SAKSLISTE OG PROGRAM FOR MØTE

Transkript

1 DELPROSJEKT 11: POLITISK ORGANISASJON, LOKALDEMOKRATI OG INNBYGGJARMEDVERKNAD SAKSLISTE OG PROGRAM FOR MØTE Stad: Ålesund Rådhus, 3. etasje i Lavblokka 385/386 Kl Kl Godkjenning av sakslista og innkalling Oppsummering og komplettering av tilbakemeldingar på politisk hovudstruktur Kl Konkretisering av to forslag til framlegg for fellesnemnda Kl Diskusjon av arbeidsform i fellesnemnda Kl Orientering om prosjektstyringsverktøy og bruk av ACOS for saksbehandling i politisk organ. Vel møtt! Eventuelt fråfall til dette møte kan meldast til mads.solberg@alesund.kommune.no. Kvar representant må kalle inn eigen vara, der slik er oppnemnt.

2 Innspel om politisk hovudstruktur for nye Ålesund Kommune HARAM Innspel frå kommunestyremøte i Haram Etter ein presentasjon av arbeidet så langt av Mads Solberg, blei det kjørt ei arbeidsøkt partivis, med påfølgjande drøfting av dei ulike modellane. Kommentarar er lista partivis, etter rekkjefølja for presentasjonane i kommunestyret. Arbeiderpartiet Det blir naudsynt at den nye kommunen på grunn av geografi og samansetning har fleir demokratiske arenaer enn berre kommunestyre. Kommunedelutvala må fyljast med reelt mandat, og mynde må konkretiserast. Det er ikkje opplagt kven som skal sitte i kommunedelutvala, og kva slags mynde dei skal ha. Lokallaget i Haram understrekar at dette arbeidet må gjevast høg prioritet for å sikre at alle delar av den nye kommunen blir høyrd. Kristelig Folkeparti KrF føretrekk ein hybrid modell med ståande og midlertidige, oppgåveavgrensa utval (når det er naudsynt). Gruppa påpeikte at det framleis er mange spørsmål til avklaring, men det som er sikkert er at det blir eit stort kommunestyre (77 representantar). Det blir naudsynt at ein avklara rolla til formannskap, og i kva slags grad kommunedelutvala skal være eit saksførebuande organ til formannskap og kommunestyret. KrF opna opp for at ein må tenke grundig gjennom grensene for kommunedelutval: til dømes kan Sandøy ha mykje fellesinteresser med andre av Nordøyane og bør moglegvis grupperast saman under eit kommunedelutval, mens Tennfjord, Vatne og Grytastranda dannar ei anna naturlig eining, med Brattvåg og Hildre som ei tredje eining. Dette må utgreiast grundig framover. Senterpartiet Gruppa meiner det er for tidleg å konkludere om noko spesifikt, men framhevar at arbeid i ein komitémodell vil gje moglegheit for ferske politikarar i nye Ålesund å bli trygge på korleis den politiske prosessen føregår utan at ein må stå til rette for heile kommunestyret. Haram bør ha eit bydelsutval, med fleire utval blir ein meir fragmenter. Jo fleire stemmer som høyrast jo mindre vekt vil dei bli tillagt og dette er noko som gjev utvala lav status. Fremskrittspartiet Uansett kva slags organisering ein veljar for nye Ålesund er det naudsynt at politikarar involverast tidleg i saksførebuande prosessar. Ei kvar drøfting om politisk organisering må ta høgde for at vi blir over innbyggjarar. Ein utvalsmodell vil være meir formålstenleg i ei så stor kommune. Kommunedelutval må få ei sentral rolle, men kva denne skal bli kjem an på kva slags oppgåver dei blir tillagt. 77 kommunestyremedlemmar er for mykje på sikt.

3 Gruppa er ikkje bekymra over fara for sektorisering i den nye kommune; generalistens tid er forbi. Høgre m/venstre Når det gjelder kommunedelutvala er eit av dei store usikkerheitsmomenta korleis representantane skal veljast; her må ein ha ein grundig prosess i forkant. Det må ikkje berre være ei varamannsliste for det store kommunestyret. Dei må derfor ha ansvar for vesentlege politikkområder. Det er ynskjeleg med gjennomgåande representasjon, om mogleg i samspel med engasjerte personar frå nærmiljø. Fleksibiliteten med ein hybrid utvalsmodell framhevast som ynskjeleg. ÅLESUND I Ålesund valte ein å ta drøftinga og samle innspela internt i kvart enkelt parti. Under følgjer innspel frå kvar av dei partia som har levert kommentarar. Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet sitt lokaldemokrati lokalt er oppbygd slik at medlemsmøtet er kommunepartiet sitt høyeste organ mellom årsmøtene. Det betyr at medlemsmøtet for eksempel kan instruere bystyregruppa og styret, herunder å pålegge hvilke vedtak som skal fattes. Derfor var det viktig for oss å forelegge denne saken for medlemmene gjennom å invitere til eget møte, der politisk styring og lokaldemokrati i den nye kommunen ble drøftet. Dette er derfor tilbakemelding fra medlemsmøte torsdag om politisk organisering i nye Ålesund kommune, slik Ålesund Arbeiderparti vurderer saken. Aller først: Legitimitet, mening, gjenkjennbart Det er svært viktig å etablere et politisk styresett som skaper legitimitet i den nye storkommunen, det må velges modeller som kan forsvare kommunereformen. Det bør være modeller som publikum kjenner seg igjen i for å få legitimitet. Skape organ som man som politiker mener det er meningsfylt å være en del av. Må ha modeller som skaper rom for fritidspolitikeren. Valgte modeller må evalueres etter en periode. Utvalgs- og hybridmodell, sektorpolitikk og forholdet mellom stort bystyre og utvalg: Sektorutvalg trenger ikke være negativt, det er viktig at politikere har kunnskap og makt, fagpolitikere kan være i stand til å drive politikk i forhold til en profesjonell fagadministrasjon. Vi ønsker sterke fagmiljø, men da må modellene tilrettelegge for å bygge sterke politiske miljø som kan kompensere/beholde likevekten mellom politikk og administrasjonen, ellers blir det vanskelig med politisk styring.

4 Sandefjordmodellen er forståelig, og gir rom for fagpolitikere. Nye Ålesund får et stort bystyre (77 repr.), politikk må derfor utformes og bearbeides i forberedende organ før det kommer til endelig behandling i bystyret, kanskje enda mer enn i dag med 49 repr. Utvalgs- eller hybridmodellen passer best til dette, ikke komitemodellen. Myndighet må delegeres til utvalgene. Antall representanter i et utvalg er også av betydning, jo større en gruppe her dess mindre gruppedynamikk. Heller flere utvalg. En fagsektor kan betjene flere utvalg, eller et utvalg kan få saker fra flere sektorer. Slik unngår man rendyrket sektormodell. Positivt at frivilligheten løftes frem, slik det er skrevet i hybridmodellen i utvalg for Kultur, idrett og frivillighet. Prøv å «snu pyramiden» slik at brukernes og innbyggernes behov kommer øverst. Ad hoc-utvalg: Bruk av adhoc-utvalg må være situasjonsbestemt, adhoc må være en mulighet man har, ikke tvang. Vær oppmerksom på at adhoc-utvalg kan skape uønskede effekter fordi få utvalgte politikere kan få stor personlig innvirkning. Det kan være vanskelig å ivareta offentligloven med adhoc-utvalg, med mer lukkethet kan det bli en trussel mot demokrati. Adhoc-utvalg kan bidra til at politikerne kan påvirke sakene tidlig i prosessen, i stede for i «12.time» der det dessverre kan bli fagadministrasjon mot politikere. Heldags- og fritidspolitikere: Vokte oss vel for å skape forskjell mellom heldags- og fritidspolitikere. Heller modeller der det er sammenheng mellom ytelse i verv og godtgjørelse eller mer frikjøpte heldagspolitikere. Modellene må bygges opp ut fra at vi i først og fremst har fritidspolitikere. Flere møter må holdes på dagtid. Dette er særlig viktig for å rekruttere politikere som har barn og forpliktelser på kveldstid. Deres mening må være representert i kommunepolitikken. Bydelsutvalgene: I ny kommune blir det enda lenger geografisk mellom bydelsutvalgene, og dette er nødt å fungere bedre enn i dag. Intensjonen med dagens bydelsutvalg blir ikke fulgt i realiteten. Slik bydelsutvalgene fungerer i dag, mener flere det er «waste of time». Vedtak og innspill er av lite betydning, med lite konsekvens eller oppfølging av vedtakene. Bydelsutvalgenes innhold er like viktig som struktur. Det må gjøres mer interessant å delta i politikk på lokalt nivå enn i dag, må ha noe man skulle ha sagt. Det må bli mer driv. De må få myndighet gjennom midler og egne administrative ressurser. Viktig å tilrettelegge for nærdemokrati og for å engasjere lokalt i nærmiljøet. De kan bli navet i lokalsamfunnene, involvere og spille på lag med idrettslag, skoler og institusjoner i bydelen, lokalt næringsliv, kultur, kirke og frivillighet.

5 Samrøre og sambånd mellom bydels- og kommunepolitikere svært viktig. Politikere i bydelsutvalgene må også delta i kommunepolitikken slik at viktige problemer og utfordringer blir formidlet videre og tatt med inn i kommunepolitikken. Innspillene fra bydelsutvalgene må IKKE bare bli et papir og et referat, men formidlet gjennom politikere som har forståelse. Det må ikke bli to forskjellige valglister til bydelsvalg og kommunestyrevalg. Framskrittspartiet Når et stort flertall i de fem kommunestyrene mente det var viktig at det var flest mulig representanter i Nye Ålesund, så er det viktig at alle blir aktivisert og engasjert i beslutningene som skal tas. Komitemodellen som ÅK praktiserte fra 2007 til 2015 medførte at samtlige kommunestyremedlemmer, med unntak av ordfører fikk fast plass i en komite eller utvalg. Uavhengig av valgresultat og kjønn. Ny modell må bestå både av komiteer og utvalg (basert på tildelt myndighet). Utvalg må være formannskapet og et plan og byggesaksutvalg. Alle andre saker blir behandlet i komiteer som innstiller til kommunestyret, både med flertall og mindretallsforslag og eventuelle nye momenter som henges på. På denne måten vil komiteene også fungere som et politisk verksted. Det forutsettes en stor grad av delegering til rådmann og virksomheter. Hverken komiteer eller bystyret skal behandle enkle saker. Skal alle representanter delta i komiteer/utvalg. Kan det for eksempel være 3 komiteer à 15 medlemmer. Formannskap med 15 medlemmer, Plan og byggesaksutvalg med 15. medlemmer, og leder av kontrollutvalget. Det vil bli 76 plasser. Skal formannskapsmedlemmene også være medlemmer av en komite/utvalg bør det opprettes 4 komiteer. Komiteene bør være faglige. F.eks. Kultur, oppvekst, helse, teknisk. Erfaringsmessig så går debatten i kommunestyret på tvers av hvilken komite den enkelte er medlemmer av. Men vanligvis så er det representanter fra gjeldende komité som deltar i debatten innledningsvis. Når det gjelder kommunedelsutvalg må ikke de bestå av de tidligere kommunene. Det vil sementere de gamle kommunegrensene. Medlemmer til kommunedelsutvalg velges blant kandidatene på valglistene til kommunestyrevalget. Eget valg på representanter til kommunedelsutvalgene, som beskrevet i intensjonsavtalen som «direktevalg» er rett og slett en dårlig ide. Til de som ivrer for utvalgsmodell der beslutninger tas på lavere nivå, bør tenke på hva som er fordelen med at færre bestemmer. Hva er da hensikten med et stort kommunestyre. Videre vil det bli skjev fordeling fra de forskjellige partigrupper, i tillegg vil det garantert i de forskjellige partigrupper ikke bli kjønnsmessig balanse. Det vil medføre at mange faste

