Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros ordfører (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Offentlig saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/17 Ingen merknader til vedtak budsjett 2017 og økonomiplan RS 2/17 Oppnevning av møtefullmektiger til forliksrådet - Perioden RS 3/17 RS 4/17 Orientering til kommunene om tjenestetilbudet til innbyggerne i Troms Politidistrikt Fylkesmannen og politimesteren er bekymret for beredskapet i Troms - Mener konsekvensene av å flytte 339-skvadronen må utredes RS 5/17 Beslutninger om endringer i lokal struktur - Troms politidistrikt 2016/ / / / /177 RS 6/17 Protokoll møte Nord-Troms Regionråd /850 PS 1/17 Orienteringssak fra rådmannen PS 2/17 Søknad om fritak fra alle politiske verv fram til 2015/ PS 3/17 Søknad om fritak fra alle politiske verv fra 2015/ PS 4/17 Orienteringssak: Nye Helsesenter - WSP Group PS 5/17 Årsrapport for 2016, Skatteoppkreveren i Kåfjord 2016/78 PS 6/17 KOMMUNENS REGLER VED SALG AV 2015/20 EIENDOM - STATSSTØTTEREGELVERKET PS 7/17 Presisering av lokal Forskrift om vann- og 2015/1553 avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord PS 8/17 Nytt gebyrregulativ for tjenester innen 2015/1336 brannområdet fra PS 9/17 BUDSJETTREGULERING FEBRUAR /1641 PS 10/17 Anmodning om mottak av flere bosettere 2015/1532 PS 11/17 Oppsigelse på bevilling til salg av alkohol - HJ. P. 2016/136 Lyngmos eftf. PS 12/17 Invitasjon til aksjetegning - Manndalen Basseng 2015/604 as PS 13/17 Søknad ***** ***** ***** ***** ***** ***** X 2015/368 2

3 3

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Troms Politidistrikt ved Politiet i Lyngen Postboks TROMSØ Att. Øystein Nilsen Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2016/15-10 X Oppnevning av møtefullmektiger til forliksrådet - Perioden Følgende personer er oppnevnt til møtefullmektiger til Kåfjord forliksråd for perioden : Johnny Olsen, Øvervegen 49, 9146 Olderdalen tlf: Ellen Olsen, Numedalen, 9146 Olderdalen tlf: Jim Wiik, Numedalen, 9146 Olderdalen tlf: Kommunestyret har i møte i sak 87/2005 delegert utnevning av møtefullmektig til rådmannen med følgende vedtak: «Kommunestyret delegerer myndighet til rådmannen til å oppnevne 3 medlemmer til utvalg av faste møtefullmektiger til forliksrådet. Oppnevnelsen følger forliksrådsperioden.» Alle tre valgte er forespurt, og har takket ja til oppnevning. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen Avdelingsleder Service/IT Tlf.: / Kopi: Ellen Olsen Numedalen 9146 OLDERDALEN Jim Wiik Numedalen 9146 OLDERDALEN Johnny Olsen Øvervegen OLDERDALEN Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/15-10 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Kultursenteret, Olderdalen TIDSPUNKT: 31. januar 2017 kl 1000 DELTAKERE: Ordførere: Rådmenn: Fra adm: Forfall: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Svein O. Leiros, Kåfjord Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Cissel Samuelsen, Skjervøy Einar Pedersen, Kåfjord Leif Lintho, Lyngen Trond-Roger Larsen, Storfjord Frank Pedersen, Kvænangen Berit Fjellberg, daglig leder May Britt Simonsen (engasjement sekretariatet) Anne-Marie Gaino, Nordreisa Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: det var enighet om å ta opp følgende sak i tillegg til utsendt saksliste: Sak 09/17 Uttalelse vedrørende flytting av fagskoletilbudet «kreft og lindrende pleie» fra Skjervøy til Tromsø Kommentarer ved møtestart: E-phorte: sist helg var systemet nede fredag-mandag. Oppgradering kjøres i helgene? Sårbar ordning. Det er viktig å sikre at min 2 personer har ansvar var programmet, slik at det «alltid» er kompetanse tilgjengelig i kommunene. Rådmannsutvalget tar tak i saka. Ønsker om å legge flere møter som lyd/bilde-konferanser (det er satt opp skype-møter annen hver mnd) Program: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 19

20 kl 1000 Møtestart regionrådet behandling av saker på dagsorden kl 1100 Felles møte med NUNT, næringsutviklere i Nord-Troms; (stikkord fra møtet finnes på slutten av referatet) Anne Berit Bæhr, Kvænangen Jens Kristian Nilsen, Kåfjord Silja Karlsen, Skjervøy Hilde Johnsen, Storfjord Ida Wigdel, Nordreisa Agenda fellesmøte; Regionale prosjekter, innledning til diskusjon ved Jens Kristian Nilsen Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ, korte innledninger fra de ulike delprosjektene ved styringsgrupperepresentanter fra NUNT Felles satsing; Nord-Troms som bærekraftig reisemål, innledning ved Hilde Johnsen Felles reise til Sametinget (ordførere og næringsutviklere) formål og agenda programkomité? Innledning ved Svein O. Leiros Forventninger til næringskonsulentene kommunale vs regionale oppgaver avklare felles ambisjoner/roller Info til NUNT om samferdselsprioriteringer i Nord-Troms ved Øyvind Evanger Info til NUNT om andre næringssaker regionrådet er opptatt av ved ordførere Diskusjonene bør ende med en konklusjon som vil danne grunnlag for «handlingsplan for NUNT 2017» som vedtas i sak 08/17 kl 1400 Orientering om status og veien videre «Boligprosjektet i Nord-Troms», ved prosjektleder Torbjørn Tuoremaa kl 1430 Møte i regionrådet fortsetter - behandling av saker kl 1630 Avslutning REFERATSAKER: Kåfjord kommune: Referat fra møte med Fylkesmannen i Troms Vedtak: referatsaken tas til orientering. VEDTAKSSAKER: Sak 01/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: 2 20

21 Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet avholdt i Tromsø. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 02/17 Uttalelse: vedrørende behov for utredning av eksisterende løypenett for snøscooter i Nord-Troms Saksdokumenter: Referat fra møte med Fylkesmannen 5. desember 2016, Olderdalen Saksbehandler: Eirik Losnegaard Mevik Forslag til vedtak fremmet i møte: Eirik Losnegaard Mevik utarbeider forslag til uttalelse fra regionrådet som oversendes til godkjenning i styret. Uttalelsen sendes media, departementet, Statsråd, stortingsrepresentanter fra Troms- og Finnmark og Fylkesmannen i Troms. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt Sak 03/17 Revisjon retningslinjer mastergradsstipend - forsøksperiode Saksdokumenter: Sak 43/16 Revisjon av retningslinjer mastergradsstipend (møte ) Sak 44/16 Oppnevning av stipendstyre (møte ) Forslag til reviderte retningslinjer mastergradsstipend januar 2017 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd (NTRR) vedtok retningslinjer for mastergradsstipend første gang i Dette ble gjort i en felles prosess med de øvrige regionrådene i Troms, for å bidra til økt forskning innen områder som er relevant for kommunal sektor og regionen. I perioden fram til 2016 var det ikke avsatt midler på budsjettet, og dermed ikke lyst ut noen stipend fra regionen. I 2016 ble det avsatt kr på regionrådets budsjett til mastergradsstipend. Da arbeidsutvalget skulle iverksette ordningen ble mulighetene for en forsterking/utvidelse av stipendordningen diskutert. Arbeidsutvalget ønsket å invitere andre regionale aktører i Nord-Troms til samarbeid. Begrunnelsen var at en styrking av stipendordningen ville kunne gi større oppmerksomhet, og bidra til ny 3 21

22 kunnskap med relevans for regionen, og fondet ville øke i størrelse slik at man kunne dele ut flere stipend. En annen effekt kan på sikt bli at arbeidslivet i regionen knytter kontakter med studenter som kan være potensielle arbeidstakere etter studiene. Følgende regionale aktører ble med på samarbeid: Sparebank1 Nord-Norge Ymber AS Halti-miljøet (Nasjonalparksenter, Statskog, Nord-Troms Museum, Halti Kvenkultursenteret og Halti Næringshage) Det var enighet om å prøve ut ordningen over 2 år med påfølgende evaluering før evt videreføring. Stipendfondet beløper seg til kr som søkbart beløp pr år i to år (2016 og 2017). Regionrådet bidrar med kr pr år. I septembermøte 2016 ble retningslinjene (fra 2013) justert til å omfatte næringsutvikling i tillegg til kommune- og region-perspektivet. Regionrådet oppnevnte også stipendstyre sammensatt av: o Rådsordfører, leder av styre (Øyvind Evanger) o Regionbanksjef, styremedlem (Hege Olaussen) o Representant fra UiT, styremedlem (Inger-Ann Hanssen) Stipendordning ble lyst ut første gang i høst, med søknadsfrist Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 6 søknader. I stipendstyremøte ble to av søkerne tildelt stipend. I henhold til de vedtatte retningslinjene ble følgende kriteriene lagt til grunn for tildelingen: 1) Relevans for Nord-Troms 2) Ny kunnskap til regionen 3) Problemstilling/prosjektbeskrivelse 4) Andre momenter Vurdering: Stipendstyre valgte å evaluere første runde for å oppsummere erfaringer. Stipendstyre konkluderte med at det er behov for en justering av retningslinjene før ny tildeling utlyses. Stipendstyre har følgende innspill: Det er behov for å definere hva som legges i begrepet «relevant for Nord- Troms» «Rekrutteringsdimensjonen» bør tas med i retningslinjene 4 22

23 Justering stipendbeløp: fjern nedre tildelingssum og juster øvre sum til «inntil kr ,-«For 2017 bør ordningen lyses ut vår og høst Stipendstyret har diskutert hva som kan legges i begrepet «relevant for Nord- Troms» (relevant=det som har betydning) i denne sammenhengen; Det som gagner samfunnet i Nord-Troms Relevant i denne sammenhengen er også feltarbeid gjennomført i Nord- Troms (kan også være sammenlignende studier feltarbeid flere steder hvor Nord-Troms inngår) Det er ikke behov for å skille mellom offentlig og privat sektor Skille mellom relevans (det som har betydning) og hva som er ny kunnskap (noe regionen har bruk for i framtida, forskning/innovasjon) Saksbehandler mener stipendstyret har gitt gode og relevante innspill til justering av retningslinjene for stipendordningen. Saksbehandler vurderer derfor at det er riktig med en justering av retningslinjene, særlig ut i fra at dette er en forsøksordning og at man bør foreta forbedringer/justeringer så snart behovet for oppstår. En utdyping av hva som forstås med begrepet relevant for Nord-Troms regionen kan skrives inn i 1 Formål i retningslinjene. Innspillet vedrørende rekrutteringsdimensjonen (bla alder) kan skrives inn i retningslinjenes 4 Søknadsvurdering. Presisering vedrørende stipendbeløp, endringen tas i 2 Tildeling hvor ordlyden «stipender på mellom kr og kr» erstattes med: «stipend på inntil kr » Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd gjør følgende vedtak; 1. Det framlagte forslaget til reviderte retningslinjer for mastergradsstipend Nord-Troms vedtas. 2. Samarbeidsaktørene orienteres om endringene. 3. Ordningen lyses ut 2 ganger i løpet av 2017, med søknadsfrister 1. juni og 15. oktober. 5 23

24 Forslag til tilleggspunkt fremmet i møte:: 4.. Korrigering av paragraf 5 i retningslinjene, tekst endres til: «..minst karakteren C» Vedtak:: forslag til vedtak med tilleggsforslag fremmet i møte ble enstemmig bifaltt 7 Sak 04/17 Finansering opptrykk kort vedrørende stedskvaliteter Nord-Troms s Saksdokumenter: Sluttrapport fra Omdømmeprosjektet 2014 Sak 49/14 Helhetlig entreprenørskapssatsing Nord-Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg/Beate Brostrøm Saksopplysninger: Gjennom arbeidet med å fremme Nord-Troms stedskvaliteter har man kommet frem til et profiluttrykk utviklet for unge av unge, basert på de 3 valgte stedskvalitetene definert i Omdømmeprosjektet; 1. På lag med elementene: naturen som spektakulær, rå og urørt. 2. Samarbeid og sameksistens: eksotiske kultur tre stammers møte 3. Gjennomføringsevne: gjenoppbygging etter krigen, ujålete og «ekte» folk. Stedskvalitetene er våre fortrinn og skal integreres i prosjekt HoppIDÈ helhetlig entreprenørskapssatsing. Det har blitt brukt profesjonell fotograf og tekstforfatter, til å skape en ungdommelig promotering av regionen vår. Det er utviklet fire ulike postkort, som skal brukes for å fremme stedskvaliteter til alle 5. klassinger i regionen, videregående elever, unge gründere og en generell del. Her er bildene som skal brukes; Postkortene skal vare i prosjektperioden for den helhetlige entreprenørkapssatsingen , og vil utleveres ved høve. Det er i tillegg innkjøpt 4 bilder til bruk på web. 6 24

25 Det er innhentet priser på følgende: 2500 postkort kvalitet, med trykk, str 14x14 cm, 250 g papir. Kort til 5.klasse: 700 stk Kort til videregående skole: 800 stk Kort til unge Gründere: 500 stk Kort generell informasjon: 500 stk Bilde: Farge, uten ramme Bakside: tekst og logo sorthvit. Konvolutter stk, 15x15 cm, transparent( Cromatico) hvit, med logo, plassert nederst til høyre. 100 g tykkelse. Pristilbud er ikke mottatt pr dd. Hvis man velger en nettbasert løsning (optimalprint.no) kommer bestillingen på omkring kr. Da får man ikke trykk på konvolutter. Løsning på dette kan være å kjøpe inn klistremerker, som vil gjøre prisen noe høyere. Vurdering: Det bør legges opp til en økonomisk ramme på minimum kr til profilmateriell for formidling av stedskvaliteter i Nord-Troms. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd bevilger en ramme på inntil kr til opptrykk av kort og konvolutter som skal formidle våre valgte stedskvaliteter. Kostnaden belastes frie fond. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 05/17 Organisering og finansiering egenandel «regional strategi for infrastruktur og kommunikasjon Nord-Troms» Saksdokumenter: Sak 04/15 Helhetlig strekningsstrategi Nord-Troms (ref Sak 50/14) Sak 48/16 Strategisk utredning Nord-Troms RUP-søknad Søknad om RUP-midler til regional strategi for infrastruktur og kommunikasjon Nord-Troms, sendt Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: 7 25

26 I løpet av de siste årene har det vært avholdt flere møter i regi av Nord-Troms Regionråd hvor helhetlige samferdselsløsninger for Nord-Troms har vært tema. Regionrådet har ønsket en utredning som beskriver og synliggjør behov og utfordringer for infrastrukturen i regionen. En slik utredning bør favne flere områder, og både gi et bilde av dagens situasjon og framtidige behov og trafikkmønster. Det er også behov for å dokumentere næringstransporter i regionen. Vi har en raskt voksende sjømatnæring, en etablert industri og en reiselivsbransje som er i en positiv utvikling. Vi har behov for å se transportnettet i regionen i en sammenheng. I 2016 var det møter med fylkesråd for samferdsel 3. februar, og med Statens vegvesen og samferdselsetaten i Troms fylkeskommune I begge møtene var det enighet om å utarbeide en plan for arbeidet og søke Troms fylkeskommune om RUP-midler for å finansiere en strategisk utredning for Nord-Troms. Begrunnelsen for å organisere dette som et prosjekt er manglende utredningskapasitet i regionen pr i dag. Høsten 2016 utarbeidet kommunene innspill som grunnlag for RUP-søknaden. På grunn av flere store arbeidsoppgaver i sekretariatet høsten 2016, gjorde styret i regionrådet følgende vedtak i møte : 1. Styret i regionrådet vedtar at det skal utarbeides en søknad om RUP-midler snarest (innen ) 2. Det kjøpes inn bistand til utarbeidelse av søknad. Kostnaden dekkes over fondsmidler i regionrådet. Konsulent Hilde Sjurelv, BDO, ble engasjert til å utarbeide RUP-søknaden. Målet for arbeidet er å utvide tilgangen til og bedre vilkårene for arbeid, bosetning, næringsutvikling og kompetanse i regionen ved en tettere integrering internt og mellom Midt-Troms, Finland, Barentsregionen og Tromsø. Prosjektmål: Nord-Troms Regionråd skal forankre arbeidet og utvikle et beslutningsgrunnlag for en strategi for framtidig samferdsels- og kommunikasjonsløsninger i regionen. Delmål: - Kartlegge dagens situasjon innenfor samferdsel og kommunikasjon - Analysere dagens godstransport, herunder det store volumet fra sjømatnæringen spesielt, sett i forhold til kapasitetene i dagens infrastruktur 8 26

27 - Mulighetsstudier for en tettere integrert region - Analysere muligheter innenfor samfunns- og næringsutvikling samt framtidige behov - Overordnete beregninger av samfunnsøkonomisk kost/nytte - Utarbeide en strategi - Politisk forankring, lokalt, regionalt og nasjonalt Søknaden ble sendt Det er søkt om kr i RUP midler, totalrammen for arbeidet er på kr Dette forutsetter en egenfinansiering på kr , som i finansieringsplanen er satt opp med kr i eget arbeid (regionrådet) og i tilskudd fra kommunene. Pr dags dato er det ikke mottatt svar på søknaden fra Troms fylkeskommune. Saksbehandler i fylkeskommunen antyder at søknaden kan legges fram til politisk behandling om ca 2 uker (medio feb). Vurdering: For å sikre en rask oppstart av arbeidet, under forutsetning av positiv behandling av søknaden, er det fornuftig å ha gjort avklaringer vedrørende organisering og finansiering av egenandeler i prosjektet. I tillegg er det viktig at arbeidet forankres politisk i den enkelte kommune. Organisering: Organiseringen av arbeidet er beskrevet på følgende måte i prosjektsøknaden: «Styringsgruppen: Styringsgruppen er prosjektets øverste beslutningsmyndighet. Det vil være en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra deltakende kommuner, Statens vegvesen, Troms fylkeskommune samt næringsliv i Nord-Troms. Prosjektadministrasjon: Nord-Troms regionråd ved daglig leder Berit Fjellberg Prosjektledelse/prosjektgruppe: Engasjeres eksternt basert på offentlig utlysning» Prosjekteier (regionrådet) bør tydeliggjøre styringsgruppens ansvar og optimalisere sammensetningen på best mulig måte slik at man får en effektiv styringsgruppe. Prosjekteier bør også tydeliggjøre hvilke forventninger man har til medlemmene av styringsgruppen. Slik beskrevet i prosjektplanen kan aktuelle medlemmer i styringsgruppen være; Leder av styringsgruppen: saksordfører (oppnevn også vararepr) Representant fra sjømatnæringen (med vara) 9 27

