Plan for fysisk aktivitet i Hedmark

Transkript

1 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Fysisk aktivitet og naturopplevelse for alle Foto: Thomas Cottis Vedtatt av Fylkestinget 4. mars 2014, sak 3/14

2 Der ikke annet er nevnt er bildene i planen tatt av Hedmark fylkeskommune

3 Innhold 1. Innledning 4 2. Bakgrunn Status siden forrige plan og formålet med ny plan Politisk plattform for regjeringen høsten Den norske idrettsmodellen Statlig idrettspolitikk Statlig friluftslivspolitikk Statlig folkehelsepolitikk Universell utforming Idrettens egne føringer Fylkeskommunale føringer Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune Ungdoms-OL Nasjonalt turstiprosjekt Satsingsområder fysisk aktivitet Generelle satsinger Fysisk aktivitet - barn og unge Idrett Friluftsliv Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Tilskudd/finansieringsordninger 28 Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere 30 Kommunene i Hedmark 30 Høgskolen i Hedmark (HiHm) 30 Den organiserte idretten i Hedmark 31 Det organiserte friluftslivet i Hedmark 34 Egenorganisert fysisk aktivitet 37 Vedlegg 2 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 39 Anleggsstatus og behovsvurdering ordinære anlegg 40 Rehabilitering av ordinære anlegg 49 Anleggsstatus og behovsvurdering - nærmiljøanlegg 49 Planen er digitalt tilgjengelig på

4 1. Innledning Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi (Bouchard, Shepard & Stephens, 1994). I denne sammenheng omfatter begrepet idrett, friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet. Hedmark fylkeskommune har vedtatt en regional planstrategi som ikke inneholder en oversikt over hvilke konkrete planer fylkeskommunen skal ha. Plan for fysisk aktivitet gikk ut i 2012 og det har vært et ønske fra administrasjonen å rullere denne som en temaplan. Hedmark fylkeskommune har derfor vedtatt å rullere planen for fysisk aktivitet fra Planoppstart ble vedtatt i Fylkesrådet 19.august 2013 og planen skal gjelde for perioden Organisering av planarbeidet Det er valgt en enkel modell for planarbeidet. Planen er utarbeidet administrativt i fylkeskommunen etter mal fra den gamle planen. Det har vært gjennomført en ide-dugnad 20.september 2013 med representasjon fra interessegruppene hvor tiltaksdelen hadde fokus. Høringsinstanser: Kommunene i Hedmark Oppland fylkeskommune Barn og unges kommunestyre i kommunene i Hedmark Kulturdepartementets idrettsavd.miljødirektoratet, friluftslivsseksjonen Skyttersamlagene i Hedmark (DFS) Hedmark idrettskrets (HIK) og særkretsene Idrettens Kompetansesenter Innlandet (IKI) Olympiatoppen Innlandet (OLTI) Ungdoms-OL 2016 (LYOGOC) Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hedmark Norges jeger- og fiskeforening, Hedmark (NJFF/H) Foto: HHT 4

5 Den norske turistforening v/hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Trysil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turistforening Hamar naturskole Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag (HiHm) Fylkesmannen i Hedmark Turnéorganisasjonen for Hedmark Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune (UFT) Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede Hedmark fylkes eldreråd Hedmark fylkes flerkulturelle råd Relevante enheter i fylkeskommunen inkludert regionrådene Medvirkende fra Hedmark fylkeskommune: Arne Magnus Hekne, samferdsel, kulturminner og plan Svein Risbakken, Videregående opplæring Randi Wahlsten, Strategisk stab, folkehelse Randi Langøigjelten, Kultur, bibliotek og kompetanse Lars Gotaas, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kjersti Rønning Huber, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kari Nilssen, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Linda Stewart, Kultur, bibliotek og kompetanse - layout Foto: HHT 5

6 2. Bakgrunn 2.1 Status og formål Forrige plan ble vedtatt i fylkestinget våren 2009 og har vært et godt styringsverktøy for fylkeskommunens arbeid innen feltet. Det har blitt gjennomført tiltak innen alle satsingsområder og dokumentet har vært førende for arbeidet særlig ved enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse. Den gode måloppnåelsen hadde ikke vært mulig uten ekstra stillingsressurser og tilleggs midler som har kommet i planperioden. Flere av tiltakene fra forrige plan vil ha fokus også framover. I planperioden har det kommet inn tiltak som ikke var omtalt i forrige plan, som Ungdoms-OL. Slike tiltak har blitt forankret gjennom politiske vedtak. Av store og synlige prosjekter og tiltak kan nevnes: Etablering av Idrettens Kompetansesenter Innlandet med 3 knutepunkter Hamar sykkelby Ungdoms-OL Sykkelrute Mjøstråkk med kart Pilegrimsleden med digitale kart og tjenestetilbud Økning i mesterskapsstøtte Økning av utviklingsstipend idrett Innlandsprosjektet merking og gradering av turstier Viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet: Oppland fylkeskommune frivillig sektor Hedmark Idrettskrets, idretten i Hedmark og Olympiatoppen Innlandet Høgskolen i Hedmark Forum for natur og friluftsliv Formålet med å rullere planen for fysisk aktivitet, er å videreutvikle fylkeskommunal idretts- og friluftslivspolitikk, samt bevisstgjøre og synliggjøre det offentliges ansvar innen feltet. Planen skal være et styringsverktøy for Hedmark fylkeskommune, med et handlingsprogram som består av få, men konkrete og gjennomførbare tiltak. Planen består av en kort oppsummering av planer og føringer innenfor området, et statuskapittel, satsingsområder og en oversikt over finansieringsordninger. Kapittelet om satsingsområder er delt i fylkeskommunens egne tiltak og et punkt som omhandler råd til kommunene. I mange tilfeller er fylkeskommunen avhengig av kommunene eller lagene for å få gjennomført tiltak, disse er konkretisert i råd til kommunene. Klatrevegg Folldal skole og flerbrukshus 6

7 2.2 Politisk plattform for regjeringen høsten 2013 Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det, skal kunne delta i fysisk aktivitet. Topp- og breddeidrett skal leve i et samspill, der begge utfyller hverandre for å gjøre idretten sterkere. Videre ønsker regjeringen å legge til rette for å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark. Følgende punkter blir trukket fram som viktige for arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet framover: Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen Samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortingsmelding om styrking av friluftslivet. Utarbeide en overordnet plan for anleggsutvikling. Gjennomgå regelverket for tippemidler og momskompensasjon med tanke på forenkling Sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning, og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skoler og høgskolene Gi idrettslag mulighet til å drifte offentlige idrettsanlegg Legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta i idretten 2.3 Den norske idrettsmodellen Statlig idrettspolitikk Melding til Stortinget nr 26 ( ) Den norske idrettsmodellen ble ferdigbehandlet i Stortinget 7.mars Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål; Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Sentrale målgrupper er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. For å nå disse målgruppene blir det viktig med anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfreds- 7

8 stiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene og være tilrettelagt for flest mulig. 2.4 Statlig friluftslivspolitikk Friluftsliv er en del av norsk kulturarv med røtter i bygdenes høstingstradisjoner (inklusive jakt og fiske) og byenes turkultur. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold mv. i utmark, utgjør fundamentet for disse tradisjonene. Denne retten er tuftet på respekt og hensynsfull opptreden ute i naturen. Fokus er særlig på friluftsliv i det daglige. Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet- gir hovedlinjene i friluftslivspolitikken. De nasjonale mål for friluftslivet er: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet innen friluftsliv Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting og at naturgrunnlaget blir tatt vare på Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til omkringliggende naturområder Miljødepartementet lanserte i september 2013 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv hvor friluftslivets viktighet bekreftes gjennom å legge særlig vekt på friluftslivet i hverdagen «fra døra». Videre poengteres det at en økt satsing på friluftsliv også vil bedre folkehelsen i befolkningen. 2.5 Statlig folkehelsepolitikk Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader. Det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer. Folkehelseloven Folkehelseloven, gjeldende fra , er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne sosiale helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid etter fem prinsipper: 1. Utjevning av sosiale helseforskjeller 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var prinsippet 5. Medvirkning Lovfesting av prinsippet «helse i alt vi gjør» tydeliggjør ansvaret for å bruke 8

9 virkemidler i alle sektorer, for eksempel skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, miljø-, landbruks-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helse- og omsorgssektoren. Ny folkehelselov utfyller plan- og bygningsloven ved at kommuner og fylkeskommuner pålegges å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Folkehelsemeldingen, God helse felles ansvar Melding til Stortinget nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, God helse felles ansvar ble lagt fram våren De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet, og i Folkehelsemeldingen legges det til rette for at det skal bli lettere for den enkelte å ta sunne valg. «Enkelt å velge sunt i Hedmark» er også motto til folkehelsesatsingen til fylkeskommunen. 2.6 Universell utforming Universell utforming (UU) er utforming av samfunnet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette gjelder selvsagt også innen tilrettelegging for fysisk aktivitet. Statens satsing med bakgrunn i Lov om diskriminering og tilgjengelighet finner man i regjeringens handlingsprogram Norge universelt utformet Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og universell utforming er innarbeidet i tildelingskriteriene for spillemidlene. Hensyn til universell utforming er også inkludert i forvaltning av statlig sikrede friluftsområder og i tilskuddsordninger til friluftslivsformål. Regjeringens handlingsprogram legger opp til at alle kommuner skal ha et universelt utformet friluftslivsområdet innen Idrettens egne føringer Idrettspolitisk dokument (IPD) Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har utarbeidet et overordnet dokument for Kroktjønna i Folldal har et universelt utformet friluftslivsanlegg 9

10 Den overordnede visjonen er «Idrettsglede for alle» og hovedutfordringer/mål for å nå denne er: 1. En åpen og inkluderende idrett Styrke ungdomsidretten Styrke toppidretten Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene 2. Langsiktig finansiering og rammevilkår Sikre idrettens langsiktige finansiering Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats IPD setter opp mål og tiltak for NIF sitt arbeid i fire-årsperioden. Noen av utfordringene blir grundigere behandlet i følgende dokumenter: Anleggspolitisk handlingsplan for norsk idrett Planen er fra 2010 og har som visjon «Anlegg som gjør idrett for alle mulig». Hovedmålet er at NIF skal arbeide for at forholdene tilrettelegges for å tilfredsstille hele idrettens anleggsbehov. Den norske toppidrettsmodellen - norsk toppidrett fram mot 2022 Norges idrettsforbund har hatt et utvalg i arbeid for å analysere og videreutvikle toppidrettssatsingen i Norge. Hovedkonklusjonene er at man ønsker en tydeliggjøring av mål og ansvar for toppidrettssatsingen og at man ønsker å styrke den regionale satsingen. 2.8 Fylkeskommunale føringer Regional planstrategi Visjonen: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark innbyggere i Satsing på fire områder: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Klima, energi og naturressurser Attraktivitet Fysisk aktivitet som en del av forebygging av helseproblemer, gode oppvekstmiljø og tilgang på friluftslivsarealer er påpekt i de nasjonale forventningene. Dette er tema som er ivaretatt gjennom utviklingsområdet attraktivitet. Videre vil utbygging av gang- og sykkelveger bidra til tryggere forhold for myke trafikanter. Når fysisk aktivitet bygges inn på denne måten, vil det fremme befolkningens helseutvikling. Fylket har mange flotte idrettsanlegg, store idretts- og kulturarrangementer og vurderes nasjonalt som et fylke med meget god arrangørkompetanse for slike arrangementer. Hedmarkserklæringen Denne erklæringen er en felles politisk plattform som ble vedtatt av fylkesrådet for perioden Erklæringen poengterer at idretten skaper arenaer for god integrering og folkehelse. Videre sies det at folkehelsearbeidet skal styrkes gjennom stimulering til mer fysisk aktivitet på og med tilrettelegging for en aktiv skolehverdag. Breddeidretten skal styrkes, og Hedmark og Innlandet skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Fylkesrådet ønsker også å bidra til å sikre 10

11 befolkningen tilgang til utmark for fysisk aktivitet og rekreasjon. Frivilligmelding for Hedmark Meldingen beskriver hovedutfordringer for det frivillige Hedmark og setter opp noen mål for å utvikle Hedmark fylkeskommunes arbeid med frivilligheten. Målene handler om: økonomisk forutsigbarhet, tilgang til lokaler/anlegg, synliggjøring og kompetansebygging. Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020) Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle uansett bakgrunn har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Hedmark har et særlig ansvar for romanifolkets/taternes kultur, sørsamisk kultur, skogfinne kulturen. Målene handler om: kompetanse, samarbeid, formidling og holdningsskapende arbeid innenfor tema likestilling. I 2013 er planen under revidering og skal utvides til å omhandle likestilling innenfor alle områder. Strategisk kulturplan for Hedmark Visjonen i planen er: Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler. Målene handler om: kompetanseheving, tilbud til ungdom, tilgang til lokaler/ anlegg, tilbud til eldre, økonomisk forutsigbarhet. Strategisk plan for folkehelse I prosessen med å utvikle den regionale planstrategien har Hedmark fylkeskommune pr i dag ikke tatt stilling til hva slags plan som skal utarbeides for folkehelsearbeidet. Sommeren 2011 ble det i Fylkestinget vedtatt 18 prinsipper for hva Hedmark fylkeskommune skal tufte sitt folkehelsearbeid på, og det er disse prinsippene det nå styres etter. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, og alle har derfor et ansvar for å sikre at folkehelseperspektivet forankres i respektive planer, strategier og tiltak. I store trekk drives folkehelsearbeidet med sikte på å: utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom forebygge sykdom og skader Overføring av ansvar for friluftsliv fra Fylkesmannen til fylkeskommunen Som en del av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene et utvidet ansvar blant annet for friluftsliv. Ansvaret for fordeling av midler til aktivitet og tilrettelegging av statlig sikrede områder ble da overført fra fylkesmannen. Fylkeskommunen skal bidra i prosessen med å sikre friluftsområder og tilrettelegge disse, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fylkeskommunens rolle i friluftslivsarbeidet er nærmere fastlagt i friluftsloven 22. Fylkeskommunen har også ansvar for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt- og innlandsfisk. Skilting Mjøstråkk 11

12 3. Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune I dette kapittelet ønsker vi å ha fokus på status i Hedmark på et overordnet nivå. Å gjøre opp status gir et godt grunnlag for videre planlegging av strategier og tiltak. Status for våre samarbeidspartnere har vi valgt å presentere i et eget vedlegg, vedlegg 1. Hedmark fylkeskommune har satset på tiltak for å øke befolkningens fysiske aktivitet i et helsefremmende perspektiv. Siden forrige plan ble vedtatt er administrasjonen innen områdene fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og Ungdoms-OL økt fra én til tre personer. Dette gjør at man har kapasitet til å initiere flere tiltak, og til å følge opp arbeidet i kommunene på en bedre måte. Samtidig er også de økonomiske rammene økt. Både Idrettens kompetansesenter Innlandet og Ungdoms-OL har fått egne øremerkede midler. Olympiatoppen Innlandet og Innlandsprosjektet er tilgodesett med friske midler, tilskuddet til Utviklingsstipend idrett er økt, og totalt tilskudd til mesterskap er økt gjennom enkeltvedtak i fylkesrådet. Se tabell på side 14 for tallene fra de siste årene. Oversikten viser at budsjettet gjennom året tilføres betydelige midler. Det er et ønske om at dette legges til midlene som er avsatt til gjennomføring av tiltak i Plan for fysisk aktivitet Ungdoms-OL 2016 I februar 2016 tennes igjen den olympiske ilden i Innlandet. Innlandet er vert for IOC`s nye storsatsing Ungdoms-OL. Dette skal bli en idrettsfest der ungdommer fra ca. 70 nasjoner kommer til Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Øyer for å konkurrere i de olympiske vinteridrettsgrenene. Ungdoms-OL skal være en lærings- og utviklingsarena for unge mennesker. Derfor er arrangementet bygd rundt tre likestilte søyler: Idrett Kultur Utdanning. 12

13 Foruten å konkurrere i de syv vinteridrettene skal utøverne delta i et kultur- og utdanningsprogram (CEP) som er fokusert rundt tema som; idrett, miljø/bærekraft og fred, samt olympisme, personlig utvikling, helse og sunn livsstil, sosialt ansvar, kommunikasjon og digitale media. Prosjekt i Hedmark Hedmark fylkeskommune vil bruke Ungdoms-OL som motivasjon til å forsterke utvikling innenfor egne ansvarsområder, og med dette understøtte vedtatt politikk. Fylkeskommune har vedtatt en satsing på Ungdoms-OL som skal innebære et ungdomsløft i hele fylket, og bidra til attraktivitet gjennom å skape utvikling, tilhørighet og trivsel i egne lokalsamfunn. Arbeidet og engasjementet rundt Ungdoms-OL skal ha fokus på: Ungdom og fysisk aktivitet Læring for en ny generasjon ledere, trenere og arrangører Kulturarrangementer av, med og for ungdom Det er etablert en prosjektorganisering med ulike aktører i Hedmark som ønsker å ta del i satsingen mot Ungdoms-OL. Her har Hedmark fylkeskommune en koordinerende rolle. Foruten styringsgruppe og prosjektgruppe er det opprettet tre arbeidsgrupper innenfor innsatsområdene; fysisk aktivitet, kompetanse og kultur. Disse arbeidsgruppene har som mandat å initiere egne tiltak/prosjekter med bakgrunn i de muligheter som Ungdoms-OL gir. I tillegg til prosjektorganiseringen vil også Hedmark fylkeskommune gjøre en egen satsing spesielt rettet mot elever i videregående skole. Det skal legges til rette for at elever får mulighet til å utvikle lederog arrangørkompetanse, og prøve ut nye arenaer for læring basert på kreativitet og fysisk aktivitet. Videre skal innsatsen inn mot de videregående skolene gjøre ungdom kjent med de olympiske verdier, samt bidra til å rekruttere elever som frivillige til lekene i Arbeidet mot skolene må koordineres med skoleprogrammet til Ungdoms-OL. Som en del av dette arbeidet vil det også bli satt fokus på skolens uteareal og muligheten til å drive fysisk aktivitet i skolens nærmiljø. Lavterskel fysisk aktivitet vil hele tiden stå sentralt. Sist, men ikke minst vil Hedmark fylkeskommune og de aktører som deltar i prosjektorganiseringen bidra til at arrangementene på Hamar under lekene i 2016 blir best mulig. I Fylkeskommunens årsbudsjett og økonomiplan er det satt av totalt 4,5 mill. til Ungdoms-OL-prosjekter og tiltak frem til Nasjonalt turstiprosjekt (Tidligere kalt Innlandsprosjektet) Målet for prosjektet er å tilrettelegge for lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet gjennom skilting og merking av turstier og løyper. Midlene går til innkjøp av skilt, merking og info tavler som settes opp av frivillige lag og foreninger. Åkersetra Foto: HHT 13

14 Tilskudd til tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet : Hedmark fylkeskommune har gitt en garanti på kr til gjennomføring av Ungdoms-OL

15 4. Satsingsområder fysisk aktivitet Visjon: Hedmark fylkeskommune skal, i samspill med andre, arbeide for glede, mestring, kompetanse og attraktivitet innen fysisk aktivitet Foto: HHT 15

16 4.1 Generelle satsinger Folkehelseperspektivet i form av lavterskel fysisk aktivitet, utjevning av sosiale helseforskjeller, inkludering og medvirkning vil bli ivaretatt i alle satsingsområder og være en rød tråd i arbeidet. Når det gjelder fysisk aktivitet er egenorganisert aktivitet den viktigste for befolkningen, og for å legge til rette for dette må det finnes tilgjengelige arealer og anlegg. Strategi: Fylkeskommunen skal være en vokter av allemannsretten og bidra til gode muligheter for fysisk aktivitet. Dette gjøres særlig gjennom å bidra i det kommunale planarbeid. Tiltak Hedmark fylkeskommune skal; følge opp de kommunene som ønsker å satse på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet. bidra til at kommunene har en inkluderende tilnærming til fysisk aktivitet for folk flest. besøke alle kommunene hvert år og bidra med kompetanseheving slik at vi får best mulig forhold for fysisk aktivitet i Hedmark. Tilby ønskede kurs innen fagfeltet. gjennomføre kompetansehevende tiltak overfor kommunene og lag hvert år; slik som årlig samling for kommunene, regionale møter med kommuner/idrettsråd, oppsøkende virksomhet mm. bidra til at fylkeskommunens planer legger til rette for fysisk aktivitet. ha faste møtepunkter og styrke samarbeidet med Hedmark Idrettskrets, Det frivillige skyttervesen, Høgskolen i Hedmark og friluftslivsorganisasjonene. Faste møtepunkter sikrer en god dialog og bidrar til at Hedmark samlet skal bli en god utviklingsaktør innen fysisk aktivitet. bruke idretten og friluftslivet som formelle høringsparter i relevante saker Foto: HHT 16

17 Nærmiljøanlegg ved Folldal skole (eks. fordeling av spillemidler). arbeide for tilgjengelighet til friluftsliv i nærområdet og oppfordre til god tilrettelegging for hverdagsfriluftsliv. bidra til debatt om samspillet mellom idrett, offentlige og private/kommersielle tilbydere av idrett og fysisk aktivitet. videreføre samarbeidet med Høgskolen i Hedmark for å sikre kunnskapsbasert praksis i skole, idrett og andre frivillige organisasjoner, herunder styrke kunnskapsgrunnlaget og formidlingen av dette, samt utprøve kunnskapsbaserte modeller for kompetansehevende og motivasjonsskapende tiltak. Spesielt viktig er modeller som bidrar til sosial utjevning. Råd til kommunene Arbeide ut fra prinsippet «helse i alt vi gjør». La fysisk aktivitet bli et gjennomgående tema i lokal utvikling, planlegging og forvaltning. Bidra til å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet fra døra og da særlig for gå-, ski- og sykkelturer. Bidra til kurs, temamøter, seminarer for kompetanseutvikling blant alle som jobber med tilrettelegging for fysisk-/ helsefremmende aktivitet. Stimulere til samarbeid/samordning av tilbud og tilrettelegging mellom f.eks. frisklivssentral, idrettslag, turforeninger, skoler og kommersielle tilbydere. Styrke samarbeidet med lokalidretten gjennom idrettsrådet. 17

18 4.2 Fysisk aktivitet barn og unge Med bakgrunn i sentrale føringer og fylkeskommunen sine mål for satsingen på Ungdoms OL 2016, velger vi å ha hovedfokus på ungdom som målgruppe innenfor området fysisk aktivitet. Ungdom må få mulighet til fysisk aktivitet ut i fra egne forutsetninger og interesser. Det er en stor utfordring å legge til rette med anlegg og aktivitet som treffer ungdommen. Et samfunn i stadig utvikling stiller store krav til fornyelse, evne å lære av de gode eksemplene og samarbeid på tvers. Strategi 1: Både fylkeskommunen og kommunene må ha fokus på viktigheten av å utvikle skolen som arena for å skape mestring og livslang bevegelsesglede for ALLE. Strategi 2: Både fylkeskommunen, kommuner og den frivillige idretten skal ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for egne idrettsog aktivitetsmiljø. Ungdoms-OL 2016 skal i Hedmark brukes som motivasjon til å forsterke lokal/regional utvikling gjennom å skape attraktivitet og optimisme. Arbeidet og engasjementet skal ha fokus på økt fysisk aktivitet for ungdom, kulturarrangement av og for ungdom, samt læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige. Tiltak Følgende innsatsområder skal bidra til aktivitetsglede for ungdom: (Tiltak som omfatter anlegg for ungdomsaktivitet er tatt inn under pkt. 4.4) Foto: Løten kommune 18

19 Fysisk aktivitet i skolen Fylkeskommunen skal: arbeide for at det skal være enkelt å gå/sykle til og fra skolen prioritere nyskapende prosjekter av og for ungdom som bidrar til helsefremmende skoler og nye kreative læringsarenaer arbeide for at aktivitetstiltak skal ha fokus på bred involvering og utjevning av regionale helseforskjeller i samarbeid med aktuelle aktører jobbe for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det være seg gjennom å: involvere ungdom i planarbeid for utforming av nærmiljø/skolemiljø gjøre det enklere å ta sunne valg gi tilgang på variert utstyr og anlegg implementere «Aktiv Læring», et pedagogisk opplegg der fysisk aktivitet inngår i målrettet læring friluftsliv i skolen implementere kunnskapsbaserte modeller for økt fysisk aktivitet i skolen arbeide for merkede turstier i samarbeid med frivilligheten ved alle videregående skoler. støtte opp om aktivitetsdager og arrangement i skolen basert på kreativitet, læring og fysisk aktivitet stimulere skolene til kompetansehevende tiltak for lærere i fysisk aktivitet, kroppsøving og friluftsliv sørge for utleieregler og -priser som gir skoleungdom tilgang til fylkeskommunale bygg etter skoletid. Eks tilgang til styrkerom, treningssaler osv. Ungdoms-OL Fylkeskommunen skal; støtte oppunder de tre arbeidsgruppene; fysisk aktivitet, kultur og kompetanse. gjøre en innsats rettet mot videregående skoler: Oppfølging av «Skoleprogram» initiert av Ungdoms-OL. motivere til at større og mindre arrangement fremover blir en god læringsarena for ungdom. bidra til å bygge opp arrangement for kunstløp og skøyter på Hamar i 2016: Understøtte arbeidet i arrangørorganisasjonen. Oppfordre til at ungdom involveres gjennom, opplæringsprogram og mentorer. Bidra til at dette blir en arena for nytenking og bred involvering. Bidra til festdager på Hamar under lekene i 2016 både for deltakere, støtteapparat og publikum. Et attraktivt kulturprogram-/festival/ konferanse. bidra i arbeidet med å planlegge og gjennomføre kultur- og utdanningsprogrammet (CEP) for lekene, med bakgrunn i olympismen og sentrale tema som fred, miljø/bærekraft og idrett. bidra til Fakkelstafetten før Ungdoms- OL: Bidra til oppfølging av programmet for Fakkelstafett som Ungdoms-OL initierer. Initiere fakkelstafettarrangement ved en u-skole i hver kommune i Hedmark. Samarbeid mellom skole, kommune og idretten. Ungdom må ha sterk deltakelse i plan- 19

20 legging og gjennomføring. Stimulere til nyskaping og kreativitet. jobbe for at ungdom som involveres i arbeidet med Ungdoms OL gjenspeiler mangfoldet i samfunnet samarbeide med administrasjonen i Ungdoms-OL Følge opp forespørsler, ulike tiltak/prosjekter. sørge for god informasjon om satsingen på Ungdoms OL til alle berørte parter Råd til kommunene Støtte opp om tiltak for å få flere til å gå eller sykle til og fra skolen, samt aksjoner for trygg skolevei. Bidra til god informasjon om tilbud og aktiviteter. Bidra til at det skal være attraktivt og utviklende å være frivillig. Legge til rette for sunne valg i skolekantiner, offentlige eiendommer, på fritidstilbud og på egne arbeidsplasser. Vurdere kommunale/interkommunale prosjekter for målgruppen inaktive unge. Legge til rette for flere tilbud med lavterskel fysisk aktivitet for barn og unge. Bidra til gode læringsarenaer for unge arrangører. F.eks. «mini-ol» i samarbeid mellom skole, idrettslag og kommune med fokus på fysisk aktivitet for alle. Bidra i planlegging og gjennomføring av fakkelstafett-arrangement før Ungdoms OL Foto: Thomas Cottis 20

21 21

22 4.3 Idrett Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fellesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten. Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer og skaper tilhørighet og attraktivitet til lokalsamfunn. Den organiserte idretten har selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alle ferdighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne. Svært mange nordmenn ønsker å oppleve idrett ved tilstedeværelse på idrettsarrangementer eller gjennom ulike medier. Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser, er en kilde til glede og en rikere tilværelse. Strategi: Videreutvikle samarbeidet med idretten, prioritere breddeidretten, og stimulere til gjennomføring av mesterskap og store arrangement. Tiltak Hedmark fylkeskommune skal; følge opp de funksjonshemmedes situasjon og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen for handikapidretten. prioritere aktivitetsmangfold og at tilbudene favner flest mulig deltagere. ta del i arbeidet med Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI), særlig Friidrettsanlegg Skansesletta, Kongsvinger 22

