a) Klimascenarier NorACIA Hovedutredning temaområde

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "a) Klimascenarier NorACIA Hovedutredning temaområde"

Transkript

1 Dato: Til: NorACIA Styringsgruppe Fra: Eirik J. Førland, met.no Fagutredning for NorACIA Hovedutredning temaområde a) Klimascenarier 1. Innledning I RegClim-prosjektet har den regionale klimamodellen HIRHAM blitt brukt for dynamisk nedskalering i Nord-Europa med 50km gitteravstand. De seneste integrasjonene har fokusert på endringer mellom tidsvinduene og (Haugen and Iversen, 2005). En videreutviklet versjon av HIRHAM ble i 2005 implementert under forprosjektet til NorACIA. Området til denne Regionale Klima Modellen (RCM) dekker nordisk Arktis (se figur 1) med en gitteravstand på 25 km og med 31 vertikalnivåer. Den første integrasjonen ble gjort med pådrivsdata fra ECMWF ERA-40 reanalyser for perioden , og en foreløpig analyse er presentert i met.no s 2005-statusrapport til NorACIA. Resultatene viser bl.a. en god fordeling av nedbør og temperatur for Svalbard lufthavn sammenlignet med observerte døgnverdier og tilsvarende resultater fra ERA40s atmosfæremodell med 125 km gitteravstand. 2. Klimasimuleringer med NorACIA RCM Den etablerte NorACIA Regionale klimamodell med 25km gitteravstand er i 2006 benyttet til simuleringer med fokus på klimaendringer for nordisk Arktis. Som inngangsdata er det benyttet de nye kjøringene med en global klimamodell utviklet ved Bjerknes senteret; Bergen Climate model. Disse simuleringene er utført for den nye IPCC-rapporten (IPCC FAR, 2007), og er basert på utslippsscenario A1b. Som foreslått i prosjektforslaget er NorACIAs regionale klimamodell benyttet til dynamisk nedskalering i tre tidsvinduer som dekker (1) dagens normalperiode , (2) de nærmeste dekadene og (3) et 100 års perspektiv Disse tidsvinduene er i tråd med de integrasjoner som er blitt gjort i RegClim-prosjektet, og med foreslåtte tidsvinduer i søknad for kommende NORKLIMAprosjekt. Analysene er basert på endringer i klimaelement fra normalperioden til de to scenarieperiodene.

