Rapport. Vedlegg 4.3. Dokumentkode: RIBR-PRO

Transkript

1 Vedlegg 4.3 Rapport Oppdragsnavn: Knudsrødveien 85, Horten - Horten Natursenter Emne: Brannsikkerhetsstrategi Dokumentkode: RIBR-PRO

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Høyer Finseth. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Høyer Finseth har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Høyer Finseth. Side 2 av RIBR-PRO

3 Rapport Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Dokumentkode: Knudsrødveien 85, Horten - Horten Natursenter Horten kommune Henning Ramge Brannsikkerhetsstrategi RIBR-PRO Ansvarlig enhet: RIBr Utført av: Terje Løken Tilgjengelighet: ÅPEN Dato: REV. DATO BESKRIVELSE Første utsendelse Endring i kap. 4.3 og X Terje Løken Utarbeidet av X Morten Kyhring Kontrollert av X Terje Løken Godkjent av Signert av: Terje Løken Signert av: Morten Kyhring Signert av: Terje Løken Høyer Finseth AS Postadresse: Engebrets vei 5, 0275 Oslo Telefon sentralbord: Epost: post@hoyerfinseth.no Org.nr: NO MVA

4 Sammendrag: Denne rapporten med tilhørende tegninger beskriver de overordnede branntekniske funksjons- og ytelseskravene som er lagt til grunn for oppføring av Horten Natursenter, Knudsrødveien 85 i Horten. Ansvaret for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller krav angitt i denne rapport tilfaller de øvrige prosjekterende fagområdene. Prosjekteringen er utført i henhold til TEK10. De preaksepterte løsningene vil i hovedsak bli lagt til grunn men fravikes på ett område: - Hvert enkelt undervisningsrom med tilhørende birom er ikke egne brannceller. De branntekniske løsningene for bygningen er kort oppsummert som følger: - Én tellende etasje for både bygg 1, bygg 2 og bygg 3 (Observatorium). - Grunnflate areal ca. 195 m 2 for bygg 1, ca. 77 m 2 for bygg 2 og ca. 18 m 2 for bygg 3 (Observatorium). - Risikoklasse 3. - Brannklasse 1. - Spesifikk brannenergi mellom MJ/m 2 omhyllingsflate, for alle tre bygninger. - Brannmotstand for bærende konstruksjoner R 15 [B 15] og brannceller EI 30 [B 30]. - Med ett unntak, utføres undervisningsrom med tilhørende birom, samt tekniske rom som betjener flere andre brannceller, som egne brannceller. - Aktuelle tiltak er brannalarmanlegg kategori 1 og markeringsskilt over alle utganger som benyttes til rømning. - Hver branncelle i bygg 1, bygg 2 og bygg 3 (Observatorium) har rømning direkte til det fri. Det forventes i utgangspunktet at besøkende i bygningen kan bringe seg selv i sikkerhet hvis det er behov for å evakuere bygningen. Det er bruk av bygningen til undervisning som er lagt til grunn for de branntekniske løsningene. Endret bruk av lokalene kan medføre behov for endringer og/eller tilpassinger av de branntekniske installasjonene og løsningene. Side 4 av RIBR-PRO

5 Innholdsfortegnelse 1.1. Generelt Forhold som må ivaretas av øvrige prosjekterende Beskrivelse av lover, forskrifter, standarder mv. som er lagt til grunn Dokumentasjonsmodell Brannteknisk klassifisering Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering Forhold som må ivaretas i byggefasen Forhold som må ivaretas i bruksfasen Prosjekterendes ansvar Eiers ansvar Spesielle forhold knyttet til bruk Beskrivelse av tiltaket Grunnlagsdokumenter Beskrivelse av bygning og virksomhet Bygningen Etasjeantall, arealer, virksomhet, risikoklasse og brannklasse Personbelastning Brannfarlig vare Spesifikk brannenergi Begrensninger i bruk Brannvesenets beredskap og innsatstid Særskilt brannobjekt Spesiell risiko Spesielle lokale rammebetingelser Behov for risikoanalyse Tiltaksklasse Bæreevne og stabilitet ved brann Sikkerhet ved eksplosjon Brannspredning mellom byggverk Seksjonering Brannceller Branncelleinndeling Vegger, etasjeskillere, dører, luker og vinduer Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledninger Isolasjon i konstruksjoner Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg Elektriske installasjoner og strømforsyning Isolering og tetting av gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner Rør- og kanalisolasjon Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplan Merking Utgang fra branncelle RIBR-PRO Side 5 av 25

6 Rømning Avstand til utgang i en branncelle Utforming av dør til det fri Personkapasitet Rømningsvei Rømningsveier generelt Automatiske dører Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Utvendig adkomst Tilgjengelighet i bygningen Vannforsyning til brannslokking Merking og informasjon Side 6 av RIBR-PRO

7 1. INNLEDNING 1.1. Generelt Høyer Finseth AS er engasjert av Horten kommune å være ansvarlig brannteknisk prosjekterende (PRO) i forbindelse med oppføring av Horten Natursenter, Knudsrødveien 85 i Horten. Oppdraget består i å utarbeide en brannsikkerhetsstrategi med tilhørende prosjekteringstegninger, for å dokumentere at funksjonskravene i Teknisk forskrift er tilfredsstilt. Rapporten med tegninger sammenstiller de overordnede branntekniske funksjons- og ytelseskravene oppføringen, og skal legges til grunn for videre prosjektering Forhold som må ivaretas av øvrige prosjekterende Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller krav angitt i denne rapport tilfaller de øvrige prosjekterende fagområdene. Ansvarsfordelingen er definert i Rådgivende ingeniørers forening (RIF) sin veileder for arkitekter og tekniske rådgivere, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet [1], som fordeler ansvaret på følgende rådgivere: - arkitekt (ARK) - bygningsteknisk rådgiver (RIB) - elektroteknisk rådgiver (RIE) - VVS-tekniske rådgiver (RIV) - landskapsarkitekt (LARK) Prosjekteringen av brannteknisk rådgiver begrenses således til et overordnet nivå og omfatter normalt ikke brannteknisk detaljprosjektering. Brannteknisk rådgiver vil imidlertid kunne bistå ved valg og kontroll av detaljløsninger, men ansvaret for løsningene vil ligge hos de øvrige prosjekterende RIBR-PRO Side 7 av 25