6 kommunestyrerepresentanter ikke får fast plass i komiteer og utvalg. Ad hoc utvalg opprettes ved behov, og vil som regel ha med politikere, administrasjon og brukere. Senterpartiet Vedlagt er et brev fra Kåre Alfred Hanken i Ålesund Senterparti, datert Senterpartiet v/kåre Alfred Hanken Fredsbergveien Ålesund Tlf: Ålesund, den 1. oktober 2017 INNSPILL TIL POLITISK STRUKTUR I NYE ÅLESUND Jeg viser til e-post fra politisk avdeling om innspill til politisk struktur i nye Ålesund med svarfrist 29. september Tilbakeblikk: Undertegnede kom inn i bystyret i Bystyret var som i dag organisert med formannskap og utvalg. Utvalgene hadde noe videre beslutningsmyndighet i forhold til dagens utvalg. Det resulterte i engasjerte drøftinger mellom partiene. Det var tilfelle både i sakene som ble avgjort i utvalget, og saker som gikk videre til formannskap og/eller bystyre. Det var ikke Sp sin erfaring at det var manglende engasjement som førte til overgangen til komiteer i Det var forutsatt at bystyrets komiteer skulle fremstå som «politiske verksted» for bystyret på sine respektive virkeområder. Senterpartiet opplevde det ikke slik. De nye komiteene var «politisk døende». Debattene og «verkstedrollen» var fraværende. Det ble oftere og oftere tatt til orde for «at vi tar debatten når saken kommer til bystyret». Det hadde en viss sammenheng med at partiene ikke hadde gjennomført gruppemøter og behandlet sakene før de ble behandlet i komiteene. Til en viss grad var det også tilfelle med utvalgsmodellen før Etter en periode med bystyrets komiteer ble denne styringsmodellen evaluert. Det var flere politikere som ønsket seg tilbake til utvalgsmodellen. Senterpartiet mente at komitemodellen måtte få en mulighet til videre liv, men at en måtte forsøke med årlige samlinger («workshop») for å øke bevisstheten og interessen for komitearbeidet. Det ble besluttet å videreføre komitemodellen. Det var imidlertid bystyret og formannskapet som ble det politisk førende sentrum i politikken, og ikke komiteen.

7 Utvalgsmodellen med beslutningsmyndighet krever kjønnsrepresentasjon med 60/40. Det åpner for representasjon i utvalgene uten plass i bystyret. Senterpartiet mener at utvalgene/komiteene først og fremst skal ha gjennomgående representasjon for de faste i bystyret. Det gir en god «link» fra bystyret/formannskap og inn i komiteene. Dette lar seg vanskelig gjennomføre med en utvalgsmodell med beslutningsmyndighet. Bystyret får sin kjønnssammensetning gjennom valg uansett hvordan partilistene blir satt opp. Komitemodellen er krevende for å få opp det politiske engasjementet. Undertegnede har i perioden plass i utvalget for Kultur- og oppvekst. Den politiske debatten er til tider fraværende. Undertegnede var til stede i Plan og Byggesaksutvalget når budsjettet for 2018 var til behandling. Budsjettet ble tatt til orientering uten debatt eller endringer. Det er krevende å komme med endringer før partiene har hatt sine gruppemøter, men det er noe av hensikten med fagkomiteene. I Kultur og oppvekst er rådmannen er representert i utvalget ved en kommunalsjef; og ikke en skolesjef eller kultursjef. Det distanserer utvalget til fagområdene. Senterpartiet mener at komitemodellen er den beste ut fra gjennomgående representasjon fra bystyret. Den passiviteten som gjør seg gjeldende kan bedres gjennom årlige workshop innen fagområdet. Senterpartiet ser at hybridmodellen kan være engasjerende, men beslutningsansvaret vil ikke gi gjennomgående representasjon. Når det gjelder antall komiteer må en se nærmere på behovet ut fra den nye store kommunen. Med vennlig hilsen Kåre Hanken Senterpartiet

8 SKODJE Innspel frå kommunestyremøte i Skodje Etter ein presentasjon av arbeidet så langt av Mads Solberg, blei det kjørt ei arbeidsøkt partivis, med påfølgjande drøfting av dei ulike modellane. Kommentarar er lista partivis, etter rekkjefølja for presentasjonane i kommunestyret. AP: Ja takk, begge deler? Hybrid som fangar opp ulike perspektiv. Delegeringsreglementet må tydeleggjere arbeidsfordelinga godt. H: Heller i retning av utvalsmodell med tydeleg delegeringsreglement som sikrar relevante saker og balansert arbeidsmengde. FRP: Hybridmodell. Dersom utvalsmodell må heilskapen varetakast av t. d. formannskap. KRF og V: Fordeler og ulemper med begge må vurderast med tanke på god politisk styring. SP: Handlar om balansegang i saksmengde, val av arbeidsformer. Modellar kan også supplerast med ad-hoc utval. V/KRF: "Den beste modellen er den mest demokratiske, og den som skapar størst politisk engasjement blant dei folkevalde" V/KRF Komitémodell + Større rom for tverrsektorialt arbeid. - I større grad administrativt innretta. Mindre politikk og meir forretning. - Stor saksbelastning på kommunestyret. - Kan komitéane bli "for" omfattande? SP - Hovudutvalsmodell Fordelar:

9 Meir effektivt å delegere ein del avgjerder. Plansaker bør f. eks. ligge til eit eige utval med vedtaksmynde. Avlastar formannsskapet og kommunestyret. Meir interessant å sitje i utval med vedtaksmynde Kan ta med medlem utanfor kommunestyret, breiare representasjon Talet på utval bør stå i forhold til fagområda og arbeidsmengde. Ulemper: Tunnelsyn innanfor eige fagområde, lite tverrfaglig. Krev at kommunestyret er presis i sine delegeringar. For lite reelle oppgaver for kommunestyret. SP - Komitémodell Fordelar: - Større sjanse for politikarar til å få jobbe aktivt med områder som dei syns er mest interessante ettersom alle saker skal inn til kommunestyret for behandling. - Ofte meir tverrfagleg fokus Ulemper: - Stor arbeidsbyrde for formannskapet og kommunestyret, fleire saker å ta stilling til. - Kan berre ha representantar frå kommunestyret, men kan bøte på dette med å involvere innbyggjarar/andre ved å setje ned ad-hoc utval ved behov. - Mindre interessant å sitje i komité sidan ein ikkje har vedtaksmynde H - Komitémodell Fordelar: - Kommunestyret blir meir aktivt og får ei større bredde av saker, ser meir av heilskapen og kan sjå samanhengar mellom sektorar Ulemper: - Kan bli stor saksmengde å handtere - Omfattande delegasjon kan svekke reell politisk påverknad Ap - Hovudutval Fordelar: - Klare arbeidsoppgåver - Fagleg fordjuping - Forutsigbarheit

10 Ulemper: - Kamp mellom sektorane - Mindre samarbeid mellom ulike sektorar Ap Komitémodell Fordelar: - Meir tverrfagleg - Kan engasjere feire politikarar og andre personer som ikkje er politikarar. Få inn andre ekspertar. Ulemper: - For mange komitear/ad hoc-utval? - Papirutval, dersom alle vedtak/innstillingar i komiteane må opp i kommunestyret. H - Hovudutval Fordelar: - Kapasitet til å handsame stor saksmengde - Får innblikk i heile kommunen, innan ein sektor - Kan aktivisere heile kommunestyret Ulemper: - Manglande forankring i kommunestyret - Komplisert å balansere utvalet (parti/kjønn) - Sektortenking - Fragmentering av overordna politikk - Er også avhengig av eit fornuftig delegasjonsreglement både i høve til formannskap og adminstrasjon. - Med dette på plass heller vi mot å tilrå denne modellen. KRF/V- Hovudutval + Inkluderer også politikarar som ikkje sit i kommunestyret. Breiare involvering. + Spesialiserte utval med definert ansvarsområde. + Legg til rette for høgare spesifikk kompetanse i dei ulike utvala. + Delegert mynde. Alt må ikkje kanaliserast gjennom kommunestyret. + Lett å forstå for innbyggjarar. - Mindre rom for tverrsektorielt arbeid. - Redusert makt til kommunestyret.

