Rambøll AS VA RAMMEPLAN NY ROLLAND SKOLE. Figur 1 Illustrasjonsbilde Rolland skole (Google Earth)

Transkript

1 Rambøll AS VA RAMMEPLAN NY ROLLAND SKO Figur 1 Illustrasjonsbilde Rolland skole (Google Earth) Nesttun

2 Innhold 1 INNDNING EKSISTERENDE SITUASJON Vannforsyning Avløp Overvann PLANLAGTE LØSNINGER Vannforsyning Spillvann Overvann Flomveger Kommunal overtagelse Kommentar Innledning Rammeplanen for vann og avløp er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan ÅSANE. GNR 208 BNR 214 M.FL., NY ROLLAND SKO. Planens formål er å tilrettelegge for nytt skoleanlegg med tilhørende uteareal. Planområdet er på ca. 44,5ha og ligger sentralt i Åsane. Området ligger nord for Rolland Bydelspark, på et forholdsvis flatt område nedenfor Åmundslia. Innad i planområdet ligger bl.a. Rolland skole og Rollandshallen. Forslagstiller for reguleringsplan er Bergen kommune, etat for utbygging. Det legges opp til at det nye skoleanlegget skal gjennomføres som et OPS-prosjekt. VA-planen er utarbeidet på grunnlag av forslag til reguleringsplan fra Rambøll AS og kart over eksisterende VA-infrastruktur i området, samt annen relevant grunnlagsinformasjon. Side 2 av 8

3 2 Eksisterende situasjon Planområdets sørlige del er utbygd med skoleplass, parkering og næringsbygg. Disse er tilkoblet offentlig vann og avløp. Planområdet ligger helt nord på Rolland, og stort sett i de lavestliggende delene av området. I nord går terrenget oppover mot Storåsen. Sør for planområdet er det noen myrer igjen, som ikke ble utbygd sammen med resten av området på 1970-tallet. Siden planområdet er stort sett utbygd på tidligere myrområder, kan en risikere høy grunnvannstand. I et lokalt søkk nord for myrene ligger Rolland skole. Nord for Rolland skole, oppover mot Storåsen ligger Storåsen Grendaskole. Her ligger øverste del av planområdet. Det er en liten landskapsrygg like vest for skolen, og en kolle innenfor planområdet i øst, ved Rolland idrettshall. Ellers er området relativt flatt i sørvest. 2.1 Vannforsyning Planområdet forsynes med drikkevann fra Jordalsvannet vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 165 moh. Området forsynes fra hovedledning i Rollandslia / Barkaleitet, som er en DN250 kommunal vannledning. Fra hovedledningen går det to DN150mm ledninger innover i planområdet. Området er tilstrekkelig forsynt med brannvann, der samtlige objekter innenfor planområdet kan nås fra minimum 3 hydranter / brannkummer. 2.2 Avløp Avløp innad i planområdet følger samme grøfte-trasèer som vannledninger. Siden planområdet er et utbygd område, er alle bygninger tilknyttet kommunalt avløpssystem. I vegen opp Åslia ligger det en DN 200mm spillvannsledning. Dagens skole er tilknyttet hovedledning i Rollandslia med en DN200mm ledning som kommer fra Åmundslia. Ut av planområdet samles spillvann i en DN250mm ledning i retning Åsane Senter. Spillvann generert i planområdet overføres til Kvernevik kommunale avløpsrenseanlegg. 2.3 Overvann Planområdet drenerer fra nord mot sør. Det er flere store flater innad i planområdet, og overvann fra disse ledes til sluk plassert i lavpunkt. Fra lavpunktene samles overvann i større overføringsledninger og ledes ut av planområdet i retning Åsane Senter. Det er ikke registrert bekker eller større vannsig i tilknytning til planområdet. Sør for planområdet, i Rolland bydelspark ligger det en mindre dam, Andedammen. Denne samler overvann lokalt sør for feltet før det ledes gjennom planområdet i en lukket DN1000mm ledning Nedslagsfelt Det er gjort en beregning av nedslagsfelt som fører vann inn mot området. Dette er vist på vedlagte kart. Nedslagsfeltene er bestemt basert på kartstudie og plassering av eksisterende drenering og avskjærende flater. Feltets totale areal er ca. 7,6 ha. I sør avgrenses nedslagsfeltet av vegen i Rollandslia, og i vest av vegen i Åslia. Side 3 av 8

