Handlingsplan for velferdsteknologi

Transkript

1 IKT-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7320 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/19 Eldrerådet Ruspolitisk råd /21 Råd for funksjonshemmede /36 Komitè for levekår Bystyret Handlingsplan for velferdsteknologi Forslag til innstilling 1. Handlingsplan for velferdsteknologi vedtas. Tiltak iverksettes i sin helhet iht midler innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan Før iverksetting av tiltakene må nødvendige organisasjons- og prosessendringer knyttet til implementering av tiltakene være på plass i helse- og omsorgsavdelingen. Sammendrag Velferdsteknologi har blitt definert som et viktig virkemiddel for å bidra til å løse de utfordringene helse- og omsorgssektoren står ovenfor framover. Handlingsplanen har fokusert på teknologi som vil hjelpe brukeren til å bo lengre hjemme og gi bedre trygghet for bruker og pårørende. For hjemmetjenesten vil teknologi effektivisere arbeidet ved at de jevnlige tilsynene vil bli mer behovsstyrt og noen tilsyn kan erstattes av andre tilsynsformer. Handlingsplanen foreslås gjennomført med midler avsatt i forslag til budsjett/ økonomiplan Saksopplysninger I bystyremøte 24. mai 2012 ble det i forbindelse med behandling av PS 12/68 Velferdsteknologi - pilotprosjekt vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan for Velferdsteknologi for Bodø kommune. Handlingsplan for velferdsteknologi er et svar på dette vedtaket. Arbeidet med handlingsplanen tar tak i de utfordringene som Bodø kommune står ovenfor i de kommende år. De utfordringene som vår kommune står ovenfor skiller seg ikke fra den utfordringen alle moderne samfunn står ovenfor. Noen nøkkelord som beskriver denne utvikling er økt levealder, reduserte barnekull, institusjonalisering av omsorgen. Vi lever lengre, vi forventer i stadig større grad at samfunnet dekker alle vår omsorgsbehov, men barnekullene har vært små over mange år slik at det blir stadig færre bak hver omsorgstrengende. Utviklingen krever nytenkning i forhold til hvordan kommunen tilbyr omsorgstjenesten. Samtidig ser vi at de fleste personer har et sterkt ønske om å være selvhjulpen og kunne bo hjemme eller i bofellesskap hvor de er selvhjulpne. Side3

2 Det finnes trolig ikke et felles svar på hvorfor den enkelte ønsker å bo lengst mulig hjemme, men en åpenbar grunn er at det å bo hjemme i egne kjente omgivelser og selv styre dagen er en viktig kvalitet. En institusjon kan aldri bli det samme som et hjem. For samfunnet blir det derfor viktig å støtte den enkelte bruker slik at forholdene legges til rette slik at den enkelt får utført mest mulig på egen hånd og kan bo hjemme lengst mulig. Helse og omsorgssektoren er i endring. Stadig mer av omsorgen blir hjemmebasert. Hjemmebasert omsorg har en lavere kostnad enn institusjonsbasert omsorg. Kommunens ønske om en kostnadseffektiv tjeneste sammenfaller derved med brukernes ønske om å kunne bo hjemme lengst mulig. På samme måten som det er viktig å kunne legge til rette for at den enkelte bruker kan bo hjemme lengst mulig, så må det også finnes noen forhåndsdefinerte kriterier som definere når det ikke er forsvarlig for en bruker å bo hjemme. For å hjelpe brukerne til å bo hjemme lengst mulige kan Bodø kommune veilede om hvordan: Brukerne selv kan innrede boligen slik at den er bedre tilpasset den situasjonen de er i. Brukeren selv kan anskaffe enkle hjelpe midler som gjør hverdagen enklere. NAV Hjelpemiddelsentralen og Bodø kommune kan bidra med tekniske hjelpemidler. NAV med varige hjelpemidler og Bodø kommune med korttidslån. Bodø kommune kan ved hjelp av visningsrom vise hvilke muligheter som finnes for å bli selvhjulpen. Et visningsrom hvor både brukere, pårørende og helsepersonell kan komme og se og ta på hjelpemidlene. Et visningsrom hvor forskjellige alarmer for å trygge hverdagen til enkelte kan vises og testes. Alarmer som kan redusere utrygghet hos den enkelte og pårørende, f.eks fallalarm som tilkaller hjelp. Et tiltak i handlingsplanen er opprettelse av en visningsleilighet for hjelpemidler i samarbeid med NAV HMS Nordland. Trygghetsalarm er et tilbud hvor brukeren får en alarm hjemme som gjør at de kan tilkalle hjelp hvis det oppstår en akutt situasjon. I Bodø har ca 500 brukere Trygghetsalarm gjennom Bodø kommune. Til Trygghetsalarm kan det koples til sensorer som fanger opp brukerens aktiviteter, slik at det kan sendes alarm hvis det registreres unormal aktiviteter. Visningsleiligheten vil kunne brukes for å demonstrere hvordan Trygghetsalarm med tilhørende sensorer fungerer, slik at bruker, pårørende og helsepersonell vet hva dette medfører for den enkelte. Et viktig moment som vil kunne bli bedre belyst i en slik visningsleilighet er grensen mellom hva noen mener er overvåking og andre mener er angstdempende for brukerne. Når behovet for hjelpemidler er klarlagt er det viktig å ha en god leveranseløype for dette hjelpemidlet. Vi må kunne si når et nødvendig hjelpemiddel vil være på plass hos brukeren. Det vil være feil å belaste institusjonsplasser fordi vi ikke kan levere teknisk hjelpemidler raskt nok, eller det er stor usikkerhet om når de kommer. Et tiltak i handlingsplanen er kartlegging av bestillingsog leveranseløypa for hjelpemidler. Med en målsetting om klare servicemål og en effektivisering av prosessen. Teknologi er et verktøy, - et verktøy som kan brukes godt eller dårlig. Når teknologi innføres er det viktig å se på hvordan teknologien gir mulighet til å jobbe på nye måter. Det snakkes vanligvis om at det er 20 prosent teknologi og 80 prosent prosess- eller organisasjonsendring. I de senere årene har Helse- og omsorgsektoren i Bodø vært gjennom en betydelig oppgradering innenfor IKT. Det er etablert en plattform som er en god plattform for videre utvikling av tjenesten. Handlingsplanen Side4