11 Kommentarar frå Skodje Venstre Formannskap som styre - med vekt på strategi, plan og økonomi. Hovudutval med fokus på drift for å bygge kunnskap om kommunen og fag, men og eitt utval som må ha fokus på tverrsektoreielle utfordringar og utvikling/innovasjon Ta i bruk oppgåveutval i utgreiing av tema, område, saker for å kome tett på innbyggjarane og lokalsamfunnet, også næringslivet og andre samarbeidspartar. Nærdemokrati - Her må vi også sjå på kommunelova (den nye inkl. ) kanskje må vi våge å utfordre den også? Då tenkjer vi på mynde til å oppnemne, setje saman osb. - Desse må ha med representantar for politisk og administrativ leiing, 1. linjeteneste, brukarar, pårørande, innbyggjarar generelt, og evt. næringsliv og andre samarbeidspartar. - Her kjem kreative arbeidsmåtar også inn. - Først og fremst må vi ha klart føre oss kva vi ønskjer at nærdemokratiet skal vere eller ikkje vere - Vi er usikre på om kommunedelsutval er det rette det kan verte (eller verte forventa skal vere) eit formelt tredje (?) forvaltningsnivå med avgjerdsmynde i eit avgrensa omfang. Her kan også kos med misnøye i den «gamle» kommunen få god plass. - Vi ser at det er stort engasjement ute i lokalmiljøa våre. Dette engasjementet er ikkje berre knytt til eksisterande organisasjonar, kanskje like gjerne på sida av desse. - Å bygge opp paraplyorganisajonar som til dømes idrettsråd, song- og musikkråd, og råd for allmennyttige organisasjonar vil vere fornuftig, fordi vi treng referansegrupper og organisasjonane treng å samordne seg som talerør. - Engasjementet ute treng ofte raske resultat for å overleve det er truleg vanskeleg i forvaltningstankegangen, det speglar nok også dei fleste parti der vi ser at politiske parti har mindre aktive medlemmar, men også dei frivillige organisasjonane. - Vi vert ei kommune med store geografiske avstandar då er vi avhengig av digitale løysingar- dei bør vi få ta i bruk også for å bygge nærdemokrati - Det betyr at i staden for eit organ, bør vi ha ei verktøykasse med ulike måtar å delta i lokalsamfunnsutvkling. - Nøkkelen er at vi må ha eit sentralt plassert ledd som sørger for at denne verktøykassa er ryddig og at alt fungerar- og at vi har kommunikasjonskanalar som sørgjer for at alle delar av kommunen er like godt oppdatert og høyrd. - Vi må også tørre å sette makt i spel det vil seie at nærdemokratiet må sleppe til i utviklinga av sin kommundel (under avgrensing av at vi i kommunestyret har hand om den overordna økonomien og skal sikre likeverdige tenester)

12 SANDØY Under kommunestyremøte hadde politikarane i Sandøy eit gruppearbeid med drøfting om dei ulike forslaga til politisk organisering. Innspela under er basert på tilbakemeldingar frå to grupper: GRUPPE 1 - Andrine Finnøy, Jessica Gaertner, Martin Fitje Strand, Stein Inge Skogen og Jørgen Ask Bakke (vara). Diskusjon om kor mykje arbeid det blir for medlemmane i formannskapet. Får vi politikarar som er deltid eller heiltid? Sandefjordmodellen er eit godt alternativ for gruppa; vi er opptatt av å få eit godt samarbeid mellom kommunedelsutval og kommunestyre/formannskap. Har tro på ein modell med 77 representantar i kommunestyret, og 15 medlemmer i formannskapet. Gjennomgående representasjon - må medlemmer i kommunedelsutvalgene være medlemmer i kommunestyret eller vanlige borgere? Har tro på 11 medlemmer i utvala. Har tru på 9 forskjellige utval med medlemmer per utvalg/komité. Underorgana må ha ein reell moglegheit til å påverke opp mot formannskapet og kommunestyrene. GRUPPE 2 - (Anny Sønderland, Ann Elin Harnes, Ann Kristin Bueng, Espen Myklebust). Gruppa var mest oppteken av at politikarane som bestemmer må være informerte, slik at det ikkje berre blir administrasjonen som legg fram innstillingane og politikarane berre seier ja eller nei. (Politikarane må involverast tidlegare i prosessar). Det hørtes ut som gruppa likte best hybridmodellen med faste og midlertidige utval, men med utval etter sektor-/formålsinndeling. Gruppa meinte at utvala ikkje skulle være sidestilt med formannskapet, men heller ligge under det. Men da er jo spørsmålet om det blir for stor arbeidsbelastning på formannskapet? Det er naudsynt at utvala ikkje har for mykje mynde, og at det er kommunestyret som tek avgjerda i viktige prinsipielle sakar. Gruppa meinte at med ad hoc-utval er ein god ide. Kommunedelutval med lokalt valte representantar pluss tre representantar frå kommunestyret er ein god moglegheit til å sikre kommunikasjon mellom kommunedelutvala og kommunestyre. Det var viktig at dei lokalt valte har fleirtalet i kommunedelutvala. Desse må også få mynde til å avgjøre sakar som gjeld lokalt (ikkje berre kulturmidlar, men for eksempel også mindre plansaker som krevjar lokal kunnskap), og at kommunedelutvala gjerne skulle fått eitt eige budsjett de skal handtere.

13 Generelt vil vi ha ei organisering som gjer at flest mogleg politikarar er aktive, slik det vert større interesse og betre rekruttering til politikarverva. Ein slik stor organisasjon vil krevje fleire heiltidspolitikarar.