4 2.3.2 Dimensjonerende overvannsmengder Dimensjonerende overvannsmengder utregnes på bakgrunn av feltets areal og helning samt flatenes avrenningsegenskaper. Arealet til feltet er bestemt gjennom analyse av vannveger frem til konsentrasjonspunktene i feltet, som også er benyttet til å bestemme tilrenningstiden t k. Avrenningskoeffisienten C er basert på feltets beskaffenhet og permeabilitet, og ved større variasjoner innad i feltet midles C ved hjelp av formelen: = Ved Rolland skole er flere store tette flater i form av parkeringsarealer og tak noe som bidrar til høy avrenningshastighet. Nord i nedslagsfeltet er det en betraktelig andel lauvskog som gir betydelig lavere avvrenningskoeffisient. Midlet C benyttes derfor i den videre beregningen. Nedbørsintensitet bestemmes fra konsentrasjonstiden t k, som er tiden det tar for vannet fra yttergrensene i nedslagsfeltet å nå lavpunkt. Når hele feltet bidrar, oppstår den største avrenningen. Intensitet hentes fra IVF-kurve Bergen Sentrum med 20års regnskyllshyppighet. Selve beregningen er utført ved den rasjonelle metode = : : : ø : (h ) Som gir følgende utregning: =0, ,6=.700 Beregningen over viser vannmengder i dimensjonerende regnhendelse med 200 års gjentaksintervall. Overvannsmengdene fremkommer derfor som relativt høye tall. Side 4 av 8

5 3 Planlagte løsninger Reguleringsplanen for Ny Rolland skole skal legge til rette for skole, barnehage, legesenter, klubbhus og idrettshall. Planen gir mulighet for en skole med et elevtall på 350 elever i trinn 1-7. Det skal også etableres en midlertidig skolebygning som skal benyttes fra den gamle skolen rives, til den nye er klar. Området er bebygd i dagens situasjon, og alle eksisterende bygninger i planområdet er tilkoblet offentlig avløp. Det vil etableres ny påkobling til kommunalt nett for den midlertidige skolebygningen i område o_bkb3. Påkobling er vist på det vedlagte rammeplanskartet som tiltak T1. De resterende områdene (O_BKB1, O_BKB2, BAT og O_BBH) viderefører eksisterende koblinger. 3.1 Vannforsyning Nye Rolland skole skal tilrettelegges for ca. 350 elever, noe som tilsier 30 årsverk. Dette er en økning fra eksisterende skole, siden grendaskolene Storåsen og Kollåsen skal samlokaliseres på Rolland skole. Forsyningsmessig er dette trolig uproblematisk, da begge grendaskolene er tilknyttet hovedledningen i Rollandslia. Vannforbruk i den nye situasjonen for Rolland skole blir som følger. Det forutsettes et forbruk på 25 pr. ansatt og et forbruk på 50 pr. elev. Det høye forbruket pr. elev kommer av samlokalisering med idrettshall og svømmebasseng. Beregning for forbruksvann til drift av svømmebassenget må utføres i senere fase, når dimensjonene på dette foreligger. Det midlere døgnforbruket for skolen blir da som følger: = 18 Juster for variasjoner i døgn- og timeforbruk med faktor =3 =1,8 gir dette et dimensjonerende vannforbruk på ca. 2,3. Det er i beregningen forutsatt at skolen bare er i bruk 12 timer i døgnet. Ledningsføringer for vann opprettholdes som i eksisterende situasjon. Det er ikke klarlagt om fremtidige Rolland skole skal utstyres med sprinkleranlegg. Dette vil være gjenstand for avklaring i senere planfase / byggesak. 3.2 Spillvann Tilsvarende som for vannledning dimensjoneres spillvannsledninger for endringen som oppstår ved at skolen skal samlokaliseres. Spillvannsbehovet beregnes ut ifra personekvivalenter PE. Estimat for nye Roland skole er 151 PE, fra følgende forutsetninger: 0,3 pe/ansatt samt 0,25 pe/elev og 1 pe pr badebesøk a 90 stk. Dette gir et gjennomsnittlig avløp på 0,7. Som vannforbruket, varierer og spillvannsforbruket med døgnet og fra time til time. Vi benytter døgn- og timefaktor =2,5 =1,8. Vi antar og at ledningen er utsatt for innlekking av fremmedvann tilsvarende 50 % av forbruket, som gir en faktor s= 1,5. Totalt gir dette følgende dimensjonerende spillvannsmengde =8. I dagens situasjon ledes spillvann ut av skoleområdet i en DN200mm ledning. Denne har en teoretisk kapasitet i området 40. En regner med eksisterende ledninger har mer enn tilstrekkelig kapasitet selv om de også betjener mange boliger i området. Som følge av at skolen skal rives i sin helhet, og området masseutskiftes for å unngå fremtidige setningsskader skal eksisterende ledninger inne på området til den nye skolen (O_BKB1) saneres. Påkoblingspunkt for det nye bygget vil etableres ved dagens brannhydrant, vist som tiltak T3 på VArammeplanskartet. Ledninger som saneres er markert med X i samme tegning. De resterende abonnenter i planområdet videreføres med dagens tilknytningspunkt og forbruk. Side 5 av 8

