Evaluering av tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål. september 2013

Transkript

1 Evaluering av tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål september 2013

2 Innhold 1. Lokalkringkastingen i Norge Lokalkringkastingsmiljøet i Norge Kort historikk Inntekter og tilskudd Byområder Bygder og tettsteder Konsesjonsregimet mot slutten Digitalisering og lokalkringkasting Lokalradio Lokal-tv Leverandører av lokalt innhold Økonomien til lokalkringkastingsbransjen Økonomien i lokalradioene Økonomien i lokal-tv Tilskudd til lokalkringkastingsformål Kort historikk Mål og virkemidler Mottakere av tilskuddsmidler Forbundene Lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte kringkastere Evaluering av tilskuddsordningen Hvilke effekter gir tilskuddene til lokalkringkastingsformål? Fagutvalget/Medietilsynet: En årlig evaluering av støtteordningen Målgruppen/mottakere av tilskudd: Brukerundersøkelse Lokalkringkastingsforbundene om effektene av tilskuddsordningen Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte? Er tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål tilstrekkelig godt formulert? Avslutning: Oppnår man målene med tilskuddsordningen? Mediestøtteutvalget om lokalkringkasting Mediestøtteutvalgets vurdering Mediestøtteutvalgets anbefaling

3 5.2.1 Programproduksjon Utviklingsprosjekter Kompetansehevende tiltak Etableringsstøtte Medietilsynets vurdering av Mediestøtteutvalgets anbefalte forslag for støtte til lokalkringkasting En ny plattformnøytral tilskuddsordning - Medietilsynets forslag Plattformnøytralitet En plattformnøytral tilskuddsordning for lokalkringkastingsformål Tittel "Tilskudd til lokalkringkastingsformål" Formål Målgruppe Avgrensninger/økt budsjett Kvalifikasjonskriterier Lokal medieproduksjon Lokal tilknytning Lokalt innhold Andre formalkrav Tilskuddsformer Programproduksjoner Krav til prosjekter for kompetansehevende tiltak Krav til utviklingsprosjekter Krav til driftstilskudd Økonomiske og administrative konsekvenser VEDLEGG 1 Brukerundersøkelse Tilskuddsordningens brukerundersøkelse Resultatene VEDLEGG 2 Evaluering av plattformnøytral støtteordning for minoritetsspråklige publikasjoner (oppsummering)

4 Evalueringens innhold I kapittel 1 beskrives lokalkringkastingen i Norge gjennom historikk, type stasjoner og konsesjonssystemer. Videre presenteres bransjens inntekter og tilskuddssystemer før det avslutningsvis informeres om lokalkringkastingsbransjens inntog i digitale former. Kapittel 2 omhandler økonomien i lokalkringkastingsbransjen, med særlig fokus på de stasjoner som mottar tilskudd. Økonomisk sett er lokalkringkasting en svak bransje. Den er preget av dårlig lønnsomhet, og de fleste lokalkringkastere har liten omsetning og få økonomiske ressurser til å utvikle det redaksjonelle produktet. Selv om tilskuddet til lokalkringkasting utgjør en liten del av de fleste tilskuddsmottakernes driftsøkonomi, er det derfor grunn til å tro at tilskuddet bidrar til programproduksjon som ellers ikke ville ha funnet sted. For enkelte nisjeradioer er tilskudd til lokalkringkasting den viktigste inntektskilden. Uten tilskudd er det sannsynlig at flere av disse radioene hadde måttet innstille virksomheten. Tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål er tema i kapittel 3. I korte trekk blir tilskuddsordningens historikk, mål og virkemidler, samt mottakerne av tilskuddsmidler, beskrevet. Kapittel 4 inneholder en evaluering av den samme ordningen. Basert på tre problemstillinger er målet med denne evalueringen å etterprøve om man faktisk oppnår de målene som tilskuddet er ment å realisere: Hvilke effekter gir tilskuddene? Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte? Er tilskuddsordningen tilstrekkelig godt utformet? Evalueringen viser at tilskuddsordningen bidrar i noen grad til å styrke en bransje som er preget av store økonomiske utfordringer. Effekten må imidlertid ikke overdrives, og må i denne sammenheng først og fremst sies å være knyttet mot nisjeradiosegmentet, der tilskudd til lokalkringkasting utgjør minst 30 prosent av driftsinntektene for om lag halvparten av nisjeradioene som mottar tilskudd. Uten tilskudd ville sannsynligvis mange av disse radioene måttet innstille virksomheten. For de kommersielle kringkasterne er betydningen av tilskudd først og fremst knyttet til at det gir rom for produksjon av kvalitetsprogrammer de ellers ikke ville hatt økonomi til å produsere Evalueringen av tilskuddsordningen viser at ordningens måloppnåelse er god i den forstand at den bidrar til å styrke teknisk og innholdsmessig kvalitet på programproduksjonene. Flertallet av målgruppen mener dessuten at tilskuddsordningen bidrar til videreutvikling av den enkelte stasjonens egenart. Forbundene opplever ordningen som svært positiv og mener den har muliggjort lokal produksjon av en rekke programmer som når et stort publikum. 3

5 Brukerundersøkelsen viser at målgruppen mener den praktiske forvaltningen av ordningen fungerer tilfredsstillende. Tilskuddsordningene er utformet med utgangspunkt i en annen medievirkelighet enn dagens. Utformingen av ordningen er nå knyttet mot lokalkringkasting i tradisjonell forstand. Det synes klart at en overgang til plattformnøytral tilskuddsordning krever endringer i utformingen av ordningen, spesielt hva gjelder målgrupper og kvalifikasjonskriterier. I kapittel 5 oppsummeres Mediestøtteutvalgets meninger og uttrykte forslag for tilskudd til lokalkringkasting. I kapittel 6 følger Medietilsynets forslag til ny støtteordning. Tilsynet foreslår at nåværende støtteordning videreføres, men med nye rammevilkår for å gjøre den plattformnøytral. Tilsynet peker på at ordningen nå ikke kan basere seg på tekniske avgrensninger, men at det lokale må gjenspeiles i rammevilkårene, slik som formål, målgruppe, kvalifikasjonskrav og tilskuddsformer. I kapittel 7 går Medietilsynet gjennom de økonomiske og administrative konsekvensene av en ny støtteordning. Medietilsynet mener at de økonomiske og administrative konsekvensene er begrensede, med mindre vi mottar langt flere søknader enn nå. Vedlegg 1: Brukerundersøkelse blant brukerne av tilskuddsordningen Vedlegg 2: Evaluering av plattformnøytral støtteordning for minoritetsspråklige publikasjoner 4

