Avtaleguide Oversikt over jordbruksforhandlingene 2012, samt priser og tilskudd i jordbruket

Transkript

1 Avtaleguide Oversikt over jordbruksforhandlingene 2012, samt priser og tilskudd i jordbruket

2 FORORD Årets "Avtaleguide" er den 36. i rekken. Teksten er sammenstilt av Anders Huus på næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag. Første del inneholder en generell omtale av rammene rundt jordbruksavtaleinstituttet og blir avsluttet med en omtale av jordbruksoppgjøret Deretter gjengis protokoll fra årets jordbruksforhandlinger. Til slutt er "Teknisk Jordbruksavtale for " gjengitt. Hensikten med "guiden" er å gi en kortfattet oversikt over jordbruksavtalens ordninger og bestemmelser og dermed viktige sider av jordbrukspolitikken. Vi håper at også denne utgaven vil kunne oppfylle dette formålet. Avtaleguiden finnes også på våre internettsider: Oslo, august 2012

3 Innhold JORDBRUKSAVTALESYSTEMET... 5 Hovedavtalen... 5 Jordbruksavtale... 5 JORDBRUKSOPPGJØRET Jordbrukets krav... 7 Statens tilbud... 9 Gjennomføring av jordbruksforhandlingene Dagsprotokoll av 12. mai Referat fra forhandlingsmøte 12. mai TEKNISK JORDBRUKSAVTALE INNLEDNING PRISBESTEMMELSER Produkter med målprisregulering Generelle bestemmelser Melk og melkeprodukter Lam- og svinekjøtt Egg Korn Grøntsektoren Referansepris kylling Storfekjøtt FONDSAVSETNINGER Landbrukets utviklingsfond (LUF) TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M MARKEDSREGULERING Markedsreguleringen på de enkelte sektorer Mottaksplikt i markedsreguleringen i jordbruket Nærmere bestemmelser om produksjonsregulering melk Omsetning av melkekvoter Melkekvote til rovdyrutsatte områder Avsetningstiltak... 31

4 5.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen PRISTILSKUDD Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd Pristilskudd melk Grunntilskudd melk Distriktstilskudd melk Pristilskudd kjøtt og egg Grunntilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Distriktstilskudd egg Tilskudd til norsk ull Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Definisjoner Grunnlag for tilskudd Satser Frakttilskudd Prisnedskriving av norsk korn Tilskudd til matkorn Prisnedskrivingstilskudd potetsprit og potetstivelse i avrensordningen PRODUKSJONSTILSKUDD M.V Produksjonstilskudd Søknadsfrist og registreringsdato Reduksjon i produksjonstilskuddet Deltakere i prosjektet Friskere geiter Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til husdyr Satser Dyreslag m.v Tilskuddsberettigede områder Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Areal- og kulturlandskapstilskudd... 50

5 7.7.1 Satser Vekstgrupper Tilskuddssoner Definisjoner av jordbruksareal Arealgrunnlag Virkemidler knyttet til husdyrgjødsel Regionale miljøprogram Tilskudd til økologisk landbruk UTVIKLINGSTILTAK Tilskudd til dyreavl m.m Tilskudd til frøavl m.m Tilskudd rådgivning Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak Tilskudd til fruktlager VELFERDSORDNINGER Definisjoner Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket Andre velferdstiltak Tilskudd til landbruksvikarordningen Tidligpensjonsordningen for jordbrukere Driftskostnader VEDLEGG 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret VEDLEGG 2: Soner for distriktstilskott for mjølk VEDLEGG 3: Soner for distriktstilskudd for kjøtt VEDLEGG 4: Jordbruksoppgjøret Fordeling av priser og tilskudd VEDLEGG 5: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt

6 5 JORDBRUKSAVTALESYSTEMET Hovedavtalen Hovedavtalen for jordbruket trådde i kraft etter forhandlinger mellom myndighetene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den var resultat av en prosess som startet på 1930-tallet. På den tiden forhandlet de økonomiske organisasjonene direkte med myndighetene om priser på jordbruksvarer. I forhandlet myndighetene for første gang med de næringspolitiske organisasjonene om priser og reguleringsbestemmelser. Dette var en praksis som ble tatt opp igjen i 1945, etter at de næringspolitiske organisasjonene hadde vært nedlagt under krigen. Ved prisforhandlinger i 1947 ble det enighet om å utrede en "langsiktig avtale" om jordbruket, og i 1948 ble det satt ned et utvalg til å arbeide med dette. Hovedavtalen ble vesentlig endret i 1984 og deretter i 1992, da det ble enighet om en ny hovedavtale som grunnlag for jordbruksforhandlingene. I Hovedavtalen er det slått fast at partene i forhandlingene på den ene siden er Staten, og på den andre siden jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap. Ved uenighet mellom organisasjonene er det fastlagt at Staten, under visse forutsetninger, kan føre forhandlinger med den ene av organisasjonene. Formålet med avtaleverket for jordbruket er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, Stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av slike avtaler, og gjennomføring av tiltak som er fastsatt i jordbruksavtalen. Dersom det ikke er mulig å nå fram til en forhandlingsløsning, kan Regjeringen invitere Stortinget til å fastsette jordbruksoppgjøret eller oppgjøret kan gå til voldgift (det siste har ikke vært vanlig i de senere årene og ble sist anvendt i 1978). Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Selv om det blir inngått jordbruksavtale med bare en av landbruksorganisasjonene, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen. I avtaleperioden foreligger fredsplikt. Tvister skal søkes løst ved forhandlinger, men kan også løses ved voldgift. Jordbruksavtale Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold.