23 i arbeidet med de regionale kompetanseknutepunktene. Fylkeskommunen sitter i styringsgruppene. ta del i arbeidet med Olympiatoppen Innlandet, særlig i arbeidet med å få implementert gode tilbud i Hedmark. Fylkeskommunen sitter i styringsgruppen. Det er også en målsetting at morgendagens utøvere skal få et godt tilbud i sitt nærmiljø slik at de blir der som unge forbilder lengst mulig. støtte arbeidet til Hedmark Idrettskrets, regionale kompetanseknutepunkt, Olympiatoppen Innlandet, frivillige lag og foreninger som arbeider for at ungdom; får utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner får mulighet til å kombinere satsing på idrett og utdanning får mulighet til å utvikle ungt lederskap og ta ansvar for eget idrettsmiljø utvikler sunne holdninger i en verdibasert idrett videreutvikle samarbeidet med idretten og Høgskolen i Hedmark. gi utviklingsstipend idrett etter spesielle kriterier til unge utøvere og funksjonshemmede. bidra til at store kultur- og idrettsarrangement blir lagt til Hedmark. gi mesterskapsstøtte for gjennomføring av NM og eventuelt andre mesterskap, prioritere de som involverer ungdom i sine arrangement. bidra til at idretten skaper flere tilbud til ungdom i form av allidrett eller konkurranse- og prestasjonsfrie aktiviteter. Råd til kommunene Inngå avtaler for samarbeid med idrettsrådet i kommunen. Gi skytter- og friluftslivsmiljøene tilgang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer). Rullere og revidere plan for idrett og fysisk aktivitet. Fordele aktivitetsmidler og/eller idrettsstipend. Delta på årlige samlinger om idrett og spillemidler. Oppfordre alle lag og arrangementer til å ha sunn meny i kiosken. Bidra til at alle barn og unge har et tilbud om lavterskel fysisk aktivitet i form av f.eks. idrettsskoler, åpen hall, holde av halltid til egenorganisert aktivitet ol. Bidra med kompetansebyggende tiltak for lokalidretten. Rulleskiløype i Hummelfjell, Os 23

24 4.4 Friluftsliv Friluftsliv har en viktig plass i vårt samfunn og våre kulturtradisjoner. En av de største utfordringene er å legge til rette slik at terskelen for å drive fysisk aktivitet, og få de gode naturopplevelsene, blir så lav som mulig. Frivillige organisasjoner bidrar til samfunnets totale verdiskaping. Frivillige friluftslivsorganisasjoner er også svært viktige arenaer for å skape kontakt mellom nordmenn og innvandrere. Gjennom frivillig aktivitet bygges nettverk som bidrar til å danne Hedmarks sosiale kapital. Hedmark har et rikt utvalg av frivillige friluftslivsorganisasjoner, som i all hovedsak arbeider innenfor avgrensede deler av fylket. Flere av disse bør vurdere å bli medlem av Forum for Natur og Friluftsliv Strategi: Videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket og satse på friluftslivet i nærmiljøet i det daglige. Tiltak Fylkeskommunen skal; gi økonomisk støtte til fylkesorganisasjoner for friluftsliv samordne friluftslivsarbeidet i fylkeskommunen fokusere på tiltak i nærmiljøet - Grønne korridorer - Friluftsliv fra døra lage et kart som viser fiskemuligheter i Hedmark stimulere til aktivitetstiltak innenfor fiske med fokus på innvandrere stimulere til samordning av turpostprosjekter i regionene videreføre arbeidet med skilting og merking av turstier etter nasjonal mal stimulere til og prioritere at kommunene lager nærturkart ved alle tettsteder informere om allemannsretten ha fokus på turveier/stier ut fra bebyggelsen og i tilknytning til offentlig kommunikasjon bidra til/arbeide for å realisere nye ideer for rekruttering til friluftslivsaktivitet Initiere en prosess for å få kartlagt og verdsatt viktige friluftslivsområder i fylket Råd til kommunene Ha oversikt over egne frivillige organisasjoner. Gi skytter- og friluftslivsmiljøene tilgang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer) 24

25 Tildele aktivitetsmidler og/eller tilskudd til lag og foreninger. Utvikle og merke kultursti der folk bor (som f.eks. Pilegrimsleden/Ottestadstien i Stange). Bidra til å etablere lavterskel aktivitetsgrupper slik som eks Tjukkasgjenger. Arbeide for å få tur på timeplanen for voksenopplæring. Integrere innvandrerfamilier i friluftslivsaktiviteter og oppfordre til egne opplegg for turer i skog og mark. Ta initiativ til regionale friluftslivsprosjekter. Iverksette kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder. 25

26 4.5 Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Gjennom årene er et stort antall av anlegg for fysisk aktivitet blitt realisert i Hedmark med bl.a. spillemiddeltilskudd via fylkeskommunen. Behovene og aktiviteten endrer seg over tid, og derfor er det stadig press på midler til nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg. Det har vært en stor diskusjon rundt endring av tippenøkkelen for å få minsket etterslepet for anlegg som bygges med tilskudd fra spillemidlene. Endringen er vedtatt fra 45,5 % til 64 %, men den skal innføres gradvis. For 2013 er den på 47,9 %, for 2014 er den foreslått til 56 %. Samtidig har staten høynet makssatsene for mange anlegg. Disse har stått stille i mange år, så det var bra med en justering. Men hva som blir konsekvensene for etterslepet er dermed litt vanskelig å vurdere. Erfaring har vist at mindre kostbare anlegg, som nærmiljøanlegg, er forholdsvis enkle å realisere, og stimulerer til mye aktivitet. Dessverre ble ordningen for mindre kostnadskrevende anlegg avsluttet i Dette er beklagelig, da dette har vært en meget populær ordning i Hedmark. Det er derfor ønskelig å opprette en egen fylkeskommunal tilskuddsordning som ivaretar de små anleggene med en smidig og enkel saksbehandling for søkerne. Større anlegg er blitt veldig kostnadskrevende både å bygge og drifte, og et samarbeid mellom kommunene kan hjelpe en svak kommuneøkonomi. Et samarbeid er også et ønske fra sentralt hold, ved at interkommunale anlegg får høyere sats i spillemidler. Men det har vist seg vanskelig i praksis. Vi har pr dato ingen interkommunale anlegg i Hedmark. Fylkeskommunen vedtok i forrige plan en prioriteringsliste for store anlegg. Prioriteringslisten skulle øke forutsigbarheten for de som søkte om midler til slike anlegg. Det viste seg derimot at forutsigbarheten var like stor uten en slik liste og den har blitt fjernet. Gapahuk i skileikanlegget i Tekna, Stor-Elvdal 26