2 3. Evaluering av resultat Den omfattende valideringen (se også statusrapport for 2005) viser at simuleringene med NorACIA s modell når observasjonsbaserte verdier brukes på rendene viser rimelig godt samsvar med observerte verdier. Figur 2 viser eksempel på temperaturfordeling for Svalbard Lufthavn og Hopen, både basert på observasjoner, direkte interpolasjon fra ECMWF s reanalyse (ERA), og bruk av ERA-data som inngangsdata til NorACIA s regionale klimamodell med 25 km oppløsning. Dette innebærer at selve nedskaleringsmodellen fungerer godt når randverdiene er realistiske. Dessverre viste det seg at simuleringene med randverdier fra Bergen Climate Model (BCM) ga altfor lave temperaturer i nordområdene. I figur 3 og 4 er det vist temperaturfordeling fra BCM og fra såkalte re-analyse data for perioden (ERA40) fra det europeiske værvarslingssenteret, ECMWF. Øverste figur for sommermånedene juni-august viser for eksempel at 5 C isolinjen (grønn skravur) basert på BCM-resultat ligger inn over kysten av Troms og Finnmark, mens den i ERA-dataene ligger midtveis mellom Nord-Norge og Svalbard. Tilsvarende viser Figur 4 at nedskaleringene fra BCM gir temperatur på under -5C langs store deler av kysten av Troms Og Finnmark, mens ERA dataene viser temperatur på ca 0 C. Dvs. ut fra BCM-kjøringene ville det trolig lagt is helt inn mot kysten av Nord-Norge! Resultatene fra nedskaleringen av BCM for kontrollperioden ( dagens klima ) er ytterligere validert i figur 5 og 6, ved sammenligning med tilsvarende nedskaleringer av kontrollklima fra de globale klimamodellene til Hadley senteret og Max-Planck instituttet, samt med et observasjonsbasert griddet datasett (kun landområder) fra University of East Anglia. Også figur 5 og 6 viser at resultatene fra Bergen Climate Modell gir urealsistisk lave temperaturer både sommer og vinter i våre områder. Ettersom dagens klima i våre områder er reprodusert så urealistisk i våre områder, blir også projeksjonene for fremtidig klimautvikling meget tvilsommer! Figur 7-10 viser projiserte endringer av temperatur og nedbør fra dagens klima og frem til hhv og Figur viser frekvensfordelinger av døgnlige temperatur og nedbørverdier fra scenarie-kjøringene med NorACIAs regionale klimamodell, og viser f.eks. for temperatur en klar tendens mot høyere verdier. På grunn av den alvorlige bias i resultatene fra Bergen Climate Model må vi dessverre sterkt fraråde ukritisk bruk av de foreliggende resultat! Videre tolkning og bruk av disse dataene kan lede til meget misvisende konklusjoner. Dette ble også sterkt understreket i møtet med NorACIAs styringskomite Figur viser eksempler på empirisk nedskalering av temperaturscenarier for Svalbard lufthavn og Hopen. Medianverdiene fra Svalbard Lufthavn (figur 15) er i tabell 1 sammenlignet med middelverdiene fra simuleringene med regional klimamodell basert på Bergen Climate Model. Tabellen viser at spesielt for høst, vinter og år er betydelig større temperaturøkning fra BCM-kjøringene enn det medianverdien fra d globale klimamodeller som inngikk i IPCC FAR-rapporten (2007).

3 Tabell 1. Temperaturendring (degc) fra til hhv og fra hhv. dynamisk nedskalering (RCM) fra Bergen Climate Model (figur 12) og medianverdi fra empirisk nedskalering av 16 globale klimamodeller (figur 15). Alle simuleringer er basert på utslippsscenario A1b. RCM Empirisk Vår 1,1 3,9 3,2 Sommer 0,6 2,2 1,5 Høst 1,8 10,5 3,8 Vinter 2,2 8,2 6,2 År 1,2 5,7 3,8 4. Konklusjoner Det fremgår av evalueringen i punkt 3 at klimascenariekjøringene med resultat fra Bergen Climate Model gir meget misvisende resultat for norsk Arktis. Videre evaluering kan muligens finne årstider og regioner der resultatene kan brukes med stor forsiktighet, men den beste løsning vil være å utføre en ny klimascenarie-simulering med NorACIAs regionale klimamodell, basert på mer realistiske inngangsdata enn fra de foreliggende kjøringer med Bergen Climate Model. På møtet med Styringskomiteen ble det skissert alternative løsninger. På fagmøtet i Tromsø om Klimascenarier for Norsk Arktis ble det gitt en oppsummering av de mest robuste klimafremskrivninger for de norske nordområdene. Faktaarket som ble utarbeidet til dette møtet er lagt inn som pkt 5 i denne rapporten.

