Innhold. Dette er IKS

Transkript

1 ÅRSMELDING 2006

2 Innhold Dette er IKS 2 IKS i tiden 3 Nøkkeltall 4 Ideologisk grunnlag 4 Hva er spiseforstyrrelser? 5 Aktiviteter 6 Medlemmer 8 Sekretariatet 9 Lokallag og frivillig arbeid 10 Kvalitetssikring 11 Henvendelser 12 IKS på internett 14 Markedskommunikasjon 15 Samarbeid med andre 16 Organisasjonsutvalget (OU) 18 Regnskap 19 Regnskap 20 Regnskap Dette er IKS 22 Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) er en landsomfattende selvhjelpsorganisasjon som ble startet i 1987 av kvinner som selv hadde spiseforstyrrelser. IKS takker følgende for økonomisk støtte i 2006: Sosial- og helsedirektoratet Ekstra-midler fra Helse og Rehabilitering Studieforbundet Populus Oslo kommune Helse øst Akershus fylkeskommune Trondheim kommune Vest-Agder fylkeskommune Grevinde Trampes sjømannshjem ved Kristiansand kommune Bergen kommune Bilder: Hentet fra medlemsbladet Kvinnekraft IKS formål er delt i en innadrettet del som tar sikte på å hjelpe dem som selv har problemer med mat og deres pårørende, og en utadrettet del som legger vekt på å informere om spiseforstyrrelser og arbeide for et bedre behandlingstilbud. Dette er satt ned i tre punkter: Å støtte og hjelpe kvinner som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres nærmeste. Å spre kunnskap om spiseforstyrrelser slik at lidelsene blir tatt på alvor. Gjennom informasjon ønsker vi å forebygge at flere utvikler spiseforstyrrelser, og samtidig øke kunnskapen blant helsepersonell og hos befolkningen for øvrig. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, ved å synliggjøre dette behovet overfor myndighetene.

3 IKS i tiden I 2006 har vi hatt en markant økning i antall henvendelser. IKS informasjonsfilm har blitt vist på reklamefrie dager på forskjellige kanaler i påsken, pinsen og romjula. Grafen på side 14, som viser når flest henvender seg, kan tyde på at disse sendingene har en positiv effekt på antall henvendelser. I tillegg har vi hatt to gratiskortkampanjer gjennom Kort Sagt. Kampanjeperiodene var i begynnelsen av januar og to siste ukene i juli. Vi vil spesielt trekke fram disse ettersom plukkraten har vært over 80 %. Ved siden av markedsføring, har IKS hatt mye samarbeid med andre organisasjoner og instanser. Temaer for samarbeidet har blant annet vært brukermedvirkning, selvhjelp og kvalitetssikring av behandlingstilbudet til personer med spiseforstyrrelser. Vi har hatt flere kurs for frivillige med god bredde og mange interesserte, faktisk så mange at noen interesserte ikke fikk plass på kurs. Det er flere frivillige på landsbasis, og lokallagene jobber godt for å øke aktivitetene i sine områder. På senhøsten ble inventaret på kontorene til sekretariatet og Oslo/Akershus fornyet. I tillegg ble det installert nytt datasystem, og de fleste har nå tilgang på internett fra sine plasser. Vi har fått bærbare PC er som også gjør det mulig å jobbe hjemmefra. Dette har ført til mer effektivitet. I tillegg har den gamle telefonsentralen måttet vike for mer moderne utstyr, dette gjør det mulig å ha flere linjer åpne samtidig på en enkel måte. Året 2006 har vært preget av endringer og mange omstillinger både for frivillige og ansatte. Vi takker alle som har vært frivillige, og alle som har jobbet i IKS i små og store stillinger gjennom året for innsatsen. Spesielle hendelser i 2006 Januar: Februar: April Mai Juni Juli August: September. November: Desember: Gratiskortkampanje de tre første ukene i 2006 med plukkrate på over 80 %. Kjøkken ferdig oppusset. Opplæring og rekruttering av nye veiledere til selvhjelpsgrupper februar ble det arrangert Kursholderopplæring 1 for frivillige. Kurset ble finansiert av Helse og Rehabilitering. IKS informasjonsfilm ble sendt på TV 2 under reklamefrie dager i påsken. IKS informasjonsfilm ble sendt på TV Norge 1. pinsedag. De nye kontormøblene kom. Gratiskortkampanje de to siste ukene i juli med plukkrate på over 80 %. Legging av nye gulv på deler av kontorene, i tillegg kom de nye kontormøblene på plass august ble det arrangert kommunikasjonskurs 1 for frivillige september ble det arrangert kursholderopplæring 2 for frivillige. Kurset ble finansiert av Helse og Rehabilitering Nye PC`er ble installert hos sekretariatet og hos lokallaget Oslo/Akershus. Ny telefonsentral kom på plass november ble det arrangert kommunikasjonskurs 2 for frivillige. IKS informasjonsfilm ble sendt på TV 2 1. juledag. - IKS Årsmelding 2006

