SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/16 16/902 VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - NY UTSTILLING /16 16/43 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK HØRINGSUTTALELSE 18/16 16/539 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - STRATEGIPLAN 2016.MNE /16 15/5592 PRINSIPPVEDTAK - KOMMUNAL MEDFINANISERING AV NY AVLASTNINGSVEG (BYPAKKE) 20/16 16/599 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL VED INTERKOMMUNALT ARKIV FINNMARK IKS 21/16 16/599 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - FORVALTNING AV STARTLÅN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 63 22/16 16/339 SARVES ALTA ALPINSENTER AS -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 23/16 16/1031 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT 24/16 16/173 POLITISKE VERV - PERMISJONSSØKNAD 25/16 16/173 POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG /16 16/1226 FORSØK MED ØKT KOMMUNALT ANSVAR PÅ BARNEVERNSOMRÅDET - ALTA KOMMUNE 27/16 16/1243 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL WORLD SNOWCROSS CHAMPIONSHIP 2016 I ALTA SV har kulturinnslag denne gang. Alta, Monica Nielsen Leder Charlotte Brekkan Sætum Sekretær

3 Sak 16/16 VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - NY UTSTILLING 2016 Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: 223 C51 Arkivsaksnr.: 16/902 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret bevilger kr ,- til Verdensarvsentret for bergkunst Alta museum (VAM) som medfinansiering av ny verdensarvutstilling. Bevilgningen finansieres ved bruk av fond (Bergkunst i Finnmark) med kr ,- og kr ,- ved bruk av bufferfondet. Administrasjonens innstilling: Det tildeles kr ,- til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS (VAM) som medfinansiering til ny verdensarvutstilling. Finansieres ved bruk av bufferfond. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret bevilger kr ,- til Verdensarvsentret for bergkunst Alta museum (VAM) som medfinansiering av ny verdensarvutstilling. Bevilgningen finansieres ved bruk av fond (Bergkunst i Finnmark) med kr ,- og kr ,- ved bruk av bufferfondet. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Det tildeles kr ,- til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS (VAM) som medfinansiering til ny verdensarvutstilling. Finansieres ved bruk av bufferfond. Side 3 av 63

4 Sak 16/16 SAKSUTREDNING: Saksutredning: VAM har laget forslag til løsninger når det gjelder følgende områder når det gjelder ny verdensarvutstilling: a. Å fungere som det verdensarvsenteret våre eiere la opp til med etableringen i 2007, og være «en arena eller et senter der man kan formidle god informasjon til alle besøkende» og «fungere som et diskusjonstorg eller samlingssted til inspirasjon for lokalbefolkningen» b. Å formidle bergkunsten i Alta, og hvorfor den er verdensarv, til ulike målgrupper og med varierte formidlingsmetoder, som både skal gi kunnskap og opplevelser, oversikt og fordypning, aktivitet og engasjement. c. Å formidle den delen av verdensarven som ikke er tilrettelagt for publikum, dvs. majoriteten av bergkunsten i Alta. d. Å være attraktiv og konkurransedyktig i turistmarkedet i en tid hvor vi opplever dalene besøkstall, men hvor kravene til egeninntjening ikke reduseres tilsvarende. e. Å gi vårt vinterpublikum en så god formidling av bergkunsten i Alta at den både oppfattes som en selvstendig opplevelse, men også gir lyst til å komme tilbake og se helleristningen i virkeligheten i sommersesongen. f. Å være en møteplass for lokalbefolkningen, å øke engasjementet og eierfølelsen deres til bergkunsten i Alta. g. Å være et attraktivt besøksmål for barnehager, skoleklasser og barnefamilier h. Å ta i bruk ny teknologi i formidlingen. Vedlegg: Søknad om medfinansiering Beskrivelse av ny utstilling Tilsagnsbrev fra Miljøverndepartementet Status i arbeidet med ny bergkunstutstilling Andre saksdok.: Bakgrunn: I juni 2013 fikk VAM tilsagn om tilskudd til en ny lokal verdensarvutstilling på 1,5 mill kroner under forutsetting av regional med finansiering på 50%. Total kostnad på ny verdensarvutstilling er 3 mill. I økonomiplan for VAM er det avsatt inntil kr ,- av egenkapital/lån til dette slik at restfinanieringsbehovet fra Finnmark fylkeskommune og Alta kommune for å oppfylle departementets krav er på totalt 1 mill. der det søkes Alta kommune om kr 500 t. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Finansieres ved bruk av bufferfond. Vurdering: Bakgrunnen for ønsket om en ny verdensarvutstilling er at dagens utstilling, etter museets og administrasjonens mening, formidlingsmessig delvis er utdatert. En del av basisutstillingene har stått siden museet åpnet i 1991, mens andre deler igjen er fornyet underveis. I vedlagt notat Side 4 av 63

5 Sak 16/16 fra VAM «ny bergkunstutstilling» redegjøres det for innhold, metodikk og fremdrift i fornyingen. Søknaden på 500 t kroner er del finansiering av ny verdensarvutstilling og ikke til andre basisutstillinger ved museet som f.eks lokalhistorie. Administrasjonen vurderer det som rett at Alta kommune som medeier i VAM er med å finansiere ny utstilling og berømmer VAM for godt arbeid overfor departementet. Side 5 av 63

6 Sak 17/16 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: 121 &37 Arkivsaksnr.: 16/43 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/16 Kommunestyret /16 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Alta kommune gir følgende uttalelse til høringsutkastet for regional planstrategi for Finnmark : Alta kommune mener fylkeskommunens forslag til regional planstrategi framstår som et gjennomarbeidet dokument med flere gode vurderinger og relevante planspørsmål som søker å løse de viktigste utfordringene i planperioden. Alta kommune savner en tydeliggjøring av sammenhengen mellom ny og gammel planstrategi, spesielt når det gjelder status på planarbeid som skulle igangsettes i forrige planstrategiperiode. Fylkeskommunen, som regional aktør, må ta initiativ til en tettere kobling mellom egne planer/strategier og kommunenes planer/strategier for å få ønsket effekt. Dette gjelder særling innen areal, samferdsel og næring. For øvrig vises det til kommentarer og innspill i saksfremlegget nedenfor. Administrasjonens innstilling: Alta kommune gir følgende uttalelse til høringsutkastet for regional planstrategi for Finnmark : Alta kommune mener fylkeskommunens forslag til regional planstrategi framstår som et gjennomarbeidet dokument med flere gode vurderinger og relevante planspørsmål som søker å løse de viktigste utfordringene i planperioden. Alta kommune savner en tydeliggjøring av sammenhengen mellom ny og gammel planstrategi, spesielt når det gjelder status på planarbeid som skulle igangsettes i forrige planstrategiperiode. Fylkeskommunen, som regional aktør, må ta initiativ til en tettere kobling mellom egne planer/strategier og kommunenes planer/strategier for å få ønsket effekt. Dette gjelder særling innen areal, samferdsel og næring. Side 6 av 63

7 Sak 17/16 For øvrig vises det til kommentarer og innspill i saksfremlegget nedenfor. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Alta kommune gir følgende uttalelse til høringsutkastet for regional planstrategi for Finnmark : Alta kommune mener fylkeskommunens forslag til regional planstrategi framstår som et gjennomarbeidet dokument med flere gode vurderinger og relevante planspørsmål som søker å løse de viktigste utfordringene i planperioden. Alta kommune savner en tydeliggjøring av sammenhengen mellom ny og gammel planstrategi, spesielt når det gjelder status på planarbeid som skulle igangsettes i forrige planstrategiperiode. Fylkeskommunen, som regional aktør, må ta initiativ til en tettere kobling mellom egne planer/strategier og kommunenes planer/strategier for å få ønsket effekt. Dette gjelder særling innen areal, samferdsel og næring. For øvrig vises det til kommentarer og innspill i saksfremlegget nedenfor. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Regional planstrategi for Finnmark Høringsutkast desember Høringsbrev datert Andre saksdok.: Bakgrunn: Plan- og bygningslovens 7-1 pålegger fylkeskommunene å utarbeide regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi skal utarbeides minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Planstrategien er et planverktøy som skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom den videre planleggingen. Den regionale planstrategien skal inneholde Side 7 av 63

8 Sak 17/16 en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Oversikten skal også peke på planleggingsoppgaver som bør tas opp gjennom interkommunalt plansamarbeid. Regional planstrategi for Finnmark blir det overordnede regionale planverktøyet i Finnmark denne fylkestingsperioden. Dokumentet skal inneholde en prioritering av planoppgaver for Finnmark for perioden Planstrategien har mange forventninger til samarbeid mellom viktige samfunnsaktører i Finnmark, deriblant kommunene. Samtlige av de regionale planene stille krav til deltakelse og oppfølgning. Samtidig er planstrategien en tydelig prioriteringsliste over hvilke planer fylkeskommunen og kommunene skal samarbeide om. Pbl. 7-2 sier at: Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre arbeidet i regionen. Fylkestinget har vedtatt at følgende satsningsområder skal prioriteres de neste fire årene: Næring Opplæring og kompetanse Kultur, folkehelse og miljø Samferdsel Tannhelse Areal Fylkeskommunen er opptatt av at arbeidet med planstrategien skal føre til en beslutning om hvilke planer og strategidokumenter som skal prioriteres og utarbeides i valgperioden. Denne beslutningen skal gjøres på bakgrunn av utviklingstrekk, de viktigste utfordringene og de langsiktige utviklingsmulighetene i fylket. I høringsbrevet ber fylkeskommunen særskilt om innspill som gjelder merknader til: Satsningsområder Regionale utfordringer Planforslag som berører deres virke Høringsfristen for regional planstrategi er satt til , men Alta kommune har fått utsatt høringsfrist til for å kunne behandle høringsuttalelsen i kommunestyret, i henhold til Alta kommunes delegasjonsreglement. Økonomiske konsekvenser: Plan- og bygningsloven gir kommunene rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer når disse berører eget virkeområde eller egne planer og vedtak. Den regionale planstrategien har ikke andre økonomiske konsekvenser for Alta kommune enn at administrative ressurser må påregnes benyttet i forbindelse med deltakelse i regionalt planarbeid. Vurdering: For Alta kommune ligger det en betydelig interesse i å være en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med regional planstrategi for Finnmark. Både fordi det gir oss mulighet til å påvirke fylkets viktigste strategiske dokument for de neste fire årene, og fordi loven pålegger oss å legge den vedtatte planstrategien til grunn for egne planer og vedtak. Administrasjonen Side 8 av 63

9 Sak 17/16 synes derfor det er synd at kommunene ikke i større grad har fått komme med innspill i en tidlig fase av arbeidet, utover konferansen i Vadsø. Det er administrasjonens vurdering at fylkeskommunens forslag til regional planstrategi framstår som et gjennomarbeidet dokument med flere gode vurderinger og relevante planspørsmål som søker å løse de viktigste utfordringene i planperioden. En generell kommentar til planstrategien er likevel at den synes noe ambisiøs og forsøker å løse for mange utfordringer i løpet av en fireårsperiode. Dette gjør også at den regionale planstrategien blir noe uklar som styringsdokument, da den ikke peker ut noen tydelig kurs. Det mangler noe avstemming mellom den ideelle situasjonen og det som er mulig å få til. En tydeliggjøring av sammenhengen mellom ny og gammel planstrategi, spesielt når det gjelder status på planarbeid som skulle igangsettes i forrige planstrategiperiode. Første generasjons planstrategi inneholdt på slutten en tabell som på en enkel måte oppsummerte status og frister for de ulike planene som var behandlet i planstrategien, og som gjorde det enkelt å få en rask oversikt over planoppgavene i perioden. Alta kommune vil gjerne komme med noen innspill til de respektive planområdene slik de er beskrevet i kapittel 6 i høringsutkastet. Opplæring og kompetanse I fjerde avsnitt nevnes den store mengden voksne i Finnmark som ikke har fullført videregående skole, og som heller ikke har tatt fagbrev. Videre sies det at denne gruppen trenger informasjon om hvilke muligheter og rettigheter de har til utdanning. Det fremkommer ikke om det er gjennomført en kartlegging av årsakene til at disse menneskene ikke har fullført videregående utdanning? Kan det være andre årsaker enn manglende kunnskap om muligheter og rettigheter, og dermed også behov for andre tiltak/strategier for å heve kompetansen i denne gruppen? Videre vil Alta kommune vise til at det i Finnmark er mange elever som må flytte på hybel i forbindelse med videregående skole. Tilgangen til rimelige elevhybler med sosialtjeneste nært skolen kan for mange avgjørende for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. I denne forbindelse vil Alta kommune hevde at det å sikre at det finnes tilgang til elevhybler er et viktig punkt som burde være med under utfordringer og med tilhørende strategier. Regional plan for kompetanse i Finnmark ble vedtatt Kapittel 9 i plandokumentet definerer seks fokusområder for kompetanseutviklingen i Finnmark. Ett av disse fokusområdene er like muligheter. Alta kommune mener at en viktig forutsetning for å sikre like muligheter til videregående opplæring er å sikre tilgangen til hensiktsmessige elevhybler i nærhet til skolen, og vil oppfordre fylkeskommunen til å følge opp dette i forbindelse med handlingsplanen som skal følge regional plan for kompetanse. Det finnes en viktig kobling mellom folkehelse, frafall i videregående og elevhybler. Alta kommune mener det er viktig at fylkeskommunen ivaretar en rød tråd mellom disse temaene i sitt arbeid. Kultur, folkehelse og miljø Side 9 av 63

10 Sak 17/16 Det synes noe kunstig å sammenstille kultur, folkehelse og miljø som ett tema, dette kommer tydelig fram når alle tre teamene skal oppsummeres innenfor de samme utfordringer og strategier. Alta kommune foreslår at miljø og energi blir et eget tema i planstrategien. I siste avsnitt ang. folkehelse står det at «folkehelse må ivaretas i all planlegging i og på tvers av sektorer. Folkehelsearbeid er et gjennomgående perspektiv, mens det samtidig er et eget satsingsområde» Alta kommune ar enige i at dette er viktig, men strategiene «øke kunnskap om folkehelsa i Finnmark» og «øke bevisstheten om årsakssammenhenger innen folkehelsa» er noe vage til å svare på utfordringene. Miljø er et viktig tema, og i beskrivelsen av temaet pekes det på flere viktige komponenter innenfor miljøarbeidet. Fra de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging: Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunene sikrer at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner, som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forebygge og redusere aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold. Det tas særlig hensyn til naturfarer og eksisterende og fremtidige klimaendringer. Alta kommune savner at den regionale planstrategien behandler temaene fremtidige klimaendringer og naturkatastrofer. Hverken under utfordringer eller strategier behandles miljø som et eget tema som krever et svar. Hvordan tenker Finnmark fylkeskommune å følge opp regjeringens nye klimamål? Samferdsel Alta kommune er enig i at en helhetstenking på transport og infrastruktur er nødvendig for å tilrettelegge for bosetning og næringsutvikling. Næringslivet og befolkningen trenger et forutsigbart transportnett og et rutetilbud av høy kvalitet. Alta kommune savner et uttrykt mål og strategi for utviklingen av kollektivtilbudet i Finnmark. Fokuset for fylkeskommunen må her ligge på en samlet Nasjonal Transportplan og i mindre grad på sektorplaner. Næring. Attraktivitet og bolyst er nøkkelord også for næringsutvikling. Ressursene finnes i fylket, men utnyttelsen er ofte forbundet med utfordringer. Forslaget til regional planstrategi påpeker flere viktige utfordringer for næringsvekst i fylket. Det må bli en tettere kobling mellom kommunens selvstendige planer for utvikling og fylkeskommunens strategier og virkemidler. Uten at disse går i samme retning, kan konsekvensen bli at strategier og tiltak feiler både i kommunene og på regionalt nivå. En slik «samhandling» er så viktig at den burde vært uttrykt i en egen strategi. Regjeringen har en klar satsing på havbruk og forventer vekst innen dette området. Nord Norge er den del av landet hvor det største potensialet finnes, og Finnmark spiller en viktig rolle i en slik tenkning. Selv om havbruk (oppdrett) og fiskeri i noen tilfeller har arealmessige utfordringer, er forskjellen mellom næringene stor. De påvirkes ulikt av vekstfaktorer, forvaltning m.m. Det bør derfor vurderes om det skal utarbeides egne særskilte strategiplaner for både oppdrett/havbruk og fiskeri hver for seg. Side 10 av 63

11 Sak 17/16 Areal Innledningsvis sier fylkeskommunen at Finnmark er et flerkulturelt fylke med mange næringsinteresser som bruker arealene på tradisjonelt vis. Videre står det noe uklart formulert at «enkeltes interesser er ivaretatt gjennom lov, mens andre interesser er mere usikret i forhold til arealbruken. For å opprettholde tradisjonell kunnskap om naturen, kulturell identitet og språk er det viktig å kunne utøve de tradisjonelle næringene.» Alta kommune forstår dette som et svar på den nasjonale forventningen om å sikre naturgrunnlag for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv samt sikring av reindriftens arealer. I Finnmark har vi også mye kvensk/norsk-finsk historie og kultur, og det vil nå være på sin plass også å ta stilling til hvordan disse interessene kan sikres i arealforvaltingen. Eksempelvis kommer ofte reinbeitedistrikt, utbyggere og kommunen som planmyndighet i arealmessige utfordrende situasjoner hvor de savnes en overordnet, regional eller nasjonal vurdering av sum virkninger av tiltak som strekker seg utover det enkelte distrikt eller den enkelte kommune. Regional plan for arealutvikling i Finnmark var en prioritert planoppgave også i første generasjons regional planstrategi, med planlagt oppstart av planarbeid i 2. halvdel av 2014 og vedtak av plan innen utgangen av Alta kommune vil fremheve viktigheten av å ha en regional plan for arealutvikling som en rettesnor for kommunene. Alta kommune ser det som svært positivt dersom det gjennom arbeidet med en regional plan for arealforvaltning utarbeides helhetlige kart over fylket med tema som mineralforekomster, kulturminner, samiske og kvenske interesser, reindriftsarealer. I høringsutkastet for planstrategi er det et uttrykt mål at arbeidet med en regional plan for arealutvikling skal skape et arealregnskap for å synliggjøre samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser av arealbruk i et tidsperspektiv. Alta kommune synes det er positiv at arbeidet med en regional plan for arealbruk er høyt prioritert i denne perioden, og vil oppfordre fylkeskommunen til å ikke utsette planarbeidet ytterligere. Side 11 av 63

12 Sak 18/16 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - STRATEGIPLAN 2016.MNE Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 16/539 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » og forslag til ny strategiplan og organisering av Vest-Finnmark Regionråd. Kommunestyret mener at arbeidet i regionrådet må være mere konkret og målbart, samt relevant for kommunene for å forsvare ressursbruken. Kommunestyret gir prinsipielt sin tilslutning til mål, strategier og organisering av Vest- Finnmark Regionråd slik det framkommer i vedlagte dokumenter. Kommunestyret ønsker å få vurdert om en annen organisering av regionrådet kunne arbeide mere effektivt og oppnå bedre resultater. Kommunestyret ber samarbeidende kommuner / regiontinget vurdere en oppløsning av regiontinget og næringsnettverket i sin nåværende form i den hensikt å etablere andre konstellasjoner. Kommunestyret har ingen merknader til at Porsanger blir medlem av Vest-Finnmark Regionråd. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » og forslag til ny strategiplan og organisering av Vest-Finnmark Regionråd. Kommunestyret mener at arbeidet i regionrådet må være mere konkret og målbart, samt relevant for kommunene for å forsvare ressursbruken. Kommunestyret gir prinsipielt sin tilslutning til mål, strategier og organisering av Vest- Finnmark Regionråd slik det framkommer i vedlagte dokumenter. Side 12 av 63

13 Sak 18/16 Kommunestyret ønsker å få vurdert om en annen organisering av regionrådet kunne arbeide mere effektivt og oppnå bedre resultater. Kommunestyret ber samarbeidende kommuner / regiontinget vurdere en oppløsning av regiontinget og næringsnettverket i sin nåværende form i den hensikt å etablere andre konstellasjoner. Kommunestyret har ingen merknader til at Porsanger blir medlem av Vest-Finnmark Regionråd. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra FrP v/claus Jørstad: Alta kommune sier opp sitt medlemskap i Vest-Finnmark regionråd med virkning fra og med Besparelse på kr pr år benyttes til materiell i skolen. Forslaget falt med 2 mot 9 stemmer. Innstillingen vedtatt med 9 mot 2 stemmer. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » og forslag til ny strategiplan og organisering av Vest-Finnmark Regionråd. Kommunestyret mener at arbeidet i regionrådet må være mere konkret og målbart, samt relevant for kommunene for å forsvare ressursbruken. Kommunestyret gir prinsipielt sin tilslutning til mål, strategier og organisering av Vest- Finnmark Regionråd slik det framkommer i vedlagte dokumenter. Kommunestyret ønsker å få vurdert om en annen organisering av regionrådet kunne arbeide mere effektivt og oppnå bedre resultater. Kommunestyret ber samarbeidende kommuner / regiontinget vurdere en oppløsning av regiontinget og næringsnettverket i sin nåværende form i den hensikt å etablere andre konstellasjoner. Kommunestyret har ingen merknader til at Porsanger blir medlem av Vest-Finnmark Regionråd. Side 13 av 63

14 Sak 18/16 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Strategiplan Andre saksdok.: Bakgrunn: Vest-Finnmark regionråd startet arbeidet med å lage ny strategiplan i 2014, og dette arbeidet skulle være forankret i kommunestyrene til eierkommunene. Kreativ Industri ble engasjert til å lage en ståstedsoversikt for Vest-Finnmark regionråd pr 2015, som skal danne grunnlag for det videre arbeid med ny strategi. I denne prosessen ble det utført mange intervjuer med aktører i medlemskommunene, samt eksterne aktører. I tillegg er det gjort en sammenligning av hvordan Vest-Finnmark regionråd arbeider i forhold til andre regionråd i landet. Regionrådet behandlet i sak 16/15 Ny strategiplan - 1.gangs behandling. Regionrådet vedtok enstemmig følgende: 1. Vest-Finnmark regionråd vedtar vedlagte strategiplan, og saksunderlag. 2. Vest-Finnmark regionråd sender saken med tilhørende dokument på høring til medlemskommunene 3. Høringsfristen settes til 15.mars Regionting 2015, avholdes april 2016 i Alta. Porsanger kommune har søkt om å bli tatt opp som medlem av Vest-Finnmark Regionråd, og regionrådet ber derfor kommunene gi tilbakemelding på følgende spørsmål: Hvilket råd vil man gi Vest-Finnmark regionråd mht. søknad om oppta som medlem fra Porsanger kommune? Bakgrunn Gjeldende strategiplan for Vest-Finnmark regionråd har sin virkeperiode fra Som følge av at denne utløper i 2015, er det nå utarbeidet forslag til ny strategiplan for perioden Kreativ Industri AS har vært innleid for å gjøre en innledende situasjonsbeskrivelse av Vest-Finnmark regionråd, og i del to av prosjektet, for å være sekretær for utkast til ny plan. Utkastet baserer seg på innspill fra de 26 intervjuene som ble gjennomført i alle kommunene og med eksterne, møtene daglig leder i Vest-Finnmark regionråd gjennomførte i kommunestyrene, innspill fra styringsgruppen i prosjektet, innspill på møte med Vest- Finnmark regionråd og kommunale planer. Prosjektansvarlig og daglig leder i Vest- Side 14 av 63

15 Sak 18/16 Finnmark regionråd har vært aktiv i arbeidet, gjennom tilbakemeldinger og innspill til Kreativ Industri. Innhold Grunntanken for ny strategiplan er at Vest-Finnmark regionråd eksisterer for å styrke medlemskommunene og Vest-Finnmark som region. Det foreslås å satse på tre strategiske hovedområder i planperioden: kommunale tjenester, næringsvekst politikk. Det foreslås en prosentvis fordeling mellom strategiområdene, for å ha en føring på hvor mye tid og ressurser regionrådet totalt sett skal bruke på hvert av områdene. De fleste informantene fra kommunene, som ble intervjuet i forbindelse med situasjonsanalysen, påpeker at arbeidet man skal gjøre i regionrådet må være konkret og målbart for å forsvare ressursbruken. Prosjektene som settes i gang i planperioden må være relevante, og derfor foreslås det at alle tiltak som igangsettes skal være relevante for så mange i samarbeidet som mulig. Blant eksterne aktører er det gjennomgående positive tilbakemeldinger om Vest-Finnmark regionråds funksjon og rolle. Internt er det imidlertid et tilbakevendende tema at en del representanter er i tvil om forholdet mellom kost og nytte, og verdien de får igjen av deltakelse i regionrådet. Med bakgrunn i dette anbefales det at regionrådet i tiden fremover er enda tydeligere på å legge opp til aktiviteter som kan vise til konkrete resultater. Arbeidet må også være godt forankret i medlemskommunene. Antall områder regionrådet jobber med må mest sannsynlig bli færre, og områdene må spisses. Rollen til Vest-Finnmark regionråd må være nyttig og tydelig for deltakerkommunene. Politikere, rådmenn og medlemmer av regionrådet bør være bevisste på hvilket ansvar de har ovenfor andre kommuner og regionen, når de har forpliktet seg til å inngå i samarbeidet Vest- Finnmark regionråd. Ideelt sett bør kommunene yte mer og få mer ut av samarbeidet, og det bør legges stor vekt på at prosjektene som igangsettes har nytteverdi for så mange kommuner som mulig. Dette vil i praksis bety at kommunene må innstille seg på å involvere flere ressurspersoner og investere mer tid i VFR-prosjekter. Det foreslås at rådmennene fungerer som styringsgrupper for de to strategiske hovedområdene næringsvekst og kommunale tjenester. I tillegg foreslås det at prosjektgruppene for tiltakene innen disse områdene blir satt sammen av fagpersoner fra kommunene. En kritisk suksessfaktor her er at kommunene må innstille seg på å investere mer Side 15 av 63

16 Sak 18/16 tid og flere ressurspersoner i VFR-aktiviteter, samtidig som de får flere konkrete resultater å vise til som resultat av deltakelsen i regionrådet. De to største kommunene, Alta og Hammerfest, har på mange områder gitt mer enn de har fått. Flere av de største prosjektene i regionrådet har ikke disse to kommunene deltatt aktivt i. Selv om de ser en gevinst i det politiske samarbeidet, og verdien i å kunne bidra til de mindre kommunene, bør de også selv få en direkte gevinst gjennom tiltakene, når de bruker ressurser på Vest-Finnmark regionråd. I vedtektene til Vest-Finnmark regionråd heter det: «Vest-Finnmark regionråd skal være en organisasjon som dynamisk og proaktivt arbeider for å utvikle medlemskommunenes evne til å tilpasse seg skiftende utfordringer, gjennom samarbeid, allianser og nettverk, horisontalt så vel som vertikalt.» Dersom kommunene i Vest-Finnmark skal etablere seg i front innen tjenester og næringsutvikling, må kommuneorganisasjonene skape en kultur som understøtter og påskynder forbedring og nytenkning. Ledere og medarbeidere i kommunene bør ha fagkompetanse innen innovasjonsledelse og utviklingsarbeid. Dette området ligger innenfor regionrådets vedtektsfestede visjon og mål. Felles kartlegginger og årskonferanser vil også være av verdi for alle kommunene. Faglige møteplasser bør legges opp slik at det i tillegg til å være en erfaringsutekslingsarena, blir en arena for kompetanseheving og utvikling. Kommunale tjenester Mange av respondentene i forarbeidet til strategiplanen trekker frem behovet for å igangsette samarbeid innen tjenester og lovpålagte oppgaver. Det har i flere omganger, også gjennom utredning, blitt avdekket behov innen tjenestesamarbeid, men man har ikke lyktes med å realisere dette gjennom regionrådet til nå. Det foreslås derfor at tilrettelegging for samarbeid om prosjekter for kvalitetsheving og effektiv bruk av ressurser i kommunene skal være et strategisk hovedområde for Vest- Finnmark regionråd i planperioden. Dette innebærer at Vest-Finnmark regionråd skal være en organisatorisk og faglig pådriver og støttespiller i arbeidet for nytenkning for kvalitetsheving i kommunale tjenester, i henhold til vedtektene. Regionrådet avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Ved å involvere medarbeidere, fagledere og enhetsledere i hele prosessen, fra idéprosess til praktiske samarbeidsprosjekter, kan man finne og utvikle nødvendige forbedringstiltak som kan forbedre kvaliteten på tjenestene til befolkningen, og samtidig bidra til optimalisert bruk av ressurser. Ved å øke fagledere og medarbeidere i kommunene sin kompetanse innen prosjektarbeid og nytenkning, kan Vest-Finnmark regionråd dessuten bidra til at kommunene settes bedre i stand til å se verdien og nytten av samarbeid. Side 16 av 63

17 Sak 18/16 I forarbeidet til strategiplanen ble informantene spurt om behov for samarbeid på tjenester. Disse områdene ble da nevnt særskilt: Barnevern PPT og psykiatri Merkantile, lønn, regnskap, offentlige innkjøp IT Teknisk, brannforebyggende Planarbeid Juridisk kompetanse, forvaltningsrett, jus Svært mange nevnte også kunnskap og kompetanse som viktige områder for utvikling av regionen. For å komme i gang med et samarbeid innen tjenester, som kommunene vil ha nytte av i det daglige, og se en effekt av, anbefaler vi at det ikke velges mer enn ett område om gangen. Slik kan man lettere holde fokus, og det er større sannsynlighet for at prosjektet vil lykkes, og gi håndfaste resultater i kommunene. Det bør drøftes i regionrådet om samarbeid innen tjenester gjennom regionrådet skal være på et driftsnivå, der man samarbeider om tjenester gjennom formelle avtaler, og at store miljøer tilbyr tjenester til mindre miljøer. Dersom det fører til at noen kommuner mister funksjoner eller stillinger som følge av dette, risikerer man misnøye, og at man ikke kommer i gang med samarbeidet. Gevinsten kan være bedre faglige tilbud i kommunene og konkrete samarbeid som fungerer. En annen, og mindre forpliktende, retning innen tjenestesamarbeid, er innen utvikling og kompetanseheving. Denne formen er imidlertid mindre forpliktende, og man risikerer å få færre konkrete resultater. Næringsvekst Et stort potensial i regional utvikling ligger i at man klarer å etablere en felles helhetstenking om at næringsvekst i Vest-Finnmark er avhengig av et klima, der kommunene trekker i samme retning og gjør hverandre gode. Kartlegging av omstillingskommuner viser at satsing på etablert næringsliv gir størst resultater i offentlig tilrettelegging av næringsutvikling. Det anbefales derfor som en retning i det felles strategiske næringsarbeidet i Vest-Finnmark. Næringsområder som blir nevnt som viktige for flere kommuner er reiseliv-, havbruk, energi-, mineral- og maritime næringer. Disse er også relevante som mulige vekstnæringer. Transport og infrastruktur blir også trukket frem som viktige tema. Det anbefales at Vest-Finnmark regionråd i neste planperiode konsentrerer arbeidet sitt på ett eller noen få prosjekter om gangen, av samme årsak som oppgitt for tjenesteområdet. Forarbeidene til strategiplanen viser at det er behov for å tydeliggjøre nytteverdien av Side 17 av 63

18 Sak 18/16 regionrådet overfor medlemskommunene. Dette vil bli en lettere jobb dersom regionrådet satser tyngre skyts på færre prosjekter, i stedet for å spre midlene på flere mindre prosjekter. Arealplanlegging er et område der alle kommunene har utfordringer. Det er mulig å se til andre regioner for eksempler på hvordan prosjekter innen dette området har blitt utviklet og drevet. KS har sammen med Asplan Viak har nylig kommet med 10 råd for et velfungerende og effektivt plansystem. Her blir det vist til at et velfungerende og effektivt kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring er nødvendig for utøvelse av kommunenes rolle som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Gode planer er god næringspolitikk. Samarbeidsprosjekter innen planområdet vil kunne gi verdier for alle kommunene i Vest-Finnmark regionråd. Det vil i tillegg til å legge til rette for næringsutvikling, også fremme samarbeid og kompetanse innen areal og planlegging for næringsutvikling. Dette blir trukket fram som utfordringer som alle kommunene kjenner på i dag, i større eller mindre grad. Politikk Det er enighet om at det er potensial og viktighet i en arena der politiske krefter i Vest- Finnmark møtes, men at den kan fungere bedre og bør vise til flere konkrete resultater. Vest-Finnmark regionråd bør i større grad utnytte fordelene ved prosjektorganisering, også i det politiske arbeidet. Et eksempel på et vellykket arbeid utført etter slik modell, er arbeidet med infrastrukturutredningen i Det savnes mer kunnskap om Vest-Finnmark. Dette gjelder både tallgrunnlag og generell faktakunnskap, og kunnskap om næringsutvikling og arbeidsliv. Kommunene har ikke ressurser selv til å kjøpe inn/organisere slik kunnskapsinnhenting. Det oppleves som tilfeldig hvilke vekstfaktorer hver kommune prioriterer øverst, og hvilke prosjekter de løfter deretter. Dette gjelder både utvikling av tettsteder, næring og infrastruktur. For at kommunene i Vest- Finnmark skal kunne jobbe etter en regional tenkning og planlegging, trenger de kunnskap om egen region, om næringer og om fagfelt. Slik kunnskap vil gi regionrådets rolle som bistand i offentlige høringer og pådriver for viktige regionale politiske saker mer faglig tyngde. Det vil også gjøre det lettere for regionrådet å tale med en felles stemme, til det beste for alle kommunene. Dette foreslås som en rolle for Vest-Finnmark regionråd. Det er stor enighet om at Fiskeri- og havbrukskonferansen i november 2014 var en vellykket arena. Et strategisk grep som foreslås er derfor at Vest-Finnmark regionråd på fast basis planlegger og gjennomfører møteplasser for politikere og næringsutøvere i regi av Vest- Finnmark regionråd, for eksempel etter form av Fiskeri- og havbrukskonferansen. Det er viktig at det gjøres en godt grunnlagsarbeid, med god planlegging hvert år, for å peke ut et tema som er tidsaktuelt og relevant for politikere og næringsutøvere i alle kommunene, slik at nytteverdien blir størst mulig for flest mulig. Arenaen kan også benyttes til å forsterke og konsolidere regionrådets rolle som felles stemme for regional og nasjonal politikkutvikling. Side 18 av 63

19 Sak 18/16 Organisering Det bør fortsatt utarbeides årlige tiltaksplaner, og disse bør gjelde alle de strategiske hovedområdene i Vest-Finnmark regionråd. Det er det politiske sekretariatet som har det overordnete ansvar for utforming av disse plandokumentene, gjennom bidrag og innspill fra styringsgruppene under de tre hovedområdene. Rådmenn har en aktiv rolle, definert av hvilke prosjekter som i tiltaksperioden er valgt, og vil være styringsgruppe under to av hovedområdene (kommunale tjenester og næringsvekst). Prosjektorganiseringen gjør at det vil veksle mellom hvilke arbeids- og styringsgrupper som har aktive roller. I følge situasjonsanalysen bør medlemskommunene jobbe med å sikre en enda bedre forankring i sine rekker. Her bør regionrådet sammen foreslå konkrete tiltak for å bedre forankringen ut i de ulike kommunene. Dette er man avhengig av, for å sikre en enda bedre og mer effektiv bruk av ressurser, samt korte ned saksbehandlingstid og heve gjennomslagskraften av de sakene som blir tatt opp i regionrådet. Det trekkes også frem et ønske om enda mer engasjement fra de ulike kommunene, blant annet gjennom bedre forberedelser og oppmøte på regionrådsmøter. Det oppfordres til tettere dialog, eventuelt et formalisert samarbeid, med andre nærliggende regionråd, for å styrke gjennomslagskraften fra Finnmark og nord. Regiontinget Det anbefales, på grunnlag av situasjonsanalysen, at Regiontinget utgår. Årsaken er at den ønskede effekten av Regiontinget har uteblitt. Ressursbruken er høy for kommunene i forhold til effekten de får igjen. En årlig konferanse med spesifikk faglig/ næringsmessig fokus, som beskrevet under hovedområdet Politikk, foreslås som en type erstatning for dette. Næringsnettverket Det anbefales også at næringsnettverket i nåværende form utgår. Dette erstattes av en organisering som ivaretar de faglige områdene kommunene ser største behov for å jobbe med i tiltaksperioden, og en mer helhetlig tilnærming til mål og satsingsområder i Vest-Finnmark regionråd. Organiseringen av faglige grupper og møteplasser vil henge sterkt sammen med mål, strategier, tiltak og prosjekter i gjeldende periode, og kunne bidra til kompetanseheving, effektivisering og erfaringsutveksling. Det bør gjennomføres evaluering av måloppnåelse når planperiodens slutt nærmer seg. Tiltaksplanene og valgte satsingsområder/ prosjekter vil avgjøre hvilke arbeidsgrupper som bør settes sammen og være aktive. Næringssjefer vil fortsatt være sentrale under næring, men i tillegg vil plansjefer og havnesjefer involveres, og rådmenn vil være styringsgruppe for dette området. Sammenhengen mellom næring og arealplanlegging bør synliggjøres, og kommunene bør ideelt sett kunne jobbe med deler av lovpålagt planarbeid sammen gjennom regionrådet. Det vil si at planer utarbeidet gjennom regionrådet i stedet for å komme i tillegg til egne Side 19 av 63

20 Sak 18/16 kommunale planer, bør kunne styrke eller være en del av kommunalt planverk. Dersom arbeid gjennom regionrådet kan styrke det kommunale planverket, og ikke være ekstraarbeid innen et allerede oppdekket område for kommunene, vil det bli mer attraktivt og aktuelt for kommuner. Rådmenn vil også være styringsgruppe innen prosjekter under hovedområdet kommunale tjenester. Faglederne i kommunene vil være arbeidsgruppe, og således utførende i prosjekter. Arbeidet vil måtte starte med behovskartlegging og planlegging av fremdrift, ansvars- og rolleavklaringer og definering av kvalitetsindikatorer. Det anbefales at det legges opp til faste møtearenaer for faglederne og medarbeidere innen det valgte feltet/prosjektet. Grad og type involvering av medarbeiderne bør også vurderes som en del av prosessen. Dersom de foreslåtte endringene innen organisering skal gjøres, må vedtektene for Vest- Finnmark regionråd endres. Verktøy som blir brukt i prosjekter i regi av Vest-Finnmark regionråd, bør også kunne brukes i kommunene. Det er mulig for kommunene å få store synergieffekter av deltakelsen i Vest- Finnmark regionråd, dersom det legges inn mer tid og ressurser. For eksempel er det et stort potensial for intern kompetanseheving innen prosjekt- og innovasjonsarbeid, dersom arbeidet struktureres godt og man bruker tid på å lære seg gode prosjektverktøy. Ved å øke prosjektkompetansen kan man få konkrete og målbare resultater i de områder man ønsker å satse innenfor, både i regionrådet og i kommunene. Finansiering Hvordan skal Vest-Finnmark regionråd finansieres i framtida? Når enkelte kommuner i dag trekker frem at de mener det er misforhold mellom kost og nytte av deltakelsen i regionrådet, må dette tas på alvor. Dette er et spørsmål både om faktiske kostnader og resultater, og om formidling av hva ressursene brukes på, og hvilke resultater regionrådet oppnår på vegne av kommunene. Det vil være helt nødvendig med en fortsatt grunnfinansiering av regionrådet. Uten grunnfinansiering vil driften bli svært uforutsigbar, og den verdifulle rollen som pådriver og utviklingsaktør som regionrådet skal ha vil ikke kunne fungere etter hensikten. Dagens finansieringsmodell er todelt: Grunnfinansiering som går til drift Utviklingsmidler som går til utviklingsprosjekter. Det er ikke alltid et naturlig skille mellom disse oppgavetypene, og en mulig endring som kan drøftes er om finansieringsmodellen i fremtiden skal legge alle midlene i en felles pott. I tillegg vil det søkes ekstra ekstern prosjektfinansiering til valgte prosjekter. Som eksempel på en lignende tilnærming, er Salten regionråds finansieringsmodell. Denne er i all hovedsak basert på tilskudd fra kommunene. Grunnfinansieringen er lik for alle kommunene, og i tillegg kommer en differensiert, folketallsbasert finansiering. Enkelte av Side 20 av 63

21 Sak 18/16 Salten regionråds aktiviteter, som for eksempel enkelte av Friluftsrådets prosjekter, har ekstern finansiering i tillegg til kommunenes midler. Av Salten regionråds driftsbudsjett for 2015 fremkommer beregningen de benytter, samt fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at det for Vest-Finnmark regionråd vil være behov for fortsatt prosjektfinansiering av enkelte prosjekter. Dersom tiltakene innenfor de tre strategiske satsingsområdene skal prosjektorganiseres, slik det foreslås i vedlagte strategidokument, vil prosjektskisser, budsjetter og fremdriftsplaner kunne benyttes til å søke om eksterne midler til prosjektene. Egenandelen kommunene legger i et prosjekt som ønskes gjennomført, vil kunne få dobbel verdi når Vest-Finnmark regionråd søker om eksterne midler. Samtidig er det et ofte undervurdert element at å utvikle gode prosjekter krever tid, penger og kompetanse. Det anbefales derfor at styringsgruppa tar høyde for dette i diskusjonene om mulige finansieringsmodeller: Økt grad av prosjektorganisering og -finansiering vil også kreve økt ressursinnsats mot prosjektutvikling og søknadsarbeid. Samtidig vil prosjektorganisering være et nyttig verktøy for målstyring, nytenkning, kompetanseheving og konkrete, målbare resultater. Økonomisk, politisk og ressursmessig, bør det uansett valg av finansieringsmodell vektlegges å formidle faktiske kostnader og resultater. En god finansieringsmodell kan i seg selv fungere som et verktøy for å tydeliggjøre kommunenes utgifter knyttet direkte opp mot resultater. Dette kan bidra til å styrke Vest-Finnmark regionråds posisjon blant medlemskommunene. Rådmannens vurdering Rådmannen er i all hovedsak enig i de vurderinger og forslag til endringer som forslag til ny strategiplan for Vest-Finnmark Regionråd legger opp til. Det må gjøres noe for å få et regionråd som er mere handlekraftig. Det er vanskelig å se gode resultater av det arbeidet som er gjort, spesielt i forhold til ressursbruken. Spørsmålet nå er om de endringene som foreslåes vil gi bedre effekt eller om det bør gjøres andre vesentlige forandringer. Hovedmålet foreslås til «Økt tjenestekvalitet og næringsvekst i kommunene i Vest-Finnmark». Hovedstrategien er «Nytenkning i kommunene drive fram resultater gjennom konkrete samarbeidsprosjekter og ved å fokusere på etablert næringsliv». Det heter i planen at det skal satses på tre strategiske hovedområder i planperioden: kommunale tjenester 25 %, næringsvekst 25 % politikk 50 %. Side 21 av 63

