Tinn kommune. Økonomiplan Rådmannens forslag

Transkript

1 Tinn kommune Økonomiplan Rådmannens forslag Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Planen viser hva kommunen kan regne med av inntekter i perioden og hvordan disse inntektenes brukes for å finansiere kommunal drift og investeringer. Rune Lødøen Rådmann Økonomiplan

2 Innholdsliste Innholdsliste Forord Innledning Økonomiplan Sammendrag Økonomiplan - drift Økonomiplan - investeringsrammer Forutsetninger Prisforutsetninger Økonomiske mål Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Kommunens inntekter Generelt Inntekter uten vekst Forslag til budsjettreduksjoner Innledning Forslag til nedskjæringer på overføringer Forslag til nedskjæringer på enhetenes rammer Investeringer Renter og avdrag Kommunens lånegjeld Rammebetingelser Kommuneplan og sektorplaner Befolkningsutviklingen i Tinn Behovsanalyser fra KRD Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen Generelt Revidert nasjonalbudsjett Kommuneproposisjonen Tinn kommune Side 1

3 3.5 Innspill og forslag fra enhetene Lederavtaler Kommunale planer Kommunens planverk Nivå 1: Overordnede planer Nivå 2: Strategiske planer Nivå 3: Delplaner Nivå 3: Enhetenes detaljplaner Overordnede planer Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Økonomiplan Strategiske planer Strategisk næringsplan Reiselivsstrategien Grip mulighetene Energi og klimaplan Folkehelseplan Helse- og omsorgsplan Kulturplan Overordnet beredskapsplan Overordnet sosialplan Boligsosial plan Overordnet teknisk plan Overordnet oppvekstplan Arbeidsgiverstrategi Eierstrategi Delplaner Vedlegg Økonomiplan Økonomiske hovedoversikter Ønskelister mottatte innspill Tinn kommune Side 2

4 1 Forord 1.1 Innledning Kommunestyret har vedtatt at økonomiplanen skal behandles på våren og danne grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. En ønsker med dette å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Dagens økonomiplan/budsjettprosess fokuserer i for stor grad på diskusjoner om enkeltprosjekter og enkeltbevilgninger og i for liten grad på den langsiktige utviklingen. Et annet grep er å sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Denne koblingen er svak og forholdsvis tilfeldig i dag. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner skal bli det sentrale grunnlag for økonomiplanen og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Den nye modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel må skje gradvis, og rådmannen hadde gjerne sett at vi var kommet lenger med dette. Arbeidet med økonomiplanen i 2014 går fortsatt etter en forenklet prosess knyttet til eksisterende planverk og ikke en full integrasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsprogram og økonomiplanen. Kommuneplanens samfunnsdel ble ikke revidert i 2013 som forutsatt, men dette vil få høy prioritet framover. Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydlige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 3

5 2 Økonomiplan 2.1 Sammendrag Vi har pr. i dag god kontroll på kommuneøkonomien i Tinn. Økonomiplanen byr imidlertid på flere utfordringer: Det er for høy drift på mange enheter i dag i forhold til tildelte budsjettrammer/rammer i ØP jf. regnskap for 2013 Store deler av kommunens inntekter vil ikke stige i økonomiplanperioden dette tilsier innstramminger Det er stort press på kommunens utgifter og forventninger om økte budsjetter Rådmannen har i forslaget til økonomiplan gjort følgende tilpasninger av kommunens driftstutgifter: Sykehjemmenes driftsbudsjetter økes. Vedlikeholdsrammer skjermes Det er foretatt nedskjæringer av enhetenes drift og overføringer fra dagens driftsnivå med vel 15 mill. i 2015 økende til 26 mill. i 2018 Investeringsrammene er beregnet på grunnlag av vedtatte handlingsregler. Det gjøres endringer i forhold til gjeldende investeringplan innenfor disse rammene. Forutsetningene for nytt bad i Atrå er nå så usikre at rådmannen ikke kan se at det er realistisk å gjennomføre denne utbyggingen. Det avsettes betydlige midler til kommunaltekniske anlegg for å tilrettelegge for ny boligbygging i Atrå og opprusting Atrå ungdomsskole. Rådmannen mener dette er en fornuftig prioritering av utviklingstiltak for denne delen av kommunen. På investeringsplanen er også rekkefølgen på gjennomføring av noen investeringsprosjekt endret med bakgrunn i realistiske framdriftsplaner. Investeringsplanen legger opp til å sluttføre prosjekter som allerede er i gang før en starter nye. Dette gjelder bl.a ferdigstilling av sentrumsplanen for Austbygde sentrum og uteområdet på Gvepseborg. På grunn av uavklart plassering av ny barnehage på Rjukan utsettes dette prosjektet ett år. Det avsettes midler til oppfølging av boligsosial plan. Tinn kommune Side 4