4 Nøkkeltall Ideologisk grunnlag Henvendelser Personlig berørte 1550 Pårørende 361 Andre interesserte 384 Andre 328 Sum 2623 Medlemmer Hovedmedlemmer 677 Støttemedlemmer 88 Institusjonmedlemmer 22 Medlemmer totalt 787 Antall aktiviteter og deltakere Selvhjelpgrupper: 8 nye grupper, 6 grupper fra tidligere år eshg: 3 grupper, 1 fra tidligere år. Temakvelder: 10 Åpne kvelder: 3 Personlige samtaler: ca 80, i tillegg til 10 samtaler med studenter/elever Kurs: 1 helgekurs for kvinner med spiseforstyrrelser, 1 minikurs åpent for alle interesserte. Sommerleir: 3 hovedkurs med 33 deltakere og 7 ledere. Kvinnekraft: 4 utgaver med et gjennomsnittlig opplag på IKS er en selvhjelpsorganisasjon. Selvhjelp kan defineres på følgende måte: Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsorganisasjoner er nettverk dannet av likestilte for å yte hverandre gjensidig hjelp til å møte felles behov, og for å oppnå sosial og/eller personlig forandring. (Gartner og Riessman, 1982) Selvhjelp innebærer å samarbeide uten profesjonelle helsearbeidere som ledere. Personer med felles problemer kommer sammen og støtter hverandre i en vanskelig livssituasjon. Selvhjelp og likemannsarbeid IKS driver med selvhjelp og likemannsarbeid, ikke behandling. Organisasjonen er å anse som en selvhjelpsarena der personlig vekst og utvikling er et uttalt mål med alle typer aktiv deltakelse i organisasjonen. Det legges vekt på at den personlige kompetansen den enkelte har i forhold til sine egne problemer med mat, er et godt utgangspunkt for å møte andre. Det er fullt mulig å gjøre en god innsats for andre selv om du ikke er helt frisk. Alle kvinner som arbeider i IKS, både ansatte og frivillige, har personlig erfaring med spiseforstyrrelser. Organisasjonen baserer seg i stor grad på frivillig arbeid, og det er plass og behov for alle som ønsker en mulighet til å arbeide i et trygt felleskap og møte utfordringer i sitt eget tempo. For mange er det å jobbe frivillig et viktig steg på veien ut av spiseforstyrrelsen. 4 - IKS Årsmelding 2006

5 Hva er spiseforstyrrelser? I IKS har vi denne generelle definisjonen: Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen. Det finnes ikke noe absolutt punkt for når vanlig opptatthet av ernæring og helse glir over i et forstyrret forhold til mat, kropp og følelser. Det er en glidende skala fra nyttårslankeren via personen med et problematisk forhold til mat og til en fullt utviklet spiseforstyrrelse. Det handler om mer enn mat... Det unaturlige forholdet til mat, kropp og vekt er et symptom på følelsesmessige og personlige problemer. Å overspise, sulte, kaste opp, spise overdrevent sunt og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i et forsøk på å unngå problematiske og uoversiktlige tanker og følelser. Ulike typer spiseforstyrrelser Diagnosesystemene skiller ut tre former for spiseforstyrrelser: anoreksi, bulimi og tvangsspising. I tillegg kommer betegnelsene uspesifisert spisforstyrrelse, ortoreksi og megareksi. Mange med store vanskeligheter vil ikke kjenne seg helt igjen i disse kategoriene, men har likevel en spiseforstyrrelse det er viktig å ta på alvor. Spisemønsteret kan variere over tid, noen går igjennom flere varianter av spiseforstyrrelser, mens andre har én type spiseforstyrrelse hele tiden. Anoreksi Viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg. Kan føre til alvorlig vekttap. Bulimi Ukontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon, for eksempel oppkast eller overdrevet fysisk aktivitet. Mange er normalvektige. Tvangsspising Periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising uten kompensasjon. Mange er overvektige, noen har perioder med slanking som fører til vektsvinginger. Ortoreksi Ortoreksi handler om å være opphengt i å spise sunt og riktig. For noen kan det bli så mye sunt at de likevel blir feilernært. Megareksi Megareksi er kanskje den spiseforstyrrelsen med flest gutter og menn. De ser seg ikke store nok, trener mye og spiser ofte proteinrik mat for å få store muskler. - IKS Årsmelding 2006

6 Aktiviteter IKS arrangerer ulike selvhjelpstilbud for å gi kvinner med spiseforstyrrelser mulighet til å komme sammen med andre i tilsvarende situasjon. Ved å dele erfaringer, tanker, kunnskap og følelsesmessige opplevelser blir det mulig å oppnå økt livskvalitet og personlig utvikling. IKS arrangerer både nasjonale og lokale selvhjelpstilbud. Aktiviteter som selvhjelpsgrupper, kurs, temakvelder og personlige samtaler m.m. arrangeres av lokallagene. I tillegg har flere av lokallagene tilbud om telefonsamtaler på kveldstid. Lokale aktiviteter Informasjons- og krisetelefon Lokallagene er ansvarlige for telefon på kveldstid. Tilbudet er dermed avhengig av kapasiteten i de ulike lokallagene. I 2006 har Oslo/Akershus, Skien og Trondheim hatt åpen telefon hele eller deler av året. Selvhjelpsgrupper Gruppene er en organisert måte å komme sammen på for å oppnå personlig og sosial forandring og et mindre problematisk forhold til mat. Gruppene har fem til syv deltakere, og møtes en gang i uka i minimum tre måneder. Hver gruppe har en veileder som har personlig erfaring med spiseforstyrrelser, selvhjelp og egenutvikling. I Oslo/Akershus ble det startet tre nye grupper både vår og høst. I tillegg fortsatte seks grupper fra tidligere år. Det startet én gruppe på våren i IKS Kristiansand og én på høsten i IKS Trondheim. Kurs De fleste kursene er for kvinner med spiseforstyrrelser. Innholdet tar sikte på å gi større forståelse for hvorfor man misbruker mat, 6 - IKS Årsmelding 2006 og gi hjelp på veien ut av spiseforstyrrelsen. Å gå på kurs er en fin anledning til å treffe andre i lignende situasjon. Vi har også kurs for pårørende. Hensikten er å gi de nærmeste økt innsikt i problemet, og bedre kommunikasjonen i forholdet. I 2006 ble det arrangert kurs i Oslo/Akershus. Det ble tilbudt seks helgekurs, hvorav et ble avlyst grunnet sykdom og fire ble avlyst på grunn av få påmeldte. I tillegg ble det avholdt ett minikurs om spiseforstyrrelser åpent for alle interesserte. Personlige samtaler Kvinner med spiseforstyrrelser og andre berørte kan komme til personlige samtaler. Samtalene dreier seg ofte om spiseforstyrrelser, egen situasjon og hva en kan gjøre for å komme videre. Studenter og andre får mer generell informasjon fra en som har personlig erfaring med spiseforstyrrelser i tillegg til generell kompetanse på området. Lokallagene Oslo/Akershus, Skien og Trondheim har hatt tilbud om personlige samtaler. Totalt har ca 80 slike samtaler blitt gjennomført. I tillegg har lokallaget Oslo/Akershus hatt ti samtaler med studenter i forbindelse med oppgaveskrivning. Temakvelder Temakvelder er uformelle samlinger. Temakveldene ledes vanligvis av en foredragsholder. Ofte kombineres foredraget med samtaler i mindre grupper, video og plenumsdiskusjon. Oslo/Akershus har arrangert temakvelder, totalt åtte. IKS Trondheim har arrangert tre temakvelder. Både IKS Trondheim og IKS Kristiansand har arrangert åpne kvelder, hvor tema for kvelden ikke er satt på forhånd. Foredrag IKS får jevnlig forespørsler om foredrag, og har gjennomført en del foredrag både ved sekretariatet og enkelte lokallag. Stand På stand deles det ut informasjon om IKS og spiseforstyrrelser blant folk på gater, torg og messer. Flere lokallag har positive erfaringer med dette. Nærmere beskrivelse av de lokale aktivitetene er å finne i de enkelte lokallagenes årsmeldinger.