8 2. REGULERENDE KRAV 2.1. Beskrivelse av lover, forskrifter, standarder mv. som er lagt til grunn Prosjektet er utført på grunnlag av: - Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10) [2] - Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK) [3] Øvrige standarder, rapporter og litteratur som er lagt til grunn er oppgitt i kapittel Dokumentasjonsmodell Direkte ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles. Der ytelseskrav ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelsen av forskriftens funksjonskrav verifiseres, enten ved at bygningen prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser i VTEK eller ved bruk av analyse. For dette prosjektet er det valgt å bruke en blandingsmodell. De preaksepterte løsningene vil i hovedsak bli lagt til grunn, men fravikes på ett område. Sikkerhetsnivået for fraviket er vurdert mot forskriftskravet i TEK10. Prosjektet fraviker de preaksepterte løsningene på følgende område: tabell 1 Oppstilling fravik Kap. nr. Fravik Nr. Beskrivelse Kap Fravik 01 To undervisningsrom i bygg 1 skal ikke inndeles med branncellebegrensende konstruksjoner. Fraviket dokumenteres med kvalitativ analyse i tilhørende kapittel Brannteknisk klassifisering Det nasjonale systemet for å klassifisere materialer, overflater, kledninger, gulv- og takbelegg og bygningsdelers brannmotstand (NS 3919 [4]) vil gradvis utgå, for og etter hvert erstattes av felles europeiske klassifiseringsregler og prøvemetoder (NS-EN [5] og NS-EN [6]). Der det ikke foreligger godkjenning i henhold til det nye systemet vil det i en overgangsperiode være akseptert å bruke produkter og løsninger som er klassifisert i henhold til det gamle systemet. I denne rapporten benyttes nye klassebetegnelser for produkters brannmotstand og branntekniske egenskaper etterfulgt av de gamle, angitt i hakeparentes, f.eks. B-s1,d0 [In 1] Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering De enkelte prosjekterende må sørge for at de overordnede funksjonene og ytelsene i denne rapporten blir lagt til grunn for den faglige detaljprosjekteringen. Detaljer som ligger i grensesnittet mellom ulike fagdisipliner må vies spesiell oppmerksomhet og ansvaret for disse fordeles. Videre må det legges særlig vekt på detaljer og installasjoner som erfaringsmessig er kritiske, dvs. som kan medføre rask og/eller omfattende brannspredning. For denne bygningen kan følgende detaljer og installasjoner trekkes frem som særskilt viktige: - takfot/gesims - gjennomføringer - manuelt slokkeutstyr - brannalarmanlegg - merking av utganger for rømning De detaljprosjekterende må dokumentere at de tekniske løsningene tilfredsstiller de ytelsene som er forutsatt i brannstrategien. Tilfredsstillende ytelsesnivåer kan dokumenteres ved å bruke sertifiserte eller godkjente produkter og løsninger, eller ved prøvning og beregninger. Detaljprosjekteringen må være ferdigstilt når det søkes om igangsettingstillatelse. Ytterligere informasjon om detaljprosjektering finnes i SINTEF Byggforsk-blad Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjon og kontroll [7] og i RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet [1]. Side 8 av RIBR-PRO

9 2.5. Forhold som må ivaretas i byggefasen I byggefasen bør det gjennomføres en tilfredsstillende kontroll av utførelse (KUT). Spesielt gjelder dette de delene av bygningen som vanskelig lar seg inspisere på et senere tidspunkt, f.eks. deler som bygges inn. Det bør sørges for kontroll av forhold der det erfaringsmessig ofte avdekkes feil, dette gjelder bl.a.: - materialer i overflater og kledninger - montering av brannklassifiserte dører - brannisolering av kanaler - branntetting av gjennomføringer - plassering av slokkeutstyr - montering av slangeskap i branncellebegrensende vegg Utførelsen i byggefasen må dokumenteres. Dette betyr f.eks. at for produkter, komponenter, materialer o.l. med monteringsanvisninger og der anvisningene er en del av en klassifisering/godkjenning, så skal anvisningene legges ved som dokumentasjon på utførelsen. Utførte arbeider kan også dokumenteres, f.eks. med signerte sjekklister som angir at gjeldene anvisninger er fulgt. Dokumentasjonen av utførelsen må systematiseres slik at den er oversiktlig og lett tilgjengelig for tilsyn under hele byggeperioden. Ytterligere informasjon om kontroll av utførelse finnes i Sintef-Byggforsk blad Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen [8] Forhold som må ivaretas i bruksfasen Prosjekterendes ansvar I henhold til TEK og 4-2 skal de ansvarlige prosjekterende og ansvarlig utførende, innenfor sitt ansvarsområde, fremlegge nødvendig FDV-dokumentasjon som skal brukes ved drift i bygningen. For Høyer Finseth AS, som ansvarlig for brannteknisk prosjektering, betyr det at det må leveres en oppdatert brannsikkerhetsstrategi og som-bygget -branntegninger Eiers ansvar Etter plan- og bygningsloven [9] 31-3 plikter eier å holde bygningen og installasjonene i slik stand at det ikke oppstår fare for skade for personer, eiendom eller miljø. Dette betyr f.eks. at eier må sørge for at de branntekniske installasjonene fungere som forutsatt. Videre angir Forskrift om brannforebygging (Forebyggendeforskriften) [10] 4 at eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket. Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann. Eieren skal gjøre den som har rett til å bruke byggverket kjent med kravene som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for brannsikkerheten. Er det flere som har rett til å bruke byggverket, skal eieren sikre at all bruk samordnes på en måte som bidrar til å forebygge brann. Forebyggendeforskriften [10] 5 angir at eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene: a) oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket b) fungerer hver for seg og sammen med hverandre Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko Spesielle forhold knyttet til bruk For at de branntekniske installasjonene skal fungere som forutsatt og for at personsikkerheten ikke skal forringes er det viktig at følgende forhold vies ekstra oppmerksomhet i den daglige bruken: - Rømnings- og/eller fluktveier må ikke blokkeres - Rømningstraséer og -utganger må ikke blokkeres - Rømningsveier/utganger skal kunne brukes hele året - Slokkeutstyr må ikke blokkeres RIBR-PRO Side 9 av 25

