PROGRAMVARE- RAPPORTEN

Transkript

1 2. utgave PROGRAMVARE- RAPPORTEN Næringsvolum og leverandøroversikt Estimert programvare-omsetning i 2005: 26,8 mrd. kr. fra 1172 foretak - driftstjenster/asp ikke medregnet - Formålet med undersøkelsen er å skape identitet og faktaunderlag for norsk programvarebransje. Oslo og Akershus representerer en omsetning på 19,6 millarder kr. Hvilket utgjør 73% av den totale programvareomsetningen. 55% av programvareomsetningen kommer fra foretak som er registrert under IKT-konsulent-virksomhet. Næringsvolumet er bert på rapporterte tall fra 141 foretak og estimerte tall fra Tall fra rapporten kan fritt gjengis med følgende kildehenvisning: Kilde: IKT-Norges Programvarerapport Regnskapstall fra perioden

2 Bruk av data fra rapporten Tall fra rapporten kan fritt gjengis med følgende kildehenvisning: Kilde: IKT-Norges Programvarerapport Kontaktpersoner: IKT-Norge Per Morten Hoff InfoSector Bård Krogshus Redaksjonsrådet for Programvarerapporten, utgave 2, består av: Per Morten Hoff, IKT-Norge Fredrik Syversen, IKT-Norge Henning Meese, Computerworld Bård Krogshus, InfoSector Bidragsytere og støttespillere Bidragsytere i forbindelse med utvalg av foretak, utforming av spørsmål og innhenting av datagrunnlag m.m. har vært 1. IKT-Norge 2. Norges forskningsråd 3. Innovjon Norge 4. Mamut ASA 5. Linpro AS 6. Microsoft Norge AS 7. Visma BizWeb 8. Confirmit 9. Statistisk sentralbyrå (SSB) 10. InfoSector Side 2 av 30 rev

3 Innhold 1 INNLEDNING OG SAMMENFATNING MÅLSETTING BAKGRUNN OG NÆRINGSPLASSERING DEFINISJON AV PROGRAMVAREVIRKSOMHET SAMMENFATNING METODIKK, PROSESS OG KVALITETSSIKRING FREMTIDIGE NÆRINGSAPPORTER EMATCH.EU NÆRINGSPROFIL MED BRANSJEGRUPPER BRANSJEGUIDEN PÅ COMPUTERWORLD NÆRINGSRAPPORTER INNOVASJONSPROSESSER NÆRINGSBEREGNINGER DRIFTSINNTEKTER FRA PROGRAMVAREVIRKSOMHETEN FORDELING AV PROGRAMVAREINNTEKTER PÅ PRODUKTER OG TJENESTER BRANSJETILHØRIGHET OG FORDELING AV OMSETNING FORDELING AV PROGRAMVARESALG PÅ MARKEDSSEKTORER ANTALL NYETABLERINGER PR ÅR FYLKESFORDELING FORDELINGSTALL FRA UNDERSØKELSEN EKSPORT TEKNOLOGIPLATTFORMER BEGRENSINGER I VEKST NESTE 12 MÅNEDER INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT PRODUKTER OG TJENESTER DELTAGELSE I INNOVASJONSPROSJEKTER BETYDNINGEN AV INNOVASJONSPROSJEKTENE INTERESSE FOR INTERNASJONALE INNOVASJONSPROSJEKTER VEDLEGG NÆRINGSDEFINISJONER IKT- OG INNHOLDSSEKTORENE EKSEMPLER PÅ FORETAK MED PROGRAMVAREBASERTE PRODUKTER OG TJENESTER DATAGRUNNLAG - FORETAK Side 3 av 30 rev

4 Norges forskningsråd gir råd i forskningspolitiske spørsmål, forvalter årlig over 5 milliarder kroner til forskningsformål og skaper møteplser der forskere, finansiører og brukerne av forskningen møtes. Innovjon Norge fremmer bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløser ulike distrikters og regioner næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovjon, internjonalisering og profilering. Microsofts misjon er å gjøre det mulig for mennesker og virksomheter verden over å realisere hele sitt potensiale. Linpro er spesialistene på Linux og åpen kildekode. Linpro videreselger dataløsninger, og utvikler også egne produkter. Linpro har også bred erfaring fra alle fer av et IT-prosjekt, fra analyse og planlegging til drift og support. Future Information Research Management ASA (FIRM). FIRM is the world s leading provider of software for Market Research (MR) and Enterprise Feedback Management (EFM). Mamut er en ledende leverandør av administrative programvareløsninger og Internettberte tjenester til små og mellomstore virksomheter i Europa. Mer enn kunder i Europa forenkler hverdagen med løsninger fra Mamut Side 4 av 30 rev

5 Social Impacts of ICT Economic Impacts of ICT Programvarerapporten 2. utgave 1 Innledning og sammenfatning 1.1 Målsetting Formålet med undersøkelsen er å skape identitet og faktaunderlag for norsk programvarebransje i form av næringsvolum og nøkkelfakta samt oversikt over leverandører. 1.2 Bakgrunn og næringsplsering Programvare får en stadig mer sentral betydning for utvikling og effektivisering av samfunn og næringsliv, både som egne produkter og tjenester og innebygd i stadig flere industri- og konsumentprodukter. Første utgave av Programvarerapporten viste en programvareomsetning på 16,6 mrd. (pluss 6,4 mrd. kr i drifts-tjenester og div. programvareinnt.) fra 372 foretak Arbeidet med utgave 2 har IKTindustri 2215 IKT-vare- Telekom IKT-konsulent- Informjonstj. (Manufactoring) 7440 Tjenesteytende virksomhet (Services) avdekket 1172 foretak med en 2214 antatt programvareomsetning på 26,8 mrd. kr., hvilket utgjør 37 % handel virksomhet 9240 Radio og (Wholesale) av totalomsetningen for disse (Consultancy fjernsyn 9220 services) Film og video foretakene. Dette er noe lavere (6 %) enn utgave 1, noe som 9213 skyldes at vi har estimert programvareandelene forsiktig når vi har manglet rapporterte data. Vi har brukt en programvareandel på 29 % der foretakene ikke har rapportert data. Rapporten viser at 88 % av programvareomsetningen kommer fra foretak som er registrert med næringskoder (NACE) fra IKT-næringens 4 offisielle bransjer, da spesielt innen IKTkonsulentvirksomhet (55 %). Fra 2007 vil IKT-sektoren statistisk slås sammen med Innholdssektoren til Informjonssektoren. Foreløpige tall fra SSB viser at informjonssektoren omsatte for 232 mrd kr i 2005, fordelt på 175 mrd. kr. i IKT-sektoren og 49 mrd. kr. i innholdssektoren. Målt i omsetning utgjorde informjonssektoren 8 prosent av ftlandsøkonomien unntatt offentlig sektor. 1 IKT- sektoren er i henhold til tall fra SSB ( landets tredje største sektor med 175 mrd. kr. i driftsinntekter i Produksjonstall fra andre, utvalgte sektorer hentet fra njonalregnskapet i : 1. Utvinning av råolje og naturgs 482 mrd. kr. 2. Bygge- og anleggsvirksomhet 206 mrd. kr. IKT-sektoren 175 mrd. kr. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 123 mrd. kr. Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett 31 mrd. kr. 27 mrd. kr. Information Society Information Economy Informjonssektoren (Information Sector) IKT-næringen (ICT (ICT sector) Innhold (Content Content) Forlag Programvare 26,8 mrd. (2005) Side 5 av 30 rev

6 1.3 Definisjon av programvarevirksomhet Undersøkelsen har identifisert foretak med mer enn 5 % av sine driftsinntekter fra programvarevirksomhet. Som programvarevirksomhet har vi definert 1. salg og utleie av programvarelisenser (programvareprodukter eller hyllevare) 2. kundetilpset utviklings- og implementeringsarbeid (skreddersøm, opplæring m.m.) 3. programvareberte tjenester levert via web (datafangstverktøy, nyhetsagenter m.m.) 4. vedlikeholdsinntekter (gjelder alle punktene over) Utgave 1 av rapporten inkluderte i tillegg driftstjenester /ASP. En revurdering av definisjonene medførte at driftstjenester ikke skulle inngå i definisjonen av programvarebransjen, bl.a. fordi dette ble ansett som støttefunksjoner. Til sammenligning omfatter programvarerapporter fra IDC 4 kun packaged software (tilsvarende salgs-delen av kategori 1 over) og presenterer dermed et lavere næringsvolum for programvare enn denne rapporten. Vi velger å inkludere inntekter fra kunde-tilpsede programvareløsninger som Altinn m.fl. Dette er en vesentlig del av programvare-bransjens aktiviteter pluss at skreddersøm ofte legger grunnlaget for produktifisering og utvikling av standardprodukter. Fremtidige utgaver av Programvarerapporten vil bruke den nye offentlige næringsgruppestandarden NACE, rev. 2 og vil sannsynligvis bestå av gruppene: 1. Development of generic software products (J ) 2. Development of computer games (J ) 3. Development of generic business software products (J ) 4. Publishing of online software (J ) 5. Customized software programming (J ) 6. Software re-sale by agents etc (G 46 51) I tillegg registrers foretak i gruppen Software licence type : Software solutions bed on an Open source software licence, e.g. GPL. Gruppe J er den nye, offentlige hovedgruppen for Informjonssektoren. Vi har i tillegg tatt med handelsgruppen Agents involved in software sale (G 46.14) fordi den inneholder foretak med kommisjonssalg av programvare, eks. Microsoft Norge. 1.4 Sammenfatning 1. Rapporten har identifisert 1172 foretak med enten rapportert eller estimert vesentlig salg av programvareprodukter og tjenester. Vi tror at dette tallet fanger opp % av antall programvareforetak. 2. Rapporten ftslår at disse 1172 foretakene hadde samlede driftsinntekter i 2005 på 73,3 mrd. kr. og anslår at 37 % - eller 26,8 mrd. kr. av dette er fra programvarevirksomhet i Disse programvareandelene er rapportert inn fra 256 foretak for regnskapsåret 2003 og De rapporterte andelene er også benyttet for regnskapsåret 2005, sammen med estimater for de resterende foretakene foretak rapporterte fordelingstall for regnskapsåret Svarene fra disse fremstår som relative svarprosenter og ikke kroneverdier i kap. 4 (Fordelingstall), mens kap. 3 (Næringsberegninger) inneholder næringsvolum bert på innrapporterte og estimerte tall. 4 Side 6 av 30 rev

7 1.5 Metodikk, prosess og kvalitetssikring Programvarerapporten 2. utgave 1. I forhold til 1. utgave har 2. utgave av Programvarerapporten identifisert 800 flere foretak med antatt programvarevirksomhet foretak er identifisert som leverandører av programvareprodukter og tjenester. Disse er identifisert med foretaksnummer og koblet mot offisielle regnskapsdata for regnskapsårene 2004 og Rundt 100 av disse har ikke omsetning for et eller to av årene foretak av disse har fullført undersøkelsen og har fordelt foretakets driftsinntekter for 2004 på de ulike programvarekategoriene. De resterende 1031 foretakene (88%) har enten estimerte fordelingstall eller fått overført sine rapporterte tall fra 1. utgave av Programvarerapporten. Disse fordelingstallene er benyttet for regnskapstall for Foretak som inngår i konsern er registrert enkeltvis. 5. Fordi svarprosenten er lav (12%) i forhold til samlet antall foretak i datagrunnlaget, må den samlede programvareomsetningen og de vektede tallene ansees som estimater i denne utgaven. 6. Det er utarbeidet en ny løsning for innsamling og årlig oppdatering av data som også skal bidra til økt svarprosent og dermed kvalitet på data, se neste kapittel. 2 Fremtidige næringsapporter ematch.eu IKT-Norge har i samarbeid med Nordisk InnovjonsCenter og de nordiske IKT-organisjonene IT-företagen (Sverige), ITEK (Danmark), ICT-Suomi (Finland) og Federation of Icelandic Industries, etablert en felles nettverksportal for næringskartlegging og innovjonssamarbeid for den digitale delen av informjonssektoren. Registrering skjer i ematch Network Portal som er bert på produktet Community Portal fra Confirmit. Her kan foretakene registrere og oppdatere næringsprofiler med angitt bransjekategorier innovjonsprofiler med angitt prosjekteller markedskategorier og vi kan hente data til rapporter og gjennomføre spesial-undersøkelser til utvalgte målgrupper. I et samarbeid med IDG etableres det en søkbar leverandørguide på leverandorguide.idg.no som henter oppdaterte firmaopplysninger fra nettverksportalen. Dette betyr profilerings-muligheter for deltakerne og vil forhåpentligvis bidra til økt svarprosent. Det er også etablert samarbeid med SSB for å bidra til bedre kvalitet på den offentlige næringsstatistikken innen IKT, bl.a. på Side 7 av 30 rev

8 2.1 Næringsprofil med bransjegrupper I næringsprofilen registreres virksomhetsbeskrivelse på engelsk og norsk samt driftsinntekter fordelt på 6 næringsgrupper. Dette gir et grunnlag for næringsrapporter på bransje- og regionsnivå. Andel driftsinntekter kan fordeles på følgende 6 bransjegrupper 1. Software (online and offline) 2. Consulting services 3. econtent development and sales 4. Hosting and outsourcing services 5. Telecom services 6. Hardware and equipment Disse bransjegruppene består av bransjekoder fra den nye næringsgruppestandarden NACE, rev. 2., se listen under: B 2.1 Software (online and offline) Development of generic software products (J ) Development of computer games (J ) Development of generic business software products (J ) Publishing of online software (J ) Customized software programming (J ) Software re-sale by agents etc (G 46 51) Software licence type: Software solutions bed on an Open source software licence, e.g. GPL B 2.2 Consulting services Information technology consultancy activities (J 62.02) Specialized software consultancy services (J ) B 2.3 econtent development and sales Publishing of books, periodicals and other publishing activities (J 58.1) Motion picture, video and television programme production, sound recording and music publishing activities (J 59) Broadcting services - incl. advertising sales (J 60) B 2.4 Hosting and outsourcing services ASP - application service provisions (J ) Web hotel and portal hosting (J ) Outsourcing of technical services (J ) Outsourcing of business services like wages, accounting etc. (J ) B 2.5 Telecom services Fixed telephone services (J ) ISP and broadband services (J ) Mobile and wireless telecom activities (J 61.20) IP phone services (J ) Other telecommunications activities (J 61.9) B 2.6 Hardware and equipment Manufacture of computers and peripheral equipment (C 26) Wholesale of ICT equipment (G 46 5) Retail sale of ICT equipment in specialized stores (G 47 4) Retail sale of ICT equipment in web-shops (G 47 4) I tillegg registreres Universiteter, institutter og næringsorganisjoner fordi disse kan ha sentrale roller i innovjonsprosjekter. Side 8 av 30 rev

9 2.1.1 Innovjonsprofil med prosjekt- eller markedskategorier De nye næringsrapportene vil ha muligheten for registrering av innovjonsprofiler i form av aktivitet og prosjektinteresse innen 17 prosjekt- eller markedskategorier (IRC-koder hentet fra EUREKA kategorisering av project technology categories ). Dette gir grunnlag for nettverks- og prosjektprosesser. 1. e-games ( ) 2. Software ( ) 3. e-commerce, e-payment, e-signature ( ) 4. Knowledge Management ( ) 5. Simulation ( ) 6. User Interfaces, Usability ( ) 7. e-health ( ) 8. e-tourism ( ) 9. Applications for Transport and Logistics ( ) 10. e-government ( ) 11. GIS Geographical Information Syst. ( ) 12. e-culture ( ) 13. e-learning ( ) 14. e-publishing, Digital Content ( ) 15. Visualisation, Virtual Reality ( ) 16. Broadband Technologies ( ) 17. Mobile Communications ( ) Bruk av disse prosjekt- og markedskategoriene vil gjøre det mulig å finne foretak fra ulike bransjer som arbeider med løsninger innen for eksempel helsesektoren. Innovjonskategoriene er hentet fra IRC-nettverket: Side 9 av 30 rev

10 2.2 Bransjeguiden på Computerworld IDG er i ferd med å utarbeide en søkbar guide på med leverandører og beskrivelser av disse. Oppføringer i guiden vil være bert på registreringer på I tillegg vil det være mulig å profilere sin bedrift ut over den vanlige oppføringen. 2.3 Næringsrapporter InfoSector vil utarbeide et utvalg regionsog bransjerapporter som inneholder næringsvolum og trender bert på omsetningstall fra foretak med godkjente foretaksnummer. 2.4 Innovjonsprosesser Informjon om registrerte innovjonsinteresser vil bli benyttet til bl.a. partnersøk og innovjonsbistand i ulike Norske, Nordisk og Europeiske prosjekter og innovjonsprosesser. Side 10 av 30 rev

11 3 Næringsberegninger 3.1 Driftsinntekter fra programvarevirksomheten Tallene under er bert på antatt programvareomsetning fra de 1172 foretakene i utvalget. Programvareinntekter Figur 3-1 Tall i millioner kr. 3.2 Fordeling av programvareinntekter på produkter og tjenester Spørsmål Fordeling av programvareinntekter på produkter. Vedlikeholdsinntekter % Annet; kurs etc % Programvareprodukter % Utviklingsoppdrag % Programvare via web % Figur 3-2 Tall i millioner kr. Undersøkelsen inneholdt spørsmål om inntektsandel fra open source -leveranser, men kun et foretak hadde tall på dette. Side 11 av 30 rev

12 3.3 Bransjetilhørighet og fordeling av omsetning Programvarerapporten 2. utgave Bransjefordelingen under viser hvor mye av programvareomsetningen som befinner seg innenfor hver offisielle bransje innen informjonssektoren. IKT-konsulentvirksomhet er klart det største med hele 55 % av programvare-omsetningen. Bransje Omsetning % ukjent % IKT-industri % IKT-konsulent-virksomhet % IKT-varehandel % Innholds-sektoren 114 0,4 % Telekom % Sum Tabell 3-1 Tall i millioner kr. IKT-varehandel 10 % Telekom 8 % Innholdssektoren 0,4 % ukjent 12 % IKT-industri 13 % IKT-konsulentvirksomhet 55 % Figur 3-3 Bransjefordeling i IKT-sektoren Side 12 av 30 rev

13 3.4 Fordeling av programvaresalg på markedssektorer Eksport 20 % Salg til privatpersoner 0,4 % Næringsliv 38 % Offentlig sektor 41 % Figur 3-4 Vektet fordeling av programvareomsetning fordelt på markedssektorer Sektor Omsetning % Salg til privatpersoner 16 0,4 % Næringsliv % Offentlig sektor % Eksport % Tabell 3-2 Tall i millioner kr. Tabellen viser markedsektorene i sum (mill. kr.) og prosent. Tallene er høyst usikre fordi de er vektet ut i fra 12 % innrapporterte tall. 3.5 Antall nyetableringer pr år Etableringsår Antall Før ukjent 12 Tabell 3-3 Side 13 av 30 rev

14 3.6 Fylkesfordeling ØSTFOLD 274 VESTFOLD 2325 VEST-AGDER TROMS TELEMARK SØR-TRØNDELAG SOGN OG FJORDANE ROGALAND OSLO/AKERSHUS OPPLAND NORD-TRØNDELAG NORDLAND MØRE OG ROMSDAL HORDALAND HEDMARK FINNMARK BUSKERUD AUST-AGDER Ukjent Figur 3-5 Programvareomsetning pr fylke. Tall i millioner kr. ØSTFOLD VESTFOLD VEST-AGDER TROMS TELEMARK SØR-TRØNDELAG SOGN OG ROGALAND OSLO/AKERSHUS OPPLAND NORD- NORDLAND MØRE OG HORDALAND HEDMARK FINNMARK BUSKERUD AUST-AGDER Ukjent Figur 3-6 Antall bedrifter pr fylke Tallene er bert på hovedkontorets omsetning, dvs at omsetning fra avdelinger i distriktene er registrert på hovedkontorets forretningsadresse. Side 14 av 30 rev