7 6 Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens de avtalte målpriser gjelder for perioden Budsjettnemnda for jordbruket Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av representanter fra ulike departementer, jordbruksorganisasjonene, samt Statistisk sentralbyrå. Sekretariatet er lagt til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Budsjettnemnda utarbeider årlig et totalregnskap og totalbudsjett for jordbruket (Totalkalkylen for jordbruket). Videre legges det fram materiale som viser arbeidsforbruk og produktivitetsutvikling i jordbruket totalt. Normaliserte regnskaper i totalkalkylen blir lagt til grunn ved beregning av inntektsramma i jordbruksforhandlingene. Videre skal det legges fram referansebruksberegninger som viser inntektsutviklingen for ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, samt virkningen av endringer i priser og virkemidler som følge av jordbruksoppgjøret. Budsjettnemnda utarbeider også en resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen omfatter en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken. Teknisk beregningsutvalg Viktig premissgiver ved lønnsforhandlingene for andre grupper, og også til jordbruksoppgjøret, er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Utvalget legger fram materiale som viser den økonomiske situasjonen foran forhandlingene, bl.a. prognoser for norsk økonomi, prisutvikling, lønnsutvikling, produktivitetsutvikling og utvikling i konkurranseevne overfor utlandet.

8 7 JORDBRUKSOPPGJØRET 2012 Jordbruksforhandlingene i 2012 ble ført på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket av 17. februar Jordbrukets krav Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la den 27. april fram et felles krav med forslag til ramme og fordeling. Kravet hadde tittelen Fra ord til handling. Tittelen relaterte seg til at Stortinget noen uker i forvegen hadde behandlet Regjeringas nye landbruks- og matmelding med mange gode ambisjoner og målsettinger for landbruket. Meldinga inneholdt imidlertid få tiltak, men disse skulle materialiseres i jordbruksoppgjøret. Jordbruket la spesiell vekt på oppfølging av meldingas mål knyttet til: Økt matproduksjon basert på norske ressurser gjennom bl.a stimulering av beite og produksjon av grovfôr og korn En videreutvikling av inntektspolitikken fra tidligere oppgjør gjennom økte inntektsmuligheter slik at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres vesentlig At handlingsrommet i importvernet utnyttes Økte budsjettmidler for å nå måla i landbruks- og matmeldinga. I landbruks- og matmeldinga er det understreket at gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. Videre er det vist til at jordbruket siden 2006 har hatt en noe sterkere inntektsvekst målt i kroner enn andre grupper i samfunnet. Inntektsmålsettingen i meldinga er å videreutvikle den inntektspolitikken som har gitt denne inntektsutviklingen. På denne bakgrunn og i lys av det lave inntektsnivået i næringa fremmet jordbruket et krav med ei ramme på totalt millioner kroner. Kravet ville gi grunnlag for økte inntektsmuligheter i 2013 på i overkant av kroner per årsverk etter inndekning av kostnadsveksten og utnytting av økte inntektsmuligheter i markedet gjennom volumvekst og prisvekst for produkter uten målpris. I kravet lå også at produktivitetsgevinsten skulle tilbakeføres næringa.

9 8 Jordbrukets krav til inntektsramme for jordbruksoppgjøret 2012 Grunnlag Volum Pris SUM mill. kroner Kostnadsdekning 1 Driftskostnader ,00 % 2,2 % Kapitalslit og leasing Realrente på lånt kapital i jordbruket 295 A SUM Kostnadsdekning 915 Økte inntektsmuligheter i markedet 4 Økt produksjon av norske jordbruksvarer ,50 % Økte priser på varer uten målpris ,70 % 140 B SUM Markedsmuligheter Arbeidsforbruk 6 Endret arbeidsforbruk ,0 % Produktivitetsgevinsten tilbakeført næringa SUM Arbeidsforbruk 0 Videreutvikling av inntektspolitikken fra Kronemessig lik inntektsutvikling fra Forsterket inntektsvekst pga lavt inntektsnivå D SUM Videreutvikling av inntektspolitikken 1570 SUM Rammekrav (A-B+C+D), mill. kroner 2205 For å finansiere kravet var det lagt opp til en økning av målprisene på 445 mill. kroner. Budsjettmidlene skulle økes med mill. kroner, samt 33 mill. kroner i overførte midler fra I tillegg ble kravet finansiert med en økning i inntektsfradraget med 190 mill. kroner som følge av økte inntekter gjennom den øvrige finansieringen. Innenfor kravet om inntektsvekst for å øke matproduksjonen hadde jordbruket prioritert: Landbruk over hele landet gjennom en styrking av distriktstilskudd og frakttilskudd med spesiell vekt på stedfrakt for kraftfôr. En særlig styrking av økonomien i kornproduksjonen En særlig styrking av økonomien i storfekjøttproduksjonen Styrking av den aktive bonde gjennom o Styrking av beitetilskudd o Etablering av et klimatilpasset dreningstilskudd (grøftetilskudd) o Styrking av ordningene for å utvikle friskt plantemateriale Styrking av investeringsvirkemidlene Styrking av rekrutteringa til næringa bl.a gjennom et oppstartstilskudd for unge brukere

10 9 For en fullstendig oversikt over Jordbrukets krav viser vi til Statens tilbud Statens tilbud ble lagt fram den 9. mai, et par dager på overtid. Staten la opp til at bøndene skulle: Få dekket kostnadsveksten fra 2012 til Få en prosentvis lik inntektsutvikling som andre grupper i Gis en nivåheving i 2013 ut over prosentvis vekst på 115 mill. kroner. Tilbudet hadde ei inntektsramme på 625 mill. kroner. I tillegg ville Staten gjennom en ekstraordinær avsetning tilføre Landbrukets utviklingsfond 275 mill. kroner i 2013 for å styrke likviditeten til fondet. Inntektsramma i tilbudet ble finansiert med 330 mill. kroner i økte målpriser fra 1. juli 2012, 227 mill. kroner i økte budsjettoverføringer, 33 mill. kroner i overførte midler fra 2011 og 35 mill. kroner i økt utnytting av jordbruksfradraget. Tilbudet tilsvarte økte inntektsmuligheter på knappe kr/årsverk (4 1/2 %) inkludert økt utnytting av eksisterende jordbruksfradrag, i 2013, i forhold til 2012 før oppgjør. Tilbudet innebar at Jordbruket ville få om lag kroner per årsverk svakere inntektsvekst enn forventet for andre grupper i samfunnet. Tilbudet innebar bl.a en styrking av investeringsvirkemidlene og det ble foreslått å innføre et tilskudd til grøfting innen for SMIL-ordningen med 100 mill. kroner. Gjennomføring av jordbruksforhandlingene 2012 Det var knyttet store forventninger til jordbruksforhandlingene I desember 2011 hadde Regjeringa lagt fram ei ny landbruks- og matmelding med mål om økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Meldinga inneholdt også flere andre ambisiøse målsettinger om blant annet inntektsvekst, landbruk over hele landet og utnytting av handlingsrommet i importvernet. Meldinga ble behandlet av Stortinget bare en snau måned før Staten avla sitt tilbud. Avstanden i ramme mellom krav og tilbud var på hele 1580 mill. kroner, eller kroner per årsverk. Dette var større enn noen av de 6 foregående jordbruksoppgjørene med denne Regjeringa. Når det gjaldt innretningen på krav og tilbud var avstanden imidlertid relativt liten. Det store spørsmålet var om tilbudet gav grunnlag for Jordbruket til å gå i forhandlinger, og i så fall om det da var mulig å få en så stor forhandlingsgevinst at en kunne inngå en avtale. Jordbruket brukte den 10. og 11.mai til å sjekke ut mulige forhandlingsgevinster bl.a gjennom uformelle kontakter med Statens forhandlingsleder. Gjennom utsjekkingen var det ingen ting som tydet på at en mulig forhandlingsgevinst ville kunne være i nærheten av noe som kunne være akseptabelt å inngå en avtale på. Det ble foretatt grundige vurderinger i

11 forhandlingsdelegasjonen, både til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag. I plenumsmøte den 12. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsleder Nils T. Bjørke at et samlet forhandlingsutvalg ikke fant å kunne gå i forhandlinger på grunnlag av det tilbudet Staten hadde lagt fram. Bjørke påpekte at Stortingets målsetting om økt matproduksjon ikke var mulig å nå med et tilbud som ikke en gang gav Jordbruket muligheter til samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var brudd i forhandlingene og Bjørke overleverte følgende dagsprotokoll: 10

12 11 Jordbrukets forhandlingsutvalg. Dagsprotokoll av 12. mai Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Jordbrukets krav av 27. april og Statens tilbud av 9. mai. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser videre til den grundige gjennomgangen av landbruks- og matpolitikken som er gjort i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords og Stortingets behandling av denne i Innst. 234 S ( ). Gjennom behandlingen er mål og ambisjoner for norsk landbruk og matproduksjon trukket opp. Jordbrukets forhandlingsutvalg har lagt til grunn at årets jordbruksforhandlinger skulle føre fra Ord til handling og sikre økt matproduksjon basert på norske ressurser - over hele landet. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at Statens tilbud ikke representerer et vendepunkt som gjør at Stortingets mål kan nås. 2. Meldinga slår fast at inntekts- og velferdspolitikken fra 2005 skal videreutvikles: Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller i kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller kroner per årsverk, iflg. Normaliserte regnskap utarbeidet i Stortinget har ved behandlingen slått fast at: Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter Jordbrukets forhandlingsutvalg mener begrepet videreutvikle inntektspolitikken innebærer at det skal legges til rette for en forsterket inntektsvekst for jordbruket i forhold til perioden Regjeringen tilbyr ved årets jordbruksoppgjør rammevilkår som gir grunnlag for en inntektsvekst på knapt kroner pr årsverk fra 2012 til Dette er klart lavere enn de kroner som andre grupper i samfunnet forventes å få. Tilbudet innebærer derfor ikke en videreutvikling av inntektspolitikken som er ført etter Statens tilbud følger ikke opp inntektsmålsettingen gitt fra Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 9 ( ). 3. Siste 10-årsperiode har jordbruket hatt en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 6,3 prosent per år. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at produktivitetsveksten må komme

13 12 næringa til gode i form av økte inntektsmuligheter. Vi konstaterer at staten ikke har kommet oss i møte på dette området. 4. Hovedmålet i landbruks- og matmeldinga, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er økt matproduksjon med 20 prosent på 20 år, med vekt på bruk av norske ressurser over hele landet: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet. Videre framgår det av meldinga at: Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. Vi viser også til det omforente tallmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket. Referansebrukene viser at alle produksjonene har en årsverksinntekt som er langt lavere enn andre grupper i samfunnet. Dagens lønnsomhet er ikke tilstrekkelig for å sikre rekruttering og økt matproduksjon. Statens tilbud innebærer en svekking av inntektsutviklingen til bøndene i forhold til resten av samfunnet. Dette vil ytterligere forverre mulighetene til å nå det landbrukspolitiske hovedmålet som Stortinget vedtok for en måned siden. 5. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til de uformelle møter som er gjennomført etter at Staten la fram sitt tilbud 9. mai. Disse har ikke gitt grunnlag for at vi kan gå inn i forhandlinger med basis i Statens tilbud. Jordbrukets forhandlingsutvalg kan ikke ta ansvar for et jordbruksoppgjør som ikke følger opp de mål Stortinget vedtok 12. april ved behandlingen Meld. St. 9 ( ).

14 13 Jordbruksforhandlingene 2012 Referat fra forhandlingsmøte 12. mai Plenumsmøte , kl. 14:00 Fra Jordbruket: Bjørke, Hundåla, Skallerud, Skorge, Bustnes, Huus Furuberg, Aukan, Staldvik, Godli, Løvstad, Meisfjord Fra Staten: Forsell, Skjeflo, Knutsen, Glosli, Søyland, Dæhlen, Grotli, Lyssandtræ, Helgen Forsell viste til jordbrukets krav av 27. april, og statens tilbud, som ble lagt fram den 9. mai, som grunnlag for videre forhandlinger. Han viste videre til den uformelle kontakten som hadde vært mellom partene 11. og 12. mai, og ba Jordbrukets forhandlingsutvalg om å gi en tilbakemelding om hvorvidt tilbudet ga grunnlag for å gå i forhandlinger om jordbruksavtale. Han ga ordet til Bjørke. Bjørke sa at tilbudet hadde blitt grundig vurdert, og viste også til de uformelle kontaktene. Han sa at Jordbrukets forhandlingsutvalg samlet ikke fant å kunne gå i forhandlinger på grunnlag av det tilbudet staten hadde lagt fram. Han leste opp forhandlingsutvalgets skriftlige reaksjon, som deretter ble overlevert til Forsell. Denne er vedlagt dagsreferatet. Forsell beklaget sterkt at jordbruket ikke fant å kunne gå i forhandlinger på grunnlag av statens tilbud og konstaterte at det var brudd før forhandlingene hadde startet. Han sa at Regjeringen ville gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud. Forsell sa det er viktig å klargjøre hvilke bestemmelser som gjelder i en situasjon hvor en ikke har noen jordbruksavtale. Han viste til Hovedavtalen kapittel 4, og foreslo at følgende ble tatt inn i referatet: Partene er enige om å praktisere de bestemmelser som følger av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2012, som jordbruksavtale, jf. Hovedavtalen 4-1 og 4-2. Partene er enige om å utarbeide en teknisk jordbruksavtale på grunnlag av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. Dette ble akseptert fra jordbrukets side. Møtet var slutt kl. 14:20.

15 14 Som følge av at det ble brudd i forhandlingene ble Statens tilbud fremmet for Stortinget i Prop. 122 S ( ). Proposisjonen ble behandlet av næringskomiteen gjennom Innst. 392 S ( ) og Stortinget den 14. juni. På de neste sidene følger den tekniske jordbruksavtalen for i sin helhet. Vedleggene 1 til 3 tilhører den tekniske jordbruksavtalen. Vedlegg 4 viser fordelingen av priser og tilskudd på ulike ordninger slik Stortinget vedtok ved behandlingen av oppgjøret. Vedlegg 5 gir en oversikt over fordelingen av målprisene for epler og grønnsaker fordelt på ulike uker.

16 15 1 INNLEDNING TEKNISK JORDBRUKSAVTALE Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. I hovedavtalens 1-2 heter det blant annet at tiltak som nevnt ovenfor skal fastlegges i jordbruksavtaler som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endringseller tilleggsavtaler. Det ble ikke oppnådd enighet om ny jordbruksavtale mellom avtalepartene ved jordbruksoppgjøret På forhandlingsmøtet ble partene enige om å utarbeide en teknisk jordbruksavtale på grunnlag av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. For målpriser gjelder avtalen fra For det samlede bevilgningsnivå, over kap og kap. 4150, gjelder avtalen kalenderåret Det kan imidlertid bestemmes tilpasninger i avsetninger og satser inneværende år innenfor den samlede bevilgningsrammen. Resultatet av jordbruksforhandlingene blir lagt fram for Stortinget i vårsesjonen, og gjelder med forbehold om Stortingets godkjenning. Budsjettmessige konsekvenser av avtalen for 2013 er vist i vedlegg. For overslagsbevilgningene (post 73) vil bevilgningsbehovet tilpasses de avtalte satser, faktiske volumendringer, og for noen poster verdensmarkedets priser. For de overførbare bevilgningene (post 70, 74, 77 og 78) er bevilgningene styrende, og Landbruks- og matdepartementet kan justere de avtalte satser for å holde forbruket innenfor bevilgningen. Det ligger til grunn i avtalen at importvernet skal praktiseres slik det framgår av sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 12. mai 1995 (jf. St.prp. nr. 61 ( ), vedlegg 2). Endringer i importbestemmelsene er gjenstand for drøfting mellom jordbruksorganisasjonene og staten, og kan følges opp i henhold til Hovedavtalens 2-2 og 2-4. Forskriften for de enkelte tilskuddsordningene / reguleringer fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 2. PRISBESTEMMELSER 2.1 Produkter med målprisregulering Generelle bestemmelser Bestemmelsene i kapittel gjelder dersom ikke annet er nevnt under de enkelte sektorer i kapittel

17 16 Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Målprisene er avtalt for representantvarer av definerte kvaliteter for kjøtt, korn, grønt og egg, og til råvarenivå for ku- og geitmelk, slik det framgår av kapittel Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Statens landbruksforvaltning (SLF). Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden, ikke overstige målprisen. Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal SLF fastsette en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Dersom det etter denne bestemmelse eller avtalepartene på annet grunnlag har fastsatt en styringspris, har den alle funksjoner som normalt tilligger målpris, inkludert grunnlag for fastsetting av øvre prisgrense. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene. Dersom overnotering ift. målpris skyldes høye priser internasjonalt med null-toll på importert vare, skal det ikke fastsettes særskilt styringspris for det påfølgende avtaleåret. Dersom prisene på representantvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tollnedsettelser jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg. Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. Ansvarlig markedsregulator for de enkelte sektorene skal rapportere til Statens landbruksforvaltning den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer. Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av målpris. Forskningsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.