7 Nasjonale aktiviteter Telefonen har vært åpen mandag til torsdag fra 9.30 til Fra og med 1. august endret vi åpningstidene til 9.00 til mandag til onsdag og fredag. Den er hovedsakelig betjent av ansatte. Også i år har vi hatt god hjelp av frivillige som har besvart telefonen. Mange samtaler ender med å at vi sender ut informasjon til innringeren eller at det blir gjort avtale om personlig samtale. Kvinnekraft Medlemsbladet Kvinnekraft kom ut med fire nummer, med et gjennomsnittlig opplag på Omfanget har vært på sider. Bladet blir sendt ut til alle medlemmer. Bladet er en viktig informasjons- og inspirasjonskilde for både nye og gamle medlemmer, særlig for de som bor slik at de er vanskelig å delta på andre tilbud. Hvert enkelt nummer har hatt sitt spesielle tema. Temaene for bladene har vært: Vennskap, Reiser, Kulturell påvirkning og Selvhjelp og behandling. Sommerleir 2.juli 9.juli. I år ble leiren arrangert på Haugetun folkehøyskole i Østfold. Det var totalt 33 deltakere og syv ledere på årets leir. Den yngste deltakeren var 18 år, og den eldste var 59. Gjennomsnittsalderen var 31 år. Det ble arrangert tre parallelle hovedkurs med deltakere på hvert. Temaene var Når følelser blir mat, Beina på jorda og Jeg og de andre. Hovedkursene inneholder en blanding av innledninger/foredrag fra kursholder, samtaler i plenum, gruppeoppgaver og individuelle oppgaver. Det ble også arrangert ettermiddagsgrupper om de forskjellige typene spiseforstyrrelser anoreksi, bulimi og tvangsspising, samt tankespinn, kjenne på egen styrke, magedans, underholdningsverksted, giraffspråk og keramikk. Skolen tilbød kurs i smykkelaging en kveld, deltagerne arrangerte sommerdisco, mens mange foretrakk å gå turer og fordøye inntrykk. Antall aktiviteter og deltakere Selvhjelpgrupper: Åtte nye grupper, seks fra tidligere år eshg (selvhjelpsgrupper via e-post): Tre grupper, én fra tidligere år Temakvelder: 11 Personlige samtaler: ca 80, i tillegg til samtaler med studenter/elever Kurs: Ett helgekurs for kvinner med spiseforstyrrelser, Ett minikurs åpent for alle interesserte Sommerleir: Tre hovedkurs med 33 deltakere og syv ledere Kvinnekraft: Fire utgaver med et gjennomsnittlig opplag på 1000 Selvhjelpsgrupper via e-post (eshg) Dette tilbudet ble videreført i eshg følger mest mulig av den samme strukturen som i vanlige SHG. Møtene skjer i et lukket forum via e-post slik at gruppa kan møtes uavhengig av hvor en bor i landet. Det ble startet tre grupper. En gruppe fortsatte fra tidligere år. eshg er et prosjekt finansiert av stiftelsen Helse og Rehabilitering. 7 - IKS Årsmelding 2006

8 Medlemmer IKS er en medlemsorganisasjon, og har siden starten vært avhengig av og formet av sine medlemmer. Det skal føles verdifullt for hver enkelt å være medlem av IKS, enten man er det for sin egen del eller fordi man kjenner noen med spiseforstyrrelser. Antall medlemmer Medlemskap Antall Hovedmedlemmer 677 Støttemedlemmer 88 Institusjonsmedlemmer 22 Medlemmer 787 Medlemskap Hovedmedlemmer: Alle kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser, kan være hovedmedlemmer. Bare hovedmedlemmer har stemmerett på årsmøte i lokallag og på landsmøtet. Bare hovedmedlemmer kan ha tillitsverv og være frivillige. Pr i dag er alle ansatte i organisasjonen hovedmedlemmer. Hovedmedlemmer får tilsendt medlemsbladet Kvinnekraft fire ganger i året, samt jevnlig informasjon om våre aktiviteter sentralt og lokalt. Støttemedlemmer: Alle andre privatpersoner, inkludert menn med spiseforstyrrelser, kan være støttemedlemmer. Støttemedlemmer kan benytte seg av flere av IKS` tilbud, og de får tilsendt medlemsbladet og annen aktuell informasjon. Institusjonsmedlemmer Medlemskap for organisasjoner, institusjoner og skoler. Disse får tilsendt medlemsbladet og annen aktuell informasjon. Bibliotek Bibliotek kan abonnere på medlemsbladet Kvinnekraft. Antall medlemmer fordelt på fylker Hoved Støtte Institusjon Akershus Aust-Agder 12 1 Buskerud 44 1 Finnmark 1 1 Hedmark 1 2 Hordaland 0 4 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag 7 1 Nordland Oppland 14 2 Oslo Rogaland 22 2 Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag 6 4 Telemark Troms 1 Vest-Agder Vestfold Østfold Utland IKS Årsmelding 2006