4 5. NorACIA klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer & Eirik J. Førland, met.no (Fra faktaark distribuert på Seminar om Klimascenarier for norsk Arktis, Tromsø, ) I 2006 har det vært ekstreme værforhold både i fastlands-norge og i norsk Arktis. For eksempel var middeltemperaturen for Longyearbyen i april 2006 hele12 o C høyere enn middelverdien for ( normalverdien ), og høyere enn noen middelverdi som til da var registrert for mai måned siden målingene startet i Dette varte imidlertid kun til verdien for mai 2006 forelå, - da ble det satt ny mai-rekord for middeltemperatur. Årsmiddeltemperaturen for 2006 (se figur 1) kommer til å bli den høyeste som er registrert, og ligger an til å bli nesten 1 o C høyere enn den nest høyeste verdien, som er fra Gjennom perioden har årsmiddeltemperaturen for Longyearbyen øket med 0.18 o C per tiår, og temperaturen om våren med 0.44 o C per tiår. Det er lite sannsynlig at disse trendene skyldes tilfeldige variasjoner. Det er store naturlige variasjoner i klimaforholdene i Arktis, både fra år til år og fra tiår til tiår. Dette gjelder både temperatur, nedbør, vind og isforhold. Det er også store forskjeller i hvordan ulike klimamodeller beskriver både dagens og fremtiden isforhold i norsk Arktis, og usikkerheten i klimascenariene for nordområdene våre er derfor stor. De fleste europeiske regionale klimamodeller dekker ikke Svalbard, og Nord-Norge ligger nær yttergrensen for modell-områdene. I NorACIA-prosjektet er det er utviklet en egen regional klimamodell der Nord-Norge og norsk Arktis ligger mer sentralt. Denne modellen ser ut til å gi en god beskrivelse av dagens klimaforhold i norsk Arktis. Foreløpig er NorACIA s regionale klimamodell kun benyttet til å nedskalere resultat fra én global klimamodell (Bergen Climate Model) under ett utslippsscenarium (A1b). For å gi en mer robust beskrivelse av sannsynlig fremtidsklima i våre nordområder er de følgende scenariene basert på en syntese av foreliggende RegClim- og NorACIA-simuleringer. Temperaturscenarier for nordområdene til : I Nord-Norge beregnes typisk en økning i årstemperaturen på fra 3 o C (vestlige kyststrøk) til 5 o C (indre Finnmark, se figur 2a). På Jan Mayen: Rundt 3 o C. Svalbard: 4-5 o C i sydvest, mer enn 6 o C i nordøst. Beregnet oppvarming er større vinter enn sommer, særlig i indre strøk. Om vinteren beregnes over 8 o C oppvarming på deler av Svalbard og på enkelte lokaliteter i indre Finnmark (se figur 2b). Om sommeren beregnes typisk en oppvarming på 2-4 o C over land. Over havet beregnes typisk relativt liten oppvarming (2-4 o C) bortsett fra i områder der sjøis erstattes av åpent hav. Der kan oppvarmingen komme opp i over 8 o C om høsten og vinteren. Nedbørscenarier for nordområdene til : I gjennomsnitt gir modellene både økt årsnedbør og økt nedbør alle sesongene i Nord-Norge og på Svalbard. Typisk beregnet økning i årsnedbøren Nord-Norge er 5-20%. På Svalbard gir modellene kun 5-10% økning i sydvest, men opp til mer enn 25% økning i nordøst. Beregnede lokale nedbørendringer varierer mye fra modell til modell og fra årstid til årstid. Lokalt kan nedbøren avta enkelte årstider. Det beregnes øket frekvens av store nedbørmengder over hele det aktuelle området (se figur 3). Vindscenarier for nordområdene til : Beregnede endringer i gjennomsnittlig vindhastighet er små. Det synes likevel å være en tendens til noen flere tilfeller med høy vindhastighet. Vindscenariene er svært usikre! Snøscenarier for nordområdene til : Kun beregnet for Nord-Norge så langt. Gjennomsnittlig snødybde beregnes å avta hele året i alle nivå. Enkeltår med større snødybde midtvinters enn det som har forekommet i perioden kan likevel forekomme i indre strøk. Det er derfor mulighet for større variabilitet i snødybde fra år til år i noen områder. I kyststrøk beregnes systematisk mindre snø, både i gjennomsnitt og i ekstrem-år. I hele Nord-Norge beregnes kortere snø-sesong.