18 Melk og melkeprodukter Tabell 2.1Målpris for avtaleperioden for ku- og geitmelk Målpris, kr per l Varegruppe Representantvare Endret fra Endring Endret til Ku- og geitmelk Melk som oppfyller kravspesifikasjon for rå melk i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer ,73 0,09 4,82 Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare. Noteringssted er der melk passerer, eller der melk ved direkte viderelevering til annet meieri normalt ville passert basismeieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av Tine SA og melk som Tine SA selger uforedlet til andre. Øvre prisgrense er målprisen + 5 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene. For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetningsloven 6. Tilskudd og avgifter fastsettes av Statens landbruksforvaltning som forskrift med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av føringer fra departementet og etter høring av berørte parter. Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Statens landbruksforvaltning gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra Tine SA skal Statens landbruksforvaltning fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris). For å sikre at uavhengige meieriselskaper og Tines egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i Tine (Tine Råvare), jfr. egen avtale mellom Statens landbruksforvaltning og Tine SA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.

19 Lam- og svinekjøtt Tabell 2.2 Målpriser for avtaleperioden for lam- og svinekjøtt Målpris, kr per kg Varegruppe Representantvare Endret fra Endring Endret til a. Lam b. Gris Lam 1), alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+) Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 61,20 1,80 63,00 31,21 0,43 31,64 1) Unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt gammelnorsk sau og dielam. Prisgrunnlaget for lammekjøtt er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Prisgrunnlaget for svinekjøtt er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Nortura Steinkjer, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter ukentlige tilførsler av henholdsvis lam og slaktegris Egg Tabell 2.3 Målpris for avtaleperioden for egg Målpris, kr per kg Vare-gruppe Representantvare Endret fra Endring Endret til Egg Egg kl A over 53 g 18,90 0,20 19,10 Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for representantvaren egg sortert på brett. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Hå. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter de ukentlige tilførsler Korn Målprissystemet Målprisene for korn er produsentpris på mathvete, matrug, bygg til fôr, havre til fôr og oljefrø av basis kvalitet levert til et utvalg mottaksanlegg definert av Statens landbruksforvaltning.

20 19 Målprisene for korn og oljefrø er definert for vare med basis kvalitet i henhold til tabell 2.4 nedenfor: Tabell 2.4 Basiskvalitetskriterier for noteringsvare Art Vanninnhold % Hektolitervekt kg Fremmede bestanddeler % Protein ved matkvalitet % Falltall ved matkvalitet i sekunder Hvete ,0 12,0 200 Rug ,0 120 Bygg ,0 Havre ,0 Oljefrø 8 1,0 For kornsesongen 2012/2013 er det fastsatt følgende målpriser (tabell 2.5): Tabell 2.5 Målprisene for korn Målpriser, kr per kg Kornslag Endret fra Endring Endret til Hvete, matkorn 2,65 0,08 2,73 Rug, matkorn 2,49 0,08 2,57 Bygg, fôrkorn 2,25 0,07 2,32 Havre, fôrkorn 2,03 0,07 2,10 Oljefrø 5,04 0,14 5,18 Prisnotering Prisgrunnlaget for målprisvarene er produsentprisnoteringer for basis kvalitet levert til Felleskjøpet Agris anlegg i Larvik, Kambo, Drammen og Holmestrand, samt Felleskjøpet Agris anlegg i Trondheim for bygg, slik disse mottaksanleggene er definert av Statens landbruksforvaltning. Noteringspris på disse anleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til mat- og fôrkvalitet for målprisvarene av korn og oljefrø. Prisene noteres hver uke.

21 20 Ved notering av ukespris på oljefrø og korn skal produsentprisene vektes sammen med tilført mengde til prisnoteringsanleggene for oljefrø og de respektive kornslag i den aktuelle uken. Noteringspris som gjennomsnitt for året beregnes ved å veie de noterte ukesprisene ved prisnoteringsanleggene med de ukentlige tilførsler av målprisvarene til mottaksanleggene som tilhører andelseierne i Norske Felleskjøp, samt de mottaksanlegg der disse har avtale om å være kornkjøper fra produsent. Øvre prisgrense er til enhver tid definert som målpris + 10 prosent. Statens landbruksforvaltning gir nærmere retningslinjer angående prisnoteringer. Prisnoteringene for mathvete, som gjennomsnitt for avtaleåret , gir en begrenset overskridelse på 0,87 øre per kg av vektet målpris på 2,64 kr per kg for perioden, jamfør målprisendringene hhv til 2,63 kr per kg og til 2,65 kr per kg. Spesielt problematiske innhøstingsforhold, kombinert med vesentlig mindre mathveteavling enn normalt i kornsesongen 2011/12, ga vanskeligheter for markedsregulator mhp. planlegging og oppfølging av noteringspris i forhold til målpris for mathvete. Det fastsettes derfor ikke særskilt styringspris for målprisåret , jf. kap Grøntsektoren Bestemmelsen i kapittel om at prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke skal overstige målprisen, omfatter ikke grøntsektoren Poteter Tabell 2.6 Gjennomsnittlig målpris for matpoteter. Målpris, kr/kg Representantvare Endret fra Endring Endret til Poteter klasse 1 over 42 millimeter 1) 3,59 0,20 3,79 1. Poteter levert som sams bulkvare til utvalgte pakkerier fra produsent, ikke justert for frakt til Oslo. Målprisen er knyttet til 8 feilenheter. Øvre prisgrense er 12 prosent over den til enhver tid gjeldende målpris. Ukentlige målpriser og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet Når markedsaktørene rapporterer oppgjort pris til produsent til SLF, skal antall feilenheter på salgsvaren ut fra pakkeri oppgis. SLF skal regne om hva denne prisen tilsvarer ved et feilenhetsnivå på 8 ved å nytte en omregningsfaktor tilsvarende 1,3

22 21 prosent per feilenhet, av oppgitt pris. SLFs registrerte pris ved 8 feilenheter nyttes i forbindelse med administreringen av tollvernet. Prisene noteres hver tirsdag Grønnsaker og frukt Av tabell 2.7 framgår prosentvis endring i gjennomsnittlige målpriser for grønnsaker og frukt som skal fordeles med virkning fra Tabell 2.7 Prosentvis endring i gjennomsnittlige målpriser for grønnsaker og frukt Endring med virkning fra Grønnsaker og frukt 1,4 Målpriskurver og øvre prisgrenser for de enkelte plantekulturene fastsettes av Landbruksog matdepartementet. Øvre prisgrense er 12 prosent over den til enhver tid gjeldende målpris. Prisene knyttes til kvalitetsgraden Standard I. Grunnlaget for prisnoteringene i forhold til målprisen for hagebruksprodukter fastsettes av Statens landbruksforvaltning, herunder type emballasje, pakningsstørrelse m.m. Prisnoteringen som legges til grunn er prisene ved partivis leveranse cif Oslo. Prisene noteres hver tirsdag. 2.2 Referansepris kylling For produkter uten markedsreguleringstiltak fastsettes referansepris som grunnlag for administreringen av tollvernet. Referansepris fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel uoppbundet kylling i bulkemballasje oppgitt fra utvalgte slakterier i vektklassene gram. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg. Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden. Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av administrative tollnedsettelser. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til referanseprisnivå. Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av referansepris. Forskningsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med referansepris.

23 22 Noteringsprisen for fjørfekjøtt beregnes på grunnlag av oppgaver fra markedsaktørene innen fjørfebransjen (dvs. slakterier eller slakterisammenslutninger). Disse rapporterer til Statens landbruksforvaltning med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer. Markedsaktørene skal ukentlig rapportere produsert mengde og engrospris fordelt på ulike vektklasser, som grunnlag for Statens landbruksforvaltnings beregning av noteringsprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan markedsaktørene rapportere produsentpris til SLF, men markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at SLF kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, uoppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget. 2.3 Storfekjøtt Markedsregulator Nortura skal fastsette og informere om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Den fastsatte engrosprisen er bindende oppover. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av storfe ved representantvaren Ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+), ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Egersund. Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrenseprosent to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til planlagt prisløype knyttet til planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsatt av markedsregulator. Øvre prisgrenseprosent er 10 pst. over gjennomsnittlig oppnådd noteringspris på engrosprisnivå. Øvre prisgrense fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i perioden fra i foregående år til i året forhandlingene gjennomføres. Dersom midlertidig overproduksjon har presset innenlandsk prisnivå, kan det tas hensyn til dette ved fastsetting av øvre prisgrenseprosent. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere til Statens landbruksforvaltning oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris og øvrig dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.

24 23 3. FONDSAVSETNINGER 3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF) Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per en egenkapital på 2 021mill. kroner. Av dette var mill. kroner innestående i Norges Bank inkl. a konto Innovasjon Norge og 706,6 mill. kroner var utestående investeringslån. Tabell 3.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. For 2012 tilføres fondet 111 mill. kroner gjennom omdisponering av udisponerte midler over jordbruksavtalen i For 2013 tilføres fondet 275 mill. kroner som en engangsbevilgning til styrking av fondet. Innvilgningsrammen økes med 121,4 mill. kroner. Innvilgningsrammen for tilskudd for 2013 settes til totalt 1343,5 mill. kroner ekskl. rentestøtte. Tabell 3.1 viser fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for perioden , og tabell 3.2 viser innvilgningsrammen med fordeling for Tabell 3.1 Fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for med basis i faktisk fremlagt regnskap for 2011 og prognoser over fremtidige utbetalinger. Tall i mill. kroner Bevilgning 1045,2 1038,7 1158,7 Engangsmidler 137,1 111,0 Engangsbevilgning til styrking av fondet 275,0 Renteinntekter 34,2 35,8 40,0 Andre inntekter 11,9 6,0 6,0 Sum tilførsel 1228,4 1191,5 1479,7 Utbetaling av tilskudd 1197,8 1290,2 1261,9 Økning innvilgningsramme 121,4 Rentestøtte 58,8 61,8 41,8 Sum utbetalinger 1256,6 1352,0 1425,1 Resultat endring i egenkapital 28,2 160,5 54,6 Egenkapital LUF per ,0 1860,5 1915,1 Likviditet, Innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN 1316,0 1261,8 1420,6 Utestående investeringslån 706,6 598,7 494,5 Kortsiktig gjeld 1,3 Tilførsel 1228,4 1191,5 1479,7 Netto tilførsel av kapital i forbindelse med inv.lån 115,2 107,9 104,2 Disponibel likviditet 1343,6 1299,4 1583,9 Utbetalinger inkl. rentestøtte 1256,6 1352,0 1425,1 Endringer i likviditet 87,0 52,6 158,8

25 24 1) Tall for 2012 er basert på SLFs regnskapsrapport for LUF 2011 samt økt prognose for utbetaling av tilskudd til prosjektet Friske føtter på 5 mill. kroner, 2 mill. kroner til evaluering av yrkesutdanningstilbudet innen landbruks- og gartnerfagene, og 3 mill. kroner til områderettet satsing innenfor arktisk landbruk. 2) Den økte innvilgningsrammen for 2013 vil mest sannsynlig ikke komme til utbetaling i sin helhet i Tabell 3.2 Oversikt over innvilgingsramme for LUF Omdisp. midler Endring Matmerk 48,5 52,0 3,5 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket 1 26,0 2,0 26,0 0,0 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Bedriftsrettede midler 2 443,0 508,0 65,0 Utviklings og tilretteleggingsmidler 60,0 60,0 0,0 Sentrale bygdeutviklingsmidler tilskuddsmidler til nasjonale prosjekt (IN) 3,0 8,0 5,0 omdømmemidler (LMD) 9,0 9,0 0,0 Områderettet innsats arktisk landbruk 3 0,0 3,0 7,0 7,0 Inn på tunet 4 9,0 0,0 9,0 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 5 84,0 70,0 14,0 Bioenergiprogrammet 6 50,0 22,0 28,0 Skogbruk 194,0 204,0 10,0 Helse og utviklingstiltak sau og geit 7 22,0 5,0 17,0 5,0 Forskning 48,0 53,0 5,0 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift 8 3,4 1,5 1,9 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 120,0 220,0 100,0 Investeringsstøtte til organisert beitebruk 9,0 11,0 2,0 Klima og miljøprogram 16,0 18,0 2,0 Støtte til leveranse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon 0,0 1,0 1,0 Støtte til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap 11,0 11,0 0,0 Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen 1,0 1,0 0,0 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 44,0 44,0 0,0 SUM innvilgningsramme LUF 1200,9 10,0 1343,5 142,6 Rentestøtte 63,0 41,8 21,2 SUM innvilgningsramme inkl. rentestøtte 1263,9 10,0 1385,3 121,4 1) Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket omfatter i mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), 20 mill. kroner til fylkeskommunenes tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. I tillegg settes det av inntil 2 mill. kroner til evaluering av yrkesutdanningstilbudet innen landbruks- og gartnerfagene og kartlegging av samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfagene i 2012, gjennom omdisponering av udisponerte midler for 2012.

26 25 2) Økningen i de bedriftsrettede BU-midlene skyldes økning i ramme på 10 mill. kroner, samt overføring av bedriftsrettede midler fra Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv og Bioenergiprogrammet. For 2012 utgjør 30 mill. kroner av rammen administrasjons- og gjennomføringskostnader for Innovasjon Norges forvaltning av BU-ordningen. I tillegg utgjør forvaltningskostnader knyttet til lokal forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen 1,46 mill. kroner av rammen. 3) Satsingen på områderettet tiltak - arktisk landbruk omfatter 3 mill. kroner i 2012, gjennom omdisponering av udisponerte midler for Midlene fordeles mellom de tre nordligste fylkene ved fylkesmannsembetene og videreføres på det nivået i 3 år. I tillegg overføres 4 mill. kroner til Sametingets midler til næringsformål til styrking av jordbruket i det samiske virkemiddelområdet. 4) Nasjonale prosjekt innen Inn på tunet vil fra 2013 støttes innenfor de sentrale BU-midlene som Innovasjon Norge forvalter. 5) Rammen økes med 8 mill. kroner til 92 mill. kroner i mill. kroner av rammen overføres til de bedriftsrettede midler innenfor de fylkesvise BU-midlene. 9,5 mill. kroner av den totale rammen utgjorde Innovasjon Norges administrasjons- og gjennomføringskostnader med satsingene i I tillegg er i overkant av 8 mill. kroner avsatt til nasjonale omdømmeprosjekter. 6) Rammen foreslås økt med 5 mill. kroner til 55 mill. kroner i mill. kroner av rammen overføres til de bedriftsrettede midlene innenfor de fylkesvise BU-midlene. 6,1 mill. kroner av den totale rammen utgjør Innovasjon Norges administrasjons- og gjennomføringskostnader med programmet i ) Se Prop. 122 S ( ) tabell 7.6 for satsingene innenfor Helse- og utviklingstiltak sau og geit For 2012 avsettes det 5 mill. kroner fra omdisponerte midler til prosjektet Friske føtter. 8) 1,5 mill. kroner avsettes til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift i Avsetning til Sametingets midler til næringsutvikling er fra 2013 lagt under områderettet innsats- arktisk landbruk. Stiftelsen Matmerk Avsetningen til Matmerk økes med 3,5 mill. kroner til 52 mill. kroner i Økningen skal styrke revisjonsarbeidet i KSL, kompensere for lønns- og prisvekst og dekke behovet for kommunikasjons- og markedsføringsarbeid knyttet til Inn på tunet, herunder utvikling av nettportal. Til markedsføringen av Nyt Norge forutsettes det at næringen bidrar med tilsvarende beløp fra fondene for omsetningsavgiftene. Rekruttering, likestilling og kompetanse Avsetningen til fylkeskommunenes arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket, videreføres med 20 mill. kroner i Det avsettes 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Gjennom omdisponering av udisponerte midler fra 2012 settes det av inntil 2 mill. kroner til evaluering knyttet til yrkesutdanningstilbudet innenfor landbruks- og gartnerfagene og kartlegging av samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfagene. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Det vises til omtale av opprettelse av regionale næringsprogram i kapittel i prp S ( ). Fra 2013 vil BU-ordningen utvides i omfang til også å inkludere nye bedriftsrettede midler til bioenergi, samt bedriftsrettede midler innenfor satsingen på mat og reiseliv. Det vil bli gjort en revidering av eksisterende forskrift for forvaltning av BUmidlene i Avsetningen til de fylkesvise BU-midlene til bedriftsrettede tiltak økes med 65 mill. kroner til totalt 508 mill. kroner. Økningen inkluderer 55 mill. kroner som flyttes fra Bioenergiprogrammet og Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv.

27 26 Utviklings- og tilretteleggingsmidlene som Fylkesmannen forvalter, videreføres med 60 mill. kroner. Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med mill. kroner også i Nivået for rentestøtteordningen er 50 prosent av "ST4X" (risikofri rente 3 år stat) i foregående kalenderår. Maksimalsats for rentestøtte videreføres på 4 pst. Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene. Sentrale bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Ansvaret for de sentrale BU-midlene er delt mellom Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet. Innovasjon Norge har ansvar for tilskuddsmidler til prosjekt og satsinger av overordnet nasjonal karakter, mens Landbruks- og matdepartementet har ansvar for omdømmemidler til diverse, satsinger, utredninger og evalueringer. Avsetningen til omdømmemidler videreføres med 9 mill. kroner. Avsetningen til Innovasjon Norge økes med 5 mill. kroner til 8 mill. kroner. Økningen ses i sammenheng med behovet for å følge opp nasjonal strategi for Inn på tunet, og for en avsetning til nasjonale prosjektere innenfor BU-ordningen generelt. Områderettet innsats - arktisk landbruk Som et ledd i en mer områderettet innsats settes det av 3 mill. kroner i 2012 fra omdisponerte midler til satsing på arktisk landbruk. Midlene fordeles mellom de tre nordligste fylkene ved fylkesmannsembetene. Det foreslås at satsingen videreføres på dette nivået i 3 år. Avsetningen til Sametingets midler til næringsformål styrkes med 2 mill. kroner til 4 mill. kroner i 2013, og ses i sammenheng med den øvrige satsingen på arktisk landbruk. Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv Dagens Lokalmatprogram, Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv og Utviklingsprogrammet for innlandsfiske slås sammen til en ordning på nasjonalt nivå - Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Det vises til Prop. 122 S ( ) for videre omtale av dette. Den samlede innsatsen innenfor Utviklingsprogrammet for lokalmat- og grønt reiseliv økes fra 84 til 92 mill. kroner for Som et ledd i opprettelsen av regionale bygdeutviklingsprogram vil 22 mill. kroner av rammen blir overført til bedriftsrettede tiltak innefor BU-ordningen. Det nye utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv vil omfatte nasjonalt arbeid med kompetanse og regionale kompetansenav, omdømmebygging, vekstsatsing for matbedrifter og tilskudd til forpliktende produsentnettverk. Inkubatorprogrammet i regi av SIVA, og prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter i regi av Matmerk videreføres og inngår også som en del av utviklingsprogrammet. Satsingen på grønt

28 27 reiseliv omfatter markedsføring, temasatsinger og støtte til overordnede utviklingsprosjekter med vekt på produktutvikling, kompetanseheving og samarbeid. Videre vil en del temarettet innsats ligge i nasjonal ordning, for eksempel satsing på innlandsfiske, Mat langs nasjonale turistveier mv. Bioenergiprogrammet Avsetningen til Bioenergiprogrammet økes med 5 mill. kroner til 55 mill. kroner. I forbindelse med opprettelsen av regionale bygdeutviklingsprogram overføres 33 mill. kroner av den totale rammen til de fylkesvise BU-midlene gjennom en egen fordelingsnøkkel. Den nasjonale rammen for programmet settes til 22 mill. kroner. Skogbruk Avsetningen til skogbruk økes med 10 mill. kroner til 204 mill. kroner i Fordelingen av midlene til skogbruk vil gjøres etter drøftinger mellom partene i jordbruksoppgjøret, slik det er gjort de siste årene, i tråd med føringen i prp. 122 S ( ). Helse- og utviklingstiltak sau og geit Avsetningen til prosjektet Friskere geiter videreføres i 2013 med 15 mill. kroner. 4 mill. kroner av avsetningen er øremerket kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid. Det legges til grunn at prosjektet med dette sluttføres v/prosjekteier TINE og at 2013 er siste år prosjektet får støtte til sanering over jordbruksavtalen. Det legges ellers til grunn at kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd på 4 mill. kroner likevel kan videreføres. Avsetningen til prosjektet Friske føtter videreføres i 2013 med 2 mill. kroner. I tillegg avsettes det 5 mill. kroner til prosjektet i 2012 fra omdisponering av udisponerte midler i Forskning Avsetningen til forskning økes til 53 mill. kroner. For 2013 skal særlig forskning innen agronomiske fagområder for økt matproduksjon prioriteres. Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Midlene til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Innovasjon Norge. Avsetningen økes med 0,1 mill. kroner til 1,5 mill. kroner i Avsetningen er da justert opp i tråd med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen.