Regionale utviklingsmidlar Fordeling 3

Transkript

1 Side 1 av 12 Saksframlegg Saksbehandlar: Birte Tuxen Bø, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/518-6 Regionale utviklingsmidlar Fordeling 3 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1. Hovudutvalet støttar Framtidsfylket AS med inntil kr til fylkesdekkjande karrieremesser i Bergen, Oslo og Trondheim i Hovudutvalet støttar Framtidsfylket AS med inntil kr til forbetring av nettportalen 3. Hovudutvalet støttar Forskingsrådet med inntil kr til verkemiddel for regional forsking, utvikling og innovasjon; VRI-samhandlingsprosjektet Hovudutvalet støttar Forskingsrådet samla for alle åra med inntil kr til verkemiddel for regional forsking, utvikling og innovasjon; VRI-innovasjonsprosjektet RECIN Hovudutvalet støttar Kunnskapsparken med inntil kr til kjøp av prosjektportefølje. 6. Hovudutvalet sett av kr til iverksetjing av plantema nyskaping i verdiskapingsplanen. 7. Tilskot til fylkesdekkjande karrieremesser vert dekka med midlar avsett til satsing på kunnskap, tenesteområde 7008 på plan og næring sitt 2014-budsjett. Tilskot til forbetring av vert dekka med kr frå programområde 400, hovudutval for plan og næring til disposisjon, og kr i udisponerte midlar på plan og næring sitt 2014-budsjett avsett til bransjeretta satsingar. Tilskot til VRI-samhandlingsprosjektet for 2014 vert dekka med midlar sett av til VRI og TeknoVest på plan og Næring sitt 2014-budsjett, tenesteområde Tilskot til finansiering av VRI-innovasjonsprosjektet RECIN vert dekka av restmidlar frå VRI 2 på kr og kr sett av til VRI-innovasjonsforsking på tenesteområde 7007 på plan og næring sitt 2014-budsjett. Tilskot til kjøp av prosjektportefølje vert dekka med midlar på programområde 400 som er disponible for hovudutval for plan og næring. Tilskot til iverksetjing av plantema nyskaping i verdiskapingsplanen vert dekka av avsette 2014-midlar på tenesteområde 7009 til gjennomføring av verdiskapingsplanen. 8. Fylkesdirektøren får fullmakt til å setje nærare vilkår gjennom eigne tilsegnsbrev.

2 Side 2 av 12 SAKSFRAMSTILLING 1. SØKNAD OM STØTTE TIL FYLKESDEKKJANDE KARRIEREMESSER I BERGEN, TRONDHEIM OG OSLO 2015 (Sakshandsamar: Birte Tuxen Bø) 1.1 Bakgrunn Framtidsfylket AS søkjer om kr i støtte til gjennomføring av karrieremesser i Bergen, Oslo og Trondheim i Det vil kome eigen søknad om messe i Sogndal. 1.2 Historikk I 8 år har det vore organisert fylkesdekkjande næringslivsmesser i studiebyane Bergen, Oslo, Trondheim og Sogndal. Fylkeskommunen har støtta messene slik: 2014: Bergen, Oslo og Trondheim: Kr Workshop knytt til messa i Bergen kr : Bergen og Oslo: Kr Sogndal: Kr : Bergen og Trondheim: Kr Sogndal: Kr : Bergen, Oslo og Trondheim: Kr Sogndal: Kr : Bergen, Oslo og Trondheim: Kr Nærare omtale Sogn og Fjordane har sidan 2007 organisert eigne fylkesdekkjande karrieremesser i studiebyane Bergen, Oslo og Trondheim. Responsen har vore bra og evaluering tyder på at messene er innarbeid som ein viktig møteplass for studentar, nyutdanna og næringslivet i Sogn og Fjordane. Føremålet med messene er å auke rekruttering og tilflytting til Sogn og Fjordane, på både kort og lang sikt. Næringsliv og offentlege arbeidsplassar i fylket har rekrutteringsutfordringar og Sogn og Fjordane treng tilflyttarar. Karrieremessene blir arrangert i tett samspel med både bedrifter og offentlege aktørar i fylket, og målgruppa er fyrst og fremst unge vaksne, mellom år, som har lyst å flytte til Sogn og Fjordane. Framtidsfylket har 25 eigarbedrifter, og enno fleire bedrifter har hatt stand på messene og vore med som traineebedrifter. Størst er messa i Bergen, og i 2014 var 60 stands og nærare 600 gjester til stades. Evaluering har vore utført årleg, og både bedrifter og deltakarar melder om at messene er viktige møtepunkt. Fleire verksemder rapporterer om tilsettingar som fylgje av kontakt etablert på messene, samstundes fortel evalueringa at gjestene har fått auka kunnskap om mangfaldet i jobbmarknaden. Konkrete resultat i høve omdømebygging for fylket er vanskeleg å måle, men at messene bidreg positivt til profilering av fylket, er det ikkje tvil om. 1.4 Budsjett og finansiering Budsjett SUM Administrative utgifter Bergen 26.feb Marknadsføring Oslo 5.feb Trondheim 29.jan Sum kostnad