15 4 Fordelingstall fra undersøkelsen Programvarerapporten 2. utgave Følgende % -vise fordelinger er hentet fra svarene fra undersøkelsen. Svarene er ikke vektet, dersom dette ikke er angitt. 4.1 Eksport Spørsmål 1.4 Aktiviteter i utlandet Angi hvilke aktiviteter foretaket har i utlandet. Annet samarbeid i utlandet 31 % 3 % 67 % Har aktivitet i dag Teknologisamarbeid med utenlandske aktører 59 % 8 % 33 % Planlegger Planlegger ikke per idag Agenter/forhandlere i utlandet 43 % 11 % 47 % Forretningsenheter i utlandet (datterselskap eller avdelinger) 31 % 11 % 57 % Markedsføringsaktiviteter i utlandet 46 % 16 % 38 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 4-1 (Svarene er avgitt i 2004) 4.2 Teknologiplattformer Spørsmål 3.1: Hvilke plattformer utvikles dine løsninger for? Plattform Annet (spesifisér) Microsoft Window s Mobile Smartphone 4% 4% Microsoft Pocket PC 6% Symbian (40/60/90) 2% Mac OS 4% Window s XP 25% IBM 0S390 2% AS/400 4% Linux Unix Window s Server 11% 12% 27% Figur 4-2 (Svarene er avgitt i 2004) Side 15 av 30 rev

16 4.3 Begrensinger i vekst neste 12 måneder Programvarerapporten 2. utgave Spørsmål 4.3: Hvilke er de tre viktigste begrensende faktorene for vekst i de nærmeste 12 månedene? Annet 17 % 17 % 67 % Svak investeringsvilje/etterspørsel 31 % 40 % 29 % Ufordelaktig arbeidsmarkedsregulering 5 % 23 % 72 % Viktig Litt viktig Sterk konkurranse 28 % 58 % 14 % Ikke viktig Tilgang til risikokapital 23 % 31 % 47 % Tilgang til kvalifisert personell 64 % 26 % 10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 4-3 (Svarene er avgitt i 2004) 4.4 Internjonal konkurransekraft Spørsmål 4.5: Gradér Norges konkurransekraft internjonalt innen de markedssektorer bedriften oper erer i (e-innhold, programvare, e-læring, internetbert telekom, drift). Svak 5 % Meget svak 0 % Meget bra 14 % Hverken bra eller dårlig 34 % Bra 48 % Figur 4-4: Kommentar: Grafen viser akkumulerte tall for hvordan bedriftene oppfatter Norges konkurransekraft innen sin markedssektor. (Svarene er avgitt i 2004) Side 16 av 30 rev

17 4.5 Produkter og tjenester. Spørsmål 4.8: Innen hvilke av gruppene under har dere produkter og tjenester? Tallene i parentes er produktkoder (CPV). Andre applikjoner 38 % Multimediaprogramvare (1700) Kontorautomjon, CRM (9500) Finans- og økonomisystemer, (9400) 16 % 29 % 27 % Undervisning (9300) Programvare til medisinsk bruk (3000) Kommunikjonsprogramvare (6000) Sikkerhet (2000) Driftstyring (4000) 9 % 18 % 18 % 16 % 36 % 3 Applikjoner generelt 2 Utviklingsverktøy generelt Annen systemprogramvare 16 % 31 % 73 % Databesystemer (1100) Operativsystemer (1400) System- og serverprogramvare (1500) 1 Systemprogramvare generelt 12 % 29 % % % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Figur 4-5 (Svarene er avgitt i 2004) 4.6 Deltagelse i innovjonsprosjekter 5.1 Deltar - eller har virksomheten deltatt - i innovjonsprosjekter? Angi hvilke virkemidler eller nettverk som ble benyttet. 60,00 % 55 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 19 % 29 % 22 % 10,00 % 10 % 7 % 1 % 0,00 % EU Eureka Norges forskningsråd Innovjon Norge/SND SkatteFUNN Nordisk Innovjon Andre Figur 4-6 DELTAGELSE I INNOVASJONSPROSJEKT VEKTET (Svarene er avgitt i 2004) Side 17 av 30 rev

