Programvarebransjen i Norge 2004

Transkript

1 Næringsrapporten Programvarebransjen i Norge 2004 Regnskapstall fra Versjon 1c, datauttrekk Bransjen som moderniserer Norge 372 programvareforetak representerer 24 mrd. kr. i omsetning fra programvarevirksomhet i 2003 Rapporten er støttet av Rapporten er utarbeidet av tall og kunnskap om IKTog innholdssektoren

2 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Bruk av data fra rapporten Tall fra rapporten kan fritt gjengis med følgende kildehenvisning: Kilde: IKT-Norges Programvarerapport 2004 Nedlasting av dokumentene Rapporten: Siste, oppdaterte versjon ligger på PowerPoint-bilder: Siste, oppdaterte versjon ligger på Kontaktpersoner: IKT-Norge Per Morten Hoff hoff@ikt-norge.no InfoSector as Bård Krogshus baard.krogshus@infosector.net Informasjonssider: Registrering av nye programvareforetak: Datagrunnlaget for versjon 1 av rapporten ble hentet fra registreringsbasen Besvarelser som er innlevert etter denne dato er ikke med i datagrunnlaget. Oppdateringer av datagrunnlaget til nyere versjoner av rapporten er ikke fastsatt enda, men vi oppfordrer nye programvareforetak til å registrerere seg på Disse vil få tilsendt link til individuelt spørreskjema den 15. i hver mnd. Avslutning av registreringmuligheten vil bli annonsert på samme adresse. Videre arbeid. 1. IKT-Norge og InfoSector deltar i EU-prosjektet PATENT som bistår utvalgte SMB er til deltakelse i EU-prosjekter innen IKT og media. Programvareforetak med registrert FoUinteresse vil få informasjon om muligheter for innovasjons-bistand i forhold til deltakelse i EUs 6. rammeprogram. Se 2. Prosjektet SME Innovation Navigator vil gi et utvalg foretak tilgang til nærings- og markedsdata, samt innsyn i internasjonale innovasjonsmuligheter for bl.a. programvareforetak. Informasjon vil bli lagt ut på 3. IKT-Norge vil etablere en oversikt over programvareforetak som viser hvem som leverer hvilke tjenester. Hensikten er nasjonal og internasjonal profilering samt innovasjons- og nettverksarbeid. Registrerte data fra programforetak kan legges inn etter ønske og godkjenning fra foretakene. SME Innovation Navigator 10. desember 2004 Side 2 av

3 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Innhold 1 INNLEDNING OG SAMMENFATNING DEFINISJON AV PROGRAMVAREVIRKSOMHET SAMMENFATNING MÅLSETTING METODIKK OG PROSESS DE 20 STØRSTE PROGRAMVAREFORETAKENE I KVANTITATIVE RESULTATER DRIFTSINNTEKTER FRA PROGRAMVAREVIRKSOMHETEN BRANSJETILHØRIGHET OG FORDELING AV OMSETNING FORETAKSGRUPPERING ETTER PROGRAMVAREKATEGORIER FORDELING AV PROGRAMVARESALG PÅ MARKEDSSEKTORER FORDELING AV PROGRAMVAREINNTEKTER IMPORT AV PROGRAMVARE OG PROGRAMVARETJENESTER HVORDAN FORDELES ANTALL ANSATTE I NORGE? KVALITATIVE VURDERINGER OMSETNINGSPROGNOSE VEKSTBEGRENSENDE FAKTORER ETTERSPØRSELSENDRING KONKURRANSEKRAFT KONKURRANSEFORTRINN ANDRE REGISTRERINGER PLATTFORM INNOVASJONSPROSJEKTER INTERESSE FOR INTERNASJONALT FOU-SAMARBEID OVERSIKT OVER FORETAKENE 22 6 SPØRREUNDERSØKELSEN 26 Side 3 av

4 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Notater Side 4 av

5 Programvarebransjen 2004 ver.1 c INNLEDNING OG SAMMENFATNING IKT-næringen er i henhold til tall fra SSB landets nest største næring med 195 mrd. kr. i driftsinntekter i Programvarebransjen er ikke en offisiell bransje, men 91% av programvareomsetningen kommer fra foretak som er registrert med næringskoder (NACE) fra IKT-næringens 4 offisielle bransjer 2, da spesielt innen IKT-konsulentvirksomhet. IKT-industri IKT-varehandel Telekom IKT-konsulentvirksomhet. Produksjonstall fra andre sektorer hentet fra nasjonalregnskapet i : Olje og gass Bygg og anlegg Næringsmiddelind. 312 mrd. kr. 154 mrd. kr. 112 mrd. kr. Jordbruk og skogbruk 30 mrd. kr. Fiske og fiskeoppdrett 20 mrd. kr. IKT-Norge tok våren 2004 initiativ til å gjennomføre denne undersøkelse. Rapporten og dataunderlaget er støttet økonomisk av Microsoft, Visma, EDB Businesspartner, Software Innovation, Ulriken Consulting, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Årsaken til at IKT-Norge har ønsket å sette fokus på programvarebransjen er at den er innovativ, har en økende internasjonal fokusering og er pådriver, katalysator og leverandør for modernisering og effektivisering av næringsliv, utdanning og samfunnet forøvrig. Det har hittil ikke eksistert et dokumentert faktagrunnlag som identifiserer aktører og næringsvolum for programvarebransjen. Lignende undersøkelser er nå gjennomført av IKT-Norges søsterforeninger i Sverige (IT-Företagen) og Danmark (IT-Branchen) og resultater vil bli diskutert på nordisk nivå, bl.a. om mulig FoU-samarbeid. Oppdraget ble utført av InfoSector as som har hentet inn regnskapsdata fra Brønnøysund via BizWeb samt tilleggsinformasjon fra 180 av de 372 selskapene som inngår i datagrunnlaget. For 192 foretak har vi vært nødt til å foreta estimater av programvarefaktoren i mangel på svar eller foretakenes begrensede muligheter til å gi ut opplysninger om fordeling av inntekter. Fordelingen av programvareandelen har foregått i to steg. De 180 kvalifiserte foretakene har selv oppgitt sin programvareandel og fordelingen av denne. De 192 foretakene med estimert programvareandel har fått sin programvareandel fordelt ved hjelp av de gjennomsnittlige prosentandelene som fremkommer fra de 180 respondentene. Vi har også kartlagt FoU-interesse, eksport og import samt hva de enkelte bedrifter anser som fremtidige hindringer for vekst. Svarene som fremkommer fra de 180 respondentene er vektet etter omsetning. 1 Tall for 2003 foreligger ikke Side 5 av

6 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Definisjon av programvarevirksomhet Utgangspunktet for undersøkelsen var å identifisere foretak med mer enn 5% av sine driftsinntekter fra programvarevirksomhet. Som programvarevirksomhet har vi definert 1. salg og utleie av programvarelisenser (hyllevare) 2. kundetilpasset utviklings- og implementeringarbeid (skreddersøm, opplæring m.m) 3. programvarebaserte tjenester levert via web (datafangstverktøy, nyhetsagenter m.m.) 4. ASP/driftstjenester 5. annen programvarerelatert forretningsvirksomhet 1.2 Sammenfatning 1. Programvarebransjen hadde et omsetningsvolum fra programvarevirksomhet på mill. kr. i Dette utgjør 43 % av en samlet totalomsetning på mill. kr. for de 372 foretakene som inngår i datagrunnlaget. 2. Av programvareomsetningen er 44 % ( mill. kr.) innrapportert fra 180 foretak og 56 % ( mill. kr.) estimert for 192 foretak. Gjennomsnittlig innrapportert programvareandel er 50 % og estimert programvareandel er 39 %. 3. Eksportvolumet er målt til mill. kr. eller 12 % av programvareinntektene % ( mill. kr.) av programvareinntektene kommer fra salg til privat næringsliv og 16 % fra salg til offentlige virksomheter. 5. Etter bransjens kanskje vanskeligste år i 2003 med en sysselsettingsendring fra 2003 til 2004 på -16 % (programvarevirksomhet -23 %), innrapporterer nå 88 % av programvarebransjen at etterspørselen er blitt større enn for bare et år siden. 3 % har opplevd at den er blitt dårligere. 6. De vektede svarene 4 viser at 73 % av programvarebransjen forventer en omsetningsvekst på mellom 5 og 20 % i % av programvarebransjen forventer en omsetningsvekst på over 20 %. 7. Viktigste hindre for framtidig vekst er sterk konkurranse, svak investeringsvilje og tilgang til kvalifisert personell. 8. Forholdsvis få foretak har deltatt i innovasjonsprosjekter. Størst deltakelse har Innovasjon Norge/SND der 14 % av programvarebransjen har deltatt % av programvareforetakene har ikke interesse for internasjonale innovasjonsprosjekter eller mangler informasjon om FoU-temaene slik de presenteres i undersøkelsen. 10. I den vektede versjonen (der omsetningsvolumet er tatt hensyn til), er det størst interesse for FoU-temaet ICT Research for Innovative Government 5. Der oppgir 30 % av foretakene en positiv interesse og 30 % kan være interessert i dette FoU-temaet. 11. Dersom hvert svar for FoU-interesse teller likt (ikke vektet), er det størst interesse for temaet Platforms for Software and Services med 43 % per (summen av kategoriene Positivt interessert og Kan være interessert ). Spesifikasjon finnes her 6. (Merk at tallene på denne websiden endres løpende etterhvert som nye respondenter besvarer undersøkelsen. ) % av programvarebransjen mener konkurransekraften er bra eller meget bra, mens 8 % mener den er svak eller meget svak % mener at Norge har internasjonale konkurransefortrinn innen Finans- og økonomisystemer. Tema sikkerhet er rapportert til 52 %. 4 med vektede svar menes at tallene representerer omsetningsvolum og ikke antall foretak som svarte. 5 foreløpig beskrivelse: Side 6 av

7 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Målsetting Formålet med undersøkelsen er et ønske om å identifisere bransjen, dens aktører, næringsvolum, fordelingstall, innspill og meninger. Dette er nødvendig for å skape en bransjeidentitet og et grunnlag for diskusjon om bransjens rolle som næringsaktør, verdiskaper, eksportør samt leverandør i arbeidet med moderniseringen av den norske samfunnet. Resultatene legges inn i en database for gjenbruk, oppdateringer og videre analyser. Databasen skal blant annet omfatte: Finansiell informasjon Inntektsfordeling Antall sysselsatte Fremtidsutsikter Segmenttilhørighet Interesse for og deltakelse i FoU-prosjekter Kontaktinformasjon Formålet med undersøkelsen var også å sammenfatte dataene i et referansedokument for diskusjoner og prosesser knyttet til utvikling av norsk programvareindustri. Denne rapporten utgjør dette dokumentet. 1.4 Metodikk og prosess. 1. Bidragsytere i forbindelse med utvalg av foretak, utforming av spørsmål m.m. har vært a. IKT-Norges FoU-Forum b. Redaksjonsråd IKT (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, SSB, IKT-Norge) c. NTNU d. Simula-Senteret e. DIGI.no, Computerworld, IT-avisen, m.fl. 2. Grunnlaget for efaktor -metodikken og foretaksdatabasen over IKT-foretak er etablert av Redaksjonsråd IKT gjennom prosjektet IKT Leverandørportal. Hensikten er å bl.a. identifisere og profilere IKT-næringen og kvalitetssikre den offentlige IKT næringsstatistikken. 3. Av totalt 1200 vurderte foretak, inngår 372 foretak i dataunderlaget for omsetningsvolumet. 180 av disse foretakene (respondentene) har rapportert fordelingstall. De øvrige foretakene har fått programvareandelen estimert. I tabeller og grafer som angir kroneverdier, er gjennomsnittsandeler fra respondentene brukt til å fordele programvareandelen fra de estimerte foretakene. I tabeller og grafer som angir %-vise fordelinger er datagrunnlaget kun fra respondentene. 4. Registrerte foretak fikk tilsendt spørreundersøkelsen som en web-link hvor deres innrapporterte omsetning for 2003 var lagt inn. Først oppgav de programvareandelen i mill. kr., deretter fordelte de denne programvareomsetningen på ulike kategorier i form av %-andeler. 5. Noen foretakene har selv bidratt med regnskapstall der dette har manglet (f.eks enkeltmannsforetak som ikke er regnskapspliktig). 6. Svarene fra undersøkelsen er vektet med respondentenes programvareomsetning, slik at tabeller og grafer representerer omsetningsvolum og ikke fordeling av antallet likestillte respondenter. Vektede grafer og tabeller er merket. 1.5 De 20 største programvareforetakene i 2003 Målt etter programvareomsetning, i alfabetisk rekkefølge: Abb As Accenture Ans Bluegarden As Capgemini Norge As Computer Associates Norway As Det Norske Veritas As Edb Business Partner Asa Ementor Norge As Ergogroup As Fast Search & Transfer Int.l As IBM Kongsberg Defence & Aerospace Microsoft Norge As Park Air Systems As Siemens Business Services As Software Innovation Asa Steria As Telenor Business Solutions As Tietoenator As Visma Asa Programvareomsetningen for disse utgjør ca. 59 % av programvarebransjen eller mill. kr. Side 7 av

8 Programvarebransjen 2004 ver.1 c KVANTITATIVE RESULTATER Tallene fra spørsmål 3.3 og utover er basert på innrapporterte data fra 180 foretak som gjennomførte undersøkelsen. Svarene er vektet i forhold til programvareomsetningen (ordet omsetningsvektet er angitt i grafene). 2.1 Driftsinntekter fra programvarevirksomheten De totale driftsinntektene fra foretakene i denne undersøkelsen er på mill. kr. Av dette er programvareandelen målt til å være på mill. kr., noe som er 43 % av driftsinntektene. Programvareinntekter 2003 i millioner Driftsinntekter Programvareinntekter Figur 1 DRIFTS- OG PROGRAMVAREINNTEKTER 2.2 Bransjetilhørighet og fordeling av omsetning. Bransjefordelingen under viser hvor mye av programvareomsetningen som befinner seg innenfor hver offisielle bransje innen informasjonssektoren 7. IKT-konsulentvirksomhet er det klart største med hele 70 % av programvare-omsetningen. Forlagsvirkomhet 0 % Telekom 6 % Informasjonstjenester 0 % Annen 8 % IKT-varehandel 8 % Bransjefordeling Omsetningsvektet IKT-industri 8 % IKT-konsulentvirksomhet 70 % Figur 2 BRANSJEFORDELING 7 informasjonssektoren omfatter IKT- og innholdssektoren, se Side 8 av

9 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Bransje Sum % I tabellen fremkommer omsetningstallene innen hver bransje. Hvert foretak kan kun tilhøre én primærbransje. Alle 372 foretak i denne undersøkelsen har fått sin programvareandel fordelt på sin primærbransje. 180 av disse foretakene har selv oppgitt sin programvareandel, mens 192 har fått den anslått. Forlagsvirkomhet 23 0 % IKT-industri % IKT-konsulentvirksomhet % IKT-varehandel % Informasjonstjenester 10 0 % Telekom % Annen % % Tabell 1 BRANSJEFORDELING 2.3 Foretaksgruppering etter programvarekategorier Foretakene i rapporten er her gruppert etter hvor stor del av omsetningen som er programvarerelatert. Vi har her valgt å synliggjøre tre grupperinger: gruppering på totalinntekter, gruppering på programvareinntekter og gruppering på antall foretak som faller innenfor de ulike kategoriene. Totalinntekter fordelt på programvaregrupper Programvareinntekter fordelt på programvaregrupper % % % % % % % % Figur 3 TOTALINNTEKTER FORDELT PÅ PROGRAMVAREGR % Antall foretak fordelt på programvaregrupper % % Figur 4 PROGRAMVAREINNTEKTER FORDELT PÅ PV-GRUPPER Kategoriene som er brukt er: 0-25 % programvareandel % programvareandel % programvareandel % programvareandel Foretakene i kategori 0-25 har 0-25% av sine inntekter fra programvare osv % Figur 5 ANTALL FORETAK FORDELT PÅ PROGRAMVAREGR. Side 9 av

10 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Fordeling av programvaresalg på markedssektorer Spørsmål 2.2: Fordeling av programvaresalg på markedssektorer 66 % av programvaresalget er salg til privat næringsliv i Norge, noe som utgjør milioner. Salg til offentlige virksomheter er på 16 % eller mill. kr. Av dette er 10 %, eller 374 millioner salg til offentlig utdanning. Eksportomsetning totalt 16 % Salg til privatpersoner i Norge 1 % Markedsfordeling programvareinntekter 2003 Salg til offentlige virksomheter i Norge 16 % Salg til privat næringsliv i Norge 67 % Figur 6 PROGRAMVARESALG FORDELT PÅ MARKEDSSEKTORER Tabellen under viser markedsektorene i sum (mill. kr.) og prosent. Markedsektorer Sum % Herav salg Herav i % Salg til offentlige virksomheter i Norge % >> herav salg til offentlig utdanning i Norge % Salg til privat næringsliv i Norge % Salg til privatpersoner i Norge % Eksportomsetning totalt % Sum marked % Tabell 2 MARKEDSFORDELING PROGRAMVAREINNTEKTER 180 av foretakene gjorde et anslag på fordelingen av programvareinntektene i Disse fordelingstallene er så benyttet for de estimerte foretakene. Side 10 av

11 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Fordeling av programvareinntekter Spørsmål 2.4: Hvordan fordeles programvareinntektene for 2003 (antatt %). Programvareinntektene er relativt jevnt fordelt utover flere programvaresektorer. Størst er likevel inntekten fra lisenser, salg og utleie (hyllevarer) på 28 %. Dette utgjør millioner. Programvareeksport i 2003 gjør millioner. Dette er 12 % av programvareinntektene. Andre programvarerelaterte inntekter 4 % ASP og driftstjenester 27 % Vedlikeholdsinntekter 22 % Fordeling av programvareinntekter Lisenser, salg, utleie (hyllevare) 28 % Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm) 24 % Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester på web 2 % Figur 7 PROGRAMVARESINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER Eksportandel av PV-inntekter Andre programvarerelaterte inntekter ASP og driftstjenester Vedlikeholdsinntekter Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm) Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester på web Lisenser, salg, utleie (hyllevare) Herav eksport Programvare andel Figur 8 EKSPORTANDEL AV PROGRAMVARESINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER Side 11 av

12 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Tabellen under lister verdiene fra de to foregående figurene. Markedssektorer Sum % Eksport Eksport i % Lisenser, salg, utleie (hyllevare) % % Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester på web % 15 4 % Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm) % % Vedlikeholdsinntekter % % ASP og driftstjenester % % Andre programvarerelaterte inntekter % % Sum % % Tabell 3 PROGRAMVAREINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER, SAMT EKSPORTANDEL AV DISSE Tallene i tabellen er fremkommet ved hjelp av prosentfordelingen deklarert av 180 foretak. Prosentandelen er dernest brukt på programvareandelen som helhet for også å gjenspeile fordelingen til de 192 foretakene som har fått sin programvareandel estimert. 2.6 Import av programvare og programvaretjenester Spørsmål 2.6 Import av programvare og programvaretjenester. Vi gjør oppmerksom på at importtallene er forbundet med betydelig usikkerhet fordi importen fra vesentlige internasjonale aktører i Norge ikke er rapportert av foretakene selv, men estimert til 5 % av programvareinntektene (snittet for respondentene, ref. metodikk). Dette vurderes for lavt for flere av de estimerte foretakene. Fakturering fra utlandet er ikke fanget opp av undersøkelsen. I 2003 importerte programvareforetakene for millioner kr. Dette er 15 % av programvareinntektene. Programvareprodukter, lisenser (hyllevarer) er det segmentet som importerer mest med milloner, noe som er hele 90 % av programvareimporten. Importfordeling 2003 Programvareprodukter, lisenser (hyllevare) 90 % Tilgang til programvarebaserte tjenester på web 0 % Programvaretjenester for kundeoppdrag (Skreddersøm) 4 % Programvaretjenester for utvikling av egne programvareprodukter 4 % Annen programvarerelatert import 0 % ASP og driftstjenester 2 % Figur 9 IMPORTANDEL AV PROGRAMVARESINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER Side 12 av

13 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Tabellen under viser hvor mye importen utgjør i de forskjellige virksomhetsegmentene. Virksomhetssegmenter Import % Programvareprodukter, lisenser (hyllevare) % Tallene i tabellen er fremkommet ved hjelp av importfordelingen deklarert av 180 foretak. Fordelingsprosenten beregnet på bakgrunn av dette er brukt til å finne størrelsen på programvareimporten totalt. Tilgang til programvarebaserte tjenester på web Programvaretjenester for utvikling av egne programvareprodukter Programvaretjenester for kundeoppdrag (Skreddersøm) 3 0 % % % ASP og driftstjenester 57 0 % Annen programvarerelatert import 15 0 % Sum import % Tabell 4 IMPORTFORDELING PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER 2.7 Hvordan fordeles antall ansatte i Norge? I 2003 jobbet 51 % av den totale arbeidsstokken i programvareforetak med programvarerelaterte oppgaver. I 2004 har denne andelen sunket litt, til 47 %. Sysselsettingen er redusert med 16 % fra 2003 til 2004 for foretakene i undersøkelsen. For ansatte med programvarerelaterte oppgaver var reduksjonen på 23 %. Tabellen viser fordelingen av ansatte i 2003 på programvarerelaterte oppgaver. I 2003 var ansatte opptatt med programvare, av disse var ansatte engasjert i utvikling. I snitt omsatte hver ansatt for 1.55 millioner i Tallene i tabellen er fremkommet på bakgrunn av svar fra 180 foretak. Man har her funnet at hver ansatt i programvaredelen av foretaket omsatte i snitt for 1.55 millioner i Dette er brukt til å beregne antall ansatte totalt i programvarebransjen og fordelingen av disse. Virksomhetssegmenter Sum % utvikling % salg & markedsføring % drift & support % Annet % Samlet % Tabell 5 ANSATTE 2003 Side 13 av

14 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Annet 11 % Fordeling av antall ansatte 2003 drift & support 21 % utvikling 49 % salg & markedsf øring 19 % Figur 9 FORDELIG AV ANSATTE I 2003 Fordeling av antall ansatte 2004 Annet 3 % drift & support 23 % salg & markedsføring 20 % utvikling 54 % Figur 10 FORDELIG AV ANSATTE I 2004 Selv om vi har en generell nedgang i sysselsettingen i løpet av det siste året, viser sirkeldiarammene at foretakene i undersøkelsen velger å sette trykk på utvikling. Det har vært en nedgang på 15 % sysselsatte innen utvikling. Likevel viser diagrammene at andelen som jobber med utvikling i forhold til totalt sysselsatte i programvarebransjen har økt fra 49 % til 54 %. Side 14 av

15 Programvarebransjen 2004 ver.1 c KVALITATIVE VURDERINGER 3.1 Omsetningsprognose Spørsmål 3.3: Hvilke endringer i omsetning forventer foretakene de 12 neste måndene? 88 % av programvarebransjen forventer at omsetningen vil stige mer enn 5 % de neste 12 månedene. 15 % av bransjen forventer at omsetningen vil stige med mer enn 20%. mer enn 20% vekst 15 % Omsetningsprognose Omsetningvektet mer enn -20% 2 % 5% til 20% vekst 73 % -5% til - 20% 4 % -5% til + 5% 6 % Figur 11 OMSETNINGSENDRING 3.2 Vekstbegrensende faktorer Spørsmål 3.4: Hvilke er de tre viktigste begrensende faktorene for vekst i de nærmeste 12 månedene? I følge foretakene er sterk konkurranse, svak investeringsvilje og tilgang til kvalifisert personell viktige hindre som kan hemme veksten de 12 neste månedene. Vekstbegrensende faktorer Omsetningsvektet Annet 41 % Svak investeringsvilje/ etterspørsel 95 % Ufordelaktig arbeidsmarkedsregulering 62 % Sterk konkurranse 95 % Tilgang til risikokapital 12 % Tilgang til kvalifisert personell 51 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 12 VEKSTBEGRENSENDE FAKTORER Side 15 av

16 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Etterspørselsendring Spørsmål 3.5: Hvordan foretakene karakteriserer etterspørselen i dag, sammenlignet med samme tid i fjor 88 % av bransjen rapporterer at etterspørselen er blitt større enn for bare et år siden. Kun 3 % har opplevd at den er blitt dårligere. Mye bedre 12 % Markert dårligere 1 % Dårligere 1 % Uendret 10 % Etterspørselsendring Omsetningsvektet Bedre 76 % Figur 13 ETTERSPØRSELSENDRING > 2004 Spørsmål Kommentarer til markedsendringer. Et uttrekk av kommentarene til markedsendringene er gjengitt under. Kommentarer til temaet: Etterspørsel 1. Det er blitt tøffere konkurranse og kommunene har dårlig økonomi og strammer inn. 2. Det er en liten bedring for e-læring, men ikke mye. 3. Høyere volum, men svært liten endring i enhets-/timepriser 4. Etterspørselen øker (dvs. antall henvendelser og annonserte prosjekter) men beslutningsviljen er like "dårlig" som i fjor. 5. Moderat oppgang i investeringsviljen. 6. Q3 og Q4 viser en markant forbedring i interesse og kjøpsvilje hos organisasjoner og i SMB markedet Side 16 av

17 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Konkurransekraft Spørsmål 3.9 Foretakenes vurdering av Norges konkurransekraft internasjonalt. Undersøkelsen viser at foretakene har tro på Norges konkurransekraft internasjonalt når det gjelder programvarebransjen. 79 % mener konkurransekraften er meget bra eller bra, 14 % mener den hverken er bra eller dårlig. 8 % mener den er meget svak eller svak. Meget bra 4 % Konkurransekraft Omsetningsvektet Meget svak 0 % Svak 7 % Bra 75 % Hverken god eller dårlig 14 % Figur 14 OPPFATNING AV KONKURRANSEKRAFT Spørsmål 3.9.1: Foretakenes vurdering av Norges konkurransekraft internasjonalt. Et utdrag av kommentarene til Norges konkurransekraft er gjengitt her. Noen av svarene er lettere modifisert for å sikre foretakene anonymitet. Kommentarer til temaet: konkurransekraft 1. Både utdannelses- og lønnsnivå ligger på samme nivå som de landene vi sammenligner oss med. 2. Totalt fraværende langsiktig offentlig IT-strategi i Norge. 3. Svak, men burde ha betydelig potensiale. 4. Det offentlige regelverket i forbindelse med anskaffelse er en hindring for IT utviklingen i offentlig sektor for IT bransjen i landet. 5. Norge mangler evne til å kommersialisere, med et par unntak. Utifra det er Norge svak konkurransemessig ift andre land. 6. Forsvar: Forsvaret har inntil sittende regjering hatt en industripolitikk, ønske om lokale kunnskapsmiljø. Dette er nå i endring hvor Norge. I motsetning til større nasjoner som Frankrike og UK, anskaffer Forsvaret utstyr internasjonalt utfra tilgjengelighet og pris. I Frankrike og UK er det uttrykt ønske om ivaretagelse av egen industri. 7. Teknisk kan vi gå svært langt mhp løsninger. Vi er helt på høyden med det beste som presteres av løsninger i verden idag. Vi har også et hjemmemarked med god infrastruktur i den enkelte bedrift og har god evne til å ta imot innovative løsninger. 8. Problemet er størrelsen på bedriftene i hjemmemarkedet. Små og mange enheter i det private næringsliv gir utfordringer mhp å utvikle metoder for å håndtere større aktører. Og segmentet vil lett henvises til mindre enheter i SMB markedet når vi går utenfor Norge. 9. Lave kostnader på intellektuell arbeidskraft er positivt, men vi mangler evnen pga hjemmemarkedets begrensede størrelse, til raskt å bygge opp kapital basert på organisk vekst ved salg på hjemmemarkedet slik at vi kan konkurrere med gjennomslag i markedsbearbeidingen i landene utenfor Norden. Side 17 av

18 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Konkurransefortrinn Spørsmål 3.11 Hvor mener du at Norge har internasjonale konkurransefortrinn? Norges internasjonale konkurransefortrinn kan grupperes i 3 hovedkategorier: Systemprogramvare, utviklingsverktøy, og applikasjoner. Fra undersøkelsen er det en klar oppfatning av at det er innen applikasjoner generelt Norge har internasjonale konkurransefortrinn. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 7 % Systemprogram vare generelt Konkurransefortrinn Omsetningsvektet 1 % Utviklingsverktø y generelt 92 % Applikasjoner generelt Figur 15 NORGES KONKURRANSEFORTRINN GENERELLT Systemprogramvare og applikasjoner kan videre deles opp i underkategorier. Tallene i parentes angir produktgruppekoder (CPV) for offentlige anbud. Norge har internasjonale konkurransefortrinn når det gjelder systemprogramvare (14 %) og applikasjoner generelt med 41 %. Når det gjelder mer konkrete konkurransefortrinn peker finansog økonomisystemer seg ut med 64 %. Også sikkerhet kommer langt opp på listen med 52 %. Respondetene kunne her velge flere enn ett alternativ og prosentene summerer seg derfor opp til over 100 prosent. Figuren under viser relativ konkuransefortrinnsfordelingen innen applikasjoner. Applikasjoner Omsetningsvektet Applikasjoner generelt Driftstyring (4000) Andre applikasjoner Sikkerhet (2000) Multimediaprogramvare (1700) Kommunikasjonsprogramvare (6000) Kontorautomasjon, CRM (9500) Programvare til medisinsk bruk (3000) Finans- og økonomisystemer, (9400) Undervisning (9300) Figur 16 NORGES KONKURRANSEFORTRINN INNEN APPLIKASJONER Side 18 av

19 Programvarebransjen 2004 ver.1 c ANDRE REGISTRERINGER 4.1 Plattform Spørsmål 3.6: Hvilke plattformer utvikles dine løsninger for? 98 % av programvarebransjen utvikler løsninger for Windows Server. 60 % av foretakene utvikler løsninger for Linux og 61 % for Unix. Grafen summeres opp til over 100% ettersom størstedelen av bransjen utvikler sine løsninger for mer enn én plattform. Tallene sier ingenting om fordeling av leveransevolum og omsetning på de ulike plattformer. Plattform Omsetningsvektet vet ikke 12 % Annet 43 % IBM OS390 AS/ % 11 % Linux Unix 60 % 61 % Windows server 98 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figur 17 UTVIKLINGSPLATTFORMER Side 19 av

20 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Innovasjonsprosjekter Spørsmål 3.7 Deltar - eller har foretakene deltatt - i innovasjonsprosjekter? En forholdsvis lav andel av foretakene har deltatt i innovasjonsprosjekter. Prosjekter fra Innovasjon Norge/SND har med 14 %, størst deltakelse. Norges forskningsråd har 9 %. Innovasjonsprosjekter Omsetningsvektet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 4 % 84 % 12 % 87 % 7 % 9 % 6 % 80 % 79 % 10 % Eu Eureka Norges forskningsråd 14 % 7 % Innovasjon Norge/SND 5 % 88 % 7 % Nordisk innovasjon 49 % 43 % 8 % Annet Ja Nei Vet ikke Figur 18 DELTAGELSE I INNOVASJONSPROSJEKT - VEKTET Deltagelsen i innovasjonsprosjekter øker noe om man ser på en uvektet variant der hvert svar teller likt. 100 % 90 % 86 % 93 % 95 % 80 % 76 % 70 % 60 % 50 % 40 % 34 % 63 % 62 % Ja Nei Vet ikke 30 % 20 % 10 % 0 % 10 % 21 % 4 % 4 % 4 % 3 % 3 % 4 % 1 % EU EUREKA Norges forskningsråd Innovasjon Norge/SND Nordisk Innovasjon 21 % 18 % Andre Figur 19 DELTAGELSE I INNOVASJONSPROSJEKT IKKE VEKTET Side 20 av

21 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Interesse for internasjonalt FoU-samarbeid Spørsmål 3.8 Interesse for deltakelse i internasjonale innovasjonsprosjekter FoU-temaene er hentet fra foreløpige beskrivelser av IST-utlysning nr. 4 og 5 i EUs 6. rammeprogram. 8 Omsetningsvektet Positivt interessert Kan være interessert Ikke interessert Vet ikke (mangler info) Towards a global dependability and security framework 16 % 40 % 25 % 20 % Broadband for All 3 % 23 % 69 % 4 % Mobile and Wireless Systems and Platforms Beyond 3G 26 % 31 % 39 % 5 % Network Audio Visual Systems and Home Platforms 0 % 36 % 59 % 5 % Semantic-based Knowledge Systems 9 % 39 % 43 % 9 % Cognitive Systems 2 % 31 % 47 % 20 % ICT Research for Innovative Government 30 % 30 % 33 % 7 % Technology-enhanced Learning 13 % 34 % 44 % 8 % esafety Co-operative Systems for Road Transport 8 % 5 % 75 % 12 % Strengthening the Integration of the ICT research 0 % 37 % 43 % 20 % Embedded Systems 24 % 28 % 31 % 17 % Advanced Grid Technologies, Systems and Services 18 % 19 % 53 % 10 % Platforms for software and services 13 % 44 % 24 % 20 % Research networking testbeds 1 % 42 % 49 % 8 % Multimodal Interfaces 13 % 34 % 43 % 9 % ICT for Networked Businesses 1 % 29 % 44 % 26 % Collaborative Working Environments 14 % 46 % 22 % 18 % Access to and preservation of cultural and 0 % 4 % 73 % 23 % scientific res einclusion 5 % 25 % 32 % 38 % ICT for Environmental Risk Management 5 % 21 % 54 % 21 % Tabell 6 INTERESSE FOR FOU-TEMA FRA EU S 6. RAMMEPROGRAM Relativ stor del av programvarebransjen oppgir at det ikke har interesse for internasjonale innovasjonsprosjekter eller mangler informasjon om prosjektene. Størst interesse er det for programmet ICT Research for Innovative Government. Der svarer 30 % av bransjen at det er positivt interessert og 30 % kan være interessert (vektede tall). Dersom hvert svar for FoU-interesse teller likt (ikke vektet), er det størst interesse for temaet Platforms for Software and Services med 43 % (kategoriene Positivt interessert og Kan være interessert summert, data hentet ). Denne tabellen er ikke gjengitt over, men finnes i oppdatert versjon her 9. Merk at tallene på denne websiden endres etter hvert som nye svar blir registrert. Vektede tall: Svarene veies med den programvareomsetning respondentene representerer. Ikke-vektede tall: Alle svar veier likt, uansett hvilken programvareomsetning respondentene representerer. 8 foreløpig beskrivelse: Side 21 av