10 - Brannklassifiserte dører må ikke holdes åpne med kile, tau eller lignende - Evakueringsplanen må justeres og oppdateres i forbindelse med endringer i virksomheten/bedriften. Side 10 av RIBR-PRO

11 3. GRUNNLAG OG FORUTSETTNINGER 3.1. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket består i oppføring av Horten Natursenter, beliggende ved Borrevannet i Horten kommune. Byggherre er Horten kommune. Horten Natursenter skal bestå av tre nye bygg, som alle skal føres opp i én etasje. Bruttoareal for byggene vises i tabell 2 nedenfor. Bygningene får virksomhet undervisning og plasseres i risikoklasse 3. Oppdraget omfatter brannteknisk prosjektering i forbindelse med ovennevnte tiltak Grunnlagsdokumenter Følgende dokumenter er grunnlag for den branntekniske prosjekteringen: tabell 2 Grunnlagsdokumenter Nr. Dokument Dato Rev. Rev. dato Utarbeidet av ARK-grunnlag: [D1] Plan pka Arkitekter [D2] Snitt pka Arkitekter [D3] Fasader komprimert pka Arkitekter [D4] Vedlegg D1 Situasjonsplan pka Arkitekter [D5] Vedlegg Q2 - Perspektiver og konsept pka Arkitekter I tillegg er informasjon fra samtaler og korrespondanse lagt til grunn Beskrivelse av bygning og virksomhet Bygningen Tiltaket består i oppføring av Horten Natursenter. Horten Natursenter skal bestå av tre frittliggende bygninger, som er beliggende ved siden av hverandre. På tomten hvor byggene skal oppføres har det også tidligere vært bygninger tilhørende Horten Natursenter. Disse byggene er nå revet for å gi plass til nevnte tre nye bygg. Bygning 1 og 2 skal føres opp i bindingsverk av tre, med takstoler av tre. Observatoriet (bygg3) skal bestå av betongkonstruksjoner, med glassfibertak som kan skyves i forhold til stjernekikkert i bygget Etasjeantall, arealer, virksomhet, risikoklasse og brannklasse Beskrivelse av bygningene er oppsummert i tabell 3. tabell 3 Bygningsbeskrivelse Etasje Virksomhet/Bruk Bruttoareal Tellende 1 RKL 2 BKL 3 1 Bygg 1 Undervisning, med tilhørende lager og kontor 1 Bygg 2 Undervisning, med tilhørende lager/verksted ca. 195 m 2 Ja 3 1 ca. 77 m 2 Ja Bygg 3 Observatorium ca. 18 m 2 Ja iht. VTEK 6-1 og Veileder Grad av utnytting [12] 2 iht. TEK/VTEK iht. VTEK Personbelastning Personbelastningen er begrenset og ikke avgjørende for dimensjonering av rømningsveier RIBR-PRO Side 11 av 25

12 Personer i bygningen kan forventes å kunne bringe seg selv i sikkerhet og være godt kjent med rømningsveiene. Se for øvrig kap for utfyllende informasjon Brannfarlig vare Det forutsettes at det ikke skal oppbevares eller lagres brannfarlig gass eller væske i bygningen i større mengder enn det som angis i Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering [13] Spesifikk brannenergi Med utgangspunkt i at bygningene skal benyttes som undervisning, og med brannenergi i henhold til NS-EN 1991 [14], kan det konkluderes med at den spesifikke brannenergien for bygningene vil ligge mellom MJ/m 2 omhyllingsflate Begrensninger i bruk På bakgrunn av at de branntekniske løsningene baserer seg på oppgitte bruksområder er det viktig at brannsikkerheten i bygningen vurderes på nytt hvis noen forutsetninger endres. Endringer kan medføre at de branntekniske løsningene og installasjonene må justeres og tilpasses de nye forholdene. Hvis ikke dette blir gjort kan det få konsekvenser for både verdi- og personsikkerheten. Følgende forhold kan for eksempel få innvirkning på de branntekniske løsningene: - endret bruk av lokalene - endrede lagringsmengder brannfarlig vare - ombygning og ominnredning Brannvesenets beredskap og innsatstid Horten Natursenter er beliggende i Knudsrødveien 85 i Horten kommune, og faller dermed inn under Vestfold Interkommunale brannvesen med nærmeste brannstasjon på Kopstad, som ligger ca 9 km unna. Innsatstid vil være innenfor 15 minutter. Horten Natursenter er ikke beliggende i område med tettbebyggelse. Iht. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen [16] 4-8, gjelder følgende: «Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter.» Innsatstid for Horten Natursenter vil da være innenfor ovennevnte krav Særskilt brannobjekt Det er Horten kommune som beslutter hvorvidt Horten Natursenter registreres som et særskilt brannobjekt Spesiell risiko Det er ingen forhold som tilsier at det vil være unormal risiko knyttet til virksomheten i bygningen Spesielle lokale rammebetingelser Ingen kjente Behov for risikoanalyse Det vurderes ikke å være behov for risikoanalyse i forbindelse med prosjekteringen Tiltaksklasse For bygg med risikoklasse 3, brannklasse 1 og fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK, er vår vurdering at tiltaksklasse for PRO RIBr i dette tilfellet plasseres i tiltaksklasse 3. Side 12 av RIBR-PRO

