STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 11. MARS - 8. APRIL. Ekstremt kontrollert. Side 28

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 11. MARS - 8. APRIL Ekstremt kontrollert Side 28

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet NYHET REDAKSJON 7 SUPERMASKIN NTNU-forskning på ryggmargskader 16. Gjentaksregelen Uenighet om omstridt vedtak ANSVARLIG REDAKTØR (KONST.) Marte Borhaug, tlf: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: budsjettproblemer Frykter flervalgseksamen på SVT 17. UNDERVISNING Realfagstudenter underviser skoleungdom REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: Forskerkrise Det offentlige taper mot det private 18. Transit Livet går videre i Kosovo 17 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: REPORTASJE KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug 28 adrenalin Må ha det, bare må ha det 38 drittarbeid På ordentlig JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland FOTOGRAFER Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Merete Skogrand, Pål Sandnes og Sarah Afeef 32 Portrettet Bråknekk 31 Fylleforvandling Et skalkeskjul? ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Jan-André Granheim, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Silje Christine Sandness (nyhet), Iris Ørnhaug (reportasje), Ørjan Steffensen (kultur), Ingrid Kirknes, Karin Myren, Kristine Ugstad og Ståle Lind Storvik pokkers poker Noen vinner, de fleste taper ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan og Tommy Torgersen KULTUR KORREKTUR Anders Rydningen, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Christian Stendal, Elin Grotnes, Eva Therese Grøttum og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Ståle Lind Storvik 42 KOMMENTAR Statlig strupetak på frivillig sektor 51 PRISVINNERE Studenter vant Minimalen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 43 SPRÅK Studenter krever nynorsk på kino 49 STUDENTMEDIER Studentradion satser på døgnkonsesjon 52 KUNST KiT serverer fra sin kunstrestaurant 56 KULTURTEGN Er det likestilling i kulturlivet? 49

3 LEDER Dragvoll skjæres til beinet Uverdig kompromiss Studenttinget (STi) gjennomførte i høst en kampanje med slagordet «Fjern gjentaksregelen!». Hele 3107 studenter skrev under på kravet om en gjentaksmodell der hver student kan ta opp et emne tre ganger, uten begrensninger for antall opptak per år, og der beste karakter blir tellende. I den sammenhengen undersøkte STi hvilke retningslinjer som praktiseres ved landets øvrige universiteter. Det viste seg at verken Oslo, Bergen (universitetet og handelshøyskolen), Tromsø, Ås, Stavanger eller Agder har noen maksgrense for antall gjenopptak per år. Sett i lys av dette er det riktig å innføre en mindre restriktiv gjentakspraksis på NTNU. Uenigheten rundt gjentaksregelen har vært en lang kamp, som nå kanskje nærmer seg slutten. Men selv med målet i sikte er det uenigheter innad i studentdemokratiet, denne gangen om formuleringen «beste» eksamensresultat kontra «siste». Dette har også tidligere vært et betent tema. Ifølge de daværende styrerepresentantene er prinsippet om at beste karakter teller, studentenes seier i kompromisset som ble inngått da den gjeldende gjentaksregelen ble vedtatt. Et kompromiss ingen egentlig er fornøyd med. Det er derfor ikke merkelig at flere nå reagerer når STi viser seg villige til å inngå nok et kompromiss, men med faktorer med motsatt fortegn. I studenttingsvedtaket som er gjort om gjentaksregelen velger de å ofre «beste», godtar «siste», og håper å få gjennom «ubegrenset antall ganger i semesteret». Spørsmålet er om dette også ender i et kompromiss, og dermed utvikler seg til å bli en betent verkebyll. Mantraet om at «man må gi litt og ta litt» i et styre burde innebære at studentrepresentanter i vippeposisjon i dagens NTNU-styre kan få gjennomslag for sitt syn i gjentaksregelsaken, som tross alt har vært den mest profilerte studentpolitiske fanesaken i en årrekke. Dette ville vært en definitiv avslutning på en lang kamp og en mindre respektløs handling overfor de 3107 studentene som, tross lunken temperatur i den studentdemokratiske debatten, har valgt å engasjere seg i en sak de bryr seg om. *** Ja, da var det endelig tid for en etterlengtet påskeferie. Vi ønsker alle våre lesere en god, snøfylt og fagfri påske. Tolv år etter at Norges tekniske høgskole og Den allmennvitenskaplige høgskolen ble slått sammen til NTNU er det lite som vitner om et helhetlig universitet. I dag er det fremdeles stor forskjell på Dragvoll og Gløshaugen. På individnivå kan man fleipe om stereotypiske kleskoder og politisk standpunkt. På systemnivået er også tendensen synlig. I år må SVT-fakultetet bruke 28 millioner av egen lomme for å få endene til å møtes. For 2006 og 2007 mistet NTNU 90 millioner i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, og det er blitt kuttet over hele linjen. Fag på Dragvoll skrapes til beinet, og det er vanskelig å forstå at det skal kunne kuttes mer. NTNU har som mål å være blant de ti beste universitetene i Europa innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag innen Dette er ingen billig affære. Små klasser, tett oppfølging av studenter og utstrakt laboratorievirksomhet koster mye. Et sted må disse pengene komme fra, og når budsjettet skal gjøres opp i år, er det nok en gang studier ved Dragvoll det går ut over. Departementet bevilger penger etter hvor mange studiepoeng studentene produserer. I et økonomisk perspektiv er det i NTNUs interesse å ha mange studenter som produserer poeng mens de bruker minimalt med ressurser. Selv om fagene på Dragvoll kan være krevende, er de likevel billige i drift. Å samle 300 personer i en ʻʻÅ samle 300 personer i en «kinosal» to ganger i uken krever ikke mye ressurser. Illustrasjon: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Smak litt på navnet. Allerede her er dragvollstudentene utelatt. KOMMENTAR Knut Steinfeld Nyhetsjournalist «kinosal» to ganger i uken krever ikke mye ressurser. Når det i tillegg kuttes i antall seminarer blir det ikke mange timer undervisning bak hvert studiepoeng. For dragvollstudentene blir det dessverre ikke stor forskjell på å være student og bibliotekvanker. Dette står i sterk kontrast til kvalitetsreformens intensjon. Der står det at studentene skal ha krav på bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning. I fjor skrev Under Dusken om de såkalte «44-fagene». Dette er fag ved Dragvoll der det angivelig ikke kreves mer enn en bussbillett til eksamen for å stå. Felles for disse fagene var at de hadde flervalgseksamen, en eksamensform som er en konsekvens av stramme budsjetter. Ifølge kilden fra nevnte sak kunne man fint stå i disse fagene uten å se på annet enn emnenavnet. For NTNU som bedrift betyr dette penger i kassa. Som utdanningsinstitusjon er det uheldig da det er diskutabelt hvorvidt slike eksamener måler studentens kunnskap. En trenger ikke lete lenge for å finne flere eksempler på kutt som ikke går i dragvollstudenters favør. Tidligere hadde alle fag ved Institutt for statsvitenskap og sosiologi to oppgaver i semesteret. Fra høsten 2006 sluttet instituttet med det. Da blir det vanskeligere å følge opp intensjonen til kvalitetsreformen. Den siste tiden, i forbindelse med Stjernø-rapporten og det økende antallet universiteter i landet, har det vært en debatt om hva et universitet skal være. Satt på spissen er Dragvoll Norges tekniske høgskole sitt alibi for å kunne kalle seg et universitet, og ikke en høyskole. Dragvollstudentene produserer studiepoeng som gir NTNU penger, men blir ikke tilgodesett ved budsjettildelingen. Mulig er det slik det må gjøres om NTNU skal bli internasjonalt fremragende i Synd det går utover tusener av studenter.

4 SIDEN SIST DETTE HAR HENDT 11. mars - 8. april 2008 Regjeringen åpner for øremerking Samfunnet har ikke råd til at våre fremste akademikere rekrutteres fra kun halvparten av befolkningen, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i en pressemelding. Regjeringen varslet 7. mars 2008 at de ønsker å øremerke midlertidige vitenskaplige stillinger i høyere utdanning til kvinner. Øremerking er et tiltak vi vet virker, skriver ministeren. Lignende tiltak ble i 2003 funnet lovstridig i EFTA-domstolen. Nå mener imidlertid regjeringen at EØS-avtalen er endret siden dommen falt. (Les mer på side 7). Styrerepresentanter søkes Den 2. april går nominasjonsfristen for å stille som kandidat til NTNU-styrevalget ut. Alle NTNU-studenter kan stille, og vi håper at mange melder sitt kandidatur, skriver presseansvarlig Magne Brekke Rabben i Valgstyret i en pressemelding. Det skal velges to studentrepresentanter. Rabben mener at jobben er viktig. Styrerepresentantene sitter i det øverste beslutningstakende organet ved NTNU, og siden verken de eksterne eller de interne representantene har flertall havner studentenes representanter ofte i en vippeposisjon. Gustavsen ny SiT-leder Fredag 7. mars ble Martin Gustavsen valgt som ny konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim NTNU-STYREVALG: Eivind Saga og Marte Sendestads etterfølgere skal velges. Søknadsfristen går ut den 2. april. (SiT). Tidligere nestleder Torun Hegre i Studenttinget ble valgt som ny nestleder. Konsernstyrelederstillingen innebærer mye ansvar, fordi samskipnadens arbeid har så stor betydning for studentene, sier Gustavsen. Gustavsen har tidligere hatt tillitsverv innen studentpolitkken, Samfundet, Isfit og SiT. (Les mer på side 13). Vant eliteakademi Trondheimsstudenten og bystyrerepresentant Arnt Inge Enoksen vant nylig det prestisjefylte eliteakademiet i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), skriver formann Arnt Inge Enoksen i Sør-Trøndelag FpU i en pressemelding. Videre står det at den 21-årige studenten vant foran flere som jobber med politikk på heltid, og at han nå blir spådd en lysende framtid i FrP. Jeg hadde ikke trodd at det var jeg som skulle vinne. Vi har så utrolig mange dyktige folk i FpU, at det kom som et lite sjokk på meg, sier Enoksen ydmykt.ud Konteoppmelding endres Oppmeldingsrutinene til utsatt eksamen endres, varsler studieavdelingen ved NTNU. De studentene som enten har hatt gyldig forfall eller har ikke bestått karakter må nå melde seg til utsatt eksamen, såkalt konteeksamen. Tidligere ble disse automatisk oppmeldt. I mange små emner har det vært slik at en helt ny eksamen har blitt laget, og så har det ikke dukket opp en eneste kandidat, og til andre fag har minst halvparten av de oppmeldte kandidatene uteblitt, forklarer seksjonssjef ved Seksjon for studieadministrative støttesystemer, Knut Veium. Også enkelte dragvollstudenter kan ta konteeksamen. De som har vært syke under eksamen trenger ikke lenger søke om adgang til utsatt eksamen, men må senest innen én uke etter eksamen levere sykemelding slik at gyldig forfall blir registrert. Studentene jubler for ekstern sensor 7. mars ble det klart at Stortinget går inn for å gjeninnføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning, melder Norsk Studentunion. Dette er en veldig viktig seier for studentene. Med bare faglærer som sensor er det fare for trynefaktorvurdering, sier leder for Norsk Studentunion, Per Anders Langerød, i en pressemelding. Opposisjonen foreslår også styrking av studie- og karriereveiledning, tydeliggjøring av bachelorgraden for arbeidslivet, og at det settes større fokus på lærings- og arbeidsmiljø. Flere NTNU-publiseringer Den vitenskapelige publiseringen økte med hele 16,3 prosent ved NTNU fra 2006 til Alle fakultetene opplever solid fremgang, skriver Universitetsavisa, med bakgrunn i tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Rektor Torbjørn Digernes er fornøyd. Jeg har lyst til å sende en stor honnør til fagmiljøene som har stått bak denne sterke utviklingen, sier han. NTNU hadde størst økning av alle de norske universitetene. Menn fortsetter å dominere I 2007 var kun én av fem nyansatte i vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Bergen (UiB) kvinner, til tross for at universitetets mål er 50 prosent, skriver studentavisa i Bergen, Studvest. Dette er veldig bekymringsfullt, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken. En av hovedutfordringene er å få ansatt kvinner i professor II-stillinger, også på landsbasis. Indikatorrapporten for 2007 viser at professor II er den minst likestilte av alle stillingskategorier i akademia. Dette fremgår av en ny rapport om arbeidet med kjønnslikestilling ved UiB. Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved UiB, vil ikke spekulere i årsakene til dette. Kaffekamp på campus Den private bedriften Kaffebønna A/S ønsker å etablere seg på campus ved Universitetet i Tromsø (UiT), og vil betale kroner i året. Men Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) er skeptisk til å slippe markedskreftene inn på universitetsområdet, melder Utropia. Det er neppe merkenavnet Kaffebønna studentene ønsker seg til campus, men en kaffebar. Dette kan vi drifte selv, sier styreleder Carl Henrik Myhr i SiTø. Kaffegründer Bjørn «Bønna» Helberg mener det ikke finnes noen grunner til å nekte bedriften adgang. Markedskreftene er her uansett. SiTøs kantineansatte springer rundt med reklame på uniformen sin, og man finner cola-automater nærmest på hvert hjørne, sier han. 4

5 SIDEN SIST UD FOR Oppfordrer unge til å kritisere 75 år siden Arkitekt og Korrupsjon var temaet for årets vinterkonferanse på TØH. Det er viktig at særlig unge arbeidstakere oppfordres til å kritisere, sier foredragsholder Øyvind Kvalnes. KORRUPSJON TEKST OG FOTO: Gina Maria G. Østmoe Å åpne for freidighet hever prestasjonene til en bedrift, og unge arbeidstakere ser lettere problemer i en bedriftskultur fordi de er ferske, sier filosof Øyvind Kvalnes, daglig leder i Humanistisk Akademi. Kvalnes var en av foredragsholderne da studentforeningen ved Trondheim økonomiske høgskole (TØH) 6. mars arrangerte den 24. vinterkonferansen. Han hevdet at de fleste bedrifter vil tjene på å satse på åpenhet. Han ser en sterk tendens til at spesielt nyansatte oppfordres til å si ifra. Dagens studenter vil derfor kanskje få det lettere med å bidra i arbeidet mot korrupsjon når de kommer ut i arbeidslivet. Jeg har deltatt på trainee-opplegg hvor det oppfordres sterkt til å si ifra om problemer. Samtidig er et mer inkluderende lederskap på vei inn, forteller Kvalnes. Han mener imidlertid at det er store forskjeller mellom bedrifter, og at mange fortsatt har en veldig dårlig bedriftskultur når det gjelder å åpne opp for kritikk. Lukkede rom skaper problemer Foredragsholder Helge Kvamme fra Pricewaterhouse Coopers er enig med Kvalnes i at åpenhet er viktig. Økt korrupsjonsfokus: Filosof Øyvind Kvalnes mener at det i mange bedrifter er større mulighet for unge å uttrykke kritikk enn tidligere. Her sammen med leder for vinterkonferansen Monica Bakhaug. Åpenhet er det viktigste prinsippet. Det er det som skjer i lukkede rom som skaper problemer, sa han i sitt foredrag til studentene. Kvamme hevder at man ikke er spesielt flink til å forebygge korrupsjon i Norge. Det er ingen tvil om at vi i Norge har kommet langt i å smøre hverandre. Det skal fortsatt være mulig å spandere en middag eller lunsj, men her går også grensen, sier han. Han var i 2007 med på å presentere en rapport som viste at 42 prosent av norske bedrifter har vært innblandet i økonomisk kriminalitet. Overveldende interesse Konferansen samlet foredragsholdere med sentrale posisjoner i Økokrim, Lindorff og StatoilHydro. Kari Breirem, Samelevninger returneres hjem Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har vedtatt å returnere en rekke levninger av skoltesamer fra Finnmark slik at de kan begraves igjen, melder Universitas. Skjelettene ble fjernet mot lokalbefolkninges vilje fra gravplassene sine i Neiden i Sør-Varanger i 1915 til bruk i raseforskning, og har siden vært sentrum for konflikt mellom samer og universitetet. Levningene har betydelig verdi, både antropologisk og kulturelt, men på grunn av de etiske sidene har jeg vært helt klar på som ble kjent som varsler mens hun var direktør i advokatfirmaet BA-HR, var også på konferansen for å fortelle om sine opplevelser. Norge er det mest korrupte landet i Norden, og det stemmer dårlig med det inntrykket mange går rundt med. Korrupsjon er aktuelt og veldig viktig å sette fokus på, sier leder for konferansen, Monica Bankhaug, når hun begrunner valget av tema. Det var 296 påmeldte til konferansen, og Bankhaug forteller at det var flere som sto på venteliste for å delta på arrangementet. Hun er veldig fornøyd med resultatet. En slik konferanse er veldig avhengig av gode foredragsholderne, og jeg er kjempefornøyd med årets bidragsytere, sier Bankhaug.UD at vi bør gå for en tilbakeføring, sier leder Gunnar Nicolaysen ved Institutt for medisinske basalfag. Beslutningen kom etter flere måneder med forhandlinger mellom UiO, Den ortodokse kirke i Norge og Sametinget. Men ikke alle er like fornøyde med avgjørelsen. Venke Tørmænen er skoltesame, og mener man burde hatt mer tid til forskning først. Jeg ønsker ikke raseforskning, men faktakunnskap. Hva har man spist? Hvor har man bodd? Hva har man levd av? Vi vet litt om hvordan det var for to generasjoner siden, men hva med fem til ti generasjoner tilbake? ingeniør Det problem jeg vil behandle er arkitektens specielle innsats innen moderne husbygging kontra ingeniørens, idet der utvilsomt gjør sig gjeldende adskillig misforståelse og uforstand i opfatningen av deres oppgaver. Den direkte foranledning er en påstand jeg ofte har hørt fremsatt av unge ingeniørspirer: «Arkitektene kan jo ikke beregne konstruksjonene i de bygg de planlegger. Følgelig kan vi slå dem av marken i alt som har med bygging å gjøre, undtaken nettop krusedullen over døra» 25 år siden Ungdomskultur som klassekultur «The generation gap», generasjonsmotsetninger brukes gjerne som grunnlag for å snakke om en egen ungdomskultur. Denne aldersfikseringen er imidlertid vanskelig å godta som begrunnelse for kulturelle særtrekk. For det første måtte en tilsvarende ha operert med en voksenkultur, og for det andre finner man en stor gruppe ungdom uten kulturelle trekk, som skiller seg fra den rådende kulturen. Vi finner også at ungdomsgruppene tar avstand fra forskjellige sider ved samfunnskulturen; noen retter skytset mot de voksne, andre mot samfunnet og andre igjen mer ureflektert mot autoriteter av enhver art. 10 År siden Umulig å starte ny avis Det eneste «avisalternativet» til Adresseavisen i Trondheim er annonsebladet Byavisa. Denne publikasjonen er kontrollert av selskapet Media Holding ledet av Sten Ture Jensen, som blant annet gir ut pornobladene Lek og Cocktail. Ture Jensen kontrollerer også gratisavisa Osloposten og har som målsetting å opprette et nettverk av gratisaviser i de største norske byene. 5

6

7 NYHETER Arven etter Supermann Et treningsapparat utviklet for selveste Stålmannen kan hjelpe ryggmargskadde til et bedre liv, tror NTNU-forsker. FORSKNING TEKST: Stian Mathisen ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL Skuespiller Christopher Reeve, kjent som Supermann i filmene fra sytti- og åttitallet, ble lam etter en ulykke i Han benyttet etter dette store deler av sin formue på å forske på ryggmargskader, og fikk blant annet utviklet treningsapparatet Ergys 2. Apparatet har spilt en viktig rolle i Berit Bruroks mastergradsavhandling i treningsfysiologi ved NTNU. Treningen som blir gjort på Ergys 2, kombinert med armsykling, kalles hybridtrening. Pasienten bruker armene til å sykle med, mens det kobles elektroder til bena. Dette stimulerer benmuskulaturen. Man får altså effekten av å sykle med både armene og bena på én gang, forklarer Brurok, som nå viderefører arbeidet med resultatene fra mastergraden til en doktorgrad. Vanlig med hjertesvikt Christopher Reeve døde av hjertesvikt i Ifølge Berit Brurok er dette et utbredt problem blant dem med ryggmargskader: Fordi de er så inaktive, får ryggmargsskadde ofte hjerte- og karsykdommer i ung alder, forklarer hun. Brurok håper forskningen hun har gjort kan være med på å endre dette. Forsøkene vi gjorde viste at oksygenopptaket hos testpersonene økte med 25 prosent, og slagvolumet i hjertet økte med 37 prosent. Det er ikke umulig at ryggmargsskadde med denne typen trening kan oppnå like gode målinger som funksjonsfriske, mener doktorgradsstudenten. Rimeligere alternativer Brurok vil nå finne ut om det finnes billigere og mer praktisk anvendbare alternativer til Supermanns maskin. Siden Ergys 2 er et dyrt apparat, vil jeg se nærmere på om denne typen trening kan gjøres på andre måter, og om de samme resultatene kan oppnås gjennom andre treningsaktiviteter, forteller hun. Bruroks forskning på området er det fjerde studiet på verdensbasis som har blitt gjort på denne typen trening for ryggmargskadde.ud Kritiske til innføring av øremerking Studenttinget NTNU mener at regjeringens omstridte likestillingstiltak er svært beklagelig. LIKESTILLING TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD framstad@underdusken.no Det er en holdningsendring som må til, ikke kortsiktige tiltak som bare vil pynte på statistikken, sier studenttingsleder Anne Karine Nymoen. 7. mars annonserte minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, at regjeringen åpner for øremerking av midlertidige vitenskapelige stillinger til kvinner. Studenttinget (STi) mener at dette er feilslått politikk. Dette er et svært beklagelig vedtak. Øremerking av vitenskapelige stillinger er et tiltak som kun midlertidig bedrer den statistiske kjønnsbalansen. Det vil ikke bidra til å løse de reelle likestillingsproblemene i utdanningssektoren, sier Nymoen. Vedtaket har ellers fått blandet mottagelse i Forsknings- og utdanningssektoren. Forskerforbundet og de nasjonale studentorganisasjonene er positive. Øremerking av stillinger er en seier for Forskerforbundet og hele utdanningssektoren, sier generalsekretær Sigrid Lem i Forskerforbundet i en pressemelding. UD 7

8 NYHETER 11. mars - 8. april 2008 Dragvoll frykter penge I 2008 kjører vi mot stupet. I 2009 kan vi være i fritt fall, dersom vi ikke foretar oss noe nå, sier dekan Jan Morten Dyrstad om den økonomiske situasjonen ved SVT-fakultetet. ØKONOMI TEKST: STIAN MATHISEN stianmat@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Dyrstad forteller at spriket mellom hvor mye penger Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) faktisk får, og hvor mye de trenger (ifølge IFM, se faktaboks), har blitt større de siste tre årene. I 2005 fikk vi 1,1 prosent mindre enn IFM tilsa, og da klarte vi oss fint. I 2008 får vi knapt 12 prosent mindre, og da går det ikke lenger like greit, forklarer han. Ettersom fakultetet har fått stadig færre økonomiske midler de siste årene, er han bekymret for hva som vil skje dersom trenden ikke snur innen Vi skal klare oss i 2008, men ut fra budsjettet ser det ut til at vi vil bruke mellom 25 og 30 millioner kroner mer enn vi har i inntekter. Dette spriket må vi dekke med egne midler. Hvis vi ikke i løpet av året foretar betydelige kostnadskutt, vil all vår egenkapital gå med. Dermed har vi ingenting å gå på dersom vi i 2009 får en lignende budsjettramme som i 2008, forteller dekanen. Han illustrerer situasjonen på følgende måte: Når man kjører mot et stup, merker man ikke at noe er galt før man kjører utfor. Vi klarer oss i år, men i 2009 kan vi komme til å kjøre utfor kanten, hvis vi ikke foretar oss noe. Problematisk også for HF Fakultetsdirektør Ivar Østerlie ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) forteller at de står overfor de samme utfordringene som SVT-fakultetet. HF har hatt problemer med bevilgningene helt siden IFM ble iverksatt. Vi varslet allerede da at det var faktiske feil i modellen. Men den ble ikke endret, så problemene økte og ble kritiske i 2006 og Da hadde vi bygget ned reservene våre, sier Østerlie. Ved årsskiftet sendte rektor ved NTNU ut et brev til fakultetene der han ba dem gjennomgå emneporteføljen med henblikk på reduksjon. Da hadde HF allerede iverksatt et stort prosjekt hvor vi gjennomgikk utdanningstilbudet vårt, både for å gjøre studietilbudet bedre, men også med henblikk på å kutte kostnader. En konsekvens av dette er at emnetilbudet ble vesentlig redusert. Likevel melder instituttene til fakultetet at bevilgningsrammene fortsatt er for små til å tilfredsstille kvalitetsreformens krav, forklarer fakultetsdirektøren. Stanser økningen Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU forteller at SVTfakultetet får mindre penger nå fordi de har fått så mye før. Det har vært en sterk vekst i subsidieringen til SVT-fakultetet siden De er nok det fakultetet som har hatt størst vekst av alle ved NTNU. At det kuttes i bevilgningen nå, skyldes blant annet at universitetet har hatt kutt i basisbevilgningen fra staten, forteller han. Det er ikke bare SVT-fakultetet! INNTEKTS- FORDELINGS- MODELLEN I 2005 ble NTNUs inntektsfordelingsmodell (IFM) vedtatt av NTNU-styret. Modellen skal normere ressursinnsatsen i alle studieprogram ved NTNU. IFM forutsetter en omtrent lik fordeling til undervisning og forskning. Både undervisnings- og forskningsdelen inneholder en basistildeling, som er uavhengig av oppnådde resultater, og en resultattildeling, som avhenger av oppnådde undervisnings- og forskningsresultater. En av grunnene til at IFM ble opprettet var for å bidra til forutsigbarhet for fakultetene og instituttene. Budsjettrammen som er tildelt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse for 2008 er prosent lavere enn IFM tilsier. Dette tilsvarer, ifølge dekan Jan Morten Dyrstad, et beløp på 35 millioner kroner. BEKYMRET: Dekan Jan Morten Dyrstad påpeker at SVT-fakultetet vil få store økonomiske utfordringer i årene som kommer. som ikke får like mye penger som IFM tilsier. IFM beregner et beløp, men det er ikke gitt at det beløpet blir gitt. Ingen enheter ved NTNU har fått like mye som det som står i IFM, opplyser Arntsen. Han kan videre fortelle at han skal samarbeide med fakultetet for å finne en måte å budsjettere for framtiden. Vi jobber for å finne ut et fremtidig budsjett som kan legge til rette for å drive NTNU på en god måte. Jeg sier ikke at det er fullstendig galt nå, men vi registrerer at det er mange fakultet som har det trangt, sier økonomi- og eiendomsdirektøren.ud 8

9 NYHETER mangel Flervalgsfrykt ved SVT-fakultetet SVT-fakultetet må kutte i studietilbudet og får problemer med å ansette nye folk. Grunnen er svekkede økonomiske bevilgninger. Vi er redd det nå må kuttes i studietilbudet, blant annet ved at det blir færre obligatoriske innleveringer, eller ved å innføre flervalgseksamen i flere fag, sier fakultetstillitsrepresentantene Sara Mjelva og Anders Holmberg ved Studentrådet SVT. De er bekymret for at studietilbudet vil rammes på grunn av den synkende bevilgningen til fakultetet. Det har blitt sagt at forskningen skal skjermes. Dermed er faren for at det kuttes i studietilbudet stor, mener de to. Kutter i studietilbudet Dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) kan ikke lette fakultettillitsrepresentantenes bekymring for kutt i studietilbudet. Vi må kutte i aktiviteten vår på grunn av budsjettrammene, og det stemmer at målet er at forskningen ikke skal rammes av dette. Vi kan derfor bli nødt til å legge ned og slå sammen emner. Det kan bli færre oppgaveinnleveringer med tilbakemelding og generelt mindre veiledning. Flervalgseksamen i flere fag er også en mulighet. Studentenes valgfrihet vil bli mindre, forklarer han. Dyrstad poengterer at fakultetet må følge forpliktelsene i studieplanen, men at det blir vanskeligere å leve opp til kvalitetsreformens krav. Vi har klart å følge kvalitetsreformen fram til nå, men det blir vanskeligere for hvert år. Det har skjedd en positiv endring i oppfølgingen av studentene siden 2002, men etter at vi har fått mindre bevilgninger år for år, har vi måttet kutte noe for hvert år som har gått, forteller Dyrstad. Han forteller at det også vil bli svært vanskelig å opprette nye stillinger. Penger i seg selv er jo ikke interessant for oss, det vi vil ha er folk som kan undervise og forske, avslutter han.ud SLÅR ALARM: Fakultetstillitsrepresentantene Anders Holmberg og Sara Underland Mjelva ved Studentrådet SVT er bekymret for at studiekvaliteten ved fakultetet skal måtte lide. NTNU har millionoverskudd må kutte NTNU har flere hundre millioner på bok. Men det bevilges stadig mindre til blant annet SVT-fakultetet. ØKONOMI TEKST: Rasmus Sandvoll Weschke rasmusw@underdusken.no Selv om NTNU har penger, kommer de ikke Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) til nytte. Midlene er låst til konkrete prosjekter som NTNU har fått støtte for. Nå fører lavere bevilgninger til usikkerhet. Da hvileskjæret ble innført og bevilgningene redusert, var argumentasjonen fra departementet at universitets- og høyskolesektoren hadde så store ubrukte midler at de tålte en reduksjon, forteller økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU. Vi har bygd ned egenkapitalen vår fra 550 millioner til 370 millioner de siste årene. Problemet har lenge vært at NTNU har mottatt mer penger enn de har klart å bruke. Ifølge Arntsen er det mange grunner til den forsinkede aktiviteten. Blant annet er det vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft i dagens arbeidsmarked. Ustabile bevilgninger Studentrepresentant Eivind Saga i styret ved NTNU peker på at manglende forutsigbarhet er kjernen i saken. Bevilgningene til universitetene økte over flere år, og dermed ble også avsetningene større. Etter at bevilgningene sank etter hvileskjæret, har enhetene på NTNU måttet redusere aktiviteten. Det største problemet tror jeg er manglende forutsigbarhet, sier han. Han nevner også at kompliserte regler kan gjøre forvaltningen av penger vanskelig. Mange på instituttene har nok problemer med å forstå det økonomiske systemet. Da er det naturlig å være noe restriktiv med midlene. Systemet er kanskje for ugjennomsiktig, sier Saga. Han mener at det viktigste Kunnskapdsdepartementet kan foreta seg er å gjøre økonomien mer forutsigbar. Langtidsbudsjetter over flere år hadde nok hjulpet. Det hadde gitt større forutsigbarhet, avslutter Saga.UD 9

10 NYHETER 11. mars - 8. april 2008 Forskerne forsvinner I løpet av seks til ni år vil 40 prosent av dagens forskere gå av med pensjon. Forskerforbundet frykter at ferske stipendiater velger det private næringslivet. FORSKERREKRUTTERING TEKST: ANDERS BERG-HANSEN andebe@underdusken.no FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH Generasjonsskiftet er dramatisk, fastslår leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet. Når noen går av, må vi ha noen nye inn. Det vil bli et rush med etterfylling av forskere. Spørsmålet er om stillingene er attraktive nok, sier Hodne. Han tror doktorgradsstipendiater vil foretrekke å jobbe i næringslivet framfor å satse på en forskerkarriere i offentlig sektor. Forskerlønningene er ikke noe å rope hurra for. Sektoren har også andre svakheter, som at forskerne ikke har nok tid til å gjøre det de skal, og at utstyrsnivået ikke er godt nok, påpeker Hodne. Krever 1000 stillinger Problemet er nemlig ikke at det utdannes for få forskere. I fjor ble det avlagt rekordmange doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler. Hele 1030 disputaser ble gjennomført i 2007, 125 flere enn året før, ifølge tall fra Nifu Step. I sitt innspill til statsbudsjettet for 2009 krever Forskerforbundet at regjeringen tar tilbake hvileskjæret som førte til kutt i basisbevilgningene til universitetene og høyskolene. BLIR FORSKER: Gunhild Zeiner Ingstad er i startgropa til en forskerkarriere. Forskerforbundet frykter at unge forskere som henne blir kapret av det private næringslivet. Forbundet vil også ha midler til 1000 nye vitenskapelige stillinger. Til tross for det store behovet, har ikke institusjonene muligheter til å opprette nye faste vitenskapelige stillinger. Nedskjæringer og hardere prioritering preger det meste av fokuset etter hvileskjæret, sier Hodne. Forskerforbundet mener rekruttering er universitets- og høgskolesektorens desidert største utfordring i framtiden. Vil ikke være vikar Gunhild Zeiner Ingstad ble ansatt som universitetslektor ved NTNU i fjor høst og vil satse på en forskerkarriere. Hun fikk jobb ved Psykologisk institutt få måneder etter at hun leverte sin masteroppgave om omstillingsprosesser i organisasjoner. Hun tror flere ville blitt forskere dersom de hadde blitt tilbudt faste stillinger istedenfor vikariater. Det største problemet er at de fleste bare får stillinger for et halvår om gangen, uten garanti for at de får fortsette i jobben. Det burde være slik at når du ansettes som universitetslektor, så er du garantert å få komme inn i et doktorgradsprosjekt. Når du er i en fase av livet hvor du skal etablere familie, passer det ikke så godt med en midlertidig stilling. Forskerstillingene er ikke tilpasset dagens samfunn, mener Ingstad. Hun synes dessuten forskerlønna bør fetes opp. Knappe kroner i lønn er ikke mye. Nå må man ha et ideologisk grunnlag for å bli forsker, sier Ingstad. Hun forteller at hun ikke hadde tenkt seg en forskerkarriere. Jeg var nok blant de unge, fremadstormende studentene som ønsket en framtid i konsulentbransjen, med dress og stram hestehale på jobb. Men i masteroppgaven gjorde jeg et empirisk arbeid, og jeg fikk øynene opp for at dette var en morsom jobb. Utenlandsk løsning Kanskje kan redningen komme fra utlandet. Allerede er det stor tilstrømning av utlendinger til norske stipendiatstillinger. Hver fjerde doktorgrad i Norge avlegges av personer med utenlandsk statsborgerskap. Men det er et problem hvis de drar hjem igjen, da vil de bortfalle fra det norske arbeidsmarkedet, bemerker Bjarne Hodne. Han sier likevel at Forskerforbundet ikke vil jobbe spesifikt for å beholde utenlandske doktorgradsstipendiater. Avgått kunnskapsminister Øystein Djupedal lovte for et år siden at han skulle legge fram en ny stortingsmelding om rekruttering og forskerutdanning våren Kunnskapsdepartementet svarer nå at det er uvisst når meldingen kommer.ud 10

11

12 NYHETER MIN STUDIETID KLAUS SONSTAD NRK-personlighet 11. mars - 8. april 2008 Anbefalingsbrev gir hodebry Mange studenter strever med å skaffe personlige anbefalinger når de søker semester i utlandet. Hemmer internasjonalisering, mener rådgiver Andreas Gjone i Ansa. Har studert litteratur i Tromsø og drama og teater i Trondheim Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg valgte drama fordi jeg var interessert i det og tenkte det var noe jeg ville få bruk for. Tekst henger tett sammen med drama, så derfor var litteratur fint for å få bredde i det jeg holdt på med. Hvordan var du som student? Jeg var nok en skippertaksstudent, men veldig engasjert. Jeg likte godt praktiske ting, som når vi satte opp teaterstykker. Det gikk bra da, men med en gang jeg ble overlatt til meg selv, slet jeg. Jeg er ingen teoretiker. Hva er ditt beste studieminne? Det er enten da litteraturstudiet dro på studietur til Athen i 1994 eller fra da jeg var aktiv i Samfundets interne teater. Jeg har også trivelige minner fra studentleiligheten, noe jeg ikke trenger å gå nærmere inn på. Kan du fortelle en morsom historie fra studietiden? Jeg bodde et halvt år i Tromsø sammen med ei dame som var opptatt av at vi for eksempel skulle spise hjemmebakt brød med økologiske råvarer og ikke ta bussen. Så derfor gikk vi på ski til universitetet. Det var ganske lang vei, og dette gjorde vi hver dag. Jeg følte meg aldri helt komfortabel med det og kjente at det var rart. Jeg synes fortsatt det er veldig absurd å tenke på at dette var noe jeg faktisk gjorde i moderne tid. Hva er ditt verste studieminne? Jeg hadde det egentlig ganske bra, men har noen traumatiske opplevelser fra eksamen. Det var en gang jeg skulle opp i muntlig. Jeg drømte at jeg dro til eksamenslokalet, men fant ingen der. Jeg fikk panikk og lette overalt, men det var absolutt ingen mennesker noe sted. Så våknet jeg og måtte dra og ta eksamen. Mye stress og nerver rundt eksamen for meg. Hva er ditt råd til dagens studenter? Jeg vil anbefale å fullføre studiene. Bli med på det studentlivet har å tilby, men prøv samtidig å kombinere det med skole. Vær engasjert og delta. Av: Sindre Midttun VANSKELIG TILGJENGELIG: Mange utenlandske universitet og høyskoler krever anbefalingsbrev (illustrasjonsfoto: Kari Sørnes). UTDANNING I UTLANDET TEKST: Siri Lillevoll sirili@underdusken.no Mange norske universiteter mangler systemer for å lage eller utforme slike brev. Spesielt på masterprogram kan det være vanskelig å finne ut av ting. Mange opplever at det er vanskelig å få universitetet de kommer fra, til å spille på lag, sier Andreas Gjone i Association for Norwegian Students Abroad (Ansa). Mange utenlandske universiteter krever såkalte anbefalingsbrev, personlige brev fra en foreleser, i opptaksprosessen. Dette mener Ansa er til hinder for norske studenter som skal ta semester i utlandet. Engelskspråklige land utmerker seg på dette punktet. De krever ofte ett eller to anbefalingsbrev. I disse landene er søkeprosessen omfattende, hvor universitetet foretar en vurdering av søkeren basert på førsteinnrykk og studentens engasjement. Det blir lagt vekt på at disse universitetene ønsker seg lidenskapelige studenter som er opptatt av hva de studerer. Her trenger du et såkalt motivasjonsbrev fra ditt moderuniversitet, sier Gjone. Hemmer internasjonalisering NTNU og flere andre norske universitet mangler skikkelige ordninger for slike brev. Det er mange som ender opp med å skrive sine egne anbefalingsbrev som universitetet signerer, forteller Gjone. Mange universiteter vet ikke hvordan man håndterer en slik søkeprosess, som er kronglete og veldig omfattende. Når studentene i tillegg må skaffe slike anbefalinger, blir det en ekstra byrde. Det blir rett og slett mer å gjøre i forkant av utenlandsoppholdet. Gjone mener at ordningen i dag hemmer internasjonalisering, og fører til at færre studenter ønsker å dra ut. Han mener at universitetene må ta sin del av skylden for det. Antallet som velger å studere i utlandet hadde en topp i Etter dette har tallet gradvis sunket, og det er færre norske studenter i utlandet. Det er ikke bra, med tanke på at vi lever i en mer og mer globalisert verden, avlutter Andreas Gjone. Vanskeligere på Dragvoll Kontorsjef Berit Wold ved Geologisk institutt sier at man på SVT-fakultetet er behjelpelige overfor studenter som skal reise utenlands. Vi får ofte bachelorstudenter som er henvist fra faglærer fordi faglærer ikke kan ha oversikt over hver enkelt student. Administrasjonen på hvert institutt går da inn og ser på generelle ting som emner eller fag. Vi skriver så et standarisert brev med blant annet kontaktpersoner som universitetet i utlandet kan kontakte dersom de lurer på noe. Hvordan er praksisen på universitetet generelt? Alle instituttene på SVT-fakultetet har de samme prosedyrene. Det er jo mulig at de har andre retningslinjer på Gløshaugen, der kullene er mindre og man får opprettet mer kontakt mellom faglærer og student. Det kan være vanskelig på Dragvoll, hvor det er veldig mange studenter i et kull. Men dette er mest aktuelt for bachelorstudenter. Hun medgir at det kan være et problem for studentene at engelskspråklige land har andre retningslinjer ved opptak. Det skjønner vi, men det skal ikke være et problem å få et slikt brev. Jeg har aldri mottatt noen henvendelser fra utlandet, og det kan jo tyde på at det fungerer, sier Wold.UD 12

13 Fire utfordringer for ny SiT-leder NYHETER Den nåværende og den påtroppende konsernstyrelederen mener at Studentsamskipnaden i Trondheim har fire hovedutfordringer det kommende året. SAMSKIPNADEN TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD framstad@underdusken.no FOTO: SIVERT FRØSETH ROSSING Martin Gustavsen skal ved månedskiftet mellom mars og april overta som ny konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) etter Maria Serafia Fjellstad. I den forbindelse har de to trukket fram fire saker som blir spesielt viktige for styret under Gustavsens år som leder. Velferdstinget har bevilget penger til et nytt idrettsbygg. Nå har samskipnaden 36 millioner til idrettsformål. Utfordringen nå er å finne tomt og tekniske løsninger for et tredje bygg, sier Gustavsen og Fjellstad. Samskipnaden har flere boligprosjekter i gang. Nærmest er Berg studentby, som er ferdigfinansiert, og til neste år kommer Elgesetergate og Nedre Singsakerslette. NYVALGT: Martin Gustavsen blir ny konsernstyreleder i månedsskiftet mars/april. Regjeringens samskipnadslov må følges opp. Ifølge Fjellstad ønsker departementet ytterligere innsyn og kontroll i SiTs drift, og det er en utfordring å få på plass retningslinjer som sikrer dette uten for mye merarbeid for samskipnadene. SiTs helse- og trivselsundersøkelse som kom i høst åpenbarte flere velferdsutfordringer i Trondheim. SiT har nå inngått et samarbeidsprosjekt med utdanningsinstitusjonene om oppfølging av undersøkelsen. Gustavsen vil også fokusere på å gjøre dagens tilbud mer tilgjengelig for studentene. Det er viktig at vi er synlige i studentmassen. Dersom vi synliggjør at studentene har flertall i ledelsen, øker det tilgjengeligheten. Informasjon om velferdstjenestene, for eksempel den psykososiale helsetjenesten, er viktig. Studentene må vite at SiT ikke bare driver med mat og bokhandel, sier han.ud Kan bli lagt ned HiST Studentidrett (HiSSI) trues av nedleggelse fordi ingen vil bli styremedlemmer. Lagets skjebne avgjøres 12. mars. IDRETT TEKST: Bjørn Grimsmo bjongri@underdusken.no Idrettslaget til Høgskolen i Sør-Trøndelag ble etablert i 2005 for å gi skolens studenter et felles tilbud for alle avdelingene. Men idrettslaget har lenge slitt med å få nok medlemmer til styret. Jeg er skeptisk til at HiSSI skal fortsette å ha for få folk i styret. Spørsmålet nå er om man klarer å samle et nytt styre på årsmøtet den 12. mars, sier Silje Holand. Hun er nestleder i Studentparlamentet, som har engasjert seg for idrettslaget, blant annet ved bistand til rekruttering og i markedsføring. Er det fare for at HiSSI kan bli lagt ned? Jeg er ikke glad for å si det, men ja, det er en fare. Realiteten er at man må se på hva som er alternativene. De fire som sitter i styret nå er ikke interesserte i å være med videre. De har for mange oppgaver, det skal jo egentlig være sju personer. Ikke spesielt godt kjent Bjørn Åge Johannessen har vært HiSSIleder i ett år. Han er enig med Holand. Vi en ung organisasjon og vi er fortsatt ikke spesielt godt kjent blant studentene. Når vi har vært så få, har det uansett blitt lite tid og krefter til aktiv rekruttering av styremedlemmer. Dessuten er det sikkert mange som tror de må være veldig idrettsinteresserte for å bli med, men det er ikke nødvendig, sier han. Han frykter også nedleggelse. Om vi ikke får valgt noen til å fylle vervene på årsmøtet vårt, vil det bli svært vanskelig å drive HiSSI videre. Så langt har vi hatt en viss interesse, men overhodet ikke nok, sier han. Ble ikke tatt på alvor Johannessen kan fortelle at slitasjen på de sittende styremedlemmene har vært veldig stor, delvis på grunn av manglende kontorplass. Det har også vært en oppfatning at HiST ikke har tatt idrettslaget helt på alvor. I det siste har de derimot virkelig åpnet øyene, og dialogen har blitt mye bedre. Den økonomiske støtten fra skolen har også økt. Derfor er det utrolig synd om idrettslaget skal gå i oppløsning nå som det endelig begynner å se lysere ut. Det er rett og slett en skam om en så stor skole som HiST står uten eget studentidrettslag.ud 13

14 NYHETER 11. mars - 8. april 2008 Vil du dele kjøkken med hundre personer? UORTODOKS: Elgesetergate 49 byr på uortodokse planløsninger. (tegning: Europan). Nye Berg studentby og Elgesetergate 49 skal sette ny standard for student - bo liger. STUDENTBOLIGER TEKST: Knut Steinfeld steinfel@underdusken.no Elgesetergate 49 vil ikke ligne noen annen bolig. Her blir det felles oppholdsrom og kjøkken som hundre stykker vil dele. Det blir i en egen etasje, mens man finner soverommene i etasjen over. Rommene vil ikke ha dører, men garasjeporter, forteller administrerende direktør Knut Solberg i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og sammenligner rommene med lugarene på en båt. Han presiserer at dette er på idéstadiet, og er ennå ikke bestemt. Må tørre å tenke nytt Vi må tørre å være offensive og tenke nytt, ellers blir alt som før, mener Solberg. SiT søkte om tilskudd for å bygge studentboliger fra Kunnskapsdepartementet i år, men fikk avslag. Vi søkte om 150 hybler for å være på den sikre siden, men vi regner med at det blir 100 enheter, sier Solberg. Før neste år topper Elgesetergate 49 prioriteringslisten når SiT søker tilskudd. Dette prosjektet er et samarbeid med kommunen, Husbanken, NTNU og Europan som er en idékonkurranse for unge arkitekter i Europa. Trondheim kommune eier i dag tomten, men det er avtalt en overtakelse til en sterkt redusert pris. Internasjonalt forbilde Allerede i år får SiT støtte fra Kunnskapsdepartementet til å bygge 127 nye hybelenheter. Med dette blir Berg studentby ferdig. Vi er fornøyde. Dette var førsteprioriteten vår, sier Solberg. Mot slutten av året flytter dagens beboere ut. 2. januar starter rivingen, og høsten 2010 kan studenter flytte inn i nye hybler. Da har prosessen vart i fire år, og 550 nye boliger står klare. I arkitektkonkurransen var målsettingen at Berg studentby skal bli et internasjonalt forbildeprosjekt med framtidsrettede og nyskapende løsninger for studenter. De tre fokusene vi haddde i konkuransen var tilgjengelighet, miljø og energiøkonomisering, sier Solberg. Av de fjorten forslagene som kom inn vant Svein Skibnes Arkitektkontor AS sitt konsept «Sigur Berg». «Vinnerkonseptet er basert på en slangekontruksjon i to etasjer som slynger seg i det skrånende terrenget med toetasjers «kuber». Flere av bofelleskapene går over to etasjer. Per i dag er det ingen boliger jeg vet om som ligner disse boligene, avslutter Solberg. Fikser på egen hånd SiT søkte i år om tilskudd til bygging av 327 nye hybelenheter. Ved siden av Berg og Elgesetergate søkte SiT om tilskudd til bygging av 70 nye hybelenheter ved Nedre Singsakerslette. Her fikk de avslag, men de gamle boligene restaureres for egen lomme. På Søndre Berg hadde vi et prosjekt som vi solgte med fortjeneste. Med pengene vi la opp kunne vi ta oss råd til å ferdigstille Nedre Singsaker, forteller Solberg.UD! STUDENTHYBLER SiT har i dag 4067 hybelenheter, som gir dem en dekningsgrad på 13 prosent. Innen 2020 håper de at en av fire studenter bor i deres hybler. 1. oktober 2007 var det ingen ledige hybelenheter. SiT har fått tilskudd til å ferdigstille Berg Studentby. Det er forventet at den gjennomsnittlige månedsleien på Berg vil ligge på 3500 kroner og i Elgesetergate 49 vil den ligge på 3300 kroner. SiT søkte om tilskudd til å bygge 127 hybelenheter på Berg, 150 i Elgesetergate 49 og 70 enheter ved Nedre Singsakerslette i år. INNFLYTNINGSKLARE: Høsten 2010 kan studenter flytte inn i nye hybler på Berg (tegning: Svein Skibnes arkitektkontor). 14

15

16 NYHETER 11. mars - 8. april 2008 Uenighet om gjentaksregelen UENIGHET : Studenttinget kom etter lang debatt fram til ny politikk for gjenntaksregelen. Studenttinget vedtok at de ønsker ubegrenset antall gjentak, men at siste karakter skal telle. Ikke alle representantene er like fornøyde. GJENTAKSREGELEN TEKST: Rasmus Sandvoll Weschke rasmusw@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES Vi mener at det er viktig at de valgte representantene for studentene taler studentenes sak og ikke administrasjonens, sier Martine Horn Gjernes. student ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, og medlem i Studenttinget (STi). På studenttingsmøtet 6. mars vedtok STi sin nye politikk for gjentaksregelen. Gjernes mener at det er svært uheldig at Studenttinget går inn for et forslag hun mener vil virke begrensende på studentfrivillighetskulturen og at STi viser for liten tillit til studentene. Frivillighetskulturen lider under en streng gjentaksregel. Man må ikke risikere å gå ned i karakter hvis man tar opp eksamen. Flere av oss som stemte mot, mener at ordet «siste» skal erstattes med «beste». Risikerer å gå ned i karakter Dersom STis forslag får oppslutning i NTNU-styret, risikerer man altså å gå ned i karakter ved å ta opp eksamen. Til gjengjeld kan man ta opp faget flere ganger og man kan ta opp flere fag per semester. Jeg mener studenter som har en dårlig dag på en eksamen må få mulighet til å ta denne opp igjen og forbedre sin karakter, uten å måtte være engstelige for å ha nok en dårlig dag eller bli syke den dagen gjentaket skal foregå, sier Gjernes. Dette er også en oppmykning av kravet STi la til grunn for sin underskriftskampanje, som samlet hele 3107 underskrifter. I dette forslaget var det beste karakter som gjaldt. Underskriftskampanjen hadde til hensikt å få saken opp i styret. Det har lyktes, sier studenttingsleder Anne Karine Nymoen. Godt vedtak Arbeidsutvalget i Studenttinget hadde utarbeidet et forslag som lå til grunn for de nye innspillene. Etter en lang debatt ble det stemt over en ordlyd som liknet mye på arbeidsutvalgets opprinnelige forslag. Studenttingslederen er fornøyd med vedtaket. Jeg er veldig optimistisk til at styret vedtar ordlyden vår. Det er et godt vedtak for alle studenter og jeg tror vi kan få gjennom dette, sier studenttingsleder Nymoen. Denne teksten vil gå videre til utdanningsutvalget. Den innstillingen som utdanningsutvalget kommer fram til, vil bli behandlet i NTNU-styret i mai som da fatter et endelig vedtak.ud Frykter karakterpress Representanter fra de teknologiske fagene er skeptiske til en liberalisering av gjentaksregelen på NTNU. En liberalisering av regelen kan føre til karakterpress og påvirke studieprogresjonen, sier studentrepresentant Nils Smeland, ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). Han viser til at teknologiske utdanninger i stor grad bygger på det man tidligere har lært. En mer liberal gjentaksregel vil føre til at mange erfarne studenter tar opp relativt enkle fag fra 16 tidlig i utdanningen. Etter fire år på ingeniørutdanning stiller man åpenbart sterkt i kampen om de gode karakterene i grunnleggende fag. For førsteårsstudenter vil dette oppleves urettferdig. Vil føre til inflasjon Smeland får støtte fra professor Sindre Guttormsen ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved NTNU. En for liberal gjentaksregel vil føre til karakterinflasjon fordi for mange kommer til å ta fag om igjen. I tillegg kommer ekstraarbeidet ved å rette gjentakseksamener. Dette får ikke NTNU penger for, fordi det ikke produseres nye studiepoeng, sier han. Ønsker lik praksis Begge representantene for teknologifagene innrømmer at ulik praksis ved landets universiteter er uheldig. Men professor Guttormsen mener at dagens NTNU-modell er bedre enn ved landets øvrige universitet. Jeg er enig i at det skal være like regler over hele landet. Dette burde ha blitt gjennomført før. Men er det nødvendigvis NTNU som må liberalisere, spør han. Han poengterer at man også kan være heldig på noen eksamener og få en bedre karakter enn det man strengt tatt fortjener. I løpet av et studieløp med eksamener vil det nok jevne seg ut med flaks og uflaks, mener han.ud

17 REALFAGSSATSNING TEKST OG FOTO: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN Får leksehjelp av studenter FÅR HJELP: Marie Bjørshol hjelper andreklassingene Eshan Smith og Torbjørn Sleire (t.v). NTNU-studenter skal vise elever i den videregående skolen at det ikke bare er nerder og gale professorer som driver med realfag. Vi synes det er nyttig og viktig at elevene ser at man kan gjøre mye forskjellig når man går realfag, sier prosjektmedarbeider Bjørn Terje Smestad i Studentdrevet elevhjelp i realfag (Seire). Prosjektet ble startet av Utdanningsdirektoratet i 2006 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NTNU fikk ansvaret for å drive ordningen i Trondheim. Smestad forteller at hensikten er å bidra til at alle videregående elever i Sør- Trøndelag får tilstrekkelig hjelp med realfag. Vi tilbyr leksehjelp på totalt ti skoler i Trondheim og Malvik. Men selve oppdraget er å gi leksehjelp til hele Sør-Trøndelag. Det er derfor vi har fjernhjelpen, som foregår hovedsakelig via MSN, sier han. Grunntanken bak Seire er at studentene når ut til elevene på en annen måte enn lærere og foreldre. Det er også meningen at studentene skal være gode forbilder for elevene, slik at man ser hva man kan bli ved å studere realfag, fortsetter Smestad. Ikke bare faghjelp Marie Bjørshol studerer konstruksjonsteknikk ved NTNU og har vært leksehjelp siden oppstarten av prosjektet i oktober Hun opplever det som givende å være leksehjelper. Jeg har fått tilbakemelding på at jeg som student kan forklare på en annen måte ved å bruke litt enklere ord. Det var en gutt som alltid strøk på prøvene. Han var veldig fornøyd da han greide å stå, sier hun. Bjørshol synes prosjektet er nyttig også utover selve leksehjelpen. Det er mange av de som går siste året på videregående som er i tvil om hva de skal gjøre videre, og da kan det være godt å snakke med noen av oss, sier hun. Smestad forteller at leksehjelperne bruker i hvert fall to timer i uka på hver skole. Det praktiske opplegget er skolene selv med på å styre. Men vi har det vi kaller for mentorgrupper også. Da har elevene mulighet til NYHETER å melde seg på grupper der det er rom for å finne på andre ting enn bare leksehjelp. Elevene får også tettere oppfølging. Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på disse gruppene, sier han. Realfag en treningssak Å rekruttere elever til prosjektet er det største problemet. Per i dag er det rundt 200 elever som benytter seg av tilbudet, de fleste via leksehjelpen ute på skolene. Det er Smestad for så vidt fornøyd med. Han mener imidlertid synet på realfag må endres. Vi prøver å få elevene til å forstå at realfag er en treningssak. Det er nødvendig å gjøre en del arbeid for å mestre det. Men hvis de først forstår det, så kommer de igjen. Dette er nok noe vi må se på. Vi har kanskje en reklamejobb å gjøre, sier han. Student Bjørshol er redd det eksisterer en del fordommer i samfunnet. Det er ikke så kult verken å være flink i realfag eller å oppsøke hjelp, tror hun. Smestad forteller at de har lagt vekt på å ansette studenter som kan ulike fag og som har forskjellige bakgrunner. Dessuten er det viktig å personifisere realisten på en bra måte, og vise tydelig at det ikke bare er nerder eller gale professorer som driver med realfag, avslutter han.ud 14,1 VINTERSALG PÅ BÆRBAR PC! Esprimo Mobile M9400 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne Windows Vista Business 12,1 Vekt kun 1,8kg! Esprimo Mobile U9200 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne Windows Vista Business 12,1 Ultraportabel! Acer Aspire 2920Z Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne Vekt: 1,95kg! 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 15,4 Med multifunksjonskriver! Oppgrader til 2GB minne - kun kr. 395,- HP SmartBox G7015 Intel Celeron M GB harddisk 1024MB minne Ekstra blekk og fotopapir Acer Aspire M5100 AMD Athlon GB harddisk 2048MB minne nvidia GeForce 8600GT 14,1 HP Pavilion DV2625 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne nvidia GeForce 8400M 5 495, , ,- Eller 247,- i 36 mnd.* Eller 302,- i 36 mnd.* Eller 339,- i 36 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Mamoz Nardo Nardoveien 16b (10-16) Mamoz Mercur Mercursenteret (10-18) Tlf.: Tilbudene gjelder t.o.m eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. 17

18 TRANSIT Fokus på utdanning utenfor Norge 11. mars - 8. april 2008 Kosovo ruster opp Kosovo har fått sin uavhengighet. Nå skal utdanningssystemet forbedres og folket skal ut i arbeid. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: Anne Marit H. Grimsbo ahmgrim@underdusken.no Søndag 17. februar 2008 erklærte Kosovos statsminister, Hashin Thaci, landet for uavhengig. Den vestlige støtten er en av hovedgrunnene til at Thaci nå formelt tør å løsrive landet fra Serbia. Økonomistudent og journalist Drilon Zogaj følger spent med på situasjonen fra hovedstaden Pristina. Vi står overfor enorme utfordringer når det gjelder utdanning og arbeid. Uavhengighetserklæringen åpner for store muligheter på disse områdene, sier han. Han kan fortelle om mange ambisiøse planer for den nye statens framtid. Blant annet skal skoler og universiteter gradvis rustes opp. Videre skal dagens arbeidsledighet på 60 prosent reduseres til 10 prosent. Zogaj har tro på at økt sysselsetting vil gi positive ringvirkninger på 18

19 TRANSIT (Illustrasjonsfoto: Scanpix) alle plan i samfunnet, og da spesielt hos studentene som vil bli mer motiverte til faget sitt og arbeidslivet senere. Det vil bli lettere å få seg jobb etter endt utdanning. Livet i Kosovo vil bli lettere for alle, og landet vil få et økonomisk løft. Nå er alt i våre hender, sier han, men legger til at Kosovo selvfølgelig er avhengig av Europa og USAs støtte. Krigstrette kosovoalbanere Uavhengighetserklæringen er viktig fordi det er et endelig bevis på at vi eksisterer som egen stat, sier kosovoalbaner og tidligere økonomistudent Aferdita Pustina. Hun forteller at folk nå er fornøyde. Endelig har de fått det de har ventet på i flere år, og nå håper alle på en bedre framtid. Pustina mener kosovoalbanere har opplevd nok vold og krig. De vil gjøre alt for å sikre freden. Samtidig stiller hun seg skeptisk til serberne, og mener de forlengst burde ha innsett at løsrivelsen ville komme, og at de nå bør godta den. De er slaviske, vi er albanere. Vi snakker ikke samme språk, og vi deler heller ikke samme kultur. Vi har ingenting til felles som gjør at vi burde holde sammen. Og når serbere i tillegg nekter å samarbeide, blir en annen løsning enn selvstendighet for Kosovo umulig, mener Pustina. Flere grunner til pessimisme Serbiske skolebøker manipulerer elever i Serbia til å tro at landet deres har råderett over Kosovo, sier professor og Sabrina Ramet ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Hun er ekspert på Balkan-området og påpeker at allerede i 1912, da den serbiske hæren gikk inn i Kosovo, var majoriteten i landet albanere, hvilket er lite vektlagt i lærebøkene til serbiske barn. Hun mener at dette gir dem et ufullstendig bilde av situasjonen. Serbere læres opp til å tro at de har råderett over Kosovo. Det er blant annet som følge av dette at det er flere grunner til å være pessimist enn optimist i denne konflikten, sier Ramet. Balkananalytiker Rita Augestad Knudsen er for tiden i Kosovo og følger situasjonen på nært hold. Slik hun ser det, er det magre utsikter for at Serbia og Kosovo kommer til å fungere som «normale» naboland, men hun tror likevel at faren for en ny krig er liten. I områder hvor serbere er i flertall, som i Nord-Kosovo, har de allerede sagt klart fra at de ikke godtar uavhengighetserklæringen, og at de ikke vil ha noe med det nye landet å gjøre. En rekke protester og demonstrasjoner har funnet sted. Den serbiske statsministeren Voijslav Kostunica erklærte i god tid før 17. februar at han aldri ville godkjenne Kosovo som selvstendig stat, og at dette er en av hans hjertesaker. Ikke nødvendigvis løsningen Kosovo har siden krigen i vært under midlertidig internasjonalt styre, som opprinnelig var ment å vare i tre år. Den ferske uavhengighetserklæringen kom på bakgrunn av vestlig støtte til Kosovo. Jeg tror det internasjonale samfunn syntes det var på tide å erkjenne at forhandlinger mellom Kosovo og Serbia var fullstendig nytteløse. Det ble etter hvert veldig tydelig at Serbia aldri kom til å bidra konstruktivt til en statusløsning akseptabel for befolkningen i Kosovo, sier balkananalytiker Knudsen. Professor Indra de Soysa ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU vektlegger at et selvstendig land ikke nødvendigvis er løsningen på en konflikt: Det siste århundret har vi sett en enorm økning i antall stater på verdensbasis. Alle vil ha sin egen selvstendige stat. Man kan på en måte si at stater opprettes i allerede eksisterende stater, sier de Soysa. Han trekker fram situasjonen i Øst- Timor for å vise at selvstendighet i seg selv ikke er løsningen på en konflikt. Øst-Timor fikk sin selvstendighet, men grunnet manglende politiske institusjoner ble presidenten skutt og opptøyer brøt ut. Han er likevel positiv til Kosovos framtid. Hvis Kosovo klarer å bygge opp! Serbia Kosovo Albania KOSOVO Har cirka 2,1 millioner innbyggere, hvor 92 prosent er albanere og 5 prosent er serbere. Hovedstad i landet er Pristina. Kosovo ble i 1989 fratatt mesteparten av sitt selvstyre av den serbiske lederen Slobodan Milosevic. Under krigen i ble kosovoalbanere drevet på flukt og mennesker drept før NATO-bombing drev serbiske styrker ut av provinsen. Var formelt en del av Serbia, men har vært styrt av FN i samarbeid med lokale politikere siden krigen i februar erklærte statsminister Hashim Thaci Kosovo for uavhengig. Kilder: www. aftenposten.no bærekraftige institusjoner, og samtidig håndterer forholdet til naboene, og da spesielt Serbia, tror jeg dette vil gå bra, sier de Soysa. Zogaj i Pristina tror at hvis man tar tida til hjelp, vil serbere godta Kosovo som selvstendig stat. I Kosovo er vi tross alt 92 prosent albanere, mot 5 prosent serbere. Med tiden vil disse 5 prosentene godta uavhengighetserklæringen. Dette vil igjen føre til positive ringvirkninger i selve Serbia, hvor de til slutt vil godta Kosovo som en selvstendig stat, håper han.ud Hellas 19

20 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 11. mars - 8. april 2008 Ville ikke glemme Julius Paltiel, som gikk bort den 7. mars 2008, opplevde og overlevde krigens grusomheter både i Trøndelag og Tyskland. I sitt siste intervju forteller han at Falstad var en hardere konsentrasjonsleir enn Auschwitz. JØDEUTRYDDELSENE tekst: Anders Berg-Hansen andebe@underdusken.no ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPENÆSSETER Var det mye rasisme i Trondheim på og 40-tallet? Jeg vil si nei. Men at det var nazister, ja. En periode før krigen fikk gymnasiastene og studentene i Trondheim tilsendt Hitler-merker fra Berlin som de gikk med. Jeg kjente flere som gikk med merket. De tenkte ikke det minste anti-jødisk, det var mer ideen til Hitler de tenkte på. Hjalp Statspolitiet i Trondheim tyskerne med å samle sammen jøder? Problemet var at det fantes folk i politiet i Norge som var nazistisk innstilt. Det var få som hjalp jødene, slik politiet i Danmark gjorde. Firmaet til min familie hadde en kunde som var politibetjent. Han kom ned hit til Ila klokken halv ni 6. oktober 1942, da arrestasjonsbølgen begynte. Han fortalte at han nettopp hadde sett en liste hvor mitt og min brors navn sto. Vi måtte holde oss unna hjemmet fordi vi kunne bli arrestert i løpet av natten. Han kom for å gi beskjed, men det var for sent. Unntakstilstanden i Norge begynte 6. oktober. 26. oktober 1942 ble 26 menn arrestert og sendt til Falstad som var en såkalt forbedringsanstalt. Alle ungdommer som ikke kunne sendes i fengsel, gutter spesielt, ble arrestert og sendt til Falstad eller andre steder i Norge. Det fantes en god del slike plasser, hvor man rett og slett ble oppdratt til å oppføre seg bedre i samfunnet. Alle vaktene der var oppdratt av Hitlerjugend. Allerede som barn gikk de rundt med uniformer og Hitler-merker og lærte å slå og drive eksersis på sin spesielle måte. Da var det spesielt jødene det gikk ut over. De begynte som Hitlerjugend, meldte seg frivillige som nazistenes hjelpere og var rundt omkring og gjorde kvalm i Tyskland. Hitlerjugend var blant de mest aktive under Krystallnatten (natten mellom 9. og 10. november 1938 da nazistene raserte jødiske butikker og synagoger i flere tyske byer, journ. anm.) Det samme hendte jo delvis i Norge, men i mindre format. De kom hit som vakter etter at de hadde vært i Hitlerjugend en periode. Så ble de opptatt i Hitlers spesialtropper, SS. De var hans beste soldater, men også de råeste. Fant tyskerne jødene tilfeldig, eller var det folk som anga jøder? De ble nok angitt. Alle visste jo hvem som var jøder. Med så små forhold som vi hadde i Norge behøvde man ikke gå med noe merke. Er du født jøde, altså hvis din mor eller bestemor er jøde, så er du jøde automatisk. Var det ingen i det vanlige, norske politiet som forsøkte å hjelpe dere? Nei. De var jo veldig dumme. Det var en gårdsplass her utenfor andre etasje. Vi bodde i tredje etasje, min bror, min mor og jeg. Min far døde da jeg var elleve år gammel. Jeg kunne jo stukket av, ut på baksiden. Men de ble med meg opp på soveværelset og passet på at jeg ikke kunne stikke av. Hos noen andre satt to politibetjenter i to timer og ventet på at de skulle komme hjem. Det var norsk politi i vanlig uniform. I januar 1942 ble alle jødiske menn over 15 år innkalt til Trondheim fengsel fordi de skulle få oversikt over navnene. Listen ga de til tyskerne. På den måten visste tyskerne nøyaktig hvor vi bodde, hvem som var der og så videre. Dette fikk tyskerne av norsk politi. Hadde de ikke gjort det, så hadde folk som bodde på hytter i Bymarka og andre steder kommet seg unna. Kan du sammenligne Falstad med Auschwitz? Nei, det kan jeg ikke. Falstad var en hardere leir. Den ene tingen er at da vi var på Falstad, var vi 32 jøder. Resten var ikke jøder, men fanger. Siden vi var så få benyttet de anledningen til å herse mye mer med oss. Et eksempel var en dag jeg skulle arbeide, og vi måtte bære tomkasser en halv mil opp i skogen, fylle dem med stein, og bære de fulle kassene tilbake. På veien oppover ble vi kommandert ut på et jorde. Dette var i månedsskiftet oktober-november, og da er det vått i Trøndelag. Når du må ligge og krype på jordene, så blir du gjennomvåt. Etter en time var vi så skitne og fæle at de fant på at vi måtte legge oss i en bekk. Vi skulle vaske fangedraktene mens vi hadde de på oss. Først da fikk vi lov til å gå videre oppover til steinbruddet. Tre eldre karer ble kommandert opp på toppen av steinbruddet. Der fikk de et spark, slik at de kom trillende nedover steinbruddet. De ble så forslåtte at de ikke klarte å gå. Etterpå måtte vi bære dem tilbake til leiren. De fikk selvfølgelig slag med geværkolbene og falt av bårene. Så fikk vi som bar dem også juling, fordi vi ikke greide å bære. Legen i leiren spurte om de skadde kunne sendes til Levanger for å få sårene behandlet, men ledelsen svarte «nei, det er helt unødvendig, for de skal jo dø i alle fall.» To dager senere kom Gerhard Flesch (nazistenes kommandør i Trondheim, journ. anm.) på inspeksjon. Han lurte på hvorfor de tre mennene lå i køyene sine og begynte å bråke fordi de lå der istedenfor å være på arbeid. De svarte at det var fordi de ikke kunne gå. Da sa han: «Det finnes kun én plass å oppbevare jøder som ikke kan arbeide, og det er i graven.» Dagen etter ble de kjørt opp i skogen og skutt. Falstad var hardere enn Auschwitz? Ja, siden vi var så få jøder, slo det hardt ut. Men det var jo ikke noe gasskammer på Falstad. Alle som kom inn i Auschwitz fikk dødsnummer, fordi alle skulle gjennom gasskammerene. Min bror kom før meg til Auschwitz, og jeg undersøkte hvor det var blitt av ham da jeg kom. «I pipa», ble det fortalt. Det betyr at han allerede var brent. Mesteparten av de norske fangene gikk direkte i gasskammeret. I den transporten vi ble sendt med, hvor det var 165 norske jøder, hovedsakelig kvinner og barn, skaffet de en egen båt og fraktet oss til Tyskland. Så ble vi hentet av tyskere med kuvogner og kjørt til Berlin, hvor vi ble holdt i en synagoge. Derfra ble vi sendt ut til ulike konsentrasjonsleire. Hvordan var det å treffe folk som hadde vært i Nasjonal Samling etter krigen? Egentlig overså jeg dem. Jeg hadde én sak som jeg gjorde etter krigen. Det skjedde i Buchenwald i perioden mellom 11. april og 15. mai Da var vi egentlig fri, men vi kom ikke ut. Ingen kom for å hente oss, ingen norske militære dukket opp, så vi fikk hjelp av belgiske offiserer. En dag sto jeg og snakket med en av dem da jeg så noen som drev straffeeksersis mot en mann. De hadde funnet en belgisk quisling. Nazistene prøvde nemlig å komme seg inn i leiren, og denne mannen hadde kommet seg inn. Men så hadde han blitt oppdaget av fangene. De sprang etter ham og pinte ham. Da han kom mot meg, fikk jeg gitt ham et spark. Og fra det sparket hadde jeg ikke noe mer hat mot tyskerne. Du fikk ut alt hatet med ett spark? Ja. Student-TV intervjuet Julius Paltiel onsdag 5. mars Denne teksten er et bearbeidet utdrag fra intervjuet, som kan ses i sin helhet på JULIUS LOUIS PALTIEL Julius Paltiel ble født i Trondheim 4. juli Han døde 7. mars 2008, som en av de siste norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz under andre verdenskrig. Ble i 1942, som 18-åring, arrestert og sendt til den norske fangeleiren Falstad, før han senere ble fraktet videre til Polen. Returnerte til Trondheim etter krigens slutt. Etter krigen var han en aktiv foredragsholder, og brukte mye tid på å fortelle unge om krigen. Paltiel ble i 2004 slått til Ridder av St. Olavs orden for sin formidlingsinnsats. Kilder: Adresseavisen, Wikipedia 20