3 Side 3 av 12 Finansiering SUM Eigenandel bedrifter/stands Regionråd x Tilskot nærings- og samfunnsutvikling Sum finansiering Vurdering Karrieremessene er ein del av den etablerte satsinga på rekruttering til Sogn og Fjordane. Dette er haldningsskapande arbeid som krev tolmod, profesjonalitet og kontinuitet. Framtidsfylket gjer ein god jobb med karrieremessene som er vorte ein viktig arena for nettverksbygging og ein inspirerande møtestad for næringsliv og potensielle arbeidstakarar. Framtidsfylket AS har dermed utvikla eit godt konsept, samtidig som det er ein ny vri kvart år. Dermed er karrieremessene like spanande og nye år etter år, og ein møteplass næringa og potensielle tilflyttarar likar å treffast på. Støtta frå fylkeskommunen utgjer liten del av total finansieringspakke, men støtta frå fylkeskommunen og regionråda er likevel viktig for at dei fylkesdekkande karrieremessene vert gjennomført på ein god måte utan at det vert for kostnadskrevjande for bedriftene å stille med stand. Fylkesdirektøren påpeika i saksframstillinga for messene i 2012 at karrieremessene bør gå inn i det faste budsjettet til Framtidsfylket AS, og ikkje vere avhengig av offentleg prosjektstøtte kvart år. Dette er framleis viktig å påpeike i år, då messene er i ferd med å verte eit årleg tiltak, og bør såleis vere implementert i det ordinære driftsbudsjettet til Framtidsfylket. 1.6 Tilråding Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet for plan og næring til å støtte Framtidsfylket AS med kr til fylkesdekkjande karrieremesser i Bergen, Oslo og Trondheim Tilskotet vert dekka med midlar sett av til satsing på kunnskap på tenesteområde 7008 på plan og næring sitt 2014-budsjett. 2. SØKNAD OM STØTTE TIL FORBETRING AV NETTPORTALEN (Sakshandsamar: Birte Tuxen Bø) 2.1 Bakgrunn Framtidsfylket AS søkjer om kr i støtte til forbetring av heimesida Nærare omtale Framtidsfylket er ein positiv aktør for profilering av Sogn og Fjordane som bu- og arbeidsfylke, og nettportalen er ein viktig stillingsportal for alle som ynskjer å finne jobb i fylket. Heimesida er sjølve hjartet i kommunikasjonsarbeidet til Sogn og Fjordane si felles merkevare Framtidsfylket. Heimesida vart etablert, slik den er i dag, i Per juni 2014 var det registrert om lag 950 CV ar, 4700 som fylgjer nyhendebrev og under messearrangementa registrerar alle deltakarar seg på denne portalen. Føremålet med heimesida er å inspirere fleire potensielle tilflyttarar og heimflyttarar til å sjå etter jobbar i fylket, samtidig som ein skal gjere det lettare for bedriftene å