6 2.2 Økonomiplan - drift Det foreslåtte driftsbudsjettet i økonomiplanen for ser slik ut : Økonomiplan Løpende priser Faste priser R 2014B Driftsinntekter Personalkostnader Andre driftsutgifter Netto finans NETTO DRIFTSRESULTAT ,5 % 2,7 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Driftsinntektene vil reelt sett reduseres med ca. 26 mill. kr. i løpet av økonomiplanperioden regnet med utgangspunkt i 2014-budsjettet (korrigert til 2015-prisnivå). Dette betyr at det må gjøres grep i form av bl.a. innstramminger i enhetenes drift for å opprettholde et netto driftsresultat på 3 %. Dette gjøres det nærmere rede for i kapittel Økonomiplan - investeringsrammer Med bakgrunn i de økonomiske målindikatorene fastsettes investeringsrammene i økonomiplanen slik: Økonomiplan Løpende priser Faste priser R 2014B Beregna investeringsramme Forutsetninger Prisforutsetninger Faste priser Økonomiplanen framstilles i faste 2015 priser. De fleste inntektspostene vil i løpende priser øke med en indeks uttrykt ved den såkalte deflatoren for kommunesektoren. I faste priser endres i kke disse postene økonomiplanen da de angis i faste 2015-kroner (har samme realverdi i hele perioden). Tinn kommune Side 5

7 Tinn kommune har imidlertid noen inntektsposter som ikke får nominell vekst i økonomiplanperioden, noe som innebærer de mister sin verdi år for år. Disse inntektene blir derfor omregnet ved hjelp av deflatoren for å få den reelle verdien uttrykt i 2015-priser. Dette blir gjennomgått senere i dokumentet. Deflator lønns- og prisvekst Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Statsbudsjettet for 2014 anslås deflatoren for 2014 til 3,0 %. I revidert nasjonalbudsjett 2014 holdes deflator fortsatt på dette nivået. Deflator er sammensatt slik: Lønnsvekst 3,5 % Prisvekst 2,0 % Deflator 3,0 % Rådmannen har brukt 3,0 som deflator hvert år videre i økonomiplanen. Dette forutsetter da at det blir en årlig lønsveksten på 3,5 % de neste fire årene. Blir lønnveksten høyere vil behovet for innstramminger også øke. Rentenivå Det forventes en renteoppgang i økonomiplanperioden. Kommunens finansrådgivere forutsetter følgende rentenivå på kommunens låneportefølgje: 2014B Rentenivå 1,76 % 2,09 % 2,47 % 2,75 % 2,99 % Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Tinn kommune Side 6

8 Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet for hele økonomiplanperioden er disse målsettingene hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyringen i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditet Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige Tinn kommune Side 7

9 gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Økonomiplan Budsjett Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 2,7 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lånefinansiering av nye investeringer 23,8 % 32,3 % 32,3 % 32,3 % 32,3 % Andel netto finanskost av driftsinntekter 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1 etter avsetning til næringsutvikling Nøkketallene for økonomiplanperioden viser at kommunen holder seg innenfor de økonomiske målene. Tinn kommune Side 8

10 2.5 Kommunens inntekter Generelt Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres. Vi forutsetter at de fleste inntektene justeres med deflator i økonomiplanperioden, dvs. de har samme reelle verdi målt i faste priser (2015-kr.). Det kan stilles spørsmål om Tinn vil få en reell vekst i sine inntekter i planperioden. Den reelle økningen som det legges opp til i kommuneproposisjonen går til å dekke økte demografikostnader. Når Tinns befolkningsutvikling er negativ samtidig som det er den del av befolkningen som veier tyngst i kostnadsnøklene (bl.a. de eldste) som har stor nedgang, er faren for realnedgang i inntektene kanskje vel så stor. Dessuten foretas de nå endringer i inntektssystemet som kan gi uheldige utslag for Tinn, bl.a endringene i distriktstilskuddet. Vi har ennå ikke beregnet effektene av dette, men frykter inntektsreduksjon i rammetilskuddet fra staten på anslagsvis 1,7 mill. kr. Dette er ikke innarbeidet i den foreslåtte økonomiplanen. I tillegg er det to faktorer som vi vet vil redusere kommunens inntekter. Det ene er knyttet til samhandlingsreformen. Statistikkene viser at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydelig større enn det beregna behovet. Tinn har i en overgangsperiode fått et kompensasjonstilskudd på grunn av dette. Kompensasjonstilskudd til samhandlingsreformen skal gjelde i 3 år fra 2012 dvs. det blir tatt bort i Dette er en overgangsordning for kommuner som har «overforbruk» av sykehusinnleggelser i forhold til landsgjennomsnittet. Kompensasjonstilskuddet utgjør 1,7 mill. kr i 2014 og blir borte fra Det var forutsatt at kommunen skulle redusere sykehusinnleggelsene til normalt nivå i løpet av de 3 årene kompensasjonsordningen galdt hvis ikke må kommunen betale «overforbruket» av egne midler. I den nylig framlagte kommuneproposisjonen sies det at kommunal medfinansiering avvikles fra Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune gjøres etter fordelingen gjennom samhandlingsnøkkelen. Det er mulig dette opphever de økonomiske utfordringen knyttet til borfall av kompensasjonstilskuddet da kommunen ikke lenger skal betale for sykehusinnleggelsene, dette må undersøkes nærmere. Kraftprisene har de siste årene vært fallende og dette gir nå utslag på konsesjonskraftinntektene. Inntektene har på grunn av prissikring kunne holdes på tidligere nivå en periode, men nå slår lavere priser inn for fullt. Kommunen har fått melding om en reduksjon i inntektene på %, nærmere prognoser kommer i begynnelsen av juni. I økonomiplanen er innektene redusert med 6 mill. kr. pr. år. Tinn kommune Side 9