28 Representant fra næringsforeningene i Lyngen og Nordreisa (den ene vara) Representant fra NUNT (med vara) Representant fra Norsk Lastebileierforbund, NLF Representant fra Troms fylkeskommune Representant fra Statens vegvesen Størrelsen på styringsgruppen bør være 5-7 personer. Kompetanse, geografi og kjønn bør tas med som kriterier ved oppnevnelse av styringsgruppa. Finansiering: Sum kostnader for prosjektet er kr Finansieringsplan: Regionrådets egeninnsats Tilskudd fra kommunene Troms fylkeskommune Sum finansiering Det er ikke sendt søknader til kommunene om medfinansiering, kr pr kommune. Slik det framgår av prosjektplanen skal arbeidet gjennomføres i 2017, i perioden Eventuell oppstart vil bli forskjøvet ettersom søknaden ikke er behandlet av fylkeskommunen pr dd. I tillegg må kommunene behandle søknader om medfinansiering før man kan gå i gang med arbeidet. Forankring politisk For å lykkes med prosjektet hvor næringsliv og kommuner skal komme fram til felles strategier for kommunikasjon og samferdsel for Nord-Troms, er det avgjørende med god forankring hos alle parter. Prosjektet må forankres i alle kommunestyrer og i næringsforeninger/større næringsaktører gjennom hele prosessen. Fylkeskommunen og vegvesenet blir viktige samarbeidspartnere underveis i prosjektet. Lokalpolitikerne og næringsliv må ha eierskap til strategiene for at vi skal få gjennomslagskraft overfor regionale og nasjonale myndigheter. Fylkespolitikere fra Nord-Troms og Tromsbenken bør orienteres fortløpende om arbeidet, og ha god kjennskap til strategiene når disse foreligger. Forslag til vedtak: 10 28

29 Nord-Troms Regionråd oppnevner følgende styringsgruppe i prosjektet «strategi for infrastruktur»: o Leder av styringsgruppen forslag fremmet i møte: ordfører Ørjan Albrigtsen, vara Dan-Håvard Johnsen o Representant fra næring (med vara) o Representant fra NUNT (med vara) o Representant fra Troms fylkeskommune o Representant fra Statens vegvesen Referansegrupper kan opprettes etter behov. Nord-Troms Regionråd oppfordrer næringsutvalgene/kommunestyrene til å gi sin tilslutning til arbeidet, og søker samtidig kommunene om medfinansiering på kr ,- pr kommune til utredningsarbeidet. Arbeidsinnsats fra regionrådet, kr , dekkes gjennom møtevirksomhet (styringsgruppa, kartlegging hvor representanter fra kommunene bidrar, forankringsarbeid) og daglig leders arbeid. Vedtak: Forslag til vedtak (med forslag til leder med vara fremmet i møte) ble enstemmig bifalt. Sak 06/16 Regionlisens miljøfyrtårn Saksdokumenter: referat fra møte i rådmannsutvalget Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Avfallsservice har inngått samarbeidsavtaler med de seks kommunene i Nord-Troms om å miljøfyrtårn-sertifisere alle skolene ( ). Dette er forankret på ordførernivå og er en oppfølging av Nord-Troms sin vedtatte klima- og energiplan. For å bli miljøfyrtårn må hver kommune ha kommune-lisens. Per i dag har Kåfjord og Nordreisa kommune lisens. «Framtiden i våre hender» jobber med skoler i Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune. Flere av disse skolene begynner å bli klare til sertifisering, men får ikke sluttført dette arbeidet da avklaring vedrørende lisens ikke er gjort (regional vs kommunal lisens)

30 Stiftelsen Miljøfyrtårn har en egen ordning med regionlisens, hvor man betaler 60 prosent av normal lisens. Ordningen med regionlisens er slik at det i regionen skal være en organisasjon (kan være en kommune, et næringsråd, et frittstående firma e.l.) som ivaretar regionansvaret på vegne av alle kommunene i regionen. Denne organisasjonen må disponere minst en person med ansvar for kontakt med Stiftelsen Miljøfyrtårn, regional koordinering, markedsføring og informasjon. Det må også være en kontaktperson i hver kommune som kan gi et minimum av informasjon og som kan henvise til de som har ansvar for Miljøfyrtårn i regionen for eksempelet servicetorg, et infokontor, en miljøkonsulent eller en næringskonsulent. Kommuner i en region betaler en årlig regionlisens som er 60 % av hva kommuner uten regionavtale må betale. Den samlede regionlisens faktureres den som ivaretar regionansvaret på vegne av alle kommunene i regionen. Vurdering: Siden regionlisens vil redusere kostnadene for kommunene til lisens bør man i Nord-Troms velge ordningen med regionlisens. På nettsiden til Miljøfyrtårn er prisene pr 2016 oppgitt: Ordinær lisens kr pr kommune (dvs kr for 6 kommuner) Regionlisens (60 % av kostnad) utgjør kr (dvs kr en besparelse på kr 6.480) Hver kommune «sparer» kr pr år med regionlisens Regionrådet kan ivareta regionansvaret på vegne av alle kommunene i regionen. Slik situasjonen er pr i dag kan regionrådet forskuttere, og fakturere kommunene i etterkant for lisensen. Om ønskelig kan styret i regionrådet legge inn lisenskostnaden i regionrådets budsjett fra om med Lisenskostnaden vil da fordeles på samme måte som driftskostnadene til regionrådet med 40 % flatt tilskudd og 60 % etter folketall. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd inngår avtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn om regionlisens for sine 6 eierkommuner med virkning fra Regionrådet fakturerer hver kommune for 1/6 av lisenskostnaden i etterkant. 3. Kommunene som har inngått avtaler om lisens sier opp avtalen (Nordreisa og Kåfjord)

31 Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 07/17 Rusfritt 16. mai arrangement 2017 Saksdokumenter: Vedtak fra RUST Saksbehandler: Hege Liland/Berit Fjellberg Saksopplysninger: RUST har behandlet saken i møte i Olderdalen Det ble gjort følgende vedtak i saken: «R 7/17 Rustfritt 16. mai arrangement Ungdomskonsulent i Nordreisa Eva G Pedersen la frem status for årets 16. mai arrangement. Idrettshallen er booket til annen aktivitet, det vil derfor ikke være mulig å gjennomføre skumparty på aktuell dato. Mange ungdom debuterer med rus for første gang 16. mai. Da formålet med arrangementet er å ha et rusfritt alternativ til det rusrelaterte som skjer denne datoen i Nordreisa, ser ikke RUST hensikten med å arrangere et rusfritt arrangement en annen dato. Eva skal undersøke mulighetene for å arrangere en konsert aktuell dato. Regional ungdomskonsulent skal bistå administrativt ved behov. Vedtak: Det ble vedtatt å utsette skumpartyarrangementet til 2018, da hensikten med å ha den en annen dato faller bort. Videre skal ungdomsrådet i Nordreisa sørge for at arbeidet med et skumparty 16. mai startes i god tid i forveien slik at det kan la seg gjennomføres. Tilbudet ønskes vedlikeholdt av det regionale ungdomsrådet. Hvert enkelt ungdomsråd skal fremover på sine skoler kartlegge fremtidig interesse for skumparty.» I etterkant av møte i RUST har ungdomskonsulenten i Nordreisa Eva Pedersen fulgt opp saken, status pr fra regional ungdomskonsulent: «Eva undersøkte muligheten for konsert aktuell dato. Dette var det ikke interesse for i ungdomsrådet. De har besluttet å ikke gjennomføre et annet arrangement Nordreisa ungdomsråd har besluttet å gjennomføre skumparty da de aller helst ønsket dette Eva har løftet til ordfører Øyvind Evanger at dersom ungdomsrådet skal ta på seg å arrangere et skumparty må NTRR dekke et eventuelt underskudd Eva legger opp til at ungdomsrådet skal planlegge eventet dersom økonomisk dekning blir innvilget 13 31

32 Ungdomsrådet vedtar vei videre Eva kartlegger til om Produsent Teamet er aktuell for gjennomføring; hva de vil påta seg, kostnad knyttet til dette og om de har kapasitet Eva ser for seg å innhente midler fra alle kommunene (5000,-), transportkostnader hos NTRR og sponsormidler» Vurdering: «16.-mai arrangement» i Nordreisa har vært arrangert stort sett alle år siden Konseptet har ikke endret seg mye på disse årene, fremdeles er det skumparty og flere aktiviteter/konkurranser, busser fra alle nabokommuner («voksen reiseleder»), og stor vekt på at det skal være rusfritt. Aldersgrensen har vært 14 år (8 kl.). Det har vært mye positiv tilbakemelding fra ungdom på arrangementet og det kan se ut som det har befestet seg som en årlig tradisjon, særlig blant de yngste ungdommene (de som deltar første gang). Tidligere år har det vært prosjektressurser tilgjengelig i UNIT/RUST og kommunene har bidratt med tilskudd. Regionrådet har de siste årene dekt busskostnadene, ca kr pr år. De siste årene har det vært en utfordring å få arrangementet i havn. Det er mye jobb og stor usikkerhet med hensyn til finansiering. Nordreisa ungdomsråd har hatt hovedansvaret med støtte fra RUST og Nord-Troms ungdomsråd, men frasa seg ansvaret fra og med Begrunnelsen var mye arbeid og at de måtte bruke alle midler som ungdomsrådet disponerte til dette arrangementet. I 2016 kom saken opp i regionrådet, 3 uker før 16. mai. Styret i regionrådet bestemte seg for å stille økonomisk garanti for underskuddet, dersom Nordreisa kunne ta på seg arrangementet. Arrangementet ble gjennomført med skumparty i Nordreisa (kjøpt tjeneste fra Produsent-teamet), og regionrådet dekket underskuddet på ca kr Nabo-kommunene bidro med kr i tilskudd til arrangementet. Arrangementet i 2017 har vært behandlet i Nord-Troms ungdomsråd/rust og Nordreisa ungdomsråd, oppsummert; RUST ønsker å holde fast ved den opprinnelige intensjonen med arrangementet å arrangere en rusfri fest 16. mai for ungdom i regionen. Fortrinnsvis skumparty i idrettshallen alternativt konsert på Halti Skumparty er ikke mulig 16. mai (kun Idrettshall som kan benyttes og denne er opptatt) 14 32

33 Nordreisa ungdomsråd ønsker ikke et alternativt arrangement (konsert) 16. mai. De ønsker å arrangere skumparty fredag 12. mai som rusfritt tiltak. Slik saksbehandler oppfatter saken er det ikke aktuelt å arrangere et rusfritt arrangement 16. mai i Nordreisa i Ungdommen i målgruppen har tidligere gitt tilbakemelding om at de ønsker arrangementet til Nordreisa, derfor er det lite aktuelt å legge arrangement til alternativt sted. Regional ungdomskonsulent i regionrådet har i etterkant av vedtaket i Nordreisa ungdomsråd om å arrangere skumparty 12. mai, tatt kontakt med Nord-Troms ungdomsråd/rust for å få tilbakemelding om det er aktuelt for det regionale ungdomsrådet å delta 12. mai. Nord-Troms ungdomsråds representanter fra Storfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord tydelig i sin tilbakemelding; «å arrangere skumparty 12. mai vil ikke være i tråd med opprinnelig målsetting om et rusfritt alternativ 16. mai». Representantene fra Kvænangen og Lyngen har ikke gitt tilbakemelding (kort tidsfrist kan være årsaken). Forslag til vedtak: Med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra RUST/Nord-Troms ungdomsråd vil styret i regionrådet ikke støtte et arrangement i Nordreisa 12. mai Det er ønskelig å få til arrangementet 16. mai i Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 08/17 Handlingsplan NUNT 2017 Basert på innspill og drøftinger i fellesmøte med NUNT (næringsutviklere i Nord- Troms) skal man komme fram til prioriterte oppgaver som skal gjennomføres i Dette vil utgjøre grunnlaget for handlingsplan NUNT Fellesmøte avholdes 31. januar 2017 (regionrådsmøte), og forslag til vedtak fremmes i møte. Forslag til vedtak fremmet i møte: Samarbeidsforumet NUNT skal prioritere følgende saker i 2017: Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ (styringsgrupper, rekruttering/kobling til næringsaktører) Felles prosjekt «Nord-Troms som bærekraftig reisemål» 15 33

34 Delta i styringsgruppa regional infrastrukturutredning Nord-Troms Avklare roller mellom næringsutviklere og Halti næringshage Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 09/17 Uttalelse vedrørende flytting av fagskoletilbudet «kreft og lindrende pleie» fra Skjervøy til Tromsø Forslag til vedtak fremmet i møte: Ordfører Ørjan Albrigtsen utarbeider forslag til uttalelse på vegne av regionrådet i saken. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Orienteringssaker: Orientering fra møte i RUST Orientering fra møte med UiT Orientering fra møte i rådmannsutvalget Orientering fra AU: forslag rapportering til k-styrene vedrørende regionrådet og overordnet styrings- og strategidokument Orientering om status pågående arbeid; o Utredningsarbeid Nord-Troms samarbeidet o Forskningsnode Nord-Troms o Yrkes- og utdanningsmesse Nord-Troms o UNGDATA felles seminar Nord-Troms Orientering vedrørende nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms; o Nærings- og utviklingskonferanse Nord-Troms 2017 o Kompetanseløft i Nord-Troms o Boligsatsing - presentasjon av prosjektet ved prosjektleder Torbjørn Touremaa PP følger ved

35 Mangel på entreprenører i Nord-Troms til å bygge boliger. Felles strategi for tomme boliger. Konsesjon og boplikt etter dødsbo, bør ikke benyttes til fritidshus. Felles politisk innspill i N-T. Heller legge til rette til hyttebolig. Se til Fræna kommune på boligsituasjonen. Interkommunalt boligselskap: ikke aktuelt pr dd. Eksterne utbyggere tar oppdraget, de kommer, bygger og forvalter. Se til Sverige og Giellevarre Konferansen i november 2017 (north business arena) Notat fra felles møte med NUNT; Regionale prosjekter, innledning til diskusjon ved Jens Kristian Nilsen Debatt på regionale prosjekt. Presentasjonen ligger ved. Kom fram i debatten: Prosjektene skal gi effekt i regionen. Eiernes engasjement i prosjektarbeidet for å lykkes. Være proaktiv i eierskap i prosjektene og gjøre evaluere underveis jfr justeringer ny retning. Eks HoppIDE. Ungdomsskolene i Kåfjord manglende engasjement, næringsarbeiderne i N-T må være delaktiv i prosj. Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ, korte innledninger fra de ulike delprosjektene ved styringsrepresentanter fra NUNT Presentasjon v/anne Berit HoppIDE grunnskolen. Samarbeid skole næringsliv- lokalsamfunn. Presentasjonen ligger ved. Skolen og skoleledelsen har ikke tid til å følge opp satsingen i HoppIDE og UE. Kobling skole og næringsliv problematisk. Det foregår kursing av lærerne p.t. i regionen. Satsingene er viktig og må tas det med til sine kommuner for en vellykket satsning. DEL B v/hilde Johnsen Ungdomsskolen Styrke næringsutvikling og inn i lokale læreplaner. Bli kjent med UE. Gjennomføre 3 innovasjossamlinger, ordinær skoleundervisning. Bedriftsbesøk, Styringsgruppa gjøre nå nye grep i prosjektet for å korrigere kursen. Aldersgruppe inntil 35 år, - kan den økes. Felles satsing; Nord-Troms som bærekraftig reisemål, innledning ved Hilde Johnsen Tema Visit Lyngenfjord kvalitet og godt omdømme. Pakketering - søke egne prosjektmidler hos IN. Bli best på naturbaserte aktiviteter. Hvordan få samarbeid med flere bedrifter. Eks etablere fond (serviceavgift) et samarb med næringa tilrettelegging og utvikling infrastruktur. Forvaltning av fellesressurser i hele regionen vs slitasjen i naturen. Betaling for bærekraftig turisme. Serviceavgift fra Tromsø kr 10 pr 17 35

36 overnatting/besøk i bruken av innlandet. Kostnad, slitasje på naturkvaliteter, behov for å oppruste anleggene i N-T. Savner nasjonal satsing på reiselivet i Norge. Visit Lyngen legger fram en modell til NTRR i dette arbeidet. Felles reise til Sametinget (ordførere og næringsutviklere) formål og agenda programkomité? Innledning ved Svein O. Leiros Jfr forrige regionsmøte. Sametingets forvaltning av penger. Besøke Sametingen etter valget høsten Opprette godt samarbeid gjennom samarbeidsavtale mellom NTRR og Sametinget. Programkomite ved Svein Leiros og Silja Karlsen Forventninger til næringskonsulentene kommunale vs regionale oppgaver avklare felles ambisjoner/roller/fokus/arbeidsoppgaver Forventninger og rolleavklaring. Kommunene, NUNT skal være førstelinjetjenesten i næringslivet og i næringsutvikling. Kommunens ressurs. Kartlegge kompetanse hos ansatte i kommunene og bruke hverandre i saksutredning. Felles næringsplan i regionen, se til Midt Troms sitt vedtak. NUNT-samarbeidet viktig, dra veksel på hverandre. NUNT sin rolle i planarbeid, hva vil kommunene det skal inneholde, ulike hos kommunene. Ressurs i entreprenørsatsingen i Nord-Troms. Bærekraftig reisemål er felles for regionen. Høringer til næringssaker, er det viktig at NUNT behandler sakene, årsak knappe ressurser. Viktig samarbeid mellom ordfører og næringsutvikler. Næringsutvikler et samlingspunkt. Halti næringshage vs næringsutvikler, samarbeid ikke konkurranse. Avklares. FOKUS på hjemmebane. Info til NUNT om samferdselsprioriteringer i Nord-Troms ved Øyvind Evanger Innspill Nasjonal transportplan fra NTRR. TFK kommer på møte i regionrådet 28. mars og legger fram info Framlegg på våre innspill i forrige runde i prioritert rekkefølge. Ordførerne tar kontakt med sine «folk» for å vite/påvirke hvordan prioriteringene ligger an pr dd og før 6. april når regionrådet reiser til Oslo. Info til NUNT om andre næringssaker regionrådet er opptatt av ved ordførere Skjervøy: sjømatnæringa leverandørindustri i oppdrettsnæring, fiskeri som positiv yrke framover Storfjord: NVE kartlegginga bør forseres skred og bosetting. Kåfjord: Skredproblematikk marine leire, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord og Lyngen Landbruksnæringa i nord er nedadgående. Satsing på landbruk i regionen. Største næring i Kåfjord. Nasjonale skredsentret i Kåfjord. Kvænangen: Fiskerisatsing og videreføre næringa, Ønsker landbruk i kommunen. Mineralnæring, jfr miljø, reindrift infrastruktur og konflikter. Reiseliv viktig, hente ut mer enn det vi får til i dag. Mangler motorer (større aktører). Opplevelses baserte turisme, Oppdrett viktig. Leverandørindustrien, se til Alta innenfor nasjonale oppdrettnæring 18 36

37 Lyngen: Visit Lyngenfjord få til fond foreslå en løsning. Nordreisa: Landbruk i vekst med generalsjonsskifte. Fiskeri og unge fiskere vil jobbes videre med rekruttering. Reiseliv, avtale m/visit Lyngsfjord, Nasjonalparksatsingen. Innspill på tema til Oslo 6.4. Hilde Visit Lyngen blir med (serviceavgift) Utredning scooterløyper RUP-midler viktig for distriktskommuner NTP Havbruksfond/Arealavgift Møtet hevet kl 1600 Rett protokollutskrift bevitnes 31. januar 2017 May Britt Simonsen/Berit Fjellberg Referent 19 37

38 PS 1/17 Orienteringssak fra rådmannen 38

39 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/17 Kåfjord kommunestyre Søknad om fritak fra alle politiske verv fram til Henvisning til lovverk: Kommuneloven Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: Rita Solberg søker om midlertidig fritak fra sine politiske verv fra dagens dato til 30.juni Rita Solberg er i dag fast medlem i kommunestyret, leder og fast medlem i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg og 2.varamedlem i formannskapet. Øvrige opplysninger om søknad legges fram i møtet. Vurdering: Kommuneloven Uttreden. Suspensjon. 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. 39