22 Programvarebransjen 2004 ver.1 c OVERSIKT OVER FORETAKENE Liste over de som har fullført undersøkelsen og som har rapportert at de har mer enn 5% inntekter fra programvarevirksomhet i Registrering av nye programvareforetak skjer på Vi vil inntil videre sende ut spørreskjema til nye registrerte foretak den 15. i hver mnd. Lukking av denne registreringsmuligheten vil bli annonsert på web-adressen over. Oppdatering av datagrunnlaget til ny rapportversjon er ikke fastsatt. Foretak med uthevet skrift har fullført undersøkelsen og angitt at mer enn 5% av driftsinntektene for 2003 er relatert til programvarevirksomhet (efaktoren programvareomsetning > 5). 1 Abb As 2 Abile As 3 Accenture Ans 4 Achilles Systems As 5 Adb Systemer As 6 Adobe Systems Norge As 7 Adra Match Asa 8 Adr-Application Delivery Resourc As 9 Adviso As 10 Aeston As 11 Agnitio As 12 Agresso As 13 Agresso R&D AS 14 Ajour Data As 15 Ajourit As 16 Akvasmart Asa 17 Aladdin Software As 18 Alcatel Norway As 19 Alfasoft As 20 Allianse Asa 21 Allianse Credit As 22 Allianse E-Xchange As 23 Allianse Netpartner As 24 Allianse Provider Asa 25 Anker Systems As 26 Antares Gruppen As 27 Applica As 28 Application Consult Office System As 29 Apropos Internett As 30 Arktis As 31 Arle As 32 Arrive As 33 Arrive Systems As 34 As Dal Personalstøttesystem 35 Asplan Viak Internet As 36 Atento As 37 Atlantia As 38 Atos Origin Norge As 39 Auticon As 40 Autonomy Nordic As 41 Avision As 42 Axesspartner As 43 Axiti Asa 44 Balder Programvare As 45 Banqsoft Asa 46 Bedriftssystemer As 47 Bedriftssystemer As 48 Beep Science As 49 Bekk Consulting As 50 Bibliotekenes It-Senter As 51 Bibliotek-Systemer As 52 Birdstep Technology Asa 53 Bizweb As 54 Bluegarden As 55 Bmc Software As 56 Bo Jo Tveter As 57 Bouvet As 58 Boxer Technologies As 59 Bus As 60 Business Logic As 61 Butikk Support As 62 Bv Network As 63 Byggsafe As 64 C Map Norway As 65 Cae Valmarine As 66 Capgemini Norge As 67 Cascade As 68 Cerpus As 69 Chili Software As 70 Ciber Norge As 71 Cisco Systems Norway As 72 Classware As 73 Client System As 74 Clientpartner As 75 Clinsoft As 76 Cognit As 77 Colibria As 78 Columbus It Partner As 79 Commaxx As 80 Commercial Banking Applications As 81 Commit As 82 Compello Software As 83 Complit As 84 Component Software Group Asa 85 Compusoft Asa 86 Compusoft Development As 87 Compusoft Norge As 88 Computas AS Side 22 av

23 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Computer Associates Norway As 90 Compuware Nordic As 91 Concrea As 92 Consistent Software International As 93 Consitel As 94 Consorte Group Asa 95 Consorte Norge As 96 Consultit As 97 Contiki Ecm As 98 Convergent Innovation Management As 99 Corena Norge As 100 Corporater As 101 Crayon As 102 Creuna As 103 Csc Airline Solutions Norway As 104 Csc Solutions Norge As 105 Current Software As 106 Cvision As 107 Cyber Consulting As 108 Cyberwatcher As 109 DagligData As 110 Dalsbø As 111 Data Design System Asa 112 Data Ess As 113 Data Pro As 114 Data Respons Norge As 115 Datametrix As 116 Datapower Norge As 117 Datek Wireless As 118 Delfi Data As 119 Det Norske Veritas As 120 Di Systemer As 121 Didac As 122 Digimaker As 123 Digital Kommunikasjon As 124 Digitalia AS 125 Dips Asa 126 Dk Digital Systems As 127 Doktor Online As 128 Dolphin Software As 129 Edb Business Partner Asa 130 Edb Utvikling System As 131 Edisys As 132 Eds Norge As 133 Edvantage Group Norge As 134 Eformation As 135 Egroup Asa 136 Egroup Consulting As 137 Eldomiz Software As 138 Electronic Equipment Trading As 139 Elektro Og Elektronikkbransj Nett As 140 Elink As 141 Ella Kommunikasjon As 142 Embla As 143 Ementor Knowledge Solutions As 144 Ementor Norge As 145 Emisoft As 146 Emma Edb As 147 Eniro Norge As 148 Enita As 149 Enonic As 150 Ens Entertainment Network Scandin As 151 Epocket Solutions Asa 152 Ergogroup As 153 Ergorunit As 154 Ericsson As 155 Escenic As 156 Escienza As 157 Esolutions Group As 158 Evcon AS 159 E-Vita As 160 Exinet As 161 Expology As 162 Eye-Share Asa 163 Fast Search & Transfer Asa 164 Fast Search & Transfer International As 165 Finale Systemer As 166 Flextronics International Norway As 167 Focus Software As 168 Fotoware As 169 Fronter As 170 Funcom Oslo As 171 Future Information Research Manag As 172 Gan Media As 173 Gat Soft As 174 Genera As 175 Geodata As 176 Geoservice As 177 Gitek As 178 Grieg Multimedia As 179 Guideix Norge As 180 Habit Software As 181 Halden Dataservice As 182 Hands Asa 183 Hewlett-Packard Norge As 184 HolteProsjekt Innovation as 185 Hurtigrutedata As 186 IBM 187 Id Gruppen As 188 Idium As 189 Ifront As 190 Ifs Norge As 191 Ikt Interactive As 192 Inenco As 193 Infodoc As 194 Infosector As 195 Infront As 196 Innovate As 197 Inspera As 198 Insteg As 199 Integrasjonspartner Bits As 200 Integrasjonssystemer As 201 Intentia Norge As 202 International Business Systems No As 203 International Softtrade As 204 International Technology Alliance As Side 23 av