13 4. BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSER Hvert underkapittel begynner med en oppsummering av forskriftskravet i TEK10, plassert i grå boks. Hensikten med dette er økt fokus på de krav som stilles direkte i forskriften for denne aktuelle bygningen og ikke kan fravikes uten dispensasjon Bæreevne og stabilitet ved brann 11-4 Bæresystem i bygninger i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for rømning og redning. Det samme gjelder for sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som kun er bærende for én etasje, eller for tak. For alle bygningsdeler må det legges merke til at brannmotstanden til den vedkommende bygningsdelen kan i noen tilfeller bli fastsatt av brannmotstanden til andre bygningsdeler. Bygningsdeler som er bærende eller medvirker til å stabilisere den vedkommende bygningsdelen, må ha minst den samme brannmotstanden som den vedkommende bygningsdelen. Den interaksjonen er ikke tatt hensyn til i tabellene nedenfor og må legges til grunn for de øvrige prosjekterende i detaljprosjektering (særskilt byggeteknisk prosjektering). Bæresystemet i bygningen utføres i henhold til preaksepterte løsninger. Med utgangspunkt i brannklasse 1 kan bærende konstruksjoner utføres med brannmotstand i henhold tabell 4. tabell 4 Brannmotstand for bærende bygningsdeler Bygningsdel Brannmotstand Ytelseskrav etter VTEK oppfylt Ja/Nei (fravik / merknader ) Hovedbæresystem og sekundært bæresystem R 15 [B 15] 1) Ja Takkonstruksjoner Uspesifisert 2) Ja 1) Byggverk i én etasje i risikoklasse 2, 3, og 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem med brannmotstand R 15. 2) I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og ett av følgende kriterier er tilstede: a. Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. b. Byggverket er i brannklasse 1 og alle materialer i takkonstruksjonen, inkl. isolasjon, tilfredsstiller klasse A2- s1,d0 [ubrennbart materiale]. c. Byggverket er i brannklasse 1 og takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K210 B-s1,d0 [K1]. Byggverk i risikoklasse 4 kan ha kledning K210 D-s2,d0 [K2]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Balkonger, vinduer, fasadekonstruksjoner, utkragede bygningsdeler o.l. bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene. Utkragede bygningsdeler, balkonger o.l. bør forankres i bygningens hovedbæresystem Sikkerhet ved eksplosjon 11-5 Bygninger der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er ikke opplyst om at det skal oppbevares eller lagres brannfarlige varer, væsker eller gass i bygningene utover de mengder som angis i Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering [13]. Det er heller ikke opplyst om at det foreligger noen risiko for eksplosjon RIBR-PRO Side 13 av 25

14 Det tas allikevel høyde for bruk av f.eks. noe utstyr med gass da det er opplyst at virksomhet i del av bygg 2, består av kaldtlager/verksted. Mengden gass forutsettes å være så små at det ikke vil være behov for eksplosjonssikring og avlastningsflater som beskrevet i TEK Brannspredning mellom byggverk 11-6 Brannspredning mellom bygninger skal forebygges slik at personsikkerheten ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. Mellom lave bygninger skal avstanden være minimum 8,0 m, med mindre andre tiltak hindrer brannspredning mellom bygningene i den tid som kreves for rømning og redning i den andre bygningen. Når avstanden mellom lave bygninger er mindre enn 8,0 m skal bygningenes samlede bruttoareal begrenses eller tiltak iverksettes slik at det økonomiske tapet ikke blir urimelig stort. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8,0 m når byggverkene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggverkene, som til sammen gir samme brannmotstand. Med lave byggverk menes her byggverk med gesims- eller mønehøyde under 9,0 m. Gesims- eller mønehøyde måles på vegg som vender mot nabobyggverk. Mønehøyde vil i dette tilfellet være innenfor 9 m for alle de tre nye byggene. Avstanden mellom de tre bygningene som skal oppføres er mindre enn 8 meter. Faren for brannsmitte mellom bygningene anses således å være tilstede. Faren for brannspredning mellom bygningene kan reduseres på følgende måte: Avstanden mellom bygg 1 og bygg 2, inkl. bygg 3 (Observatorium), er ca. 3,8 meter. Faren skal i dette tilfellet reduseres ved at bygg 1 er skilt med branncellebegrensende bygningsdel EI 30 [B 30] mot bygg 2 og 3 (Observatorium). Sikkerheten er dermed i henhold til preaksepterte løsninger. Når det gjelder bygg 2 og bygg 3 (Observatorium), har vi i dette tilfellet definert disse to byggene som én branncelle. Dette fordi det er bygg med likt bruksområde, og således lik risiko for liv og helse og lik fare for at brann oppstår. Begge byggene har kun ett plan og har små og oversiktlige arealer. Bruttoareal for bygg 3 (Observatorium) er ca. ca. 18 m 2 og ca. 77 m 2 for bygg 2. Fra alle rom i bygg 2 er det utgang direkte til det fri. Bygg 3 (Observatorium) har hun ett rom og følgelig utgang direkte til det fri. Av nevnte grunner ser vi på disse to byggene som én branncelle, selv om det er to bygg med avstand ca. 2,3 meter. Løsningen vises på branntegningene Seksjonering 11-7 Bygninger skal deles i brannseksjoner slik at en brann i en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. Med påregnelig slokkeinnsats skal en brann kunne begrenses til den seksjonen hvor den startet. I henhold til preaksepterte løsninger kan bygningens største bruttoareal pr. etasje være m 2 uten seksjonering, når den spesifikke brannenergien er mellom MJ/m 2 og det installeres et automatisk brannalarmanlegg. Etasjene med størst bruttoareal er mindre enn m 2 og byggene skal utstyres med et automatisk brannalarmanlegg. Det er dermed ikke behov for å seksjonere bygningene Brannceller 11-8 Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller fare for at brann oppstår skal være egne brannceller, med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal forhindre brann- og røykspredning til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning. I bygg 1 er det to undervisningsrom som ikke skal inndeles med branncellebegrensende konstruksjoner. Dette er et fravik og vurderes i tabellen under. FRAVIK 01 To undervisningsrom i bygg 1 skal ikke inndeles med branncellebegrensende konstruksjoner Side 14 av RIBR-PRO