5 6. Figurer Figur 1. Kart over område som dekkes av NorACIA s regionale klimamodell Figur 2. Frekvensfordeling av døgnlig lufttemperatur ved Svalbard Lufthavn / Longyearbyen og Hopen. Figuren viser fordeling basert på (1) observasjoner, (2) bruk av ERA-data som inngangsdata til NorACIA s regionale klimamodell med 25 km oppløsning og (3) direkte interpolasjon fra ECMWF s re-analyse (ERA) Figur 3. Midlere sommertemperatur ( C) (Juni-august) for dagens klima ( ) fra simuleringer med NorACIA regionale klimamodell med inngangsdata fra a). Bergen Climate Modell (BCM) og b). Reaanalyse data (ERA40) Figur 4. Midlere vintertemperatur ( C) (Juni-august) for dagens klima ( ) fra simuleringer med NorACIA regionale klimamodell med inngangsdata fra a). Bergen Climate Modell (BCM) og b). Rea-analyse data (ERA40) Figur 5. Midlere sommertemperatur ( C) (Juni-august) for dagens klima ( ) fra a). Griddede observasjoner fra CRU (Climate Research Unit, University of Ast Anglia), b), c) og d). Regionale kontrollsimuleringer med inngangsdata fra hhv. Hadley-modellen (HAD), Bergen Climate Modell (BCM) og Max- Planck Institut modellen (MPI) Figur 6 Midlere vintertemperatur ( C) (desember-februar) for dagens klima ( ) fra a). Griddede observasjoner fra CRU (Climate Research Unit, University of Ast Anglia), b), c) og d). Regionale kontroll-simuleringer med inngangsdata fra hhv. Hadley-modellen (HAD), Bergen Climate Modell (BCM) og Max-Planck Institut modellen (MPI) Figur 7. Projisert temperaturendring fra kontrollperioden til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B. Figur 8. Projisert temperaturendring ( C) fra kontroll-periode til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B. Figur 9. Projisert nedbørendring (%) fra kontrollperioden til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B. Figur 10. Projisert nedbørendring (%) fra kontroll-periode til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B. Figur 11. Årlig frekvensfordeling av døgnmiddeltemperatur (øverst) og døgnlig nedbørmengde (nederst) ved Svalbard Lufthavn. Verdiene er basert på resultat fra NorACIA RCM med inngangsdata fra hhv periodene (kontroll, svart), (rødt) og (grønt) Figur 12. Frekvensfordeling av døgnmiddeltemperatur for ulike årstider ved Svalbard Lufthavn for periodene , og Verdiene er basert på resultat fra NorACIA RCM med inngangsdata fra Bergen Climate Model for hhv. periodene (kontroll, svart), projeksjoner (utslippsscenario A1b) for (rødt) og (grønt) Figur 13. Frekvensfordeling av 1-døgnsnedbør i ulike årstider ved Svalbard Lufthavn for periodene , og Verdiene er basert på resultat fra NorACIA RCM med inngangsdata fra Bergen Climate Model for hhv. periodene (kontroll, svart), projeksjoner (utslippsscenario A1b) for (rødt) og (grønt) Figur 14. Empirisk nedskalering av årsmiddeltemperatur ved Svalbard Lufthavn basert på 16 globale modeller under A1B. Figur 15. Spredning i estimat av års- og årstidstemperatur ved Svalbard Lufthavn basert på empirisk nedskalering fra 16 globale modeller under utslippsscenario A1B. De skraverte boksene viser intervall for 25 og 75 persentiler; median og ekstremverdier er markert med horisontale streker. Middelverdier fra NorACIA RCM er gitt til høyre i figuren Figur 16. Empirisk nedskalering av årsmiddeltemperatur ved Bjørnøya basert på 16 globale modeller under A1B. Figur 17. Spredning i estimat av års- og årstidstemperatur for Bjørnøya basert på empirisk nedskalering fra 16 globale modeller under utslippsscenario A1B. De skraverte boksene viser intervall for 25 og 75 persentiler; median og ekstremverdier er markert med horisontale streker. Middelverdier fra NorACIA RCM er gitt til høyre i figuren Figur 18. Hyppighet av ekstrem 1-døgns nedbør i perioden sammenlignet med perioden Verdier større enn 1 (oransje og rødt) indikerer at verdier som i dagens klima forkommer i gjennomsnitt 1 gang per år, i scenarieperioden vil forekomme 2-3 ganger per år. Figuren er basert på en kombinasjon av data nedskalert fra ulike modeller og utslippsscenarier: Hadley (A2+B2), MaxPlanck (B2) og Bergen Climate Model (A1B).