22 Sak 18/16 Det foreslås en prosentvis fordeling mellom strategiområdene for å ha en føring på hvor mye tid og ressurser regionrådet totalt sett skal bruke på hvert av områdene. De tre hovedområdene er ikke å forstå som nye siden dette er de hovedområdene det allerede jobbes med i dag. Mål og strategier sammen med de tre hovedområdene synes fornuftige. Hovedområdene er tenkt spisset for å oppnå synlige resultater. Til nå er det ikke oppnådd nevneverdige resultater vedrørende kommunale tjenester. Det samarbeides på flere områder mellom kommunene, men ikke som et resultat av regionrådet. Næringssamarbeidet har nærmest levd sitt eget liv. Det arbeides med prosjekter som kan vurderes har liten nytteverdi for kommunene. Politikkområdet har fungert dersom en ser bort fra de mest sentrale områdene blant annet samferdsel og helse. Rådmannen viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd ». Se kapittel 3 erfaringer og nåsituasjonen. I forarbeidet til planen ble det gjennomført intervju med informanter fra kommunene. Det påpekes at arbeidet man skal gjøre i regionrådet må være konkret og målbart for å forsvare ressursbruken. Prosjektene som settes i gang i planperioden må være relevante, og derfor foreslås det at alle tiltak som igangsettes skal være relevante for så mange i samarbeidet som mulig. Det er et tilbakevendende tema at en del representanter er i tvil om forholdet mellom kost og nytte, og verdien de får igjen av deltakelse i regionrådet. Eksterne aktører er i all hovedsak positiv om Vest-Finnmark regionråds funksjon og rolle. Rapporten anbefaler at det i regionrådet i tiden fremover er enda tydeligere på å legge opp til aktiviteter som kan vise til konkrete resultater. Arbeidet må også være godt forankret i medlemskommunene. Antall områder regionrådet jobber med må mest sannsynlig bli færre, og områdene må spisses. Rollen til Vest-Finnmark regionråd må være nyttig og tydelig for deltakerkommunene. Det er flere forhold som kunne ha vært vurdert nærmere i forhold til ny strategiplan og det meste er beskrevet i «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd ». Det er tre forhold som rådmannen ønsker vurdert nærmere i forhold til ny strategiplan: Kommunereformarbeidet. Søknad fra Porsanger kommune om opptak som nytt medlem Budsjett/ Økonomi og alternativer til et Regionråd. Det arbeides i dag med å vurdere ulike kommunesammenslutninger. Arbeidet deler regionrådskommunene i mange forskjellige alternativer. Utfallet av kommunereformarbeidet er høyst usikkert, og mye av dette vil først være avklart innen Resultatet av dette arbeidet må foreligge før man kan ta stilling til om dette vil medføre endringer med konsekvens for Vest-Finnmark regionråd. Side 22 av 63

23 Sak 18/16 Porsanger Porsanger ønsker medlemskap i regionrådet. Regionrådet består i dag av syv kommuner. Antall kommuner kan ha betydning for hvordan samarbeidet skal kunne fungere, men rådmannen kan ikke se noen stor utfordring i at også Porsanger blir en del av regionrådet. Porsanger er uansett en aktuell samarbeidspart for regionrådet innenfor hovedområdene næring, politikk og tjenester og bør av den grunn inviteres inn i Vest-Finnmark regionråd. Budsjett I dag har regionrådet et budsjett på 1,2 millioner kroner. Dette er en kostnad som fordeles mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel. I tillegg kommer prosjekt som gjennomføres i regi av rådet. Det antydes i «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » at ressursbruken bør økes for å få til et bedre og effektivt regionråd. Økte utgifter for kommunene til regionrådarbeid mener rådmannen kan være utfordrende. Dette begrunnes med den oppfatning mange har av at bidragene til rådet ikke står i samsvar med resultatene som regionrådet har oppnådd. På bakgrunn av dette ønsker rådmannen en politisk vurdering om Vest-Finnmark Regionråd oppnår ønskelige resultater sett i forhold til ressursbruk og samarbeidende kommuner. Spørsmålet er om en annen organisering, eventuelt sammen med flere kommuner, kunne oppnå bedre resultater. Oppsummering Alta kommune er prinsipielt enig i mål, strategier og organisering av Vest-Finnmark Regionråd slik det framkommer i «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » og forslag til ny strategiplan og organisering av Vest-Finnmark Regionråd. Det er flere forhold som bør vurderes nærmere i forhold til ny strategiplan: Hvordan få arbeidet i regionrådet mer konkret, utviklingsrettet og målbart, samt ha prosjekter som får størst mulig relevans for alle medlemskommunene Hvordan styrke medlemskommunene og Vest-Finnmark som region Kommunereformarbeidet (avklares etter 1. juli 2016) Regontingets framtid avvikling av Regontinget (erstattes med årlig fagkonferanse)? Side 23 av 63

24 Sak 18/16 Næringsnettverket i nåværende form utgår og alternativer utredes Porsanger kommune søknad om opptak som nytt medlem Budsjett/økonomi og hvilke alternativer finnes til et Regionråd? Forslag/løsninger for samarbeid på kommunale tjenester Årlige tiltaksplaner med de strategiske hovedområdene i planperioden (kommunale tjenester, næringsvekst og politikk) Side 24 av 63

25 Sak 19/16 PRINSIPPVEDTAK - KOMMUNAL MEDFINANISERING AV NY AVLASTNINGSVEG (BYPAKKE) Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5592 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 Kommunestyret /16 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Prinsippvedtak trinnvis realisering av ny E6 nær sentrum 1.Statens vegvesen har i sin Konseptvalgutredning for E6 Alta Avlastningsveg (KVU) foreslått at den nye traseen fra Hjemmeluft til Alta sentrum får E6-status. En snarlig realisering av ny E6 nær Alta sentrum betinger at prosjektet tas med i Nasjonal transportplan for perioden Dovre Group og Transportøkonomisk institutt har utført kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for E6 Alta - Avlastningsveg, på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Deres analyser har vist at full utbygging av ny trasé bør utsettes, og vil først bli lønnsomt med byggestart om 30 til 40 år (Parsell 2 og 3). Deler av beste trasé (Parsell 1) fra riksveg 93 til Alta sentrum, har trafikkgrunnlag til å være lønnsom med prosjektstart i 2017, ferdig bygget i Denne vil gi god avlastning av den mest trafikkerte delen av dagens E6. Utbygging av denne parsellen understøtter ønsket byutvikling i Alta, er lønnsom i dag og er anbefalt i analysen. Regjeringen besluttet, i tråd med anbefaling fra ekstern kvalitets sikrer, at videre planlegging ble innrettet slik at det vil være mulig med realisering i 3 ulike trinn. Alta kommune ber Statens vegvesen påse at parsell 1 Hjemmeluft Alta sentrum samt TStiltak på eksisterende veg blir prioritert inn i første del i fagetatenes forslag til NTP Denne parsellen er kostnadsberegnet til ca 950 millioner kroner. Alternativt kan parsell 1deles i to slik Dovre Group anbefaler, ved at strekningen fra riksveg 93 til Alta sentrum prioriteres inn i første del av NTP, og strekningen fra Hjemmeluft til riksveg 93 prioriteres inn i andre halvdel. Dette vil medføre at kostnadene vil tilnærmet halveres i første del av perioden. Alta Kommune ber om at prosjektet realiseres uten bompenger. Alta Kommune ber Statens Vegvesen samtidig utrede alternative former for medfinansiering. En trinnvis realisering av ny E6 utenom Alta sentrum er i tråd med anbefalinger fra Dovre Group og Transportøkonomisk institutt, og vil være av en slik karakter at det ikke er hensiktsmessig med bompengefinansiering. Side 25 av 63

26 Sak 19/16 Et enstemmig fylkesting har i mars 2015 i forbindelse med behandling av Finnmark fylkeskommunes innspill til Regjeringens bruk av kompensasjonsmidler for vedtatt at Avlastningsvei ny E6 Alta skal prioriteres i perioden Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. 2. Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning av en realisering av veiene i arealplanen for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Alternativ medfinansiering Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. 3.Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Administrasjonens innstilling: Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning for delvis bompengefinansiering av en bypakke for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold i bypakken (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Finansieringsplan for bypakken (bompenger, offentlige midler og eventuelle andre midler) - Forslag til plassering av bommer - Forslag til takster og rabattordninger Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst, SP, V og FrP: Side 26 av 63

27 Sak 19/16 Saken avvises med begrunnelse i Alta kommunes reglement for styrer, råd og utvalg, 25 Anmodning om ny behandling av avgjort sak. Formannskapet - eller faste utvalg når det gjelder saker disse forbereder direkte for kommunestyret - kan avslå anmodning om å ta opp til behandling sak som lovlig av avgjort av samme kommunestyre, når anmodningen kommer inn før det er gått 6 måneder fra den dag da kommunestyret gjorde endelig vedtak i saken. Dette gjelder dog ikke anmodning fra Departementet eller Fylkesmannen. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Forslag fra H, FrP og AP: Prinsippvedtak trinnvis realisering av ny E6 nær sentrum 1.Statens vegvesen har i sin Konseptvalgutredning for E6 Alta Avlastningsveg (KVU) foreslått at den nye traseen fra Hjemmeluft til Alta sentrum får E6-status. En snarlig realisering av ny E6 nær Alta sentrum betinger at prosjektet tas med i Nasjonal transportplan for perioden Dovre Group og Transportøkonomisk institutt har utført kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for E6 Alta - Avlastningsveg, på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Deres analyser har vist at full utbygging av ny trasé bør utsettes, og vil først bli lønnsomt med byggestart om 30 til 40 år (Parsell 2 og 3). Deler av beste trasé (Parsell 1) fra riksveg 93 til Alta sentrum, har trafikkgrunnlag til å være lønnsom med prosjektstart i 2017, ferdig bygget i Denne vil gi god avlastning av den mest trafikkerte delen av dagens E6. Utbygging av denne parsellen understøtter ønsket byutvikling i Alta, er lønnsom i dag og er anbefalt i analysen. Regjeringen besluttet, i tråd med anbefaling fra ekstern kvalitets sikrer, at videre planlegging ble innrettet slik at det vil være mulig med realisering i 3 ulike trinn. Alta kommune ber Statens vegvesen påse at parsell 1 Hjemmeluft Alta sentrum samt TStiltak på eksisterende veg blir prioritert inn i første del i fagetatenes forslag til NTP Denne parsellen er kostnadsberegnet til ca 950 millioner kroner. Alternativt kan parsell 1deles i to slik Dovre Group anbefaler, ved at strekningen fra riksveg 93 til Alta sentrum prioriteres inn i første del av NTP, og strekningen fra Hjemmeluft til riksveg 93 prioriteres inn i andre halvdel. Dette vil medføre at kostnadene vil tilnærmet halveres i første del av perioden. Alta Kommune ber om at prosjektet realiseres uten bompenger. Alta Kommune ber Statens Vegvesen samtidig utrede alternative former for medfinansiering. En trinnvis realisering av ny E6 utenom Alta sentrum er i tråd med anbefalinger fra Dovre Group og Transportøkonomisk institutt, og vil være av en slik karakter at det ikke er hensiktsmessig med bompengefinansiering. Side 27 av 63

28 Sak 19/16 Et enstemmig fylkesting har i mars 2015 i forbindelse med behandling av Finnmark fylkeskommunes innspill til Regjeringens bruk av kompensasjonsmidler for vedtatt at Avlastningsvei ny E6 Alta skal prioriteres i perioden Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. 2. Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning av en realisering av veiene i arealplanen for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Alternativ medfinansiering Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. 3.Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingen falt med 2 mot 9 stemmer. Planutvalgets vedtak den : Prinsippvedtak trinnvis realisering av ny E6 nær sentrum 1.Statens vegvesen har i sin Konseptvalgutredning for E6 Alta Avlastningsveg (KVU) foreslått at den nye traseen fra Hjemmeluft til Alta sentrum får E6-status. En snarlig realisering av ny E6 nær Alta sentrum betinger at prosjektet tas med i Nasjonal transportplan for perioden Dovre Group og Transportøkonomisk institutt har utført kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for E6 Alta - Avlastningsveg, på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Deres analyser har vist at full utbygging av ny trasé bør utsettes, og vil først bli lønnsomt med byggestart om 30 til 40 år (Parsell 2 og 3). Deler av beste trasé (Parsell 1) fra riksveg 93 til Alta sentrum, har trafikkgrunnlag til å være lønnsom med prosjektstart i 2017, ferdig bygget i Denne vil gi god avlastning av den mest trafikkerte delen av dagens E6. Utbygging av denne parsellen understøtter ønsket byutvikling i Alta, er lønnsom i dag og er anbefalt i analysen. Regjeringen besluttet, i tråd med anbefaling fra ekstern kvalitets sikrer, at videre planlegging ble innrettet slik at det vil være mulig med realisering i 3 ulike trinn. Alta kommune ber Statens vegvesen påse at parsell 1 Hjemmeluft Alta sentrum samt TStiltak på eksisterende veg blir prioritert inn i første del i fagetatenes forslag til NTP Denne parsellen er kostnadsberegnet til ca 950 millioner kroner. Side 28 av 63

29 Sak 19/16 Alternativt kan parsell 1deles i to slik Dovre Group anbefaler, ved at strekningen fra riksveg 93 til Alta sentrum prioriteres inn i første del av NTP, og strekningen fra Hjemmeluft til riksveg 93 prioriteres inn i andre halvdel. Dette vil medføre at kostnadene vil tilnærmet halveres i første del av perioden. Alta Kommune ber om at prosjektet realiseres uten bompenger. Alta Kommune ber Statens Vegvesen samtidig utrede alternative former for medfinansiering. En trinnvis realisering av ny E6 utenom Alta sentrum er i tråd med anbefalinger fra Dovre Group og Transportøkonomisk institutt, og vil være av en slik karakter at det ikke er hensiktsmessig med bompengefinansiering. Et enstemmig fylkesting har i mars 2015 i forbindelse med behandling av Finnmark fylkeskommunes innspill til Regjeringens bruk av kompensasjonsmidler for vedtatt at Avlastningsvei ny E6 Alta skal prioriteres i perioden Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. 2. Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning av en realisering av veiene i arealplanen for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Alternativ medfinansiering Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. 3.Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Uttalelse fra Statens vegvesen (datert ) avgitt til offentlig høring av forslag til kommuneplanens arealdel (vedtatt 2011). Plangrunnlag: Kommunedelplan og kommuneplan: Etter en svært omfattende planprosess med tilhørende konsekvensutredning, ble kommunedelplan for ny avlastningsveg vedtatt enstemmig av kommunestyret i januar Veglinja i vedtatt kommunedelplan, er videreført i kommuneplanens arealdel, vedtatt i Side 29 av 63

30 Sak 19/16 Konseptvalgsutredning (KVU) og kvalitetssikring (KS): På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Statens vegvesen i 2009 en konseptvalgutredning (KVU) for den nye vegen. Utredninga viste følgende 5 utbyggingskonsept i tillegg til 0-alternativet: Konsept 1 - Mindre tiltak Konsept 2 - E6 gjennom sentrum Konsept 3 - E6 utenom sentrum Konsept 4 - Avlastningsveg nær sentrum Konsept 5 - Avlastningsveg over Raipas Etter at utredningen hadde vært gjennom offentlig høring og ekstern kvalitetssikring ble den behandlet i regjeringen og Samferdselsdepartementet besluttet i brev datert , at videre reguleringsplanlegging av ny avlastningsveg gjennom Alta skulle ta utgangspunkt i vegvesenets anbefalte konsept, K4 (som samsvarer med vedtatt kommunedelplan). Regjeringen besluttet samtidig at videre planlegging ble innrettet slik at det vil være mulig med realisering i 3 ulike trinn, i tråd med anbefaling fra ekstern kvalitets sikrer, jfr. kartutsnitt under. Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Kartutsnitt som viser skissert utbyggingstrinn for den planlagte avlastningsvegen. I tråd med regjeringens beslutning ble det i januar 2014 startet arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for avlastningsvegen trinn 1 (Hjemmeluft Alta sentrum/elvestrand). Reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt av Alta kommunestyre i juni I tillegg til vegtrase for ny avlastningsveg, inneholder planen en lang rekke tiltak knyttet til sekundært vegnett. Ifølge foreløpige kostnadsoverslag utført av Statens vegvesen, er parsell 1 beregnet å koste om lag 960 mill. kr (+/- 10 %). Reguleringsplanarbeid for de øvrige 2 utbyggingstrinnene (trinn 2 og 3) er foreløpig ikke igangsatt og det foreligger derfor ingen kostnadstall for disse. Side 30 av 63

31 Sak 19/16 Generelle krav til bompengeprosjekt: Det generelle kravet til plangrunnlag for et bompengeprosjekt er at det skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med usikkerhet på maksimalt +/- 10 %. Dette gjelder for et strekningsvis bompengeprosjekt, men for bompengepakker som omfatter flere delprosjekter kan kravene til plangrunnlag fravikes. Når saken fremmes for Stortinget bør det imidlertid foreligge godkjent plangrunnlag og kostnadsoverslag for ett eller flere av de høyest prioriterte prosjektene i pakken. Avlastningsvegens betydning for videre utvikling av Alta by: Alta kommune har, med et par korte unntak, opplevd en sammenhengende befolkningsvekst siden 1960-tallet. I perioden fra år 2000 til 2015 økt befolkningen med over 3000 personer, noe som tilsvarer en middels stor finnmarkskommune. I tilnærmet samtlige framskrivingsalternativer regner SSB med fortsatt vekst i årene som kommer, og med bakgrunn i dette har Alta kommune i begge sine strategiske utviklingsplaner (kommuneplanens arealdel og samfunnsdel) lagt 1 % årlig vekst til grunn for fremtidig utvikling. Utviklingen viser samtidig at en stadig økende andel av kommunens befolkning bor innenfor bygrensa (79 %) og nærområdene (16%). Denne utviklingen har over tid resultert i et betydelig press på å finne nye utbyggingsområder for boliger og næringsbebyggelse. En (av flere) av nøkkelfaktorene til Altasamfunnets sterke vekst er at kommunen i alle år har hatt en god planmessig beredskap, slik at man til enhver tid har hatt nødvendige utbyggingsområder klare til utbygging når behovet har oppstått. Ved siste revisjon av arealdelen i 2011, utvidet man planhorisonten helt frem til 2030 og fikk avsatt en lang rekke nye utbyggingsområder til boligformål (4000 nye boenheter), næringsformål (800 dekar), sentrumsformål samt offentlig/privat tjenesteyting (skole/institusjoner). Eksisterende vegnett begynner i dag å vise tydelige voksesmerter flere steder, en utvikling som forventes å forsterkes ytterligere i årene som kommer. Det som i dag oppleves som rushtidsproblematikk (08:00 og 16:00) vil over tid gradvis utvikle seg til å bli en permanent situasjon dersom trafikkprognoser legges til grunn. Etablering av ny avlastningsveg gjennom byen er derfor lagt inn som et bærende element og et klart premiss i kommunens strategiske arealplaner. Statens vegvesen deltok aktivt i arbeidet med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. I sin høringsuttalelse til planen (vedlegg 1) tok de utgangspunkt i at avlastningsvegen blir realisert, og valgte med bakgrunn i dette å ikke fremme innsigelse til planforslaget. Det tas i uttalelsen klare forbehold om at innsigelse vil kunne bli fremmet til fremtidige byggeområder, dersom det skulle vise seg at avlastningsvegen ikke blir realisert. Bare avlastningsveg eller en bypakke? Geografisk avgrensning: Side 31 av 63

32 Sak 19/16 I tillegg til ny avlastningsveg har Alta kommune en lang rekke samferdselsmessige utfordringer som bør løses i løpet av årene som kommer, men som det i dag ikke foreligger godkjente reguleringsplaner for. Dette gjelder en lang rekke fremtidige og eksisterende utbyggingsområder som i kommuneplanen er avsatt til bolig-, nærings- og sentrumsformål. Mange av disse områdene er i privat eie og forventes regulert og bygd ut i privat regi. I tillegg er det behov for en lang rekke punktutbedringstiltak langs eksisterende vegnett samt tilretteleggingstiltak for gående/syklende og kollektivtrafikk. Forventet befolkningsvekst og planlagt arealbruk i Alta by og nærområdene like utenfor, gjør at byens samferdselsmessige voksesmerter i årene som kommer vil være størst innenfor bygrensa. Det vil innenfor dette området være spesielt viktig å se de kommende utfordringene i en større helhetlig sammenheng. Administrasjonen mener av denne grunn det vil være naturlig å etablere en «bypakke» for å få finansiert og gjennomført de prosjektene man mener er viktigst for byens fremtidige utvikling. Det vurderes som naturlig at en bypakke for Alta gis en geografisk avgrensing som samsvarer med byplangrensa (Hjemmeluft Nerskogen), som definert i kommuneplanens arealdel, jfr. kartutsnittet under. Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel, med angivelse av bygrensa. Mulig innhold i en bypakke: Tiltakene i en bypakke vil kunne omfatte både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig vegnett. Nedenfor gis en kort stikkordsmessig oppsummering av ulike prosjekt administrasjonen mener det vil være naturlig å vurdere lagt inn i en bypakke: Side 32 av 63

33 Sak 19/16 Avlastningsveg byggetrinn 1: Omlegging av E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum vil være en naturlig del av en bypakke. Dette prosjektet er viktig å få gjennomført for å forbedre trafikksikkerhet og miljø samt å legge til rette for en framtidig boligbygging og byutvikling i Alta. Reguleringsplanen for E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum inneholder mer enn omlegging av riksvegen. Prosjektet omfatter omfattende utbygging av gang- og sykkelveger samt omlegging av fylkesveg. Tiltakene som er omfattet av overfor nevnte reguleringsplan, er kostnadsberegnet til 960 mill. kr. Avlastningsveg byggetrinn 2 og 3: Disse to vegparsellene er ikke detaljplanlagt. Det må parallelt med bompengeutredningen utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag for disse etappene dersom de skal være aktuelle å vurdere i en bompengepakke. Områdeplaner for Bukta og Bossekop sentrum: Disse reguleringsplanene som begge er under utarbeidelse vil om kort tid bli lagt fram for vedtak. Forslag til vegnett i planene vil gi forbedringer av transportsystemene i områdene. Hele eller deler av det planlagte vegnettet i disse planene vil være aktuelt å vurdere i en bypakke. Tilrettelegging for kollektivtrafikk samt gående og syklende: I klimaforliket som ble inngått på Stortinget, heter det at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Selv om Alta ikke definert som et storbyområde, vil det være viktig at tiltakene som prioriteres inn i en bypakke for Alta bidrar i riktig retning i forhold til klimaavtalene Norge har forpliktet seg til. Alta har status som sykkelby. Sammenhengende sykkelvegnett med god standard og gode løsninger på steder med kryssing av biltrafikk er viktig for å få økt andelen med syklende. God tilrettelegging for gående er også viktig, og oppgradering av de viktigste strekningene på eksisterende gang- og sykkelvegnett til atskilt sykkelbane med fortau for gående vil være tiltak som kan vurderes i en bypakke. Det er også behov for trafikksikkerhetstiltak med blant annet planfrie krysningspunkt mellom gående /syklende og kjøreveg samt kryssutbedringer flere steder på vegnett. I KVU`en for Alta er det påpekt behov for flere slike tiltak langs eksisterende E6. God tilrettelegging for kollektivtransport er også et viktig tiltak i byen og elementer som bør vurderes i en bypakke er blant annet: o Kollektivterminal på sentrum o Oppgradering og universell utforming av holdeplasser o Effektivisering av rutenettet for kollektivtransport med etablering av nye lenker/forbindelser. o Tiltak i eksisterende vegkryss som favoriserer kollektivtransport. Aktuelle finansieringsløsninger Side 33 av 63

34 Sak 19/16 Statlige midler Statlige investeringsmidler bevilges ved behandling av statsbudsjett for hvert enkelt år. Grunnlaget for de årlige budsjettene er Nasjonal transportplan (NTP) som rulleres hvert 4. år. NTP har fram til nå hatt en 10-årig tidshorisont hvor de fire første årene er mer detaljert enn de seks siste årene. Regjeringen har besluttet at neste nasjonale transportplan skal ha en tidshorisont på 12 år, det vil si at den vil gjelde for perioden Med bakgrunn i Stortingets behandling av NTP utarbeides det et detaljert handlingsprogram for de fire første årene. Det er prioriteringene i NTP og handlingsprogrammet som styrer statens aktivitet på vegsektoren i de enkelte årene. Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan er gjeldende NTP. Videreføring av prosjektene i Alta vest inngår i denne, mens ny avlastningsveg ikke er med. Arbeidet med utarbeidelse av ny NTP for perioden er godt i gang. Regjeringen vil legge fram melding for Stortinget til behandling våren Gjennom pågående utarbeidelse og senere behandling av NTP og etterfølgende handlingsprogram vil statens midler til riksvegnettet både til store prosjekt og mindre tiltak innenfor programområdene for de nærmeste årene bli fastlagt. Erfaring fra de senere år viser at en stadig større andel av midlene staten har til disposisjon innenfor de ulike programområdene, kanaliseres inn mot større samordnede utbyggingsprosjekter, eksempelvis ulike bypakker o.l. En konsekvens ved dette er selvsagt at andelen «frie midler» som kan benyttes på ulike typer løsrevne enkeltprosjekter blir gradvis mindre. Fylkeskommunale midler Fylkeskommunen styrer bruken av sine midler gjennom utarbeidelse av fire-årlig handlingsplan for fylkesvegnettet. Handlingsplanen rulleres årlig ved behandling av budsjett for etterfølgende år. Fylkeskommunen har ikke prioritert midler på fylkesvegnettet innenfor planområdet for en eventuell bypakke. Bompenger Potensialet for bompengeinntekter er naturlig nok avhengig av trafikkmengden på de stedene hvor bomstasjonene blir plassert. Kartutsnittet under gir en oversikt over gjennomsnittlig trafikkmengder på dagens vegnett: Side 34 av 63

35 Sak 19/16 Det er utført en enkel mulighetsanalyse for potensialet av bompengefinansiering av en bypakke i Alta. Det er ikke utført trafikkberegninger som grunnlag for å anslå den trafikkmessige effekten av bompengeinnkreving. Vurderingene bygger på erfaringer og forutsetninger fra tilsvarende prosjekt i regionen. Statens vegvesen sine foreløpige vurderinger angir et bompengepotensiale opp mot 900 mill. kr for en bypakke i Alta. Et positivt prinsippvedtak om bompengefinansiering gir grunnlag for å arbeide mer detaljert med de økonomiske beregningene. Forhold som vil bli utredet nærmere i en endelig saksutredning for bompenger, er blant annet: Plassering av bomstasjoner. Rettferdighetsprinsippet. Gjeldende retningslinjer forutsetter at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte. Hovedregelen er derfor at bomstasjon skal plasseres i nærheten av det prosjekt som bygges ut slik at en oppnår god sammenheng mellom betaling og nytte. I bomringer hvor mange delprosjekter skal bygges, er imidlertid ikke kravene like strenge. Innføring av timesregel. Det betyr at hvert abonnement betaler bare for en passering dersom kjøretøyet passerer bomstasjoner flere ganger innenfor en time. Innføring av passeringstak. Abonnement betaler for et maksimalt antall passeringer pr kjøretøy innenfor en kalendermåned. Bypakke med delvis bompengefinansiering I de fleste byområdene er det behov for omfattende tiltak på transportinfrastrukturen. Det viser seg at offentlige midler ikke strekker til alt som ønskes gjennomført. Det har derfor blitt vanlig med spleiselag hvor offentlige midler blir supplert med inntekter fra brukerne av vegnettet. Den mest vanlige formen for brukerfinansiering er bompenger. I Region nord har Stortinget godkjent bypakker for Bodø og Harstad som nå er under utbygging. Det arbeides på regionalt nivå med bypakke for Hammerfest. På lik linje med Alta vil det være aktuelt å starte opp arbeidet med utredning av bypakke for Narvik. Side 35 av 63