6 1. Lokalkringkastingen i Norge 1.1 Lokalkringkastingsmiljøet i Norge Kort historikk Lokalkringkastingsmiljøet er til dels sammensatt, og dette må anses å være i tråd med de politiske ønsker for utviklingen på området. Lokal-tv har hatt et litt annet utviklingsforløp, og startpunktet har ligget etter lokalradio jf. lov og forskrift mv. om nærkringkasting, som trådte i kraft i mai Lokal-tv besto i begynnelsen av en kombinasjon av egenproduksjon og i stor grad videresending av eksterne tv-kanaler gjerne satellittsendte kanaler også som betalings-tv. Begge medietyper hadde forskriftsfestede sendeområder og avsatte frekvenser til lokale senderanlegg som del av konsesjonen. Utbygging og drift av sendernett var konsesjonsbelagt og i hovedsak tillagt kringkastingsaktørene. For tv gjaldt også kabelnett som alternativ sendemåte Inntekter og tilskudd Mens reguleringen av 1988 åpnet for reklame i lokalradio, ble dette først tillatt for lokal-tv i Et lokalkringkastingsfond basert på omfordeling av avgift fra reklamesendinger i nærradio, ble etablert samtidig. For lokalradio utenfor byområder har inntekter fra bingosendinger vært en betydningsfull inntektskilde. I perioden fra 1988 har lokalradiovirksomhetene likevel, med få unntak, vært preget av manglende overskudd. Samtidig avtok antallet frivillige/ulønnede ansatte i radioene drastisk (fra om lag / til anslagsvis rundt i dag) Byområder Ny konsesjonsordning fra 2008 ser ut til å ha endret radioøkonomien bare i moderat omfang. I byområder har den medført økt konkurranse mellom kommersielle lokalradioer i et begrenset marked. De tidligere tendensene til rasjonell radiodrift med liten bemanning, sentralisering av innholdsproduksjonen og konkurranseoppmerksomheten mot riksdekkende radiomarked har fortsatt. Det lokale, kommersielle markedet er derfor bare i svært begrenset grad blitt utnyttet, og dette kan ha bidratt til kommersielle radioers dårlige driftsresultater. De kommersielle 24/7-radioene i storbyer har kunnet rendyrke driftskonsepter som trekker i retning bort fra lokalt innholdsmangfold. De som har allmennkonsesjon i større byer synes å falle mellom to stoler ved ikke å kunne utnytte anledningen til kommersiell drift på de 5

7 betingelser som 24/7-radioene har. Allmennradio har begrensninger med hensyn til tilpasninger av sendetider med henblikk på økonomisk respons fra markedet. Det er også marginale muligheter for å realisere tilstrekkelig inntektspotensiale fra bingosendinger, og oppslutning om frivillige driftsbidrag fra lyttere er i liten grad til stede, slik det kan være for nisjeradioer i byområder. Dette innebærer at allmennradiokonseptet kan synes lite fruktbart ikke minst med hensyn til ivaretakelse av det "lokale ansvaret". Dette understøttes av Medietilsynets årlige rapport om den økonomiske utviklingen i lokalkringkasting Bygder og tettsteder For radioer i tettsteder og bygder er bildet mer sammensatt. I disse områdene har konkurransen om konsesjon vært begrenset eller til dels fraværende, med stort innslag av videreføring av radiovirksomhet gjennom flere konsesjonsperioder. Man finner derfor bygderadiodrift, oftest med en viss lokal innholdstradisjon utviklet over lang tid, spredt over alle driftsmodeller; 24/7-, allmenn- og nisjeradio. Bygdeplassert lokalradio har vist seg i stand til å realisere en påregnelig inntekt fra bingo-sendinger, koplet med en økt evne til å hente inntekter fra reklame og sponsing. Det siste kan antas å ha sammenheng med radioens tradisjonelt lokale innretning og kommunikasjon med konsesjonsområdet og at større del av kommersiell inntekt hentes fra lokale annonsører og næringer. En relativt stor andel av nisjeradioers drift utgjøres av tilskudd fra dagens ordning. Det er disse radioene som langt på vei utgjør innholdsmangfoldet. Disse radioenes status ved overgangen fra analog til digital radio er ennå uavklart, men det er grunn til å anta at de vil få en enda tøffere hverdag i et konsesjonsfritt digitalt radiomarked, selv om mange av dem skulle få anledning til å fortsette med analoge sendinger i et kortere eller lengre perspektiv. Blir nisjeradioene alene igjen på analog plattform innebærer det også at de må overta kostandene ved å drifte senderanlegget, som allmennradioene i området tidligere har tatt seg av Konsesjonsregimet mot slutten Konsesjonsordningen for lokalkringkasting skyldes i hovedsak frekvensknapphet. Den teknologiske utviklingen på flere plattformer gir en tilvekst av distribusjonsmuligheter og svekker begrunnelsen for konsesjonsordningen. For lokal-tv illustreres dette ved at overgangen til digital distribusjon har medført en opphevelse av de vilkårene som tidligere var knyttet til konsesjon. Konsesjonsordningen for lokal-tv kan i dag langt på vei sidestilles med en ren registreringsordning. For lokalradio gjelder fremdeles den etablerte konsesjonsordningen, mens overgang til digital distribusjon synes å kunne innebære den samme utviklingen som for lokal-tv. 6