40 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/17 Kåfjord kommunestyre Søknad om fritak fra alle politiske verv fra Henvisning til lovverk: Kommuneloven Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: Carina Isaksen søker om midlertidig fritak fra sine politiske verv fra 27.februar 2017 til 31.august Carina Isaksen er i dag fast medlem i kommunestyret og fast medlem i Kontrollutvalget. Øvrige opplysninger om søknad legges fram i møtet. Vurdering: Kommuneloven Uttreden. Suspensjon. 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. 40

41 PS 4/17 Orienteringssak: Nye Helsesenter - WSP Group 41

42 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/78-4 Arkiv: 212 Saksbehandler: Øystein Pettersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/17 Kåfjord kommunestyre Årsrapport for 2016, Skatteoppkreveren i Kåfjord Henvisning til lovverk: Retningslinjer for skatteoppkrevers årsavslutning, punkt 6. Instruks for skatteoppkrevere av 8. april nr.2. Vedlegg: 1. Årsrapport Årsregnskap 2016 Rådmannens innstilling: Skatteoppkrevers årsrapport og regnskap for 2016 tas til orientering. Saksopplysninger: Viser til vedlagt årsrapport og årsregnskap fra Skatteoppkreveren i Kåfjord. Vurdering: 42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/20-46 Arkiv: 037 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/17 Kåfjord kommunestyre KOMMUNENS REGLER VED SALG AV EIENDOM - STATSSTØTTEREGELVERKET Henvisning til lovverk: Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget ber kommunestyret fatte følgende vedtak: Kommunestyret ber rådmannen om å utarbeide forslag til et kommunalt reglement for salg og annen disponering av kommunens eiendeler. Saksopplysninger: Kommunes regler for salg og annen disponering av kommunens eiendeler - statsstøtteregelverket. 1. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING Sekretariatet bistår en rekke kommuner og det kommer regelmessig saker som dreier seg om kommunens adgang til å selge - eller på annen måte disponere over sin eiendom. Slik sekretariatet ser det, reiser sakene det generelle spørsmål om det gjelder eller bør gis - regler ved salg eller utleie av kommunens eiendom. Med kommunal eiendom, mener sekretariatet ikke bare fast eiendom, men også løsøre og andre eiendeler/rettigheter som tilligger kommunen. Sekretariatet vil innledningsvis gå igjennom de regler som gjelder i dag, dernest peke på hensyn som kan tilsi at forholdet reguleres. 2. REGLER VED SALG AV KOMMUNAL EIENDOM. 2.1 Innledning og utgangspunkt. Salg av kommunal eiendom er per i dag ikke lovregulert, dvs. at det ikke gjelder noen eget sentralt regelverk om hvordan - og til hvem - salg av kommunal eiendom skal skje. 53

54 Ved et salg av eiendom er kommunen derfor i utgangspunktet underlagt de samme regler som andre eiere. En privat eier kan grovt sagt - selge til hvem han vil og til den pris han vil. For kommunen innebærer imidlertid statsstøtteregelverket en viktig begrensing. 2.2 Salg av eiendom til næringsdrivende - statsstøtteregelverket. Reglene om statsstøtte er svært kompliserte og kun hovedpunktene gjengis. Reglene om statsstøtte skal sikre like konkurransevilkår og forbyr derfor salg av eiendom til næringsdrivende til underpris. Sagt på en annen måte kreves det at salget skjer til markedspris. Salg av offentlig eiendom til enkeltpersoner og til foretak som ikke driver økonomisk aktivitet, berøres ikke av reglene om offentlig støtte. Kravet er at det selges til markedspris og vurderingstemaet er om kjøpspris og eiendomsverdi tilsvarer hverandre. Eftas overvåkningsorgan (ESA) har lagt til grunn at et salg har skjedd til markedspris dersom to mulige prosedyrer er fulgt: - Åpen budrunde: Åpen budrunde anses å utelukke at det gis støtte. Med åpen budrunde menes en budrunde som er åpen og uforbeholden og som er sammenlignbar med en auksjon. Budrunden må også være tilstrekkelig utlyst og kunngjort, anses per definisjon å sikre at salget skjer til markedspris. - Uavhengig vurdering av markedsverdien: Den andre fremgangsmåten som kan benyttes for å utelukke støtte til kjøperen, er å innhente en ekstern vurdering av markedsverdien til eiendommen/bygningen fra en kvalifisert, uavhengig ekspert. Retningslinjene krever at en slik markedsverditakst innhentes før salgsforhandlingene med potensiell(e) kjøper(e) begynner. Dersom prosedyrene ikke er fulgt, vil det måtte foretas en konkret vurdering av om salget inneholder støtte. Denne vurderingen foretas av ESA og kan ta svært lang tid. Ansvarlig departement anbefaler derfor at en av de to angitte prosedyrene følges ved salg av kommunal eiendom. Statsstøtteregelverket pålegger altså ikke kommunen å selge gjennom åpen budrunde, eller til takst. Ved bruk av en av disse to salgsformer, antas imidlertid salget å ha skjedd til markedsverdi, uten elementer av offentlig støtte. EØS-regelverket har et unntak for støtte som anses «bagatellmessig». Dette er støtte som er så lav at den ikke antas å innvirke på samhandelen mellom medlemsstatene. Per i dag er grensen for støtte satt til Euro over en treårsperiode. Er støtteelementet under Euro, er det altså ikke en sak for ESA, men den kan allikevel ha lokal interesse. Det gjelder videre visse gruppeunntak som gir anledning til å yte støtte til visse bestemte formål. 2.3 Salg av eiendom til andre enn næringsdrivende. Ved salg av eiendom til andre enn næringsdrivende gjelder det ikke særskilte bestemmelser som begrenser kommunens adgang til å selge. Alminnelige forvaltningsrettslige regler om 54

55 saksbehandlingen - som habilitetsregler - vil imidlertid sette visse rammer, sammen med alminnelige etiske regler. Hvordan og til hvem kommunen skal selge en eiendom, beror derfor i stor grad på kommunens skjønn. 3. BØR KOMMUNEN HA ET EGET REGLEMENT - HENSYN Det står kommunestyret fritt å vedta retningslinjer som skal følges i slike saker, men Kåfjord kommune har ikke vedtatt særskilte regler som må følges av ansatte - eller politiske organer - ved salg av eiendom. Det er betydelige forskjeller mellom en privat aktør og en kommune. Disse forskjellene tilsier at det bør gis et reglement. Grunnleggende for all kommunal forvaltning må være at kommunens ansatte og organer skal forvalte kommunens verdier ut fra fellesskapets interesse, ikke ut fra sin egeninteresse. Siden det er fellesskapets verdier som forvaltes, vil offentligheten ha en klar og berettiget forventning om at salg og annen disponering av kommunens eiendeler skjer åpent, etterettelig og til beste for fellesskapet. Et reglement kan sikre at så skjer. Salg av kommunal eiendom reiser videre en rekke problemstillinger, bl.a. i forhold til spørsmål om næringsstøtte, likebehandling, åpenhet, fordelingspolitikk, hva som er en forsvarlig økonomiforvaltning, osv. Gjennom et kommunalt reglement vil man sikre politisk styring ved at at salg av kommunale eiendeler skjer etter kommunestyrets vedtatte retningslinjer og strategi og ikke ut fra mer «tilfeldige» vurderinger fra sak til sak. Gjennom regler som fremmer likebehandling, forutsigbarhet, åpenhet og etterprøvbarhet, vil man kunne motvirke muligheter for korrupsjon og andre misligheter. Et reglement vil således styrke internkontrollen i forvaltningen. Et regelverk utformet i samsvar med anbefalingene fra departementet vil også kunne sikre at forvaltningen skjer uten konkurransevridning og i samsvar med støtteregelverket. Ser en på staten, har staten vedtatt et eget, internt regelverk for avhending av statlig eiendom. Regelverket er vedlagt for oversiktens skyld. 4. OPPSUMMERING Saker om avhending av kommunal eiendom volder ofte problemer i praksis. Statsstøtteregelverket legger begrensninger ved salg av eiendom til næringsdrivende ved å kreve at salget skjer til markedspris. Markedspris anses oppnådd dersom eiendommen selges ved en åpen budrunde, eller etter uavhengig takst. Ved salg til andre enn næringsdrivende, gjelder ikke spesielle begrensninger eller regler. Vurdering: Det er klare og tungtveiende hensyn som tilsier at kommunen bør ha egne vedtatte retningslinjer for salg av eiendom. Slike retningslinjer vil bl.a. kunne øke tilliten til kommunen, forhindre 55

56 misligheter, styrke internkontrollen og sikre at støtteregelverket overholdes. Videre vil et reglement innebære en politisk styring ved salg av kommunale eiendeler. Saken må drøftes i møtet, men sekretariatet anbefaler at kontrollutvalget ber kommunestyret om å sørge for at det utarbeides retningslinjer for avhending av kommunal eiendom. Manndalen, 15. august 2015 Odd Kr. Solberg rådgiver 56

57 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: M12 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling /17 Kåfjord kommunestyre Presisering av lokal Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord Henvisning til lovverk: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift om begrensing av forurensing (Forurensingsforskriften) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Saksprotokoll i Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord, vedtatt i Kåfjord kommunestyre i sak 28/12 erstattes av presisert forskrift. 2. Presisert forskrift endrer navn til «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune - Kaivuonon komuuni» 3. Alle tidligere avtaler vedrørende fritak for vannavgift sies opp fra Det gis ingen nye fritak fra gebyrplikten etter denne dato. 4. For flere bygninger på samme stikkledning kreves én tilknytningsavgift, mens kommunal avgift (fast- og variabel avgift) løper for hver bygning som er tilkoblet kommunalt vann. 5. For bygninger med flere leietakere, eksempelvis næringsbygg med flere aktører, utleieboliger med flere leiligheter, midlertidige anleggsbygg/rigg/kontor (mer enn 3 måneder) pålegges byggeier å installere vannmåler. 6. Presisering av «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni» vedtas. 7. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune - Kaivuonon komuuni gjøres gjeldende fra

