Hjemfallsdommen: virkninger og alternativer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjemfallsdommen: virkninger og alternativer"

Transkript

1 Hjemfallsdommen: virkninger og alternativer Kraftkroner står på spill for lokale myndigheter. Oslo kommune alene kan tape omlag 1,5 milliarder kroner hvis det innføres hjemfall (foto: Hafslund). EFTA-domstolen har bestemt at dagens hjemfallsrett er i strid med EØS-avtalen. Dommen kan bety milliardtap for norske kommuner og fylker. Den kan ikke ankes. Norske myndigheter har tre muligheter: si opp EØS-avtalen, forhandle endringer i avtalen eller endre hjemfallsretten i tråd med dommen. Domstolen «erklærer at kongeriket Norge har overtrådt EØS-avtalens artikler 31 og 40 ved å opprettholde tiltak fastsatt i lov nr. 16 av 14. desember 1917 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. [industrikonsesjonsloven], som gir private aktører og alle aktører fra andre kontraktsparter i EØS-avtalen en tidsbegrenset konsesjon ved erverv av vannfall for energiproduksjon, med en forpliktelse om å overgi alle installasjoner til den norske staten uten kompensasjon ved utløpet av konsesjonsperioden, mens norske offentlige aktører nyter godt av konsesjoner for en ubegrenset tidsperiode.» Slik konkluderte EFTA-domstolens avgjørelse om den norske hjemfallsretten 26. juni i Luxembourg. Dermed ble det slått fast at det hundre år gamle redskapet for å sikre offentlig eie av vannkraftsressursene er i strid med EØS-avtalens regler om etableringsfrihet (artikkel 31) og investeringsfrihet (artikkel 40), i alle fall slik hjemfallsretten er praktisert. Det var ESA, overvåkingsorganet for EØS, som hadde stevnet Norge for EFTA- domstolen. ESA mener hjemfallsretten innebærer en forskjellsbehandling av fylkeskommunale/kommunale og private kraftverk, som er i strid med EØS- avtalen. Iføl ge ESA må hjemfallsordningen enten avskaffes helt eller endres slik at den også gjelder offentlig eide kraftverk. Dommen gir ESA medhold i at ordningen er diskriminerende og ulovlig. EFTA-domstolen vurderer ikke hvordan hjemfallsordningen eventuelt kan tilpasses EØS. Norge argumenterte primært med at hjemfall og eierskap ikke hører inn under EØS-avtalen, med henvisning til avtalens artikkel 125 som sier at «denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsrett». EFTA-domstolen erkjenner at eiendomsrett som utgangspunkt er statenes domene. Norge kan derfor selv avgjøre hvorvidt det skal være privat eller offentlige eie i vannkraftsektoren. Men også artikkel 125 må forstås og praktiseres i tråd med de andre EØS-bestemmelsene om bl.a. frie kapitalbevegelser og etableringsrett. Heller ikke Norges anførsler om at hjemfallsretten i alle fall kan begrunnes ut fra hensyn til forsyningssikkerhet og miljøforvaltning førte frem. Domstolen Nr. 7, juli 2007 Forfatter: Morten Harper Kategori: EØS Stikkord: - hjemfall - vannkraft - råderett - EFTA-domstolen Bakgrunn: Overvåkingsorganet ESA stevnet Norge for EFTA-domstolen fordi ESA mener hjemfallsordningen diskriminerer private og offentlige aktører, og derfor er i strid med EØS-avtalen. Etter dagens hjemfallsregler overtas kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i 1992 ble det lagt til grunn at hjemfallsretten ikke ble berørt, ettersom avtalen ikke regulerer eiendomsrett. EFTA-domstolen ga derimot i sin dom 26. juni ESA medhold, og fastslo at dagens hjemfallsrett er i strid med EØS-avtalen.

2 2 bekrefter at dette er legitime hensyn i EØS-avtalen, men at også hjemfall må vurderes ut fra proporsjonalitetsprinsippets krav til at tiltaket må være egnet og nødvendig. Når det gjelder energiforsyningen, mener domstolen at hjemfallsretten ikke gir staten styringstiltak utover det man allerede har som regulerende myndighet. Domstolen viser også til at de fleste offentlige kraftverkene gjennom Nord Pool er vanlige markedsaktører og mener det er usannsynlig at de i større grad enn private vil tilpasse sin produksjon for å sikre den nasjonale forsyningen. Statkrafts omstridte nedtapping av vannreservoarene for eksportsalg er eksempel på denne markedstilpasningen. Når det gjelder miljøhensyn påpeker domstolen at det offentlige ikke nødvendigvis eier kraftverk i sin geografiske nærhet, og viser til Statkrafts eierskap over hele landet og at flere kommuner eier kraftverk langt unna sitt eget område. Derfor, mener domstolen, er det vanskelig å se at offentlige aktører skulle være mer tilbøyelig til å handle ut fra ikke-kommersielle miljøhensyn. Dessuten har Norge ikke påvist at andre reguleringsordninger ikke kan oppnå de samme miljømålene. Til slutt argumenterer domstolen med at ettersom norsk lov i mer enn hundre år har tillatt privat og utenlandsk eierskap til vannkraften, viser det at verken offentlig sikkerhet eller miljøhensyn gjør offentlig eierskap påkrevd. Med andre ord er det et kjernepunkt i den norske blandingsøkonomien, at staten utøver kontroll og styring som direkte aktør i et i prinsippet åpent marked, EFTA-domstolen mener er i strid med EØS-avtalen. Hjemfallsrett og offentlig eierskap Etter dagens hjemfallsregler overtas alle kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Disse reglene gjelder ikke offentlig eide kraftverk. Selger derimot kommunen, fylkeskommunen eller staten over 1/3 av aksjene eller andelene i et kraftselskap til private eller utenlandske eiere, kan staten kreve hjemfall etter 60 år regnet fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. Hjemfallsordningen ble introdusert i norsk vassdragsforvaltning i 1907 som et konsesjonsvilkår da det utenlandske selskapet A/S Kinservik kjøpte eierrettigheter i Kinsovassdraget i Hardanger. Bestemmelsen om hjemfall kom inn i selve lovverket gjennom ervervsloven av 1909, og fikk sin endelige form i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven av Ved hjemfall skal også en andel av vannkraftanleggene eller verdien av dem tildeles kommunene der anleggene ligger. Vertskommunene har i tråd med industrikonsesjonsloven 41 femte ledd og vassdragsreguleringsloven 10 nr. 6 rett på inntil 1/3 av utbyttet ved hjemfall. Andelen er avhengig av hvor stort anlegget er. Staten eier i dag gjennom Statkraft over 45 prosent av kraftverkene i Norge. Kommuner og fylkeskommuner eier over 42 prosent. Nesten halvparten av de resterende, private kraftverkene (12 prosent) ble etablert før hjemfallsordningen ble innført, og omfattes derfor ikke av reglene. Reglene for hjemfall gjelder derfor omlag 7 prosent av kraftverkene. Norsk Hydro er den største private aktøren. Formålet med hjemfallsbestemmelsen har vært å hindre oppkjøp av vannkraften fra private og i praksis særlig utenlandske eierinteresser. Ordningen gjør opp- kjøp økonomisk mindre interessant og fører til en gradvis nasjonalisering av de kraftverkene som er i privat eie. De siste 15 årene har da også den offentlige eierandelen økt. Mens den offentlige eierandelen i dag er omtrent 88 prosent, var den i prosent. Den gangen eide fylker og kommuner 55 prosent, staten 30 og de private 15. Hjemfallsordningen utgjør en sterk barriere mot salg av offentlige kraftverk. Innføring av hjemfall for offentlige kraftverk vil føre til et press på kommuner og fylkeskommuner for å selge kraftverkene, fordi verdien vil synke for hvert år ettersom hjemfallstidspunktet nærmer seg. Bortfall av dagens hjemfallsordning åpner også opp for store oppkjøp fra utlandet. Ifølge Landssammenslutningen av vannkraftkommuner utgjør de norske vannkraftressursene totalt verdier på rundt tusen milliarder kroner.¹ I et gjennomsnittsår leverer norske vannkraftverk 120 Twh (milliarder kilowattimer). Salgspris for strømmen er milliarder kroner.² Stat, kommuner og fylker mottok i fjor over ti milliarder kroner i utbytte fra kraftverkene sine.³ Hjemfallsretten for fall? Som nevnt kan EFTA-domstolens dom ikke ankes. Dermed er Norge pålagt å endre dagens hjemfallsbestemmelser og tilpasse lovverket (industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven). I EFTA-landenes avtale om overvåkingsorgan og domstol ODA-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge EFTA-domstolens avgjørelser, men i motsetning til i EU har domstolen ikke noen sanksjonsmuligheter. Det er, isolert sett, den opplagte konsekvensen av dommen. Mindre opplagt er den mulige konsekvensen for kraftverksaktørene i Norge. Dommen har i seg selv ikke en slik direkte virkning, den gjelder landet Norges for-