8 Digitalisering kan redusere kravene til lokalt innhold i lokalkringkasting. Dette vil kunne få betydning for utformingen av en eventuell framtidig tilskuddsordning. 1.2 Digitalisering og lokalkringkasting Lokalradio For å realisere et mangfoldig lokalradiotilbud i Norge, har konsesjonsmyndigheten fordelt lokalradiotyper på begrensede frekvensressurser i hvert lokale radioområde. Spredningen er bygget på at den enkelte radiovirksomhet bidrar til målet om mangfold gjennom forskjellig innholdsproduksjon. Prosessen i retning av digitalisering av lokalradio er i gang, og det er gjennomført tilrettelegging av frekvensressurser mv. for forsøk med digitale senderanlegg for lokalradio. Dersom Norge tar det digitale sendernettet i bruk til f.eks. DAB+ på permanent basis, vil kapasiteten til lokalradiosendinger øke betydelig, men i større og færre konsesjonsområder. Myndighetene åpner for at den som får konsesjon til drift av et digitalt lokalradionett også skal kunne pålegges ansvaret for kapasitetsutnyttelsen gjennom distribusjonsavtaler med lokalradioaktører, og dermed også i realiteten være tillagt ansvaret for aktørsammensetningen i nettet. Det er også mulig at kravet om lokalt innhold bortfaller, og muligheten vil være til stede for lik innholdsprogrammering over flere konsesjonsområder. I et slikt scenario formoder vi at grunnlaget for en konsesjonsordning vil være betydelig svekket og eventuelt bli erstattet med en registreringsordning på linje med det som gjelder for kringkasting i tråd (typisk kabel- og fibernett) og over satellitt. De fleste lokalradioaktører har over flere år kringkastet over internett (webcasting) parallelt med eller som alternativ til, analoge lokalradiosendinger over bakkesendere. I tillegg forestår andre aktører/privatpersoner i økt omfang slik kringkasting. Medietilsynet arbeider med tiltak for å sikre at alle nettkringkastere lar seg registrere i henhold til regelverket om kringkasting. Det er ikke stilt, og kan neppe stilles, krav om lokalt innhold til webcasting. Et slikt tiltak vil ikke korrespondere med utbredelsen av dekningsområdet. Et forslag om videreføring av en tilskuddsordning for lokalkringkasting vil derfor måtte vurderes ut fra nye rammer og blant annet gi utfordringer med hensyn til hvilke aktører en lokal tilskuddsordning skal være forbeholdt Lokal-tv Siden 2009 har lokal-tv blitt digitalisert og de tidligere frekvensene til analogt lokal-tv er omdisponert jf. endringer i forskrift om kringkasting kap. 7 med bestemmelser om digitalt lokalfjernsyn. I samsvar med kravene i kringkastingsloven 2-1 er konsesjon påkrevet for drift av lokal-tv, men distribusjonsressursene disponeres gjennom anleggskonsesjon til 7

9 aktøren Norges Televisjon AS, som del av det digitale bakkenettet for tv. To trekk ser ut til å være sammenfallende med en mulig digital lokalradiofremtid etter 2017: Det er ikke stilt innholdskrav eller andre krav til lokal forankring mv. til lokal-tvkonsesjonærer Etter opphevelse av forskrift om konsesjonsområder kan ett og samme selskap kringkaste likt og samtidig innhold i flere regioner Tv-konsesjonæren forhandler med NTV om adgang til distribusjon i sendernettet. Dette har medført at for eksempel en tv-aktør med utgangspunkt i flere lokal-tv-konsesjoner, har kunnet samordne lokal-tv-virksomheten over flere dekningsregioner i det digitale tv-nettet. I tillegg gjelder den samme situasjonen vedrørende webcasting for tv som for radio. Dette vil naturligvis være en utfordring med henblikk på identifisering av marked, kvalifisering av målgruppe for tilskudd og rammer for tilskuddsordning til lokalkringkasting. 1.3 Leverandører av lokalt innhold Enhver leverandør av innholdstjenester basert på digital overføring kan velge i hvor stor grad tjenesten skal ha lokalt fokus. Ved siden av lokalkringkasterne vil dette eksempelvis gjelde riksdekkende kringkastere i bakkenett, satellittsendt kringkasting, webcasting, kringkasting i kabelnett mv. I tillegg vil leverandører av audiovisuelle bestillingstjenester kunne tilby lokalt innhold. Det er per i dag uvisst hvor mange aktører det dreier seg om, men mye taler for at dette er en stor gruppe og at antallet vil øke. Det er likevel en gruppe som vil kunne avgrenses gjennom bruk av kriteriene gitt i kringkastingsloven. En rekke lokalaviser på nett leverer i dag, eller kan levere, lokalt innhold på nett via sine webtv-tilbud. En fremtidig tilskuddsordning for lokalt innhold som ikke er begrenset til lokalkringkastere, vil innebære en betydelig økning av antall aktører som kan produsere lokalt innhold. Dette vil kunne være en utfordring når det gjelder rammene for den nåværende tilskuddsordningen for lokalkringkasting, både når det gjelder målgruppe og økonomiske størrelse på ordningen. 8

10 2. Økonomien til lokalkringkastingsbransjen Økonomien i lokalradioene 2012 var det andre året der de fleste lokalradioene sendte under normale driftsforhold og 2010 var preget av etablering av nytt konsesjonsregime og nye radiostasjoner. Det er rimelig å tro at etableringsfasen nå er over, og at de aller fleste stasjonene var i normal drift i hele Generelt om økonomien i lokalradiobransjen Samlet sett gikk lokalradiobransjen med et driftsunderskudd på 15,5 millioner kroner i Resultatet er 2,5 millioner kroner svakere enn året før. Samlede driftsinntekter var 309 millioner kroner i 2012, en økning på 4 millioner kroner fra Samlede driftskostnader var 324 millioner kroner, vel 7 millioner kroner mer enn året før. I figurene under vises fordelingen mellom de ulike inntektskildene og kostnadene i Inntekter lokalradioene i 2012 i mill. kroner Inntekt fra reklame/sponsing Inntekt fra bingo 59 Frivillig lisens og gaver Tilskudd lokalkringkasting 208 9

11 Kostnader lokalradioene i 2012 i mill. kroner 131 Lønn og sosiale kostnader Sendekostnader Avskrivninger Bingo Inntekter fra radiobingo er viktige for mange radioer utenfor storbyområdene. Lokalradioenes samlede bingoinntekter har blitt redusert med rundt 13 prosent fra 2009 til Reduksjonen skyldes i all hovedsak at mange av radioene som drev med bingo i forrige konsesjonsperiode har avsluttet sin virksomhet. Bingoinntektene har nå stabilisert seg og utgjorde siste år 59 millioner kroner, én million kroner mer enn i Det er to lokalradioer med 24/7- konsesjon i relativt grisgrendte strøk, som står for brorparten av økningen i bingoinntektene. Frivillig lisens og gaver Et stort antall små radioer nisjeradioene finansieres ved hjelp av gaver og frivillig lisens. Fra 2009 til 2012 økte disse inntektene 20 prosent. Fra 2011 til 2012 økte inntektene fra frivillig lisens og gaver med 6,8 prosent til knapt 16,4 millioner kroner. Økningen skyldes enten økt giverglede eller at konsesjonstypen nisjeradio lett lar seg profilere overfor givere. Reklame Lokalradioenes samlede reklameinntekter økte med 4,8 prosent til 207,8 millioner kroner i Det er 24/7-radioene som økte reklameinntektene, mens allmennradioer og nisjeradioene opplevde en til dels kraftig nedgang i reklameinntektene siste år. 10