58 Rådmannens innstilling: 8. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord, vedtatt i Kåfjord kommunestyre i sak 28/12 erstattes av presisert forskrift. 9. Presisert forskrift endrer navn til «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune - Kaivuonon komuuni» 10. Alle tidligere avtaler vedrørende fritak for vannavgift sies opp fra Det gis ingen nye fritak fra gebyrplikten etter denne dato. 11. For flere bygninger på samme stikkledning kreves én tilknytningsavgift, mens kommunal avgift (fast- og variabel avgift) løper for hver bygning som er tilkoblet kommunalt vann. 12. For bygninger med flere leietakere, eksempelvis næringsbygg med flere aktører, utleieboliger med flere leiligheter, midlertidige anleggsbygg/rigg/kontor (mer enn 3 måneder) pålegges byggeier å installere vannmåler. 13. Presisering av «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni» vedtas. 14. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune - Kaivuonon komuuni gjøres gjeldende fra Saksopplysninger: Kåfjord kommunestyre vedtok den i sak 28/12 lokal Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord. Administrasjonen har mottatt henvendelser på saksbehandling etter forskriften der næringsdrivende oppfatter at denne forskjellsbehandler abonnentene. Dette gjelder gebyrenes fastavgift, antall tilkoblinger på samme stikkledning og antall selvstendige enheter tilknyttet kommunalt vann, samt fritak for gebyrplikten. Kåfjord kommune ser behovet for en presisering av de forhold som kan oppfattes som uklare, endringer fra gjeldende forskrift er både «kosmetiske» og utdypende: 1. GENERELLE BESTEMMELSER: Lovverk er korrigert til nyere gjeldende lovverk Standard abonnementsvilkår for vann- og avløpsgebyr (tekniske og administrative bestemmelser) er flyttet «øvrige dokument» til sentrale bestemmelser. Forskriftens 1-1 Definisjoner Presisering og flere definisjoner er tatt med. Forskriftens 1-2 Gebyrtyper Ikke endret Forskriftens 1-3 Klage og omgjøring 58

59 Endring: Hovedutvalg for drift er endret til Hovedutvalg for miljø, drift og utvikling. 2. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING 2-1 Gebyrplikt Ingen endring. 2-2 Gebyrsats Endring: «Gebyr for gjentilknytning av bygning etter ordinær frakobling tilsvarer ordinær tilknytningsavgift». 2-3 Ansvar og betalingsfrist Ingen endring 3. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 3-1 Gebyrplikt og ikrafttreden Endringer: «Årsgebyr (abonnements- og forbruksgebyr) skal betales for alle bygg og private tilknytninger som:...» «Gebyrplikten er uavhengig om det er utendørs tappepunkt/vannpost eller innlagt vann» «Det gis ikke fritak for gebyrer med mindre tilknytningen er frakoblet/stengt og plombert av kommunen» 3-2 Eiendom uten godkjent tilknytning Ingen endring 3-3 Ansvar for gebyrene Ingen endring 3-4 Utforming av gebyrene Ingen endring 3-5 Ansvar for opplysninger om abonnent Ingen endring 3-6 Beregning av gebyr Ingen endring 3-7 Betaling etter stipulert forbruk Ingen endring 3-8 Betaling etter målt forbruk Endring: Gebyr etter målt forbruk skal betales ved; Bygg til næringsformål, offentlige formål o.l Bygg for både bolig- og andre formål (bygninger med flere boenheter, utleieboliger med flere leiligheter og midlertidige anleggsbygg/brakkerigg/kontor med varighet over 3 måneder) Annet anlegg med varig eller midlertidig tilknytning i henhold til Retting av feil gebyrberegning Ingen endring 3-10 Gebyrreduksjon i medhold av forbrukerkjøpslovens regler om prisavslag 59

60 Ingen endring Ny: Bestemmelsen er vedtatt i Standard abonnementsvilkår, og er dermed presisert i forskrift: 3-11 Pålegg om utbedring Kommunen kan kreve dekket alle kostnader direkte forbundet med tiltak som følge av at abonnent har unnlatt å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr. Ved omlegging eller utbedring av kommunale vann- og/eller avløpsledninger, kan kommunen kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om utbedring av lekkasjer som medfører forurensing kan ilegge s tvangsmulkt etter forurensingslovens VANNMÅLER 4-1 Installasjon Endring: Presisering av abonnent også må bekoste innkjøp av vannmåler. Slik formuleringen er idag, åpner det for vurderinger. Praksis er at abonnent har alle kostnader forbundet med vannmåler, fra innkjøp til montering. Plombering utføres vederlagsfritt av kommunen. Videre er det tilføyd: «Målernummer og målerstand ved montering rapporteres inn til kommunen ved plombering. 4-2 Eieforhold Ingen endring 4-3 Kostnader Endring til: «Abonnenten må selv bekoste innkjøp, installasjon av vannmåler i konsoll og evt flytting av måleren.» 4-4 Avlesning av måler Ingen endring 4-5 Tilsyn og vedlikehold Tilføyd: «Fjernet/brutt plombering medfører gebyrplikt fra dato for plombering ble utført. Skadet/brutt plombering skal varsles kommunen umiddelbart.» 4-6 Utskifting og flytting Tilføyd: «Abonnent bekoster utskifting» 5 IKRAFTTREDEN 5-1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift Endret: Forskriften trer i kraft 1. juli 2017 Fra samme dato oppheves Forskrift av Fra gis det ikke fritak for vannavgift, alle tidligere avtaler sies opp da fritak for gebyrplikten undergraver selvkostprinsippet og gir en feilfordeling av de kommunale avgiftene. Dette er jfr nasjonal praksis. Vurdering: Administrasjonen oppfatter dagens forskrift som tydelig, men ser behovet for noen presiseringer. 60

61 Definisjon på bygning er et hvert byggverk som er registrert med eget bygningsnummer. Gebyrplikten inntrer idet bygningen er tilknyttet kommunalt vann. For flere bygninger på samme stikkledning kreves én tilknytningsavgift, mens kommunal avgift (fast- og variabel avgift) løper for hver bygning som er tilknyttet kommunalt vann, fra tilknytningstidspunkt. Alternativt kan kommunen kreve at enhver bygning skal ha egen stikkledning, og felles stikkledninger tillates ikke. Dette vil medføre betydelig større materiell-, grave- og entreprenørkostnader for utbygger/byggherre. For bygninger med flere leietakere, eksempelvis næringsbygg med flere aktører, utleieboliger med flere leiligheter, midlertidige anleggsbygg/rigg/kontor (som er tilknyttet lengre enn 3 måneder) pålegges vannavgift etter målt forbruk. En praksis der kommunens innbyggere må subsidiere fastavgiftene til enkelte næringsaktører vil være svært uheldig, sett i lys av Kåfjord kommune i dag har en av landets høyeste vannavgifter. 61

62 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: M88 Saksbehandler: Karin Karlsen/Nils A.Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling /17 Kåfjord kommunestyre Nytt gebyrregulativ for tjenester innen brannområdet fra Henvisning til lovverk: LOV Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven) Vedlegg 1 Nytt gebyrregulativ for tjenester innen brannområdet fra Saksprotokoll i Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord, innfører felles gebyrregulativ for tjenester innenfor brannområdet med virkning fra Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg for Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord opphører fra samme dato, med virkning fra

63 Rådmannens innstilling: Kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord, innfører felles gebyrregulativ for tjenester innenfor brannområdet med virkning fra Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg for Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord opphører fra samme dato, med virkning fra Saksopplysninger: ble det vedtatt ny sentral forskrift om brannforebygging Målet med den nye forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv. Tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven 13 skal gjennomføres og prioriteres på bakgrunn av: a) risikoen for tap av liv og helse b) risikoen for tap av materielle og kulturhistoriske verdier c) risikoen for samfunnsmessige konsekvenser d) risikoen for brudd på forebyggende plikter e) effekten av tilsyn sammenlignet med andre brannforebyggende tiltak. FOR Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn UTGÅTT Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater. 63

64 Vurdering: Brannsamarbeidet mellom kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy starta opp våren Grunnlaget for samarbeidet ligger i vedtatt samarbeidsavtale i de respektive kommunestyrene: Kommunestyre, Kåfjord sak 0050/14 Kommunestyre, Nordreisa sak 0041/14 Kommunestyre, Skjervøy sak 0047/14 Kommunestyre, Kvænangen sak 2014/69 Felles Gebyrregulativ skal sikre samarbeidskommunene lik pris på tjenester som utføres av brannsamarbeidet med felles økonomiske mål. Oversikt på feie/ tilsynsgebyr KOMMUNE KOSTPRIS 2016 KOSTPRIS Kåfjord 392,50,- 400, Skjervøy 450,00,- 400, Nordreisa 438,50,- 400, Kvænangen 415,52,- 400,- Alle priser er eks. MVA Dagens lokal forskrifter opphører fra og med med begrunnelsen at det ikke stilles krav utover sentral forskrift om brannforebygging av Nytt Gebyrregulativ, vil sikre samarbeidskommuner lik pris på fakturering av tjenester som samarbeidet utfører. Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Jfr. 28 gebyr mm Vertskommunen administrerer grunnlaget for innkreving av gebyrer. Gebyrene innkreves i den enkelte kommune, sammen med andre kommunale gebyrer. 64

65 Nord-Troms Brannvesen Gebyrregulativ 2017 for kommunene, Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa Vedtatt av kommunestyre Gebyrregulativ 2017 for kommunene, Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa Hjemmel: LOV Brann- og eksplosjonsvernloven og FOR Forskrift om brannforebygging. Formål. Gebyrregulativet har som formål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Samt tilleggstjenester for Nord-Troms Brannvesen. Virkeområde. Gebyrregulativet gjelder kommunene, Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa. Hjemmel. LOV Brann- og eksplosjonsvernloven og FOR Forskrift om brannforebygging. Hyppighet for feiing. Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Hyppighet for tilsyn. Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Varsling. Eier av fyringsanlegget skal varsles skriftlig eller elektronisk med dato/tid for gjennomføring, og pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. Gebyr 1. Kommunene skal dekke sine kostnader i forbindelse med gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn etter selvkostprinsippet med 100 % dekningsgrad. 2. Samt tilleggstjenester. Gebyrregulativet vedtas årlig av kommunestyret. 65

66 Nord-Troms Brannvesen Gebyrregulativ 2017 for kommunene, Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa Vedtatt av kommunestyre Prisliste Grunnlag Pris 1. Røykløp Årsgebyr 400,- 2. Røykløp Fresing 1000,- 3. Røykløp Filming 1000,- 4. Røykløp Andre tjenester, ekstra inspeksjon av røykløp eller 400,- fyringsanlegg etc. 5. Feiing Fyrkjele og anbringer 2500,- 6. Feiing Lite ildsted 400,- 7. Feiing Stort ildsted 800,- 8. Kjøp av tjenester for kommuner utenfor brannsamarbeidet Tilbud 9. Kjøp av tjenester for kommuner innen brannsamarbeidet Tilbud Priser eks. MVA Gebyr innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: 1. Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. 2. Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget. 3. Gebyret innkreves periodevis (årlig) sammen med andre kommunale gebyrer. Gebyrfritak. Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: 1. Bygningen har ikke montert fyringsanlegg. 2. Fyringsanlegg er frakoblet røykløp og røykkanal blendet. Byggeier plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg installeres, eller blending av røykkanal skal fjernes. Dersom byggeier unnlater å melde fra, fastsettes straffegebyr. «Feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble innvilget» 66

67 Nord-Troms Brannvesen Gebyrregulativ 2017 for kommunene, Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa Vedtatt av kommunestyre Andre tjenester. Eiere av fyringsanlegg som ønsker feiing eller tilsyn utenom det som er lovpålagt, fjerning av bekk sot, inspeksjon av skorstein eller lignende, må ta kontakt med Nord-Troms Brannvesen. Nord-Troms Brannvesen tilbyr tjenester til kommuner som ikke er tilsluttet samarbeidet. Ta kontakt for tilbud. Byggeiers / brukers plikter. Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte. Eier av bygninger hvor feiing av røykløp foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til, og på taket. Eier er pliktig å sørge for at forskriftsmessig stige er lagt fram, tilgjengelig for feier, I umiddelbar nærhet til takstige, som ett signal på at det er klart for feiing. Forskriftsmessig takstige eller trinn skal festes forskriftsmessig. Adkomst til tak skal sikres mot utskliding. Der feiing ikke skjer fra tak, skal Eier/ representant sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykløp. Eier/ representant skal sørge for tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak. Ved innvendig atkomst for feiing, skal Eier/ representant være tilstede under feiing. Feierens plikter Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulemper for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at sot blir fjernet, enten av feieren selv eller av byggeier/representant, og anbrakt på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget, som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten, samt sjekk av varsling og slukkings apparater. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. Klage. Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av Brann- og eksplosjonsvernloven, samt Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 67

68 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 153 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/17 Kåfjord kommunestyre BUDSJETTREGULERING FEBRUAR 2017 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Budsjettreguleringen vedtas slik det fremgår av tabell lagt ved i saksutredningen Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettprosessen for årsbudsjett 2017 samt vedtak i kommunestyret i desember 2016 så er det noen forhold som ikke er kommet med i budsjettet. Dette gjelder følgende: 1. Renholder PU-bygg i Birtavarre 2. Legesekretær 40 % stilling denne skal ikke reduseres men var tatt ut av budsjettet punkt Diabetessykepleier tas inn med 20 % - kr ,-. Punkt Psykologstilling punkt Investeringspost Led belysning veglys (Skolevei, Bedjebakken, Under Melen Birtavarre, Molo Djupvik) kr ,-. Denne skulle flyttes fra 2018 til Renholder Pu-bygg Bygget drives i dag uten organisert renhold. I budsjettprosessen for 2017 så var denne lagt inn en 40 % stilling under budsjettet til Omsorg. Det ble så bestemt at denne skulle tas inn i budsjettet til driftsavdelinga i stedet. Den ble da tatt ut av omsorgsbudsjettet men ved en feil så ble denne ikke lagt inn i budsjettet til Driftsavdelingen. Dette må rettes opp. Kostnaden for ei 40 % stilling vil bli på ca. kr ,- i året inklusive pensjon. Men siden kommunen ikke eier bygget så vil det ikke være et naturlig budsjettområde under driftsavdelinga hvor stillingen kan plasseres. Det mest rette, og ikke minst oversiktlige, er å direkteplassere denne stillinga på PU-ansvar 355 under rammen til Omsorgsavdelinga. Legesekretær 40 % stilling Denne stillinga var tatt ut av budsjettet ved kommunestyrets behandling i desember Kommunestyret bestemte at denne stillinga skulle inn igjen. Kostnad for 2017 er beregnet til kr. 68

69 191000,-. Det forutsettes at avtalene med legene gjennomgås slik at denne stillingen finansieres ved økte inntekter fra legene. Diabetessykepleier Kommunestyret bestemte i møte i desember at det skulle tas inn en 20 % stilling som diabetessykepleier. Kostnad kr ,- Psykologstilling Kommunestyret gjorde i møte i desember slikt vedtak: «Kåfjord kommune ser på muligheten for å opprette psykologstilling. Gjerne i samarbeid med andre kommuner». Dette er vurdert og konklusjonen er at Kåfjord bør ha ei slik stilling alene. Fram til 2020 vil vi få årlige driftstilskudd fra fylkesmannen på kr ,-. Etter dette tidspunktet vil det være pålegg om at kommunene skal ha slike stillinger. Netto årlig kostnad fram til 2020 er beregnet til kr ,- som må tilfører rammen til Omsorg Led belysning vei Dette var lagt inn i budsjett for 2018 med 0,6 mill. kr. Kommunestyret vedtok at dette prosjektet skulle flyttes til Ved en feil ble ikke dette gjort og det må legges inn i budsjettet og finansieres med låne kr ,- og rentekompensasjon kr ,-. Dette vil gi økte kapitalutgifter med ca. kr ,- i året. Vurdering: Manglende bevilgnigner må tas inn i budsjett 2017 Budsjettregulering. T idl. bud Min.utgift 0,0 Konto Ansva r Funksjon T e kst Me rutgift Me rinnt Min.innt Nytt bud RENHOLDER LØNN RENHOLD PENSJON LEGESEKRETÆR LØNN I FASTE STILLINGER PENSJON REFUSJON FRA LEGENE FOR BRUK LEGESEKR DIABETESSYKEPLEIER LØNN I FASTE STILILING PSYKOLOG LØNN I FASTE STILLINGER STATSTILSKUDD LED LYS LED LYS MVA KOMP BRUK LÅN KAPITALUTGIFTER RENTER AVDRAG TILLEGGS OG NYE BEVILGNINGER Formannskapets reserve SUM KOLONNER

70 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: F30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Anmodning om mottak av flere bosettere Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune er i utgangspunktet positiv til bosetting av ytterlige 10 flyktninger i 2017, i tillegg til de 4 som gjenstår i forhold til tidligere vedtak om mottak av 30 personer. Men med den utfordringen Kåfjord kommune har med boliger, må kommunen dessverre si nei til mottak av flere flyktninger i denne omgang. Administrasjonen vil imidlertid legge fram en sak til kommunestyrets junimøte, da en på det tidspunkt vil ha en bedre oversikt og tilgang til nye boliger, samt personellbehov. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommune er i utgangspunktet positiv til bosetting av ytterlige 10 flyktninger i 2017, i tillegg til de 4 som gjenstår i forhold til tidligere vedtak om mottak av 30 personer. Men med den utfordringen Kåfjord kommune har med boliger, må kommunen dessverre si nei til mottak av flere flyktninger i denne omgang. Administrasjonen vil imidlertid legge fram en sak til kommunestyrets junimøte, da en på det tidspunkt vil ha en bedre oversikt og tilgang til nye boliger, samt personellbehov. 70

71 Saksopplysninger: I følge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) vil det i 2017 være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav 1100 er enslige mindreårige under 18 år. Omlag 40 % av de enslige mindreårige er under 15 år. Så langt har kommunene vedtatt å bosette i underkant av flyktninger i 2017, dermed kreves det fortsatt flere plasser i noen kommuner for å dekke bosettingsbehovet. Med bakgrunn i dette anmoder IMDI Kåfjord kommune om å bosette 10 flyktninger i Saken om bosetting av 10 nye flyktninger ble i utsatt møte i HOO av HOO ber om en utredning som inneholder informasjon om konsekvenser, ressurser og kapasitet ved mottak og bosetting av flyktninger i Kåfjord kommune. Vurdering: Kort resymert har Kåfjord kommune ikke oppfylt sitt om bosetting av tilsammen 30 personer over en 3 årsperiode, dvs at hittil er det bosatt 26 personer i Kåfjord, det gjenstår med andre ord 4 personer før vedtaket er oppfylt. I 2015 fikk Kåfjord kommune en forespørsel om å ta imot flere flytninger, i tillegg til det antall som kommunen allerede har sagt ja til å motta, og følgende vedtak ble fattet i f-sak 38/15; «1. Kåfjord kommune er i utgangspunktet positiv til mottak av flere flyktninger, men med den utfordringen Kåfjord kommune har med boliger, må kommunen dessverre si nei til mottak av flere flyktninger i Forutsatt at tilgangen til boligen bedrer seg i løpet av 2016, slik at vi klarer å bosette de som vi allerede har sagt ja til (10 pr år), så er Kåfjord kommune positiv til å ta imot flere flyktninger. 3. Administrasjonen bes gjennomføre en kartlegging av boligtilgangen i Kåfjord. Det må utredes en storstilt fornying og aktiv stimulans for å få flere tilgjengelige boliger i kommunen.» Status i forhold til boliger I arbeidet med bosetting av flyktninger og oppfølging av introduksjonsprogrammet så er en stor del av arbeidet å skaffe boliger. I tillegg til de nybygde boligene, så har en del av boligene blitt leid gjennom Ungbo AS. Kåfjord kommune leier i tillegg boligen i Djupvik, som har plass til 7 personer. Boligen i Djupvik inneholder rom til hvert enkelt, samt at de må dele på kjøkken og annet fellesareal. Kåfjord kommune tok i mot de første flyktningene mot slutten av Disse fikk tilbud om å bo i Djupvik, og har etterhvert i løpet av 2016 flyttet i ordinære boliger. Boligen i Djupvik har i hele 2016 hatt rullering av bosettere, hvor de har fått tilbud om å bo i Djupvik, og etter hvert ønsket å flytte i egne boliger. Flyktningkonsulenten har i 2016 erfart at Djupvik egner seg i stor grad til kortvarig og midlertidig bosetting av flyktninger, da de fleste ønsker seg ordinære boliger som gir muligheter for nærhet til skole og butikk. Ved boliger i nærhet av skoler og butikk, øker det også mobiliteten og selvstendigheten til våre nye bosettere i kommunen, samt at kostnadene til transport og behovet for biltransport reduseres. Flyktningkonsulenten bruker en del av stillingen i dag transport av bosettere. I arbeidet med integrering så er derfor temaet ordinære boliger i tillegg svært viktig for trivsel og vellykket integrering i Kåfjord kommune. Avtalen om leie av bolig i Djupvik går ut , alle beboerne der vil da være overflyttet til permanente boliger i Olderdalen og Birtavarre. Kåfjord kommune vil da ha 2 leiligheter disponibel i Birtavarre. Dvs at vi har boliger til å ta i mot de 4 gjenstående bosettere. 71

72 Ut fra den boligsituasjon som er nå så har ikke Kåfjord kommune boliger til å ta imot ytterligere l0 bosettere. Status i forhold til personell Kåfjord kommune har pr i dag en flyktningkonsulent i 100 % stilling, samt en miljøarbeider/assistent i 40 % engasjement. I følge flyktningekonsulenten er det i ikke ekstraressurs i skole eller helse i forhold til bosetting. Status i forhold til økonomi Tilskudd fra IMDI ble i 2016 inntektsført med kr ,-. Tilskudd for 2017 vil utgjøre kr ,-, det presiseres at faste overføringer til kommunene ikke er justert i forhold til I tillegg vil Kåfjord kommune få ekstratilskudd på kr ,- for hver person som bosettes utover de 30 som er vedtatt skal bosettes. Dette beløpet er også tall for Rådmannens tilrådning IMDI har anmodet Kåfjord kommune om å bosette 10 flyktninger i 2017, men ut fra den mangel på tilgang kommunen har på boliger så tilrår rådmannen at man i første omgang avslår anmodningen fra IMDI om å bosette 10 nye flyktninger i Rådmannen vil imidlertid presisere at Kåfjord kommune i utgangspunktet ikke er negativ til å bosette flere flyktninger, og vil derfor fremme en ny sak til kommunestyret i juni måned om ytterligere bosetting. Dette med bakgrunn i at rådmannen regner med at på det tidspunkt så vil kommunen ha en bedre oversikt over tilgang til boliger. Rådmannen vil allerede på nåværende tidspunkt signalisere at ved mottatt av flere bosettere må personellbehovet vurderes på nytt. I forhold til å øke miljøarbeider/terapaut til 80 % stilling, vil ikke rådmannen tilrå dette på nåværende tidspunkt. Rådmannen ser det som viktig at før en vurderer ytterligere personellbehov innenfor fagfeltet, så må den flerfaglige samhandlinga innenfor vår egen organisasjon fungere mer optimalt. 72

73 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: U62 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Oppsigelse på bevilling til salg av alkohol - HJ. P. Lyngmos eftf. Henvisning til lovverk: Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Forskrift til lov om omsetting av alkoholholdig drikk Forskrift av salgs- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune 73

74 Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedtak i K-sak 38/16 av 16/6-16 om bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % utgår, da denne er sagt opp av ansvarlig for Servicemat. Servicemat HJ. P. Lyngmos Eftf, innehar ikke salgsbevilling for alkohol, dette gjelder fra Vedlegg 1 Oppsigelse Rådmannens innstilling: Vedtak i K-sak 38/16 av 16/6-16 om bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % utgår, da denne er sagt opp av ansvarlig for Servicemat. Servicemat HJ. P. Lyngmos Eftf, innehar ikke salgsbevilling for alkohol, dette gjelder fra

75 Saksopplysninger: HJ. P. Lyngmos Eftf har sagt opp sin bevilling for salg av alkohol. Viser til vedlagte brev for flere opplysninger. Følgende ble vedtatt i K-sak 38/2016 den : 1. Servicemat, HJ. P. Lyngmo`s Eftf ved Ingvald P. Lyngmo gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % i firmaets lokaler. 2. Stedfortreder godkjennes Henny Lyngmo. 3. Salgstidene for alkoholholdig drikk under 4,76 % er mellom kl og kl på hverdager og mellom kl og kl på lørdager og dager foran helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. 4. Gebyrene fastsettes i henhold til Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kapittel Innehaver av bevilling for salg av alkoholholdig drikke, har et formelt ansvar for at salget skjer etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og har utarbeidet internkontroll system. 6. Bevilling er gjeldende fra til Vurdering: 75

76 76

77 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: D23 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/17 Kåfjord kommunestyre Invitasjon til aksjetegning - Manndalen Basseng as Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Basseng i Manndalen - invitasjon til aksjetegning 2 Oppgradering av basseng, herunder stiftelsesprotokoll og vedtekter 3 Tilstandsanalyse Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune deltar ikke i aksjetegning ved Manndalen basseng as. Saksopplysninger: Manndalen basseng as har i brev av og i e-post av 30. november bedt om at Kåfjord kommunestyre behandler sak om eventuell aksjetegning i selskapet. Det anmodes om å tegne aksjer, pålydende beløp mellom kr ,- og kr ,-. Aksjeverdien er på kr 100,- per aksje. I henhold til invitasjonen vises det til en foreløpig aksjetegning for kr ,-. Selskapets aksjekapital er satt til kr ,-. For Manndalen basseng as påpekes viktigheten av å være en juridisk enhet overfor offentlige instanser. Interimstyre i Manndalen basseng as inviterte til et stiftingsmøte for påtegning av aksjer den 10. oktober Fra Kåfjord kommune var varaordfører Ludvig Rognli til stede. Representanter for øvrig var MUIL, Manndalen grendelag, foreldregruppa v/manndalen skole og Interimstyret. Stiftelsesdokument foreligger, men er ikke underskrevet av noen av partene. 77

78 Vedtektene for Manndalen basseng as er lagt ved. Selskapets virksomhet er å få bassenget rehabilitert og i drift med tilhørende rom og fasiliteter, samt at det kan brukes til trim og idrettsformål. AR-ING AS har den 23. oktober 2014 gitt et kostnadsestimat for en minimumsstandard på bassenget til kr 3.5 mill. I prisoverslaget er gitt et nøkternt anslag til prosjektering med videre. Nøyaktighet på dette er beregnet til +/-30%. Forhåndsgodkjenning er gitt av Kulturdepartementet i Tilstandsanalysen fra AR-ING AS er fra samme år. Vurdering: Manndalen basseng as v/styret har bedt om at rehabilitering av bassenget tas med i forbindelse med spillemiddelsøknadene for I henhold til kriteriene har søknaden vesentlige mangler for å oppfylle kravene til å være en godkjent spillemiddelsøknad. Tilstandsanalysen fra 2009 er for gammel i henhold til dagens krav. Dette er sjekket ut med Troms fylkeskommune. Denne rapporten skal ligge til grunn for Kulturdepartementets godkjenning. Tidligere godkjenning gikk ut i Finansiering og drift av bassenget er ikke avklart. Kåfjord kommune vedtok ved budsjettbehandlingen i 2015 at de ikke ville gå inn for en rehabilitering av bassenget ved å legge inn kr 3.3 mill. De prioriterte i stedet å gi kommunal støtte/garanti til Kultursal i Senter for Nordlige folk. Kåfjord kommune vet at Senter for Nordlige folk har vært interessert i å benytte lokalene hvor bassenget er anlagt til andre formål, og som vil være med å dekke deres behov for mer næringsvirksomhet på Senteret. De har derfor ikke ønsket å tegne aksjer i selskapet. Manndalen ungdoms- og idrettslag ønsker heller ikke å tegne aksjer i selskapet. I Kåfjord kommune finnes det basseng som kan benyttes til undervisning og svømming for både barn og voksne. Derfor ser ikke kommunen nødvendigheten av å bidra til å gjenåpne bassenget. Kommunen ønsker å støtte opp om nye næringsetableringer som måtte komme på grunn av mer romkapasitet i Senteret. Ved å tegne aksjer i selskapet, Manndalen basseng as, vil kommunen kunne forplikte seg til å få bassenget rehabilitert og i drift igjen, med de kostnader det vil medføre. På bakgrunn av dette takker kommunen nei til invitasjonen. 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90