9 Sekretariatet Sekretariatet har i år vært preget av utfordringer knyttet til at flere ansatte hadde fødselspermisjon, og en del utskifting av fast ansatte og vikarer. Det er derfor svært gledelig å se at antall henvendelser har gått opp, og at over 100 flere personlig berørte har hatt kontakt med IKS. Sekretariatet er ansvarlig for drift og koordinering av organisasjonen, samtidig som det skal ivareta nasjonale oppgaver som telefon, medlemsblad og sommerleir. IKS har alltid jobbet for å ha en så flat struktur som mulig. De senere årene har det vært et ønske blant de ansatte å ha én eller to personer som innehar rollen daglig leder, en ordning som har vært gjennomført. I løpet av høsten 2006 ble det tydeliggjort et behov for ytterligere formalisering av rollen som daglig leder. Stillingen ble derfor utlyst internt, og Ellen M. Berg Ottesen ble ansatt som daglig leder fra 20. november. Stillingen er en åremålstilling for fire år. Sekretariatet har lokaler i Dronningens gate 25 i Oslo sentrum. I løpet av høsten har disse lokalene blitt ytterligere oppgradert; det er blitt lagt nye gulv, vi har overtatt brukte kontormøbler som har bidratt til at kontorene både har blitt mer funksjonelle og tiltalende. Vi har kjøpt nye datamaskiner, da de gamle brøt sammen en etter en. Tidligere har vi kun hatt én maskin tilkoplet internett, for å beskytte blant annet medlemsarkivet. For å kunne effektivisere, så vi behovet for at alle arbeidsplasser både har tilgang på interne, taushetsbelagte dokumenter og internett. For å løse dette på en forsvarlig måte, har vi gått til innkjøp av to maskiner til hvert arbeidssted. De er koplet opp mot to forskjellige servere, én til internt bruk og én som er knyttet opp mot internett. Løsningen er i samsvar med Datatilsynets råd. Dette har selvfølgelig medført økte kostnader, men etter vår mening og erfaring fra årets to siste måneder er dette en klok investering. Telefonsentralen vår var fra Slitasjen ble etter hvert påfallende, med dårlig lyd og knapper som ikke virket. For å kunne tilby en god tjeneste som informasjons- og krisetelefon, så vi oss nødt til å kjøpe en ny sentral med nye apparater. Det har vist seg som en god investering i forhold til teknisk kvalitet og stor grad av brukervennlighet. Totalt har det vært 13 ansatte (faste og vikarer) fordelt på 3,2 stillinger gjennom året. Sekretariatet vil ordinært ha tre personer i 100 % stillinger og to i 10 %. I tillegg har vi hatt én på arbeidsmarkedstiltak. I august kom de to som var i svangerskapspermisjon tilbake, og bemanningssituasjonen stabiliserte seg. Grunnet den ustabile bemanningssituasjonen har IKS brukt mye tid og ressurser på rekruttering og opplæring. Landsmøte ble avholdt i Dronningensgate april. 22 fremmøtte fra forskjellige ledd i organisasjonen. Lokaler Dronningensg 25, Oslo sentrum Postboks 8877 Youngstorget 0028 Oslo Ansatte: 2,8 stillinger 9 - IKS Årsmelding 2006

10 Lokallag og frivillig arbeid Lokallagene skal ivareta lokale aktiviteter og oppgaver. Hovedfokus for de fleste lokallagene ligger på å arrangere ulike selvhjelpsaktiviteter. Informasjonsarbeid, brukermedvirkning og mediekontakt er også lokallagsoppgaver. I tillegg til medlemsrefusjon fra IKS nasjonalt, har lokallagene selv ansvar for å skaffe midler til drift. Totalt frivillig arbeid Totalt har frivillige i IKS bidratt med 3512 timer, noe som tilsvarer litt over to årsverk. Adresser IKS Bergen Boks 339 Sentrum 5804 Bergen IKS Gjøvik/Toten Boks Gjøvik IKS Kristiansand Setesdalsveien Mosby IKS Oslo/Akershus Boks 8877 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Dronningens gate 25 Tlf.: Faks: IKS Trondheim Boks 638 Sentrum 7406 Trondheim Besøksadresse: Fjordgata 19 Tlf.: E-post: trondheim@iks.no Aktiviteten i lokallagene arrangeres av frivillige, og vil derfor variere ut fra kapasitet og engasjement. I tillegg kan det være vanskelig å få nok påmeldte til aktivitetene, særlig på mindre steder. Det siste året har det vært gjort en god innsats i flere lokallag, og aktiviteten er dermed økende. IKS har pr lokallag i Bergen, Gjøvik/Toten, Kristiansand, Oslo/Akershus og Trondheim. Lokallaget i Kristiansand har drevet med utadrettet virksomhet som stands og profilering i media. De har flyttet inn i nye lokaler som de har pusset opp, startet én selvhjelpsgruppe og arrangert én åpen kveld. I Trondheim har telefonen vært åpen. Lokallaget har hatt tilbud om åpne kvelder annenhver uke, arrangert tre temakvelder, satt i gang én selvhjelpsgruppe, og satset på opplæring og veiledning av de frivillige finansiert av midler bevilget gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. En erfaren frivillig har mottatt veiledning fra en sentral veileder, og har veiledet og drevet opplæring for andre frivillige i lokallaget. Dette har bidratt til styrking av lokallaget. IKS Skien har hatt åpen telefon fram til sommeren, tilbudt personlige samtaler, samt deltatt som brukerrepresentant i et prosjekt i forbindelse med behandlingstilbudet i Grenland. Lokallaget har også gjennomført noe undervisning av helsepersonell. Lokallagsaktivitetene ble avviklet i løpet av året. I Bergen har det vært jobbet med å starte opp selvhjelpsgrupper, men det har dessverre ikke vært stor nok interesse. Oslo/Akershus har hatt stor aktivitet. Lokallaget har hatt åpen telefon én kveld i uka samt dekket en del av den nasjonale telefonen på dagtid. Lokallaget har også startet selvhjelpsgrupper og arrangert kurs og temakvelder både vår og høst. Noen av de frivillige har av ulike årsaker ledig tid på dagtid. Flere utrykker at det kan være godt å bruke noe av fritiden til å bidra på kontoret på dagtid. Kontoret setter stor pris på hjelpen. I tillegg har Oslo/Akershus 34 frivillige registrert i sin dugnadsgruppe. De frivillige bidrar blant annet med pakking av medlemsbladet Kvinnekraft og utsendelser. Det er blitt satt av midler til velferdstiltak, som tilbud om julebord, til hvert enkelt lokallag IKS Årsmelding 2006 Gjøvik/Toten har hatt liten aktivitet, men en person har holdt foredrag og hatt kontakt med kvinner med spiseforstyrrelser ved forespørsler. Lokallagenes aktiviteter er beskrevet nærmere i egne årsmeldinger.

11 Kvalitetssikring Tiltak Kommunikasjonskurs Sommerleirlederveiledning Lokallagsoppfølging Strategiseminar for AUmedlemmer og andre frivillige. Kursholderopplæring Håndbøker IKS har lenge ønsket å lage ett eller flere hefter hvor organisasjonens ideologi blir presentert på en oversiktelig og god måte. Dette ble mulig da Sosial- og helsedirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre Nasjonal plan for selvhjelp. Målet med planen er å styrke og videreutvikle selvhjelpsfeltet. I denne forbindelse ble det sommeren 2005 utlyst midler til A. Tilskudd til etablering av knutepunkt B. Tilskudd til prosjekter innenfor selvhjelp. IKS søkte om tilskudd til prosjekter innenfor selvhjelp, det vil si midler til å utvikle hefter om IKS sentreringspunkter. Sentreringspunktene består av korte, konsise tommelfingerregler formet som én eller to setninger som er lette å huske. Disse reglene utdypes med tekst og eksempler fra det praktiske liv. Midlene ble bevilget i november Grunnet den sene tildelingen, var det mulighet for å overføre pengene til Heftene er ferdige, det eneste som gjenstår er trykking. Dette vil bli gjort i første halvdel av Interne opplæringstiltak Kommunikasjonskurs I og II 26. og 27. august ble det arrangert kommunikasjonskurs del I. Frivillige fra hele landet og ansatte ble invitert til å lære mer om kommunikasjon. Del II ble avholdt 25. og 26. november. Det var så stor interesse for disse kursene at alle dessverre ikke fikk mulighet til å delta. Vi verdsetter dette engasjementet, og er glade for at vi kan gi tilbud som frivillige og ansatte ønsker. Sommerleirlederveiledning I desember ble det arrangert veiledning for lederne på årets sommerleir. Dette for å evaluere den administrative delen av leiren, kurskonseptene og gjennomføringen i sin helhet. Veiledningen ble i tillegg arrangert for å gi kursholderne påfyll og veiledning i den viktige rollen det er å være leder og kursholder på en sommerleir. 6 deltakere. Lokallagsoppfølging Satsning på lokallag og oppfølging av likemenn i lokallagene har vært videreført i Dette gjelder både administrativ hjelp, opplæring og veiledning. Som ledd i dette har sekretariatet blant annet betalt kostnader som telefon, husleie og annonser. Lokallagene har fått veiledning pr telefon. Kristiansand lokallag har hatt besøk av en representant fra IKS-sekretariatet. I lokallaget IKS Trondheim har prosjektet med opplæring og veiledning utført av lokal veileder vært videreført, se side 10 for mer informasjon. Strategiseminar for AUmedlemmer og andre frivillige. Oslo/Akershus lokallag har arrangert to strategiseminarer i løpet av høsten Kursholderopplæring I 2006 har det vært arrangert to kurs over to dager for å rekruttere, lære opp og kvalitetssikre kursholdere i IKS. Deltakerne på disse opplæringstiltakene er kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser. Tiltaket er fullfinansiert av Helse og Rehabilitering. Utarbeidelse av håndbøker For videre kvalitetsikring av IKS aktiviteter og rutiner, er det laget en håndbok om det å holde kurs. Dette har vært et element i Prosjektet kursholderopplæring, finansiert av Helse og Rehabilitering IKS Årsmelding 2006