18 4.7 Betydningen av innovjonsprosjektene Programvarerapporten 2. utgave Spørsmål 5.2: Hvilken rolle spiller innovjonsprosjekter (EU, EUREKA, SkatteFUNN etc.) i utviklingen av bedriften? Andel som har svart at Innovjonsprosjekter har stor eller middels stor rolle i utvikling av bedriften Produktutvikling 49 % Finansiering 46 % Nettverksbygging 34 % Eksport 25 % Markedsutvikling 32 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 4-7 (Svarene er avgitt i 2004) Side 18 av 30 rev

19 4.8 Interesse for internjonale innovjonsprosjekter Spørsmål 5.4: Angi interesse for deltakelse i internjonale innovjonsprosjekter. Kategoriene er hentet fra IRC (Innovation Relay Center) og brukes også av EUREKA. Telecommunications 18 % 22 % Visualisation, Virtual Reality 8 % 20 % Information Filtering, Semantics, Statistics 10 % 21 % E-Publishing, Digital Content 21 % 32 % E-Learning 18 % 34 % Positivt interessert Kan være interessert Cultural Heritage Multimedia 5 % 8 % 15 % 22 % GIS Geographical Information Systems 9 % 15 % e-government 24 % 21 % Applications for Transport and Logistics 17 % 25 % Applications for Tourism 11 % 18 % Applications for Health 17 % 14 % Speech Processing/Technology 6 % 12 % Simulation 8 % 19 % Knowledge Management, Process Management 24 % 39 % Imaging, Image Processing, Pattern Recognition 9 % 16 % Electronic Commerce, Electronic Payment, Electronic Signature 23 % 34 % Databes, Databe Management, Data Mining 16 % 35 % Computer Software 17 % 34 % Computer Games 6 % 5 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 4-8 (Svarene er avgitt i 2004) Side 19 av 30 rev

20 5 Vedlegg 5.1 Næringsdefinisjoner IKT- og innholdssektorene Nåværende Informjonssektor (NACE, rev. 1) 70 % av programvareforetakene ligger innenfor IKT konsulentvirksomhet. Under: Den nye hovedgruppe J: INFORMATION AND COMMUNICATION (NACE, rev. 2). Gjelder fra for alle OECD-land. Næringsstatistikk etter denne strukturen blir rapportert fra SSB første gang i 2008 med tall for Gruppene i grått vil utgjøre hovedvolumet av programvareforetak. 58 Publishing activities 58.1 Publishing of books, periodicals and other publishing activities Book publishing Publishing of directories and mailing lists Publishing of newspapers Publishing of journals and periodicals Other publishing activities 58.2 Software publishing Publishing of computer games Other software publishing 59 Motion picture, video and television programme production, sound recording and music publishing activities 59.1 Motion picture, video and television programme activities Motion picture, video and television programme production activities Motion picture, video and television programme postproduction activities Motion picture, video and television programme distribution activities Motion picture projection activities 59.2 Sound recording and music publishing activities Sound recording and music publishing activities 60 Broadcting and programming activities 60.1 Radio broadcting Radio broadcting 60.2 Television broadcting and subscription programming Television broadcting Cable, satellite and other subscription programming 61 Telecommunications 61.1 Wired telecommunications activities Wired telecommunications activities 61.2 Wireless telecommunications activities Wireless telecommunications activities 61.3 Satellite telecommunications activities Satellite telecommunications activities 61.9 Other telecommunications activities Other telecommunications activities 62 Information technology service activities 62.0 Information technology service activities Computer programming activities Information technology consultancy activities Computer facilities management activities Other information technology service activities 63 Information service activities 63.1 Web portals, data processing, hosting and related activities Data processing, hosting and related activities Web portals 63.2 Other information service activities News agency activities Other information service activities n.e.c. Side 20 av 30 rev

21 5.2 Eksempler på foretak med programvareberte produkter og tjenester Eksemplene er hentet fra Computerworlds artikkelserie Godkjent Innovjon og tilhørende Innovjonsprofiler fra som ble presentert på InnovjonsTorget under konferansen Digital Hverdag 07, i Bergen. Selv om ikke disse foretakene sosierer seg (i innovjonsprofilene) med programvare, er deres leveranser bert på egenprodusert programvare Maritime Colours Side 21 av 30 rev

22 5.2.2 Cognit Side 22 av 30 rev

23 5.3 Datagrunnlag - foretak Programvarerapporten 2. utgave Foretakene under inngår i datagrunnlaget for undersøkelsen. De foretakene som vi har e- postadresser til, vil få tilsendt en e-post med sine fordelingstall som er benyttet i denne rapporten, slik at disse kan gå inn og bekrefte eller korrigere sine tall på Data fra disse registreringene vil brukes i kommende utgaver av Programvarerapporten samt for oppføring i Spørsmål om kontaktpersoner, tilgang etc. for det enkelte foretak bes sendes til support@ematch.eu. Foretakene i listen under tilfredsstiller følgende utvalgskriterier: har levert godkjent regnskap i 2003, -04 eller -05, dvs. er også registrert i Foretaksregisteret. har registrert seg som programvareleverandør eller er antatt av redaksjonsrådet som programvareleverandør, dvs. har inntekter fra salg av programvareprodukter eller tjenester i 2003, -04 eller sevenoffice 2. 3d Holding 3. 3d Perception 4. Abadon 5. Abaris Consulting 6. Abb 7. Abeo Gruppen 8. Abile 9. Accenture Ans 10. Achilles Systems 11. Aci Worldwide Norway 12. Acos 13. Acta Corporate Services 14. Active Online Technology 15. Adb Systemer 16. Adb Team Norge 17. Adcom 18. Adcom Data Tromsø 19. Adg Application Development Group 20. Adobe Systems Norge 21. Adonis Data 22. Adra Match Asa 23. Advanced Business Computer Data 24. Aeston 25. Agnitio 26. Agresso 27. Agresso R&d 28. Aimit 29. Ajilon Norway 30. Ajour Data 31. Akelius 32. Aktiv E-Læring 33. Aktiv Pc-Service 34. Aktuar Systemer 35. Akvmart Asa 36. Aladdin Software 37. Albatross it Consultants 38. Alcatel Norway 39. Alcom 40. Alfoft 41. Aller Edge Media 42. Allianse Asa 43. Allianse Øst 44. Allnet Technologies 45. Alternativ Data 46. Ambitiongroup 47. Amesto Solutions Norge 48. Amitec 49. Anacomp 50. Analysesenteret 51. Andhøy Data 52. Antares Gruppen 53. Anthea 54. Applica 55. Applied Technologies 56. Apptix Asa 57. Aproco Data 58. Apropos Internett 59. Arkisign 60. Arktis 61. Arle 62. Arnett 63. Arphiola 64. Arrive 65. Arrive Systems 66. Arrow Norway 67. Artech 68. Arx Innovation 69. As Dal Personalstøttesystem 70. As Fjord-Data 71. Asp 72. Asp Norge 73. Aspector Thincom 74. Aspiro 75. Asplan Viak Internet 76. Astrum Norge 77. At&t Global Network Services Norge Norsk Avdeling 78. Atea Norge 79. Atento 80. Atex Media Command 81. Atlantia 82. Aureus Data 83. Autic System 84. Autocalc 85. Autodata Norge 86. Automated Manufacturing Systems 87. Autonomy Nordic 88. Avant it 89. Avento 90. Avision 91. Axella 92. Axesspartner 93. Axia Nett 94. Axia Transportsystemer 95. Balder Programvare 96. Banqsoft Asa 97. Befarm 98. Bis Consulting 99. Bs 100. Batronic 101. Bbl Datakompetanse 102. Be Found 103. Bedriftssystemer 104. Bedriftssystemer 105. Beep Science 106. Bekk Consulting 107. Berg Data 108. Bergen Itech 109. Bergen Software Services International 110. Better Business Solutions 111. Bibliotekenes it-senter 112. Bibliotek-Systemer A/sS 113. Biiga 114. Birdstep Technology Asa 115. Bitmaker 116. Biz-One 117. Bj Electronics Software 118. Black Box Norge 119. Bluecom 120. Bluegarden 121. Bmc Software 122. Bojo 123. Boos 124. Bouvet 125. Boxer Technologies 126. Bra Bagje Computer Teknikk 127. Braillo Norway 128. Brenden Brenden & Stavnem 129. Brightpoint Norway Nuf 130. Brix Consulting 131. Bro Consulting Side 23 av 30 rev