4 Side 4 av 12 nå ut til denne gruppa. Framtidsfylket.no formidlar òg informasjon om alle regionane i fylket Sunnfjord, Nordfjord, Sogn og HAFS og alle dei 26 kommunane. Det er no behov for å forbetre portalen då fleire har gått over til å nytte mobil og nettbrett i mykje større grad, og modernisering er nødvendig for å kunne fortsette å tilby inspirasjon og moglegheiter på brukarane sine premissar. Framtidsfylket.no er per i dag ikkje ei optimal nettside som dekker forventingane ein har til ei slik side i Med namnet Framtidsfylket som merkevare er det òg viktig å ikkje henge etter på digitale verkty, elles er det ikkje eit godt rekrutteringsverkty for Sogn og Fjordane. Portalen er skreddarsydd for Framtidsfylket som ein unik «grunnmur», og er dermed knytt tett til eksisterande leverandør enn det som i framtida vil vera fornuftig. Ein ynskjer dermed å flytte alt over på ein leverandøruavhengig plattform, noko som gir meir fleksibilitet. Dette er viktig for å vera konkurransedyktig og behalde sin appell til brukarmassane. Hovudmålet er å gjere nettportalen meir brukarvenleg, den skal fungere godt på alle plattformar. 2.3 Budsjett Framtidsfylket AS har motteke dette tilbodet frå Keyteq på forbetring av Timeprisen i Keyteq er fastsatt til kr 1100,- for konsulent og kr 1250,- for prosjektleiing og teknisk leiing. Tittel Timar Timepris Ordinær pris Design/UX Frontend-utvikling Backend-utvikling Teknisk leiing (inntil 15% av utvikling) Prosjektleiing (inntil 10% av total utenom teknisk leiing) Sum kostnad Framtidsfylket har fått rabattert fastpris: NOK Vurdering Nettportalen er kommunikasjonsportalen til Framtidsfylket AS, og viktig i arbeidet med å profilere Sogn og Fjordane som bu- og arbeidsfylke. Heimesida har mange registrerte CV ar, fleire tusen fylgjarar på nyhendebrev og er ei side der potensielle arbeidstakarar og knytast saman. Det er difor nødvendig å modernisere nettportalen for å tilfredstille dagens krav og forventningar samt tilby brukarvenlige løysingar. Støtta frå fylkeskommunen utgjer om lag 36 % av kostnadane, og det vert føresett at prosjektet vert gjennomført i tråd med kostnadsplan og at finansieringa utanom fylkeskommunen sin del kjem på plass. 2.5 Tilråding Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet for plan og næring til å støtte Framtidsfylket AS med kr til forbetring av

5 Side 5 av 12 Tilskotet vert dekka med kr frå programområde 400, hovudutval for plan og næring til disposisjon, og kr i udisponerte midlar på plan og næring sitt 2014-budsjett avsett til bransjeretta satsingar. 3. FINANSIERING AV VRI-SAMHANDLINGSPROSJEKTET FOR (Sakshandsamar: Lars Hustveit) 3.1 Bakgrunn VRI (Verkemiddel for Regional FoU og Innovasjon) er Forskingsrådet si satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosessar i regionane og fremje forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. VRI-søknaden gjeld finansiering for programperiode 3 samhandlingsprosjektet for Det vert søkt om at fylkeskommunen deltek med kr fordelt med kr , kr og kr dei tre komande åra, ein auke samanlikna med tidlegare vedtak. 3.2 Tidlegare vedtak I fylkestingsak 40/13 er det gjort slikt vedtak: 1. Fylkestinget løyver for 3-årsperioden slike årlege tilskot: Kr årleg til «verkemiddel for regional forsking, utvikling og innovasjon; VRIsamhandlingsprosjektet. Kr årleg til TeknoVest til prosjektet «K39 strategisk satsing på samarbeid mellom FoU, næringsliv og offentleg sektor på Vestlandet.» 2. Fylkestinget føreset at øvrige partarar medverkar som føresett. I tilfelle endringar, får fylkesrådmannen fullmakt til å gjere nødvendige tilpassingar. 3. Midlane vert dekka innanfor HPN (Plan og Næring) sine årlege budsjett for 2014, 2015 og 2016, tenesteområde 7007 FoU og innovasjon. Tilsegn til TeknoVest er trekt attende sidan aktiviteten ikkje har komme i gang. 3.3 Nærare om endringane i prosjektsøknaden Fylkespartnarskapen leia av fylkeskommunen fekk først positivt vedtak frå Noregs forskingsråd sommaren Drøftingane med forskingsrådet har ført til at ambisjonsnivået er noko auka. Endringane som er gjort ligg etter fylkesdirektøren si vurdering innanfor den fullmakta fylkesrådmannen har fått i vedtaket punkt 2, men auken i fylkeskommunen si delfinansiering vert med dette avklara politisk. VRI 3 samhandlingsprosjekt i Sogn og Fjordane vil prioritere innsatsområda energi, mat og reiseliv, og teknologi/ikt. Innsatsområda er valde ut i samsvar med prioriteringar i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane I utarbeidinga av denne planen har det vore brei deltaking gjennom partnarskapen Næringsforum. Prosjektleiinga er no lagt til Vestlandsforsking, men fylkeskommunen har framleis prosjektansvar og styreleiarposisjon.

6 Side 6 av Budsjett og finansiering Det er sett opp slikt revidert budsjett for VRI-samhandlingsprosjektet: Finansieringsplan Sum Eigne midlar(1) Internasjonale midlar Andre offentlege midlar (2) Andre private midlar (3) Søkjer Noregs forskingsråd Totalsum Notar: 1. Eigne midlar er midlar frå fylkeskommunen. 2. Andre offentlege midlar er midlar frå IN (direkte til bedrifter i bedriftsprosjekt). 3. Andre private midlar er eigeninnsats frå bedrifter i bedriftsprosjekta og andre sin eigeninnsats i prosjektet. Kostnadsplan Sum Personal og indirekte kostnader Innkjøp av FoU-tenester Utstyr 0 Andre driftskostnader Totalsum Kostnadstad Sum Næringsliv Instituttsektor UoH-sektor Andre sektorar Utlandet 0 Totalsum Vurdering Fylkesdirektøren vurderer prosjektet som sentralt for å følgje opp verdiskapingsplanen og satsinga kunnskap. Auken vert vurdert som naudsynt for å få til aktivitet retta inn mot satsingane energi,

7 Side 7 av 12 mat, reiseliv og teknologi / IKT. Det sistnemnde temaet kompenserer i ein viss grad for at TeknoVest initiativet ikkje kom i gang (sjå fylkestingssak 40/13 om TeknoVest). Summen til samhandlingsprosjektet må aukast til kr i 2015 og I framlegg til budsjett for 2015 og 2016 vert dette lagt til grunn, og finansieringa er løyst gjennom omdisponerte midlar frå TeknoVest og VRI innovasjonsforsking. 3.6 Tilråding Fylkesdirektøren tilrår at hovudutvalet løyver kr til VRI-samhandlingsprosjektet for Midlane vert henta frå budsjetterte midlar sett av til VRI og TeknoVest på plan og næring sitt 2014-budsjett, tenesteområde FINANSIERING AV VRI-INNOVASJONSPROSJEKTET RECIN FOR (Sakshandsamar: Lars Hustveit) 4.1 Bakgrunn VRI (Verkemiddel for Regiopnal FoU og Innovasjon) er Forskingsrådet si satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosessar i regionane og fremje forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Søknaden gjeld finansiering for programperiode 3 eit innovasjonsforskingsprosjekt for Det vert søkt om at fylkeskommunen deltek med kr pr år. 4.2 Nærare om søknaden Overordna mål er formulert slik: Korleis samhandling i ulike typar nettverk (både modne og nye) medverkar til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping for bedrifter. Forskingspartnarane i prosjektet er: Møreforsking, Høgskulen i Molde, CIM Cambridge University Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Handelshøyskolen BI Rogaland, Polytec Høgskolen i Østfold, Handelshøyskolen BI Oslo, Østfoldforskning, Aalborg Universitet Fylkeskommunane har vore trekte med i planlegginga og tematisk er forskinga fordelt slik: Møre og Romsdal: Den maritime klynga Rogaland: Den maritime klynga / Nettverket NCE Culinology / Velferdsteknologi Sogn og Fjordane: Den maritime klynga Østfold: Nettverket NCE Smart Energy Markets Prosjektet er delt opp i arbeidspakkar: WP1 Felles teoretisk rammeverk for nettverksanalysar og vurdering av kapasitet WP2 Eksternt samspel og globale innflytelse WP3 Regional nettverksnivå inkl. konstruksjon av nettverksprogram WP4 Bedriftsnivået - Interaksjonar og strategiar WP5 Syntese og politikkvurdering