6 Figur 1. Kart over område som dekkes av NorACIA s regionale klimamodell

7 Figur 2. Frekvensfordeling av døgnlig lufttemperatur ved Svalbard Lufthavn / Longyearbyen og Hopen. Figuren viser fordeling basert på (1) observasjoner, (2) bruk av ERA-data som inngangsdata til NorACIA s regionale klimamodell med 25 km oppløsning og (3) direkte interpolasjon fra ECMWF s re-analyse (ERA)

8 Figur 3. Midlere sommertemperatur ( C) (Juni-august) for dagens klima ( ) fra simuleringer med NorACIA regionale klimamodell med inngangsdata fra a). Bergen Climate Modell (BCM) og b). Rea-analyse data (ERA40) Figur 4. Midlere vintertemperatur ( C) (Juni-august) for dagens klima ( ) fra simuleringer med NorACIA regionale klimamodell med inngangsdata fra a). Bergen Climate Modell (BCM) og b). Rea-analyse data (ERA40)

9 Figur 5. Midlere sommertemperatur ( C) (Juni-august) for dagens klima ( ) fra a). Griddede observasjoner fra CRU (Climate Research Unit, University of Ast Anglia), b), c) og d). Regionale kontroll-simuleringer med inngangsdata fra hhv. Hadley-modellen (HAD), Bergen Climate Modell (BCM) og Max-Planck Institut modellen (MPI)

10 Figur 6 Midlere vintertemperatur ( C) (desember-februar) for dagens klima ( ) fra a). Griddede observasjoner fra CRU (Climate Research Unit, University of Ast Anglia), b), c) og d). Regionale kontroll-simuleringer med inngangsdata fra hhv. Hadley-modellen (HAD), Bergen Climate Modell (BCM) og Max-Planck Institut modellen (MPI)

11 Figur 7. Projisert temperaturendring fra kontrollperioden til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B.

12 Figur 8. Projisert temperaturendring ( C) fra kontroll-periode til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B.

13 Figur 9. Projisert nedbørendring (%) fra kontrollperioden til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B.

14 Figur 10. Projisert nedbørendring (%) fra kontroll-periode til scenarieperioden til Kartene er basert på nedskalering med NorACIA s regionale klimamodell med inngangsdata fra Bergen Climate Model, utslippsscenario A1B.

15 Figur 11. Årlig frekvensfordeling av døgnmiddeltemperatur (øverst) og døgnlig nedbørmengde (nederst) ved Svalbard Lufthavn. Verdiene er basert på resultat fra NorACIA RCM med inngangsdata fra hhv periodene (kontroll, svart), (rødt) og (grønt)

16 Figur 12. Frekvensfordeling av døgnmiddeltemperatur for ulike årstider ved Svalbard Lufthavn for periodene , og Verdiene er basert på resultat fra NorACIA RCM med inngangsdata fra Bergen Climate Model for hhv. periodene (kontroll, svart), projeksjoner (utslippsscenario A1b) for (rødt) og (grønt)

17 Figur 13. Frekvensfordeling av 1-døgnsnedbør i ulike årstider ved Svalbard Lufthavn for periodene , og Verdiene er basert på resultat fra NorACIA RCM med inngangsdata fra Bergen Climate Model for hhv. periodene (kontroll, svart), projeksjoner (utslippsscenario A1b) for (rødt) og (grønt)

