Økonomiplan Tinn kommune. Kommunestyrets vedtak. K-sak 91/16

Transkript

1 Økonomiplan Kommunestyrets vedtak K-sak 91/16 Dette dokumentet inneholder kommunestyrets vedtak til økonomiplan Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Planen viser hva kommunen kan regne med av inntekter i perioden og hvordan disse inntektenes brukes for å finansiere kommunal drift og investeringer. Planen viser også hvilke tiltak som må gjennomføres i perioden for å få budsjettbalanse. Tinn kommune

2 1 Innhold 2 Kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak til Økonomiplan Økonomiske hovedoversikter Rådmannens forslag til økonomiplan Innledning Økonomiplan Sammendrag Forutsetninger Prisforutsetninger Økonomiske mål Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Framskriving av dagens drift og innstrammingsbehov Framskriving av dagens drift Innstrammingsbehov Økonomiplan - investeringsrammer Forslag til budsjettreduksjoner alternative strategier Nye tiltak Alternative salderingsstrategier Rådmannens forslag Drift Nærmere om de foreslåtte driftendringene Investeringer Kommunens inntekter Generelt Inntekter uten vekst Renter og avdrag Kommunens lånegjeld Rammebetingelser Kommuneplan og sektorplaner Befolkningsutviklingen i Tinn Tinn kommune Side 2

3 5.3 Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Kommuneproposisjonen Generelt Revidert nasjonalbudsjett Kommuneproposisjonen Lederavtaler Vedlegg Økonomiplan Økonomiske hovedoversikter Ikke lovbestemte/eksterne ytelser Kostnadsnivå i Tinn kommune Befolkningsutviklingen i Tinn Kommunale planer Tinn kommune Side 3

4 2 Kommunestyrets vedtak 2.1 Kommunestyrets vedtak til Økonomiplan Økonomiplan vedtas slik det fremgår av rådmannens samlede forslag til driftsbudsjett og investeringsprogram. Økonomiplan legges til grunn for årsbudsjettet Tabell med kommunestyrets vedtak til driftsendringer: 1000 kr. ØKONOMIPLAN Manko ved videreføring av 2017-drift årig prosjektstilling i Rjukan Næringsutvikling går ut Effektivisering - reduksjon i enhetenes driftsutgifter Reduksjon av driftsrammer: Administrasjon og politisk styring Grunnskole Pleie- og omsorg Helse- og familietjenester (helsetjenester, barnevern) Barnehager Samfunn (plan- og landbruk, teknisk,renhold, brann) Reell økning i brukerbetalinger/kommunal avgifter Økt utbytte Mer bruk av flyktningeinntekter i drift Fjerne og/eller redusere eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Netto driftsresultat reduseres fra 3 % til 1,75 % Buffer Effekt Til nye tiltak: Nye tiltak Budsjettbalanse Tinn kommune Side 4

5 Endringene i den foreslåtte økonomiplanen, Drift (side 13 i planen) er som følger: Effektivisering Ytterligere effektivisering i tillegg til rådmannens forslag på 1% vil bli 2,5 mill i tillegg (til rådmannens forslag) hvert år i perioden, i de enheter rådmannen finner det mest hensiktsmessig å skjære ned. Noen enheter sliter med å holde budsjettet slik det har vært til nå. Andre ikke. Rådmannen er den som er best kvalifisert til å vurdere hvilken enhet som kan tåle ytterligere nedskjæring. Samfunn (plan- og landbruk, tekniskrenhold, brann) Vi foreslår ytterligere reduksjon på 1 mill i 2017, og påfølgende 1,5 mill i resten av perioden. Altså 2 mill i 2017, og 2,5 mill hvert år i resten av perioden. Fjerne og/eller redusere eksterne ytelser som ikke er lovbestemte (overskriften har justert benevnelsen med «og/eller redusere») Denne økes med 1 mill i hele perioden, altså fra 2 til 3 mill i hele perioden. Totalt gir dette en samlet økt buffer på 4,5 mill i 2017, og 5 mill hvert år i resten av perioden, som da kan disponeres til andre tiltak/endringer i økonomiplanperioden Verbale vedtak: Kommunestyret vil henstille til administrasjonen om å finne andre innsparingsalternativ slik at tilbudet om helsesøstertjeneste opprettholdes ved Rjukan Videregående skole. Prosjekt Fotoplass Miland sendes tilbake til Vegkomiteen for å be dem se på alternative muligheter for finansiering av prosjektet. Tinn kommune Side 5

6 2.2 Økonomiske hovedoversikter Tinn kommune Side 6

7 Tinn kommune Side 7

8 Tinn kommune Side 8

9 Tinn kommune Side 9

10 3 Rådmannens forslag til økonomiplan Innledning Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. En ønsker med dette å få større oppmerksomhet på den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Diskusjoner om enkeltprosjekter og enkeltbevilgninger må tas ved behandlingen av årsbudsjettet som er mer konkret og bindende. En ønsker videre å sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Denne koblingen er nødvendig for at planleggingen skal være realistisk og formålstjenlig. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner er det sentrale grunnlag for økonomiplanen og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Arbeidet med økonomiplanen går fortsatt etter en forenklet prosess knyttet til eksisterende planverk og ikke en full integrasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsprogram og økonomiplanen. Kommuneplanens samfunnsdel er nå under revisjon og full integrering vil skje fra våren Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydlige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. En forutsetning for å kunne bevare et økonomisk handlingsrom i Tinn som er essensielt for kommunens innbyggere er evnen og viljen til å gjennomføre de tiltak som denne økonomiplanen krever. Dette blir en sentral oppgave både for Tinns folkevalgte og for kommuneadministrasjonen den kommende 4-årsperioden. Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 10

11 4 Økonomiplan 4.1 Sammendrag Vi har pr. i dag kontroll på kommuneøkonomien i Tinn. Økonomiplanen byr imidlertid på utfordringer: Det er for høy drift på mange enheter i dag i forhold til tildelte budsjettrammer/rammer i ØP jf. regnskap for Dette gjelder spesielt innenfor tjenesteområde Levekår. Store deler av kommunens inntekter vil ikke stige i økonomiplanperioden dette tilsier innstramminger Rådmannen har i forslaget til økonomiplan gjort følgende endringer av kommunens driftsinntekter/utgifter: Brukerbetalinger/kommunale avgifter øker med i snitt 2 % hvert år utover generell prisstigning. Det brukes dessuten mer av flyktninginntektene i kommunens drift. Det tas ut ekstra utbytte fra Tinn Energi på 2,5 mill. kr. hvert år i økonomiplanperioden i 2016 (i tillegg til 5 mill.) Det foretas effektiviseringer og omstillinger/strukturendringer i kommunens tjenestetilbud for å redusere kostnadsnivået i Tinn kommune med 14,7 mill.kr. i 2017 økende til 26,2 mill. kr. i Reduksjonene er fordelt med bakgrunn i vurderinger av kostnadsnivå og behovsutvikling. Det foreslås investeringer på 195 mill. kr. i ØP-perioden Investeringsrammene er beregnet på grunnlag av vedtatte handlingsregler. Investeringsplanen forutsetter at en fortsatt styrer etter 3 % netto driftsresultat. Netto driftsresultat i 2017 settes imidlertid til 1,75 %. Tinn kommune gjennomfører sitt hittil største investeringsprosjekt ved at det fastsettes en investeringsramme på 98 mill. kr. til ny ungdomsskoledel ved Atrå skolen. Skolebygget skal stå ferdig til skolestart 2019/20 dvs. i august Det legges opp til en nytenking innenfor helse- og omsorgtjenestene bl.a for å kunne møte eldrebølgen som kommer i Tinn etter Kommunal drift på Rjukan sykehus foreslås avviklet og Tinn kommune sier nei til kjøp av Rjukan sykehus. Arbeidet med å skape ny aktivitet på sykehuset forsetter som et næringsprosjekt, men uten kommunal drift. Bygging av ny sentrumsbarnehage i Rjukan stanses. Tinn kommune Side 11

12 4.2 Forutsetninger Prisforutsetninger Faste priser Økonomiplanen framstilles i faste 2017 priser. De fleste inntektspostene vil i løpende priser øke med en indeks uttrykt ved den såkalte deflatoren for kommunesektoren. I faste priser endres ikke disse postene i økonomiplanen da de angis i faste 2017-kroner (har samme realverdi i hele perioden). Tinn kommune har imidlertid noen inntektsposter som ikke får nominell vekst i økonomiplanperioden, noe som innebærer at de mister sin verdi år for år. Disse inntektene blir derfor omregnet ved hjelp av deflatoren for å få den reelle verdien uttrykt i 2017-priser. Dette blir gjennomgått senere i dokumentet. Deflator lønns- og prisvekst Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Rådmannen har fastsatt deflatoren slik: Lønnsvekst 2,5 % Prisvekst 2,5 % Deflator 2,5 % Rådmannen har brukt 2,5 % som deflator hvert år videre i økonomiplanen. Dette er omtrent samme anslag som angitt i kommuneproposisjonen for Rentenivå Det forventes at rentenivået holder seg lavt i økonomiplanperioden. Tinn kommune Side 12

13 4.2.2 Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I forslaget til økonomiplan er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet for hele økonomiplanperioden er disse målsettingene hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyringen i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). Det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren (TBU) har siden 2002 anbefalt at netto driftsresultat for kommunesektoren minimum må være 3 % av driftsinntektene for å sikre absolutt formuesbevaring. Denne anbefalingen har ligget fast over tid og gjennomgikk en grundig vurdering i gjennomgangen førte ikke til noen annen konklusjon enn at nivået på netto driftsresultat minimum burde ligge på 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Tinn kommunestyre har i sin budsjettstyring lagt til grunn TBU sine anbefalinger og har vedtatt et budsjettmål om et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntektene. Dette målet, sammen med mål for gjeldsnivå, egenfinansiering og likviditet har styrt kommuneøkonomien hittil. Dette gjelder også for økonomiplanen I budsjettet for 2016 ble imidlertid netto driftsresultat senket til 1,75 %. I sin siste rapport fra november 2014 har TBU gjort en ny vurdering av hva netto driftsresultat minimum bør ligge på. Bakgrunnen for denne gjennomgangen er at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringer fra og med 2014 fullt ut skal føres som inntekt i Tinn kommune Side 13

14 investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet. Dette trekker i retning av at det anbefalte nivået på netto driftsresultat justeres ned. Teknisk sett beregner TBU en differanse mellom kommunens ordinære netto driftsresultat og et beregnet korrigert netto driftsresultat. Det beregnede korrigerte netto driftsresultatet vil direkte kunne sammenlignes med resultatet i en privat bedrift og må minimum være 0 for at driften i kommunen går i balanse hensyntatt kapitalslitet. Grunnen til at det er forskjell mellom kommunenes regnskapsmessige netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat (=resultatet i private selskap) er hovedsakelig at kommuneregnskapene bokfører avdrag på gjeld i driftsregnskapet, mens private virksomheter bokfører kapitalslitet=avskrivninger. Kapitalslitet er vesentlig høyere enn kommunens netto låneavdrag. Basert på TBU sin gjennomgang kom TBU med en anbefaling om et netto driftsresultat for kommunene på minimum 1,75 % av driftsinntektene og for fylkeskommunene på minimum 4 %. Anbefalingene må betraktes som tommelfingerregler og ikke fasitsvar på hva som er riktige nivåer på netto driftsresultat. Rådmannen tok en ny vurdering i forbindelse med behandlingen av økokonomiplan av hvilke handlingsregler vi skal benytte i den økonomiske styringen framover herunder målet for netto driftsresultat. Det er verdt å merke seg at de nye anbefalingene ikke gir større inntekter til kommunene. Ved å bruke mer på driftbudsjettet får en et mindre netto driftsresultat og dermed mindre å bruke til investeringer. Som kjent er det et stort press på å foreta nye investeringer i kommunen både innenfor skole, barnehager, pleie- og omsorg, boligsosial bygging, VAR området mm. Et redusert netto driftsresultat vil da bety utsettelse av investeringer. Men vi opplever også stort press på driftssiden. En reduksjon av netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % vil bety at kommunen kan bruke ca. 8 mill. kr. mer på drift i året. På den andre siden vil det bli tilsvarende mindre midler til investeringer i perioden må investeringene reduseres med 52 mill. kr. Et annet moment er at et null-resultat for en privat bedrift (som tilsvarer 1,75% netto driftsresultat i kommunen) over tid ikke er godt nok for at bedriften kan overleve. Dessuten er kommunens framtidige pensjonskostnader undervurdert i kommunens regnskaper ved at premieavviket ikke blir bokført det året det oppstår, men vil komme som regnskapsmessige merkostnader senere. Rådmannen anbefaler at en fortsetter med mål om 3-5 % netto driftsresultat for å opprettholde evnen til å foreta nye og fremtidsrettede investeringer. Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag til økonomiplan Da 2017 blir et omstillingsår der en ikke får full effekt av foreslåtte endringer, senkes netto driftsresultat til 1,75 % dette året med tilhørende reduksjon i investeringsrammene. Tinn kommune Side 14

15 Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditet Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Økonomiplan Budsjett Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 1,4 % 1,76 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lånefinansiering av nye investeringer 1 56,9 % 42,1 % 37,3 % 28,0 % 29,3 % Andel netto finanskost av driftsinntekter 1,5 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1 Gjennomsnittlig lånefinansiering i ØP-perioden er 32,9 %. Nøkketallene for økonomiplanperioden viser at kommunen holder seg innenfor de økonomiske målene bortsett fra netto driftsresultat i Tinn kommune Side 15

16 4.3 Framskriving av dagens drift og innstrammingsbehov Framskriving av dagens drift Økonomiplan 1 ØKONOMIPLAN 2015R 2016B Driftsinntekter Personalkostnader Andre driftsutgifter Netto finans NETTO DRIFTSRESULTAT ,0 % 1,4 % -1,7 % -2,2 % -2,7 % -3,3 % og 2016 er løpande priser er faste 2017 priser Framskriving av dagens drift viser at kommunens inntekter øker nominelt med 1 % fra 2016 til noe mindre enn anslått prisvekst på 2,5 %. Videre i ØP-perioden reduseres inntektene reelt sett med ca. 0,5 % årlig. Nærmere om inntektene i kapittel 3.7 side 21. Driftsutgiftene er i framskrivingene av dagens drift justert fra 2016 budsjettet til reelt kostnadsnivå basert på siste prognoser. Foruten prisjustering er kostnadsnivået økt med 11 mill. kr. fordelt slik: Pleie og omsorg institusjon : 4 mill. kr. Pleie og omsorg - hjemmetjenester: 2 mill. kr. Barnevern : 5 mill. kr. Sum : 11 mill. kr. Denne kostnadsøkningen er lagt på personalkostnadene, men noe av økningen kan legges på andre driftsutgifter. Dette endrer ikke bildet for budsjettbalansen Innstrammingsbehov Med bakgrunn i framskrivingen råbudsjettet - kan en beregne innstrammingsbehovet i økonomiplan perioden ved mål om hhv 3 % netto driftsresultat og 1,75 % netto driftsresultat. Økonomiplan ØKONOMIPLAN 2015R 2016B Netto driftsresultat - mål 3% Differanse mellom mål og framskriving = innstrammingsbehov Tinn kommune Side 16

17 Økonomiplan ØKONOMIPLAN 2015R 2016B Netto driftsresultat - mål 1,75 % Differanse mellom mål og framskriving = innstrammingsbehov Disse beregningene viser at det må gjøres grep i form av bl.a. innstramminger i enhetenes drift for å opprettholde et netto driftsresultat på 3 %. Dette gjøres det nærmere rede for i kapittel Økonomiplan - investeringsrammer Med bakgrunn i de økonomiske målindikatorene fastsettes investeringsrammene i økonomiplanen slik: Økonomiplan ØKONOMIPLAN Ved 3 % netto driftsresultat Ved 1,75 % netto driftsresultat Forslag til budsjettreduksjoner alternative strategier Nye tiltak Det er lite rom for nye tiltak i økonomiplanperioden. Dette blir i såfall tiltak som må finansieres uten om kommunens drift eller engangstiltak som kan dekkes av fondsmidler. I investeringsplanen er det tatt med noen nye tiltak Alternative salderingsstrategier Rådmannen har oppdatert de 4 alternative salderingsstrategiene som ble lagt fram i fjorårets økonomiplan. Dette er: Tinn kommune Side 17

18 Alternativ I: Omstillingsalternativet utgiftsreduksjoner ved effektivisering/strukturendinger/omstilling Omstillingsalternativet ØKONOMIPLAN Effektivisering 1% pr. år Drive de lovpålagte tjenestene like effektivt som kommunegruppe Effekt Omstillingsalternativet innebærer reduksjoner i kommunens utgiftsnivå ved generell effektivisering på 1 % i forhold til 2016 kostnadsnivå og ved endring av hvordan kommunen organiserer de kommunale tjenester som tilbys ved omstillinger/strukturendringer. Tinn kommune har et meget høyt kostnadsnivå som må reduseres for at kommuneøkonomien skal være bærekraftig i framtiden. Kommunebarometeret viser at Tinn kommune i snitt bruker 18 % mer en gjennomsnittet av sammenlignsbare kommuner (kommunegruppe 12) på å levere kommunale tjenester uten at dette gir nevneverdige bedre kvalitet. Dette utgjør en merkostnad på ca. 54 mill. kr. Se vedlegg 5.3 Befolkningstall/prognoser sier noe om behovsutviklingen for kommunale tjenester. Se vedlegg 5.4. Ulempen med dette er at alternativet gir reduksjoner i kommunale arbeidsplasser. Det er et mål å opprettholde flest mulig arbeidsplasser i Tinn, dermed må de tapte arbeidsplassene i kommuneorganisasjonen kompenseres med private arbeidsplasser dersom dette salderingsalternativet benyttes. Alternativ 2: Finansieringsalternativet: Skjerme dagens tjenester ved å hente inn nye inntekter Finansieringsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Reell økning av brukerbetalinger/ kommunale avgifter med 2 % Økt utbytte Eiendomsskatt Effekt Tinn kommune Side 18

19 Det foreslåtte pålegget om at eiendomsskattesatsen ikke skal overstige 2 promille når kommunen utvider eiendomsskatten, betyr at en ikke får full effekt første året med innføring (kun ca. 30 %). Tidligere var regelen at man benyttet samme (gjeldende) sats på alle eiendomsskatteobjekter. I dette alternativet bevares dagens kommunale drift og de kommunale arbeidsplassene ved at en skaffer ekstra inntekter fra innbyggere og gjester i Tinn ved at brukere må betale mer for de kommunale tjenestene. Det som gir størst effekt er å innføre eiendomsskatt i Tinn, ved full eiendomsskatt anslår en at det gir ca. 15 mill. kr. i nye inntekter pr. år. Et alternativ er å sette krav om økt utbytte fra de kommunale selskapene, bl.a fra Tinn Energi AS. Dette forutsetter at en endrer kommunens utbyttepolitikk. Et tredje alternativ er å øke de brukerbetalinger/kommunale avgifter mer enn generell prisstigning. Det kommunale avgiftsnivået i Tinn er forholdvis lavt (med noen unntak). En gjennomsnittlig reell årlig økning av avgiftsnivået på 2 % vil være forsvarlig. Å gjøre de kommunale tjenestene dyrere vil på den ene side kunne bevare antallet kommunale arbeidsplassene i alle fall noe lenger, men kunne virke negativt for utviklingen - for det øvrige næringslivet og svekke insentivene for tilflytning til Tinn. Alternativ 3: Skjermingsalternativet: Skjerme lovbestemte tjenester, redusere/fjerne ikke lovbestemte ytelser Skjermingsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Fjerne eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Effekt For nærmere beskrivelse av skjermingsalternativet vises det til vedlegg 5.2. I dette alternativet prioriteres de lovbestemte, kommunale tjenestene. Dette alternativet vil innebære kraftige kutt i ytelser til eksterne aktører på områder som ikke er lovbestemte. Dette vil kunne redusere kommunale insentiver til næringsutvikling og bosettingsattraktivitet. I motsetning til omstillingsalternativet vil insentivene både for opprettholdelse av de kommunale arbeidsplassene og for å utvikle arbeidsplasser utenfor kommunen svekkes. Tinn kommune Side 19

20 Alternativ 4: Driftsalternativet: Redusere netto driftsresultat, redusere investeringer Driftsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Netto driftsresultat reduseres fra 3 til 1,75 % Effekt Investeringsrammene må reduseres med kr. 13 mill. pr. år i henhold til beregningene i kapittel xx side I dette alternativet prioriteres den kommunale driften på bekostning av investeringene. Investeringene må reduseres med 52 mill. kr. i økonomiplanperioden og flere investeringsprosjekter må tas ut, reduseres eller utsettes. 4.6 Rådmannens forslag Drift 1000 kr. ØKONOMIPLAN Manko ved videreføring av 2017-drift årig prosjektstilling i Rjukan Næringsutvikling går ut Effektivisering - 1% reduksjon i andre driftsutgifter Reduksjon av driftsrammer: Administrasjon og politisk styring Grunnskole Pleie- og omsorg Helse- og familietjenester (helsetjenester, barnevern) Barnehager Samfunn (plan- og landbruk, teknisk,renhold, brann) Reell økning i brukebetalinger/kommunal avgifter Økt utbytte Mer bruk av flyktninginntekter i drift Fjerne eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Netto driftsresultat reduseres fra 3 % til 1,75 % Buffer Effekt Til nye tiltak: Nye tiltak Budsjettbalanse Tinn kommune Side 20

21 Rådmannen legger fram et forslag til driftsbudsjett i økonomiplanperioden i balanse - slik lovverket krever. Det er meget utfordrende å finne innstrammingstiltak i driften tilsvarende mill. kr. pr. år Nærmere om de foreslåtte driftendringene Økte inntekter For å håndtere ubalansen i kommuneøkonomien økes inntektene med 7,2 økende til 12,6 mill. kr. utover framskriving ved at brukerbetalingene/kommunale avgifter økes med 2 % utover generell prisstigning, et ekstra utbytte fra kommunale selskaper på 2,5 mill. kr. hvert år i økonomiplanperioden og bruk av 3 mill. kr. mer av flyktninginntekter for å finansiere kommunens drift. Reduksjon av driftsutgifter I tillegg må driftsutgiftene betydlig ned. Rådmannen foreslår omfattende omstillingstiltak både i form av generell effektivisering, omstillinger og strukturendringer i form av nye måter å tilby kommunale tjenester på for å senke utgiftsnivået blir et omstillingsår der en ikke kan forvente å få full effekt av de tiltak som må iverksettes. Det er derfor regnet halv økonomisk virkning dette året med helårsvirkning fra Det er derfor ikke mulig å budsjettere med et større netto driftsresultat enn 1,75 % i 2017 med tilsvarende redusert investeringsramme. Fra 2018 regner rådmannen med et netto driftsresultat på 3 % dersom planen blir gjennomført. Utover dette er det lite plass til nye tiltak i kommuneøkonomien. Det er likevel en offensiv investeringsplan som legges fram med en samlet investeringsramme på nærmere 195 mill. kr. i økonomiplanperioden. Dette forutsetter at netto driftsresultat holdes på de angitte nivåer og at de foreslåtte investeringene ikke påfører kommunen nye driftsutgifter. Skole- og oppvekst Tinn kommunestyre har bestilt en skole- og oppvekstplan for perioden Denne planen er i prosess, et forslag er lagt ut til høring med frist Etter høringsrunden utarbeides det en endelig plan som skal behandles i kommunestyret dvs. samtidig med økonomiplanen. Som på andre tjenesteområder er kostnadsnivået for grunnskoler og barnehager høyt i Tinn og kostnadene må reduseres i økonomiplanperioden. Grunnskolene Grunnskolene driver 8 % eller 6,8 mill. kr. dyrere pr. år enn gjennomsnittet av kommunegruppe 12. Samtidig gir ikke det høye utgiftsnivået merverdi i forhold til score på kvalitetsindikatorene i kommunebarometeret. De målte resultatene ligger klart under gjennomsnittet for landets kommuner. Tinn kommune Side 21

22 Vi ser at det har vært en betydlig nedgang i elevtallet det siste 10-året, samtidig som de offentlige skolene har mistet elever til den private Montessoriskolen. Prognosene for antall barneskoleelever er relativt stabile frem til 2020, men deretter går elevtallet ned. Ungdomsskolene får en betydlig nedgang i elevtallet i økonomiplanperioden. Rådmannens forslag er at budsjettrammene for grunnskolene i tråd med fjorårets økonomiplan justeres ned med 6 mill. kr. pr. år som helårsvirkning (7 mill. kr. ned i forrige økonomiplan). Endringer foreslås gjennomført fra skoleåret 2017/2018 og i budsjettåret 2017 får reduksjonene derfor ikke full effekt. Budsjettreduksjonene er regnet til kr. 3 mill. i Det må bli opp til den endelige behandlingen av skole- og oppvekstplanen å bestemme hvordan en skal tilpasse seg reduserte budsjettrammer. Her er det to alternative strategier ostehøvelprinsippet og/eller strukturendringer. Det vil imidlertid være vanskelig/lite klokt å ikke vurdere om en annen skolestruktur enn dagens (bl.a gitt nedgangen i elevtall) vil kunne gi bedre ressursutnyttelse faglig og økonomisk enn å redusere budsjettene jevnt på alle skolene. I høringsutkastet til skole- og oppvekstplan er følgende alternativer for framtidig skolestruktur skissert: Opprettholde dagens struktur (fire små og en mellomstor skole) Legge ned Miland skole Miland 1-4 skole pluss barnehage (oppvekstsenter) Legge ned Hovin skole (ikke barnehagen) 1-4 skole i Hovin Sammenslåing av Rjukan ungdomsskole og Rjukan barneskole Private alternativer Rådmannen følger opp tidligere vedtak om bygging av ny ungdomsskoledel ved Atrå skole. Barnehager Kostnadene ved å drive barnehagene i Tinn ligger 26 % eller 12,4 mill. kr. høyere pr. år enn gjennomsnittet av kommunegruppe 12. Barnehagene scorer imidlertid høyt på kvalitetsindikatorene i kommunebarometeret. De målte resultatene er blant de beste av landets kommuner. Prognosene for antall førskolebarn viser nedgang i økonomiplanperioden. Dette er samme utvikling som har vært siden Dette betyr at det i dag har overkapasitet i barnehagene. Rådmannens foreslår at budsjettrammene for barnehagene i økonomiplanperioden justeres ned med 3 mill. kr. pr. år som helårsvirkning. Endringer foreslås gjennomført fra barnehageåret Tinn kommune Side 22

23 2017/2018 og i budsjettåret 2017 får reduksjonen derfor ikke full effekt. Budsjettreduksjonen for 2017 er regnet til kr. 1,5 mill. I skole og oppvekstplanen er det satt opp følgende alternativer for framtidig barnehagestruktur: Beholde dagens struktur 7 barnehager med 22 avdelinger Oppvekstsenter på Miland Ny barnehage i Rjukan sentrum som erstatter Bøen barnehage Ny stor felles barnehage på Rjukan Utvide eksisterende barnehager Behandlingen av skole- og oppvekstplanen vil avgjøre hvordan framtidig barnehagestruktur skal bli, men rådmannen foreslår å sløyfe bygging av ny sentrumsbarnehage på Rjukan. Dette er endret i det foreslåtte investeringsprogrammet, men det er foreslått midler til opprustning av de eksisterende barnehagene. Helse- og omsorg Pleie og omsorg Kostnadene ved å drive pleie- og omsorgstjenestene i Tinn har økt betraktelig de to siste årene. Kostnadsnivået økte med over 20 % i 2015 og veksten fortsetter i Det er ikke mulig å håndtere en slik kostnadsvekst over tid. Kommunen har gått fra å ha en relativt rimelig driftet omsorgstjeneste til ligge nær de aller dyreste. Nedleggelsen av Rjukan sykehus er en viktig forklaring på dette. I forrige økonomiplan var merkostnadene av dette beregnet til å bli ca. 5 mill. kr. pr. år noe som også ble lagt inn i budsjettet for De reelle økonomiske konsekvensene er at utgiftene fra 2014 til 2016 har økt med mill. kr. når det er tatt hensyn til prisstigning. Kommunebarometeret for 2015 viser at pleie- og omsorgsutgiftene ligger 14 % eller 14,4 mill. kr. høyere enn gjennomsnittet for gruppe 12. Når tallene for 2016 kommuner vil kostnadsnivået øke ytterligere. Dette til tross for at det har vært en stor nedgang i eldre over 80 år det siste 10 årene. I økonomiplanperioden vil tallet på de eldste fortsette å synke. Tallet på unge eldre år øker kraftig i denne perioden stort sett i tråd med tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar i neste økonomiplanperiode og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Vi står ikke overfor noen eldrebølge før i 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. En bør allerede nå starte planleggingen for å møte denne situasjonen. Tinn kommune Side 23

24 I desember 2014 ble det vedtatt at kommunens legevakt, øyeblikkelig hjelpplass og rehabiliteringsplasser skulle lokaliseres til Rjukan sykehus. Etter hvert ble også kortidsavdelingen flyttet fra Eldres hus til sykehuset. Dette ble gjort i et forsøk på å skape ny aktivitet i lokalene som ble ledige etter at STHF la ned sine akuttfunksjoner og døgndrift ved sykehuset. Tanken var også at STHFs polikliniske virksomhet og den kommunale driften skulle gi en basis for å få inn annen helserelatert drift og dermed erstatte de nedlagte arbeidsplassene ved Rjukan sykehus. Det ble startet et næringsprosjekt som har til hensikt å få inn nye helserelaterte virksomheter i de ledige lokalene. Fra september 2015 har det vært kommunal drift med legevakt, 1 øyeblikkelig hjelpplass og 12 kortidsplasser på sykehuset. Det er ansatt 25 årsverk på den kommunale avdelingen og merkostnaden for kommunen ligger på mill. kr. pr. år. Næringsprosjektet har det siste halvannet år arbeidet med å få ny virksomhet inn i sykehuset. En privat aktør har fått tre sykehuskonsesjoner knyttet til drift på Rjukan sykehus. Det har imidlertid så langt ikke vært mulig å oppnå avtaler med STHF/HSØ RF om oppdrag som gir nødvendig økonomi til å starte opp ny virksomhet. Det har blitt gitt klar beskjed fra Tinn kommune om at avklaring på dette måtte komme medio april da rådmannen legger fram økonomiplanen der en må ta retningsvalg for hvordan Tinn kommune skal planlegge sine framtidige helse- og omsorgtjenester. Svar er ikke kommet og det er uklart om økonomisk forsvarlig aktivitet kan etableres på Rjukan sykehus. I tillegg er Rjukan sykehus annonsert for salg og det er på det rene at Tinn kommune ikke kan overta dette vederlagsfritt eller til en gunstig pris. Kommunen må da ta stilling til om de ønsker å kjøpe bygget til markedspris. Dersom kommunen velger å avvikle den kommunale driften på sykehuset og legge tjenesten tilbake til Eldres hus er det nærliggende å tro at en kan spare de årlige merkostnadene på mill. kr. Det er imidlertid ikke tilfelle. Grunnen til dette er at Tinn kommune hadde meget gunstige avtaler med sykehuset om legevakt og rehabiliteringsplasser som nå er sagt opp og dette må etableres av kommunen til langt høyere kostnader. Ved å flytte avdelingen på sykehuset til Eldres hus vil kommunen spare 2,7 mill i årlige driftsutgifter. Dette er et forsiktig anslag og det er da ikke innberegnet mulige innsparinger som oppnås gjennom bedre utnyttelse av de ansatte. For å kunne gjennomføre en flytting må det bygges opp lokaler som kan huse legevakt. Dersom tidligere planer legges til grunn, vil det innebære en investering i størrelsesorden 2,7 mill. kr. En flytting av legevakt fra sykehuset vil ikke bli gjennomført før lokalene på Eldres hus er i orden og i mellomtiden må driften være på sykehuset. I prinsippet kan resten av avdelingen flyttes i løpet av kort tid, men om dette har noe for seg er usikkert. Kommunen må dessuten forholde seg til en Tinn kommune Side 24

25 oppsigelsestid av leieforholdet på ett år. Rommene som evt må tas i bruk på Eldres hus er i dag i bruk som avlastning for barn og det må finnes et annet tilbud for disse ved tilbakeflytting. Det er imidlertid en del faglige begrunnelser for å flytte de kommunale tjenestene på sykehuset tilbake til Eldres hus: Større grad av samlokalisering av samarbeidende tjenester gir bedre ressursutnyttelse gjennom: a. Redusert overtid/vikarbruk (dette fordrer at man organiserer driften riktig) b. Stordriftsfordeler gjennom lavere utgifter knyttet til administrasjon, husleie og andre «bokostnader» c. Lettere å utnytte kompetanse på tvers av avdelinger Større faglig miljø, mer attraktive arbeidsplasser, lettere å rekruttere inn i ledige stillinger Kort fysisk avstand mellom samhandlende aktører betyr økt kvalitet på tjenestene og reduserer faren for feil og avvik d. Mindre «silotenkning» og større grad av involvering på tvers øker innovasjons- og endringsevnen /-viljen. I økonomiplanen må det tas stilling til følgende: Om kommunen fortsatt skal ha drift på Rjukan sykehus Om Tinn kommune skal kjøpe Rjukan sykehus eller ikke. Videre arbeid med næringsprosjektet Rjukan medisinske senter. Avklaring frå HSØ skulle komme i løpet av april dette har ikke skjedd. Stortinget har bestemt at Tinn kommune ikke får overta sykehuset vederlagsfritt. Rådmannen ser ikke særlig vilje eller entusiasme hverken frå HSØ eller STHF for å støtte opp om ny aktivitet på Rjukan sykehus. Rådmannens forslag blir derfor: Pleie- og omsorgstjenestene i Tinn kommune må drives på et kostnadsnivå som er 10 mill. lavere enn dagens drift her må det tenkes helt nytt blir et omstillingsår der en regner halv effekt av kostnadsreduksjoner I økonomiplanperioden settes det av 53,7 mill. kr. i på investeringsprogrammet til pleie- og omsorg inklusiv boligsosial plan Kommunal drift på Rjukan sykehus blir avviklet Tinn kommune seier nei til kjøp av Rjukan sykehus Arbeidet med å skape ny aktivitet på Rjukan sykehus fortsetter som et reint næringsprosjekt men uten kommunal drift Tinn kommune Side 25

26 Helse og familietjenester Helse- og familietjenester består både av kommunehelsetjenester, PU og barnevern. Også på disse områdene har Tinn langt høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Kommunehelsetjenesten i Tinn er 38 % el. 6,5 mill. kr. dyrere pr. år enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12, for barnevern er tilsvarende tall 40 % og 5,2 mill. kr. Rådmannen foreslår at budsjettrammene for disse tjenestene senkes med 2 mill. kr. årlig med halvårsvirkning i Andre forslag i driftsbudsjettet De årlige utgiftene til administrasjon og politisk styring reduseres med 2 mill. kr. med halvårsvirkning i Budsjettrammene for enheten innen tjenesteområde Samfunn reduseres med 1 mill. pr. år. I dette ligger det at en fortsatt opprettholder kasernert brannordning bl.a av beredskapshensyn. Det legges også opp til en generell effektivisering med 1 % reduksjon i andre driftsutgifter. Denne reduksjonen tas ved bruk av ostehøvelprinsippet. Rådmannens forslag medfører at det blir en liten buffer for uforutsette utgifter som varierer noe i de ulike årene Investeringer Ved fortsatt å holde målet om 3 % netto driftsresultat er det mulig å ha en investeringsramme på 195 mill. kr. i økonomiplanperioden, unntaket er 2017 da netto driftsresultat er satt til 1,75 %. En forutsetter i tillegg at investeringsrammen fastsatt på i kapittel 3.4 side 10 kan justeres slik: 2017: Beregna ramme ved/ nto. driftsresultat 1,75 %: : Beregna ramme ved/ nto. driftsresultat 3,0 % : : Beregna ramme ved/ nto. driftsresultat 3,0 % : Justering rentekompensasjonslån til Atrå skole : Justert investeringsramme : : Beregna ramme ved/ nto. driftsresultat 3,0 % : Justering disp.fond boligsosial plan : Justert investeringsramme : Tinn kommune Side 26

27 Dette er meget offensivt, men forutsetter at investeringer ikke påfører økte driftsutgifter for kommunen. Videre forutsetter det en effektivisering av kommunens drift gjennom generelle innstramminger og betydlige strukturendringer. Under følger forslaget til økonomiplanens investeringsprogram: Tidligere Tot IKT skoler årlig bevilgning Gvepseborg opplevelsessenter Atrå skole ny ungdomsskoledel Barnehager - opprustning Rassikring årlig bevilgning Trafikksikring årlig bevilgning Renseanl. og vannverk m/nettiltak årlig bevilgning Renovasjon inkl. Mårvik årlig bevilgning Teknisk anlegg og maskiner årlig bevilgning Lekeapparat bgh. årlig bevilgning Pleie-og omsorg inkl. boligsosial plan Tinnsoga Fotoplass på Miland Statue av Knut Haugland Sum nye investeringer Opptak av Startlån er ikke medtatt i investeringsplanen. Investeringene finansieres slik: FINANSIERING Tidligere Tot Låneopptak Rentekompensasjonslån Netto driftsresultat Dispfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 27

28 Atrå skole - ny ungdomsskoledel Det legges opp til bygging av ny ungdomsskoledel ved i Atrå skole. Kostnadsramme nedjusteres til kr. 98 mill. kr. Dette blir fortsatt den største investeringen noensinne i Tinn kommune. Finansieringen må foretas over hele økonomiplanperioden. Skolen ferdigstilles til skoleåret 2019/20 (august 2019). Barnehager Bygging av ny sentrumsbarnehage på Rjukan stanses. Det blir avsatt kr. 10 mill. til opprustning av eksisterende barnehager. Pleie og omsorg inklusiv boligsosial plan Det avsettes 53,7 mill. kr. til utbygging av pleie- og omsorgstjenestene inklusiv behov som følge av boligsosial plan.. Andre investeringsprosjekt Økonomiplanen følges for øvrig opp til med investeringsmidler innen VAR-området, utskifting av maskiner på teknisk enhet, uteområdet på Gvepseborg, rasikring, trafikksikring, Tinnsoga osv. Fotopunkt Miland Bevilgninger til fotopunkt på Miland (1,9 mill. kr.) ble fjernet i forbindelse med tiltak for å håndtere budsjettsituasjonen for 2016 og lagt til bufferen. Dette blir ikke finasiert opp igjen, og etablering av fotopunktet stanses. 4.7 Kommunens inntekter Generelt Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres. Vi forutsetter at de fleste inntektene justeres med deflator i økonomiplanperioden, dvs. de har samme reelle verdi målt i faste priser (2017-kr.). Kraftprisene har de siste årene vært fallende og dette gir utslag på konsesjonskraftinntektene. Inntektene har på grunn av prissikring kunne holdes på tidligere nivå en periode, men nå slår lavere priser inn for fullt. Kommunen får en reduksjon i inntektene framover. I inntektsanslagene ligger det noe usikkerhet i rammetilskuddet og anslagene på konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på kraftanlegg. Det er større risiko for at disse inntektene kan gå ned enn at de øker. Tinn kommune Side 28

29 4.7.2 Inntekter uten vekst For noen av kraftinntekter kan en ikke regne med nominell økning. Dette knytter seg til eiendomsskatt på kraftanlegg og naturressursskatt. Inntekter fra salg av konsesjonskraft vil som nevnt ovenfor bli redusert. Samlet utgjør de kraftrelaterte inntektene en betydlig del av kommunens driftsinntekter ca 180,6 mill. kr. i 2014 eller 30 % av kommunens driftsinntekter. I løpet av økonomiplanperioden (fra 2014) vil disse inntektene miste verdi målt i kroner med 39 mill. kr. eller ca. 21,6 % Samlede kraftinntekter Inkluderer konsesjonskraftinntekter, konsesjonsavgifter, eiendomsskatt på kraftanlegg, naturressursskatt og utbytte fra Tinn Energi AS. Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Departementet vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh. For eiendomsskatteåret 2013 ble det en ytterligere økning med 11 %, som innebar at maksimumsgrensen økte til 2,74 kroner per kwh. Tinn kommune har nådd makstaket og kan derfor ikke vente ytterligere økning (nominelt) i disse inntektene uten at det gjøres politiske vedtak om å heve eller fjerne taket. Det er ingen politiske signaler i revidert nasjonalbudsjett om at dette skjer. Tinn kommune Side 29

30 På grunn av fallende kraftpriser går verdiene av kraftanleggen kraftig ned. Mens verdiene på kraftanleggene i Tinn var 26 mrd. kr. for skatteåret 2015 er 14 mrd. for skatteåret To er kraftverka (Moflåt og Mæl) er nå under makstaket, mens Mår nærmer seg. Skulle verdiene på flere kraftanlegg gå under makstaket, vil kommunen tape eiendomsskatt på kraftanleggene. Dette er det ikke tatt høyde for i økonomiplanen. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Inntektene fra salg av konsesjonskraft skjer på grunnlag av markedsbestemte priser. Det er forventet lave kraftpriser framover i tid og inntektene forutsettes å ligge på 2016 nivå eller noe lavere. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen, neste gang i Renter og avdrag Med bakgrunn i de beregnede investeringsrammene, som også innbefatter rammene for hva man kan ha i låneopptak, og opplysninger om utvikling i rentenivå er renter og avdrag på kommunens lånegjeld beregnet. Det samme gjelder avkastningen (renteinntektene) på kommunens finanskapital. På grunn av rentebinding vil renteutgiftene være lave i starten av perioden for så å øke noe. Det samme gjelder avdragsutgiftene. Gjeldende utbyttepolitikk sier at kravet om utbytte fra Tinn Energi skal være min. 5 mill. kr. pr. år. Rådmannen foreslår at utbyttekravet og dermed de årlige budsjettene økes til 7,5 mill. kr. 4.9 Kommunens lånegjeld Her er prognosen for gjeldsutviklingen i Tinn kommune: Mill. kr. 2016B Lånegjeld pr Inkl.. lån til vidare utlån som utgjør 26 mill ved utgangen av Det tas opp nye Startlån med ca. 5 mill. kr. hvert år. Lånegjelden vil øke med ca. 31 mill. kr. fra 2016 til Tinn kommune Side 30

31 5 Rammebetingelser 5.1 Kommuneplan og sektorplaner Tinn har et omfattende, men fragmentert planverk. Hver for seg er det gode planer med store ambisjoner på alle felt. Det er også ambisjoner om betydlige økonomiske satsninger. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre alle de gode planene innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Kommunens planlegging skaper dermed urealistiske forventninger både hos innbyggere, ansatte og politikere. Vi trenger et verktøy for å avstemme planene og prioritere innenfor realistiske rammer. Dette må være kommuneplanens samfunnsdel, og handlingdelen i samfunnsdelen som tar opp i seg sektorplanenes mål og tiltak prioritert inn i økonomiplanen. Kommuneplanen og særlig da kommuneplanens samfunnsdel er helt sentral for kommunens helhetlige planlegging. I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utvikling av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel er nå under revisjon og ny plan skal foreligge i løpet av Den nye kommuneplanen må innholde:. analyse av kommunens utfordringer prioriterte utviklingsområder (samfunn og kommuneorganisasjon) realistiske handlingplaner med mål og tiltak handlingsplaner forankra i økonomiplan Disse valgene skal gjøres med bakgrunn i : lokalsamfunnets og kommuneorganisasjonens utfordringer. kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Plan- og bygningsloven setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. Det samme gjelder for kommunedelplaner med tema- eller virksomhetsområder. Handlingsdelen kan dermed både være en helhetlig handlingsdel i tilknytning til kommuneplan, og enkeltstående handlingsdeler i tilknytning til delplaner. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen skal vise kommunens prioriteringer og hva kommunen skal arbeide med i løpet av de neste fire budsjettår eller mer. Handlingsdelen angir ressursfordeling og spesifiserer resultatmål Tinn kommune Side 31

32 og/eller tiltak som er tenkt gjennomført for å følge opp målene i kommuneplanen. Kommuneplanen skal legge føringer for all kommunal aktivitet og fungerer derigjennom som et viktig beslutningsgrunnlag for sektorenes virksomhet, og er med på å sikre forutsigbarhet i planleggingen. En må være kritisk til antall planer som vedtas Planverket må henge sammen; også med økonomi Samordning skjer i planstrategi og ved den årlige behandlingen av økonomiplan/ handlingsprogram Det må knyttes operative mål til økonomiplanen/handlingsprogrammene som fordeles til enhetene Forskjellene på «visjon» og «mål» er: Målet må kunne defineres konkret Målet må være målbart Målet må være oppnåelig Målet må være realistisk Målet må være tidsbestemt 5.2 Befolkningsutviklingen i Tinn Tinn kommune har hatt en jevn nedgang i folketalet. Siden 1972 har innbyggertallet falt med 26,2 %, mens Norges befolkning har vokst med 42,2 % i samme tidsrom. De siste 5 årene har Tinn hatt en befolkningsnedgang 42 personer eller ca. 0,7 %. Dette skyldes fødselsunderskudd på 128 personer. Det har vært en nettotilflytning til kommunen på 86 personer i denne perioden. Folketallsnedgangen de siste årene er således demografibetinget. Befolkningstall. Telledato er faktiske tall er SSBs prognose oppdaterti 2016r år år år år år år år år I alt Tinn kommune Side 32

33 De nye prognosene viser at folketallet stabiliseres fram mot Det er imidlertid betydlige endringer i de ulike befolkningsgruppene. Dette sier noe om hvordan behovene endrer seg. Her må en også ta hensyn til de langsiktige endringene f.eks hva som har skjedd/skjer i perioden Kommunen kan/bør ikke dimensjonere/organisere tjenestene på samme måte i 2020 som i 2005 eller 2010 når behovene endrer seg. Førskolebarn: Antall førskolebarn har gått ned de siste årene. SSBs prognoser tilsier ytterligere reduksjoner i ØP perioden med 11 eller ca. 2 barn i gjennomsnitt pr. år. Barneskoleelever: Elevgrunnlaget for barneskolene har gått betydelig ned de siste 5 årene. Prognosene har mer stabile barnetall i økonomiplanperioden, men de offentlige skolene i Tinn mister elever til Montessori. Ungdomsskoleelever: Ungdomsskolene har hatt et relativt stabilt elevtal de siste 5 årene. Prognosene viser imidlertid at vi her vil få en betydlig nedgang i elevtallet fra Elevgrunnlaq til videregående skole Prognosene tilsier at videregående skole vil beholde sitt elevgrunnlag i den kommende økonomiplanperioden, i alle fall frem til Voksne: Det har vært en stor nedgang av innbyggere i gruppen unge voksne år. Prognosene viser fortsatt nedgang, men den flater ut. Prognosene for gruppen eldre voksne år viser stabil utvikling. Eldre: Tallet på eldre over 80 år blir redusert fram mot Tallet på unge eldre øker imidlertid betydlig i denne perioden. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. 5.3 Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Kommuneproposisjonen Generelt Regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneproposisjonen for 2016 onsdag 11. mai Revidert nasjonalbudsjett 2015 Det er noen justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Tinn kommune Side 33

34 Skatteanslaget oppjusteres med 0,7 % i forhold til statsbudsjettet 2015 Lønnsveksten nedjustert fra 2,7 pst. til 2,4 pst, mens konsumprisveksten oppjusteres fra 2,5 % til 2,8 %. Dette gir en deflator på 2,4 % Regjeringen foreslår to endringer i eiendomsskatteloven: Kommuner som har innført eiendomsskatt i hele kommunen får adgang til å frita fritidseiendommer for eiendomsskatt. Skattesatsen ved første gangs utskrivning skal være 2 promille. Dette skal gjelde uavhengig om kommunen har hatt eiendomsskatt (på andre eiendomskategorier) tidligere. Når det gjelder pålegget om skattesatsen ikke skal overstige 2 promille når kommunen utvider eiendomsskatten, er det ikke lagt opp til en valgfrihet for kommunen. Tidligere var regelen at man benyttet samme (gjeldende) sats på alle eiendomsskatteobjekter Kommuneproposisjonen 2017 Det har ikke vært mulig å innarbeide de økonomiske konsekvensene av proposisjonen i dette dokumentet bortsett fra virkningene av det nye inntektssystemet der tallene for kommunene var kjent før proposisjonen ble lagt fram. Kommunene må synliggjøre et effektiviseringskrav på 0,5 %. Det varslede ordningen med tilbakeføring av andel selskapsskatt til kommunene fra 2017 utsettes. Pensjonskostnadene forventes å øke noe. 5.4 Lederavtaler Rådmannens lederavtale med formannskapet inneholder også mål og resultatkrav. Denne avtalen danner grunnlaget for lederavtalene i resten av kommuneorganisasjon og er således et viktig styringsdokument. Lederavtalen setter krav til tjeneste og kvalitetsutvikling, kommuneøkonomi, organisasjonsutvikling, skoleresultat, næringsutvikling mm. Tinn kommune Side 34

35 6 Vedlegg Tinn kommune Side 35

36 6.1 Økonomiplan Økonomiske hovedoversikter. Tinn kommune Side 36

37 Tinn kommune Side 37

38 Tinn kommune Side 38

39 Tinn kommune Side 39

40 6.2 Ikke lovbestemte/eksterne ytelser Tinn kommune Side 40

41 6.3 Kostnadsnivå i Tinn kommune Tinn kommune Side 41

42 Tinn kommune Side 42

43 6.4 Befolkningsutviklingen i Tinn Tinn kommune Side 43

44 Tinn kommune Side 44

45 Tinn kommune Side 45

46 Tinn kommune Side 46

47 Tinn kommune Side 47

48 Tinn kommune Side 48

49 Tinn kommune Side 49

50 Tinn kommune Side 50

51 Tinn kommune Side 51

52 Tinn kommune Side 52