15 Fravik av: To undervisningsrom i bygg 1 skal ikke inndeles med branncellebegrensende konstruksjoner, noe som er et fravik fra preakseptert løsning som sier at hvert enkelt undervisningsrom med tilhørende birom må være egne brannceller. Forskriftskravet: TEK (1): Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Fraviksvurdering / analyse av fravik: Forskriftskravet er et personsikkerhetskrav. Bygg 1 har et bruttoareal på ca. 273 m 2 og består av to undervisningsrom med tilhørende birom (kontor, kjøkken), samt lager og utelaboratorium. Undervisningsrom 1 og 2, skal skilles med konstruksjoner uten branncellebegrensende egenskaper. - Undervisningsrom 1 har et areal på 49,9 m 2, og består kun av undervisning. - Undervisningsrom 2 har et areal på 87,6 m 2, og består i tillegg til undervisning av birom som to kontorer (areal 14,6 m 2 og 6,8 m 2 ) og et kjøkken/spiseplass med areal på 13,6 m 2. Forskriftskravet sier at områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Undervisningsrom 1 og undervisningsrom 2 har ikke ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, noe som tilsier at undervisningsrom 1 og 2 kan være én branncelle. Bygget skal utstyres med et automatisk brannalarmanlegg, med direkte varsling til brannvesenet, noe som sikrer tidlig varsling i en situasjon som vil kreve rømning. Vurdering av påliteligheten av aktive brannverntiltak baserer seg på tall gitt i PD 7974 [39]. Her oppgis det at brannalarmanlegg detekterer brann i 90 % av tilfellene, og sannsynligheten for at systemet fungerer som det skal når brann detekteres er 95 %. Dette gir en sannsynlighet på 85,5 % for at brannalarmanlegget fungerer som forutsatt. Selv ved evt. svikt av det automatiske brannalarmanlegget, består bygget av små åpne arealer hvor det vil være lett å orientere seg i forhold til rømning. Både undervisningsrom 1 og undervisningsrom 2 vil ha egen utgang direkte til det fri. Personer i bygningen kan forventes å kunne bringe seg selv i sikkerhet og å være godt kjent med rømningsveiene. Konklusjon: På bakgrunn av ovenstående tilfelle vurderes personsikkerheten å være ivaretatt med den valgte løsningen, og at funksjonskrav iht (1) er ivaretatt Branncelleinndeling Bygningen skal deles inn i brannceller etter retningslinjene i VTEK, på følgende måte: - Hvert enkelt undervisningsrom, med unntak av skillet mellom undervisningsrom 1 og 2, med tilhørende birom. Ref. fravik 01 ovenfor. - Tekniske rom som betjener flere andre brannceller. - Bygg 2 og bygg 3 (Observatorium) har vi definert som én branncelle, ref. kap Løsningen vises på branntegningene Vegger, etasjeskillere, dører, luker og vinduer Ytelser for branncellebegrensende bygningsdeler og dører er gitt i tabell 5. Branncelleinndelingen med brannmotstand vises på prosjekteringstegningene. tabell 5 Brannmotstand til skillende bygningsdeler og dører Bygningsdel Brannmotstand Ytelseskrav etter VTEK oppfylt Ja/Nei (fravik / merknader ) Branncellebegrensende bygningsdel EI 30 [B 30] Ja RIBR-PRO Side 15 av 25

16 Øvrige dører og luker EI2 30-Sa [B 30] Ja Angående knutepunkt / tilslutning av branncellebegrensende vegger mot tak skal de vedkommende veggene føres inntil den øverste taksjikta, dvs. inntil taktekningen. Tilslutning må være utført prinsipielt uten hulrom. Der hvor de vedkommende veggene ikke føres inntil taktekningen må tilslutning utføres etter preaksepterte løsninger. Dette kan gjøres for eksempel iht. Sintef-Byggforsk blad [36] og TPF-informasjonsblad Nr. 6 [37]. Dører og luker som er klassifisert etter gammelt nasjonalt system (NS 3919 [4]) kan benyttes der hvor ny betegnelse stiller krav til røyktetthet (Sa-klassifisering, se tabell 5) forutsatt at de har terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Vinduer med brannmotstand må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9 Materialer og produkter som brukes skal ikke gi uakseptable bidrag til brannutviklingen og røykspredning. Preaksepterte ytelser legges til grunn for valg av materialer og produkter Overflater og kledninger Overflater og kledninger må tilfredsstille ytelsene som angis i tabell 6. Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Byggverk i brannklasse 1 og boliger inntil 3 etasjer kan ha uklassifiserte overflater i hulrom. tabell 6 Bygningsdel Ytelser for overflater og kledninger Klassifisering Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater på vegger og tak i hulrom D-s2,d0 [In 2] Kledning i branncelle inntil 200 m 2 K210 D-s2,d0 [K2] Overflater på utvendig kledning D-s3,d0 [Ut 2] Taktekking BROOF(t2) [Ta] Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon som benyttes i bygningen skal i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Eventuell bruk av brennbar isolasjon må avklares med RIBr Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann skal opprettholde sin funksjon i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Preaksepterte ytelser legges til grunn for tekniske installasjoner i bygningen Ventilasjonsanlegg Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at det ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet (unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann). Side 16 av RIBR-PRO

17 Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal, typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at det ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning via kanalnettet. Dette kan f.eks. gjøres ved at anlegget dimensjoneres og utføres ihht. «Veileder for brannsikker ventilering» (Versjon 2, ). Veilederen angir tre strategier for brannsikker ventilering: Steng inne strategi (A): Røyk og varme stenges inne i startbranncellen av kanaler (spjeld og gjennomføringer med brannmotstand i brannskiller og at spjeld stenges ved brann). Trekk ut strategi (B): Varme og røyk som kommer inn i kanalnett trekkes ut til det fri uten å spres inne. Blandingsstrategi (A/B): Blanding av A og B anlegg prosjekteres som en strategi ihht. B strategi. Anlegg skal være plassert i egen branncelle når de betjener mer enn en branncelle. Om det skal benyttes overstrømningsventilasjon mellom ulike brannceller må det monteres brannspjeld med samme brannmotstand som branncellebegrensende skiller. Spjeldet må lukke ved detektert røyk slik at ventilasjon kuttes kun for aktuelle branncelle, men opprettholdes for øvrige deler av bygget Elektriske installasjoner og strømforsyning På grunn av faren for brannspredning og røykproduksjon kan kun kabler som utgjør liten brannenergi, dvs. mindre enn 50 MJ/løpemeter, føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Kabler som representerer større brannenergi kan føres i rømningsvei hvis de enten føres i egen sjakt (utført som branncelle), plasseres over branncellebegrensende himling eller i sprinklet hulrom. Strømforsyning må sikres til de installasjoner som skal fungere under brann og slokking. Dette omfatter bl.a. strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, ledesystem, eventuell trykkforsterkningspumpe til sprinkleranlegg, automatiske dører o.l. Strømforsyningen kan sikres på en av følgende måter: - Installasjon av sprinkleranlegg. - Kablene legges i innstøpte rør med minimum 30 mm overdekning. - Kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning i minst 30 minutter Isolering og tetting av gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner Plastrør, for vann, avløp, rørpostanlegg, sentralstøvsuger o.l. med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt rørene og konstruksjonen har en tykkelse på minimum 180 mm. Avstand fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Alle øvrige gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner må branntettes i henhold til godkjent metode og med godkjente produkter, slik at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes. Av samme grunn må kanaler som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner brannisoleres i henhold til godkjente løsninger Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk, derfor gjelder følgende: Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene RIBR-PRO Side 17 av 25

18 Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder tabell 7. tabell 7 Ytelser for rør- og kanalisolasjon (eksponert overflate mindre enn 20 %) Plassering av rør/kanal I rom som ikke er rømningsvei I rom som ikke er rømningsvei og hvor et av følgende er oppfylt: - i hulrom - bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon Klassifisering CL-s3,d0 [PII] CL-s3,d0 [PII] 4.8. Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. Innredning av Horten Natursenter må utformes slik at de som oppholder seg der lett kan oppdage eller bli varslet om brann. Videre må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg og å finne utgangene. Veien fra et punkt i lokalet til rømningsvei/utgang må være oversiktlig, uten hindringer og har færrest mulig retningsforandringer. Det vurderes ikke å være behov for spesialutstyr for å sikre rask og sikker rømning av personer med funksjonsnedsettelser, annet enn optisk varsling i tillegg til lydsignal ved utløst brannalarm, som nevnt i kapittel Behovet må imidlertid også vurderes i forbindelse med utarbeidelse av evakueringsplaner, jf. kapittel Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utstyr for tidlig oppdagelse av brann skal finnes i alle bygninger. Brannalarmanlegg skal finnes i bygninger for virksomhet i: - risikoklasse 2 til 6 Evakueringsplaner skal finnes i bygninger: - i risikoklasse 5 og 6 - for publikum - arbeidsbygninger Installasjoner av betydning for rømning og redning skal merkes tydelig. Preaksepterte ytelser legges til grunn for aktive brannsikringstiltak i bygningen. Side 18 av RIBR-PRO

19 Automatisk slokkeanlegg Det er ikke krav til automatisk slokkeanlegg i bygget. Installasjon av automatisk slokkeanlegg er heller ikke vurdert nødvendig, som kompenserende tiltak Brannalarmanlegg Det stilles krav om installasjon av brannalarmanlegg i bygningene som følge av bruken, risikoklasse 3. Anlegget må tilfredsstille brannalarmkategori 1, som tilsier optiske røykdetektorer i rømningsveier og fellesarealer. Iht. VTEK må brannalarmanlegget ha alarmoverføring til nødalarmeringssentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i bygningen med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganiseringen. Det automatiske brannalarmanlegget skal ha direkte overføring til Vestfold Interkommunale brannvesen. Ved utløst brannalarm må brannalarmanlegget styre funksjoner som lukking av dører som holdes åpne ved hjelp av elektromagnetiske holdere og åpning av skyvedører og andre automatiske dører i rømningsvei. Det kan også brukes til åpning av automatiske låser på dører til rømningsvei. Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Ref. kap for ytterligere detaljer rundt dette forholdet. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling med lyssignal. Dette gjelder for følgende områder: - deler av bygningen som er åpne for publikum (jf. TEK , fjerde ledd) - fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger (jf. TEK , femte ledd) - rom som er universelt utformet (jf. TEK , femte ledd) - bad og toalett (jf. TEK , annet og tredje ledd) Brannalarmsentral skal plasseres ved hovedinngang (undervisningsrom 2). I eventuelle områder med tett himling skal det etableres røykdeteksjon også over himling. Aktuelle steder etableres markering med detektornummer synlig på underside. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må NS 3960:2013 og NS-EN 54 [25] legges til grunn ved prosjektering og utførelse Ledesystem Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen [28] 11 første ledd stiller krav til at rømningsveier på arbeidsplasser skal være varig merket med sikkerhetsskilt. Det må derfor plasseres markeringsskilt over alle utganger som benyttes til rømning Evakueringsplan Det skal foreligge en evakueringsplan for bygningen før den tas i bruk. Evakueringsplanen skal sikre at alle personer i bygningen kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen må tilpasses bygningen, bruken, virksomheten, behov for assistert evakuering, personer med funksjonsnedsettelse osv. og må blant annet omfatte: - Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering - Beskrivelse av når bygningen skal evakueres - Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon - Oppgavebeskrivelse for personer med særskilt ansvar under evakuering - Plan for evakueringsøvelser - Rømningsplaner Evakueringsplanen er altså et levende dokument som må justeres og oppdateres i forbindelse med endringer i bedriften. Ansvar for utarbeidelse av evakueringsplanen tilfaller normalt eier og/eller leietaker, eventuelt i samarbeid med brannrådgiver, da det krever meget god innsikt i virksomheten og organisasjonen. Oppgaven med utarbeidelse av RIBR-PRO Side 19 av 25

20 rømningsplaner som viser fluktveier, rømningsveier, utganger, slokkeutstyr og manuelle meldere kan utføres av brannrådgiver Merking Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. Derfor skal også sikkerhetsutstyr plassert i rømningsveiene og annet spesielt utstyr plassert i bygningen for å lette evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne merkes. Eksempel på slike installasjoner og utstyr kan være: - manuelle meldere - sentraler for brannalarmanlegg og nødlys - slokkeutstyr - spesielle verktøy som har funksjon ved rømning - branntepper - øvrig førstehjelpsutstyr For merking av slokkeutstyr vises til kapittel Utgang fra branncelle Fra en branncelle skal det være minst én utgang til sikkert sted, eller utgang til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei med to rømningsretninger som fører til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Brannceller som består av flere etasjer skal ha minst én utgang fra hver etasje. For bygning i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan dette være rømningsvindu. I lave bygninger i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som kun har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har rømningsvindu. Fra brannceller med sporadisk opphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Dør til rømningsvei skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Preaksepterte ytelser legges til grunn for rømningssikkerheten Rømning Bygningene er prosjektert slik at det fra alle brannceller med varig opphold vil være utgang direkte til det fri. Alle brannceller med kun sporadisk opphold er også prosjektert med utgang direkte til det fri. Rømningsveier og rømningsretninger vises på prosjekteringstegningene Avstand til utgang i en branncelle Avstanden fra et hvilket som helst sted i bygningene til utgang må ikke være lengre enn 30 m. Dette er ivaretatt med den aktuelle planløsningen Utforming av dør til det fri Ytelseskravene i dette avsnitt gjelder for utforming av følgende dører fra en branncelle: - dører beregnet for rømning til det fri Samtlige dører som angitt over må: - lett kunne åpnes uten bruk av nøkkel, slik at de er enkle å bruke for alle personer - ha fri bredde minimum 0,9 m - ha fri høyde minimum 2,0 m - slå ut i rømningsretningen, men fra brannceller med inntil 10 personer kan den slå mot rømningsretningen I bygning med krav om universell utforming stilles det i tillegg krav til at dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med en åpningskraft på maksimum 30 N (jf. TEK tredje ledd, bokstav b). Dette innebærer vanligvis at selvlukkende dører med dørpumpe må ha dørautomatikk og prioritert strøm eller UPS fram til dør, slik at den fungerer i minst 30 minutter. Side 20 av RIBR-PRO

21 Eventuelle nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning Personkapasitet Hvis vi legger VTEK til grunn, og 2 m 2 gulvareal for de arealer som benyttes til undervisning, så vil det være en forventet en personbelastning på ca. 58 personer i bygg 1. Areal for undervisningslokaler i bygg 1 er ca. 116 m 2. I tillegg er det i bygg 1 to kontorer, hvor det er tegnet inn 3 kontorplasser. Total personbelastning for bygg 1 er da ca. 61 personer. For bygg 2 vil det være en forventet en personbelastning på ca. 26 personer, for undervisningsarealene. Dette vil også være total personbelastning for bygg 2. For bygg 3 (Observatoriet) vil personbelastningen være ca. 9 personer. Personbelastningen er således begrenset og ikke avgjørende for dimensjonering av rømningsveiene Rømningsvei Rømningsvei skal være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger skal deles opp hensiktsmessig slik at røyk ikke blokkerer begge rømningsretningene. Hovedatkomsten til bygninger for større persontall skal være tilrettelagt for sikker rømning. Dør i rømningsvei skal bl.a. være lett å åpne uten bruk av nøkkel og slå i rømningsretningen. Preaksepterte ytelser legges til grunn for utforming av bygningens rømningsveier Rømningsveier generelt Arealene i bygg 1, 2 eller 3 har ingen rømningsveier, som er egne brannceller. Hver branncelle i bygg 1, bygg 2 og bygg 3 har utgang direkte til det fri Automatiske dører Ingen bestemmelser i TEK er relevante for prosjektet Tilrettelegging for redning av husdyr Bygninger for husdyrhold skal prosjekteres og utføres for rask og sikker redning av husdyr. Ingen bestemmelser i TEK er relevante for prosjektet Tilrettelegging for manuell slokking Alle bygninger der brann kan oppstå skal ha manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Slokkeutstyret skal være tydelig merket, med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og de er kjent med plasseringen. Preaksepterte ytelser legges til grunn for slokkeutstyr i bygningen. Bygningen skal være utstyrt med brannslanger, slik at hele arealet dekkes. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann må bygningen ha håndslokkeapparater. Brannslangene må ikke være lenger enn 30 meter ved fullt uttrekk og bør tilfredsstille NS-EN som omhandler slangetromler med formstabil slange [31]. Håndslokkeapparat må minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 [33]. Slokkeutstyret må være plassert slik at brukerne lett kan finne fram til det. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt må stå på tvers av ferdselsretningen. For slokkeutstyr som krever bruksanvisning skal denne finnes på eller ved utstyret, også på de mest aktuelle fremmedspråk RIBR-PRO Side 21 av 25

22 4.14. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det skal være brukbar tilgjengelighet til og i bygningen for rednings- og slokkeinnsats. Bygningen skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Branntekniske installasjoner med betydning for rednings- og slokkeinnsats skal merkes tydelig. Preaksepterte ytelser i kombinasjon med retningslinjer fra Vestfold Interkommunale brannvesen legges til grunn for tilrettelegging i og utenfor bygningen Utvendig adkomst Det må være kjørbar adkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei. Brannvesenets adkomstmuligheter vises på situasjonsplanen. I den grad de utvendige forholdene berøres av tiltaket skal forholdene legges til rette i henhold til tabell 8. tabell 8 Krav til adkomstvei og oppstillingsplass: Adkomstvei Kjørebredde, minst 3,5 meter Svingradius (ytterkant vei) 9,5 meter Stigning, maks. 1:8 (12,5 %) Oppstillingsplass Bredde x lengde 4 x 10 meter Totalvekt Akseltrykk 10 tonn 20 tonn Horten Natursenter skal oppføres med tre nye bygninger. Bygningene skal oppføres på samme plass som det tidligere var bygninger tilhørende Horten Natursenter. Disse bygningene er nå revet. Av den grunn forutsettes det at ovennevnte forhold vedr. utvendig adkomst er ivaretatt tilfredsstillende i forbindelse med oppføring av tidligere bygg og i forbindelse med brannsyn Tilgjengelighet i bygningen Eventuelt loft eller oppforet tak må være tilgjengelig for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Brann i hulrom, f.eks. over nedforet fast himling, er ofte vanskelig å oppdage og slokke. Disse hulrommene må derfor være tilgjengelig for inspeksjon. Dette kan ivaretas med inspeksjonsluker i himlingen. Avstand mellom slike luker bør ikke overstige 10 m Vannforsyning til brannslokking Det er ikke tilrettelagt med brannkummer i området. I telefonsamtale med Frits Johansen ved Vestfold Interkommunale brannvesen den , fikk vi vite at brannvesenet ikke vil forlange brannkum med 50 l/s for dette ene bygget, men at de ønsker å kunne utføre slokkearbeidet ved en brann. Brannvesenet disponerer en tankbil, men da det kan være situasjoner hvor den er opptatt ønsker brannvesenet et permanent rør ned til Borrevannet, som de kan kople seg på. Ovennevnte må avklares ifm. tiltaket Merking og informasjon Ved inngangen til hovedangrepsvei må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om bl.a. brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Hensikten er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er også viktig at personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold får god og lettfattelig informasjon om systemene og sammenhengen mellom dem. Side 22 av RIBR-PRO

23 For lett å kunne bekjempe brann må eventuelle områder/rom med gassbeholdere o.l. merkes, slik at brannvesenet blir oppmerksomme på dette ved innsats. 5. TEGNINGER OG VEDLEGG Vedlegg nr. Dokumentnr. Dokument Dato Rev. [V1] BBR-P01-00 Prosjekteringstegning Brann, plan [V2] Vedlegg D1 Situasjonsplan utarbeidet av pka arkitekter RIBR-PRO Side 23 av 25

24 6. REFERANSER OG LITTERATUR [1] Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, veileder for arkitekter og tekniske rådgivere. (2005). Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. [2] Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10) av 26. mars [3] Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK) (Gjeldende ). Publikasjonsnummer HO-2/2011. Statens bygningstekniske etat. [4] NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater. Standard Norge. [5] NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Standard Norge. [6] NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer. Standard Norge. [7] Sintef-Byggforsk blad Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjon og kontroll. (2003). SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. [8] Sintef-Byggforsk blad Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. (2003). SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. [9] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, PBL) av 27. juni [10] Forskrift om brannforebygging (Forebyggendeforskriften) av 01. januar [11] Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) av 6. desember [12] Veileder T-1459 Grad av utnytting. (2007). Oslo: Statens bygningstekniske etat. [13] Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av 8.juni [14] NS-EN :2002+NA:2008 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-2: Allmenne laster Laster på konstruksjoner ved brann. Standard Norge. [15] Sintef-Byggforsk blad Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. (2009). SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer [16] Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni [17] Veiledning til forskrift om brannforebygging (versjon ). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. [18] Sintef-Byggforsk blad Røykkontroll i bygninger. (2006). SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. [19] Melding HO-3/2000 Røykventilasjon Temaveiledning. (2000). Statens Bygningstekniske etat. [20] Sintef-Byggforsk blad Svalganger og altanganger i boligbygninger. (2004). SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. [21] NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold. Standard Norge. [22] NS-INSTA 900-1:2009 Boligsprinkler Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold. Standard Norge. [23] Regler for automatiske brannalarmanlegg. (2008). 3. utgave. Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd. [24] NS 3960: 2013 Brannalarmanlegg, prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. [25] NS-EN 54 Brannalarmanlegg, del Standard Norge. [26] NS-EN 14604:2005 Røykvarslere. Standard Norge. [27] NS-EN 54-7:2000 Brannalarmanlegg Del 7: Røykdetektorer Punktdetektorer basert på lysspredning, lystransmisjon eller ionisering. Standard Norge. [28] Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Forskrift om sikkerhetsskilting) av 6. oktober [29] NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk-del 1, 2 og 3. Standard Norge. [30] NS-EN 1125:2008 Bygningsbeslag Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger Krav og prøvningsmetoder. Standard Norge. [31] NS-EN 671-1:2001 Faste brannslokkesystemer Slangesystemer-Del 1: Slangetromler med formstabil slange. Standard Norge. [32] NS-EN 671-2:2001 Faste brannslokkesystemer Slangesystemer-Del 2: Slangesystemer med flatslange. Standard Norge. [33] NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslokkere del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Standard Norge. [34] Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (Arbeidsmiljøloven) av 17. juni Side 24 av RIBR-PRO

25 [35] NS-EN 81-72:2003 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser-del 72: Brannmannsheiser. Standard Norge. [36] Sintef-Byggforsk blad Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. ( ). SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer [37] TPF-informasjonsblad Nr. 6 Branntekniske konstruksjoner for tak. ( ). Takprodusentenes Forskningsgruppe. [38] Sintef-Byggforsk blad Brannteknisk prosjektering. Områdeplanlegging. Vår 2005 [39] British Standard Institution (BSI). PD7974: Application of fire safety engineering principles to the design of buildings RIBR-PRO Side 25 av 25

26 Knutsrødveien a A HC WC WC WC A: 6,1 m 2 A: 2,9 m 2 A: 2,6 m 2 WC A: 2,4 m 2 MÅ VÆRE DØR B Utelab A: 6,6 m 2 A B Kaldt lager/verksted A: 31,3 m 2 Undervisningsrom 1 A: 48,5 m 2 T T C C Undervisningsrom 2 m/ lab A: 52,6 m 2 B30 Lager A: 25,9 m 2 Observatorium 2 A: 20,9 m 2 Kontor m/ møteplass A: 8,3 m 2 Kontor A: 13,1 m 2 Kjøkken/spis A: 12,7 m 2 Platetopp Oppvaskm. Kjøleskap Vask D D Observatorium 1 A: 18,1 m a SYMBOLFORKLARING: DØRER: Branncellebegrensende skille EI30 [B30] Rømningsretning B30 Dører EI₂ 30-Sa MERKNADER Det skal installeres - Brannalarm, kategori 2 - Ledesystem - Slukkeutstyr som dekker alle arealer Tegningen er en del av brannkonseptet og må ses i sammenheng med rapporten OPPDATERT IHT REVIDERT ARK-UNDERLAG MK TL Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign Kontr. Revisjoner Branntegning Horten kommune Rådgivende ingeniører i byggeteknikk Engebrets vei Oslo Telefon: Faks: Knudsrødveien 85, 3189 Horten Horten Natursenter Brannplan 1 PROSJEKT TEGN.NR. Adresse 3189 Horten Gnr/bnr 26/ BBR-P01-00 DATO MÅLESTOKK 1 : 150 (A3) TEGN MZ KONTR TL REVISJON 1.0