6 3.3 Overvann Beregning av fremtidige overvannsmengder Planområdet skal i hovedsak videreføres, og det er kun den nye skolen som skal rives og erstattes med ny. Den midlertidige skolen skal etableres på et område som i dag er asfaltert parkeringsplass. Disse endringene utgjør marginalt for den totale avrenningsmengden. Men grunnet stor usikkerhet knyttet til fremtidige klimaendringer og nedbørsmengder beregnes dimensjonerende overvannsmengder på nytt. Reguleringen båndlegger og noe grøntareal til veger og områder med fast dekke, så avrenningen vil også øke på grunn av dette. Fremtidige klimaendringer er vanskelig å forutse, og i den påfølgende beregningen er det lagt inn en sikkerhetsfaktor på 30 %. Vi legger samme forutsettinger som i punkt til grunn, men endrer avrenningskoeffisient og legger på klimafaktor K f = 1,3. Areal forblir uendret, da nedslagsfeltet ikke utvides. Det legges opp til noe mer tette flater, og C økes marginalt som følge av dette. =0, ,6 30%=.995 Som det fremgår av beregningen, vil fremtidig dimensjonerende overvannsmengde være ca. 300 større enn det som er beregnet for dagens situasjon. For å unngå problem for eiendommer nedstrøms planområdet, skal differansen mellom ny og eksisterende situasjon håndteres internt gjennom fordrøyning før utslipp på offentlig ledningsnett Håndtering av fremtidige overvannsmengder Overvannshåndteringen for nye Rolland skole og tilhørende felter skal være basert på treleddsstrategien for lokal overvannshåndtering (LOH) som vist under: For nye Rolland skole løses dette ved å lede tak- og terrengvann til et fordrøyningsanlegg, før det videreføres kontrollert til det offentlige ledningsnettet. Utearealene dreneres med sandfang i lavpunkt, som forbehandler vannet før det ledes til fordrøyningsanlegget. Løsningene etableres under utearealene, og vil således ikke ta opp areal på bakkeplan. Vannmengden tilført offentlig nett vil ikke økes i forhold til dagens situasjon. Fordrøyningsanleggene er foreslått etablert som et rørsystem av DN1400 betongrør, lagt ut tilsvarende som bildene under viser. Side 6 av 8

7 Bilde: multiblokk.no Bilde: vaforum.no Løsningen med fordrøyning i betongrør gir god driftssikkerhet, da enkel fjerning av slam hindrer gjentetting gjennom hele magasinets levetid. Utløpsledningen monteres noe over bunn på bassenget, og en oppnår på denne måten god forbehandling av overvannet før det videreføres. Anlegget kan også benyttes til å infiltrere noe av tilrenningen, ved å koble til drensledninger rundt anlegget. Ved nye Rolland skole kobles utløpsledning til eksisterende overvannsledning. For å bestemme nødvendig volum på fordrøyningsanlegget for avrenningen, konstrueres et diagram etter regnenvelopemetoden. Med utgangspunkt i IVF-kurven for Bergen sentrum, beregnes avrenningsvolumer for ulike nedbørsvarigheter. Avtappingsenvelopen bestemmes av tillatt videreført vannmengde ( ). Nødvendig magasinvolum bestemmes ut fra maksdifferansen mellom tilrenning og videreført vannmengde. Fra område O_BKB1 er det registrert 2 ledninger tilknyttet den offentlige overvannsledningen, dette er hhv. en DN200mm og en DN300mm med en samlet teoretisk kapasitet på ca. 150 l/s. I beregningen for fordrøyningsanlegget er det forutsatt at ledningene viderefører 60 l/s til offentlig ledningsnett. Dette gir følgende regnenvelope. Side 7 av 8

8 På den vertikale aksen er total vannmengde i, og langs horisontal akse er medgått tid i minutter. Som det fremgår av grafen vil utslipp likestilles med tilført vannmengde etter ca. 80 minutter. Den maksimale differansen som må magasineres er på ca. 75, som inntreffer etter ca. 10 minutter. Ved å benytte rørløsningen av betong vist over, trengs det ca. 50m DN1400 rørledning. Lokalisering av fordrøyningsanlegget er vist som tiltak T3 på vedlagte rammeplankart. 3.4 Flomveger Reguleringsområdet er ikke flomutsatt. Planens tiltak vil ikke stenge eksisterende flomveger. Se vedlegg 3 for oversikt over flomveger før og etter planens gjennomføring. 3.5 Kommunal overtagelse Det planlegges ikke nye ledninger eller anlegg til kommunal overtakelse. 3.6 Kommentar Planen legger til rette for rivning av eksisterende skolebygg og samlokalisering av Rolland skole. Ved etablering av lokalt fordrøyningsanlegg på skolens uteområde, vil Rolland skole være rustet til å takle fremtidig økning i nedbørsmengder. Under arbeidet med VA-rammeplanen er det ikke avdekket problemer eller utfordringer som tilsier at planen ikke bør gjennomføres. Området er allerede utbygd, og planen krever ikke nye ledningsføringer. Knut Endre Øyri Vedlegg: 1 VA-rammeplankart 2 Nedslagsfelt før og etter utbygging 3A Flomveger før utbygging 3B Flomveger etter utbygging Side 8 av 8