11 2.5.2 Inntekter uten vekst For noen av kraftinntekter kan en ikke regne med nominell økning. Dette knytter seg til eiendomsskatt på kraftanlegg og naturressursskatt. Inntekter fra salg av konsesjonskraft vil som nevnt ovenfor bli redusert. Samlet utgjør disse postene en betydlig del av kommunens driftsinntekter nærmere 170 mill. kr. i 2014 eller 30 % av kommunens driftsinntekter. I løpet av økonomiplanperioden (fra 2014) vil disse inntektene miste verdi målt i kroner med 20 mill. kr. eller ca. 12 %. Kraftinntekter målt i faste 2015-priser tall i tusen Økonomiplan 2013R 2014B Skatt på eiendom Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Salg av konsesjonskraft Sum Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Departementet vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh. For eiendomsskatteåret 2013 ble det en ytterligere økning med 11 %, som innebar at maksimumsgrensen økte til 2,74 kroner per kwh. Tinn kommune har nådd makstaket og kan derfor ikke vente ytterligere økning (nominelt) i disse inntektene uten at det gjøres politiske vedtak om å heve eller fjerne taket. Det er ingen politiske signaler i revidert nasjonalbudsjett om at dette skjer. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Inntektene fra salg av konsesjonskraft skjer på grunnlag av markedsbestemte priser. Det er forventet lavere kraftpriser framover i tid og inntektene går som nevnt ned med % fra nivået. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. For enkelthets skyld forutsetter vi at disse inntektene beholder sin realverdi i økonomiplanperioden. Tinn kommune Side 10

12 2.6 Forslag til budsjettreduksjoner Innledning Det er behov for å foreta omfattende innsparinger i kommunens drift fra 2015 og videre i økonomiplanperioden. Dette ble diskutert på formannskapets temamøte på Gaustablikk 7. mai 2014 og det ble der gitt signaler om at en må vurdere endringer både til måten vi utfører lovpålagte oppgaver på og ytelser fra kommunen som ikke er lovpålagte. Økonomiplanen viser at det er behov for følgende kutt i kommunenes driftsutgifter i forhold til 2014: 2015: 15,4 mill. kr. 2016: 19,0 mill. kr. dvs. ytterligere 3,6 mill. kr i forhold til : 22,5 mill. kr. dvs. ytterligere 3,6 mill. kr i forhold til : 26,0 mill. kr. dvs. ytterligere 3,5 mill. kr i forhold til 2017 Dette må nødvendigvis innebære nedskjæringer både på overføringer til eksterne og på kommunens egen drift. Hvilke konsekvenser dette vil få må utredes i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015 til høsten. Situasjonen vil også medføre behov for effektiviseringstiltak og nytenking i måten vi organiserer og utfører kommunale tjenester på herunder bruk av ny teknologi og tjenestesamarbeid med andre. Det vil også medføre iverksetting av prosesser knyttet til strukturendringer innenfor alle tjenesteområdene Forslag til nedskjæringer på overføringer Fra 2015 har det har vært nødvendig å redusere overføringer til andre med 12,2 mill. kr.: Tekst Budsjett Nedskjæring Budsjett Kommunal informasjon Utviklingstiltak Nye arbeidsplasser - rådgivning/jur Tilskudd til eks. næringsliv Oppfølging av næringsplan Markedsbidrag visitrjukan Offentlige toaletter Landbrukstilskudd Rjukanbadet - driftstilskudd Tinn kommune Side 11

13 Rjukan Idrett Hybler Rjukan vgs Krossobanen - lånegaranti Admini - driftstilskudd Rammetilskudd kirkelig fellesråd Kulturtilskudd Private barnehager Samhandlingsreformen Forslag til nedskjæringer på enhetenes rammer I tillegg reduseres enhetenes rammer med 3,2 mill. i 2015 økende til 13,7 mill. i Kuttene er fordelt på tjenesteområdene i henhold til Agenda Kaupangs beregning av teoretisk innsparingspotensiale jf. deres gjennomgang på Gaustablikk 7. mai 2014: 1000 kr Fordelte Fordelte Fordelte Fordelte Tjenesteområde innsparinger innsparinger innsparinger innsparinger Sentralt tjenesteområde Tjenesteområde kultur og oppvekst Tjenesteområde Levekår Tjenesteområde Samfunn SUM Her ligger også næring og landbruk Tinn kommune Side 12

14 2.7 Investeringer Under følger forslaget til økonomiplanens investeringsprogram: ØKONOMIPLAN B2014* Tot IKT skoler Gvepseborg - uteområde Atrå ungd.sk.renovering (evt. bad) Atrå boligb./infrastrukur Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Austbygde Sentrum Tekniske anlegg og maskiner Lekeapparater bgh Boligsosial plan Nytt telefonsystem Sum investeringsplan Opptak av Startlån og kommunale kjøp av gjennomgansleligheter (stimuleringstiltak) er ikke medtatt i investeringsplanen. For 2014 kommer tidligere vedtatte, men ikke gjennomførte investerinsgprosjekter i tillegg. Investeringene finansieres slik: FINANSIERING ØKONOMIPLAN Tot Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 13

15 Det foretas noen endringer i forhold til gjeldende investeringsplan som ble vedtatt ved budsjettbehandlingen for 2014: Atråbadet Kommunestyret vedtok ved budsjettbehandlingen for 2014 å bygge nytt bad i Atrå innenfor en kostnadsramme på 14 mill. kr. Det skal utarbeides et forprosjekt som innen juni Prosjekteringen skal være ferdig i desember 2014 og badet ferdig sommeren Asplan Viak arbeider nå med et forprosjekt/skisseprosjekt som er forutsatt ferdig juni Rådmannen har i forbindelse med økonomiplanarbeidet bedt om opplysninger om bl.a kostnadsoverslag. Beregningene så langt tyder på at kostnadene blir av helt andre dimensjoner enn forutsatt i kommunestyrets vedtak. Følgende tilbakemelding fra Asplan Viak foreligger: «Jeg har nå regnet på kostnader for Atråbadet ihht. vedlagte skisse med BTA=840m2. Kostnadsoverslaget er gjort med utgangspunkt i erfaringstall fra databasen over våre egne gjennomførte badeanlegg. Jeg har også sett på kostnader utfra en database over gjennomførte badeanlegg som er prosjektert av andre prosjekteringsgrupper enn Asplan Viak. Jeg har også sett på kostnader utfra kostnadsoverslaget som lå vedlagt i konkurransegrunnlaget med utgangspunkt i 300m2 BTA. BTA Prosjektkostnad inkl. mva m , m , m ,- Alle kostnader er komplett prosjektkostnad inkl. mva. I prosjektkostnaden ligger marginer og reserver på 2 millioner inkl. mva. Asplan Viak har erfaringsmessig prosjektert de mest kostnadseffektive badeanleggene i Norge, med færrest feil og mangler, samt den beste driftsøkonomien. Vi mener Atråbadet ihht. vedlagte skisser kan gjennomføres for 31.5 millioner kroner med en usikkerhet på +/- 15% dersom det prosjekteres av Asplan Viak gjennom alle faser. «Det maksimale tilskuddet av spillemidler til innendørs svømmeanlegg er 3,5 mill. kr. Innendørs svømmeanlegg inkluderer garderober og nødvendige tilleggsrom. Basseng (opplæringsbasseng) 12,5 x 8,5 m. Tinn kommune Side 14

16 På bakgrunn av opplysningene som nå fremkommer mener rådmannen at forutsetningen som vedtaket om bygging av nytt Atråbad bygger på ikke er realistisk. Det er så stor økonomisk usikkerhet at prosjektet bør utsettes/vurderes på nytt og evt. ses i sammenheng med hele opprustningen av Atrå ungdomsskole. Dette forslaget må videre ses i lys av den vanskeligere økonomiske situasjonen som Tinn kommune nå kommer i. Rådmannen mener at investeringer i infrastruktur som muliggjør ny boligbygging i Atrå og opprustning av ungdomsskoledelen er viktigere for utviklingen i denne delen av kommunen enn et nytt opplæringsbasseng. Forutsetningen da Rjukanbadet ble bygget var også at dette skulle dekke hele kommunen. Kommunal infrastruktur i Atrå Rådmannen foreslår å sette av 9,5 mill. kr til kommunal infrastruktur i Atrå for å legge til rette for boligbygging i denne delen av kommunen. Det legges opp til at nytt vann og avløpsanlegg bør kunne stå klart i Renovering av Atrå skole ungdomsskoledelen Det settes nå av betydlige midler i økonomiplanen til renovering av ungdomsskoledelen på Atrå skole med sikte på gjennomføring av dette i slutten av økonomiplanperioden. Nytt opplæringsbasseng må evt. vurderes i denne sammenheng. Ferdigstilling av pågående prosjekt Rådmannen legger opp til å ferdigstille igangsatte prosjekter før en setter i gang nye. I forslaget til økonomiplan settes det av midler til ferdigstilling av Austbygde sentrum og uteområde på Gvepseborg allerede inneværende år (2014). Det er også avsatt midler til nytt telefonsystem i kommunen i Vi har hatt en midlertidig ordning som måtte suppleres før eller siden. Rådmannen ønsker at nytt telefonsystem kan samkjøres med kommunene i Kongsbergregionen med sikte på fremtidig tjenestesamarbeid. Dette er mulig da bygging av ny barnehage blir utsatt et år som følge av at plassering av denne barnehagen ennå ikke er klar. Boligsosial plan Denne følges opp i investeringsplanen. Andre investeringsprosjekt Økonomiplanen følges for øvrig opp til med investeringsmidler innen VAR-området, utskifting av maskiner på teknisk enhet og gjennomføring av planene for Rjukan torg. Tinn kommune Side 15

17 2.8 Renter og avdrag Med bakgrunn i de beregnede investeringsrammene, som også innbefatter rammene for hva man kan ha i låneopptak, og opplysninger om utvikling i rentenivå er renter og avdrag på kommunens lånegjeld beregnet. Det samme gjelder avkastningen (renteinntektene) på kommunens finanskapital. På grunn av rentebinding vil renteutgiftene være stabile i perioden. Det samme gjelder avdragsutgiftene. Det budsjetteres med utbytte fra Tinn Energi på 5 mill. kr. pr. år. Netto finansutgifter vil dermed være stabile i økonomiplanperioden. 2.9 Kommunens lånegjeld Her er prognosen for gjeldsutviklingen i Tinn kommune: Mill. kr. 2014B Lånegjeld pr Eks. lån til vidare utlån som utgjør 20 mill ved utgangen av Det tas opp nye Startlån med 7 mill. kr. hvert år. Tinn kommune Side 16

18 3 Rammebetingelser 3.1 Kommuneplan og sektorplaner Tinn har et omfattende, men fragmentert planverk. Hver for seg er det gode planer med store ambisjoner på alle felt. Det er også ambisjoner om betydlige økonomiske satsninger. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre alle de gode planene innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Kommunens planlegging skaper dermed urealistiske forventninger både hos innbyggere, ansatte og politikere. Vi trenger et verktøy for å avstemme planene og prioritere innenfor realistiske rammer. Dette må være kommuneplanens samfunnsdel, og handlingdelen i samfunnsdelen som tar opp i seg sektorplanenes mål og tiltak prioritert inn i økonomiplanen. Kommuneplanen og særlig da kommuneplanens samfunnsdel er helt sentral for kommunens helhetlige planlegging. I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utvikling av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel er moden for revisjon og dette må gjøres snarest råd. Den nye kommuneplanen må innholde:. analyse av kommunens utfordringer prioriterte utviklingsområder (samfunn og kommuneorganisasjon) realistiske handlingplaner med mål og tiltak handlingplaner forankra i økonomiplan Disse valgene skal gjøres med bakgrunn i : lokalsamfunnets og kommuneorganisasjonens utfordringer. kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Plan- og bygningsloven setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. Det samme gjelder for kommunedelplaner med tema- eller virksomhetsområder. Handlingsdelen kan dermed både være en helhetlig handlingsdel i tilknytning til kommuneplan, og enkeltstående handlingsdeler i tilknytning til delplaner. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen skal vise kommunens prioriteringer og hva kommunen skal arbeide med i løpet av de neste fire budsjettår eller mer. Handlingsdelen angir ressursfordeling og spesifiserer resultatmål Tinn kommune Side 17

19 og/eller tiltak som er tenkt gjennomført for å følge opp målene i kommuneplanen. Kommuneplanen skal legge føringer for all kommunal aktivitet og fungerer derigjennom som et viktig beslutningsgrunnlag for sektorenes virksomhet, og er med på å sikre forutsigbarhet i planleggingen. En må være kritisk til antall planer som vedtas Planverket må henge sammen; også med økonomi Samordning skjer i planstrategi og ved den årlige behandlingen av økonomiplan/ handlingsprogram Det må knyttes operative mål til økonomiplanen/handlingsprogrammene som fordeles til enhetene Forskjellene på «visjon» og «mål» er: Målet må kunne defineres konkret Målet må være målbart Målet må være oppnåelig Målet må være realistisk Målet må være tidsbestemt 3.2 Befolkningsutviklingen i Tinn Tinn kommune har hatt en jevn nedgang i folketalet. Siden 1972 har innbyggertallet falt med 26,2 %, mens Norges befolkning har vokst med 42,2 % i samme tidsrom. De siste 5 årene har en hatt en befolkningsnedgang 37 personer eller ca. 0,6 %. Dette skyldes imidlertid fødselsunderskudd på 81 personer. Det har vært en nettotilflytning til kommunen på 44 personer i denne perioden. Folketallsnedgangen har i de siste årene stagnert i forhold til tidligere perioder da det både var fødselsunderskudd og nettoutflytning og dermed en stor folketallsnedgang. Befolkningstall. Telledato er faktiske tall er SSBs prognoser år år år år år år år år I alt Tinn kommune Side 18

20 Førskolebarn: Antall førskolebarn økte 2012 etter å ha vært relativt stabilt de siste 5 årene. SSBs prognoser tilsier en reduksjon med i ØP perioden med 19 eller ca. 4 barn i gjennomsnitt pr. år. Barneskoleelever: Elevgrunnlaget for barneskolene har gått betydelig ned de siste 5 årene. Reduksjonen er på 56 elever samlet for Tinn. Prognosene viser en ytterligere nedgang på 25 elever i økonomiplanperioden. I tillegg til dette vil de offentlige skolene i Tinn miste elever til Montessori. Ungdomsskoleelever: Ungdomsskolene har hatt et relativt stabilt elevtal de siste 5 årene. Prognosene viser imidlertid at vi her vil få en kraftig nedgang i elevtallet fra Elevgrunnlaq til videregående skole Prognosene tilsier at videregående skole vil beholde sitt elevgrunnlag i den kommende økonomiplanperioden. Voksne: Det har vært en stor nedgang av innbyggere i gruppen unge voksne år. Prognosene viser at nedgangen for disse fortsetter. Det er imidlertid en liten vekst i gruppen eldre voksne år. Eldre: Tallet på eldre over 80 år blir kraftig redusert fram mot Tallet på unge eldre øker imidlertid betydlig i denne perioden. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. 3.3 Behovsanalyser fra KRD Kommunal og regionaldepartementet (KRD) presenterer nå behovsanalyser for de enkelte kommunene. Her blir kommunevise befolkningsframskrivinger og anslag på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage presentert. Disse analysene finnes på KRDs nettsider med følgende adresse: Analysene viser at Tinn kommunes behov for årsverk innenfor de analyserte tjenesteområdene reduseres fra 352 årsverk i 2011 til 314 årsverk i 2020 dvs. en reduksjon på 38 årsverk. Behovet for årsverk i institusjons- og hjemmetjenestene går ned med 23 årsverk. Det trengs 12 færre lærerårsverk i grunnskolen og behovet for årsverk i barnehagene reduseres med 4 årsverk. Tinn kommune Side 19