12 Henvendelser Lokallaget Oslo/Akershus og sekretariatet holder til i samme lokaler, og er samkjørte med felles telefon, e-post og post. Rapportering inneholder henvendelser både til sekretariatet og lokallaget. Henvendelsene som rapporteres, er direkte henvendelser til vår informasjons- og krisetelefon, e-post og post. Alle henvendelser fra eksterne samarbeidspartnere og frivillige som er av mer administrativ art, rapporteres ikke her. Henvendelser til lokallagene kommer i tillegg til henvendelser mottatt i Oslo. Hvordan henvender de seg? Epost % Telefon % Brev % Faks 10 0 % Sum % Av tabellen ser vi at registerte henvendelser i år er Av disse er 2184 direkte knyttet til aktiviteter, dvs 732 flere enn i fjor. I tillegg kommer 70 e-poster som er mottatt i forbindelse med tilbudet om eshg. Disse er alle fra kvinner med spiseforstyrrelser. I tillegg kommer , ( i 2005) besøk på våre internettsider, noe som utgjør en økning på 15,3 % fra Lokallaget har i tillegg flere personlige samtaler og korte stikke innom-samtaler. Totalt anslås dette å utgjøre ca 50 personlige møter. Informasjons- og krisetelefonen har stort sett hatt én linje åpen for innkommende samtaler. Telefonen er åpen fire dager i uken i seks timer hver dag. Den er lunsjstengt i ca. en halv time midt på dagen. Dette innebærer en åpningstid på fem og en halv timer pr. dag, totalt 22 timer pr uke. Enkelte dager har telefonen vært stengt på grunn av møter, veiledning, sykdom og lignende. Totalt er telefonen på dagtid betjent ca timer i året. I tillegg er telefonen betjent av frivillige en kveld i uka i tre timer IKS Årsmelding 2006 Under optimale forhold vil selve telefonbetjeningen utgjøre ca 60 % av et årsverk. I tillegg kommer tiden som går med til å skrive personlige brev og sende ut informasjon til de som henvender seg. Telefontjenesten, de personlige samtalene og ordinær utsendelse av informasjon utgjør ca. et helt årsverk. Det har vært stort fokus på å betjene informasjons- og krisetelefonen full tid. Vi har hatt flere henvendelser i 2006 enn 2005, og tolker dette som blant annet et resultat av denne prioriteringen. Av de som ringer for å få personlig veileding, enten det er pårørende eller mennesker som selv har spiseforstyrrelser, er gjennomsnittlig samtaletid 15 minutter. De korteste samtalene er på noen få minutter, mens den lengste varte i nesten tre timer. I tillegg til informasjons- og krisetelefonen har vi en administrasjonslinje. Uten denne ville administrasjon av organisasjonen ikke være mulig. Denne linja benyttes også av frivillige når de trenger personlig eller faglig veiledning. Hvem henvender seg? Kvinner med spiseforstyrrelser 1 6 Menn med spiseforstyrrelser 14 Personlig berørte % Pårørende 1 Venner 46 Pårørende % Skolepersonell/trenere og lignende 40 Elever/studenter 66 Helsepersonell 89 Organisasjoner 19 Media 0 Andre interesserte % Administrasjon 108 Tause 24 Diverse 196 Andre % Sum Kvinner og menn med spiseforstyrrelser utgjør 59 % av henvendelsene som er rapportert her. Av disse er 215 frivillige i IKS. Disse henvendelsene har ofte både et administrativ og personlig innhold. Gjennomsnittsalderen på personer med spiseforstyrrelser var 27 år. Registrert alder spenner fra 10 til 76. Totalt ble alder oppgitt i 639 henvendelser. Varigheten av spiseforstyrrelsen var fra ett til 50 år. De som har henvendt seg i år, har i gjennomsnitt hatt spiseforstyrrelser i 9,75 år.

13 Hva ønskes? Personlig rådgivning 90,4 % Kurs/leir/grupper/temakvelder etc ,6 % Skriftlig informasjon 9 12,9 % Oppgaveskriving/Veiledning 4 1, % Foredrag/Undervisning/Intevjuer 41 1, % Angående frivilllige og medlemskap 78 2,8 % Annet 84 0, % Sum Mange henvendelser dreier seg om mer enn ett tema. Summen av henvendelser fordelt på tema er dermed høyere enn antall henvendelser totalt. 930 (33,4 %) ønsker personlig veiledning. Det vil si over 200 flere enn i fjor. Veiledningen gjelder både akutte her og nå-situasjoner og praktisk informasjon. 489 (17,6 %) henvendelser retter seg spesifikt mot våre tilbud som kurs, sommerleiren, temakvelder og selvhjelpsgrupper. I tilegg til disse kommer 70 e-poster som er mottatt i forbindelse med tilbudet om eshg. Disse er alle fra kvinner med spiseforstyrrelser. Fylkesfordeling Akershus 181 8, % Aust-Agder 20 0,9 % Buskerud 8 2,7 % Finnmark 10 0, % Hedmark 42 2,0 % Hordaland 78,7 % Møre og Romsdal 40 1,9 % Nordland 4 1,6 % Nord-Trøndelag 12 0,6 % Oppland 28 1, % Oslo ,1 % Rogaland 74, % Sogn og Fjordane 11 0, % Svalbard 0 0,0 % Sør-Trøndelag 1 6, % Telemark 1,7 % Troms 19 0,9 % Vest-Agder 101 4,8 % Vestfold 8 2,7 % Østfold 8,9 % Utland 19 0,9 % Totalt ,0 % Ikke fylt ut fylke 0 Fordeling på type spiseforstyrrelse Anoreksi % Bulimi % Tvangsspising % Annet 27 4 % Tallene i tabellen kan ikke ses som representative for hvor utbredt de forskjellige spiseforstyrrelsene er. Når pårørende henvender seg Av de pårørende som henvender seg er det klare forskjeller mellom kjønnene. Kvinner utgjør 78 % av de pårørende som henvender seg, og mer enn 3/4 av disse er mødre. Når menn henvender seg, er 44,7 % kjærester, ektemenn eller samboere. Fedre utgjør 55 % av mennene. Familiemedlemmer som besteforeldre og steforeldre henvender seg også. I tillegg henvender noen kvinnelige venner og kolleger seg til IKS. Ikke alle opplyser hvor i landet de bor, men tabellen gir et bilde av den regionale fordelingen av henvendelsene IKS Årsmelding 2006

14 Når på året henvender de seg? For å vise variasjonen i antall henvendelser gjennom året fra kvinner med spiseforstyrrelser og pårørende, har vi fremstilt dette grafisk. Disse gruppene utgjør en stor andel av dem som ønsker personlig veiledning, og gir dermed et godt bilde av behovet for bemanning igjennom året. Vi ser en markert topp i januar, en stigning fra april til juni og en ny topp i august. Dette kan ha sammenheng med flere hendelser. For januar og august kan det ha sammenheng med utlysning av aktiviteter. Vi vil også trekke fram vising av IKS informasjonsfilm på kino i romjula 2005, og på reklamefrie dager på TV i romjula 2005, påsken (midten av april) og pinsen (begynnelsen av juni) 2006 som mulige årsaker til økt antall henvendelser. Det var godt å prate med en som forsto, og jeg skjønte at jeg ikke var alene! IKS på internett Internett er organisasjonens viktigste informasjonskanal. I tillegg til informasjon om IKS og spiseforstyrrelser, brukes også nettsidene til administrasjon av tilbudene våre. Påmelding til kurs, sommerleir og selvhjelpsgrupper og bestilling av trykksaker kan gjøres via internett. En kan også sende inn skjemaer for å få tilsendt informasjon om IKS og medlemskap i posten, eller for å endre adresse. Totalt hadde IKS-veven (90 400*) besøkende i 2006, noe som tilsvarer gjennomsnittlig 286 besøkende daglig. De fleste besøk foregår mellom kl 8 og 22, men også noen igjennom hele natta. De sidene med mest besøk denne høsten var: forsiden, informasjon om spiseforstyrrelser, kurssiden, tips til personer med spiseforstyrrelser og tips til familie og venner. Ved årsskiftet inneholdt veven 106 (89*) sider med 1927 (1804*) unike lenker. I løpet av året ble 572 (603*) skjemaer for påmelding, bestilling etc. sendt inn. Det ble i løpet av året besluttet å flytte til ny leverandør med publiseringssystem, i stedet for at sidene lages/oppdateres manuelt i Dreamweaver som nå. Arbeidet med ny design og struktur ble påbegynt høsten 2006, og vi regner med å flytte til nytt system i løpet av *Tall fra 2005 i parentes IKS Årsmelding 2006