3 inneholder et forslag om å etablere 40 pilot leiligheter for Trygghetspakke. Hvis installasjonen ikke følges opp med endring i arbeidsformer og prosesser så vil den i liten grad gi en positiv effekt for Helse- og omsorgssektoren. Handlingsplanen vil etablere en pilot med 40 leiligheter som rustes opp med en Trygghetspakke, hvor en viktig del av aktiviteten vil være å vurdere alternative arbeidsformer samt et robust støtteapparat for det tekniske utstyret. Vurderinger Innenfor velferdsteknologi er det fokus på tekniske løsninger og i mindre grad hvordan dette implementeres i organisasjonen. Grunnen til dette skyldes at det er mange leverandører rundt oss som ønsker å selge løsninger hvor vi glemmer å se dette i helhetsperspektiv. Formålet med velferdsteknologi er i brukerperspektivet å gjøre brukeren selvhjulpet, samt redusere angst hos pårørende. Kommunen vil ved hjelp av velferdsteknologi kunne betjene flere brukere med samme arbeidsinnsats uten at dette går utover tjenestekvaliteten. Tjenesteinnovasjon er begrepet som brukes når man ser på hvordan teknologi gir oss mulighet til å jobbe på nye måter. Å implementere teknologi uten å endre organisasjonen og prosessene vil ofte føre til dobbel arbeid og dårligere tjenester, hvor helsepersonell blir ansvarlig for tekniske løsninger og derved mindre tid til omsorg. Handlingsplanen inneholder konkrete tiltak slik som at 40 leiligheter skal få Trygghetspakke. Dette er svært målbart og enkelt å følge opp, men handlingsplanen forutsetter også organisasjons- og prosessendringer og at tiltakene i IKT handlingsplanen følges opp. Suksesskriterier i forhold til anvendelse av teknologi er at det skjer en tilpasning av tjenesten for å utnytte mulighetene i teknologien. Det er derfor en viktig presisering at hvis Handlingsplanen for velferdsteknologi skal iverksettes så forutsetter dette at organisasjons- og prosessendringer knyttet til implementering av tiltakene gjennomføres. Saksbehandler: Bjørn Inge Furunes Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan velferdsteknologi Side5

4 Velferdsteknologi Handlingsplan for velferdsteknologi Fremtidens helse- og omsorgssektor vil i større grad være tilrettelagt den enkelte bruker/pasient, og gis der brukerne bor og i samarbeid med pasientene. Dette stiller blant annet økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester. Ny helse- og omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, mobile helsetjenester, sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet Side6

5 Innhold Mandat og prosess i arbeidet med handlingsplan velferdsteknologi Innledning/bakgrunn Hva er teknologi Sosiale behovet som skal løses Kapital, materialer og personer med de rette kunnskaper De dominerende sosiale gruppene i samfunnet må forstå ideen Hva er velferdsteknologi Velferdsteknologi et verktøy for bedre egen mestring Kommunen sin rolle i bruken av velferdsteknologi... 7 Rolledeling innen offentlig sektor... 7 Rollefordeling kommunen og private aktører Utviklingstrekk innenfor helse- og omsorgsektoren i Norge Velferdsteknologi og hjemmebasert omsorg veien videre Utviklingstrekk innenfor velferdsteknologi det første skritt Det vanskelig andre skrittet Velferdsteknologi Bodø kommune Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon Status på IKT Helse- og omsorg Bodø kommune Planlagte velferdsteknologiske tiltak Bodø kommune Innledning Forutsetninger for å kunne gjennomføre tiltakene Tiltak i Bodø kommune Etablere en felles plattform for alarmhåndtering i Bodø kommune Prosess for varige hjelpemidler i Bodø kommune Visningsleilighet velferdsteknologi Trygghetspakken Bodø kommune «Bo trygt hjemme» Kort beskrivelse av aktivitetene knyttet etablering av Trygghetspakken «Bo trygt hjemme» Kostnadsestimat på aktivitetene i perioden Side7

6 Mandat og prosess i arbeidet med handlingsplan velferdsteknologi Bystyret fattet i møte den 24. mai 2012 et enstemmig vedtak om at det skal utarbeides en Handlingsplan for Velferdsteknologi innen 2013 for Bodø kommune. Planen skal ha et perspektiv på 4-5 år, og beskrive den retningen Bodø kommune skal ta innenfor området velferdsteknologi. Følgende meldinger vil være førende for en handlingsplan: Samhandlingsreformen (St.meld.nr ) som setter IKT og samhandling på dagsorden, og beskriver IKT som en forutsetning for å lykkes med reformen. Omsorgsplan 2015 (St.meld.nr ) setter fokus på informasjonsteknologi som et kraftfullt virkemiddel for å oppnå bedre samhandling, og beskriver omsorgsteknologi som en integrert del av de omsorgstjenester som tilbys. Omsorgsteknologi kan bidra til å styrke både utøveren, brukeren og pårørende. Omsorgsteknologi kan også bidra til å utsette institusjonalisering av brukerne, gjøre dem mer selvhjulpne og gi dem et bedre lokalt medisinsk tilbud. Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) peker på teknologistøtte til omsorg som et viktig satsningsområde. Omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi, og for å utvikle ny teknologi. Dette gjelder velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, telemedisinske løsninger til hjelp i behandling, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt. Velferdsteknologi (Helsedirektoratet 2012), en fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Rapporten ser på hvordan velferdsteknologiske løsninger tas i bruk som verktøy i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt muliggjøre at mennesker, ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, gis mulighet til bedre å mestre eget liv og helse Morgendagens omsorg (St.meld.nr ), meldingen utforsker mulighetene og leter etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Meldingen har på denne bakgrunn tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. 2 Side8