24 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Internett Og Dataløsninger Media As 206 Intutor As 207 Invenia As 208 it:solutions as 209 Itc Integrated Technology Consult As 210 Jærtek Stiftelsen 211 Jørgensen Paul Ingeniørfirma As 212 Keyteq As 213 Kognita As 214 Kongsberg Defence & Aerospace As 215 KSD Software Norway AS 216 Lava Group As 217 Lindbak Retail Systems AS 218 Linpro As 219 Lydia As 220 Maestro Soft As 221 Magma As 222 Making Waves As 223 Mamut Asa 224 Marine It Company As 225 Maritech As 226 Mathisen It Consult As 227 MaXware AS 228 Media Farm As 229 Mercell As 230 Metier Scandinavia As 231 Microsoft Norge As 232 Midas Data As 233 Milanex As 234 Million Handshakes As 235 Mintra As 236 More Optimized Registration Eleme As 237 Move Systems As 238 Msc Software As 239 Multicase Norge As 240 My Virtual Reality Software As 241 Mysoft Asa 242 Ncr Norge As 243 Nec Computers Norden As 244 Netop As 245 Netpower As 246 Netpower Int As 247 Netpower Web Solutions As 248 Netspinner Solutions As 249 Netthuset As 250 Nettkroken As 251 Nettspesialisten As 252 Netwise Norge As 253 Never No As 254 New Norman Asa 255 Nocom As 256 Norconsult Informasjonssystemer As 257 Norcontrol It As 258 Nordic Web Radio As 259 Norkart As 260 Noroff As 261 Norse Solutions As 262 Norsk Data Senter As 263 Norsk Eiendomsinformasjon As 264 Norsk Informasjonssikkerhet As 265 Norsk Interaktiv As 266 Norske Systemarkitekter As 267 Notus Systemer As 268 Object Planet As 269 Object Production As 270 Objectbox Consulting As 271 Objectnet As 272 Objectware As 273 Oce-Norge As 274 Odin Systemer As 275 Omega As 276 Onix Software As 277 Opera Software Asa 278 Optisoft Nilsen K 279 Oracle Norge As 280 Oslo Datasenter As 281 Otrum Asa 282 OXX Media As 283 Park Air Systems As 284 Pc Programutvikling Hamar As 285 Peak Broadcast Systems As 286 Petrodata As 287 Plex Communications As 288 Powel Asa 289 Powel Gemini As 290 Powertech Information Systems As 291 Presens As 292 Proact Systems As 293 Procaptura As 294 Prodit As 295 Profdoc Norge As 296 Profitbase As 297 Psi Systems As 298 Psiam AS 299 Q-Free Asa 300 Qsystems Retail As 301 Qualisoft As 302 Questback As 303 Rational Software Norway As 304 Ravenholm Computing Norway As 305 Ravn As 306 Reaktor As 307 Reaktor Consulting As 308 Redwood As 309 Reisex As 310 Rosaindex Asa 311 Roxar Software Solutions As 312 Runbox As 313 Sap Norge As 314 Sas Institute As 315 Scandpower Information Technology As 316 Seagull As 317 Serve Asa 318 Siemens Business Services As 319 Skandia Informationsteknologi Ab Nuf 320 Skiinfo As Side 24 av

25 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Skog-Data As 322 Smallworld Systems As 323 Software Innovation Asa 324 Software Scenario As 325 Software Technology Integration As 326 Spektrum Software As 327 Steria As 328 Stover As 329 Stroede Customer Development As 330 S-U Soft Asa 331 Superior Systems As 332 Superoffice Asa 333 Superoffice Norge As 334 Sybase Norge As 335 Syncronos As 336 Systeminnsikt & Kunnskapstekn As 337 Systempartner Sør As 338 Systems In Motion As 339 Tandberg Telecom As 340 Tandberg Television Asa 341 Tdc Norge As 342 Telecomputing Norway As 343 Telenor Business Solutions As 344 Telenor Global Services As 345 Thales Norway As 346 The Mobile Media Company As 347 Tietoenator As 348 Tietoenator Resource Management As 349 Timpex As 350 Tracetracker Innovation As 351 Transport Data Systems As 352 Tripletex As 353 Trolltech As 354 Ulriken Consulting as 355 Uni Micro As 356 Vatne Jan K Siv Ing 357 Vega SMB AS 358 Visma Asa 359 Vitari As 360 Webcat As 361 WebOn As 362 Webpro As 363 Webscape As 364 Website As 365 Webstep As 366 Webtime As 367 Wj Business Partner As 368 Wm- Data Consulting As 369 Wm-Data Infra Solutions As 370 x.hlp technologies Asa 371 Xantic Group Bv Nuf 372 Xientia As Registrering av nye programvareforetak: Datagrunnlaget for versjon 1 av rapporten ble hentet fra registreringsbasen Besvarelser som er innlevert etter denne dato er ikke med i datagrunnlaget. Oppdateringer av datagrunnlaget til nyere versjoner av rapporten er ikke fastsatt enda, men vi oppfordrer nye programvareforetak til å registrerere seg på Disse vil få tilsendt link til individuelt spørreskjema den 15. i hver mnd. Avslutning av registreringmuligheten vil bli annonsert på samme adresse. Side 25 av

26 Programvarebransjen 2004 ver.1 c SPØRREUNDERSØKELSEN 1.1 Bekreftelse av korrekt foretaksinformasjon Det foretaksnummeret som du har oppgitt tidligere, er registrert på foretaksnavnet under. Det er viktig at foretaksnr. er korrekt fordi vi vil koble dine svar til regnskapsdata for det oppgitte foretaksnr. Dersom foretaksnummeret under er feil, må vi be deg finne riktig foretaksnr. i Enhetsregisteret HER (høyreklikk og velg 'åpne i nytt vindu'). Send riktig foretaksnavn og nr. til support for programvarerapporten og avslutt undersøkelsen, så vil vi kontakte deg på nytt. Dersom andre opplysninger enn foretaksnr. er feil eller mangler, ber vi deg korrigere dette direkte i feltene og gå videre. Foretaksnavn Foretaksnummer - ni siffer - uten mellomrom Næringsplassering Kontaktperson programvare (fornavn) Kontaktperson (etternavn) Epostadresse for kontaktperson Direkte telefonnr. kontaktperson 1.2 Kommentarer eller spørsmål til foretaksinformasjonen. 1.3 Børsnotert Ikke børsnotert Børsnotert (angi navn på børsen, eks. Oslo Børs) 2.1 Driftsinntekter fra programvarevirksomhet i 2003 (tall i mill. kr.) Endring av dette offisielle driftsinntekter må begrunnes i neste kommentarfelt. Programvareinntekter beregnes fra salg og utleie av programvarelisenser (hyllevare), kundetilpasset utviklings- og implementeringarbeid (skreddersøm, opplæring m.m.), programvarebaserte tjenester levert på web, ASP/driftstjenester, samt annen programvarerelatert forretningsvirksomhet.. Driftsinntekter hentet fra Brønnøysundreg. for 2003 (mill.kr.) Oppgi samlede programvareinntekter i mill.kr. (NB: bruk 'punktum' som desimaltegn) 2.2 Fordeling av programvaresalg på markedssektorer i 2003 Gjør et anslag av fordelingen av de oppgitte programvareinntektene i 2003 på markedssektorer. Omsetningen kan være direkte eller via forhandlere. NB: Samlet fordeling av salg skal være tilnærmet 100%. Salg til offentlig sluttbrukere i Norge >> herav salg til offentlig utdanning i Norge Salg til privat næringsliv i Norge 0% 0-5% 5-30%30-50%50-80%80-100% 100% Salg til privatpersoner i Norge Eksportomsetning totalt 2.3 Kommentarer til tallene for programvareinntekter. Informasjon som kan forklare tallene m.v. (ikke påkrevd) Side 26 av

27 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Hvordan fordeles programvareinntektene for 2003? (antatt %). Anslå eksportandelen fra Norge i hver linje. Skriv inn '0' der det ikke er inntekter. Bruk hele tall - uten %-tegn. Pass på at summen av andelene i den venstre kolonnen blir 100 (%). Lisenser, salg og utleie (hyllevare) Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester på web Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm) Vedlikeholdsinntekter ASP og driftstjenester Andre progr.vare-relaterte innt., kurs etc. (spesifisér) 2.5 Kommentarer til fordeling av programvaresalget. Informasjon som kan forklare tallene m.v. %-vis andel av totale programvareinntekter 2.6 Import av programvare og programvaretjenester i Angi verdien av programvarerelatert import (mill.kr.) i Bruk 'punktum' som desimal-tegn. Anslått samlet programvarerelatert import i mill. kr. Programvareprodukter, lisenser (hyllevare) Tilgang til programvarebaserte tjenester på web Programmeringstjenester for utvikling av egne programvareprodukter Programmeringstjenester for kundeoppdrag (skreddersøm) ASP og driftstjenester Andre programvare-relatert import (spesifisér) 2.7 Kommentarer til tallene for import. Informasjon som kan forklare tallene m.v. (ikke påkrevd) Herav eksport (% av tallet til venstre) 3.1 Hvordan fordeles antall ansatte i Norge? Oppgi antall ansatte i Norge. Fordel de som arbeider med programvarerelatert virksomhet på utvikling, salg/markedsføring og drift/support. Bruk kun hele tall. Antall årsverk lønnet av foretaket. Antall årsverk innen programvare Herav ant. ansatte i utvikling av programvare Herav ant. ansatte i salg og markedsføring av programvare Herav ant. ansatte innen drift og support Herav andre programvarerelaterte stillinger (spesifisér) 3.2 Kommentarer til tallene for ansatte. Informasjon som kan forklare tallene m.v. (ikke påkrevd) Utgangen av 2003 Utgangen av 2004 Side 27 av

28 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Omsetningsendring Hvilke endringer i omsetningen ser dere i de neste 12 mndr.? a. mer enn 20% vekst b. 5% til 20% vekst c. -5% til +5% d. -5% till -20% (reduksjon) e. mer enn -20% (reduksjon) 3.4 Hvilke er de tre viktigste begrensende faktorene for vekst i de nærmeste 12 månedene? a. Tilgang til kvalifisert personell b. Tilgang til risikokapital c. Sterk konkurranse d. Ufordelaktig arbeidsmarkedsregulering e. Svak investeringsvilje/etterspørsel f. Annet (spesifisér) ViktigLitt viktigikke viktig 3.5 Hvordan vil du karakterisere etterspørselen i dag, sammenlignet med samme tid i fjor? a. Mye bedre b. Bedre c. Uendret d. Dårligere e. Markert dårligere Kommentarer til markedsendringer. 3.6 Hvilke plattformer utvikles dine løsninger for? Windows Server Unix Linux AS/400 IBM 0S390 Annet (spesifisér) Vet ikke Side 28 av

29 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Deltar - eller har virksomheten deltatt - i innovasjonsprosjekter? Angi virkemidler eller nettverk som ble benyttet. Ja Nei Vet ikke EU EUREKA Norges forskningsråd Innovasjon Norge/SND Nordisk Innovasjon Andre (spesifisér) 3.8 Interesse for deltakelse i internasjonale innovasjonsprosjekter Det forutsettes at prosjektene dekker kostnader til reiser, møter, utvikling av piloter, eksterne fageksperter samt en andel av medgått tid. Prioritér fra listen over planlagte "Strategic Objectives" i EUs IST-program (Information Society Technologies). Beskrivelser av temaene under finner du HER (høyreklikk og velg åpne i nytt vindu hvis du vil se på beskrivelsene ellers kobles du ut av undersøkelsen). Svarene er ikke påkrevd, men vil gi et grunnlag for å diskutere norske og nordiske initiativ for felles innovasjonsprosjekter Towards a global dependability and security framework Broadband for All Mobile and Wireless Systems and Platforms Beyond 3G Network Audio Visual Systems and Home Platforms Semantic-based Knowledge Systems Cognitive Systems ICT Research for Innovative Government Technology-enhanced Learning esafety Co-operative Systems for Road Transport Strengthening the Integration of the ICT research effort in an Enlarged Europe Embedded Systems Advanced Grid Technologies, Systems and Services Platforms for software and services Research networking testbeds Multimodal Interfaces ICT for Networked Businesses Collaborative Working Environments Access to and preservation of cultural and scientific resources einclusion ICT for Environmental Risk Management Positivt interessert Kan være interessert Ikke interessert Vet ikke (mangler informasjon) Side 29 av

30 Programvarebransjen 2004 ver.1 c Gradér Norges konkurransekraft internasjonalt innen ditt segment a. Meget bra b. Bra c. Hverken bra eller dårlig d. Svak e. Meget svak Kommentarer til konkurransesituasjonen. (ikke påkrevd) 3.10 Hvor mener du at Norge har internasjonale konkurransefortrinn? Tallene i parantes angir produktkoder (CPV) for anbudsutlysninger. Skriv gjerne inn produkt- og bedriftseksempler i kommentarfeltet under. 1 Systemprogramvare generelt System- og serverprogramvare (1500) Operativsystemer (1400) Databasesystemer (1100) Annen systemprogramvare 2 Utviklingsverktøy generelt 3 Applikasjoner generelt Sikkerhet (2000) Kommunikasjonsprogramvare (6000) Programvare til medisinsk bruk (3000) Undervisning (9300) Finans- og økonomisystemer, (9400) Kontorautomasjon, CRM (9500) Multimediaprogramvare (1700) Driftstyring (4000) Andre applikasjoner (spesifisér) 3.2 Gi kommentarer og oppgi eksempler på produkter og bedrifter med internasjonalt potensiale. Skriv gjerne inn forslag til satsninger der vi bør ha gode muligheter for å lykkes. 5.1 Kommentarer og spørsmål. Har du noen generelle spørsmål eller kommentarer til undersøkelsen? Side 30 av