18 Svalbard Temperature (degrees C) Time IPCC AR4 SRES a1b: N=16, (20C: N=25) Figur 14. Empirisk nedskalering av årsmiddeltemperatur ved Svalbard Lufthavn basert på 16 globale modeller under A1B. Svalbard Temperature change (degrees C) winter.ctl spring.ctl summer.ctl autumn.ctl annual.ctl scenario w.r.t N sce=16 N 20c=25 Figur 15. Spredning i estimat av års- og årstidstemperatur ved Svalbard Lufthavn basert på empirisk nedskalering fra 16 globale modeller under utslippsscenario A1B. De skraverte boksene viser intervall for 25 og 75 persentiler; median og ekstremverdier er markert med horisontale streker. Middelverdier fra NorACIA RCM er gitt til høyre i figuren.

19 Bjoernoeya Temperature (degrees C) Time IPCC AR4 SRES a1b: N=16, (20C: N=25) Figur 16. Empirisk nedskalering av årsmiddeltemperatur ved Bjørnøya basert på 16 globale modeller under A1B. Bjoernoeya Temperature change (degrees C) winter.ctl spring.ctl summer.ctl autumn.ctl annual.ctl scenario w.r.t N sce=16 N 20c=25 Figur 17. Spredning i estimat av års- og årstidstemperatur for Bjørnøya basert på empirisk nedskalering fra 16 globale modeller under utslippsscenario A1B. De skraverte boksene viser intervall for 25 og 75 persentiler; median og ekstremverdier er markert med horisontale streker. Middelverdier fra NorACIA RCM er gitt til høyre i figuren

20 Temperaturscenarier fra NorACIA/RegClim Figur 18. Hyppighet av ekstrem 1-døgns nedbør i perioden sammenlignet med perioden Verdier større enn 1 (oransje og rødt) indikerer at verdier som i dagens klima forkommer i gjennomsnitt 1 gang per år, i scenarieperioden vil forekomme 2-3 ganger per år. Figuren er basert på en kombinasjon av data nedskalert fra ulike modeller og utslippsscenarier: Hadley (A2+B2), MaxPlanck (B2) og Bergen Climate Modell (A1B).

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis

NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis no. 09/08 Climate NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis Eirik J. Førland, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Rasmus Benestad, Bjørn Aadlandsvik report Title NorACIAs Klimascenarier for norsk Arktis

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Ekstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo

Ekstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo Klimaendringer i norsk Arktis- ekstremvær r og konsekvenser for samfunnet NorACIA-Seminar Seminar,, Oslo, 24-25. 25. sept 2007 Ekstremvær utvikling til nån og scenarier for utvikling fremover V/ Eirik

Detaljer

Klimaforhold ved utvalgte steder med automatisk fredede bygninger

Klimaforhold ved utvalgte steder med automatisk fredede bygninger Klimaforhold ved utvalgte steder med automatisk fredede bygninger Forfattere Eirik J. Førland og Helga Therese Tilley Tajet NCCS report no. 3/2016 Middelalderstabbur, Norsk folkemuseum, Bygdøy Oslo Foto:

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Klimaendringer på regional skala.

Klimaendringer på regional skala. Klimaendringer på regional skala. Hvor godt kan vi forutsi ekstremvær i framtida? Hva skal til for at vi får bedre forståelse for hvor og når lokalt ekstremvær vil forekomme i en varmere verden? Hva trenger

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Svarprosent: 90%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Svarprosent: 90% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 017 Svarprosent: 90% LL Foto: Klosteret barnehage OM RAPPORTEN 01 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 07. februar til 7. februar

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Fremtidig klimautvikling i NorACIA-regionen

Fremtidig klimautvikling i NorACIA-regionen KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES 023NORSK POLARINSTITUTT 2011 Eirik Førland (red), Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen Fremtidig klimautvikling i NorACIA-regionen Kombinerte resultater

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Ekstremene nedjusteres

Ekstremene nedjusteres 20 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Kombinasjon av to scenarier for 2030-2050: Ekstremene nedjusteres Forskningsprosjektet RegClim har beregnet

Detaljer

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Torill Engen-Skaugen Historikk 1999-2000: Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN-BAUER

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 7% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for stablesteinsmurer utenfor reg. byggegrense - GB 31/22 - Oftenesheia 16

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for stablesteinsmurer utenfor reg. byggegrense - GB 31/22 - Oftenesheia 16 Søgne kommune Arkiv: 31/22 Saksmappe: 2016/438-24040/2016 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 08.06.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for stablesteinsmurer utenfor reg. byggegrense - GB 31/22

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017 Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017 Informasjon oppdragsgiver Tittel: B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Djupevika Rapportnummer (s): 0878/17 Lokalitetsnavn: Djupevika Lokalitetsnummer:

Detaljer

IVF-statistikk for Vestfold

IVF-statistikk for Vestfold No. 16/2017 ISSN 2387-4201 MET report Climate IVF-statistikk for Vestfold Anita Verpe Dyrrdal Title IVF-statistikk for Vestfold Section FOU Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Client(s) COWI Date 20.10.2017

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Uheldige arbeidsstillinger

Uheldige arbeidsstillinger Uheldige arbeidsstillinger Arbeid som binder arbeidstakeren til én bestemt arbeidsstilling eller bevegelse over tid, utsetter kroppen for belastning som kan føre til helseplager og -skader. Vanlige helseplager

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern Saksbehandler Kjell Solstad Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2012/560 Dato for styremøte 14.05.14 Forslag

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

NR /2010. Fredrik Sverdrup Dahl sivilingeniør

NR /2010. Fredrik Sverdrup Dahl sivilingeniør 3510.1 Side 1/11 NR. 06-07/2010 I Oslo er leieprisene for de beste kontorlokalene på vei opp igjen. I Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim er bunnen trolig nådd. I Tromsø er leieprisene på vei

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

METreport. Klimascenarioer for Longyearbyen-området, Svalbard

METreport. Klimascenarioer for Longyearbyen-området, Svalbard METreport No. 15/2017 ISSN 2387-4201 Climate Klimascenarioer for Longyearbyen-området, Svalbard Delrapport 1, Statsbygg oppdrag: «Bygging og forvaltning på Svalbard i et langsiktig klimaperspektiv» Ketil

Detaljer

Norges klima om 100 år Usikkerheter og risiko

Norges klima om 100 år Usikkerheter og risiko Norges klima om 1 år Usikkerheter og risiko 13 Mini-leksikon Sentrale begreper Aerosol er luft som inneholder aerosolpartikler, det vil si støv og dråper med mindre radius enn noen få mikrometer. Partiklene

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 2009/229 Dato 19.08.09 Kvoter for lisensfelling på jerv 2009/2010 På møte i rovviltnemnda for region 8 den 18.08.09 i sak 25/09 ble

Detaljer

Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900 2100

Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900 2100 135 NORSK POLARINSTITUTT Eirik J Førland (red), Rasmus E Benestad, Frode Flatøy, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Ketil Isaksen, Asgeir Sorteberg og Bjørn Ådlandsvik Klimautvikling i Nord-Norge og

Detaljer

BrukerPlan. Stavanger HF Kartlegging Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem

BrukerPlan. Stavanger HF Kartlegging Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem BrukerPlan Stavanger HF Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg Lysbildefremvisning

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 9: Inferens om én populasjon I Kapittel 8 brukte vi observatoren z = x µ σ/ n for å trekke konklusjoner om µ. Dette

Detaljer

Dx Dx kjø ling. For kondensatorbatteri i avtrekkskanal. Type HE-A. FOREL PIG versjon 3

Dx Dx kjø ling. For kondensatorbatteri i avtrekkskanal. Type HE-A. FOREL PIG versjon 3 Fla kt Woods AS 2002 Dx Dx kjø ling For kondensatorbatteri i avtrekkskanal Type HE-A FOREL PIG versjon 3 Side 2 Fla kt Woods AS Dx - Dx 2001 Kompressoraggregat for innendørs montasje og kondensator i avtrekk

Detaljer

Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 17/70 Møtedato/tid: 21.09.2017 Kl 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Møtedeltakere: Jomar Aftret, leder Pål Sture Nilsen, nestleder Regine

Detaljer

Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune

Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune Lovund 4.6.2013 Nova Sea AS søker om tillatelse til å slå sammen

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse

Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse L. Skywalker Institute of Theoretical Astrophysics, University of Oslo, P.O. Box 1029 Blindern, 0315 Oslo, Galactic Empire luke@astro.uio.galemp Sammendrag

Detaljer

UTEN PENGER Se side 2 INGEN POLITIKK!

UTEN PENGER Se side 2 INGEN POLITIKK! UTEN PENGER Se side 2 INGEN POLITIKK! Kontingenten: OSLO-PARTIET ANERKJENNER IKKE IKKE-BETALENDE MEDLEMMER,}»Et av fire partimedlemmer i Oslo betaler ikke kontingent.» Dette ble slått opp og kritisert

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Løsningsforslag: MAT 1110 Obligatorisk oppgave 2, V-12

Løsningsforslag: MAT 1110 Obligatorisk oppgave 2, V-12 Løsningsforslag: MAT 0 Obligatorisk oppgave, V- Oppgave a Siden f har en annenderivert, må både funksjonen selv og dens deriverte være kontinuerlige, og det sikrer at vi i regningene nedenfor har 0 0 -uttrykk:

Detaljer

Klimarapport for Gardermoen

Klimarapport for Gardermoen METreport No. 09/2016 ISSN 2387-4201 Climate Klimarapport for Gardermoen Anita Verpe Dyrrdal og Eirik Førland METreport Title Klimarapport for Gardermoen Section Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Eirik Førland

Detaljer

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002 Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på tunge kjøretøy vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Trond Iversen MetOs-UiO. og met.no

Trond Iversen MetOs-UiO. og met.no Seminar om klimatilpasning Oslo, 31. august 2005 Institutt for geofag Universitetet i Oslo Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Havforskningsinstituttet Trond

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

NOTAT. Forslag til vedtak om kvote og områder for lisensfelling av ulv i region 3 (Oppland) i 2012/2013

NOTAT. Forslag til vedtak om kvote og områder for lisensfelling av ulv i region 3 (Oppland) i 2012/2013 NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 (Oppland) Fra: Sekretariatet (Fylkesmannen i Oppland) Dato: 16.08.2012 Forslag til vedtak om kvote og områder for lisensfelling av ulv i region 3 (Oppland) i 2012/2013

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Klimaprojeksjoner frem til 2050

Klimaprojeksjoner frem til 2050 no. 4/2010 Klima Klimaprojeksjoner frem til 2050 Grunnlag for sårbarhetsanalyse i utvalgte kommuner Torill Engen-Skaugen, Eirik J. Førland, Hans Olav Hygen og Rasmus Benestad Empirisk-statistisk nedskalert

Detaljer

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Lynstudien. Klimaendringenes betydning for forekomsten av lyn og tilpasningsbehov i kraftforsyningen

Lynstudien. Klimaendringenes betydning for forekomsten av lyn og tilpasningsbehov i kraftforsyningen Lynstudien Klimaendringenes betydning for forekomsten av lyn og tilpasningsbehov i kraftforsyningen 6 2011 R A P P O R T Lynstudien Klimaendringenes betydning for forekomsten av lyn og tilpassningsbehov

Detaljer