7 1 Innledning/bakgrunn Motivet for denne handlingsplanen finnes innenfor tre ulike områder individets behov, framtidens utfordringer innenfor eldreomsorgen samt utviklingen av ny tilpasset teknologi for eldre og funksjonshemmede. Individets behov: Alle mennesker vil i grunnen være selvstendige, delaktige, aktive og trygge. Alder og sykdom kan begrense mulighetene til å oppnå dette uten støtte fra omgivelsene. Hjemmetjenesten er en måte å få denne støtten fra samfunnet. Hjemmetjenesten i Bodø kommune gir en god tjeneste til sine brukere. Tross dette så ønsker brukerne av hjemmetjenesten å være mer selvstendig i sitt daglige liv og kunne gjøre flere ting selv uten besøk av hjemmetjenesten. Enklere og bedre kontakt med egne sosiale nettverk står også høyt på ønskelisten. Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknikk (IKT) vil kunne gi et vesentlig bidrag til å nå dette ønskemålet. En del av disse løsningene kan også anskaffes av den enkelte på eget initiativ for bruk i familien og mot venner. Den enkeltes personlig initiativ er noe Bodø kommune er positiv til og ønsker mer av og vil være et viktig supplement og en mulig opplærings arena for bruk av teknologi. Framtidens utfordringer innenfor eldreomsorgen: Vi lever lengre og prognosene viser at antallet bodøværinger over 80 år kommer til å øke betydelig i de nærmeste årene (finn tallene for en gitt periode) samtidig som antallet personer som kommer ut på arbeidsmarkedet minker. Dette innebærer at eldreomsorgen vil stå ovenfor store utfordringer når det gjelder å tilby en god eldreomsorg for alle med behov for dette. Å anvende moderne informasjonsteknologi på de eldre sine vilkår innenfor hjemmetjenesten er en måte å kunne gi flere en god omsorg uten at personell behovet skal behøve å øke i samme takt som antall eldre. Det gjør det også mulig i større utstrekning å la kvalifisert personell være der de gjør størst nytte for de eldre og bruke mindre tid på å bevege seg mellom ulike hjem. I handlingsplanen er det lagt vekt på å skape en felles forståelse for hvilke rammer handlingsplanen skal virke innenfor. I kapitel 2 beskrives drivkreftene og forutsetningene for at teknologi skal spre seg i samfunnet. I kapitel 3 snevres teknologi begrepet til å omhandle velferdsteknologi. Kapitel 4 gir en rask gjennomgang av de sentrale utviklingstrekkene innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunesektoren. Det sentrale utviklingstrekket er mer hjemmebasert omsorg og i kapitel 5 følger planen opp hvordan bruk av velferdsteknologi kan bedre dette området. I kapitel 6 konkretiserer planen hvilke velferdsteknologiske tiltak som vil bli gjennomført i Bodø kommune. 3 Side9

8 2 Hva er teknologi Generelt kan teknologi defineres som anvendelse av vitenskap i løsningen av praktiske oppgaver, eller som anvendelse av vitenskap for å endre menneskets miljø og levesett. (Caplex) Historien viser at teknologisk utvikling er sterkt avhengig av sosial medvirkning: 1. Det må være et sosialt behov for å løse et problem som driver fram utviklingen av nye verktøy eller ny teknologi. 2. Det må være ressurser som kapital, materialer og personer med de rette kunnskaper og ferdigheter til stede for å bringe ideene fram til ny anvendelig teknologi. 3. De dominerende sosiale gruppene i samfunnet må forstå ideen og ta den alvorlig før de stiller ressurser til rådighet slik at ideen skal kunne utvikles videre. 2.1 Sosiale behovet som skal løses. I løpet av de neste 30 årene vil andelen nordmenn over 67 år dobles, fra dagens ca til ca 1.2 millioner. Ansettelse av helse- og omsorgspersonell, og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger blir svært viktig i årene fremover. Men dette i seg selv vil ikke være nok til å håndtere den store andelen seniorer i samfunnet. Etter hvert er det også nødvendig å effektivisere flere av oppgavene som i dag løses av personell. Effektiviseringen av oppgavene er ofte omtalt som tjenesteinnovasjon, dvs. å løse oppgavene på nye måter. Det viktigste hjelpemidlet i dagens hjemmetjenester er bilen. Kommunene har en flåte av biler som kjører rutinemessig rundt til den enkelte bruker og utfører alt fra helt enkle oppgaver som å gi medisin til mer avansert oppgaver. Ulempen med bruken av denne bilbaserte, eller kanskje vi kan kalle den mekaniserte omsorgen, er at mye tid går bort til transport til og fra brukeren. Denne reisetiden er passiv tid som burde ha vært brukt til omsorg. Innenfor andre områder i samfunnet så har det skjedd en endring i handlingsmønstre. Vi går ikke til banken for å få utført banktjenester, vi handler varer på nett, vi sender brev uten å gå på postkontoret osv. De fleste er godt fornøyde med den nye digitale areaen som har oppstått og vil ikke tilbake til det som var. Vi er ferd med å flytte stadig mer av våre tjenester over i en digital verden og når tjenestene flyttes over så kan det også skje en tjenesteinnovasjon. Det er naturlig å se på hvordan tjenestene innenfor helse- og omsorgssektoren kan digitaliseres. 2.2 Kapital, materialer og personer med de rette kunnskaper. Utfordringene i forhold til å ta i bruk ny teknologi er vår evne til å ta i bruk den nye teknologien. Mennesket er et vanedyr, det ønsker å gjøre ting på den måten som det bestandig har gjort fordi det er mest rasjonelt. Grunnen til at det i første omgang er etablert en måte for hvordan en oppgave kan løses, er at det er enighet om at dette er en rasjonell eller konform måte å løse oppgaven på. Når det oppstår ytre omstendigheter som gjør at det er mulig å endre på hvordan oppgaven skal løses på så er det ikke lett å bryte ut av et tillært mønster. En åpenbar grunn til å ikke ta i bruk nye handlingsformer kan være at i en læringsperiode så vil arbeidsoppgaven ta lengre tid inntil den nye arbeidsmåten er optimalisert. Det kan også skyldes at det kreves opplæring før arbeidsmåten tas i bruk, eller det kan skyldes at endring i arbeidsmåten skaper usikkerhet rundt jobbsikkerhet. Å ta bruk ny teknologi krever at vi overstiger alle disse barrierene, det krever at organisasjonen i en periode setter fokus på den nye arbeidsformen og sikrer at alle involverte blir med i prosessen. Dette vil være et ledelsesansvar. 4 Side10