21 3.4 Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen Generelt Regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjonen for 2015 onsdag 14. mai Revidert nasjonalbudsjett 2014 Det er bare mindre justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Skatteanslaget nedjusteres i forhold til statsbudsjettet 2014 Lønnsveksten nedjustert fra 3,5 pst. til 3,3 pst., men deflator fortsatt 3,0 % Kommuneproposisjonen 2014 Det har ikke vært mulig å innarbeide de økonomiske konsekvensene av proposisjonen i dette dokumentet. Signaler kan tyde på en ytterligere nedgang av Tinn kommunes inntekter bl.a som følge av omlegging av distriktstilskuddet i inntektssystemet. Det blir mer penger til vekstkommunene som som finansieres ved reduksjon i innbyggertilskuddet. Tinn er dessverre ikke en vekstkommune og vil trolig tape inntekter på denne omleggingen. Det varsles en gjennomgang av inntekstsystemet våren 2016, herunder ulike modeller for tilbakeføring av selskapsskatten. Alle elementene i inntektssystemet skal ses i sammenheng med kommunereformen. Kommunal medfinansiering av sykehusene avvikles fra Pensjonskostnadene forventes å øke noe. Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015 Regjeringen har en egen meldingsdel om Kommunereformen i kommunepropsisjonen for Her gjennomgås behovet og målene for en kommunereform, framdriftsplan, økonomiske virkemidler og oppgavefordeling. 3.5 Innspill og forslag fra enhetene Det er kommet innspill og forslag til økonomiplanen fra mange av enhetslederne. Disse er samlet i et eget vedlegg. Det er et generelt ønske å beholde enhetenes økonomiske rammer, men noen har også forslag om å opprette nye stillinger. Mange peker på vedlikeholds- og opprustningsbehov og brannsjef peker på mangelfulle planer for brannverntiltak i kommunale bygg. Behov for tiltak på kommunaltekniske anlegg blir også påpekt. Det signaliseres omfattende behov innen boligsektorene, bl.a. boligsosiale tiltak. Tinn kommune Side 20

22 3.6 Lederavtaler Rådmannens lederavtale med formannskapet inneholder også mål og resultatkrav. Denne avtalen danner grunnlaget for lederavtalene i resten av kommuneorganisasjon og er således et viktig styringsdokument. Lederavtalen setter krav til tjeneste og kvalitetsutvikling, kommuneøkonomi, organisasjonsutvikling, skoleresultat, næringsutvikling mm. Tinn kommune Side 21

23 4 Kommunale planer 4.1 Kommunens planverk Nivå 1: Overordnede planer Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunesplanens handlingsdel Økonomiplan Nivå 2: Strategiske planer Strategisk Næringsplan Energi og klimaplan Folkehelseplan (mangler) Overordnet beredskapsplan Overordnet tekniske planer (mangler) Areal- og kommunedelplaner Helse- og omsorgsplan Boligsosial plan Overordnet sosialplan (mangler) Kulturplan Overordnet oppvekstplan (mangler) Arbeidsgiverstrategi 2020 (mangler) Eierstrategi Nivå 3: Delplaner Strategisk Næringsplan: Reiselivsstrategi Partnerskapsmodellen Strategiplan for landbruk og naturforvaltning Sti- og løypeplan Energi og klimaplan: Ingen delplaner Folkehelseplan (Mangler): Ingen delplaner Helse- og omsorgsplan : Tinn kommune Side 22

24 Demensplan Psykiatriplan Kulturplan : Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Overordna Beredskapsplan Overordna ROS-analyse Overordnet sosialplan (mangler) Boligsosial handlingsplan Flyktningeplan Rusplan Barnevern Overordnet teknisk planer (mangler) Hovedplan for vann og avløp Rjukan Avfallsplan Trafikksikkerhetsplan Asfalteringsprogram Vedlikeholdsprogram Overordnet oppvekstplan (mangler) Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Tinn Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Tinn Kompetanseutviklingsplan for barnehagene Arbeidsgiverstrategi 2020 (mangler): Arbeidsgiverpolitisk plattform Kompetanseutviklingsplan Arkivplan Arealplaner: Kommunedelplaner og reguleringsplaner Verdensarv oppfølging Eierstrategi: Eierstrategier for kommunale selskapet Nivå 3: Enhetenes detaljplaner Dette er enhetenes egne driftplaner som ikke er gjenstand for politisk behandling. Tinn kommune Side 23

25 4.2 Overordnede planer Kommunal planstrategi Det er vedtatt en kommunal planstrategi. Det har ikke vært mulig å holde framdriftsplanen i denne. Planstartegien bør revideres Kommuneplanens samfunnsdel Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. Tinn kommune Side 24

26 4.2.3 Kommuneplanens arealdel Økonomiplan Strategiske planer Strategisk næringsplan 2010 Hovedmål Å skape attraksjonskraft som bo- og etablerersted: Offensiv profilering og identitetsbygging Fokusere på infrastruktur, arealutvikling og vertskapsfunksjon Oppruste Rjukan by slik at den fremstår som en attraktiv og godt vedlikeholdt by med sitt arkitektoniske særpreg. Fokusere på gode bo og oppvekstmiljøer i Tinn kommune Videreutvikle og ta vare på arrangementskompetansen Tinn har opparbeidet gjennom mange år gjennom nasjonale og internasjonale idretts- og kulturarrangementer Å skape flere attraktive arbeidsplasser i Tinn kommune: Videreutvikle og forsterke eksisterende næringsvirksomhet Stimulere til nyetablering, nyskapning og fornyelse i næringslivet Utarbeide strategi for statlige arbeidsplasser Aktiv regional og nasjonal næringspolitikk Entreprenørskap i skolen Attraktive utdanningstilbud Å tilrettelegge for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet: Det skal arbeides langsiktig og helhetlig med utvikling av arealplaner Jobbe aktivt med å skaffe gode rammebetingelser for næringslivet Næringslivet skal delta aktivt i utvikling av næringsområder/saker Det arbeides med å etablere næringsforum som skal være et felles talerør for næringslivet i kommunen Tinn kommune Side 25

27 Delmål Mål: Næringsarealer/lokaler Det skal utarbeides en oversikt over til enhver tid ledige kommunale og private næringsarealer/lokaler i kommunen og et godt mottaksapparat for oppfølging av forespørsler. Arealer som er regulert til næring skal raskt og effektivt utnyttes. Det må legges vekt på estetikk og gode miljøer, Rjukan Næringspark er et slikt eksempel. Mål: Boligarealer og bomiljø Mål: Stedsutvikling Tinn kommune skal ha tilstrekkelig med boligareal som tilfredsstiller dagens og morgendagens behov. Hele kommunen og dens forskjellige kvaliteter skal utnyttes. Det skal spesielt satses på moderne boliger, bomiljøer og fasiliteter tilpasset unge etablerere. Planer som utvikles skal brukes i det videre arbeidet mot investorer og utbyggere og være en del av presentasjonen i portalen for næringsarealer/ lokaler. Tinn kommune skal forsterke og satse videre på vedlikehold, forskjønnelse, tilrettelegging og miljøarbeid i byen og bygdene. Arbeidet med opprustning av Rjukan by skal forsterkes og prioriteres, stedsutvikling som er igangsatt i bygdene gjennom småsamfunnsprosjektene skal fortsette. Vi har som mål at Rjukan er det foretrukne handel, service og trivselssenter i Øvre Telemark. Tinn kommune skal fortsette arbeidet med utvikling av skoletilbud i kommunen. Tinn kommune har satset sterkt på egne skoler gjennom nybygging og kompetanseheving. Tinn kommune har bidratt til utvikling av skoletilbudet på Rjukan Videregående Skole, spesielt innenfor idrett med linje for volleyball, klatring, alpin som er knyttet opp mot både allmennfag og yrkesfag ved skolen. Det arbeides med å få et høyskoletilbud innenfor område natur og miljø. Det er inngått en intensjonsavtale med universitetet på Ås. For Tinn kommune er det viktig å arbeide for at Rjukan Videregående Skole har et utdanningstilbud som bidrar til rekruttering til kommunens næringsliv og til behovet for omstilling. Mål: Kommunale tjenester og service Mål: Handel og service Tinn kommune skal ha gode og effektive tilbud på tekniske tjenester, skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester, samt kultur- og idrettsaktiviteter for å tiltrekke seg nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Vedlikehold av kommunale bygg, veier og anlegg skal prioriteres. Næringslivet i kommunen skal kjennetegnes av stabil og lønnsom utvikling, mangfold og kompetanse. Det skal tilrettelegges for etablering av flere bedrifter i kommunen. Tinn kommune Side 26

28 Det skal tilrettelegges for gode tilbud innen handel, service og håndverk for kommunens innbyggere og besøkende med fokus på utvikling og opprustning av Rjukan by som ledende handelssentrum. Mål: Reiseliv Tinn kommune har status som Nasjonalparkkommune. I kommuneplanen er reiseliv pekt ut Mål: Industri Bli den viktigste og mest attraktive helårs reiselivsdestinasjonen i Norge. Få Rjukan inn på Unescos Verdensarvliste. Legge til rette for å skape inntil 100 nye arbeidsplasser innen 2014 med fokus på kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi. Stimulere og videreutvikle eksisterende virksomheter. Det skal også vektlegges arbeidsplasser for begge kjønn, nyetableringer som forsterker og utvikler underleverandørindustrien og stimulere knoppskyting innen eksisterende virksomheter. Mål: Profilering og omdømmebygging På bakgrunn av de fortrinn Tinn har, skal kommunen profileres som et attraktivt sted å etablere seg både for bedrifter og privatpersoner. Profileringen rettes inn mot områder som styrker kommunens omdømme Reiselivsstrategien Grip mulighetene Visjon og hovedmål Strategien skal bidra til at visjonen om Tinn som Norges mest spennende helårige reisemål Delmål for strategien er : Rjukan inn på UNESCOs verdensarvliste Vemork (med krigs - og industrihistorien) og Gaustatoppen med Gaustabanen som nasjonale spydspisser Bidra til økt økonomisk verdiskapning i Tinn For å nå målene må vi: Utvikle attraktive og bærekraftige opplevelser basert på vå r unike krigs og industrihistorie Utvikle attraktive og bærekraftige opplevelser basert på vår unike natur Bidra til at det bygges varme senger Ha et markedsbudsjett på min NOK 5-8 mill pr år til felles markedstiltak Tinn kommune Side 27

29 Utvikle forpliktende samarbeid som sikrer gjennomføring. Målet med strategien er å samle både offentlige og private aktører og få konkrete resultater som mobiliserer for videre arbeid. Fokus er på gjennomføring. Strategien skal ha en varighet på rundt 4 år. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner. Oppdragsgiver ønsket en enkel og effektiv prosess, en kort situasjonsanalyse og strategier som byg ger på og forsterker det som allerede foreligger av planer og prosesser Energi og klimaplan Hovedmål Utslipp av klimagasser fra Tinnsamfunnet skal reduseres med 20 % innen 2020 Gjennomføring av energi- og klimaplan Rådmannen har formelt ansvar for gjennomføring Det er avsatt årlig beløp til oppfølging av planen på kr rapportering første gang mai 2010 Energiforsyning fase ut fossile energikilder, øke bruken av bioenergi etablere fjervarmeanlegg krav til alternativ energiforsyning i byggesaksbehandling bygge ut småkraft Transport Avfall redusere privatbilreiser, øke bussreiser etablere tilbud om fylling av bioetanol/biodiesel og ladestastjoner redusere avfallmengde/øke gjennvinning gjennomføre ny avfallsordning Landbruk øke bioenergi Næring energieffektivisering økt bruk av kollektivtransport Husholdninger ENØK for boligeiere Kommunens bygninger og anlegg redusere energibruk i bygg med 20 % innen 2012 og ytterligere 10 % innen 2020 materialbruk i nye bygg Tinn kommune Side 28

30 redusere elforbruk til gatlys med 40 % innen 2012 og 80 % innen 2020 redusere elforbruk til anlegg med 10 % innen 2012 og 80 % innen 2020 Kommunens transport klimanøytral bilpark, anleggspark redusere behovet for tjenestereiser, bruk kollektivtilbud ved tjenestereiser Kommunens innkjøp valg av miljøvennlige produkter og tjenester Kommunens påvirkerrolle Informasjon og holdningsendring særlig hos ansatte og elever/barn i barnehager og skoler Det foreligger ingen delplaner knyttet til energi og klimaplan Folkehelseplan Denne planen mangler Helse- og omsorgsplan Hovedmål Videreføre dagens dekningsgrader og justere disse i takt med befolkningsutviklingen. Tjenester til eldre Videreføre dagens dekningsgrad i institusjon, og justere den i takt med befolkningsutviklingen Vurdere salg av plasser til andre kommuner når behovene for egne sykehjems-plasser reduseres i takt med befolkningsutviklingen Vurdere omgjøring av institusjonsplasser til omsorgsbolig med tilsyn fra hjemmetjenesten i takt med endringene i befolkningsutviklingen Styrke kompetansen innen demensomsorg og andre delområder Styrke kompetansen innen korttidsbehandling, og styrke samarbeidet mellom ansatte ved korttidsavdelingen og hjemmetjenesten Stimulere til videreutvikling av eldresentertilbud i kommunen, slik at det blir et bredere tilbud til eldre på det laveste omsorgsnivået i omsorgstrappa Dagsentertilbudet styrkes for ordinære dagbrukere og for brukere med demensutfordringer. Et forsvarlig omsorgstilbud på dagtid sikrer at mange eldre kan bo hjemme lengre og utsette institusjonsinnleggelse Styrke kompetansen i hjemmetjenesten ved å tilsette flere med sykepleiefaglig kompetanse i tjenestene Tydeliggjøring av hvordan trygghetsalarmer benyttes Forberede tjenestene på samhandlingsreformen og styrke kompetansen innen forebyggende og rehabiliterende arbeid Tjenester til utviklingshemmede Utarbeide en plan for hvordan brukergruppen funksjonshemmede kan ses i sammenheng Tinn kommune Side 29

31 Avklare rollene til NAV og enhet for utviklingshemmede i forhold til brukere i skjæringspunktet mellom enhetene Fremskaffe samlet oversikt over yngre barn med omfattende behov, og planlegge tjenestene til disse brukene Samle og profesjonalisere tildeling av tjenester til brukergruppen Arbeide med kompetanse og plan for rekruttering av nøkkelansatte Planlegge endringer ved Tveito Allé, slik at brukerne får et tilpasset behov i en tilrettelagt bolig Planlegge tiltak som passer for eldre utviklingshemmede som får endrede behov Forberede tjenestene på samhandlingsreformen og styrke kompetansen innen arbeidet med brukere som har omfattende behov og hyppige innleggelser i sykehus Videreutvikle samarbeid mellom bolig og aktivitetssenter. Brukerne får motta samordnende, faglige tiltak på tvers av arena Helsetjenestene Arbeide målrettet med yngre brukere med omfattende behov Målstyre arbeidet med miljørettet helsevern Styrke arbeidet med smittevern i kommunen og målstyre arbeidet med smittevern i forhold til mottaket i kommunen Dagens organisering av skolehelsetjeneste er ressurskrevende, og tjenestene vil derfor på sikt arbeide for at denne organiseringen skal bli enklere Arbeide videre med jordmortjenester der mor bor Utrede muligheten for interkommunalt samarbeid og salg av plasser innen psykisk helsearbeid til andre kommuner Styrke kommunens kompetanse innen rusfeltet og brukere med blandings-diagnoser Styrke kompetanse og oppfølging av brukere ved dagtilbudene Forberede tjenestene på samhandlingsreformen og styrke kompetansen innen forebyggende arbeid Helhetlig tjenestetilbud Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten overfor brukeren Saksbehandling og vedtak foregår helhetlig og sammensatt. Faglig skjønn utøves på et tryggere grunnlag og rettssikkerheten for tjenestemottaker søkes ivaretatt. Det er godt samarbeid mellom tjenesteutøvere og saksbehandlerne, slik at fleksibilitet ivaretas Tverrfaglig samarbeid prioriteres på tvers av tjenester for å dele kompetanse, vurdere de mest effektive tiltak og sikre informasjonsflyt Individuell plan (IP) og ansvarsgrupper benyttes for å sikre brukere med sammen-satte behov for koordinerte gode tjenester Tinn kommune Side 30