27 Strategi: Fortsette satsingen på nærmiljøanlegg og skoleanlegg. Initiere satsing på anlegg for friluftsliv. Oppfordre kommunene til samarbeid om anlegg og anleggsplaner. Sørge for at alle store anlegg er nøye behovsvurdert. Tiltak Hedmark fylkeskommune skal; arbeide for en egen fylkeskommunal tilskuddsordning for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg utrede mulighetene for at alle fylkeskommunale anlegg skal være gratis tilgjengelig for idrett- og kulturvirksomhet evt. at alle fylkeskommunale anlegg har lik utleiepris satse på friluftslivsanlegg både for sommer- og vinteraktivitet følge nasjonal norm for merking og gradering av turstier, -løyper og veier, ridestier, skiløyper m.m. stimulere til samordning av turstier og Pilegrimsled bidra til at hver kommune får et universelt utformet friluftsområde prioritere utskifting av PCB-holdig lys jf. statlig føring og miljøkrav satse på rehabilitering av svømmebasseng oppfordre kommunene til samarbeid om større anlegg utarbeide en idébank for hva et uteanlegg ved en skole kan inneholde oppfordre til nyskapende prosjekter der ungdom involveres i planlegging og gjennomføring arbeide for at barn og unge skal ha mulighet for fysisk utfoldelse: arealer til nærmiljøanlegg sikres i kommunal planlegging naturområder gjøres tilgjengelig på en forsvarlig måte for idrett og friluftsliv påvirke til bygging og bruk av gang- og sykkelveier anlegg får universell utforming (i samarbeid med bl.a. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne), bred involvering og utjevning av regionale helseforskjeller det bygges flerbrukshaller med mange funksjoner, inkl. samlingssted for ungdom bidra til gode uteområder/nærmiljø som stimulerer til fysisk aktivitet ved alle skoler i fylket, med en spesiell satsing på de videregående skolene. Råd til kommunene Være pådriver for og utbygger av gode nærmiljøanlegg, spesielt rundt skoler. Involvere ungdom i planarbeid. Veilede anleggsbyggere til å fremme søknader om spillemiddeltilskudd. Ha en løpende anleggsdiskusjon i kommunen sammen med idrettsrådet og de frivillige organisasjonene. Sørge for at lag og foreninger har kompetanse om spillemiddelordningen. Samarbeid mellom kommuner og da særlig på større anlegg og friluftslivsanlegg. Ha fokus på svømmehaller og friluftslivsanlegg. Arbeide for en samlokalisering av idrettsanlegg rundt skolene der dette er praktisk mulig. Avsette tid i anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet (f.eks. folkebad, gymsaler, idrettshall mm) 27

28 5. Tilskudd/finansieringsordninger I saksbehandlingen av de fleste tilskuddsordningene er medvirkning fra det frivillige feltet en godt innarbeidet arbeidsform. Spillemidler Fylkeskommunen fordeler årlig i overkant av 28 millioner av overskuddet til Norsk Tipping. Midlene blir fordelt både til ordinære anlegg, anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. Søkere kan være idrettslag, kommuner og andre ikke kommersielle lag og foreninger. Kommersielle aktører er ikke stønadsberettiget. Det gis 50 % støtte inntil kr til nærmiljøanlegg og 1/3 støtte inntil maksbeløp til ordinære anlegg. Det er forskjellige maksbeløp for forskjellige type anlegg, men de fleste har inntil kr eller inntil kr For større anlegg er det høyere satser. Se bestemmelsene for mer info. Søknadsfristen til fylkeskommunen er 15. januar. Alle søknader går via kommunen og de forskjellige kommunene har sine egne søknadsfrister. Ta kontakt med din kommune for informasjon. Alle søknadene sendes inn elektronisk på Fylkesrådet vedtar en prioritering av søknadene i april og tildelingen skjer administrativt i mai. Momskompensasjonsordninger Det finnes tre momskompensasjonsordninger som er viktige innenfor idretten; idrettsanlegg og drift av idrettslag. 1. Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg gjelder for alle som har en godkjent spillemiddelsøknad unntatt kommuner og fylkeskommuner. Søknadsfrist 1.mai hvert år. Les mer på: under publikasjoner. 2. Momskompensasjonsordninger for kommuner og fylkeskommuner. Disse kan få mva-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg der kommunen/ fylkeskommunen selv er utbygger og eier av anlegget (egne bestemmelser) 3. Momskompensasjonsordning for idrettslag. Medlemmer av Norges Idrettsforbund kan søke om mvakompensasjon for den merverdiavgiften som laget gjennom sin ordinære drift (ikke bygging av idrettsanlegg) har hatt gjennom året. Les mer på Mesterskapsstøtte Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut mesterskapsstøtte til mesterskap i Hedmark som er på nivå Norgesmesterskap eller høyere. Søknadsfrist 1.desember for mesterskap påfølgende år. Se for mer informasjon. Utviklingsstipend idrett Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut stipend til yngre toppidrettsutøvere. Søknadsfrist 1.desember. Se for mer informasjon. Tilskudd til Hedmark idrettskrets og særkretser Hedmark fylkeskommune har en tilskuddsordning til Hedmark Idrettskrets og særkretser i Hedmark. Her er det utarbeidet en fordelingsmodell som prioriterer barn og unge og aktivitet i Hedmark. Denne fordelingsmodellen er vedtatt av fylkeskommunen, mens idrettskretsen gjør fordelingen. 28