9 2.3 De dominerende sosiale gruppene i samfunnet må forstå ideen. De må gjerne være noen foregangspersoner som har sett nytteverdien av teknologien og som kan være forbilder og gå foran som et eksempel på hvordan den nye teknologien kan tas i bruk. Dagens raske utbredelse av smarttelefoner kan være et eksempel på spredning av teknologi som er basert på at noen sentrale sosiale grupper går foran og vi andre dilter etter. I forhold til innføring av smarttelefon så er dette den enkeltes valg. I forhold til innføring av nye arbeidsformer i organisasjoner, så krever det at noen går foran, men man vil også oppleve at ikke alle ønsker å ta kostnaden for å ta i bruk ny teknologi. Det gir store utfordringer fordi innføring av ny teknologi gir først full effekt når alle velger å bruke den. Hvis man ender opp med å opprettholde både den gamle og den nye teknologien så vil dette ofte føre til dobbel kostnad og dårlig samhandling. Innenfor feltet velferdsteknologi så er det Staten og industrien som er drivere av teknologiske endringer innenfor omsorgsektoren. Staten har gitt betydelig midler til forsøksvirksomhet i kommunene innenfor omsorgsektoren. På kommunenivå må anvendelsen av teknologi for å løse oppgaver på nye måter ha en god ledelsesforankring. 5 Side11

10 3 Hva er velferdsteknologi 3.1 Velferdsteknologi et verktøy for bedre egen mestring Som tidligere nevnt så kan teknologi defineres som anvendelse av vitenskap i løsningen av praktiske oppgaver, eller som anvendelse av vitenskap for å endre menneskets miljø og levesett. Teknologi begrepet knyttes vanligvis inn mot spesielle områder, vi har blant annet bioteknologi, informasjonsteknologi, samhandlingsteknologi og velferdsteknologi. Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som bedrer den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for brukere, pårørende og omsorgspersonell. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg har følgende definisjon: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Velferdsteknologi kan grupperes i 4 hovedområder (NOU 2011:11): Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Trygghetsalarm er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer og videokommunikasjonsteknologi. Kompensasjons- og velværeteknologi. Styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt, teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Eksempel på løsning er videokommunikasjonsteknologi. Teknologi for behandling og pleie. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Eksempel på løsninger her er automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. Eksempel på løsninger som dekker et eller flere av disse hovedområdene er: Bildetelefon dvs. videosamtale der begge parter ser og hører hverandre når man har ringt opp. Denne kan være stasjonær så det befinner seg på et bestemt sted i leiligheten eller mobil og fjernstyrt slik at den kan fungere overalt i hjemmet. Informasjons- og meldingshåndteringer dvs. en enkel måte å sende og ta i mot tekst, tale, bilde- og videomeldinger av typen SMS, MMS og e-post. 6 Side12

11 Natt tilsyn via kamera, dvs. muligheten til ved hjelp av nattkamera å gjøre kompletterende tilsyn av personer når de sover istedenfor for å behøve besøke dem med fare for å vekke brukeren. Utbredelsen av teknologi styres av kapital, materialer og personer med de rette kunnskapene, når samfunnet står ovenfor store utfordring og har kapital og personer som søker etter løsninger så er det naturlig at det første steget vil være å gjenbruke allerede eksisterende løsninger. Det neste naturlige steget vil være en adopsjon og tilpasning av løsningene. Det som kjennetegner mange av dagens velferdsteknologiske løsninger er gjenbruk av løsninger fra andre områder, slik at brukergrensesnittet og utforming ikke samsvarer med de behovene som den aktuelle brukergruppe innenfor helse og omsorgsektoren har. Små display, mange knapper, vanskelige menyer og for mange innstillings muligheter er begrensinger i forhold til bruken av de nye hjelpemidlene. Driftsstabiliteten er heller ikke god nok. Utvikling og etterhvert utbredelsen av teknologien vil føre til at disse problemene over tid overvinnes. Gode kommunikasjonsløsninger i form av mobiltelefon, mobilt bredbånd og internett gjør at velferdsteknologi kan tas i bruk der brukeren bor, og løsninger vil kunne tilpasses og utvikles med behovene. Noen har fremdeles god helse, og vil hovedsakelig ønske hjelp til en enklere hverdag med færre praktiske utfordringer. Andre vil ha behov for mer avanserte løsninger, ofte i kombinasjon med hjemmehjelpstjenester eller oppfølging fra helsepersonell. Det vil si at flere vil kunne dra nytte av det det engelske helsevesenet kaller «Telecare», Sverige ehjemmetjeneste og Norge Trygghetsalarm. De fleste ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, også når helsen begynner å svikte. Riktig bruk av velferdsteknologi kan gjøre dette mulig. Teknologi kan erstatte flere av oppgavene som tradisjonelt har blitt utført av helsepersonell eller familie, og hjelpe beboeren til å klare seg selv. At flere eldre kan bli boende i egen bolig gir også en samfunnsøkonomisk gevinst. En plass på institusjonsplass koster om lag en million kroner pr år. I en del sammenhenger så blir bruk av teknologi beskrevet som en trussel mot personers privatliv og integritet. Men man kan også stille spørsmålstegn ved om brukernes integritet og privatliv blir bedre ivaretatt av at det stadig kommer fremmede personer fra hjemmetjenesten og låser seg inn i leiligheten til den enkelte dag og natt. Bruken av velferdsteknologi er også et viktig verktøy for å avlaste omsorgspersonalet, slik at de kan bruke en større del av arbeidsdagen i direkte kontakt med brukerne. I tillegg så vil bruken av gode støttesystem som muliggjør umiddelbar registering av hendelser og framhenting av informasjon, bruk av prosedyre beskrivelser også avhjelpe omsorgspersonalet, samt sikre lik utførelse av tjenesten. 3.2 Kommunen sin rolle i bruken av velferdsteknologi. Rolledeling innen offentlig sektor Kommunen sin rolle i forhold til velferdsteknologi kan deles i to grupper. Den ene grupper er hvor kommunen agerer på vegne av Staten, et godt eksempel her er at kommunen i de fleste tilfellene bestiller varige hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral på vegne av brukere i kommunen. Den 7 Side13

12 andre gruppen er hvor kommunen bruker «egne» midler for å anskaffe og distribuere velferdsteknologi. Forenklet kan vi si at varige hjelpemidler hvor behovet overstiger 2 år er NAV sitt ansvar, men det finnes presisering i forhold til denne hovedregelen. Et eksempel på slike hjelpemiddel er bruken av Trygghetsalarmer i kommune Norge. Kommunene sin begrunnelse for å anskaffe Trygghetsalarmer er at det gir brukeren mulighet til å bo lengre hjemme og for kommunen vil bruk av Trygghetsalarmen kunne gi utsatt behov for bruk av institusjonsplass. Trygghetsalarm er normalt ikke støttet av NAV HMS og begrunnet i Folketrygdloven. Vedlegg 7 til Folketrygdloven 10-7 a,c,d annet og tredje ledd har regler for særskilt hjelpemidler, og definerer at trygghetsalarm og spesialtilpasning av disse og annet varslingsutstyr til å varsle aktører utenfor hjemmet er et kommunalt ansvar. Hjemmelsgrunnlaget er kommunehelsetjenesteloven 1-3 første ledd. Også en rekke små varslingshjelpemidler vil falle inn under den omsorgen for hjemmeboende som kommunen har ansvar for. Dette gjelder dersom varsling er ment å skje til personer utenfor eget hjem, og som er kommunalt lønnet, for eksempel til felles vaktrom i tilknytning til omsorgsboliger, bofellesskap osv., jf. Folketrygdloven Varsling innad i eget hjem, til familie, og/ eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp, faller inn under folketrygdens ansvarsområde. Varslingshjelpemidlene er da normalt enkle. Hva som skal anses som nødvendig og hensiktsmessig varslingsutstyr i det enkelte tilfellet, vil avhenge av den enkelte brukers funksjonsbegrensning og boforhold. Med eget hjem menes innad i egen bolig, i generasjonsbolig og lignende. Folketrygden dekker ikke varslingsutstyr med GPS-posisjonering og toveiskommunikasjon over mobilnettet. Begrunnelsene for dette er flere. Varslingsutstyr av denne typen anses ikke å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Utstyret er likeledes ikke vurdert som nødvendig fordi behovet som hovedregel kan dekkes på annen måte. I tillegg vil slikt varslingsutstyr utvide folketrygdens ansvarsområde på varsling og kommunikasjon. Store deler av dette er i dag et kommunalt ansvar. Det er gjort unntak fra denne hovedregelen når det gjelder fallalarm for personer med epilepsi. På grunnlag av et vedtak i daværende Sosial- og helsedepartementet av 8. april 1997 skal stønad til slik alarm kunne gis selv om den er GPS-basert. Når det gjelder varslingsutstyr til personer med epilepsi gjelder derfor særskilte regler. Det kan gis stønad til anskaffelse av epilepsialarm til personer med epilepsi når slike er nødvendige og hensiktsmessige for å kunne varsle anfall. Som nevnt over kan det kun til denne brukergruppen også gis stønad til GPS-basert fallalarm. Alarmens tilknytningsform skal ikke ha betydning for stønaden. Når det gis stønad til fallalarm, bør det i forkant avklares hvem som skal gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert. Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på brukerens privatliv, må nødvendigheten begrunnes og vurderes nøye. Det vises til rundskrivets pkt om etikk og hjelpemidler. I tillegg til NAV så er også Husbanken en viktig statlig samhandlings aktør. Samhandling mellom kommunen og private aktører innenfor omsorgsektoren. Stortingsmeldingen Næringspolitikken mot 2020 (St.meld.nr ) har følgende betraktning rundt samhandlingen innenfor omsorgssektoren og framveksten av en egen næring. Den store gruppen av eldre representerer en ressurs. Det er flere med høyere utdannelse, høyere levealder, bedre boforhold og mer ressurser å møte alderdommen med. Fremtidens seniorer vil sannsynligvis også utgjøre en kjøpekraftig gruppe. Det antas at fremtidens eldre gjennom sine 8 Side14

13 ressurser og sin etterspørsel vil generere et marked av varer og. Det er sannsynlig at individmarkedet vil vokse sterkt i årene som kommer. Dette kan medføre endringer i organiseringen av tilbudet av varer og tjenester. Tradisjonelt så har det vært private aktører innenfor helsesektoren, et eksempel er Valnesfjorden helsesportsenter. Innenfor både eldreomsorgsområdet og barnevernområdet er situasjonen at en viss andel av tjenestene lenge eller alltid har vært privat drevet, ofte av ideelle organisasjoner; etter hvert har det så kommet til flere kommersielle virksomheter. (FAFO rapport Privat drift av omsorgstjenester, Fafo-notat 2011:22). Dette har ikke vært så tydelig tidligere i Bodø tidligere, men i dag finnes det flere private aktører som tilbyr omsorgstjenester. Utviklingen er at flere brukere eller deres pårørende har kjøpekraft og velger å kjøpe omsorgstjenester fra private aktører. Bodø kommune bør ha et avklart forhold til disse private aktørene. Kan vi f.eks. oppleve at en bruker har vedtak om omsorgstjenester fra kommunen samtidig som brukeren velger å supplere dette med omsorgstjenester fra privat leverandør. Dette er eksempel på en næringsutvikling basert på etterspørsel i et lokalt marked. Stortingsmeldingen trekker videre perspektiv. Regjeringen vil legge til rette for en politikk som utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet, som styrker omsorgssektorens rolle som kompetent og krevende bestiller, som utvikler omsorgstjenesten som eksportartikkel, og som bidrar til utvikling av seniormarkedet. Regjeringen vil også sette i gang et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Helse- og velferdsteknologi er i sterk vekst internasjonalt. Nye løsninger og produkter utviklet av norske bedrifter og miljøer vil kunne ha et stort eksportpotensial. Norge med vår sterke velferdsproduksjon, velorganiserte samfunn og befolkning med høy vilje til å ta i bruk nye løsninger, kan være en god arena for utvikling av nye velferdsløsninger. Det kan gi bedriftene våre en konkurransefordel og muligheter til å ligge foran i utviklingen. I Bodø finnes det i dag flere firma som har løsninger som kan være aktuelle for å utvikles til eksportartikler. Bodø kommune må avklare hvilken rolle de skal ta i en slik næringspolitisk utvikling. 9 Side15

14 4 Utviklingstrekk innenfor helse- og omsorgsektoren i Norge Helse- og omsorgssektoren har vært gjennom en rivende utvikling de siste årene. Det kan være hensiktsmessig å gi en oppsummering av hva som har skjedd for å bedre kunne se de utviklingstrekkene som finnes og som trolig vil fortsette inn i de nærmeste årene. I dag bruker kommunene mer ressurser på hjemmetjenester enn på sykehjem og institusjonsomsorg. For 40 år siden gikk derimot over 80 prosent av driftsutgiftene til alderssykehjem, mens knapt 20 prosent gikk til drift av hjemmetjenester, i hovedsak husmorvikar og hjemmehjelp. Mens hele to tredjedeler av årsverkene i omsorgstjenestene var knyttet til institusjonsomsorg og bare en tredel til hjemmetjenester for 25 år siden, er forholdet nå endret slik at andelen årsverk er størst i hjemmetjenestene. Nær fire av ti mottakere av pleie- og omsorgstjenester er nå under pensjonsalder. Det er også slik at nesten alle nye ressurser som er satt inn i sektoren de siste 20 årene, har gått til å dekke tjenestebehov til det voksende antallet yngre brukergrupper. Hjemmetjenestebrukere under 67 år består av noen barn og unge under 18 år (2 prosent), en stor andel yngre voksne år (54 prosent) og en noe mindre andel middelaldrende år (44 prosent). Av disse er det antallet yngre voksne som har hatt den sterkeste veksten det siste tiåret. Til tross for betydelig økt andel eldre i befolkningen, har den største veksten skjedd i tjenestetilbudet til aldersgruppene under 67 år. De kommunale omsorgstjenestene er først og fremst til for mennesker med langvarige og sammensatte lidelser og alvorlig funksjonsnedsettelse. Aldershjemmenes tid er forbi. For 40 år siden var det flere aldershjemsplasser enn sykehjemsplasser. Mens aldershjemsplassene er faset ut etter at kommunene overtok ansvaret for sykehjemmene, har tallet på sykehjemsplasser økt fra om lag til de siste 40 år. Et stort antall nye omsorgsboliger er også bygd i kommunene til yngre mennesker med behov for tilrettelagt bolig og tjenester. Over en tredel av beboerne i omsorgsboligene er under 67 år. Tre av fire nye stillinger i omsorgssektoren de siste årene har kommet innenfor hjemmetjenestene, og det er i hovedsak hjemmesykepleietjenester som har vokst. For 40 år siden utgjorde hjemmesykepleietjenestene bare ti prosent av de samlede hjemmetjenestene, som den gang i hovedsak besto av husmorvikarer og hjemmehjelpere. Mens husmorvikartilbudet har forsvunnet og praktisk bistand de siste årene er holdt på om lag samme nivå, har hjemmesykepleietjenester hatt betydelig vekst og fått en sterk stilling i det samlede kommunale helse- og omsorgstilbudet. Til tross for at det har vært en sterk vekst i aldergruppen over 80 år de to siste tiårene, har ikke tallet på eldre brukere økt i de kommunale omsorgstjenestene. Med små svingninger har tallet holdt seg på samme nivå de siste 20 år, og samlet sett faktisk hatt en mindre nedgang. 10 Side16

15 Et viktig apropos er om denne veksten innenfor omsorgssektoren har ført til at terskelen for å få hjelp er hevet, slik at omsorgstjenestene kommer for seint inn og har gått på bekostning av tidlig innsats, forbyggende arbeid og rehabilitering. På lang sikt kan det vise seg å bli en dyr og lite bærekraftig løsning. For kommunene blir det viktig å finne den rette balansen i forholdet mellom behandling og pleie på den ene siden og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering på den andre siden. 11 Side17

16 5 Velferdsteknologi og hjemmebasert omsorg veien videre. 5.1 Utviklingstrekk innenfor velferdsteknologi det første skritt. Trygghetsalarm er noe kommunen har hatt i flere år, men det har ikke vært like åpenbart at det er en løsning som kvalifiseres om velferdsteknologi. Grunnen til dette er kanskje at den virker enkel og at det er forventet at velferdsteknologi er mer høyteknologisk løsninger slik som gårobot og personlig vaskerobot. Trygghetsalarm er en enkel løsning som har potensialet til å bygges ut til en avansert løsning og det er et område hvor kommunen vil sitte i førersetet for anskaffelse, utbredelse og anvendelse. «Kommunene vet ikke hvor gode de faktisk er, hvor mye kompetanse de allerede har og at de allerede har innført første generasjon velferdsteknologi.» (Velferdsteknologi, Gjør det enkelt, Tromsø Telemedicine Consult) I 2012 var antall trygghetsalarmer i Norge ca Rundt 32 % av hjemmeboende tjenestemottakere har trygghetsalarm. Dette tallet har vært stabilt siden Blant de med «omfattende bistandsbehov» har 24 % Trygghetsalarmen, for de med «middels stort bistandsbehov» har 37 % slik alarm og gruppen med «noe/avgrenset bistandsbehov» har 33 % Trygghetsalarmen. Bruk av kommunenes trygghetsalarmtilbud, er økende med alder. I Norge så har det i de senere år vært sett på hva som gjøres i Skottland fordi de har klart å formidle et bilde av at de har lyktes med en aktiv velferdspolitikk og dessuten fordi de organisatorisk kan sammenlignes med Norge. Edinburgh i Skottland har drevet en aktiv politikk for å bedre helsetjenestetilbudet som følge av de demografiske endringene og behovet for å utvikle innovative modeller som oppmuntrer og fremmer egenomsorg og mestring. De politiske føringene har blitt fulgt opp av handlingsplaner med klare målsetninger: Redusere antall unødvendige innleggelser og reinnleggelser til sykehus Raskere utskrivning fra sykehuset. Redusere bruken av omsorgsboliger. Forbedre livskvalitet gjennom bruk av velferdsteknologi tjenester. Redusere behovet for omsorgspersoner. I Edinburgh kommune bor det omtrent og de har ca trygghetsalarmer i bruk, der de aller fleste brukerne benytter basistjenester. Basert på behovsvurderinger er Trygghetsalarmen supplert med sensorer som detekterer fall, bevegelse, røyk, varme, om det er en person i sengen på nattetid, temperaturendringer og om foreskrevne medikamenter tas fra en elektronisk medikament boks. Dette er utvidelser i forhold til basistjenesten. Alarmsentralen har 44 personer ansatt for å tilby en 24/7/365 tjeneste. Det er organisert som en kommunal tjeneste som tilbyr en total løsning som innebærer vurdering av behov, installasjonstjeneste, alarmsentral, uttrykning ved behov. Alle disse elementene kan settes ut til eksterne aktører enten enkeltvis, eller i sin helhet. I Bodø kommune har vi i dag ca 530 alarmer, hvis vi gjør en enkel tallmessig sammenligning med Edinburgh så burde kommunen hatt ca 800 alarmer. Trondheim kommune med ca innbyggere har trygghetsalarmer, overført til Bodø så ville dette ha betydd at Bodø burde ha hatt trygghetsalarmer. 12 Side18

17 I den skotske modellen er kostnadsspennet på pakken fra kr 1.200,- til kr 6.000,- pr bolig, avhengig av hvilke alarmer de har fått installert. Overført til Bodø så vil vi anta at spennet er fra kr til kr , eksakte tall vil ikke være klare før en pilot er gjennomført. Hvis en slik alarm løsning utsetter behovet for en institusjonsplass i ett år så er det en besparelse på nesten en million for kommunen og mulighet for å bo ett år lengre hjemme for brukeren. I Edinburgh har myndighetenes tydelige mål og finansieringsstøtte vært avgjørende for at tjenesten er utbredt i det omfanget det er i dag. Det viktige første steget for kommunen var å ta utgangspunkt i Trygghetsalarmen. Neste skritt var å organisere tjenesten som en ende-til-ende tjeneste, som innbefatter både behovskartlegging, installasjoner, alarmmottak og utrykning. Det bør også være knyttet en klar målsetning ved bruken av Trygghetsalarm og en forståelse for når brukeren skal overføres fra en Trygghetsalarm basert omsorg til en institusjonsplass. Behovskartlegging av brukerbehov gjennomføres på en slik måte at det blir skreddersydd opplegg til den enkelte bruker. Personalet som gjennomfører behovsvurdering har gjennomgått grundig opplæring. Alarmsentralen har i tillegg lagt stor vekt på å velge produkter fra sensorleverandører som benytter standarder som gir størst mulig valgfrihet ved framtidig bytte av utstyr. I Skottland viser analyser at investering i trygghetsalarmer har gitt positive resultater i brukeropplevelse for den enkelte bruker og dessuten gitt et positivt resultat i form av besparelser. De største innsparingene, omlag halvparten, skyldes reduserte sykehjems henvisninger. I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter med alarmsentraler knyttet til brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt. I tillegg har man private aktører som har en stor andel av markedet. Den største private aktøren i Norge betjener 108 kommuner med brukere som sine kunder. De mottar ca innringninger i året. Hvordan gå videre med dagens trygghetsalarm løsning? Et første skritt vil være å følge Hagenutvalget sin beskrivelse: En av utvalgets hovedkonklusjoner er å videreutvikle den tradisjonelle Trygghetsalarmen slik at den kan brukes over hele landet og ha følgende minimumsfunksjoner: selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning (GPS). Når trygghetsalarmkonseptet utvides med flere typer varslinger, vil de kommunale helse- og omsorgstjenestene stå overfor nye utfordringer både ved å finne frem til gode løsninger for alarmmottak, men også for hvordan alarmer skal følges opp for å ivareta bistandsbehov i hjemmet. Utfordringene ligger i hvordan kommunene organiserer mottaket av alarmsignaler etter som brukerne blir flere og volumet av signalene øker. Dette kan gjøres ved videreføring av dagens organisering, enten dette skjer via legevakt, direkte til hjemmetjeneste eller til en privat vaktsentral. Alternativt, eller i tillegg, kan kommunene starte en tjenesteinnovasjon hvor man vurderer interkommunale vaktsamarbeid med felles alarmsentral og rutiner knyttet til disse. Her ligger også nye muligheter av ulike modeller for samvirke med pårørende, nærmiljø, frivillige og næringsliv. I en pilot så kan bruk av en privat alarmsentral gjøre det enklere å skalere en begrenset løsning med få brukere - det vil også være en fordel å holde normal alarmdrift fra en pilot. 13 Side19

18 Teknologi som implementeres i tillegg til eksisterende tjenester vil ikke føre til kostnads eller effektivitetsgevinster uten at det gjøres endringer i arbeidsrutiner og måten å levere helsetjenester på. Danske erfaringer fra enkeltprosjekter viser at velferdsteknologi ikke automatisk betyr arbeidsbesparelser i kommunene. Resultatene er sterkt avhengige av hvordan man implementerer de nye teknologiene. Store internasjonale studier viser at den største gevinsten ligger i de prosjektene der velferdsteknologi ikke bare er et supplement til eksisterende behandlingsforløp og rutiner, men reelt erstatter dem. Brukerinvolvering og omfattende endringer av arbeidsrutiner gir størst effekt. Disse anbefalingene stemmer godt overens med anbefalinger fra Skottland som fremhever at dersom man skal oppnå effektivitets gevinster, så må den nye måten å levere tjenester på erstatte, og ikke komme i tillegg til, den gamle måten å utføre arbeidsoppgavene. 5.2 Det vanskelig andre skrittet Etter en vellykket implementasjon av første skritt så vil det neste skrittet være å knytte opp mer funksjonalitet til løsningen. Det vil være naturlig at den teknisk går raskt, slik at nye tekniske løsninger vil være tilgjengelig, dette vil også bli forsterket av at rutinene forbedres og både personell og brukere blir vant til å bruke teknologien. Derfor, hvis «Det første skrittet» gjøres riktig, så vil kommunen være utstyrt med en moderne teknologi og en tilpasset organisasjon som er klar til å innføre stadig nye tjenester, etter hvert som disse er klar for bruk. Det krever at alt av det fundamentale i form av rutiner og arbeidsformer er på plass. Det er ikke nok at den tekniske løsningen er oppe og kjører. Dagens Trygghetsalarm løsning kan beskrives som kommunikasjonskanal inntil den enkelte bruker og de neste naturlige stegene vil være å gjennomføre en stegvis utvidelse av denne kanalen basert på de teknologiske framskritt som gjøres. Neste steg vil være å knytte opp sensorer/alarmer internt i brukerens leilighet/hus og ha adgang til toveis kommunikasjon med brukeren når det er utløst alarm for å avklare om det er en reel alarm eller en feil. Etterhvert vil det være aktuelt å knytte opp registeringsmuligheter for helseinformasjon. Eksempel på mer avansert registering kan være bl.a. blodtrykk og blodsukker, men det finnes allerede i dag enklere registeringer som bør testes ut. Et eksempel på en enkel registering er daglig veiing av pasienter som sliter med å få i seg nok næring. Her finnes det på den ene siden enkle løsninger tilgjengelig og på den andre siden så er vekt og dehydrering et problem for flere hjemmeboende. Innføring av velferdsteknologi/vakttelefon må være knyttet opp mot en målsetting om hva som ønskes oppnådd med den aktuelle løsningen. En viktig målsetting vil være at: a) Brukeren får bo lengst mulig hjemme og må dessuten kunne følge seg trygg i hjemmet b) Kommunen kan redusere kostnaden knyttet til den enkelte bruker ved at det forsinker behovet for institusjonsplass og at det dessuten gjennomføres tjenesteinnovasjon slik at arbeidet ved bruk av teknologi kan utføres på en mer effektiv måte. I Skottland har de politiske dokumentene blitt fulgt opp av handlingsplaner med klare målsetninger: - Redusere antall unødvendige innleggelser og reinnleggelser til sykehus. - Raskere utskriving fra sykehus. - Redusere bruken av omsorgsboliger. 14 Side20