15 Markedskommunikasjon IKS har få økonomiske midler til å drive målrettet markedskommunikasjon i form av reklame. Organisasjonen fikk derimot en mulighet til å være med på reklamefrie dager på enten TV2 eller TVNorge både i påsken, pinsen og romjula. Problemer rundt spiseforstyrrelsen tårner seg ofte opp i høytider, da fokuset på mat, familie og felleskap står høyt. Vårt ønske var å nå vår målgruppe i en fase hvor behovet er stort. Med dette vil organisasjonen ha mulighet til påvirkning som kan lede til handling, slik at personlig berørte tar kontakt. I tillegg til disse markedsføringsaktivitetene ble det distribuert to gratiskortkampanjer via Kort Sagt. Kortene ble distribuert de tre første ukene etter nyttår i alle de store byene i Norge. Dette resulterte i en plukkprosent på over 80. Vi gjentok kampanjen i de to siste ukene i juli. Kortene ble da i tillegg til de store byene distribuert i en del byer på Sørlandet. Denne kampanjen hadde også en plukkrate på over 80 %. På kampanjen i juli var det kun firmaer som Posten, Ikea og flytoget, som hadde høyere plukkrate enn IKS. Vi har brukt medlemsbladutsendingene til å markedsføre organisasjonen og tilbudene spesielt til biblioteker og institusjonsmedlemmer. Sommerleirbrosjyren ble sendt ut til alle landets psykologer og psykiatere med avtale med det offentlige. Media Spiseforstyrrelser og fokus på mat, kropp og vekt er et tema som ofte blir satt på dagsorden. IKS får jevnlig forespørsler fra ulike medier om å uttale seg, samt å formidle kontakt med kvinner som har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Forespørslene kommer både fra landsdekkende og ulike lokale medier. Intervjuene dreier seg som oftest om IKS synspunkter i en sak, faglige fakta eller intervjuobjektets egen historie. Å imøtekomme media og uttale oss om spiseforstyrrelser, ser vi på som en svært viktig del av organisasjonens arbeid for å spre opplysninger og å sette dette temaet på den politiske dagsorden. IKS prøver å imøtekomme disse forespørslene etter beste evne. Litteratur IKS har et rikholdig bibliotek i lokalene våre i Oslo. Her finnes det både fag- og skjønnlitteratur om spiseforstyrrelser og relaterte emner. I tillegg inneholder biblioteket studentoppgaver og videofilmer om spiseforstyrrelser, samt publikasjoner fra det offentlige. Salg av bøker, hefter og artikler IKS selger bøker og hefter om spiseforstyrrelser som et tilbud til de som ikke synes det er så greit å gå på bibliotek eller bokhandel og spørre etter litteratur om spiseforstyrrelser. Markedskommunikasjonstiltak Gratiskortkampanjer via Kort Sagt Informasjonsfilm på henholdsvis TV2 og TVNorge under reklamefrie dager (påske, pinse og jul) IKS har stilt opp til intervjuer i media for bl.a. NRK, Magasinet, Allers, Kamille, Adresseavisa, Fædrelandsvennen og TV-sør Utsendelse av informasjon om IKS og spiseforstyrrelser Stand Utsendelse av informasjon I tilknytning til henvendelser fra kvinner med spiseforstyrrelser, pårørende/venner, studenter/ elever, behandlere og andre, sender vi brev, generelt informasjonsmateriell og eventuelt bestilte artikler IKS Årsmelding 2006

16 Samarbeid med andre Sosial- og Helsedirektoratet (Shdir) En representant for IKS har sittet i referansegruppa for Opptrappingsplanen for psykisk helse. Stiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) Stiftelsen Helse og Rehabilitering har igjennom overskuddet av Extra-spillet blitt en viktig samarbeidspartner for IKS gjennom finansiering av prosjekter. I 2006 har vi hatt fire prosjekter finansiert av HR. Opplæring av kursholdere, selvhjelpsgrupper via e-post, nettforum og pressepress. En av våre prosjektledere deltok på erfaringskonferanse over to dager i mai. Senter for selvhjelp og mestring Link Oslo En ansatt holdt innlegg om IKS og selvhjelp i januar. En person fra sekretariatet har deltatt i en arbeidsgruppe som skal arbeide med senterets aktiviteter og utvikling fremover. Aker universitetssykehus Aker universitetssykehus, klinikk for psykisk helse, brukerråd. En representant fra IKS har deltatt Aker sektor I Aker sektor ble det nedsatt en gruppe for å jobbe med behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser og kvalitetssikring av dette innenfor Aker sektor. Arbeidet ble avsluttet i løpet av første halvår. En representant fra IKS deltok. Rådet for psykisk helse IKS har vært medlem av Rådet for psykisk helse siden En representant fra IKS har sittet i representantskapet. Mental Helse I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i oktober har Mental helse administrert idékonferanser og lokale samarbeidsmøter i forkant. Oslo/ Akershus hadde stand på verdensdagen for psykisk helse, i samarbeid med Mental helse, og Gaustad-dagene. Populus - Studieforbundet Folkeopplysning IKS har vært medlem av Populus Studieforbundet Folkeopplysning siden Studieforbundet støtter folkeopplysning gjennom voksenopplæring. Fra studieforbundet har vi fått støtte til å holde kurs, selvhjelpsgrupper og sommerleir. En representant fra IKS er vararepresentant i styret. Norsk selskap for spiseforstyrrelser Flere av de ansatte/frivillige i IKS har individuelt medlemskap i selskapet. Organisasjoner kan ikke være medlem. Vi anser at individuelle medlemskap er viktig for å holde kontakt med fagmiljøet, og for å holde oss oppdatert på hva som skjer innenfor vårt interesseområde. Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser (NKNS) Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser skal arbeide for bedret kommunikasjon på tvers av regionene. IKS har hatt en representant i nettverket. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Møte om Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp har dette året arrangert menneskebibliotek, der man kan låne en person med personlig erfaring med et emne for å få informasjon og dermed dempe fordommer. Frivillige fra IKS har i den forbindelse stilt opp og snakket med elever på ungdoms- og videregående skole IKS Årsmelding 2006