8 Side 8 av 12 WP6 Formidling WP7 Prosjektleiing Arbeidspakke 3 vert leia av Vestlandsforsking og skal m.a. identifisere og analysere regionale føresetnader, og analysere drivarar og barrierar i og rundt nettverk. Drivarar og barrierar vil bli analysert i forhold til ulike funksjoner i nettverk, dvs. insentiv til å bli medlemmer, rolle til ulike medlemmer, kunnskap og kunnskapsflyt, innovasjon, legitimitet, ressursmobilisering og eksterne faktorar. 4.3 Budsjett og finansieringsplan Budsjettplan for heile perioden Personal og indirekte kostnadar Innkjøp av FoUtjenester Prosjekt administrasjon Andre driftskostnadar Total Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Rogaland Østfold Totalt Finansieringsplan for heile perioden Regional medfinansiering, Regional medfinansiering, Total regional medfinansiering Bevilgning frå Forskningsrådet, Total finansiering kontantbidrag frå fylkeskommunen. annan, i form av timar og kostnadsdekning frå prosjektpartnarar (Fylkeskommune + annan eigeninnsats). fordelt totalt. Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Rogaland (møte) Østfold Totalt Prosjektet er godkjent av Noregs Forskingsråd gitt at delfinansiering kjem på plass. 4.4 Vurdering Fylkesdirektøren vurderer prosjektet som viktig ut frå to omsyn: Sogn og Fjordane treng kunnskap om klyngeutvikling i utkantsamfunn

9 Side 9 av 12 Sogn og Fjordane fylkeskommune har gjennom eigne utviklingsavtalar medverka til å bygge opp innovasjonsforsking i forskingsmiljøet ved høgskulen og ved Vestlandsforsking. Prosjektet vil medverke til at denne ambisjonen framleis vert følgt opp Formelt må finansieringssaker heilt til fylkestinget dersom vi skal forplikte fylkeskommunen for finansiering kommande år. Fylkesdirektøren ønskjer derfor å finansiere heile prosjektperioden no. organisasjonane. 4.5 Tilråding Fylkesdirektøren tilrår at fylkeskommunen delfinansierer RECIN med kr Løyving på for alle åra vert dekka av restmidlar frå VRI 2 på og kr sett av til VRI-innovasjonsforsking på tenesteområde 7007 på plan og næring sitt 2014-budsjett. 5. STØNAD TIL KUNNSKAPSPARKEN I SOGN OG FJORDANE TIL KJØP AV PROSJEKTPORTEFØLJE (Sakshandsamar: Jan Heggheim) 5.1 Bakgrunn I samband med arbeidet med verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som har vore i gang sidan januar 2013, har ei «opprydding» i verkemiddelapparatet vore ynskjeleg. I nokre tilfelle er dette mogleg å få til, i andre tilfelle er det saker som ligg utanfor vår kontroll. 5.2 Nærmare omtale Denne problemstillinga gjeld Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Bedriftsnettverket. Begge desse organisasjonane har arbeidd med saker som tangerer kvarandre, og det er ikkje til å kome bort frå at dei i nokre høve har vore i eit konkurranseforhold både andsynes offentleg finansiering og privat medverknad i prosjekt. Bedriftsnettverket AS var i si tid skipa som ein ad-hoc organisasjon for å berge ingeniørutdanninga i Førde, men har dei seinare åra engasjert seg i fleire prosjekt der også fylkeskommunen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Innovasjon Norge med fleire har vore deltakarar. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane driv inkubatorverksemd på vegner av SIVA og fylkeskommunen, og sistnemnde har også ein av dei større aksjepostane (38%). Bedriftsnettverket går mot nedlegging, og har varsla at dei ynskjer å overdra ein del av prosjekta til Kunnskapsparken mot ei godtgjersle for utført arbeid. 5.3 Vurderingar Fylkeskommunen ved næringsavdelinga tok allereie i 2012 eit initiativ for å be selskapa vurdere ein fusjon for å unngå at vi har to organisasjonar som jobbar med dei same sakene. Den gongen lukkast vi ikkje, men no i vår har Bedriftsnettverket altså avgjort at dei ynskjer å avvikle drifta. For å lukkast med ei satsing på nyskaping er vi avhengige av å samle ressursane, ikkje minst med tanke på ei satsing på kunnskapsbasert tenesteyting i Førde og Sunnfjord. Det er viktig å understreke at dei prosjekta det her er snakk om, vanlegvis er for omfattande til at det lokale/kommunale næringsapparatet har kapasitet og kompetanse til å ta seg av dei.