12 Lønnsomhet Lokalradioene hadde betydelige driftsunderskudd i Dette må ses i lys av at 2010 var det første i en ny konsesjonsperiode. Siste år ble underskuddene kraftig redusert fra 46,5 millioner kroner i 2010 til 12,2 millioner kroner i I 2012 økte underskuddet med 2,6 millioner kroner til 15,5 millioner kroner. Det er allmennradioenes lønnsomhet som er svekket. Underskuddet i disse radioene ble samlet sett doblet til nær 10 millioner kroner i Nøkkeltall for lokalradiobransjen i 2009 til Reklame/sponsing Bingo Gaver og frivillig lisens Driftsinntekter Lønn og sosiale kostnader Driftskostnader Driftsresultat Ulike typer lokalradio Nøkkeltall inntekter og utgifter for de tre lokalradiokonsesjonstypene i 2011 og /7-radioer Allmennradioer Nisjeradioer Reklame/sponsing Bingo Gaver og frivillig lisens Driftsinntekter Lønn og sosiale kostnader Driftskostnader Driftsresultat Driftsmargin -5,0 % -4,3 % -3,6 % -7,7 % -4,4 % -0,4 % Tabellen over viser at 24/7-radioene har økt sine inntekter kraftig fra 2011 til Som tidligere nevnt er det reklameinntektene som har økt mest med 17,2 prosent. I følge IRMs reklamestatistikk økte reklameinntektene med 6,7 prosent i Tallene fra 24/7-radioene tyder på at disse radioene har gode økonomiske rammebetingelser og at de er vel posisjonert for å tiltrekke seg annonsører. 11

13 Både nisjeradioenes og allmennradioenes omsetning gikk ned fra 2011 til Nisjeradioene har tilpasset kostnadsnivået til driftsinntektene og gikk til tross for en inntektsnedgang på 6,5 prosent i balanse. Det er for tidlig å si om nedgangen i nisjeradioenes reklameinntekter har strukturelle årsaker, eller om den kan tilskrives tilfeldige utslag. Nisjeradioenes bingoinntekter ble også redusert siste år, men disse radioene hadde svært høye bingoinntekter i 2011 i forhold til tidligere år. Gaver og frivillig lisens er nisjeradioenes viktigste inntektskilde, og disse inntektene økte med nær seks prosent siste år. Allmenradioenes driftsøkonomi ble samlet sett svekket i løpet av siste år. Nærmere analyser av de innsendte regnskapsopplysningene tyder på at det er allmennradioer i mellomstore byer som sliter mest. Disse radioene har reklame som viktigste inntektskilde, og mange har opplevd en kraftig reduksjon i sine reklameinntekter. Allmennradioer i konsesjonsområder med få innbyggere, såkalte bygderadioer, har bingoinntekter som viktigste finansieringskilde. Bygderadioene kan oppvise en positiv utvikling med økte inntekter og bedret lønnsomhet i Når det gjelder allmennradioer i storbyene med omland, er bildet mer broket og det er vanskelig å si noe generelt om utviklingen. Tabellen under viser gjennomsnittlige nøkkeltall per radio for de radioene som har levert årsmelding for 2012 til Medietilsynet. Gjennomsnittstall for radioer av de tre konsesjonstypene 2011 og /7-radioer Allmennradioer Nisjeradioer Reklame/sponsing Bingo Gaver og frivillig lisens Driftsinntekter Lønn og sosiale kostnader Driftskostnader Driftsresultat Antall radioer Økonomi i lokalradioer som mottar tilskudd til lokalkringkasting Basert på tall fra lokalradioenes årsmeldinger for 2012 som er sendt inn til Medietilsynet, mottok til sammen 48 lokalradioer kroner i tilskudd til lokalkringkasting i Fem av disse var 24/7-radioer, 17 allmennradioer og 26 nisjeradioer. Tabellen under viser antall tilskuddsmottakere etter konsesjonstype fordelt etter hvor stor andel av driftsinntektene tilskuddet utgjør. 12

14 Antall tilskuddsmottakere etter konsesjonstype fordelt etter hvor stor andel av driftsinntektene tilskuddet utgjør Tilskuddets andel av driftsinntekter i /7 Allmenn Nisje Alle tilskuddsmottakere 0-9 % % % Mer enn 50 % Totalt antall tilskuddsmottakere Mottatt tilskudd i Blant 24/7-radioene og allmennradioene utgjorde tilskuddet en relativt liten andel av driftsøkonomien. Tilskuddet utgjorde ti prosent eller mer av driftsinntektene i kun to av disse 22 radioene. I flertallet av 24/7- og allmennradioene sto tilskuddet for mindre enn fem prosent av omsetningen. I den grad tilskuddet kan sies å ha stor betydning i radioenes driftsøkonomi, vil det kunne være fordi tilskuddet setter radioene i stand til å produsere kvalitetsprogrammer de ellers ikke ville hatt økonomisk rom til å produsere. I ti av 26 nisjeradioer utgjorde tilskudd til lokalkringkasting minst 30 prosent av radioenes driftsinntekter. For disse radioene er tilskuddet en viktig del av driftsøkonomien. Uten tilskudd er sannsynligheten stor for at mange av radioene ville innstille virksomheten fordi det økonomiske grunnlaget for programproduksjon ville falle bort. De fleste av radioene det her er snakk har ulike etniske minoriteter som målgruppe. For de resterende nisjeradioene er tilskuddet viktig for programproduksjon på samme måte som for 24/7- og allmennradioene. 2.2 Økonomien i lokal-tv 32 tv-selskaper hadde til sammen 87 konsesjoner til lokal-tv ved inngangen til Etter at all kringkasting av tv ble flyttet over fra det analoge bakkenettet, har ikke lenger konsesjonsinnehaverne sendeplikt. Medietilsynet har ikke oversikt over hvor mange av konsesjonenene som faktisk var i bruk, men har mottatt årsmeldinger fra 17 lokal-tv-stasjoner for Én lokal-tv har ikke levert inn årsmelding. Denne tv-stasjonen hadde om lag 1,5 millioner kroner i omsetning i Fra 2008 til 2010 har lokal-tv-bransjen krympet kraftig. Omsetningen falt fra 240 millioner kroner i 2008 til 33,5 millioner kroner i I 2012 var den samlede omsetningen 59,5 millioner kroner. Antall stasjoner med sendinger ble redusert fra vel 20 i 2008 til sju ved utgangen av Ved utgangen av 2012 var det 18 lokale tv-stasjoner i virksomhet. Én av disse har nå lagt ned virksomheten. 13

15 Bransjen har i mange år vært preget av svak driftsøkonomi og elendig lønnsomhet var et godt år i lokal-tv-sammenheng. Lønnsomheten ble kraftig forbedret fra året før, men driftsmarginen var allikevel minus 7,7 prosent i I 2011 var lokal-tv-stasjonenes driftsmargin minus 37 prosent. Sju konsesjonærer gikk med overskudd og ti med underskudd i Figurene under viser fordeling av inntekter og kostnader på ulike kilder og den økonomiske utviklingen de seneste årene i bransjen. Fordeling inntekter lokal-tv i mill. kroner i % 0% 5% Reklame Sponsing Tilskudd lokalkringkasting Andre inntekter 86% Fordeling kostnader lokal-tv i mill. kroner i % 1% 4% 64% Lønn og sosiale kostnader Sendekostnader Avskrivninger Andre kostnader 14

16 Utvikling inntekter, kostnader og resultat lokal-tv Inntekter Kostnader Resultat Lokalkringkastingstilskudd og lokal-tv Basert på tall fra lokal-tv-stasjoners årsmeldinger for 2012 som er sendt inn til Medietilsynet, mottok tilsammen ti lokal-tv-stasjoner til sammen vel fem millioner kroner i tilskudd til lokalkringkasting. Tilskuddet utgjorde 12,5 prosent av disse tv-stasjonenes driftsinntekter. For tre tv-stasjoner utgjorde tilskuddet rundt 65 prosent av driftsinntektene og for én stasjon 41 prosent av driftsinntektene i Alle de fire stasjonene inngår i større konserndannelser, og det er derfor usikkert om tilskudd til lokalkringkasting er en kritisk viktig del av driftsgrunnlaget i disse tv-stasjonene. I de øvrige stasjonene utgjorde tilskuddet mindre enn tolv prosent av driftsinntektene. Tilskudd til lokal-tv-stasjoner i 2012 Stasjonsnavn Tilskudd lokalkringkasting TV8 Asker og Bærum TV8 Oslo TV Vest TV Telemark TV Nord TKTV (Tidens krav) TV8 Romerike TV Vestfold TV8 Østfold

17 3. Tilskudd til lokalkringkastingsformål 3.1 Kort historikk Tilskudd til lokalkringkasting (radio og tv) gis etter forskrift for tilskudd til lokalkringkastingsformål fastsatt av Kulturdepartementet 7. september 2001 med endringer i 2004, 2005 og Denne forskriften avløste de tidligere retningslinjene av 5. mars 1999 og 8. november Under retningslinjene fra 1994 var sekretariatet for Fagutvalget for tilskudd til lokalkringkasting (fagutvalget) lagt under Statens medieforvaltning, mens selve forvaltningen av tilskuddsmidlene lå under det tidligere Audiovisuelt Produksjonsfond (AVfondet). Fra 1. januar 1997 ble også sekretariatsansvaret og fagutvalget overført til AV-fondet. Ordningen ble administrert av AV-fondet fram til september AV-fondet ble da nedlagt og forvaltningen av tilskuddsordningen ble overført i sin helhet til Statens medieforvaltning, som i 2005 ble fusjonert med Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet til Medietilsynet. 3.2 Mål og virkemidler Bakgrunnen for å innføre en tilskuddsordning for lokalkringkasting var å stimulere til utvikling av lokalkringkastingsbransjen. Tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål har som hovedmål å stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum. Etter retningslinjene som ble fastsatt i 1994, har den økonomiske rammen for tilskuddsordningen økt fra ca. sju millioner (tildelingsåret 1995) til dagens 13,5 millioner. I denne rammen ligger også driftsstøtte til bransjeorganisasjonene Lokal-tv-grupperingen i MBL og Norsk Lokalradioforbund. Forskrift for tilskudd til lokalkringkastingsformål 1-1 Formål: Tilskudd til lokalkringkasting har som hovedmål å stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, ved å bidra til: produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet videreutvikling av den enkelte stasjons egenart kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike stasjonene 16

18 Målgruppen for tilskuddsordningen er lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte lokalkringkastere. Frittstående programprodusenter kan søke gjennom konsesjonærer eller registrerte kringkastere. Gjennom forvaltningen av tilskuddordningen, som utføres av Medietilsynet, fordeles årlig tilskudd til: 1. Prosjekter for programproduksjoner Det kan søkes om støtte til alle typer programmer, og det er mulig for uavhengige produsenter å søke. 2. Prosjekter for kompetansehevende tiltak Med dette menes kurs, seminarer, konferanser, studieturer og lignende som kan bidra til å utvikle radio-tv-arbeidere og lokalradio- eller tv-stasjonen generelt. 3. Utviklingsprosjekter Dette kan være prosjekter som har som mål å etablere og utvikle en redaksjon, samarbeid mellom ulike stasjoner, organisasjonsutvikling, utvikling av nye programkonsepter og lignende. 4. Drifts- og investeringsformål til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper For å få slik støtte, forutsettes det at stasjonen i all hovedsak retter seg mot etniske og språklige minoriteter. 5. Driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund og Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforening. Vedtak om tilskudd fattes av Medietilsynet etter innstilling fra fagutvalget. Fagutvalget består av fem medlemmer med varamedlemmer som utnevnes av Medietilsynet for en periode på fire år. Søknadene vurderes ut fra faglige og økonomiske kriterier og gis som et rundsumstilskudd, fastsatt etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra statens side. For søknadsåret 2013 ble det søkt om midler til i alt 256 prosjekter fordelt på 85 søkere, 68 fra radio og 17 fra tv. Av disse ble det søkt om drifts- og investeringsstøtte fra 11 etnisk-språklige minoritetsradioer. Samlet søknadssum var på vel 32 millioner kroner. Den økonomiske rammen for støtteordningen har vært 13,5 millioner kroner i den perioden Medietilsynet har forvaltet den. Medietilsynet tildelte om lag 9,1 millioner kroner for Det er i tillegg gitt et årlig driftsstilskudd satt til 2,2 millioner kroner for 2013 til Norsk Lokalradioforbund og Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforening. 17

19 3.2 Mottakere av tilskuddsmidler Tildelte midler fordelt etter type tilskudd i 2012 Sum lokalradio Programproduksjon Kompetansehevende tiltak Utviklingsprosjekt Etniske radioer Driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund Sum lokal-tv Programproduksjon Kompetansehevende tiltak Utviklingsprosjekt Driftstilskudd til Lokal-tv-gruppen i MBL Totalt lokalradio og lokal-tv Forbundene Lokalkringkastingsforbundene mottar de høyeste enkeltutbetalingene gjennom støtteordningen. I 2012 mottok Norsk Lokalradioforbund og Lokal-TV-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforening til sammen 4,4 millioner kroner i driftsstøtte. Det skal rapporteres for tilskuddet to ganger årlig. Halvårsrapporten (for første halvår) skal inneholde konkrete beskrivelser av forbundets prioriteringer så langt og den videre fremdrift. Videre skal det leveres årsmelding og revidert årsregnskap hvor det skal fremgå hvordan forbundenes endelige prioriteringer ble gjort og hvor eventuelle avvik fra den tidligere innsendte halvårsrapporten begrunnes. Norsk Lokalradioforbund Norsk Lokalradioforbund (NLR) er en medlemsbasert organisasjon med hovedsete i Oslo. Formålet med organisasjonen er i følge vedtektene "å ivareta medlemmenes felles interesser og fremme lokalradioens sak i aktuelle og langsiktige sammenhenger. NLR skal være partipolitisk og verdimessig nøytralt.". Regulære medlemmer skal inneha konsesjon for drift av lokalradio, dvs. være lokalradiokonsesjonærer. De tilbyr også rene webradioer å være assosiert medlem. Norsk lokalradioforbund organiserer 132 lokalradioer i Norge. Medlemsstasjonene består fra de store lokalradiostasjonene som eies av de store mediehusene til de små bygderadioene. Lokalradiostasjonene i Norge omsatte for over 400 millioner kroner i Gjennom assosiert medlemskap i Norsk Presseforbund forplikter NLRs medlemmer seg til Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten. 18

20 Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforbund Lokal-tv-grupperingen er en bransjegruppering i Mediebedriftene som har som formål å behandle spørsmål av enhver art som er av felles interesse for dets medlemmer og som ikke er forutsatt eller kan ivaretas av Mediebedriftene sentralt. Grupperingen skal ivareta medlemsstasjonenes felles interesser og dermed bidra til å sikre en differensiert, uavhengig og økonomisk sunn lokal-tv-bransje (Vedtekter for Lokal-tv-grupperingen). Grupperingen er medlemsbasert og består av elleve selskaper per Til sammen driver disse 14 lokale tv-kanaler i Norge. Grupperingen får økonomisk statlig støtte, som er regulert gjennom forskrift til lokalkringkasting. Denne støtten blir brukt til diverse utviklingsprosjekter samt til å øke kompetansen hos tv-stasjonene. I 2011 og 2012 ble det gjennomført felles seerundersøkelser. De mest sette (husstandsdekning) i sitt område er i 2012: 1. TKTV 24 prosent 2. TVHaugaland 13 prosent 3. TVVest 11 prosent Hovedprosjektet i grupperingen er et samarbeid om strømmetjenester på nett, mobil og mediebrett (TV-kiosken). I prosjektet tilbys stasjonene å bli med på et felles nettbasert system der stasjonenes innhold også blir presentert på en samleside med arbeidstittel tvkiosken.no. I tillegg kan seerne i hvert område bli tilbudt relevant innhold fra andre områder Lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte kringkastere Lokalradiostasjoner I 2012 mottok ca. 70 lokalradiostasjoner til sammen i overkant av 3,7 millioner kroner. Disse pengene ble fordelt på programproduksjoner, kompetansehevende tiltak, utviklingsprosjekter og driftstilskudd til etnisk-språklige minoritetsradioer og utgjorde et gjennomsnitt på ca kroner per stasjon. Blant lokalradiostasjonene finner vi også en rekke studentradioer og noen svært få uavhengige radioprodusenter som har fått tilskudd til programproduksjoner. Til sammen er det ca. 250 lokalradiokonsesjonærer som i dag har mulighet til å søke gjennom tilskuddsordningen. 129 av disse stasjonene er medlem av Norsk Lokalradioforbund. 19

21 Lokal-tv-stasjoner 16 lokal-tv-stasjoner mottok til sammen 5,4 millioner kroner for driftsåret For tv ble pengene i hovedsak fordelt på søknader om programproduksjoner, men det forekommer også søknader om kompetansehevende tiltak og utviklingsprosjekter. Det gis, i henhold til forskriften, ikke støtte til etnisk-språklige minoritets-tv-stasjoner. I 2012 mottok lokal-tvstasjonene et gjennomsnitt på kroner per stasjon. I dag er det 16 lokal-tv-konsesjonærer og i tillegg har vi registrerte kringkastere som også kan søke gjennom tilskuddsordningen. Et flertall av disse konsesjonene er ikke i bruk. Studentstasjoner Blant lokalradiokonsesjonærene finner vi en rekke studentradioer som er aktive brukere av tilskuddsordningen, og som utgjør en stor andel av de enkeltprosjekter som årlig får støtte. Blant disse studentradiostasjonene finnes Radio Revolt fra Trondheim, Studentradioen i Bergen og Radio Nova i Oslo. Disse utgjør såkalte nisjeradioer i sitt nærområde. Flere student-tv-stasjoner har kontaktet Medietilsynet for å søke om tilskudd, men har blitt avslått da de kun sender via internett (nett-tv). En plattformnøytral støtteordning vil åpne opp for flere studentstasjoner (også nettradioer) som i dag kun sender via nett. Etnisk-språklige minoritetsradioer Ved beregning av tilskudd til lokalradioformål skal det i følge forskriften tas særlig hensyn til søknader fra etniske og språklige minoriteter. Av den grunn er det opprettet et eget driftstilskudd kun for disse radiostasjonene. I 2012 fikk to samiske og ni språklige minoritetsradioer utbetalt til sammen nesten kroner. Det utgjør i gjennomsnitt nesten kroner per stasjon til drifts- og investeringsformål: 1. Guovdageainnu Lagasradio (Samisk) 2. Pak Radio (Pakistansk Ungdomsforening) 3. Radio Arbeidet 4. Radio DSF (Samisk) 5. Radio Inter FM 6. Radio Islam Ahmadiyya 7. Radio Latin-Amerika 8. Radio Tamil Murasam 9. Radio Tamil Bergen 10. Radio Voz Latina 11. Voice of Norway 20