29 Tilskudd til friluftslivsområder I Hedmark har vi 30 områder som er statlig sikrede friluftslivsområder. Staten setter av årlig midler til tilrettelegging av disse områdene. Tilskudd til friluftslivsaktivitet Tilskudd til friluftslivstiltak er statlige midler som særlig er rettet mot lokale lag og foreninger. Midlene skal brukes til konkrete tiltak til fremme av friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevaner og miljøholdninger. Tiltak kan være: Aktivitetstiltak rettet mot barn, unge og barnefamilier Aktivitetstiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktiviteter, f.eks. personer som er lite fysisk aktive, har nedsatt funksjonsevne og etniske minoriteter i Norge Aktivitetstiltak som bidrar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kulturminnevern Skilting og merking av turstier Delta aktivt i NasjonaltTurskiltprosjekt, et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunene og frivilligheten. Det tre-årige prosjektet ble startet i Målet er å merke og skilte for flere typer friluftsliv i nærmiljøet for å få økt hverdagsaktiviteten. Partnerskap for folkehelse Det er avsatt midler til lavterskel fysisk aktivitet innenfor folkehelsearbeidet. Søkere kan ta kontakt med fylkeskommunen for informasjon. Kommunale midler Flere kommuner har egne midler som blir fordelt til forskjellige aktivitetstiltak og anlegg. Ta kontakt med egen kommune for mer informasjon. Ungdoms-OL 2016 I tillegg til disse støtteordningene er det i økonomiplanen til HFK avsatt betydelige midler til gjennomføring av tiltak i forbindelse med Ungdoms-OL. Disse midlene er forbeholdt følgende: Tiltak initiert av arbeidsgruppene (kompetanse, kultur og fysisk aktivitet). Gjennomføring av det sportslige programmet i Fylkeskommunens egen Ungdoms- OL-satsing. Elverum videregående skole 29

30 Plan Vedlegg for fysisk 1 - Status aktivitet Samarbeidspartnere i Hedmark Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere Kommunene i Hedmark Kommunene er den parten som sammen med idretten bidrar mest til idrettsanleggsbyggingen i Hedmark. De både bygger anlegg selv, men er også den viktigste tilskuddsyteren når andre bygger idrettsanlegg. Kommunene er også viktige aktører i tilretteleggingen for egenorganisert aktivitet. Disse aktivitetene har som regel ingen sterke organisasjoner i ryggen som makter å finansiere eller bygge anlegg. Derfor er det viktig at det offentlige legger til rette for egenorganisert lavterskel fysisk aktivitet. Innenfor planarbeid har også kommunene en vesentlig rolle. Det er viktig at kommunene gjennom sitt planarbeid sikrer grønnkorridorer og friområder, og avsetter områder til idrettsanlegg. Hedmark fylkeskommune har et tett samarbeid med alle kommunene. Fylkeskommunen besøker alle kommunene hvert år og oppfatter dette samarbeidet som meget konstruktivt og utviklende for begge parter. I samarbeid med Oppland fylkeskommune arrangeres en årlig fylkesidrettskonferanse for kommunale saksbehandlere. Hedmark fylkeskommune tilbyr også kurs i spillemiddelordningen, forhåndsgodkjenning med mer til lag og foreninger samt kommunene. Arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv henger nært sammen med folkehelsearbeidet. Det er viktig med et godt samarbeid med Frisklivssentraler og folkehelsekoordinatorer i kommunene. Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Hedmark er med sine ca studenter og 460 ansatte en stor aktør i Innlandet innen utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Forskningsbasert utdanning og en praksisnær forskningsprofil legger grunnlag for kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjoner. Hoppematte i Oshallen 30

31 Plan for Vedlegg fysisk aktivitet 1 - Status i Hedmark Samarbeidspartnere Høgskolen arbeider målrettet med å kvalifisere virksomheten til universitetsnivå. Høgskolen i Hedmark er organisert som en flercampus-institusjon i fire vertskommuner: Elverum, Åmot, Stor Elvdal og Hamar. Avdeling for folkehelsefag på Campus Elverum er høgskolens nest største, med 2050 studenter og 110 ansatte. Avdelingen har folkehelse som overordnet studie- og forskningsprofil, og holder til i Flerbruksanlegget Terningen Arena. Her disponerer avdelingen moderne undervisningslokaler og øvingsfasiliteter med bl.a. turnhall, klatrevegg, testsenter for idrett, undervisningskjøkken og idrettshall. Utendørs idrettsanlegg i tilknytning til Terningen Arena vil etter planen stå ferdig høsten Idrettsanlegget vil også ha en egen testløype for utprøving av hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser. Institutt for idrett og aktiv livstil er ett av to institutter ved Avdeling for folkehelsefag. Instituttet har som mål å utdanne kandidater som fungerer godt i praksisfeltet, og for å nå dette fokuseres det på samhandling og kvalitet i forskning og undervisning. Det er et bredt studietilbud innen folkehelse, friluftsliv, kroppsøving, idrett og mat/ernæring, og det utdannes høyt kvalifiserte kandidater til bl.a. skole, idrett, helsesektor, offentlig forvaltning og næringsliv. Instituttet samarbeider aktivt med arbeids- og samfunnsliv, deriblant Hedmark Fylkeskommune, kommuner i Hedmark, idrettslag- og kretser, særforbund, og andre eksterne aktører. Mye av samarbeidet skjer gjennom de ulike studier og felles forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektet En region i bevegelse er samtidig et viktig kompetanse- og forskningsknutepunkt for å fremme helse og fysisk aktivitet i et livslangt perspektiv. Den organiserte idretten i Hedmark Hedmark Idrettskrets (HIK) Hedmark Idrettskrets er et fellesorgan for idretten i Hedmark og består av alle idrettslag, idrettsråd, og særkretser tilsluttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I Hedmark er det registrert 374 lag. Hele personer, i alle aldre, er medlemmer i den organiserte idretten i Hedmark. Idrettens overbygning, HIK, representerer alle disse lagene og medlemmene overfor de regionale og sentrale myndigheter. Hedmark Idrettskrets arbeider for at alle gis mulighet til å utøve idrett ut fra egne ønsker og behov. Hedmark Idrettskrets skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn. I tillegg til idrettskretsens lovpålagte oppgaver; medlemsregistrering, lov og regelverk og økonomioppfølging, er det et sterkt fokus på følgende områder: 1. Kompetansearbeidet Hedmark idrettskrets gjør kompetanse tilgjengelig i lokale idrettsmiljøer. Klubbutvikling, lederutvikling, trenerutvikling og arrangementsutvikling. I tillegg gjennomfører kretsen temakvelder etter lokale ønsker og behov. 2. Idrettsråd Alle kommunene i Hedmark har idrettsråd. Disse ivaretas av en fadderordning i kretsstyret og i regionale samlinger der idrettskretsen samarbeider tett med fylkeskommunen. 31