10 Side 10 av 12 Selskapa og fylkeskommunen har hatt eit møte på eigar/styreleiar-nivå, der ulike alternativ vart drøfta. Fleire av prosjekta som Bedriftsnettverket har leia, er viktige for fylket: Nettintegrasjonsprosjektet, Energiregion Sogn og Fjordane, Bedrifts-PhD. Særleg Energiregion Sogn og Fjordane har mange aspekt ved seg som gjer det interessant. Det er viktig at desse prosjekta kan overtakast av Kunnskapsparken på ein så saumlaus måte som mogleg for å unngå skadeverknader. Fleire av prosjekta er av ein type som partnarskapen har særleg interesse av å få vidareført som ein lekk i arbeidet med Verdiskapingsplanen. Difor er det naturleg at fylkeskommunen tek del i dette «dugnadslaget» på vegner av partnarskapen. Det er eit stort framsteg dersom vi nok kan sameine prosjekt og krefter i desse to organisasjonane. 5.4 Tilråding Fylkeskommunen stør Kunnskapsparken med kr som del av ein pakke på kr for å overta prosjekta som Bedriftsnettverket har drive fram til september Tilskotet vert dekka med midlar på programområde 400 som er disponible for hovudutval for plan og næring. 6. PLANTEMA NYSKAPING I VERDISKAPINGSPLANEN FINANSIERING (Sakshandsamar: Endre Høgalmen) 6.1 Bakgrunn Verdiskapingsplanen sitt plantema nyskaping femnar om ei rekkje område der fellesnemnaren er å styrkje det offentlege si evne som tilretteleggar, arenabyggjar og den gode hjelpar slik at gode tiltak får den hjelpa som dei treng. Dette er eit plantema som femnar breidt, frå integrering av arbeidsinnvandrarar til vidareføring av arbeidet med å gjere kommunane endå betre i sitt næringsarbeid. Vi vil her omtale kva som ligg i dette plantemaet, og sjå på behovet for tilleggsfinansiering. 6.2 Nærmare omtale Verdiskapingsplanen målber at det offentlege m.a. må styrke seg innan leverandørutvikling, innkjøpsstrategi, breiband-satsing, integrering av arbeidsinnvandrarar, tilrettelegging for gjennomgangsbustadar og meir oppdaterte planverk i kommunane. Vi skal vidareutvikle næringsapparatet, slik at dei gode hjelparane kan arbeide meir oppsøkande og vere betre rusta til å hjelpe fram nye næringar. God koordinering og satsing på kompetanseheving vil vere sentralt for å få til dette. Det er i dag eit omfemnande tilbod innan kurs og samlingar gjennom prosjektet Kommunal næringsutvikling. Størstedelen av dette prosjektet vert vidareført som ei driftsoppgåve i fylkeskommunen, og deler av finansieringa til dette prosjektet ligg inne i dei midlane som vert sett av til kommuneretta næringsutvikling og nye tiltak innan plantema nyskaping i budsjettet for Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen målber vidare at det må arbeidast målretta med å styrke tilgangen til risikovillig eigenkapital, der vi i større grad prøver å kople kapitaleigarar med etablerarar/mindre bedrifter. Vi skal prøve å tilpasse og selje inn virkemidla innan FoU og innovasjon til mindre bedrifter, for å få til den ønska vekst og innovasjon i desse småbedriftene. Og

11 Side 11 av 12 det skal arbeidast meir med å få til betre næringsmiljø og samarbeid innan næringslivet. Plantema nyskaping peikar vidare på ei rekkje målsetnader for arbeidet med å få fram fleire som startar si eiga verksemd, der den kulturbyggande aktiviteten startar allereie i skuleåra. Prosjekt kommunal næringsutvikling skal m.a. spele kommunane betre innan næringsutvikling, og er no inne i si siste fase som prosjekt. Gjennom dette prosjektet har ein m.a. tilbydt eit omfemnande tilbod innan kurs og samlingar, styrka samhandlinga m.a. gjennom kommunebesøk og etablerarkurs i heile fylket. Det er også utvikla eit program for utvikling av småbedrifter, og ein har arbeidt med å styrke informasjonsutvekslinga. Dette prosjektet skal evaluerast mot slutten av 2014, og dei aktivitetane som skal fortsetje vil i hovudsak bli drivne i regi av fylkeskommunen, i samråd med dei aktørane som vi i dag samarbeider med. Til denne tid har Innovasjon Norge finansiert kommuneprosjektet med 0,5 mill. kr. per år, og landbruksavdelinga til Fylkesmannen har dekka 0,3 mill. kr. per år. No når mestedelen av tiltaka vil inngå som ein del av fylkeskommunen si verksemd er det ikkje lenger nærliggande at Innovasjon Norge tek del med 0,5 mill. kr. Det kan i denne samanhengen også nemnast at plan og næring sine rammer for 2015 er så låge at Innovasjon Norge vil få ein reduksjon i sine overføringar. Sett i det lyset kan ein også argumentere for at Innovasjon Norge ikkje lenger kan dekke deler av det som i dag er kommuneprosjektet. Når det gjeld Fylkesmannen sitt bidrag er det grunn til å tru at dette vert i form av timeverk, og ikkje rein økonomisk støtte. 6.3 Vurderingar I eiga budsjett-sak til HPN i september vert det teke til orde for å setje av 2,5 mill. kr til oppfølgjing nye tiltak i plantema nyskaping, og dette skal også dekke dei aktivitetane i prosjekt kommunal næringsutvikling som skal vidareførast. Vi har framfor synt kor omfemnande plantema nyskaping er, og ei oppfølgjing fordrar innsats både i form av timeverk og økonomiske midlar. Vi har også synt til at Innovasjon Norge og Fylkesmannen sine økonomiske bidrag til kommuneprosjektet ser ut til å falle vekk. Når vi no utformar dei konkrete planane for iverksetjing av plantema nyskaping er det viktig å ha klart for seg kva økonomiske ressursar som ein kan disponere. Ei ekstra finansiering på 0,8 mill. kr inneber at ein kan ha ambisjonar om å iverksetje ein større del av dei tiltaka som ligg i dette omfemnande plantemaet. Det er sett av midlar til oppfølgjing av verdiskapingsplanen i plan og næring sitt budsjett for 2014, under tenesteområde 7009 Andre næringsområde. Fylkesdirektøren meiner at noko av det viktigaste som fylkeskommunen kan bida med er å arbeide for å styrke næringsapparatet sin kompetanse og gjennomføringsevne, og bygge gode treffpunkt/arenaer som fremmar denne innsatsen. Dette som ein del av den vidfemnande innsatsen som plantema nyskaping i verdiskapingsplanen målber. 6.4 Konklusjon Det vert sett av 0,8 mill. kr til iverksetjing av plantema nyskaping i verdiskapingsplanen. Midlane vert dekka med avsette 2014-midlar på tenesteområde 7009 til gjennomføring av verdiskapingsplanen. 8. FYLKESDIREKTØREN RÅR HOVUDUTVALET FOR PLAN OG NÆRING TIL Å GJERE SLIKT VEDTAK:

12 Side 12 av Hovudutvalet støttar Framtidsfylket AS med inntil kr til fylkesdekkjande karrieremesser i Bergen, Oslo og Trondheim i Hovudutvalet støttar Framtidsfylket AS med inntil kr til forbetring av nettportalen 3. Hovudutvalet støttar Forskingsrådet med inntil kr til verkemiddel for regional forsking, utvikling og innovasjon; VRI-samhandlingsprosjektet Hovudutvalet støttar Forskingsrådet samla for alle åra med inntil kr til verkemiddel for regional forsking, utvikling og innovasjon; VRI-innovasjonsprosjektet RECIN Hovudutvalet støttar Kunnskapsparken med inntil kr til kjøp av prosjektportefølje. 6. Hovudutvalet sett av kr til iverksetjing av plantema nyskaping i verdiskapingsplanen. 7. Tilskot til fylkesdekkjande karrieremesser vert dekka med midlar avsett til satsing på kunnskap, tenesteområde 7008 på plan og næring sitt 2014-budsjett. Tilskot til forbetring av vert dekka med kr frå programområde 400, hovudutval for plan og næring til disposisjon, og kr i udisponerte midlar på plan og næring sitt 2014-budsjett avsett til bransjeretta satsingar. Tilskot til VRI-samhandlingsprosjektet for 2014 vert dekka med midlar sett av til VRI og TeknoVest på plan og Næring sitt 2014-budsjett, tenesteområde Tilskot til finansiering av VRI-innovasjonsprosjektet RECIN vert dekka av restmidlar frå VRI 2 på kr og kr sett av til VRI-innovasjonsforsking på tenesteområde 7007 på plan og næring sitt 2014-budsjett. Tilskot til kjøp av prosjektportefølje vert dekka med midlar på programområde 400 som er disponible for hovudutval for plan og næring. Tilskot til iverksetjing av plantema nyskaping i verdiskapingsplanen vert dekka av avsette 2014-midlar på tenesteområde 7009 til gjennomføring av verdiskapingsplanen. 8. Fylkesdirektøren får fullmakt til å setje nærare vilkår gjennom eigne tilsegnsbrev.