17 Helse Sør Arbeidsgruppe med fokus på behandlingstilbudet for personer med spiseforstyrrelser i Helse Sør. En representant fra IKS har deltatt i dette arbeidet Lokale samarbeid Lokallagene har samarbeidet med lokale samarbeidspartnere som kommuner, fylkeskommuner, helsevesen m.m. Faglige reiser og konferanser Frivillige og ansatte har deltatt på konferanser og seminarer i løpet av året. Deltakelse gir oss økte kunnskaper, og vi gjør oss synlig i fagmiljøet og knytter kontakter. Norsk Selskap for spiseforstyrrelser arrangerte konferansen Å fordøye følelser i Bergen 23. og 24. mars. To representanter fra IKS deltok. Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser har arrangert to konferanser i året som gikk En konferanse om miljøterapi angående spiseforstyrrelser i Stjørdal i februar. IKS deltok med en representant, og ett seminar om behandling av spiseforstyrrelser i Bodø august. IKS deltok med to representanter. I forbindelse med etterutdanningen Kropp og selvfølelse holdt Finn Skårderud et seminar om spiseforstyrrelser i Strømstad 29. mai. To representanter fra IKS deltok. Støttesenteret mot incest i Oslo arrangerte fagdag om incest og psykisk sykdom 2. oktober. Tre representanter fra IKS deltok. Forskningsseminar om spiseforstyrrelser arrangert av Nasjonalt Forskningsnettverk innen Spiseforstyrrelser, 13. desember. Fire representanter fra IKS deltok. Samarbeid med studenter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU En mastergradstudent ved psykologisk institutt gjennomførte en spørreundersøkelse blant våre hovedmedlemmer som en del av sitt mastergradsprosjekt. Tema var psykisk helse og selvskading blant spiseforstyrrede. Universitetet i Tromsø, UiT En mastergradstudent i helsefag gjennomførte en kvalitativ studie om hvordan mannlige partnere til kvinner med spiseforstyrrelser opplever sin egen livssituasjon. IKS var behjelpelig med å finne informanter til denne studien. Universitetet i Oslo, UiO En mastergradstudent ved psykologisk institutt gjennomførte en kvalitativ undersøkelse om overspising som en del av sin mastergradsprosjekt. IKS var behjelpelig med å finne informanter til denne studien. Gaver Vi har fått konvolutter fra Jansson og Bjelke AS, samt pengegaver fra flere privatpersoner. Angående statlige tilskudd fra Opptrappingsplanen for psykisk helse. Som tidligere muliggjør opptrappingsplanens midler en stabil og mer forutsigbar drift av organisasjonen. Midlene lønner medarbeidere som utfører sentrale, administrative oppgaver. Som tidligere nevnt har det vært en del bruk av vikarer blant annet på grunn av to svangerskapspermisjoner og to ansatte som har sagt opp sine stillinger. Det har vist seg utfordrende å få vikarer som både har personlig erfaring med spiseforstyrrelser, god kjennskap til organisasjonen og som hadde mulighet til å jobbe fulltidsstilling. Dette har medført stort behov for rekruttering og opplæring. I tillegg har vi brukt opptrappingsplanens midler til følgende prosjekter. Veiledningsprosjekt i lokallaget Trondheim, se side 10 Videre oppussing av kontoret i Oslo, se side 9 Innkjøp av pent brukte møbler, se side 9 Innkjøp av nye PC-er, se side 9 Innkjøp av nytt telefonsystem, se side 9. Sommerleir, se side 7 Brukermedvirkning og faglige reiser, se side 16 og 17 Markedskommunikasjon, se side 15 Lokallagsoppfølging, se side 11 Kvalitetssikring, se side IKS Årsmelding 2006

18 Fra øverst til venstre: Leonora, Bente, Anna, Stine og Mia. Fra nederst til venstre: Karin, Ellen og Camilla. Organisasjonsutvalget (OU) Organisasjonsutvalget ble opprettet for å ivareta de nasjonale oppgavene som tidligere ble utført av arbeidsutvalget i Oslo/ Akershus. Organets oppgave er å ivareta styrefunksjonen i IKS og ta nasjonale beslutninger med gjennomslagskraft i hele organisasjonen. OU skal som gruppe rapportere organets og organisasjonens drift direkte til landsmøtet. Organisasjonsutvalgets medlemmer fra ordinært landsmøte 30. april. Anna Karlsen Karin Christensen Leonora Onarheim Mia Rushfeldt Sissel Lohne, daglig leder fram til 17.november da Ellen M. Berg Ottesen ble ansatt som ny daglig leder. Bente Heggvik, Camilla Gåre, og Stine Engh har vært vararepresentanter uten stemmerett. I 2006 har det vært fire møter. Anna Karlsen har vært koordinator. Rollen som referent og møteleder har gått på rundgang IKS Årsmelding 2006

19 Regnskap 19 - IKS Årsmelding 2006

20 Regnskap 20 - IKS Årsmelding 2006

21 21 - IKS Årsmelding 2006

22 Regnskap 22 - IKS Årsmelding 2006

23 23 - IKS Årsmelding 2006

24 - det handler om mer enn mat...