22 For øvrig vises det til vedlegget om mediestøtte for minoritetsspråklige medier. Uavhengige produsenter I tillegg til ovennevnte grupper, kan frittstående programprodusenter søke om prosjekttilskudd (hovedsakelig prosjekter for programproduksjoner), men de må søke gjennom lokalkringkastingskonsesjonærer eller registrerte lokalkringkastere. I praksis utgjør de uavhengige produsentene som benytter seg av tilskuddsordningen svært få, men det er hvert år en eller flere, både radio og tv, som søker. 4. Evaluering av tilskuddsordningen I følge Senter for statlig økonomistyrings veileder for evaluering av statlige tilskuddsordninger (SSØ 11/2007) bør det stilles noen minimumskrav eller noen grunnleggende problemstillinger for å sikre kvaliteten på evalueringen. Disse tre problemstillingene er: Hvilke effekter gir tilskuddene? Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte? Er tilskuddsordningen tilstrekkelig godt utformet? Videre forklarer veilederen at en hovedproblemstilling i evaluering av en tilskuddsordning er å etterprøve om man faktisk oppnår de målene som tilskuddet er ment å realisere. Med utgangspunkt i disse problemstillingene vil vi i dette kapittelet oppsummere de foregående kapitlene om tilskuddsordningen og målgruppen for tilskuddsordningen for å igjen kunne besvare hovedproblemstillingen: Oppnår man de målene som er satt for Tilskudd til lokalkringkastingsformål gjennom dagens praktisering? 4.1 Hvilke effekter gir tilskuddene til lokalkringkastingsformål? For å best kunne besvare spørsmålet om hvilke effekter tilskuddene til lokalkringkastingsformål gir, har vi valgt å rette spørsmålet mot tre grupperinger som alle er direkte berørt av tilskuddsordningen: Fagutvalget/forvaltningen, gjennom den årlige evalueringen av tilskuddsordningen Målgruppen/mottakere av tilskudd, gjennom brukerundersøkelsen Lokalkringkastingsforeningene, gjennom direkte innspill til evalueringen 21

23 4.1.1 Fagutvalget/Medietilsynet: En årlig evaluering av støtteordningen Fra Evalueringen 2012: Tilskudd til lokalkringkastingsformål bidrar til å styrke en bransje som over en lengre tid har vært preget av store økonomiske utfordringer. Blant annet gir støtte til programproduksjoner muligheten til å realisere produksjonen av programmer som ellers ikke kunne blitt finansiert. Tilskudd til kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter bidrar til å styrke kvaliteten på kringkastingsproduksjonene og til utvikling av nye redaksjoner og programkonsepter. Støtte til drift bidrar til å opprettholde radiostasjoner rettet mot etniske og språklige minoritetsgrupper. Bransjen får direkte støtte gjennom driftstilskuddet til lokalkringkastingsforbundene. Til sammen utgjør tilskuddsordningen en bred støtte med mål om å ivareta en mangfoldig lokalkringkastingsbransje spredt ut over hele landet. Fagutvalget for tilskudd til lokalkringkastingsformål gjennomfører hvert år en evaluering av de program som har fått tildelt midler gjennom støtteordningen. Evalueringen viser at særlig blant tv-stasjonene er produksjonskvaliteten ganske jevn og til tider høy. Når det gjelder radiostasjonene er vurderingen at kvaliteten er mer ujevn, og til tider lav. Fagutvalget anser samlet sett at støtten til programproduksjoner, kompetansehevende tiltak og drifts- og utviklingsprosjekter bidrar til å skape en mer kvalitetsorientert lokalkringkastingsbransje Målgruppen/mottakere av tilskudd: Brukerundersøkelse I etterkant av utlysningen av tilskudd til lokalkringkastingsformål for 2013, gjennomførte Medietilsynet en brukerundersøkelse. Tilsynet hadde nettopp innført elektronisk søknadsskjema, og det var et ønske om å avdekke tilfredsheten med støtteordningen blant ordningens søkere, og blant de som potensielt kan søke men som avstår fra dette av ulike grunner. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 23. januar til 8. februar 2013 med det elektroniske spørreskjemaet Questback. Skjemaet ble sendt ut til målgruppen for støtteordningen, det vil si lokalkringkastingskonsesjonærer, registrerte kringkastere og frittstående programprodusenter som tidligere har søkt midler gjennom ordningen. Vi fikk svar fra 78 unike respondenter der 20 prosent utgjorde representanter fra lokal-tv og 80 prosent var knyttet til lokalradiovirksomhet. I hvilken grad når tilskuddsordningen de overordnede målene? Medietilsynet ønsket å avdekke i hvilken grad målgruppen mener tilskuddsordningen realiserer de hovedmålene som er satt for bruk av tilskuddsmidlene. Hovedmålet er tredelt: 22

24 Tilskuddsordningen skal stimulere til et kvalitetsorientert og livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, ved å bidra til produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet videreutvikling av den enkelte stasjons egenart kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike stasjonene På spørsmålet om i hvilken grad de mener tilskuddsordningen bidrar til produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet, svarer over 60 prosent av respondentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med måloppnåelsen. 30 prosent forholder seg nøytrale, mens 10 prosent mener at de er lite eller svært lite fornøyd med måloppnåelsen på dette punktet. Videre er 60 prosent tilfreds eller svært tilfreds med tilskuddsordningens måloppnåelse når det gjelder videreutvikling av de ulike stasjonenes egenart. 20 prosent er nøytrale, mens 20 prosent er lite eller svært lite tilfreds med resultatene. Når det gjelder målet om kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike kringkasterstasjonene, er tilfredsheten mer delt. 45 prosent er tilfreds eller svært tilfreds, 35 prosent av respondentene sier seg nøytrale mens 20 prosent er lite eller svært lite tilfreds med måloppnåelsen Lokalkringkastingsforbundene om effektene av tilskuddsordningen Norsk lokalradioforbund (NLR) I sitt høringssvar til Mediestøtteutvalget påpeker NLR (Norsk Lokalradioforbund) at lokalradioene i likhet med avisene står for en vesentlig og allsidig produksjon av egenproduserte nyheter. Dette gjelder spesielt allmennradioene. De mener videre at lokalradioene også spiller en viktig betydning i formidling av raske nyheter som trafikkinformasjon og i forbindelse med beredskap. Lokalradioen vil fortsatt være en viktig demokratisk aktør som fremmer mangfold og ytringstilgang. I 2011 utgjorde den direkte støtten til lokalradio 3,9 millioner av en samlet omsetning på 350 millioner (1,11 prosent). Til sammenligning utgjorde reklame 60 prosent og bingo 23 prosent. I motsetning til aviser nyter lokalradio ikke nytte av noen generell produksjonsstøtte, men får kun søknad etter støtte til programproduksjoner, kompetansehevende tiltak og utviklingsprosjekter. NLR mener dette medfører at en rekke aviser sikres, mens det fortsatt vil være usikkert vedrørende støtte til lokalradioer. De mener derfor at lokalradio også bør inkluderes ut fra et likebehandlings perspektiv når produksjonsstøtten gjøres plattformnøytral og kanaluavhengig. Dersom dette skal realiseres påpeker de at dagens ramme for produksjonstilskudd må utvides kraftig. 23

25 Sekundært peker NLR på at dagens ramme på lokalkringkastingsstøtte bør utvides kraftig i forhold til i dag og videre endres til i større grad å bli en driftsstøtte. NLR ønsker at støtten til lokalkringkastingsforbundene og anvendelse av et fagutvalg bør opprettholdes Fra Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes landsforening Prosjektleder Halvor Borse, 5. juli 2013: Bransjeorganisasjonen for lokal-tv, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), opplever tilskuddsordningen som svært positiv. Bransjen har i mange år søkt og fått økonomisk støtte til svært mange gode prosjekter. For eksempel har støtten til produksjoner gjort det mulig lokalt å produsere kvalitetsmessige gode tv- programmer som når et stort publikum. Støttemidlene som har blitt kanalisert via tv-grupperingen i MBL, har gitt bransjen felles produksjoner, felles forhandlingsmuligheter og innovasjonsmuligheter. Vi viser til fellesproduksjonen "Mitt valg" fra forrige kommunevalg. Takket være fellesmidlene fikk MBL satt i gang et felles format arbeid som ga en svært god serie der stasjonene fulgte unge førstegangsvelgere i kommunene. Vi viser også til Canal Digital som flyttet bransjen på den elektroniske programguiden. Takket være fellesmidlene fikk bransjen til en positiv endring ved en samlet forhandling. Som et innovasjonseksempel viser vi til TVkiosken, et prosjekt som nå snart er klart for lansering. Takket være prosjektet kan seere på andre plattformer enn den lineære kringkastingsplattformen få tilbud om godt, lokalt innhold fra store deler av landet. Lokal-tv-bransjen er midt inne i en digital omveltning. Denne endringen setter store krav til aktørene. Det er åpenbart at for lokal-tv-stasjonene, med sine små og sårbare organisasjoner, kreves det mye når man i tillegg til å produsere daglige sendinger, skal endre sendemønsteret mot en heldigital tidsalder. Store midler blir brukt for å bygge digitale nettverk i Norge. Disse digitale nettverk skal også fylles med digitalt, spennende innhold, og publikum vil åpenbart oppleve større digital merverdi med en aktiv og kreativ bransje. 24

26 4.2 Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte? Fra brukerundersøkelsen: Hvordan var opplevelsen av tilskuddsordningen og søkeprosessen? Undersøkelsen viser at målgruppen til støtteordningen mener at opplevelsen av tilskuddsordningen, og forvaltningen av denne er bra. Når det gjelder informasjon gitt fra Medietilsynet om støtteordningen mener over 80 prosent at denne er bra eller meget bra. Seks prosent mener informasjonen er dårlig. Det nye elektroniske søknadsskjemaet får gode karakterer for sitt første driftsår; over 60 prosent av respondentene mener at det nye søknadsskjemaet er bra eller meget bra, 30 prosent mener at det er middels godt mens åtte prosent mener det er dårlig. Søkeprosessens frister og gjennomføring får tilsvarende resultater. Over 80 prosent mener at gjennomføringen er god eller meget god, mens nærmere 20 prosent mener at denne er middels god. Videre mener 50 prosent av respondentene at tilskuddsordningens brukervennlighet er god, 22 prosent mener den er meget god, mens 20 prosent mener den er middels god. Et mindretall på under 10 prosent mener at brukervennligheten er dårlig eller meget dårlig. 4.3 Er tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål tilstrekkelig godt formulert? Tilskuddsordningene er utformet med utgangspunkt i en annen medievirkelighet enn den man nå står overfor. Utformingen av ordningen er knyttet mot lokalkringkasting i tradisjonell forstand. Det synes klart at en overgang til plattformnøytral tilskuddsordning krever endringer i utformingen av ordningen, spesielt hva gjelder målgruppe og kvalifikasjonskriterier. Se kapittel 6 om en plattformnøytral støtteordning. 4.4 Avslutning: Oppnår man målene med tilskuddsordningen? Ordningen bidrar i noen grad til å styrke en bransje som er preget av store økonomiske utfordringer. Effekten må imidlertid ikke overdrives, og må i denne sammenheng først og fremst sies å være knyttet mot nisjeradiosegmentet, der tilskudd til lokalkringkasting utgjør minst 30 prosent av driftsinntektene for om lag halvparten av nisjeradioene som mottar tilskudd. Mange av disse radioene ville sannsynligvis måttet innstille virksomheten uten tilskudd. 25

27 For de kommersielle kringkasterne er betydningen av tilskudd først og fremst knyttet til at det gir rom for produksjon av kvalitetsprogrammer de ellers ikke ville hatt økonomi til å produsere. Evalueringen av tilskuddsordningen viser at ordningens måloppnåelse er god i den forstand at den bidrar til å styrke teknisk og innholdsmessig kvalitet på programproduksjonene. Flertallet av målgruppen mener dessuten at tilskuddsordningen bidrar til videreutvikling av den enkelte stasjonens egenart. Forbundene opplever ordningen som svært positiv og mener den har muliggjort lokal produksjon av en rekke programmer som når et stort publikum. Brukerundersøkelsen viser at målgruppen mener den praktiske forvaltningen av ordningen fungerer tilfredsstillende. 5. Mediestøtteutvalget om lokalkringkasting Tilskudd til lokalkringkasting er regulert gjennom forskrift om tilskudd til lokalkringkasting. Forskriften ble sist endret i 2007, blant annet som følge av at Forbundet for Lokal-TV ble lagt inn i Mediebedriftenes Landsforbund. Støtteordningen forvaltes av Medietilsynet, med Kulturdepartementet som klageinstans. Alle søknader blir vurdert av et fagutvalg ut fra faglige og økonomiske kriterier. Støtten gis som et rundsumtilskudd, fastsatt etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra statens side. Det kan søkes om støtte til programproduksjon, kompetansehevende tiltak, utviklingsprosjekter og til drift av lokalradio rettet mot etniske og språklige minoriteter. 5.1 Mediestøtteutvalgets vurdering I sin rapport Lett å komme til ordet, vanskelig å bli hørt En Moderne mediestøtte (NOU2010:14) pekes det på at det generelt finnes lite forskning av nyere dato om lokalradio og lokal-tv i Norge, og naturlig nok enda mindre forskning om virkningen av støtteordningen. Det er derfor vanskelig å si om tilskuddsordningen for lokalkringkasting har vesentlig betydning for lokalradio og lokal-tv-bransjens overordnede økonomi, siden den er relativt beskjeden sammenlignet med bransjens totale omsetning. Ordningen er imidlertid utvilsomt viktig for de prosjektene, produksjonene og tiltakene som mottar støtte, og den bidrar til at lokalkringkastingsbransjen kan skape programmer som ellers trolig ikke ville blitt produsert. Støtteordningen vil derfor kunne fremme mangfold og kvalitet i en bransje som ellers opererer under til dels vanskelige forhold. 26