3 3 pliktelser i forhold til EØS-avtalen. Men dommen vil, også uten at norske myndigheter endrer dagens regelverk, være en faktor som norske domstoler skal legge vekt på i en konkret sak, for eksempel om en privat eier krever forlenget konsesjon eller økonomisk erstatning ved hjemfall. I EØS-loven, som gjør EØS-avtalens hoveddel til norsk lov, 2 heter det at «bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». Dette betyr at EØS-regler som er gjennomført i norsk lov har forrang foran andre bestemmelser. Hele EØS-avtalens hoveddel er som sagt gjort til norsk lov, og artiklene 31 (etableringsfriheten) og 40 (investeringsfriheten) skal derfor gå foran industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringslovens regler om hjemfall. Det er norske domstoler, i siste instans Høyesterett, som vil måtte avgjøre en slik sak, men EFTA-domstolens praksis skal tas med i vurderingen og all erfaring viser at den tillegges stor vekt. Professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Hans Petter Graver går så langt som til å hevde at EFTA-dommen reiser spørsmål om hjemfallsretten i det hele tatt kan praktiseres. «Hvis et privat selskap som i dag kontrollerer kraftrettigheter, går til domstolen og sier at de ikke vil levere dem tilbake, vil selskapet trolig ha en god sak,» uttaler han i et intervju med Bergens Tidende.⁴ Det er vanskelig å spekulere i utfallet av en slik sak, men regjeringen har i alle fall i for liten grad problematisert dette perspektivet. Norges alternativer: endre rammeverket eller tilpasning Det er to prinsipielt ulike strategier norske myndigheter kan velge i forhold til hjemfallsdommen: arbeide for å endre grunnlaget for dommen, altså EØS-avtalen, eller gjøre tilpasninger i det nasjonale regelverket i tråd med dommen. Uten å ta stilling til den politiske sannsynligheten for de ulike alternativene, skal vi i det følgende utdype de to strategiene i fire ulike handslingsmuligheter. Den første strategien kan oppsummeres i to handlingsmuligheter: enten si opp EØS-avtalen eller reforhandle avtalen slik at dagens hjemfallsordning er lovlig. EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel. Frihandelsavtalen fra 1972 er ikke sagt opp og vil da kunne anvendes og suppleres av andre, saksavgrensede samarbeidsavtaler. Et naturlig utgangspunkt for en reforhandling er at Norge ved avtaleinngåelsen, og hele tiden siden, har lagt til grunn at hjemfallsretten ligger utenfor EØS- avtalens område. Et mulig krav er derfor en tilleggsprotokoll til avtalen som utvetydig fastslår dette. Den andre strategien kan også ordnes i to handlingsmuligheter: endring av energiloven og praksis slik at de påberopte hensynene (energiforsyning og miljø) får gjennomslag, eller å utvide hjemfall til å omfatte også kommuner og fylker. En tredje handlingsmulighet er selvsagt å avvikle hele hjemfallsretten, men regjeringen har vært klar på at dette ikke er aktuelt. I en pressemelding rett etter dommen 26. juni sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen: «Jeg vil nå sette mine beste folk på saken. Alle steiner skal snus for å sikre det offentlige fortsatt styring og kontroll av vannkraftressursene.» Beregninger fra analyseselskapet Econ viser for øvrig at en full opphevelse av hjemfallsretten vil bety en overføring fra det offentlige til private aktører på mellom 6,8 og 8,4 milliarder kroner.⁵ EFTA-domstolen bekreftet at energiforsyning og miljø var legitime hensyn som kunne begrunne en ellers diskriminerende ordning som hjemfallsretten. Imidlertid mente domstolen at måten ordningen praktiseres på gjør at den ikke er egnet eller nødvendig for å ivareta disse hensynene. En endring av energiloven og myndighetenes praksis slik at energiforsyning og miljø bedre og tydeligere ivaretas av de offentlige aktørene er derfor én måte å håndtere dommen på. Samtidig kan også endringer av energiloven komme i konflikt med EØS-regelverket, og det er ingen eksakt vitenskap å skulle tilpasse seg domstolens proporsjonalitetsvurdering. En slik tilpasning kan derfor lett føre til nytt saksanlegg fra ESA. Den andre muligheten er å utvide hjemfallsordningen slik at den også omfatter kommuner og fylker, altså at bestemmelsene i industrikonsesjonsloven og vass- dragsreguleringsloven endres. NOU 2004: 26 Hjemfall (Vestbakke-utvalgets utredning) beskriver flere modeller for dette, som i ulik grad griper inn i kommuner og fylkers nåværende status. Konsesjonstiden, som i dag er 60 år, kan selvsagt også endres. Store midler står på spill for de lokale myndighetene. Oslo kommune alene kan tape omlag 1,5 milliarder kroner hvis det innføres hjemfall på 75 år, som Vestbakke-utvalgets flertall foreslo, ifølge beregninger fra kraftrådgiverne Pareto Securities.⁶ En modell er totalhjemfall, som betyr at all vannkraft skal ha hjemfall og at dette må settes som vilkår i konsesjoner både til private og kommuner/fylker. En annen variant er totalhjemfall med etterfølgende kompensasjon. Eiendomsretten overføres fortsatt tilbake til staten, men den som har hatt konsesjonen får kompensasjon for deler av verdioverføringen, regnet ut fra kraftverkets markedsverdi. Etter- oppgjøret kan enten være et pengevederlag eller tilbakeføring av en eierandel. En

4 4 tredje modell er partielt hjemfall. Da tilbakeføres en bestemt andel av vannfall og kraftanlegg tilbake til staten, for eksempel to tredjedeler, mens den resterende andelen forblir hos den som har konsesjon. Dette kan utfylles av en innløsningsrett for staten ved særlige samfunnshensyn. En fjerde variant er transaksjonsmodellen, hvor nye konsesjonsregler der også offentlige kraftverk har hjemfall først utløses ved salg eller annen overdragelse. Denne modellen betyr at hjemfallskravet ikke vil gjelde for kommuner og fylkers kraftverk med konsesjon fra før 1. januar 2004, da EØS- avtalen trådte i kraft, så lenge myndighetene beholder dem i eget eie. En siste variant er rettighetsmodellen der de eksisterende offentlige konsesjonene også får hjemfall, men kommunene og fylkene på hjemfallstidspunktet får rett til en andel av kraftanlegget eller den økonomiske verdien. Kan dommen ha tilbakevirkende kraft? Utgangspunktet både i norsk rett og i EU/EØS-retten er at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft, i Norge er det uttrykt gjennom grl. 97. Tilsvarende må gjelde for domsavgjørelser som endrer forståelsen av innholdet i en lov. Forbudet mot tilbakevirkning er begrunnet i svært tunge hensyn, som forutsigbarhet, vern om etablerte rettigheter og generelt hindre overgrep fra statsmakten. Likevel er dette forbudet ikke absolutt. For det første følger det av bestemmelsens formål at forbudet kun gjelder tilbakevirkning som er til skade for individet. Endringer som gir nye goder kan derfor gjelde også tidligere forhold. For det andre har det betydning hva slags interesser saken dreier seg om. I Norge er forbudet absolutt når det gjelder strafferetten, men mer skjønnsmessig når det gjelder økonomiske forhold. I EU/EØS-retten er det et skille mellom det å pålegge en byrde eller endre en etablert rettighet. Vernet mot tilbakevirkning står sterkere i forhold til det første tilfellet. Hvis hjemfallsretten fjernes fullt ut, vil regelendringen kunne få tilbakevirkende kraft fordi endringen er til gunst for de den gjelder. Endres ordningen derimot slik at også kommunale og fylkeskommunale kraftverk skal ha en eller annen form for hjemfall, er spørsmålet om tilbakevirkning mer problematisk. Ettersom EØSavtalens bestemmelser ikke er endret etter ikrafttredelsen 1. januar 1994 og Norge siden den gang har vært forpliktet av avtalens bestemmelser, er det en rimelig sikker konklusjon at dommen i alle fall gjelder konsesjoner gitt etter denne datoen. Dette redegjøres for og legges til grunn av førsteamanuensis Olav Kolstad i betenkningen «EØS-rettslig vurdering av hjemfallsinstituttet».⁷ Spørsmålet er da om de offentlige konsesjonene (kommuner og fylker) gitt før EØS-avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994 kan bestå uten hjemfall. Kolstad konkluderer bekreftende om dette: «Som lovlig etablerte «restriksjoner» vil konsesjoner gitt før 1. januar 1994 etter min oppfatning således ikke rammes av at hjemmelsreglene strider mot bestemmelser i EØS-avtalen.» Hans Petter Graver mener på sin side at dommen «ikke bare vil gjelde for nye avtaler og konsesjoner».⁸ Vurderingen av tilbakevirkning avhenger av hvor dyptgripende og omfattende den nye byrden eller endringer er. Kolstad begrunner sin vurdering med at det å sette en tidsbegrensning på en konsesjon tidligere gitt en kommune eller et fylke uten noe slikt vilkår er en dyptgripende endring. Dessuten viser han til at forventningene om å kunne råde som eier over vannfallet og de anlegg som er bygget blir kraftig innskrenket. Dette er tungtveiende hensyn, og det er grunn til å tro at Kolstads vurdering gjenspeiler gjeldende rett. Verken ESA eller EFTA-domstolen tar opp spørsmålet om tilbakevirkning direkte. ESAs grunngitte uttalelse er likevel formulert slik at mye tyder på at ESA mener at det må gjøres endringer også i konsesjonene gitt før 1. januar Regjeringsgarantiene som brast I stortingsproposisjonen som ble lagt frem i forbindelse med behandlingen av EØSavtalen i 1992, ble det utvetydig slått fast at hjemfallsretten ikke var i strid med EUs regelverk. I proposisjonens omtale av konsesjonsreglene for vannfall heter det: «Den del av konsesjonslovgivningen for vannfall som gjelder ressursforvaltning, berøres ikke av EØS-avtalen. Det sterke offentlige eierskap i vannkraftsektoren er forenlig med prinsippene i EØSavtalen. Det samme gjelder statens forkjøpsrett ved erverv av eiendomsrett til vann- fall, hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp og bestemmelsene om statlig forkjøpsrett og hjemfall ved aksjeoverdragelse.»⁹ Brundtland-regjeringen viste til at avtalen ikke omfatter eiendomsrett, og garanterte i proposisjonen for Stortinget at hjemfallsretten ikke sto i fare. Uten denne garantien er det svært trolig at EØS-avtalen ikke hadde blitt vedtatt. Ettersom avtalen medførte suverenitetsavståelse til ESA og EFTA-domstolen, måtte vedtaket gjøres med tre fjerdedels flertall (jfr. grl. 93). Motstanderne manglet bare syv stemmer for å hindre vedtak.

5 5 Førsteamanuensis Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø mener EFTA-domstolens avgjørelse på viktige punkt endrer premissene for Stortingets godkjennelse av EØS-avtalen i oktober 1992 og at avtalen har fått en overnasjonal karakter som gjør at inngåelsen er i strid med Grunnloven. I en gjennomgang av dommen¹⁰ peker Ørebech på at EFTA-domstolen bryter med Wienkonvensjonens prinsipper for traktattolkning når domstolen ikke legger noe vekt på norske erklæringer og praksis av hvordan EØS-avtalen må forstås når det gjelder eiendomsrett. Konvensjonens artikkel 31(3)(b) fastslår at etterfølgende praksis er relevant. «Derved har EFTA-domstolen med ett slag og i postulats form avvist at EØS-avtalen er en mellomfolkelig avtale,» skriver Ørebech. Dette mener han bringer opp spørsmålet om overnasjonalitet: «Straks EØS defineres som overnasjonal er grl. 93 uanvendelig. Stortinget har vedtatt EØS iht. 93. Derfor: Siden EØS er blitt overnasjonal må Stortinget på ny behandle EØS ved at det fremmes de nødvendige grunnlovsendringsforslag.» Noter 1) NRK ) Dagens Næringsliv ) Klassekampen ) Bergens Tidende ) VG ) Dagens Næringsliv ) «EØS-rettslig vurdering av hjemfallsinstituttet», 5. november 2004, vedlegg i NOU 2004: 26 Hjemfall. 8) Bergens Tidende ) St.prp. nr. 100 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), s ) Peter Ørebech: EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken av 26. juni 2007 en gjennomgang og kommentar, Tromsø 27. juni Mer informasjon Nei til EUs pressemelding : Ikke EØS for enhver pris!, EFTA-domstolens avgjørelse, sak E-2/06, 06_judgment%20final%2025%2006.pdf Faktaark nr Hjemfall til doms, NOU 2004: 26 Hjemfall, html?id= Peter Ørebech: EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken av 26. juni 2007 en gjennomgang og kommentar,

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Hjemfall EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Dato: 2006-08-08 Side: 2 Hensyn bak hjemfallsinstituttet - Offentlig styring og kontroll over naturressursene -

Detaljer

Demokratisk sosialisme?

Demokratisk sosialisme? Demokratisk sosialisme? Karakteristika ved bransjen før 1990: 86 prosent offentlig eierskap 56 prosent lokalt/regionalt eierskap Småskalaorientert: 350 enheter En samvirkeorientert bransje Kostnadsbasert

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene. Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co.

Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene. Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co. Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co. Kort presentasjon Advokat (H) og partner i Lund & Co DA Lund

Detaljer

Hammerfest kommune. Det vil bli ettersendt en tilleggssak om kommunestrukturen.

Hammerfest kommune. Det vil bli ettersendt en tilleggssak om kommunestrukturen. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 2/05 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag 10.03.05 Tidspunkt: Kl. 18:00 Forfall meldes snarest mulig og senests innen 7. mars 2005 til sentralbordet

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

NOU 2004:26 Hjemfall. Høringssvar fra E-CO Energi as

NOU 2004:26 Hjemfall. Høringssvar fra E-CO Energi as E-CO Energi as Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo per-arne.torbjornsdal@e-co.no Telefon: 24 11 69 20 Mobil: 916 08 196 Telefaks: 24 11 69 01 Org. nr.:

Detaljer

Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008

Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 I 2004 utfordret spillselskapet Ladbrokes det norske spillmonopolet da de søkte om å få etablere seg i Norge. Da Ladbrokes fikk avslag, tok de saken

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Forslag om endringer i industrikonsesjonsloven mv. om eierskap til vannkraftressurser

Forslag om endringer i industrikonsesjonsloven mv. om eierskap til vannkraftressurser Konsernsjef Drammensveien 264 0240 Oslo Norge Det Kongelige Olje- og Energidepartem Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo OAT() r 4) HYDRO Vår dato: 2008-04-30 Side 1 av 6,AN Hørin suttalelse: Forslag om endringer

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2004: 26

NOU Norges offentlige utredninger 2004: 26 NOU Norges offentlige utredninger 2004: 26 Offentlig utredningsutvalg oppnevnt av Kongen i statsråd 4. april 2003. Avgitt til Olje og energidepartementet 30. november 2004. Statens forvaltningstjeneste

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors av Torbjørn Dahl Fritt Norden -Norge Alternativ til EU-medlemskap Fritt Norden er for internasjonalt samarbeid. Men et samarbeid krever en form og et

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Vilje til å eie Eiermøte 6. Mai 2013

Vilje til å eie Eiermøte 6. Mai 2013 Vilje til å eie Offentlig eierskap til vannkraftressursene Prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftverk bygger på en hundreårig rettstradisjon i Norge. Stabil og bred politisk enighet om prinsippet

Detaljer

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192)

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Saken gjaldt spørsmålet om en vikar ved Universitetet i Tromsø (UIT) kunne sies opp etter å ha vært ansatt i mer enn fire år. Midlertidig

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

Møte torsdag den 3. juni kl. 18.45. President: G u n n a r S k a u g. Dagsorden (nr. 34): Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endringar

Møte torsdag den 3. juni kl. 18.45. President: G u n n a r S k a u g. Dagsorden (nr. 34): Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endringar 1999 Em. 3. juni Endr. i industrikonsesjonsen mv. og vassdragsreguleringsen 579 Møte torsdag den 3. juni kl. 18.45 President: G u n n a r S k a u g Dagsorden (nr. 34): 1. Innsling fra samferdselskomiteen

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Mineralloven skal etter planen behandles i Odelstinget 4. juni.

Mineralloven skal etter planen behandles i Odelstinget 4. juni. Til Medlemmene i næringskomiteen på Stortinget Mineralloven skal etter planen behandles i Odelstinget 4. juni. Lovforslaget ble første gang lagt frem for Stortinget i 1999. Det ble den gang sendt tilbake

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/01099-1/JSK 22.10.2015

Deres referanse Vår referanse Dato 15/01099-1/JSK 22.10.2015 Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Dato 15/01099-1/JSK 22.10.2015 Safe Harbor - Informasjon til berørte virksomheter om EU-domstolens avgjørelse om Safe Harbor-beslutningen - Konsekvensene

Detaljer

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon MiFID-direktivet og konsekvenser for EBLs medlemmer Tirsdag 5.

Detaljer

Liten og kjapp eller stor og slapp?

Liten og kjapp eller stor og slapp? Liten og kjapp eller stor og slapp? Norske nettselskaper ved et veiskille Bernt Grimstvedt Adm dir, Fusa Kraftlag Fusa Kraftlag SA Et klassisk mindre vertikalintegrert lokalt energiselskap (+) Etablert

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 200705911/1 99089-1 Oslo, 29.10.07

Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 200705911/1 99089-1 Oslo, 29.10.07 Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo JUSTISDEPARTEMENTET 3 1 OKT 2007 SAK9NR.: 0 AVO ONT EH; wn4 MttL OOK,NR - ARItIVKODE: Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.:

Detaljer

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land A DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Statnett SF Postboks 5192 Majorstuen 0302 OSLO Deres ref Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land Det vises til Olje- og energidepartementets

Detaljer

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Presentasjon av LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 LVK 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca 800.000 innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes

Detaljer

Er et statlig automatmonopol virkelig nødvendig for å bekjempe spilleavhengighet?

Er et statlig automatmonopol virkelig nødvendig for å bekjempe spilleavhengighet? Sammendrag av automatsaken i Høyesterett 2007 Er et statlig automatmonopol virkelig nødvendig for å bekjempe spilleavhengighet? For å imøtegå en negativ utvikling med spilleavhengighet, ble det i 2003

Detaljer

Lokale konsekvenser av EØS

Lokale konsekvenser av EØS vett Nei til EUs skriftserie Nr. 4 Juli 2007 TEMA: EØS-avtalen Lokale konsekvenser av EØS Lokale konsekvenser av EØS Av Morten Harper Med bidrag til eksempler fra Eli Berg, Arne Byrkjeflot, Olav Flaate,

Detaljer

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden].

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden]. AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3.... ] [4....] (heretter kalt Falleierne ) og [ ] Energiverk (heretter kalt Energiverket ) (Falleierne og Energiverket i fellesskap kalt Partene ) om leie av fallrettigheter

Detaljer

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol Vår ref.: Dato: 11/2094-21 27.03.2012 Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol En kvinne ble ved fire anledninger i 2011 nektet adgang til en av Ruters busser

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer FORTALE Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering,

Detaljer

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 11. mai 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Hvem skal eie våre vannkraftressurser? Hjemfall eller bortfall?

Hvem skal eie våre vannkraftressurser? Hjemfall eller bortfall? Velferdskonferansen 2006 Ny kurs, nye løsninger. Energi og vannforsyning menneskerettighet eller vare på et marked? Hvem skal eie våre vannkraftressurser? Hjemfall eller bortfall? Hans H. Faanes 1 Disposisjon:

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

1. Hvem kan bli medlem i Sarpsborg og Omegns Boligbyggelag?... 2. 2. Overføring av medlemskap... 3. 3. Utmelding og utelukking...

1. Hvem kan bli medlem i Sarpsborg og Omegns Boligbyggelag?... 2. 2. Overføring av medlemskap... 3. 3. Utmelding og utelukking... Innhold: 1. Hvem kan bli medlem i Sarpsborg og Omegns Boligbyggelag?... 2 2. Overføring av medlemskap... 3 3. Utmelding og utelukking... 4 4. Regler om ansiennitetsberegning... 4 5. Regler for årskontingent...

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren 4: 5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71 5: Organisering og eierskap i kraftsektoren 72 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 5.1 Organisering og restrukturering i kraftsektoren Norsk

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Energi 2007 21. november 2007 Advokat ved Høyesterett Ulf Larsen Innledning Bakgrunnen for evalueringen av energiloven Departementets

Detaljer

MEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER i Bodø BBL. Utfyllende regler

MEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER i Bodø BBL. Utfyllende regler MEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER i Bodø BBL Utfyllende regler 1. Hvem kan bli medlem i boligbyggelaget? I disse reglene brukes betegnelsen medlem om de som er andelseiere i Bodø boligbyggelag. Medlemskap

Detaljer

NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning.

NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning. NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning. 1 Hvorfor er det så viktig at kraftressursene beholdes på norske hender? Hans H. Faanes, NTNU

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT

NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT 1 NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT August 2013 2 1. Vannkraftens betydning for det norske samfunnet. Vannkraften representerer en av Norges viktigste økonomiske ressurser og

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 NHF V/ Arne Lein Postboks 9271 Grønland 0134 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 UTTALELSE - SAK OM MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Merknader til forskrift om utleie av vannkraftanlegg og om bruk av driftsoperatører (utleieforskriften)

Merknader til forskrift om utleie av vannkraftanlegg og om bruk av driftsoperatører (utleieforskriften) Merknader til forskrift om utleie av vannkraftanlegg og om bruk av driftsoperatører (utleieforskriften) Til 1 formål Formålsbestemmelsen viser til hensynet til offentlig eierskap, rammene for utleie som

Detaljer

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 04/3917-41 Line Vatne S00 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 10034/08 77 78 80 15 29.04.

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 04/3917-41 Line Vatne S00 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 10034/08 77 78 80 15 29.04. Fylkesrådet Det kongelige Olje- og energidepartement postmottak@oed.dep.no Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 04/3917-41 Line Vatne S00 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 10034/08 77 78

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Kommunenes forhold til energiverkene

Kommunenes forhold til energiverkene NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

VURDERING AV KONSESJONSPLIKT VED OVERFØRING AV EIERSKAPET I NTE TIL KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG

VURDERING AV KONSESJONSPLIKT VED OVERFØRING AV EIERSKAPET I NTE TIL KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG Ansvarlig advokat: Caroline Lund Til: Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Verran Fra: Advokatfirmaet Lund & Co DA ved senioradvokat Mari Kjellevold Brygfjeld Dato:

Detaljer

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx:

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx: TILSKUDDSBREV 1. Innledning CLIMITs formål er å fremme utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2. CLIMIT kan delfinansiere prosjekter som vurderes å ha et klart

Detaljer

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk Oslo, 21.03.2011 Fra Professor Bjarne Jensen DISKONTERINGSRENTEN MV. I BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR ElENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Problemstilling Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk skal i henhold

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund

Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning v/ Advokat (H) Caroline Lund Tema 1. Om konsesjonskraftordningen 2. Hva er verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene? 3. Prisen på

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Medlemmenes rettigheter og plikter i VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr.995 981 378

Medlemmenes rettigheter og plikter i VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr.995 981 378 Medlemmenes rettigheter og plikter i VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr.995 981 378 Fastsatt ved stiftelsen av laget 01.06.2010 1. Hvem kan bli medlem i boligbyggelaget? I disse reglene brukes betegnelsen medlem

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015 Kildebruk i forvaltningen Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder Bergen 11. Juni 2015 Tormod S. Johansen Konkurransetilsynet Disposisjon Konkurransetilsynets oppgaver

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO)

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) utfyllende regler Vedtatt på styremøte den 5.8.2005, endret på styremøtene den 01.02.2010 og 06.06.2013 1. Hvem kan bli medlem i NBBO?

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer