Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Språksenter - møterom, Senter for Nordlige folk Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein Leiros leder (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 4/17 RS 5/17 Saksdokumenter skypemøte Nord-Troms Regionråd Evaluering av samisk språk i Kåfjord - revidert diskusjonsgrunnlag 2015/ /391 PS 14/17 Delegerte saker Formannskap februar 2017/6 PS 15/17 Dispensasjon for bygging av hytte på gnr 31 bnr /265 PS 16/17 Kommunal planstrategi 2017/104 Visit Lyngenfjord ved Marie Angelsen orienterer om «bærekraftige reisemål». 2

3 Hei! Det vises til vedlagte saksdokumenter til møte i regionrådet tirsdag 21. februar på skype. (det er sendt egen innkalling via outlook til alle ordførere trykk på link for å koble deg på møte) Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 3

4 Sendes styremedlemmer (ordførere) som innkalling Sendes rådmenn, varaordførere, leder og nestleder i representantskapet til orientering EMNE: Saksliste og dokumenter til møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 21. januar 2017 kl VEDTAKSSAKER: Sak 10/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte (vedlagt) Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet avholdt i Olderdalen. Sak 11/17 Konferanse Nord-Troms 2017, finansiering kommunal egenandel Saksdokumenter: Sak 50/16 Nærings- og utviklingskonferanse Nord-Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms er forankret i «Regional planstrategi for Troms». Planen har 3 fokusområder; kompetanse, boligutvikling og entreprenørskap. Det er utarbeidet egne prosjektplaner for alle satsingene og de er alle finansierte med midler fra Troms fylkeskommune. Arbeidet er forankret i kommunene underveis i prosessen. Prosjektene Kompetanseløft Nord-Troms, Boligutvikling og den helhetlige entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ er alle kommet godt i gang. For å synliggjøre satsingen, inspirere, bygge nettverk og gi påfyll til videre arbeid, gjorde regionrådet Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 4

5 i november 2016 vedtak om å arrangere en nærings- og utviklingskonferanse for Nord-Troms i løpet av 1. halvår Vurdering: Det er oppnevnt en egen styringsgruppe for konferansen med ordfører Eirik L. Mevik som leder. Søknad om støtte til konferansen er sendt Troms fylkeskommunene. Fylkeskommunen har gitt positiv tilbakemelding på at de kan bidra til konferansen, under forutsetning av kommunal medfinansiering. Kostnader for konferansen: Finansiering: Et slikt spleiselag betinger at kommunene bidrar med kr hver til konferansen, til sammen kr Tidsplan slik først planlagt med konferanse i løpet av 1. halvår er ikke mulig å realisere. Vi må derfor forskyve tidsperspektivet et halvt år. Det er viktig at konferansen gjennomføres i løpet av 2017 om den skal være relevant for de ulike prosjektene. Nærmere presentasjon av konferansen vil bli gitt i møte. Forslag til vedtak: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 5

6 Styret i Nord-Troms Regionråd ber kommunene bidra med kr hver til nærings- og utviklingskonferanse for Nord-Troms Sak 12/17 Dagsorden møte Tromsbenken I regionrådsmøte ble følgende saker diskutert som aktuelle: Serviceavgift - reiseliv Utredning scooterløyper RUP-midler viktig for distriktskommuner NTP Havbruksfond/Arealavgift Rådsordfører har fått bekreftet tidspunkt for møtet med Tromsbenken. Tidsramma blir 6. april fra til ca Det er Martin Henriksen som har organisert møtet på Stortinget da Øyvind Korsberg som er benkeleder er på komitereise. Han vil invitere Finnmarksbenken også til møte, men det er ikke avklart ennå om noen møter fra dem. Martin Henriksen vil ta en omvisning på Stortinget etter møtet for de som ønsker, tidsbruk ca. 1.time. Tidsrammen er blitt strammere enn det vi ønsket. Det blir derfor viktig å diskutere hvilke saker som skal prioriteres. Møtet bør også avklare hvem som presenterer de ulike sakene. Forslag til vedtak fremmet i møte: Diskusjons- og orienteringssaker: Erfaringer fra dagens skype-møte Strategisk utredning infrastruktur status pr fra saksbehandler: politisk behandling av søknad i uke 8 (søknad sendt ) Eventuelt Nord-Troms Øyvind Evanger Rådsordfører Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 6

7 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Kultursenteret, Olderdalen TIDSPUNKT: 31. januar 2017 kl 1000 DELTAKERE: Ordførere: Rådmenn: Fra adm: Forfall: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Svein O. Leiros, Kåfjord Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Cissel Samuelsen, Skjervøy Einar Pedersen, Kåfjord Leif Lintho, Lyngen Trond-Roger Larsen, Storfjord Frank Pedersen, Kvænangen Berit Fjellberg, daglig leder May Britt Simonsen (engasjement sekretariatet) Anne-Marie Gaino, Nordreisa Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: det var enighet om å ta opp følgende sak i tillegg til utsendt saksliste: Sak 09/17 Uttalelse vedrørende flytting av fagskoletilbudet «kreft og lindrende pleie» fra Skjervøy til Tromsø Kommentarer ved møtestart: Program: E-phorte: sist helg var systemet nede fredag-mandag. Oppgradering kjøres i helgene? Sårbar ordning. Det er viktig å sikre at min 2 personer har ansvar var programmet, slik at det «alltid» er kompetanse tilgjengelig i kommunene. Rådmannsutvalget tar tak i saka. Ønsker om å legge flere møter som lyd/bilde-konferanser (det er satt opp skype-møter annen hver mnd) Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 7

8 kl 1000 Møtestart regionrådet behandling av saker på dagsorden kl 1100 Felles møte med NUNT, næringsutviklere i Nord-Troms; (stikkord fra møtet finnes på slutten av referatet) Anne Berit Bæhr, Kvænangen Jens Kristian Nilsen, Kåfjord Silja Karlsen, Skjervøy Hilde Johnsen, Storfjord Ida Wigdel, Nordreisa Agenda fellesmøte; Regionale prosjekter, innledning til diskusjon ved Jens Kristian Nilsen Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ, korte innledninger fra de ulike delprosjektene ved styringsgrupperepresentanter fra NUNT Felles satsing; Nord-Troms som bærekraftig reisemål, innledning ved Hilde Johnsen Felles reise til Sametinget (ordførere og næringsutviklere) formål og agenda programkomité? Innledning ved Svein O. Leiros Forventninger til næringskonsulentene kommunale vs regionale oppgaver avklare felles ambisjoner/roller Info til NUNT om samferdselsprioriteringer i Nord-Troms ved Øyvind Evanger Info til NUNT om andre næringssaker regionrådet er opptatt av ved ordførere Diskusjonene bør ende med en konklusjon som vil danne grunnlag for «handlingsplan for NUNT 2017» som vedtas i sak 08/17 kl 1400 Orientering om status og veien videre «Boligprosjektet i Nord-Troms», ved prosjektleder Torbjørn Tuoremaa kl 1430 Møte i regionrådet fortsetter - behandling av saker kl 1630 Avslutning REFERATSAKER: Kåfjord kommune: Referat fra møte med Fylkesmannen i Troms Vedtak: referatsaken tas til orientering. VEDTAKSSAKER: Sak 01/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: 2 8

9 Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet avholdt i Tromsø. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 02/17 Uttalelse: vedrørende behov for utredning av eksisterende løypenett for snøscooter i Nord-Troms Saksdokumenter: Referat fra møte med Fylkesmannen 5. desember 2016, Olderdalen Saksbehandler: Eirik Losnegaard Mevik Forslag til vedtak fremmet i møte: Eirik Losnegaard Mevik utarbeider forslag til uttalelse fra regionrådet som oversendes til godkjenning i styret. Uttalelsen sendes media, departementet, Statsråd, stortingsrepresentanter fra Troms- og Finnmark og Fylkesmannen i Troms. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt Sak 03/17 Revisjon retningslinjer mastergradsstipend - forsøksperiode Saksdokumenter: Sak 43/16 Revisjon av retningslinjer mastergradsstipend (møte ) Sak 44/16 Oppnevning av stipendstyre (møte ) Forslag til reviderte retningslinjer mastergradsstipend januar 2017 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd (NTRR) vedtok retningslinjer for mastergradsstipend første gang i Dette ble gjort i en felles prosess med de øvrige regionrådene i Troms, for å bidra til økt forskning innen områder som er relevant for kommunal sektor og regionen. I perioden fram til 2016 var det ikke avsatt midler på budsjettet, og dermed ikke lyst ut noen stipend fra regionen. I 2016 ble det avsatt kr på regionrådets budsjett til mastergradsstipend. Da arbeidsutvalget skulle iverksette ordningen ble mulighetene for en forsterking/utvidelse av stipendordningen diskutert. Arbeidsutvalget ønsket å invitere andre regionale aktører i Nord-Troms til samarbeid. Begrunnelsen var at en styrking av stipendordningen ville kunne gi større oppmerksomhet, og bidra til ny 3 9

10 kunnskap med relevans for regionen, og fondet ville øke i størrelse slik at man kunne dele ut flere stipend. En annen effekt kan på sikt bli at arbeidslivet i regionen knytter kontakter med studenter som kan være potensielle arbeidstakere etter studiene. Følgende regionale aktører ble med på samarbeid: Sparebank1 Nord-Norge Ymber AS Halti-miljøet (Nasjonalparksenter, Statskog, Nord-Troms Museum, Halti Kvenkultursenteret og Halti Næringshage) Det var enighet om å prøve ut ordningen over 2 år med påfølgende evaluering før evt videreføring. Stipendfondet beløper seg til kr som søkbart beløp pr år i to år (2016 og 2017). Regionrådet bidrar med kr pr år. I septembermøte 2016 ble retningslinjene (fra 2013) justert til å omfatte næringsutvikling i tillegg til kommune- og region-perspektivet. Regionrådet oppnevnte også stipendstyre sammensatt av: o Rådsordfører, leder av styre (Øyvind Evanger) o Regionbanksjef, styremedlem (Hege Olaussen) o Representant fra UiT, styremedlem (Inger-Ann Hanssen) Stipendordning ble lyst ut første gang i høst, med søknadsfrist Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 6 søknader. I stipendstyremøte ble to av søkerne tildelt stipend. I henhold til de vedtatte retningslinjene ble følgende kriteriene lagt til grunn for tildelingen: 1) Relevans for Nord-Troms 2) Ny kunnskap til regionen 3) Problemstilling/prosjektbeskrivelse 4) Andre momenter Vurdering: Stipendstyre valgte å evaluere første runde for å oppsummere erfaringer. Stipendstyre konkluderte med at det er behov for en justering av retningslinjene før ny tildeling utlyses. Stipendstyre har følgende innspill: Det er behov for å definere hva som legges i begrepet «relevant for Nord- Troms» «Rekrutteringsdimensjonen» bør tas med i retningslinjene 4 10

11 Justering stipendbeløp: fjern nedre tildelingssum og juster øvre sum til «inntil kr ,-«For 2017 bør ordningen lyses ut vår og høst Stipendstyret har diskutert hva som kan legges i begrepet «relevant for Nord- Troms» (relevant=det som har betydning) i denne sammenhengen; Det som gagner samfunnet i Nord-Troms Relevant i denne sammenhengen er også feltarbeid gjennomført i Nord- Troms (kan også være sammenlignende studier feltarbeid flere steder hvor Nord-Troms inngår) Det er ikke behov for å skille mellom offentlig og privat sektor Skille mellom relevans (det som har betydning) og hva som er ny kunnskap (noe regionen har bruk for i framtida, forskning/innovasjon) Saksbehandler mener stipendstyret har gitt gode og relevante innspill til justering av retningslinjene for stipendordningen. Saksbehandler vurderer derfor at det er riktig med en justering av retningslinjene, særlig ut i fra at dette er en forsøksordning og at man bør foreta forbedringer/justeringer så snart behovet for oppstår. En utdyping av hva som forstås med begrepet relevant for Nord-Troms regionen kan skrives inn i 1 Formål i retningslinjene. Innspillet vedrørende rekrutteringsdimensjonen (bla alder) kan skrives inn i retningslinjenes 4 Søknadsvurdering. Presisering vedrørende stipendbeløp, endringen tas i 2 Tildeling hvor ordlyden «stipender på mellom kr og kr» erstattes med: «stipend på inntil kr » Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd gjør følgende vedtak; 1. Det framlagte forslaget til reviderte retningslinjer for mastergradsstipend Nord-Troms vedtas. 2. Samarbeidsaktørene orienteres om endringene. 3. Ordningen lyses ut 2 ganger i løpet av 2017, med søknadsfrister 1. juni og 15. oktober. 5 11

12 Forslag til tilleggspunkt fremmet i møte: 4. Korrigering av paragraf 5 i retningslinjene, tekst endres til: «..minst karakteren C» Vedtak: forslag til vedtak med tilleggsforslag fremmet i møte ble enstemmig bifalt Sak 04/17 Finansering opptrykk kort vedrørende stedskvaliteter Nord-Troms Saksdokumenter: Sluttrapport fra Omdømmeprosjektet 2014 Sak 49/14 Helhetlig entreprenørskapssatsing Nord-Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg/Beate Brostrøm Saksopplysninger: Gjennom arbeidet med å fremme Nord-Troms stedskvaliteter har man kommet frem til et profiluttrykk utviklet for unge av unge, basert på de 3 valgte stedskvalitetene definert i Omdømmeprosjektet; 1. På lag med elementene: naturen som spektakulær, rå og urørt. 2. Samarbeid og sameksistens: eksotiske kultur tre stammers møte 3. Gjennomføringsevne: gjenoppbygging etter krigen, ujålete og «ekte» folk. Stedskvalitetene er våre fortrinn og skal integreres i prosjekt HoppIDÈ helhetlig entreprenørskapssatsing. Det har blitt brukt profesjonell fotograf og tekstforfatter, til å skape en ungdommelig promotering av regionen vår. Det er utviklet fire ulike postkort, som skal brukes for å fremme stedskvaliteter til alle 5. klassinger i regionen, videregående elever, unge gründere og en generell del. Her er bildene som skal brukes; Postkortene skal vare i prosjektperioden for den helhetlige entreprenørkapssatsingen , og vil utleveres ved høve. Det er i tillegg innkjøpt 4 bilder til bruk på web. 6 12

13 Det er innhentet priser på følgende: 2500 postkort kvalitet, med trykk, str 14x14 cm, 250 g papir. Kort til 5.klasse: 700 stk Kort til videregående skole: 800 stk Kort til unge Gründere: 500 stk Kort generell informasjon: 500 stk Bilde: Farge, uten ramme Bakside: tekst og logo sorthvit. Konvolutter stk, 15x15 cm, transparent( Cromatico) hvit, med logo, plassert nederst til høyre. 100 g tykkelse. Pristilbud er ikke mottatt pr dd. Hvis man velger en nettbasert løsning (optimalprint.no) kommer bestillingen på omkring kr. Da får man ikke trykk på konvolutter. Løsning på dette kan være å kjøpe inn klistremerker, som vil gjøre prisen noe høyere. Vurdering: Det bør legges opp til en økonomisk ramme på minimum kr til profilmateriell for formidling av stedskvaliteter i Nord-Troms. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd bevilger en ramme på inntil kr til opptrykk av kort og konvolutter som skal formidle våre valgte stedskvaliteter. Kostnaden belastes frie fond. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 05/17 Organisering og finansiering egenandel «regional strategi for infrastruktur og kommunikasjon Nord-Troms» Saksdokumenter: Sak 04/15 Helhetlig strekningsstrategi Nord-Troms (ref Sak 50/14) Sak 48/16 Strategisk utredning Nord-Troms RUP-søknad Søknad om RUP-midler til regional strategi for infrastruktur og kommunikasjon Nord-Troms, sendt Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: 7 13

14 I løpet av de siste årene har det vært avholdt flere møter i regi av Nord-Troms Regionråd hvor helhetlige samferdselsløsninger for Nord-Troms har vært tema. Regionrådet har ønsket en utredning som beskriver og synliggjør behov og utfordringer for infrastrukturen i regionen. En slik utredning bør favne flere områder, og både gi et bilde av dagens situasjon og framtidige behov og trafikkmønster. Det er også behov for å dokumentere næringstransporter i regionen. Vi har en raskt voksende sjømatnæring, en etablert industri og en reiselivsbransje som er i en positiv utvikling. Vi har behov for å se transportnettet i regionen i en sammenheng. I 2016 var det møter med fylkesråd for samferdsel 3. februar, og med Statens vegvesen og samferdselsetaten i Troms fylkeskommune I begge møtene var det enighet om å utarbeide en plan for arbeidet og søke Troms fylkeskommune om RUP-midler for å finansiere en strategisk utredning for Nord-Troms. Begrunnelsen for å organisere dette som et prosjekt er manglende utredningskapasitet i regionen pr i dag. Høsten 2016 utarbeidet kommunene innspill som grunnlag for RUP-søknaden. På grunn av flere store arbeidsoppgaver i sekretariatet høsten 2016, gjorde styret i regionrådet følgende vedtak i møte : 1. Styret i regionrådet vedtar at det skal utarbeides en søknad om RUP-midler snarest (innen ) 2. Det kjøpes inn bistand til utarbeidelse av søknad. Kostnaden dekkes over fondsmidler i regionrådet. Konsulent Hilde Sjurelv, BDO, ble engasjert til å utarbeide RUP-søknaden. Målet for arbeidet er å utvide tilgangen til og bedre vilkårene for arbeid, bosetning, næringsutvikling og kompetanse i regionen ved en tettere integrering internt og mellom Midt-Troms, Finland, Barentsregionen og Tromsø. Prosjektmål: Nord-Troms Regionråd skal forankre arbeidet og utvikle et beslutningsgrunnlag for en strategi for framtidig samferdsels- og kommunikasjonsløsninger i regionen. Delmål: - Kartlegge dagens situasjon innenfor samferdsel og kommunikasjon - Analysere dagens godstransport, herunder det store volumet fra sjømatnæringen spesielt, sett i forhold til kapasitetene i dagens infrastruktur 8 14

15 - Mulighetsstudier for en tettere integrert region - Analysere muligheter innenfor samfunns- og næringsutvikling samt framtidige behov - Overordnete beregninger av samfunnsøkonomisk kost/nytte - Utarbeide en strategi - Politisk forankring, lokalt, regionalt og nasjonalt Søknaden ble sendt Det er søkt om kr i RUP midler, totalrammen for arbeidet er på kr Dette forutsetter en egenfinansiering på kr , som i finansieringsplanen er satt opp med kr i eget arbeid (regionrådet) og i tilskudd fra kommunene. Pr dags dato er det ikke mottatt svar på søknaden fra Troms fylkeskommune. Saksbehandler i fylkeskommunen antyder at søknaden kan legges fram til politisk behandling om ca 2 uker (medio feb). Vurdering: For å sikre en rask oppstart av arbeidet, under forutsetning av positiv behandling av søknaden, er det fornuftig å ha gjort avklaringer vedrørende organisering og finansiering av egenandeler i prosjektet. I tillegg er det viktig at arbeidet forankres politisk i den enkelte kommune. Organisering: Organiseringen av arbeidet er beskrevet på følgende måte i prosjektsøknaden: «Styringsgruppen: Styringsgruppen er prosjektets øverste beslutningsmyndighet. Det vil være en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra deltakende kommuner, Statens vegvesen, Troms fylkeskommune samt næringsliv i Nord-Troms. Prosjektadministrasjon: Nord-Troms regionråd ved daglig leder Berit Fjellberg Prosjektledelse/prosjektgruppe: Engasjeres eksternt basert på offentlig utlysning» Prosjekteier (regionrådet) bør tydeliggjøre styringsgruppens ansvar og optimalisere sammensetningen på best mulig måte slik at man får en effektiv styringsgruppe. Prosjekteier bør også tydeliggjøre hvilke forventninger man har til medlemmene av styringsgruppen. Slik beskrevet i prosjektplanen kan aktuelle medlemmer i styringsgruppen være; Leder av styringsgruppen: saksordfører (oppnevn også vararepr) Representant fra sjømatnæringen (med vara) 9 15

16 Representant fra næringsforeningene i Lyngen og Nordreisa (den ene vara) Representant fra NUNT (med vara) Representant fra Norsk Lastebileierforbund, NLF Representant fra Troms fylkeskommune Representant fra Statens vegvesen Størrelsen på styringsgruppen bør være 5-7 personer. Kompetanse, geografi og kjønn bør tas med som kriterier ved oppnevnelse av styringsgruppa. Finansiering: Sum kostnader for prosjektet er kr Finansieringsplan: Regionrådets egeninnsats Tilskudd fra kommunene Troms fylkeskommune Sum finansiering Det er ikke sendt søknader til kommunene om medfinansiering, kr pr kommune. Slik det framgår av prosjektplanen skal arbeidet gjennomføres i 2017, i perioden Eventuell oppstart vil bli forskjøvet ettersom søknaden ikke er behandlet av fylkeskommunen pr dd. I tillegg må kommunene behandle søknader om medfinansiering før man kan gå i gang med arbeidet. Forankring politisk For å lykkes med prosjektet hvor næringsliv og kommuner skal komme fram til felles strategier for kommunikasjon og samferdsel for Nord-Troms, er det avgjørende med god forankring hos alle parter. Prosjektet må forankres i alle kommunestyrer og i næringsforeninger/større næringsaktører gjennom hele prosessen. Fylkeskommunen og vegvesenet blir viktige samarbeidspartnere underveis i prosjektet. Lokalpolitikerne og næringsliv må ha eierskap til strategiene for at vi skal få gjennomslagskraft overfor regionale og nasjonale myndigheter. Fylkespolitikere fra Nord-Troms og Tromsbenken bør orienteres fortløpende om arbeidet, og ha god kjennskap til strategiene når disse foreligger. Forslag til vedtak: 10 16

17 Nord-Troms Regionråd oppnevner følgende styringsgruppe i prosjektet «strategi for infrastruktur»: o Leder av styringsgruppen forslag fremmet i møte: ordfører Ørjan Albrigtsen, vara Dan-Håvard Johnsen o Representant fra næring (med vara) o Representant fra NUNT (med vara) o Representant fra Troms fylkeskommune o Representant fra Statens vegvesen Referansegrupper kan opprettes etter behov. Nord-Troms Regionråd oppfordrer næringsutvalgene/kommunestyrene til å gi sin tilslutning til arbeidet, og søker samtidig kommunene om medfinansiering på kr ,- pr kommune til utredningsarbeidet. Arbeidsinnsats fra regionrådet, kr , dekkes gjennom møtevirksomhet (styringsgruppa, kartlegging hvor representanter fra kommunene bidrar, forankringsarbeid) og daglig leders arbeid. Vedtak: Forslag til vedtak (med forslag til leder med vara fremmet i møte) ble enstemmig bifalt. Sak 06/16 Regionlisens miljøfyrtårn Saksdokumenter: referat fra møte i rådmannsutvalget Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Avfallsservice har inngått samarbeidsavtaler med de seks kommunene i Nord-Troms om å miljøfyrtårn-sertifisere alle skolene ( ). Dette er forankret på ordførernivå og er en oppfølging av Nord-Troms sin vedtatte klima- og energiplan. For å bli miljøfyrtårn må hver kommune ha kommune-lisens. Per i dag har Kåfjord og Nordreisa kommune lisens. «Framtiden i våre hender» jobber med skoler i Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune. Flere av disse skolene begynner å bli klare til sertifisering, men får ikke sluttført dette arbeidet da avklaring vedrørende lisens ikke er gjort (regional vs kommunal lisens)

18 Stiftelsen Miljøfyrtårn har en egen ordning med regionlisens, hvor man betaler 60 prosent av normal lisens. Ordningen med regionlisens er slik at det i regionen skal være en organisasjon (kan være en kommune, et næringsråd, et frittstående firma e.l.) som ivaretar regionansvaret på vegne av alle kommunene i regionen. Denne organisasjonen må disponere minst en person med ansvar for kontakt med Stiftelsen Miljøfyrtårn, regional koordinering, markedsføring og informasjon. Det må også være en kontaktperson i hver kommune som kan gi et minimum av informasjon og som kan henvise til de som har ansvar for Miljøfyrtårn i regionen for eksempelet servicetorg, et infokontor, en miljøkonsulent eller en næringskonsulent. Kommuner i en region betaler en årlig regionlisens som er 60 % av hva kommuner uten regionavtale må betale. Den samlede regionlisens faktureres den som ivaretar regionansvaret på vegne av alle kommunene i regionen. Vurdering: Siden regionlisens vil redusere kostnadene for kommunene til lisens bør man i Nord-Troms velge ordningen med regionlisens. På nettsiden til Miljøfyrtårn er prisene pr 2016 oppgitt: Ordinær lisens kr pr kommune (dvs kr for 6 kommuner) Regionlisens (60 % av kostnad) utgjør kr (dvs kr en besparelse på kr 6.480) Hver kommune «sparer» kr pr år med regionlisens Regionrådet kan ivareta regionansvaret på vegne av alle kommunene i regionen. Slik situasjonen er pr i dag kan regionrådet forskuttere, og fakturere kommunene i etterkant for lisensen. Om ønskelig kan styret i regionrådet legge inn lisenskostnaden i regionrådets budsjett fra om med Lisenskostnaden vil da fordeles på samme måte som driftskostnadene til regionrådet med 40 % flatt tilskudd og 60 % etter folketall. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd inngår avtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn om regionlisens for sine 6 eierkommuner med virkning fra Regionrådet fakturerer hver kommune for 1/6 av lisenskostnaden i etterkant. 3. Kommunene som har inngått avtaler om lisens sier opp avtalen (Nordreisa og Kåfjord)

19 Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 07/17 Rusfritt 16. mai arrangement 2017 Saksdokumenter: Vedtak fra RUST Saksbehandler: Hege Liland/Berit Fjellberg Saksopplysninger: RUST har behandlet saken i møte i Olderdalen Det ble gjort følgende vedtak i saken: «R 7/17 Rustfritt 16. mai arrangement Ungdomskonsulent i Nordreisa Eva G Pedersen la frem status for årets 16. mai arrangement. Idrettshallen er booket til annen aktivitet, det vil derfor ikke være mulig å gjennomføre skumparty på aktuell dato. Mange ungdom debuterer med rus for første gang 16. mai. Da formålet med arrangementet er å ha et rusfritt alternativ til det rusrelaterte som skjer denne datoen i Nordreisa, ser ikke RUST hensikten med å arrangere et rusfritt arrangement en annen dato. Eva skal undersøke mulighetene for å arrangere en konsert aktuell dato. Regional ungdomskonsulent skal bistå administrativt ved behov. Vedtak: Det ble vedtatt å utsette skumpartyarrangementet til 2018, da hensikten med å ha den en annen dato faller bort. Videre skal ungdomsrådet i Nordreisa sørge for at arbeidet med et skumparty 16. mai startes i god tid i forveien slik at det kan la seg gjennomføres. Tilbudet ønskes vedlikeholdt av det regionale ungdomsrådet. Hvert enkelt ungdomsråd skal fremover på sine skoler kartlegge fremtidig interesse for skumparty.» I etterkant av møte i RUST har ungdomskonsulenten i Nordreisa Eva Pedersen fulgt opp saken, status pr fra regional ungdomskonsulent: «Eva undersøkte muligheten for konsert aktuell dato. Dette var det ikke interesse for i ungdomsrådet. De har besluttet å ikke gjennomføre et annet arrangement Nordreisa ungdomsråd har besluttet å gjennomføre skumparty da de aller helst ønsket dette Eva har løftet til ordfører Øyvind Evanger at dersom ungdomsrådet skal ta på seg å arrangere et skumparty må NTRR dekke et eventuelt underskudd Eva legger opp til at ungdomsrådet skal planlegge eventet dersom økonomisk dekning blir innvilget 13 19

20 Ungdomsrådet vedtar vei videre Eva kartlegger til om Produsent Teamet er aktuell for gjennomføring; hva de vil påta seg, kostnad knyttet til dette og om de har kapasitet Eva ser for seg å innhente midler fra alle kommunene (5000,-), transportkostnader hos NTRR og sponsormidler» Vurdering: «16.-mai arrangement» i Nordreisa har vært arrangert stort sett alle år siden Konseptet har ikke endret seg mye på disse årene, fremdeles er det skumparty og flere aktiviteter/konkurranser, busser fra alle nabokommuner («voksen reiseleder»), og stor vekt på at det skal være rusfritt. Aldersgrensen har vært 14 år (8 kl.). Det har vært mye positiv tilbakemelding fra ungdom på arrangementet og det kan se ut som det har befestet seg som en årlig tradisjon, særlig blant de yngste ungdommene (de som deltar første gang). Tidligere år har det vært prosjektressurser tilgjengelig i UNIT/RUST og kommunene har bidratt med tilskudd. Regionrådet har de siste årene dekt busskostnadene, ca kr pr år. De siste årene har det vært en utfordring å få arrangementet i havn. Det er mye jobb og stor usikkerhet med hensyn til finansiering. Nordreisa ungdomsråd har hatt hovedansvaret med støtte fra RUST og Nord-Troms ungdomsråd, men frasa seg ansvaret fra og med Begrunnelsen var mye arbeid og at de måtte bruke alle midler som ungdomsrådet disponerte til dette arrangementet. I 2016 kom saken opp i regionrådet, 3 uker før 16. mai. Styret i regionrådet bestemte seg for å stille økonomisk garanti for underskuddet, dersom Nordreisa kunne ta på seg arrangementet. Arrangementet ble gjennomført med skumparty i Nordreisa (kjøpt tjeneste fra Produsent-teamet), og regionrådet dekket underskuddet på ca kr Nabo-kommunene bidro med kr i tilskudd til arrangementet. Arrangementet i 2017 har vært behandlet i Nord-Troms ungdomsråd/rust og Nordreisa ungdomsråd, oppsummert; RUST ønsker å holde fast ved den opprinnelige intensjonen med arrangementet å arrangere en rusfri fest 16. mai for ungdom i regionen. Fortrinnsvis skumparty i idrettshallen alternativt konsert på Halti Skumparty er ikke mulig 16. mai (kun Idrettshall som kan benyttes og denne er opptatt) 14 20

21 Nordreisa ungdomsråd ønsker ikke et alternativt arrangement (konsert) 16. mai. De ønsker å arrangere skumparty fredag 12. mai som rusfritt tiltak. Slik saksbehandler oppfatter saken er det ikke aktuelt å arrangere et rusfritt arrangement 16. mai i Nordreisa i Ungdommen i målgruppen har tidligere gitt tilbakemelding om at de ønsker arrangementet til Nordreisa, derfor er det lite aktuelt å legge arrangement til alternativt sted. Regional ungdomskonsulent i regionrådet har i etterkant av vedtaket i Nordreisa ungdomsråd om å arrangere skumparty 12. mai, tatt kontakt med Nord-Troms ungdomsråd/rust for å få tilbakemelding om det er aktuelt for det regionale ungdomsrådet å delta 12. mai. Nord-Troms ungdomsråds representanter fra Storfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord tydelig i sin tilbakemelding; «å arrangere skumparty 12. mai vil ikke være i tråd med opprinnelig målsetting om et rusfritt alternativ 16. mai». Representantene fra Kvænangen og Lyngen har ikke gitt tilbakemelding (kort tidsfrist kan være årsaken). Forslag til vedtak: Med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra RUST/Nord-Troms ungdomsråd vil styret i regionrådet ikke støtte et arrangement i Nordreisa 12. mai Det er ønskelig å få til arrangementet 16. mai i Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 08/17 Handlingsplan NUNT 2017 Basert på innspill og drøftinger i fellesmøte med NUNT (næringsutviklere i Nord- Troms) skal man komme fram til prioriterte oppgaver som skal gjennomføres i Dette vil utgjøre grunnlaget for handlingsplan NUNT Fellesmøte avholdes 31. januar 2017 (regionrådsmøte), og forslag til vedtak fremmes i møte. Forslag til vedtak fremmet i møte: Samarbeidsforumet NUNT skal prioritere følgende saker i 2017: Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ (styringsgrupper, rekruttering/kobling til næringsaktører) Felles prosjekt «Nord-Troms som bærekraftig reisemål» 15 21

22 Delta i styringsgruppa regional infrastrukturutredning Nord-Troms Avklare roller mellom næringsutviklere og Halti næringshage Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 09/17 Uttalelse vedrørende flytting av fagskoletilbudet «kreft og lindrende pleie» fra Skjervøy til Tromsø Forslag til vedtak fremmet i møte: Ordfører Ørjan Albrigtsen utarbeider forslag til uttalelse på vegne av regionrådet i saken. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Orienteringssaker: Orientering fra møte i RUST Orientering fra møte med UiT Orientering fra møte i rådmannsutvalget Orientering fra AU: forslag rapportering til k-styrene vedrørende regionrådet og overordnet styrings- og strategidokument Orientering om status pågående arbeid; o Utredningsarbeid Nord-Troms samarbeidet o Forskningsnode Nord-Troms o Yrkes- og utdanningsmesse Nord-Troms o UNGDATA felles seminar Nord-Troms Orientering vedrørende nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms; o Nærings- og utviklingskonferanse Nord-Troms 2017 o Kompetanseløft i Nord-Troms o Boligsatsing - presentasjon av prosjektet ved prosjektleder Torbjørn Touremaa PP følger ved

23 Mangel på entreprenører i Nord-Troms til å bygge boliger. Felles strategi for tomme boliger. Konsesjon og boplikt etter dødsbo, bør ikke benyttes til fritidshus. Felles politisk innspill i N-T. Heller legge til rette til hyttebolig. Se til Fræna kommune på boligsituasjonen. Interkommunalt boligselskap: ikke aktuelt pr dd. Eksterne utbyggere tar oppdraget, de kommer, bygger og forvalter. Se til Sverige og Giellevarre Konferansen i november 2017 (north business arena) Notat fra felles møte med NUNT; Regionale prosjekter, innledning til diskusjon ved Jens Kristian Nilsen Debatt på regionale prosjekt. Presentasjonen ligger ved. Kom fram i debatten: Prosjektene skal gi effekt i regionen. Eiernes engasjement i prosjektarbeidet for å lykkes. Være proaktiv i eierskap i prosjektene og gjøre evaluere underveis jfr justeringer ny retning. Eks HoppIDE. Ungdomsskolene i Kåfjord manglende engasjement, næringsarbeiderne i N-T må være delaktiv i prosj. Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ, korte innledninger fra de ulike delprosjektene ved styringsrepresentanter fra NUNT Presentasjon v/anne Berit HoppIDE grunnskolen. Samarbeid skole næringsliv- lokalsamfunn. Presentasjonen ligger ved. Skolen og skoleledelsen har ikke tid til å følge opp satsingen i HoppIDE og UE. Kobling skole og næringsliv problematisk. Det foregår kursing av lærerne p.t. i regionen. Satsingene er viktig og må tas det med til sine kommuner for en vellykket satsning. DEL B v/hilde Johnsen Ungdomsskolen Styrke næringsutvikling og inn i lokale læreplaner. Bli kjent med UE. Gjennomføre 3 innovasjossamlinger, ordinær skoleundervisning. Bedriftsbesøk, Styringsgruppa gjøre nå nye grep i prosjektet for å korrigere kursen. Aldersgruppe inntil 35 år, - kan den økes. Felles satsing; Nord-Troms som bærekraftig reisemål, innledning ved Hilde Johnsen Tema Visit Lyngenfjord kvalitet og godt omdømme. Pakketering - søke egne prosjektmidler hos IN. Bli best på naturbaserte aktiviteter. Hvordan få samarbeid med flere bedrifter. Eks etablere fond (serviceavgift) et samarb med næringa tilrettelegging og utvikling infrastruktur. Forvaltning av fellesressurser i hele regionen vs slitasjen i naturen. Betaling for bærekraftig turisme. Serviceavgift fra Tromsø kr 10 pr 17 23

24 overnatting/besøk i bruken av innlandet. Kostnad, slitasje på naturkvaliteter, behov for å oppruste anleggene i N-T. Savner nasjonal satsing på reiselivet i Norge. Visit Lyngen legger fram en modell til NTRR i dette arbeidet. Felles reise til Sametinget (ordførere og næringsutviklere) formål og agenda programkomité? Innledning ved Svein O. Leiros Jfr forrige regionsmøte. Sametingets forvaltning av penger. Besøke Sametingen etter valget høsten Opprette godt samarbeid gjennom samarbeidsavtale mellom NTRR og Sametinget. Programkomite ved Svein Leiros og Silja Karlsen Forventninger til næringskonsulentene kommunale vs regionale oppgaver avklare felles ambisjoner/roller/fokus/arbeidsoppgaver Forventninger og rolleavklaring. Kommunene, NUNT skal være førstelinjetjenesten i næringslivet og i næringsutvikling. Kommunens ressurs. Kartlegge kompetanse hos ansatte i kommunene og bruke hverandre i saksutredning. Felles næringsplan i regionen, se til Midt Troms sitt vedtak. NUNT-samarbeidet viktig, dra veksel på hverandre. NUNT sin rolle i planarbeid, hva vil kommunene det skal inneholde, ulike hos kommunene. Ressurs i entreprenørsatsingen i Nord-Troms. Bærekraftig reisemål er felles for regionen. Høringer til næringssaker, er det viktig at NUNT behandler sakene, årsak knappe ressurser. Viktig samarbeid mellom ordfører og næringsutvikler. Næringsutvikler et samlingspunkt. Halti næringshage vs næringsutvikler, samarbeid ikke konkurranse. Avklares. FOKUS på hjemmebane. Info til NUNT om samferdselsprioriteringer i Nord-Troms ved Øyvind Evanger Innspill Nasjonal transportplan fra NTRR. TFK kommer på møte i regionrådet 28. mars og legger fram info Framlegg på våre innspill i forrige runde i prioritert rekkefølge. Ordførerne tar kontakt med sine «folk» for å vite/påvirke hvordan prioriteringene ligger an pr dd og før 6. april når regionrådet reiser til Oslo. Info til NUNT om andre næringssaker regionrådet er opptatt av ved ordførere Skjervøy: sjømatnæringa leverandørindustri i oppdrettsnæring, fiskeri som positiv yrke framover Storfjord: NVE kartlegginga bør forseres skred og bosetting. Kåfjord: Skredproblematikk marine leire, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord og Lyngen Landbruksnæringa i nord er nedadgående. Satsing på landbruk i regionen. Største næring i Kåfjord. Nasjonale skredsentret i Kåfjord. Kvænangen: Fiskerisatsing og videreføre næringa, Ønsker landbruk i kommunen. Mineralnæring, jfr miljø, reindrift infrastruktur og konflikter. Reiseliv viktig, hente ut mer enn det vi får til i dag. Mangler motorer (større aktører). Opplevelses baserte turisme, Oppdrett viktig. Leverandørindustrien, se til Alta innenfor nasjonale oppdrettnæring 18 24

25 Lyngen: Visit Lyngenfjord få til fond foreslå en løsning. Nordreisa: Landbruk i vekst med generalsjonsskifte. Fiskeri og unge fiskere vil jobbes videre med rekruttering. Reiseliv, avtale m/visit Lyngsfjord, Nasjonalparksatsingen. Innspill på tema til Oslo 6.4. Hilde Visit Lyngen blir med (serviceavgift) Utredning scooterløyper RUP-midler viktig for distriktskommuner NTP Havbruksfond/Arealavgift Møtet hevet kl 1600 Rett protokollutskrift bevitnes 31. januar 2017 May Britt Simonsen/Berit Fjellberg Referent 19 25

26 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/391-5 Arkiv: 003 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/17 Samepolitisk utvalg /17 Formannskap Evaluering av samisk språk i Kåfjord - revidert diskusjonsgrunnlag Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Evaluering av samisk språk i Kåfjord - revidert diskusjonsgrunnlag Rådmannens innstilling: Saksopplysninger: Reviderte rammer for evaluering. Innspill som er kommet inn er i hovedsak på opprinnelig siste to punkter: Beskrive og belyse holdninger til samisk språk blant befolkningen i Kåfjord. Strukturelle forhold knytta til den ennå vedvarende fornorskingsprosessen. Disse gjør evalueringa mer kompleks og omfanget blir større. Det er en fare for å miste fokus fra den opprinnelige målsettinga med evalueringa som er: (...) en evaluering av samisk språk i Kåfjord kommune som omhandler samisk språkutvikling i Kåfjord fra 1992 og fram til i dag. Målsettingen er å styrke og forbedre tilbudet kommunen gir innenfor de ulike områder innenfor samisk språk. Vil også gjøre evalueringa mer kostbar. De siste punktene ble også vurdert til å være mer vide og upresise, og vanskelig å avgrense. Det ble anbefalt å eventuelt spisse disse mer og vurdere mer presist hva målet her var hva ønskes det å finne ut noe om. I og med at vi har ulike barnehageavdelinger i kommunen, bør dette også komme fram. På kommunens hjemmeside er det sagt følgende: Trollstua og Riebangárdi er aldersblandete avdelinger, hvorav Riebangárdi er en samiskpråklig avdeling. (...) Riebangárdi er lokalisert i 26

27 et nyere bygg. Bakgrunnen for bygget og tanken bak denne delingen var å kunne gi et rent samisktalende barnehage- tilbud til barn i Kåfjord kommune.i og med det er ulike nivåer, bør dette tas med i en evaluering. Det samme gjelder innen for grunnskolen hvor vi har ulike nivåer innenfor samisk, hvor også frafallsproblematikk fra samisk gjør seg gjeldende. Frafallsproblematikk var et innspill som kom fra etatsleder for oppvekst. Utfra de innspill som vi har fått er grunnlagefor evalueringen endra. Det siste prikkpunkt er forsøkt spesifisert, samt at de to siste prikkpunkt som var tidligere er tatt bort. Noe endringer er det gjort i selve teksten på opprinnelig dokument, og noen tillegg som eks. tidligere evalueringer som er gjort og hvor Kåfjord er en del av undersøkelsesgrunnlaget. Vurdering: Forslag til rammer for evalueringen er vedlagt. Legges fram for utvalget til diskusjon, og det fremmes ingen innstilling i saka. 27

28 1 Evaluering av samisk språk i Kåfjord Introduksjon Kåfjord kommune har vært en del av forvaltningsområdet for samisk språk siden Samelovens språkregler gir kommunens innbyggere individuelle språklige rettigheter i møte med offentlige organ. I det ligger at kommunale retningslinjer, kunngjøringer og skjema også skal være på samisk, rett til svar på samisk, rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, rett til individuelle kirkelige tjenester og rett til voksenopplæring i samisk. Det er barnehageloven som sikrer samiske barns rett til samisk språk og kultur i barnehagen, og regulerer kommunens ansvar for tilrettelegging av barnehagetilbudet. Forskrift om rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rett til opplæring i/på samisk i grunnskolen og den videregående skole sikres gjennom opplæringsloven. Læreplanverket Kunnskapsløftet samisk ble innført i 2006 for grunnskolen i Kåfjord. Kåfjord kommune har en viktig rolle for å etablere gode rammer for styrking og utvikling av samisk språk, både i forhold til rollen som tjenesteyter og i forhold til rollen som samfunnsutvikler. Bruk, synliggjøring og anerkjennelse i kommunikasjon, informasjon, synliggjøring på skilt er viktige aspekt for etablering av gode rammer og vide utvikling av samisk i offentlig sammenheng. Barnehage og grunnskole er viktige arenaer for sikring og bevaring av samisk språk. Som språk- og opplæringsarena er dette særlig viktig for barn og unge som ikke har et samiskspråklig hjemmemiljø. Fremtiden for samisk språk er avhengig av at barn og unge kan tilegne seg og bruke språket i barnehage og grunnskole. I sammenheng med barnehage og skole som samiskspråklige opplæringsarenaer, er det tillegg viktig at det etableres samiskspråklige arenaer utenfor disse institusjonene. Her er bla Kåfjord kommune ved samisk språksenter en viktig brikke i tilrettelegging av denne type språklige møteplasser. Bakgrunnen for vedtaket Kåfjord kommune har vært en del av forvaltningsområdet for samisk språk i 25 år. Med bakgrunn i dette er det et ønske å se på utviklingen av samisk språk i den kommunale virksomhet, og om Kåfjord kommune oppfyller sine forpliktelser i forhold til samisk språk og språkutvikling som en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Saka fremma av Samepolitisk utvalg , sak 17/16 Vedtak i Kåfjord kommunestyre , sak 75/16 Vedtak, 1.punkt: Det igangsettes en evaluering av samisk språk i Kåfjord kommune som omhandler samisk språkutvikling i Kåfjord fra 1992 og fram til i dag. Målsettingen er å styrke og forbedre tilbudet kommunen gir innenfor de ulike områder innenfor samisk språk. Tidligere evalueringer i tilknytning til tematikken for evalueringen (ikke fullstendig): Øzerk og Eira (1996): Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater. En studie av bruken av samisk som forvaltningsspråk i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Samisk språkråd. Samisk nærings- og utredningssenter (2000): Undersøkelse av bruken av samisk språk. 28

29 2 Skålnes og Gaski (2000): Tospråklig tjenesteyting. Brukerundersøkelse i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. NIBR, prosjektrapport 2000:17. Pedersen og Høgmo (2004): Kamp, krise og forsoning. Evaluering av samepolitiske tiltak i Kåfjord. Rapport nr. 4, Norut Samfunn, Tromsø. Nygaard, Varsi Balto, Solstad og Solstad (2012): Evaluering av samiske språksentre. Norut rapport 2012/6, Norut, Alta. Angell, Varsi Balto, Josefsen, Pedersen og Nygaard (2012): Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Rapport 2012/5, Norut, Alta. Solstad (red.), Varsi Balto, Nygaard, Josefsen, Solstad (2012): Samisk språkundersøkelse. NFrapport nr. 7/2012. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Rapport fra gjennomgang av samelovens språkregler. Løvland og Solstad (2016): Evaluering av sametingets tospråklighetstilskudd til fylkeskommuner og kommuner NF rapport nr. 2/2016. Sametinget : Samiske tall forteller 1 9. Evalueringsfokus og - områder Det legges vekt på at evalueringen har både et bruker- og et forvaltningsperspektiv. Evalueringen skal bidra til å belyse følgende forhold: Beskrive og belyse arbeidet med og utviklingen av samisk språk innenfor forvaltningen i Kåfjord kommune. Herunder belyse hvilke holdninger Kåfjord kommunes ansatte har til ivaretakelse av samiskspråklige forpliktelser hjemlet i Samelovens kap. 3 Om samisk språk. I tillegg ønskes belyst kommunens organisering, ansvarsforhold, rutiner og planverk på dette området. Beskrive og belyse arbeidet med og utviklingen av samisk i virksomhetene innenfor helse og sosial. Herunder belyse hvilke holdninger ansatte har til ivaretakelse av samiskspråklige forpliktelser hjemlet i sameloven. I tillegg ønskes belyst kommunens organisering, ansvarsforhold, rutiner og planverk tilknyttet virksomhetsområdet. Beskrive og belyse arbeidet med og utviklingen av samisk språk innenfor oppvekstsektoren. Spesielt fokus skal legges på hvordan barnehagetilbudet er tilrettelagt i forhold til ivaretakelse av samisk språk og kultur. I tillegg ønskers belyst kommunens organisering, ansvarsforhold, rutiner og planverk tilknytta virksomhetsområdene. Barnehage: Fokuset skal både være på de norskspråklige barnehagene/barnehageavdelingen og den samiskspråklige barnehageavdelingen. Grunnskole: Fokus på alle nivå i samiskopplæringen i alle offentlige skoler, også når det gjelder frafallsproblematikk blant elever som har samisk i sin fagkrets. Beskrive og belyse det samiske språket sin synlighet, bruk og læringsmuligheter utfra et samiskspråklig brukerperspektiv. Det vil være viktig å få en beskrivelse av hvordan brukernes 29

30 3 opplevelse av kommunale tjenester er jfr. Sameloven, barnehageloven og opplæringsloven, samt kommunale målsettinger og strategier. På bakgrunn av funn i evalueringen skal evaluerer komme med forslag til Kåfjord kommune om tiltak som kan bidra til å styrke og forbedre tilbudet kommunen gir innenfor de ulike områder innenfor samisk språk. Det er et ønske at evalueringen skal danne et grunnlag for økt kunnskap om forvaltning av samisk språk i Kåfjord, slik at vi kan finne frem til ordninger med det formål å forbedre og utvikle samisk språk og samisk språkbruk i de kommunale virksomhetene, men også i vårelokalsamfunn. 30

31 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/6-3 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/17 Formannskap Delegerte saker Formannskap februar Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Tatt til orientering. Saksopplysninger: Delegerte vedtak ephorte Seleksjon: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap, Utvalgssaksår: 2017 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel FS-DEL 609/2017 4/17 DS Tillatelse til reparasjon av Kåfjord Kirke J Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for reparasjon av Kirke, kapell. Hvor taket skal utbedres med å fjerne gammelt tak, isolere og legge nytt taktekke. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 830/2017 6/17 DS UTGÅTT NR pga FEIL J Torgeir Kuld FS-DEL 982/2017 7/17 DS Byggetillatelse til tiltak bruksendring J Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for bruksendring for tilleggsdel - sokkel, til hoveddel. Fra Enebolig til Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet o.l. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om 31

32 ansvarsretter. FS-DEL 1054/2017 8/17 DS Søknad om tillatelse til tiltak Anlegg J Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av midlertidig brakkerigg på gnr. 29 bnr. 44. Brakkeriggen kan bli stående til prosjektets slutt. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 1057/2017 9/17DS Ferdigattest - YX, Stiger Pettersensvei 1 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på skilting mv. ved YX-bensinstasjon i Birtavarre. Saksutredning / Begrunnelse for vedtaket I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. FS-DEL 1238/ /17 DS Ferdigattest for oppføring av brakkerigg J Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på oppføring av brakkerigg på gnr.29 bnr.44 Saksutredning / Begrunnelse for vedtaket I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. FS-DEL 1719/ /17 DS Svar på søknad om Skjenkebevilling for enkeltanledning J Greta Larsen Vedtak: 1. Kesarin Olsen (Håkon gjestehus) gis tillatelse til skjenking av øl og vin på lørdag den i Siam Catering sitt lokale på Slettvoll, for feiring av 10 års jubileum. 2. Skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer godkjennes Kesarin Olsen, Olderdalen. 4. Ingen stedfortreder er oppgitt i søknad, hun har ikke stedfortreder på Håkon gjestehus. 5. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Vurdering: 32

33 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/265-3 Arkiv: 31/59 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/17 Formannskap Dispensasjon for bygging av hytte på gnr 31 bnr 59 Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven 2008 Kommunedelplan for Övre Manndalen Veglova Vedlegg _Tegning_ny_fasade 2 Gohytta v3 3 Oppdatert dispensasjonssøknad sak Vedlegg_tinglyst vegrett og kart Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for Övre Manndalen sine føresegner, og vegl. 29 jf. Pbl og Dispensasjon for å kunne plassere hytte 8m fra midtlinja av kommunal veg på eiendom 31/59, godkjennes. Saksopplysninger: Anne M. Pedersen har søk om byggetillatelse for å sette opp en hytte uten vann og strøm på gnr. 31 bnr.59. På grunn av tomten sin utforming og hensynssoner vart det behov for å søke dispensasjon fra veglova ettersom de må plassere hytta i byggegrense for kommunal veg. i tillegg måtte det søkes dispensasjon fra kommunedelplanen for Øvre Manndalen. 33

34 Vurdering: Plan- og bygningsloven 19-2 stiller to krav som begge må oppfylles for å kunne gi dispensasjon. Lova sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre sier loven: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.» Byggegrense etter Veglova 29 «Byggegrensene skal ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn». Tomta ligg i område som er lagt til LNF sone II jf. kommunedelplanen sine føresegn for Øvre Manndalen «Innenfor disse områdene vil det bli ført en mer restriktiv holdning til bolig- og hyggebygging. For deler av dette området kan spredt bolig- og hyttebygging være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks-, skogsbruks- og friluftsinteresser.». Det er ingen naturforhold som vil hindre bygging på denne tomta. Tiltaket som skal utføres er å sette opp er ei hytte, uten innlagt vatn eller strøm. Den er 4m bred og 5,8m lang som blir ca. 23,2m 2. Dette utgjør ei hytte som ikke tar stor plass, men nok til at det er vanskelig å plassere på tomta uten att det plasseres i ei hensynssone. For Gnr. 31 bnr. 59 er ei tomt på 396m 2 med store hensynssonar rundt. Disse omsyna gjør at tomta får tydelige avgrensinger til å kunne plassere et tiltak på eiendommen. Kommunedelplanens bestemmelser, 4m fra nabogrense, 15m byggegrense til kommunal veg og 15m hensynssone til kraftlinje som kjem nær tomt. Tomta er registrert som skog med lav bonitet. Arealet som ikke faller innenfor hensynssone er for lite til at tiltaket (ca.4m 2 ) kan plasseres uten en dispensasjon. Alle disse avgrensingene er med på gjøre plassering av tiltaket til ei ulempe fra utgangspunktet av. Nå har tiltakshaver plassert tiltaket slik at hytta, etter situasjonsplan, ikke skal komme i konflikt nabogrense jf. pbl andre ledd. Likt med hensynssone til kraftlinje på 22 kv som går på nordøstlig side av tomten og som tar et godt stykke av eigendomen. hensynet her er klart viktig å ta stilling til, med tanke på strålevern. Tiltakshaver er også forstående her og har flytta hytta ut av hensynssona til kraftlinja, ved plasseringa av tiltaket jf. situasjonsplanen. Tiltaket er ønska plassert ca. 8m fra veimidt jf. situasjonsplanen. hensyna til vegl 29 er at det skal være mulig å planlegge og utbedre vei i framtidig planlegging samt hindre skade på objekt på eiendom som kan bli skada ved snøbrøyting eller annen vedlikehold av vei. Veien er lite trafikkert og plassering av tiltak i omsynssone blir sett på som lite problematisk, om dem holder seg innom ønsket plassering på 8m fra veimidt. Tomten er kartlagt som areal som egner seg for potensiell oppdyrking til fulldyrka jord. I følge Kartlegginga til NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi). Kartet, er et FKB datasett som er basert på AR5 datasettet, som viser arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Området er i dag kategorisert som barskog med lav bonitet, og ovenfor/nordøstlig side av eiendommen er det lauvskog med middels bonitet. 34

35 At tomten er potensiell dyrkbar jord vil styrke kommunedelplanen sine bestemmelser for Øvre Manndalen. Dei nasjonale og regionale føringene sier også at ei bør unngå å bygge veier, busteder og industri på dyrka mark og ta omsyn til dyrkbar jord. Jordlova 9 «Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.... Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.». Men tomten er bare 0,39 dekar og hytta er 23,2m 2, derfor kan ei se på hensynet til dyrkbar jord som ikke vesentlig tilsidesett og bruken av tomten som lite viktig i denne sammenheng. Tomten blei avskilt til å kunne bygge hytte ved jordskifte av eiendom. Det blei da tatt omsyn til landbruk og natur når de så på denne tomten, og at hytte skulle gå greit. Men teknisk infrastruktur blei glemt både av Kåfjord kommune og Jordskifteretten når tiltakshaver og andre parter presenterte sitt forslag for kvar tomta skulle ligge. Tomta einer seg egentlig lite til plassering av hytte, eller bygg med tanke på varig opphold og pbl. sine bestemmelser. Men ettersom at det er lite med trafikk og tiltakshaver har tilpassa plasseringa av hytta blir det vurdert at søknaden om dispensasjon fra kommuneplanen for Övre Manndalen sine bestemmelser, og vegl. 29 jf. Pbl og 19-2, for oppføring av hytte 8m fra midtlinja av kommunal veg på eiendom 31/59 godkjennes. 35

36 36

37 4,000 17,703 V- 13 x Room 3.1 m Room 5.1 m 2 D- 9 x 21 D- D- 9 x Room 12.6 m 2 V- 8 x 10 8 x 10 V- 5,770 14,270 Tegning: Situasjonsplan Prosjektnr. # Dato opprettet Gnr./Bnr. # Mål 1: Tegningsnr. A101 Gohytta 3 Vallas - Manndalen 9144 Samuelsberg Fase. # Sign. Kontroll: Godkjent Rev. ID 37

38 4,000 Tegningsnr.: A102 Type tegning: 1. Etasje Revisjon nr.: 1 2 B A Bh x 10 V- V- 8 x 10 Bh Room 12.6 m 2 9 x 21 D- D- 9 x 21 D- 9 x Room 3.1 m Room 5.1 m 2 V- 13 x 10 Bh. 900 B A Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: Fase: # N Prosjekteringsgruppen: ARK : RIB : RIE : RIV : Arkitektkontoret Rådg. ing. Bygg Rådg. ing. Elektro Rådg. ing. VVS Eiendom & Norske Hus AS Adresse : Terminagata 17, 9019 TROMSØ konstantin@enhas.no Eiendom & Norske Hus AS Adresse : Terminagata 17, 9019 TROMSØ konstantin@enhas.no JB Elektro AS Adresse : Ringvegen 6, 9018 TROMSØ per@jbelektro.no Vvs- 24 AS Adresse : Stakkevollveien 69F 9010 TROMSØ post@vvs24.no 1 5,800 2 Tiltakshaver # Godkjent Kontroll prosjekt. Liste arealer Prosjekt Gohytta 3 Vallas - Manndalen 9144 Samuelsberg Sign. KS Filnavn Untitled.pln Sign. AR Dato Etasje ID 1. Etasje BRA BYA GSPublisherEngine Areal Gnr./Bnr.: 31/59 Prosjektnr.: P-223 Type tegning: 1. Etasje Tegningsnr.: A102 Målestokk 1:50, 1:0.74 Kontroll utførende Sign. Kontroll Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

39 Tegningsnr.: A103 Revisjon nr.: Type tegning: Fasade Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: N Prosjekteringsgruppen: ARK : Arkitektkontoret Eiendom & Norske Hus AS Adresse : Terminagata 17, 9019 TROMSØ konstantin@enhas.no Fase: # RIB : RIE : RIV : Rådg. ing. Bygg Rådg. ing. Elektro Rådg. ing. VVS Eiendom & Norske Hus AS Adresse : Terminagata 17, 9019 TROMSØ konstantin@enhas.no JB Elektro AS Adresse : Ringvegen 6, 9018 TROMSØ per@jbelektro.no Vvs- 24 AS Adresse : Stakkevollveien 69F 9010 TROMSØ post@vvs24.no Tiltakshaver # Prosjekt Gohytta 3 Vallas - Manndalen 9144 Samuelsberg Godkjent Kontroll prosjekt. Sign. KS Filnavn Untitled.pln Sign. AR Dato Målestokk GSPublisherEngine Gnr./Bnr.: 31/59 Prosjektnr.: P-223 Type tegning: Fasade Tegningsnr.: A103 Kontroll utførende Sign. Kontroll Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

40 40

41 41

42 42

43 43

44 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/104-1 Arkiv: 140 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/17 Formannskap Kommunal planstrategi Henvisning til lovverk: Plan- og bygningslovens paragraf 10-1 Vedlegg 1 Kommunal planstrategi Rådmannens innstilling: Forslag til planstrategi for Kåfjord kommune legges ut til offentlig ettersyn jf. Planog bygningsloven paragraf ledd. Saksopplysninger: Den kommunale planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for den politiske prioriteringen av kommunens planbehov i kommunestyreperioden. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. I henhold til lovens paragraf skal kommunestyret i kommunal planstrategi ta stilling til følgende: - Behovet for revisjon av kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen). - Behovet for nye eller revisjoner av gjeldende kommunedelplaner eller temaplaner for bestemte sektorer eller tema. - Igangsetting av viktige reguleringsplaner (områdereguleringer). I tillegg heter det at kommunal planstrategi bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og vurdering av kommunens planbehov i perioden. I henhold til pbl. Paragraf 10-1 skal kommunen ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. 44

45 Grunnlaget for Planstrategien og prioriteringer ligger i de forutsetninger som er gjort rede for i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i Under hvert av de 14 hovedtemaene med utspring fra prioriterte mål i handlingsprogrammet, gjøres det så en vurdering av planbehov i perioden, basert på de muligheter og utfordringer som er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget og i oversiktsdokumentet knyttet til folkehelse. Det samlede planbehovet er samlet i en oversiktstabell. Vurdering: Når det gjelder evaluering av kommuneplanen, og vurderingen om hvorvidt denne skal rulleres inneværende periode, har rådmannen gjort følgende vurderinger; Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2015, og følges opp gjennom kommunens handlingsprogram med økonomiplan, som skal vedtas i løpet av Det er i vesentlig grad i årets handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan at kommunen har fått til en systematisk oppfølging av kommuneplanens mål og strategier. Det er rådmannens oppfatning at målene og strategiene som ble vedtatt i 2015 svarer godt på Kåfjord kommunes muligheter og utfordringer også i kommende periode. Den juridisk bindende arealdelen er fremdeles ikke vedtatt på grunn av innsigelse fra Fylkesmann. Planen vil bli vedtatt så sent som juni Arealdelen har slik sett hatt kort virketid. Imidlertid er det behov for å gjøre enkelte presiseringer i arealdelen da dette gjennom saksbehandling har avdekket enkelte svakheter og mangler. Den øvrige planleggingen i kommunen bør være behovsstyrt, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planprosesser knyttet til kommunedelplaner og omfattende temaplaner er noen ganger nødvendig, men samtidig både tid- og ressurskrevende. Rådmann har på bakgrunn av dette gjort en sammenslåing av planer, og foreslår en forenkling i plansystemet fra mange store planer til mindre strategidokumenter. Det må være et mål å få dette til uten at det går på bekostning av muligheter for innbyggerne generelt, og barn og unge spesielt, til å medvirke i planarbeidet. Planstrategien har som mål å bli vedtatt i kommunestyret 19. September

46 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune PLANSTRATEGI For Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Høringsutkast 1 46

47 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lovgrunnlag Planstrategien og øvrige styringsdokumenter Hovedinnhold i de ulike dokumentene Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regionale føringer Interkommunalt plansamarbeid arealplaner Kommunereformen Status gjeldene kommuneplan Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Hele kommunen Integrering og mangfold Næring og sysselsetting Barn og unge Folkehelse Boliger Klimaendringer Samfunnssikkerhet og beredskap Jordbruk Langsiktig arealbruk Idrett, friluftsliv og kultur Helse og omsorg Teknisk drift Undervisning og utdanning Politisk og administrativ struktur Vurdering av planbehov og prioritering Planer tilknyttet det kommunale plansystemet Overordnede kommunale planer Andre sektor- og delplaner Nye reguleringsplaner Kommuneplanens hovedtrekk Planprosess og framdrift

48 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Innledning 1.1 Lovgrunnlag Kommunen skal utarbeide kommunalplanstrategi minst en gang hver valgperiode, og senest innen ett år. Plan- og bygningsloven ligger som lovgrunnlag for utarbeidelse av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men en drøfting av utviklingstrekk og utfordringer og skal fungere som en veileder for kommunen. Drøftingen skal lede frem til hvilke planbehov kommunen har, for så å legge til rette for ønsket utvikling. Den setter et fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien er et politisk strategidokument som er retningsgivende for kommunens planlegging. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere og det finnes heller ikke innsigelsesrett til planstrategien. 2 Planstrategien og øvrige styringsdokumenter Fig 1, Planstrategi og øvrige overordnede styringsdokumenter Det kommunale plansystemet er et styringsverktøy rettet mot gjennomføring. Dette innebærer at de ulike dokumentene i illustrasjonen ovenfor må ha en grunnleggende sammenheng for at plansystemet kan fungere som styringsverktøy for lokal samfunnsutvikling. Planstrategien skal være rettledende for kommunens samfunnsdel/-arealdel og handlingsdel/økonomidel. Det forutsettes at kommunen selv setter dagsorden med et tydelig politisk engasjement. Plandokumentene må derfor utarbeides med sterk politisk deltagelse. 2.1 Hovedinnhold i de ulike dokumentene Planstrategi skal synliggjøre utviklingstrekk, sentrale utfordringer og planbehov. Planprogram skal klargjøre hensikt med planarbeidet og avklare rammer for videre planprosess. Det utformes ikke planprogram for planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi føringer for kommunens samlede utvikling (som samfunn og organisasjon). Samfunnsdelen skal inneholde en handlingsdel og skal legge føringer for arealplanarbeidet. Samfunnsdelen bør vedtas tidlig i styrings perioden. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Avklaring av utbygging/ikke utbygging er planens sentrale hensikt. 3 48

49 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Handlingsdel skal angi hvordan kommuneplanen skal følges opp de nærmeste 4 årene for å nå de langsiktige målene. Handlingsdelen kan være et eget dokument eller den kan integreres i økonomiplanen. 3. Overordnede føringer 3.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener kommunen skal fokusere på i planleggingen for å bidra til gjennomføringen av gjeldene nasjonal politikk. De nasjonale forventningene er delt inn i 3 hovedgrupper, som også er gjeldende for fylkestingenes arbeid. Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder 3.2 Regionale føringer Fylkesplan for Troms Regional plan for landbruk Regional plan for handel og service Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske Regional planstrategi kunnskapsgrunnlaget 2015 Troms fylkeskommune utarbeider regional planstrategi under de samme tidsrammene som er satt for kommunen (dokumentet skal vedtas senest ett år etter konstituering). Dette innebærer at kommunen utarbeider sin planstrategi parallelt med fylkeskommunens arbeid. Kommunen kan derfor ikke legge vedtatt regional planstrategi til grunn for utarbeidelse av kommunal planstrategi. Hovedutfordringer fylket vektlegger framgår imidlertid av dokumentet «kunnskapsgrunnlaget». Temaene er følgende: Demografi «kunnskapsgrunnlaget» - folkehelse og levekår klima energi og ressursforvaltning arealforvaltning natur- og friluftsområder næring og sysselsetting utdanning forskning og innovasjon kultur, idrett og friluftsliv samferdsel. 3.3 Interkommunalt plansamarbeid arealplaner Kystsoneplan for Lyngenfjorden (Lyngen, Kåfjord og Storfjord) 3.4 Kommunereformen Kommunereformen innebærer en omfattende sammenslåing av 428 kommuner innen Kommunene hadde en frist på seg til 1. juli 2016 med å fatte vedtak om frivillig sammenslåing. Kommuner som ikke vil slå seg sammen, risikerer å bli tvangssammenslått eller bli pålagt å samarbeide med andre. Det er stortinget som tar endelige beslutningene om dette, basert på regionale hensyn. Fylkesmannen i Troms sender egen vurdering av mulige kommunesammenslåinger. Stortingets behandling skjer etter at regjeringen har lagt fram en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur for Stortinget våren 2017 og hele reformen skal være på plass innen 1. Januar Alle kommuner har utredet om de skal bestå som egen kommune eller slå seg sammen med 4 49

50 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune andre. Kåfjord kommune kom frem til et enstemmig vedtak om at kommunen ikke vil delta i en frivillig sammenslåing. 4. Status gjeldene kommuneplan Gjeldende kommuneplan danner et viktig utgangspunkt for den kommunale planleggingen. Figuren nedenfor viser hovedtrekkene i gjeldene planstrategi og samfunnsdel: Kommunal planstrategi - Utviklingstrekk og utfordringer Hovedutfordring: -Hvordan skape vekst og stabilisere/øke innbyggertallet? Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel -Mål og satsningsområde Satsningsområder: -Sikre ønsket og bærekraftig samfunnsutvikling - Utvikle kommunens rolle som god og effektiv velferdsprodusent - Sikre at kommunen har en god arbeidsgiverrolle med et godt arbeidsmiljø og kompetente medarbeidere. -Sikre at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi Fig 2, Gjeldende planstrategi og samfunnsdel Planprosess: Det ble gjennomført en samlet planprosess for samfunns- og arealdelen, men det er bare samfunnsdelen som er sluttbehandlet ( ). Hovedutfordring. I gjeldende kommuneplan er samfunnsutvikling og tjenesteyting definert som kommunens største utfordring. Næringsutvikling: Sysselsettingen i Kåfjord var i 2005 registrert til 60,5%. Frem til 2015 har den økt til 62,5% (15-74 år) (Statistikkbanken, Sysselsetting, registerbasert). Barn og unge: Aldersgruppen 0-18 år blir mindre i hele fylket, derav Kåfjord. Har sunket med hele 30% fra år 2000 til 2016 (statistikkbanken, folkemengde og befolkningsendringer). Boligpolitikk: Det er mangel på boliger i Kåfjord. Mange boliger brukes som fritidsboliger og det synes å være en økende trend å leie ut til turister. I kommuneplanens arealdel er det muligheter for boligbygging, men det bygges få nye boliger. Folkehelse: Forebyggende folkehelsearbeid er et satsningsområde som ikke knytter seg direkte til fraflyttingsproblematikk, men er et fundament for livskvalitet som berører de fleste felt. 5 50

51 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Temaer i gjeldende kommuneplan Utviklingstrekkene for satsingsområder i gjeldende kommuneplan beskrives først. Deretter beskrives andre viktige temaer/utviklingstrekk. - Er de prioriterte satsningsområdene treffende for dagens behov? - Er det satt av tilstrekkelige virkemidler i kommunens handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett til å gjøre satsningsområder realistiske? 5.1 Befolkningsutvikling Hele kommunen (Kilde: SSB befolkningsframskrivinger i kommunene, RO rapport) Fig 3, Befolkningsendringen i Kåfjord fra 1997 til Tabellen viser hvor mange personer det har vært i fødselsoverskudd i grønn linje fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal Deretter viser lilla linje nettoinnflytting, og gul linje viser folkevekst. Alle emner ligger på minussiden de to siste årene. Det kommer tydelig frem av figur 3 at inn- og utvandring styrer folkeveksten i kommunen. Fødselsoverskuddet er i liten grad med på å dra opp folkeveksten. Med andre ord, er vi avhengig av å forhindre utvandring og øke innvandring for å få en positiv folkevekst fremover. Befolkningsutvikling Fra 2000 til 2016 Gaivuona suohkan Kåfjord kommune har hatt en sterk nedgang i folketall fra 2000 til Den viktigste aldersgruppen (fertil alder) år har hatt en nedgang på 17,5%. Aldersgruppen 0-18 år har hatt en nedgang på 30%. 6 51

52 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Befolkningsutvikling fra 2016 til 2040 Befolkningsutviklingen baserer seg på prognoser utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser. Slike framskrivinger er forbundet med stor usikkerhet og må tolkes deretter. Befolkningsutviklingen de siste årene kan antyde at Kåfjord kommune vil få en lav eller negativ befolkningsutvikling. Tabellen nedenfor viser derfor en prognose basert på lav nasjonal vekst (LLML alternativet). Aldersgrupper år år år år år eller eldre Totalt antall innbyggere Tabell 1, Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Kåfjord kommune (tall vist for 5-års perioder over intervallet ). Dersom denne prognosen blir en realitet, reduseres folketallet litt i hele perioden. - Aldersgruppa 0-19 år reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppa år reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppen øker fram mot 2020, deretter en liten reduksjon mot 2035, for så å øke. - Aldersgruppen øker fra Deretter en liten reduksjon. - Aldersgruppen 90+ vil reduseres fram mot Deretter får vi en jevn øking. Tabell 1 viser at Kåfjord kommune de nærmeste 4 årene vil få en økning i antall innbyggere 80 år og eldre. Fra 138 innbyggere i 2016 til 147 innbyggere i En økning med vel 6,5 % eller 9 innbyggere. Antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil reduseres med 38 innbyggere eller vel 2,9 %. For perioden 2016 til 2030 vil antall i yrkesaktiv alder reduseres med 73 personer, eller vel 5,6 %. I 2014 var andel uførepensjonister (16-66 år) 15,6 %. Landssnittet var 9,4 %. En utfordring kommunen står ovenfor er at antall eldre med tiden vil øke betraktelig samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Kjønnsbalanse Kjønnsbalansen regnes ut fra alderen år, på grunn av fertilitet og at det er denne aldersgruppen som i stor grad styrer videre befolkningsutvikling i kommunen (se bort fra innflytting). Sett ut ifra prognosene for lav nasjonal vekst (LLML) vil vi gå fra 201 damer i 2016, til 155 i 2040, dette er en nedgang på 23%. Likedan for menn, forventes det en nedgang på 32,5%, regnet fra 289 menn i 2016 til 195 i I aldersgruppen år (fertil alder) er det 289 menn og 201 damer i Kåfjord. Med andre ord har kommunen 30% flere menn i

53 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Bosetningsmønsteret i kommunen Bosetningsstrukturen i Kåfjord kjennetegnes av en tettere bosetning i bygdene Manndalen, Olderdalen og Birtavarre (Kåfjorddalen) og mer spredt bosetting ellers i kommunen. I løpet av siste generasjon har kommunen mistet over 1000 innbyggere, eller 30% av sitt folketall. Befolkningstapet har vært særlig sterkt i Birtavarre, som fra 2010 til 2014 har mistet 19 personer. Mens Manndalen har fått 10 nye og Olderdalen 25 nye. Fig 4, Kommunen deles inn i 3 delområder: ytre Kåfjord med Olderdalen som sentrum, Indre Kåfjord med Birtavarre som sentrum og Manndalen med Løkvoll som sentrum Endring Endring Manndalen (-3,8%) 10 (1,3%) Kåfjorddalen (-14,6%) -19 (-2,5%) Olderdalen (1,3%) 25 (3,8%) Tabell 2, Befolkningsutviklingen i de tre tettstedene i kommunen. Hentet fra kommuneplanens Samfunnsdel. Utfordringer: - Befolkningsutviklingen viser generelt en nedgående trend - Alderssammensetningen viser utvikling av flere eldre og færre unge mennesker - I aldersgruppen hvor folk får barn er kvinneandelen liten - Befolkningsutviklingen er særlig ugunstig i Birtavarre (Kåfjorddalen) Planbehov: - Vurdere virkemidler som kan motvirke ytterlig befolkningsreduksjon - Vurdere virkemidler som kan motvirke ytterligere fraflytting fra Kåfjorddalen - Vurdere tiltak for å bli en attraktiv kommune for den yngre generasjonen 5.2 Integrering og mangfold (Kilder: SSB) Samisk og Kvensk Kåfjord kommune har en rik kulturhistorie med bakgrunn i både samisk, kvensk og norsk befolkning. Innvandring fra sør og øst har trolig skjedd siden steinalderen, men fordelingen av ulike folkegrupper har vært vanskelig å fastsette. Kåfjord kommune har med tiden gått gjennom et språkskifte fra flerspråklig til enspråklig norsk. 8 53

54 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kåfjord kommune har tre offisielt godkjente kommunenavn, ett samisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni og norsk. Kommunen ble i 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (viser til samelovens kapittel 3). Språket er levende i den eldre generasjonen men bærer preg av å være institusjonalisert hos den yngre generasjonen. Det er fattet vedtak om evaluering av samisk språk den , som vil legge føringer for videre planbehov. Kvensk er per dags dato lite dokumentert i kommunen. Av samisk institusjonsbygging har vi i kommunen: - Samisk språksenter, en kommunal avdeling og undervisnings- og kompetansesenter for samisk språk - Senter for nordlige folk - Manndalen skole, en klasse med samisk som 1. språk - Barnehage i Manndalen, en samisk avdeling Om det i dag er en tilfredsstillende ivaretagelse av samisk og kvensk befolkning bør drøftes og eventuelt igangsettes tiltak for. Innvandring Andel innvandrere i Kåfjord kommune har økt betraktelig fra 2000 til Per dags dato er det registrert etnisk norske og 133 innvandrere i kommunen. Det er foreløpig ingen tegn til at denne utviklingen vil stagnere, og en fremtidig vekst i innvandring fra både vestlige- og ikke vestlige land er forventet. Fig 5, Innvandrere i Kåfjord etter kjønn og tid, oppgitt i prosent. Den øverste streken er kvinner og nederste er menn. 9 54

55 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Mangelfull kunnskap om andre kulturer kan bidra til konflikter og misforståelser - Mangler grunnlag for å vurdere om samer og kvener blir godt nok ivaretatt - Tilretteleggingen for økt innvandring - Å få samisk språk frem i offentlig rom - Det finnes i liten grad «talerør» for minoritetsgrupper. Plan og bygningsloven paragraf 5-1 understreker at kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging Planbehov: - Plan for integreringsarbeid bør vurderes - Det bør utarbeides målsetninger for samisk og kvensk kultur/språk 5.3 Næring og sysselsetting (Kilder: kommuneprofilen, strategisk næringsplan) Kommunen ønsker å satse på reiseliv og turisme. Det er i de senere år prioritert tilrettelegging for merking av stier/vandreleder for å stimulere til en sterkere satsning på naturbasert reiseliv/turisme. Bredbanddekningen i kommunen ligger på % hvilket tilsier at det er godt tilrettelagt for etablering av flere kompetansearbeidsplasser. Sysselsettingen i kommunen ligger ikke så langt unna gjennomsnittet i fylket og noe høyere enn i Nord-Troms regionen. «Helse- og sosial tjenester» er desidert størst i offentlig sektor med 240 ansatte. I privat sektor dominerer jordbruk, skog og fiske med 98 sysselsatte. Fig 6, Antall sysselsatte fordelt på ulike næringsområder i Kåfjord kommune, fra 2008 til

56 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Hvordan ivareta eksisterende næringer? (industri, landbruk, fiskeri og handel) - Hvordan etablere nye næringer? (reiseliv synes å ha potensial) - Hva kan kommunen bidra med for å være en viktig støttespiller for næringslivet? Planbehov: - Utarbeide strategisk næringsplan og andre næringsplaner 5.4 Barn og unge (Kilder: kommuneprofilen, Ungdata) I Nord-Troms ligger prosentandelen på antall barn (0-15 år) på 17,4 og i Kåfjord så lavt som 15,1%. Færre barn og unge kommer tydelig frem i befolkningssammensetningen under pkt. 5.1 «befolkningsutvikling». Minkende aldersgruppe i produktiv alder (20-39 år) og negativ flyttebalanse er hovedårsakene. Kåfjord kommune er godt utbygd med barnehager og grunnskoler. Tilbudet av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle under oppveksten til mange av Kåfjords unge. «Ungdata» er en nasjonal innhenting av kunnskap om ungdom. I 2013 ble det utført lokale spørreundersøkelser fra klasse i Kåfjord kommune. Hovedtemaene som elevene svarer på er områdene «foreldre og venner skole og framtid Fritid helse og trivsel tobakk og rus risikoatferd og vold». Svarprosenten er 90% og svarene som gis gjør det mulig å jobbe mer målrettet mot denne aldersgruppen. Tallene fra Ungdata, folkehelseprofil og Elevundersøkelsen viser at elevene sliter med ensomhet og depressive symptomer. I 10. klasse trives kun 64% på skolen, mens gjennomsnittet for trivsel i Norge ligger på 85%. Kåfjord ligger 11% under gjennomsnittet for hvor mange som har fullført videregående skolegang eller høyere utdanning. Så lite som 46% er fornøyd med lokalmiljøet, mens landsgjennomsnittet ligger på 70%. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har dårlige (under landsgjennomsnitt) resultater på i 2016: -Vgs eller høyere utdanning -trives på skolen 10. klasse, -laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse -frafall i videregående skole Utdanningsinstitusjoner utover grunnskole er ikke lokalisert i Kåfjord og de fleste ungdommer fra Kåfjord går på videregående skole i Nordreisa eller Tromsø. Dagpendling er mulig for elever på Nordreisa. I diagrammet nedenfor ser vi Kåfjords statistikk (rød strek) vudert opp mot nabokommuner og Troms. Det er en betydelig økning fra år 2011 og opp til 2014, på elever som har fullført og bestått Vg

57 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 7, Kåfjord kommune har en bratt stigning på antall fullført og bestått fra år Generelt ligger kommunen bra ann sammenlignet med Troms, Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy. Ufordringer: - Hvordan jobbe målrettet med flerfaglig forebyggende arbeid? - Hvordan minke frafallet i videregående skole for elever fra Kåfjord? - Hvordan heve resultatene for de elevene som skårer på laveste nivå på NP? - Hvordan løse utfordringene knyttet til økende rapportering om ensomhet og bekymring fra dagens unge? - Hvordan øke bolysten blant unge slik at flere ønsker å bosette seg i Kåfjord som voksne? Planbehov: - Rullering av eksisterende planer innen oppvekst (oppvekstplan, kompetanseplan). - Det er behov for en tverrfaglig plan på barn og unge - Plan for tidlig innsats i skolen. - Revidering av strategisk plan for oppvekst 5.5 Folkehelse (Kilde: Folkehelseprofilen) En nasjonal utfordring er folkehelse. Livsstilssykdommer og sosiale forskjeller er økende. Den enkelte har gjennom sine valg ansvar for egen helse. Deretter har kommunen et ansvar for å tilrettelegge for et samfunn som forebygger ulike helseutfordringer. Dette bør gjøres innen alle sektorer. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Hensikten med profilen er å ha en kunnskapsbakgrunn for utfordringene og tiltakene. Temaområder Indikatorer Utfordringer for Kåfjord 1. Befolkning Befolkningsvekst, valgdeltagelse, folk som -befolkningsnedgang bor alene 12 57

58 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Levekår Inntekt, utdanning, uføretrygde, arbeidsledige mm. 3. Miljø Drikkevann, skader, ensomhet, lokalmiljø, organisasjoner mm. 4. Skole Trivsel, mestringsgrad i lesing og skriving, frafall i videregående skole 5. Levevaner Aktivitetsgrad, overvekt, alkoholbruk, røyking 6. Helse og Forventet levealder, overvekt, ulike sykdom sykdommer, psykiske lidelser, legemiddelbruk. -utdanningsnivå -andel uføretrygde år -barn av enslig forsørgere -lokalmiljø (ungdomsskoleelever) -mestringsgrad i regning (5 kl.) -frafall i videregående skole -overvekt 17 år -røyking kvinner -muskel og skjelett -type 2-diabetes -psykiske lidelser år Tabell 3, utdrag av folkehelseprofilen med gjeldene utfordringer for Kåfjord kommune. Folkehelseprofilen er inndelt i 6 ulike temaområder med til sammen 34 indikatorer. De ulike indikatorene viser om kommunen ligger høyere, likt eller lavere enn landsgjennomsnittet. Tabell 4 er avgrenset til å beskrive forhold som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjøres oppmerksom på at statistikken er bygd på ulik «datafangst» og må vurderes sammen med annen kunnskap og lokale forhold. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har dårlige (under landsgjennomsnitt) resultater på: -Uføretrygdede, år -overvekt inkl. fedme - 17 år -røyking kvinner -forventet levealder menn -psykiske sympt./lid - primærh år -muskel og skjelett - primærhelsetjenesten -type 2-diabetes legemiddelbrukere Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en skriftlig oversikt over helsetilstanden hvert 4. år. Kåfjord har nylig fått godkjent vedtak om et nytt helsesenter. Helsesenteret er lokalisert i Kåfjorddalen, like ved E6. Utfordringer: - Muskel, skjelett, type 2-diabetes og psykiske lidelser - Forebyggende arbeid for den voksne og eldre del av befolkningen Planbehov: - Plan for folkehelsearbeid 5.6 Boliger (Kilde: Kommuneplanens arealdel ) Kommuneplanens arealdel legger opp til boligbygging som tilsies å være tilstrekkelig for å dekke planperioden ( ). Det finnes tilgjengelige tomter i alle bygdene, både til næring og boligbebyggelse. Mye av bebyggelsen består i dag av spredt boligbebyggelse langs E

59 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Det er behov for leiligheter i ulike størrelser, fra små leiligheter for unge og enslige og til større leiligheter tilpasset familier. Utleiemarkedet er i dag svært begrenset i Kåfjord. For eventuelle tilflyttere som ønsker å prøvebo i kommunen er det stort sett i det private markedet det kan være mulig å finne bolig. Store deler av kommunen er berørt av faresoner, hvilket gjør det krevende å utvikle en god planstrategi for fremtidig utvikling av boligutbyggingen. Etter at denne planen skrives vil kommunens arealdel bli revidert og mulighetene for et helhetlig plankart med avgrensede boligområder for spredt boligbebyggelse vil bli vurdert. Kåfjord har en tilskuddsordning for førstegangs boligkjøpere hvor kostnaden på tomten halveres. Kommunens bygg masse består stort sett av eldre bygg som er lite oppgradert med tanke på vedlikehold og med påfølgende høye driftskostnader. Utfordringer: - For lite interesse for å bygge boliger - Finne muligheter for å styrke tilgangen på ulike boliger i utleiemarkedet. - Vurdering av ras fare (usikker byggegrunn) i hele kommunen - Store kostnader å oppgradere eldre boliger til dagens standard (TEK10, byggeteknisk forskrift) Planbehov: - Digitalisering og offentliggjøring av nåværende reguleringsplaner - Geoteknisk gjennomgang av uavklarte areal i arealplanen - Ferdigstille et helhetlig plankart med avgrensede boligområder 5.7 Klimaendringer (Kilde: klimaprofil Troms) Det har blitt jevnt varmere og våtere, og for Nord-Norges del har dette vært spesielt tydelig de siste 25 årene. Klimaforskningen viser at tendensen de siste 100 årene vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. Årstemperatur vil øke, mest om vinteren. Nedbørsmengden vil i større grad komme som regn, mest om sommeren og høsten. Det vil bli betydelig reduksjon av snømengder, særlig nær kysten. Vindforhold synes ikke å endres, men usikkerheten av vindstyrke og retning er stor. De ulike skredtypene, flom og havnivåstigning vil bli nærmere beskrevet i neste punkt «samfunnssikkerhet og beredskap». Utfordringer: - Klimaendring vil i liten grad medføre til ekstra sikkerhetsmargin i forhold til gjeldende krav i nasjonale aktsomhetskart og TEK10. Kommunen skal likevel være særlig aktsom for skredtypene jord-, snø-, sørpeskred og steinsprang, kvikkleire og flom som vil påvirkes av intens nedbør. Planbehov: - Ikke egne planer, men hensyn til endret klima skal ivaretas i kommuneplanens arealdel. Klimahensyn må implementeres i alle typer planer og saksbehandling

60 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Samfunnssikkerhet og beredskap (klimaprofil Troms) Kåfjord kommune har et landskap dominert av høye og bratte fjell, og bebyggelsen er i stor grad lokalisert langs E6 som følger strandflaten langs fjorden. Bratte fjellsider og relativt store nedbørsmengder fører til stor risiko for snøskred og jord- og steinras (m.m). Klimaendringer vil føre til mer nedbør i fremtiden, noe som vil kunne føre til en større frekvens av skredhendelser. Marin grense markerer det høyeste nivået havet har hatt siden siste istid, og alt arealet i kommunen under denne har i teorien potensialet for forekomster av marin leire. Kvikkleire er marin leire som går over fra fast form til flytende form ved overbelastning eller omrøring. Nordnesfjellet er ustabilt og et fjellskred herifra vil føre til en flodbølge som vil slå innover strandflaten langs Lyngenfjorden. Nordnesfjellet blir kontinuerlig overvåket av NVE, og et eventuelt fjellskred vil sannsynligvis bli varslet i god tid. Fjellpartiet Gamanjunni 3 er også vurdert til et høyrisikoobjekt og blir kontinuerlig overvåket likesom Nordnesfjellet. Kommunen har utarbeidet planer for varsling og evakuering av befolkning i utsatte områder. Ca. 70% av arealet i kommunen ligger over 600 meter over havet. Kystlinjen i kommunen er ca. 8 mil lang, noe som kan indikere at et særskilt fokus på rulleringer og revideringer av planer innenfor beredskapsplan, konsekvensutgreiinger og ros-analyser kunne utgjøre en betydelig forskjell for fremtidens sikkerhet i kommunen. Fylkesveinettet i Kåfjord gjelder FV331, FV332 (Manndalen) og FV333 (Birtavarre). FV333 (særlig øverst i Kåfjordalen) er i svært dårlig forfatning. FV331 og Fv332 i Manndalen har hatt noe oppgraderinger de seinere år. Utfordringer: - Snøskred, jord- og steinras, leirras, steinsprang, kvikkleire, sørpeskred - Fjellskred fra Nordnes, Gamanjunni - Usikre grunnforhold i store deler av kommunen - Etterslep på vedlikehold av fylkesveinettet Planbehov: - Delplan for Fjellskred fra Nordnes, Kåfjord kommune må rulleres - Beredskapsplan for Kåfjord kommune må rulleres - Helhetlig ROS-analyse må rulleres 5.9 Jordbruk I Kåfjord kommune er kampen om arealene stor. Jordvernet står sterkt og vi har et nasjonalt ansvar for å ivareta arealer som er egnet for matproduksjon. Kommunen består av mange små spredte teiger som i de fleste tilfeller leies ut til dagens bønder. Fragmenteringen av landbruksarealene resulterer i en ofte ugunstig transportering fra jorder til gårder. Manndalen og Kåfjorddalen regnes som de største landbruksområdene i kommunen og har et stort utbyggingspress. Innenfor jordbruket finnes det potensialer i form av kvotekjøp, renovering/utvidelse av driftsbygninger, nye etableringer og bedre utnyttelse av skogressursene

61 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Det finnes store arealer som kan opparbeides til dyrbar jord. Ett felt inne i Kåfjorddalen og ett i nordlige del av Olderdalen. Disse bør trekkes ut i jordbrukskart og legges føringer for. Utfordringer: - Kommunen har få areal til disposisjon, høyt press på utbygging av jordbruksarealene Planbehov: - Oppdatere landbrukskart med nåværende og fremtidige lansbruks-/beitearealer - Legge inn føringer for landbruksinteressene i de viktigste kjerneområdene 5.10 Langsiktig arealbruk (Kilder: Eksisterende arealplaner/kystsoneplaner) Kommunen har en ny helhetlig arealdel under utarbeidelse og interkommunal kystsoneplan for Kåfjord, storfjord og Lyngen er overordnede dokumenter av nyere dato (2014 og 2015). Endringer av kommuneplanens arealdel vurderes med bakgrunn i nåværende politiske prioriteringer som framkommer i planstrategi og samfunnsdel. Kystsoneplanene er regionale planer og endring må i større grad samordnes med øvrige kommuner som berøres av samme plan. Nåværende kystsoneplaner skal «kobles på» kommuneplanens arealdel ved førstkommende rullering. Man får dermed et samlet dokument for framtidig arealdisponering som omfatter både sjø og land. På denne måten sikres det også at kystsoneplanen får samme krav til revisjon/ny vurdering som arealdelen, dvs. min. 1 gang per. valgperiode (hver 4. år). Utfordringer: - Vurderes med bakgrunn i politisk drøfting Planbehov: - Handlingsdelen til arealplanens samfunnsdel må gjennomføres. - Et helhetlig plankart med kystsoneplanen skal iverksettes ved første rullering av arealplan Idrett, friluftsliv og kultur (Kilder: Telemarksforskning, kommuneplanens gjeldene arealdel) Kultur Med utgangspunkt i at kommunen har fritid/turisme, reiseliv og «festivalbygda» som noen av sine viktigste satsningsområder for utvikling av næringsvirksomhet er det ikke overraskende at Kåfjord er kjent som kulturkommunen i Troms. Husflidslaga I Olderdalen, Birtavarre og Manndalen regnes som en viktig kulturbærer i kommunen. Kåfjordkulturen er preget av møtet mellom norsk, kvensk og samisk språk og kultur. Riddu riddu er en årlig internasjonal urfolkfestival som finner sted i Kåfjord kommune. Festivalen ble grunnlagt for 25 år siden og har siden den gang jobbet med å skape en sterkere bevissthet og stolthet rundt det samiske

62 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Spåkenes kystfort (anlagt av tyskere under 2. verdenskrig) i Djupvik er et av områdene som satses på og har åpent for besøkende med to markerte løyper som forteller historien om festningen. Skardalen er et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i Norge og betegnes som et typisk eksempel på sjøsamisk bygd. Det er et stort potensiale i hva kommunen kan tilby, både til egne innbyggere og til dem som stikker innom eller blir for kortere/lengre perioder. Kåfjord har likevel (per dags dato) underskudd på overnattingsplasser. Telemarksforskning produserer hvert år norsk kulturbarometer. Barometeret rangerer kommuner etter registrert kulturaktivitet slik som kinovisninger, arrangementer, kulturarbeidere, frivillighet mm. Kåfjords kulturindeks ligger i 2016 på plass nr. 200 av 428. Idrett I Olderdalen ble en ny idrettshall ført opp i I Birtavarre og Manndalen er det kunstgressbaner, Olderdalen har gressbane og det er en grusbane i Djupvik. I dag er det et basseng som er i drift i Birtavarre. Det finnes flere ball binger og lysløyper i kommunen. I Olderdalen ligger kulturhussenteret hvor kulturskolen i Kåfjord holder hus. Kulturskolen gir flere ulike tilbud til både barn og voksne i kommunen. Fotball, innebandy, røde kors-forening og snøscooterforening er noen av kommunens organiserte fritidsaktiviteter. Til sammen er det 52 registrerte lag og foreninger i kommunen. Friluftsliv Kommunen har høy grad av tilrettelegging for friluftsliv og potensiale for å videreutvikle dette er stort. Det er mange åpne hytter og stier som er merket. Fotturer, langrenn, fisketurer, isklatring, snøscooterløyper, toppturer, RIB-turer på fjorden. Halti, Finlands høyeste fjell, Nordmannviktind (1355 moh) og Storhaugen (1142 moh). Friluftsliv foregår i hele kommunen, også innenfor landskapsvernområdet. Utfordringer: - Ivaretagelse og stimulering av frivillig sektor - Hvordan bidra til å opprettholde det gode frivillige aktivitetstilbudet? -Hvordan kan kommunen bidra til å være en aktiv støttespiller for lag og foreninger? - Det er per dags dato underskudd på overnattingsplasser i kommunen Planbehov: - Revidering av plan for friluftsliv, kultur og idrett 17 62

63 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Sektorplaner 5.12 Helse og omsorg Folkehelse inngår som tema i alle sektorer og planarbeid (se punkt 5.4). Helse og omsorg beskrives i denne sammenheng som sektor og er kommunens største arbeidsplass med spesielt mange kvinnelige arbeidsplasser. Sektoren utgjør dermed en viktig del av kommunen. Utfordringer: - Mangel på helsepersonell - Høy andel deltidsstillinger - Høy gjennomsnittsalder på ansatte - Organiseringen av helse og omsorgssektoren, har liten fleksibilitet og er en kostbar drift sammenlignet med andre kommuner. Planbehov: - Helse og omsorgssektoren har flere lovpålagte krav om plantyper. I tillegg utarbeides plantyper som er viktige sett ut fra kommunens behov. Se matrise om planbehov under pkt Overordnet kommunedelplan for folkehelse 5.13 Teknisk drift Teknisk drift håndterer drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg, deriblant kommunale veger og vannverk. Fylkesveinettet i Kåfjord gjelder FV331, FV332 (Manndalen) og FV333 (Birtavarre). FV333 (særlig øverst i Kåfjordalen) er i svært dårlig forfatning. FV331 og Fv332 i Manndalen har hatt noe oppgraderinger de seinere år. Det er fire større og et mindre vannverk i kommunen. Samt et supplerende vannverk og et krisevannverk, som skal utvides og bli til hovedvannkilden i kommunen. Videre er det fire avløpssystemer i kommunen, hvor to har direkte utslipp i sjøen (Djupvik og Olderdalen) og to (Indre Kåfjord og Manndalen) med slamavskillingsanlegg. Alderen på de kommunale vann- og avløpsanlegg varierer fra år. Så snarlige vedlikeholdsarbeider kan derfor påberegnes de eldste anleggene. Utfordringer: - Etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, anlegg og kommunaltekniske anlegg. - Sårbar ved fravær og kommende generasjonsskifte, da ansatte har stor kompetanse som er vanskelig å overføre. - Mangelfulle digitale kart, spesielt kommunale vann og avløpsnett, samt vei. - Mangelfull arealregistrering av bolig/hytter - Mange som ikke er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett Planbehov: - Lage hovedplan for vann og avløp - Oppdatere digitalisering av kommunale vann og avløpsnett, rette feil og mangler i kart

64 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Undervisning og utdanning Kommunen har tre offentlige og en privat grunnskole. Utfordringer: - Rekruttere lærere med kompetanse til å undervise i alle Planbehov: - Oppvekstsektoren har flere lovpålagte krav om plantyper. I tillegg utarbeides plantyper som er viktige sett ut ifra kommunens behov. Se matrise om planbehov under pkt Politisk og administrativ struktur Dagens politiske organisering viser seg å være krevende å bemanne. Møtene preges ofte av at utvalgene ikke er fulltallig i møtene, i tillegg til at faste representanter er erstattet av vara. Dette kommer til syne ved at det oppstår situasjoner hvor samme representant er med på å behandle samme sak i flere utvalg. Stadig utskifting av hvem som møter i utvalg er ikke gunstig i forhold til kontinuitet og informasjonsflyt mellom administrasjon og politikk. Behovet for samhandling og samarbeid på tvers i kommuneadministrasjon forsterkes stadig. For å møte dette behovet på best mulig måte er det aktuelt å gjøre nye vurderinger om den politiske strukturen og administrative organiseringen er hensiktsmessig. Utfordring: - Politisk og administrativ organisering Planbehov: - Evaluere den politiske strukturen og den administrative organiseringen 7. Vurdering av planbehov og prioritering Planene deles i to kategorier; planer som primært utløses av lovkrav og planer som utløses av kommunens utfordringer. 7.1 Planer tilknyttet det kommunale plansystemet Planer tilknyttet det kommunale plansystemet er lovbestemt. Loven tar likevel bare stilling til at planen skal vurderes revidert. Det er opp til kommunen å ta stilling til om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis eller videreføres uten endringer. Plantyper knyttet til det kommunale plansystemet er lovbestemt. Sirkelen til nedenfor illustrerer langsiktighet (4-årshjul) som viser hvordan planstrategien (1.) danner grunnlag for kommunens 19 64

65 Planstrategi // Gaivuona suohkan Kåfjord kommune overordnede og langsiktige planer (2). Fig 8, Lovbestemte plantyper plan- og bygningsloven/kommuneloven Planstrategien danner grunnlag for kommunens overordnede og langsiktige planer. Handlingsprogrammet/økonomiplan danner nøkkelen for hvordan man kommer fra ord til handling (bestemmer virkemidler for å nå de langsiktige målene). Årsbudsjett er bindene for det første året i handlingsprogrammet og årsmeldingen skal vise hva som er oppnådd av resultater ut fra tidligere ressurser og danne grunnlag for eventuell kursendring. Handlingsprogram med økonomiplan, årsbudsjett og årsmelding holdes utenfor planstrategiarbeidet. Dette fordi det etter kommunelovens bestemmelser ikke er spørsmål om disse dokumentene skal revideres eller ikke. I neste punkt kommer oversikt over plantyper. 7.2 Overordnede kommunale planer I kommuneplanlegging kan utarbeidelse av dokumenter både omfatte grunnlag for utarbeidelse av planer (kunnskapsgrunnlag) og utarbeidelse av selve planen. De fleste planene vil utformes som planprosesser i hht. Plan og byggeloven. Kunnskapsgrunnlag/plan /tema Overordnede kommunale planer Kystsoneplan Lyngenfjorden Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt Begrunnelse/merknad er 2015 X Skal kobles på arealdelen ved neste rullering 2015 X Skal rulleres med sikte på å få inn klima- og energiplan