19 - Forbedre livskvaliteten gjennom bruk av velferdsteknologi tjenester. - Redusere behovet for omsorgspersoner. Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensiale i en enda sterkere satsing på utbygging av hjemmetjenester. Økt satsing på hjemmetjenesten og tidlig innsats, kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse og gi den enkelte et bedre liv. Utbredelsen i Norge av trygghetsalarm i aldersgruppen over 65 år er 8 pst, Bodø ligger på dette gjennomsnitt. I England er utbredelsen på 15 pst., det vil at det er et potensiale for at flere kan bruke en alarm løsning i Norge. Målet med å bruke Trygghetspakken og hjemmebasert omsorg er å jobbe smartere, gi et godt tjenestetilbud og å holde kostnadsnivået på 2014 nivå ved utgangen av 2018 (muligens kompensert for deler av den demografiske endringen). En slik målsetting forutsetter en klar lederforankring på de endringene som er planlagt. 15 Side21

20 6 Velferdsteknologi Bodø kommune 6.1 Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon I det som er skrevet så langt så er det forholdet mellom bruker og omsorgspersonell som er vektlagt. Et like viktig moment i forhold til å få frigjort mer tid til omsorg er å digitalisere det daglige arbeidet, slik at all informasjon er lagret elektronisk. Fordelen med en elektronisk lagring er: 1. All informasjon vil være tilgjengelig for alle når som helst og hvor som helst. 2. Bedre tilgangsstyring til hvilken informasjon som skal være tilgjengelig for hvem. 3. Bedret datasikkerhet ved at det loggføres hvem som henter ut pasientinformasjon og dessuten vil det ikke ligge papir rundt omkring. 4. Informasjon registreres kun engang og kan gjenbrukes og er dessuten elektronisk søkbart. 5. Gjør det letter å hente ut statistikk for å beskrive kvaliteten på tjenesten. Det vil blant annet være mulig når som helst å hente ut informasjon om hvor mye indirekte tid, ligge tid, hvilken alderssammensetning osv. For å kunne etablere god Velferdsteknologi så krever det at det finnes en god IKT infrastruktur og digitale løsninger for registering og samhandling og at det utføres en kontinuerlig tjenesteinnovasjon som utnytter det handlingsrommet som teknologien gir slik at tjenestetilbudet til brukerne i Helseog omsorg blir bedre og at veksten innenfor Helse- og omsorg kan dempes gjennom denne tjenesteinnovasjonen. Vi kan si at bruken av velferdsteknologi i kommunal regi bygger opp under en hjemmebasert omsorg. En hjemmebasert omsorg som har eksplodert i de senere år, ikke pga. av det vi normalt definerer som velferdsteknologi, men pga. at hjemmetjenesten har fått en flåte med biler som kjører døgnet rundt. Vi kan litt forenklet si at hjemmetjenesten har blitt mekanisert. Neste steget vil være i større grad å digitalisere tjenesten og endre tjenesten i forhold til de endrede rammebetingelsene. De rammebetingelsene som er endret er: Økning i antall pleietrengende, økonomiske begrensninger og tekniske muligheter. Når rammebetingelsene endres vesentlig så må også arbeidsmåten endres. I forbindelse med innføring av teknologi så blir det alltid poengtert at innføringen alltid krever en gjennomgang av hvordan arbeidet utføres og at det vil gi endringer i arbeidsformen. Endringer pga av innføring av teknologi er 20 % teknologi og 80 % organisasjonsendring. Et begrep som i dag ofte brukes i forbindelse med dagens organisasjonsendringer er tjenesteinnovasjon, dvs. finne helt nye måter å løse arbeidsoppgaven på. Tjenesteinnovasjon vil f.eks. være å samhandle elektronisk med alle ledd innenfor kommunesektoren, foresatte, helseforetak og statlig foretak. Tjenesteinnovasjon vil være knyttet opp til at det vil bli lettere få samlet informasjon om hva vi bruker tid på i omsorgssektoren og hvordan fjerne tidstyvene slik at vi kan yte mer omsorg. Tjenesteinnovasjon kan også være å sikre at vi jobber mer likt og i samsvar med en felles standard som skal være beste praksis - slik at det blir lettere for ansatte å jobbe i forskjellige deler av omsorgssektoren i kommunen. Tjenesteinnovasjon vil være å se i det mulighetsrommet som ny teknologi gir - om det finnes muligheter for å løse oppgavene på en bedre måte. Prosesser som må utføres: a) Digitalisering av helse- og omsorgssektoren i Bodø kommune b) Effektivisering av kartlegging og distribusjon av varige hjelpemidler, slik at tiltak iverksettes raskt. 16 Side22