Tilgjengelige nettsteder

Transkript

1 Veileder Tilgjengelige nettsteder 1:3 Oversikt og innholdsproduksjon IS-1366 Tilgjengelige nettsteder 1:3 Oversikt og innholdsproduksjon HTML Hva er tilgjengelighet Fordommer og misforståelser Praktiske råd for web-redaktører Tilgjengelighetsverktøy Innholdsproduksjon W3C og WAI CSS

2 Denne veilederen er den første i en serie på tre, som omhandler tilgjengelige nettsteder. Motivasjonen for å gi ut serien er: at mange nettsteder fortsatt er svake på området tilgjengelighet å følge opp politiske målsettinger om flere tilgjengelige nettsteder å gi oversiktlig og praktisk innføring i hvordan tilgjengelige nettsteder lages Målgruppen for veilederne er eiere, innkjøpere, utviklere og innholdsprodusenter. De tre heftene har alle Tilgjengelige nettsteder som hovedtittel. Denne veilederen har undertittelen Oversikt og innholdsproduksjon. Temaer er grunnleggende begreper, tilgjengelighet, tilrettelegging og råd om innholdsproduksjon. Veileder 2 vil ta for seg temaene design og koding. Veileder 3 vil omhandle innkjøp og tilgjengelighetskrav. Dette heftet skal inneholde Norge.no sine tilgjengelighetskrav for 2006 og vil erstatte den tidligere utgitte Veileder for bestillere og leverandører, utgitt i september Den norske redaksjonen har bestått av Jostein Magnussen fra NetLife Research, Frank Fardal fra Norge.no og Haakon Aspelund fra Deltasenteret. Opplag: 1500 (mai 2006 ) Utgitt av Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Deltasenteret arbeider med hvordan bruk av hjelpemidler og tilrettelegging av miljø sammen bidrar til å bedre tilværelsen til mennesker med funksjonsbegrensninger.

3 Forord I 1993 sluttet Norge seg til FNs standardregler om like muligheter for funksjonshemmede. Dette regelverket omhandler også tilgjengelighet. I regel nr. 5 heter det at statene bør erkjenne at tilgjenglighet er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet. For mennesker med funksjonshemming, uansett av hvilken type, bør statene a) legge fram handlingsplaner som gjør det fysiske miljøet tilgjengelig, og b) iverksette tiltak som gir adgang til informasjon og kommunikasjon. Siden 1993 har skiftende regjeringer utarbeidet ulike handlingsplaner med sikte på forbedret tilgjengelighet. I 2001 kom den offentlige utredningen NOU 2001:22: Fra bruker til borger, i 2003 kom St.meld.nr Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og i 2004 kom Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Ett av tiltakene i denne planen er å innføre god tilgjengelighet ved bruk av WAIkriteriene på offentlige nettsteder. Statens informasjonstjeneste tok i 2001 initiativ til utviklingen av kvalitetskrav for offentlige nettsteder, og Statskonsult testet disse kravene på offentlige nettsider i 2001 og Norge.no overtok ansvaret for å vurdere kvaliteten på offentlige nettsider i 2004, og samtidig fikk tilgjengelighet mer fokus. I revidert lov om offentlige anskaffelser er det vedtatt at universell utforming skal være et utvalgskriterium ved offentlige anskaffelser av varer og tjenester. Loven trer i kraft i løpet av Når det gjelder privat sektor finnes det for øyeblikket ingen direkte krav om tilgjengelige nettsteder, men når denne veilederen skrives, ligger et forslag til ny anti-diskrimineringslov til høring. Blir forslaget vedtatt i tråd med høringsutkastet, må også private nettsteder gjøres tilgjengelige etter prinsippene for universell utforming. En rekke land, blant annet USA og England, har i flere år hatt lover mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og som setter krav til at også private virksomheters nettsteder skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Denne veilederen og ytterligere to planlagte, er basert på fem hefter kalt Websites for flere, utgitt av Dansk Center for Tilgængelighed og vi takker for velvillig tillatelse til å benytte dette materialet. Oslo, mai 2006 Toril Bergerud Buene Leder av Deltasenteret

4 Innhold Innledning Innføring tilgjengelighet og begreper Hva er tilgjengelighet Alle har nytte av tilgjengelighet Alternativt PC-utstyr Vanlige problemområder Fordommer og misforståelser Prinsipper for gode løsninger Tilgjengelige nettsider hvem har ansvar? Innholdsproduksjon Mer om HTML Praktiske råd for web-redaktører W3C og WAI Nyttige verktøy og referanser Tilgjengelighetsverktøy HTML-verktøy Annen informasjon... 51

5 Innledning Internetts styrke er at det er universelt. Det er helt grunnleggende at alle mennesker har tilgang. Dette gjelder uansett hvilke funksjonsnedsettelser de måtte ha. Sitatet stammer fra Tim Berners-Lee, som skapte Internett slik vi kjenner det i dag. Stadig mer offentlig og privat kommunikasjon og informasjon distribueres via Internett. Derfor er det blitt helt nødvendig å sørge for at alle som ønsker det kan bruke det. Vi ser en utvikling mot en økende andel eldre i den vestlige verden. I Norge vil andelen personer i aldersgruppa over 67 år øke fra ca. 13% i dag til ca. 23% i Eldre er overrepresentert når det gjelder nedsatt syn, hørsel, bevegelighet, oppfattelsesevne og andre funksjonsnedsettelser. I tillegg kommer yngre personer med ulike funksjonsnedsettelser av midlertidig eller varig karakter. Innenfor EU-området regner man med at minst 15% av befolkningen i alderen år opplever å ha en eller annen funksjonsnedsettelse. Nettsteder må derfor utformes slik at alle kan bruke dem. Tilgjengelighet handler ikke bare om å skaffe mennesker med nedsatt funksjonsevne tilgang til informasjon. Brukere av PDA-er og mobiltelefoner, brukere av gamle eller spesialtilpassede nettlesere, brukere som er slitne og brukere som er uvant med å bruke Internett, vil ha nytte av god tilgjengelighet. Det handler også om å gi brukerne alternativer, som for eksempel å få lest opp innholdet på en Internettside med syntetisk tale, eller å benytte tastatur i stedet for mus til å navigere med. Denne veilederen er laget for å formidle kunnskap til deg som har ansvar for valg av leverandør, som utarbeider anbudsdokumenter og kravspesifikasjoner, som lager innhold til et nettsted eller som leder nyutviklings- eller redesignprosjekter. Vi ønsker med denne veilederserien å bidra til å gjøre nettopp ditt nettsted tilgjengelig for alle. Det er ikke vanskelig å lage tilgjengelige nettsteder. Det er i stor grad spørsmål om å følge enkle retningslinjer. Vårt håp er at denne serien med veiledere vil gjøre arbeidet lettere.

6 1 Innføring tilgjengelighet og begreper 1.1 Hva er tilgjengelighet Tilgjengelighet, tilgang og oppetid I noen sammenhenger blir tilgjenglighet brukt synonymt med tilgang for å beskrive hvem som har adgang til et nettsted eller til bestemte funksjoner på nettstedet. I andre sammenhenger brukes tilgjengelighet for å beskrive systemets oppetid. I vår sammenheng bruker vi tilgjengelighet i betydningen brukervennlig for alle. Det er viktig at det framgår klart og tydelig i kravspesifikasjon og anbudsdokumenter hva man mener med tilgjengelighet. Tilgjengelighet handler også om å gi alle mulighet til å delta. Prinsippene er de samme som for en bygning. I en bygning er det avgjørende at døra er laget slik at alle kan komme inn, enten de bruker rullestol, triller barnevogn, har nedsatt syn eller har problemer med å gå. Utilgjengelig eller tilgjengelig Bygningens rom og det som er inne i rommene skal også kunne brukes. Kontorstol og skrivebord skal kunne reguleres og tilpasses brukerens behov. Det samme gjelder for et nettsted; alle skal kunne besøke det uavhengig av hvilken nettleser de benytter, eller om de trenger spesialutstyr for å få tilgang til informasjonen på nettstedet. Et nettsted skal også kunne besøkes uten at man skal være nødt til å bruke mus. På et nettsted er det også viktig at skriftstørrelsen kan tilpasses leserens

7 behov, og at nettsidene kan vises på den skjermen brukeren har. Det er enkelt å forstå at det vil koste mindre å tenke tilgjengelighet fra start og dermed slippe dyre ombygningsarbeider i ettertid. Det samme gjelder for nettsteder. Det vil alltid være enklere og billigere å gjøre nettsteder tilgjengelig fra dag én. 1.2 Alle har nytte av tilgjengelighet Tilgjengelighet for alle var en av grunntankene bak utviklingen av Internett. Det er et prinsipp som omfatter flere enn funksjonshemmede. Alle har nytte av tilrettelegging. Det kan være PC-brukere som ikke har høytalere koblet til PCen sin og som derfor ikke kan lytte på lydfiler, personer som bruker mobiltelefon til å koble seg opp på nett, eller personer som foretrekker å bruke tastatur i stedet for mus når de skal navigere på et nettsted. Gruppen av mennesker som har nytte av tilgjengelighet er enda større. Det er i dag mange mennesker både med og uten funksjonsnedsettelser som benytter de mulighetene som finnes for innstillinger i nettleseren og som bruker spesialutstyr for å betjene en PC. Dette er hjelpemidler som opprinnelig ble utviklet for å hjelpe funksjonshemmede, men som i dag er til nytte for mange flere. Valg av skriftstørrelse er eksempel på dette. Tilgjengelighet gir økt goodwill og er god forretningsstrategi Et viktig poeng med å ha et nettsted er å få kontakt med så mange mennesker som mulig. Det gjelder både offentlige og private virksomheter. God tilgjengelighet øker muligheten for å nå flere. Tilgjengelighet er viktig for langt flere og påvirker oss på flere måter enn det mange umiddelbart tror. Virksomheter som aktivt viser at de har et tilgjengelig nettsted gir et tydelig verdisignal om at alle skal ha like muligheter til å bruke virksomhetens tjenester og få tilgang til innhold. Et utilgjengelig nettsted kan bidra til å svekke virksomhetens omdømme. God tilgjenglighet vil være et konkurransefortrinn i fremtidens samfunn. Flere brukere kan benytte nettstedet Mange brukere vil være helt avhengige av at nettstedet er laget tilgjengelig. I Norge finnes det for eksempel over synshemmede som vil ha store problemer med å benytte nettsteder som ikke har fokusert på tilgjengelighet i utviklingsprosessen.

8 Nettstedet blir synlig for flere brukere Søkemotorer krever også god tilgjengelighet. Søkemotorene fungerer på mange måter som de programmene blinde bruker til å lese nettsider med. For eksempel kan verken søkemotorer eller skjermlesere aktivere javascript som er knyttet til mus. De vil ha problemer med å finne sider som åpnes via scriptbaserte menyer. På samme måte vil søkemotorer enklere kunne håndtere og indeksere sider som er bygget opp i tråd med standarder og som inneholder feilfri kode. Sjekk om dine sider har korrekt kode her: Flere brukere kan benytte selvbetjeningsfunksjoner De fleste brukere klarer å komme seg inn på et nettsted. De klarer også stort sett å finne fram til det mest grunnleggende informasjonsinnholdet, men på et eller annet tidspunkt stopper det opp. Det skjer i svært mange tilfeller når brukeren skal benytte mer avansert selvbetjening, som å fylle inn et skjema eller andre former for interaksjon. Samtidig er det slik at det ofte er slike løsninger som skal gi effektivitetsgevinster og muligheter for å hente inntekter. Framtidsrettede nettsteder En stor del av arbeidet med tilgjengelighet gjennomføres ved å overholde standarder. Korrekt kode i henhold til standarder gjør nettstedet framtidsrettet. Nettsteder som angir hvilken standard som brukes, og som overholder denne standarden, vil kunne oppnå fordeler ved at de vil fungere på ulike systemer og kunne leses med nettlesere også i framtida. Slike nettsteder blir også langt lettere å vedlikeholde.

9 1.3 Alternativt PC-utstyr Skjerm, tastatur og mus er de vanligste verktøyene for de fleste som bruker Internett. Men det finnes mange andre muligheter. Noen bruker ikke tradisjonell PC, men en håndholdt PDA eller en mobiltelefon for å komme på nett. Andre har spesielle hjelpemidler som erstatter en tradisjonell mus. Atter andre benytter programvare som gjør det mulig å få lest opp teksten på nettsiden. Felles for alle er at tilgjengeligheten på nettstedene må være i orden for at slike hjelpemidler skal fungere. Nedenfor beskriver vi noen alternative hjelpemidler og innstillingsmuligheter i nettleserne som står til rådighet for internettbrukere. Nettleseren mulighet til å endre innstillinger Aktuelle brukere er alle De fleste nettlesere kan innstilles slik at man påvirker hvordan nettsiden vises. Det gjelder for eksempel valg av lenkefarge, bakgrunnsfagre og tekstfarge. Dessverre blir disse mulighetene ofte overstyrt av nettstedene. Det er med på å gjøre dem mer eller mindre ubrukelige for mange. Det finnes normalt en zoom- eller forstørrelsesfunksjon i nettleserne. I enkelte nettlesere kan bare teksten forstørres. I andre nettlesere er det mulig å forstørre flere elementer. Funksjonen er avhengig av hvordan nettstedet er kodet, og dermed får mange problemer. Muligheten til å forstørre sidene er det mange som benytter, også personer som ikke har funksjonsnedsettelser. Utsnitt fra webside i standard og 130% visning

10 Alternativ til mus Ikke alle kan benytte en ordinær mus. Det finnes imidlertid en rekke alternativer: Joystick Aktuelle brukere er personer med nedsatt funksjonsevne i arm eller hånd, samt personer som anvender nettlesere for TV. 10 Anir spesialmus og Axis Joymouse fra Mikrodaisy as Joystick kan benyttes som alternativ til mus. Det kan imidlertid være litt vanskeligere å treffe helt presist med en joystick. Det er derfor viktig at grafiske elementer ikke er for små. Joystick kan også benyttes til å styre nettlesere for TV og mobile enheter. Øye- eller hodestyring Aktuelle brukere er personer med omfattende lammelser. HeadMouse kamera for hodestyring fra Handy Trading AS

11 Personer med omfattende lammelser kan for eksempel betjene en mus med øye- eller hodebevegelser. Et kamera registrerer øynenes eller hodets posisjon og markøren flyttes tilsvarende. Ved å holde markøren i ro eller blunke kan man aktivere et klikk. Slik styring krever stor konsentrasjon dersom brukeren skal treffe riktig element på skjermen. Derfor er det viktig at klikkbare elementer ikke er for små. Tastaturnavigasjon Aktuelle brukere er personer med nedsatt funksjonsevne i arm eller hånd, synshemmede og personer som bruker nettleser for TV eller mobile enheter. Noen internettbrukere kan ikke benytte mus eller liknende verktøy for å peke på elementer på nettsiden. Det gjelder blant annet blinde som i stedet må bruke tastaturet. En del har også problemer med å benytte et vanlig tastatur til tasting av tekst eller til å angi kommandoer. En opplagt mulighet ligger i å benytte tabulator-tasten for forflytte seg rundt i programmet eller i dokumentet. Metoden benyttes av mange, også personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, fordi den er raskere enn å bruke mus. Bruk av tabulator-tasten forutsetter imidlertid at løsningen er laget slik at den ikke bare reagerer på musas bevegelser. Pekepinne Aktuelle brukere er personer med omfattende lammelser eller andre funksjonsnedsettelser, men som kan bevege hodet. 11 Pekepinne fra therafin.com En pekepinne blir festet til brukerens hode. Brukeren anvender pekepinnen til å skrive på tastaturet. I og med at dette vanligvis dreier seg om personer som ikke kan benytte mus, må alle funksjoner kunne styres via tastaturet.

12 Skjermtastatur Aktuelle brukere er personer med omfattende lammelser og brukere av tastaturløse enheter. Skjermtastatur fra NorMedia AS 12 Brukere som kun kan styre ved hjelp av én eller noen få brytere, kan benytte programvare som viser et tastatur på skjermen. Her kan brukeren velge en bokstav om gangen ved hjelp av brytere som hun styrer via blås/sug, fot, hånd eller liknende. Skjermtastaturet opptar imidlertid plass på skjermen og derfor er det viktig at andre programmer lar seg tilpasse på skjermen. Skjermlesere, talesyntese og leselist Aktuelle brukere er blinde og svaksynte. For de som ikke kan se teksten på skjermen, gjør bruk av en skjermleser det likevel mulig å betjene PCen. Skjermleseren kan ved hjelp av talesyntese, (tekst-til-tale system), lese opp titler, menyer, innhold og brukerens egne Leselist Satellite fra Bojo as

13 inntastinger. Metoden kan være tidkrevende og forvirrende. Navigasjonen blir enklere dersom innholdet er strukturert. Talesyntese kan installeres på flere språk slik at teksten leses opp korrekt, for eksempel på både engelsk og norsk. Skjermleseren kan også kobles til en leselist som viser teksten som punktskrift (braille). Opplesningsutstyr Aktuelle brukere er personer med lesevansker. Personer med lesevansker kan bruke utstyr som leser opp markert tekst ved hjelp av talesyntese. Det kan installeres mulighet for opplesning på flere språk. Opplesningsprogrammer er ofte avhengig av at det er mulig å kopiere tekst til utklippstavlen. Hvis teksten ligger som grafikk, er det ikke mulig. For tida er alle norske talesynteser avgiftsbelagt, men det finnes gratis talesynteser på andre språk, spesielt på engelsk. Forstørringsprogrammer Aktuelle brukere er personer med sterkt nedsatt syn. Har man vanskeligheter med å se og lese det som står på en skjerm, kan det være aktuelt å ta i bruk egne forstørringsprogrammer. Disse programmene gjør det mulig å zoome inn det område av skjermen der markøren befinner seg. 13 Forstørring av tekst på skjerm

14 Bruk av forstørringsprogrammer kan gjøre det vanskelig å holde oversikten over sider som er låst i stor størrelse med scrolling både vannrett og loddrett. Grafiske tekster dvs. tekst som vises som et bilde, eller en del av et bilde, for eksempel på en logo, en knapp eller lignende, fungerer dårlig for personer med sterkt nedsatt syn. Slike tekster blir takkete når de forstørres og brukeren kan ha vansker med å oppdage en eventuell alternativ tekst. 1.4 Vanlige problemområder Problemer med manglende tilgjengelighet kan være store for den enkelte brukeren, men ikke nødvendigvis så vanskelige å løse. Noen vanlige problemer er: manglende alternativ tekst for bilder, ikke-skalerbar tekst og manglende tilrettelegging for tastaturbruk. Vi skal nå se på noen av typiske tilgjenglighetsproblemer, beskrevet ved noen personlige historier. 14 Manglende beskrivelser av bilder Bilder og grafikk på nettsider kan brukes til å forklare eller vise ting som ikke så lett lar seg gjengi som tekst. Bilder og grafikk kan også brukes til å skape liv og farger på nettsiden. Ikke alle kan se bilder og grafikk på nettsider. Det gjelder blinde og svaksynte, men også personer med normalt syn som bruker systemer uten bilder og grafikk. Et problem jeg stadig opplever, er at grafikk som fungerer som lenke mangler alternativ tekst. Dermed leses det opp et filnavn som i beste fall er forvirrende og i verste fall er helt ubrukelig. I andre tilfeller mangler det alternativ tekst for de bildene som finnes på nettsiden, samtidig som jeg får vite nøyaktig hvor det står en prikk eller et tomrom, men akkurat det hjelper jo ikke meg. Lars, IT-konsulent, blind. Problemet løses ved hjelp av en funksjon som utstyrer bilder, grafikk, tabeller, lenker m.m. med en alternativ tekst. En slik alternativ tekst kalles for alt-tekst. Muligheten for å lage alt-tekst finnes stort sett i alle systemer for produksjon av nettsider og brukes til å beskrive hva bilder forestiller, hva grafer inneholder eller hvor lenkene sender deg. Problemer for brukeren oppstår når denne funksjonen ikke brukes. Blinde og andre som får opplest nettsidens innhold vil få

15 høre et fil- eller lenkenavn, noe som ofte ikke sier noe om hva elementet faktisk inneholder. Manglende alt-tekst er mest alvorlig i de tilfeller der det grafiske elementet innholder helt avgjørende informasjon. Det kan være overskrifter eller ikoner som fungerer som lenker og som er laget som et grafisk element uten alt-tekst. Det betyr at overskriften ikke lar seg lese eller at ikonets funksjon ikke kan forstås. Dermed blir det vanskelig å orientere seg og å navigere på nettstedet. Jeg bruker nettet i mitt daglige arbeid og til å lese alt fra bussruter til nyheter og værmelding. Jeg stiller inn nettleseren for at den skal vise teksten i så stor tekststørrelse som mulig, men funksjonen virker ikke på alle sider. Dermed blir jeg nødt til å kopiere teksten over i et Word-dokument og forstørre den der. Det samme må jeg gjøre dersom kontrasten mellom tekst og bakgrunn ikke er god nok. Alt dette tar selvsagt mye tid. Det aller største problemet oppstår når teksten blir publisert som grafikk. Da kan jeg hverken forstørre eller kopiere den. Noen ganger er det rett og slett ikke bryet verd. Connie, prosjektleder, svaksynt Ikke-skalerbar tekst Når det gjelder tekststørrelse, er smak og behag forskjellig, men også behovene ulike fra bruker til bruker. Noen foretrekker å få vist teksten med små skrifttyper slik at de får se mest mulig av teksten. Andre brukere, med nedsatt syn eller med små skjermflater, har behov for store skrifttyper for å kunne lese teksten. 15 Innstilling av tekststørrelse i Internet Explorer Alle nettlesere har innebygd en funksjon som gjør det mulig å endre tekststørrelse. Likevel er det slik at mange nettsider overstyrer denne funksjonen. Dette skjer ofte fordi webdesigneren ønsker at sidene skal framstå med det samme utseendet uansett hvilke nettleser og hvilke innstillinger som benyttes. Resultatet blir at mange brukere rett og slett ikke kan lese teksten på nettsiden.

16 Regulering av tekststørrelsen er en av flere innstillinger som primært er utviklet for å hjelpe personer med nedsatt syn, men som også benyttes av brukere med normalt syn. Ved å låse tekststørrelsen på et nettsted, avskjærer man en rekke brukere fra å kunne lese teksten. I tillegg irriterer man mange mennesker som er vant til selv å sette tekststørrelsen opp eller ned etter eget behov. Et annet problem oppstår når tekst på et nettsted ikke er laget som tekst, men som grafikk eller bilde. For eksempel kan virksomhetens kontaktinformasjon være lagt inn i en grafikkboks på forsiden. Slike grafiske elementer kan ikke uten videre skaleres og kan heller ikke leses opp, i og med at det ikke er snakk om elektronisk tekst som tekniske hjelpemidler eller skjermlesere får tilgang til. Når det som er klikkbart blir for smått Når hvert flagg er en lenke, er det vanskelig å treffe ( klipp fra nettside, 100% størrelse) 16 De fleste internettbrukere har erfart at korte lenker og små knapper og menyer som folder seg ut kan skape problemer. De er rett og slett vanskelige å treffe med markøren. I beste fall kan det være irriterende, men for spastikere, eldre og personer med motoriske funksjonsnedsettelser kan det være helt umulig å treffe små, klikkbare flater. Personer med nedsatt motorikk kan ha behov for alternativer til styring med mus. De alternative verktøyene kan imidlertid også være vanskelige å styre helt presist. Mennesker med omfattende lammelser kan for eksempel styre markøren med øynene. Små lenkeflater gjør navigasjonen vanskelig eller umulig for dem som benytter slikt utstyr. Jeg bruker nettet til stort sett alt og vil helst bruke mus fordi det er det hurtigste. Men jeg synes det er vanskelig å treffe små flater. Drop-down-menyer er noe av det verste jeg vet, i og med at jeg må holde musa helt rolig for å få menyen til å folde seg ut. Andre steder må man klikke på et lite plusstegn eller på en kort lenke hvor det kun står les mer. Det kan se fint ut, men er ofte veldig vanskelig å bruke i praksis. Lene, student, spastiker.

17 Store, klikkbare flater gjør det mulig for flere å bruke et nettsted. Samtidig gjør store og tydelige lenker navigeringen enklere, raskere og mer behagelig for alle brukere av nettstedet. Når tastaturet brukes til navigasjon Noen internettbrukere kan ikke benytte mus eller liknende verktøy for å peke på lenker, menyer eller annet innhold på Jeg bruker nettet til å lese nyheter, til arbeid og til underholdning. Internett gir meg muligheten til å kommunisere uten å være avhengig av hjelp fra andre. Jeg bruker en hodepinne og tabulator-tasten for å styre. På mange nettsider er det begrenset hva jeg kan gjøre i og med at jeg ikke bruker en vanlig mus. Dersom nettsiden for eksempel er full av avanserte funksjoner som krever mus, må jeg bruke piltastene som mus, men det er slitsomt og jeg får vondt i nakken når jeg må sitte og strekke meg etter tastene. Steffen, student, tetraplegiker, lam fra halsen og ned nettsiden. Det kan skyldes varig funksjonsnedsettelse, eller for eksempel en såkalt museskade. En museskade vil ofte bety at det er enklere å navigere ved hjelp av tastaturet. En del andre internettbrukere foretrekker også tastaturnavigasjon, rett og slett fordi det går raskere enn å bruke mus. Uansett hva argumentene er for ikke å bruke mus, er kravene til nettstedet det samme: Brukerne må få tilgang til alt innhold og må kunne bruke alle funksjoner ved å taste seg gjennom sidens elementer. På et tastatur er det vanligvis tabulator- og enter-tastene som brukes til dette. 17 På mange nettsteder vil noen brukere oppleve betydelige problemer i forbindelse med navigasjon. Et typisk eksempel er menyer som folder seg ut når de pekes på ved hjelp av musa, men som ikke reagerer på samme måte ved bruk av tastaturet. Dermed blir det umulig å bevege seg rundt på nettstedet for tastaturbrukere. Tabeller kan skape tilsvarende problemer og det kan også være slik at søkefelt ikke kan aktiveres uten museklikk. Manglende alternativ til multimedia og spesielle filformater Økt båndbredde gjør at lyd og video blir brukt i stadig økende omfang på mange nettsider, men ikke alle kan benytte seg av denne muligheten. Det er fortsatt slik at mange ikke har nødvendig programvare, eller mangler høytalere. Synshemmede vil ofte ha begrenset nytte av video og det samme gjelder hørselshemmede og lydopptak. Jeg benytter ingen spesielle hjelpemidler når jeg bruker Internett, men på noen nettsteder, for eksempel tv-selskapenes hjemmesider som har både radio- og tv-nyheter, mangler jeg alternativer til lyd og video. Mette, student, døv

18 Arbeidsplass med leselist, skanner og høyttalere 18 Det er derfor viktig å benytte alternative måter for å presentere informasjonen som legges ut ved hjelp av lyd eller video. Vidoesnutter kan tekstes og tekstversjoner av lydklipp/video kan legges ut. Tilsvarende problemer oppstår også ved bruk av andre filformater, som for eksempel PDF-dokumenter og Flash-filer. Selskaper som Adobe og Macromedia har gjort mye for å gjøre formatene PDF og Flash tilgjengelige, men det er på langt nær så tilgjengelig som HTML. Bruk av formater som for eksempel PDF krever egen programvare med en annen type brukerinteraksjon enn det som HTML dokumenter gjør. Når brukere flest benytter disse formatene langt sjeldnere enn HTML, viser det seg at mange får store problemer med å finne informasjonen de er ute etter hvis dette for eksempel finnes i en PDF fil. Man bør derfor holde seg mest mulig til HTML og ha andre formater i tillegg hvis dette er nødvendig. Vanskelige tekster ALL-undersøkelsen, som ble presenteret av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i 2003, anslår at 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en leseferdighet som er utilstrekkelig i forhold til kravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.

19 Lange, kompliserte setninger og fremmedord er noe av det som gjør tekster vanskelige å lese. Det er ikke bare personer med lesevansker som har problemer med innviklede tekster. Lange ord, faguttrykk og forkortelser fører også til problemer for brukere som får Folk har ofte veldig høye ambisjoner for nettstedet sitt og vil ha med så mye innhold som mulig. Dermed ender det opp med en masse tekst på en og samme side. Dette er tekst jeg ikke klarer å lese. Jeg hadde fortrukket at det var lenker til nye sider i stedet. De som lager sider har nok ikke alltid like god forståelse for at folk har ulike forutsetninger og bruker ulike metoder for å søke fram informasjon. Selv om jeg går på universitet, så søker jeg på andre måter enn de fleste andre akademikere. Mange nettsider tar ikke høyde for forskjellene blant folk. Christian, student, ordblind teksten lest opp ved hjelp av skjermleser. Det skjer fordi skjermleseren ofte får problemer med å uttale spesielle ord. Det er også et problem dersom sidene på nettstedet er tettpakket med tekst. I en slik situasjon er det vanskelig å få oversikt. For personer med lesevansker kan det bli nesten umulig. Det er også slik at en pc-skjerm ikke er det mest behagelige sted å lese lange tekster. Begrensing er derfor en kunst som er viktig å beherske for de som publiserer. 19 Tekstens utseende betyr også mye for hvor vanskelig eller hvor lett en tekst er å lese. I tillegg til liten tekststørrelse skaper kursiv, bakgrunn med mønster og dårlig kontrast mellom tekst og bakgrunn problemer for mange lesere. Komplisert oppbygging av sidene Et nettsted inneholder ofte store mengder med informasjon. Informasjonen er ofte ordnet i en rekke forskjellige kategorier og på ulike sider. Det er derfor svært viktig at strukturen er ordnet og ensartet. Dette gjelder både nettstedet som helhet og den enkelte siden. For personer som har en hjerneskade eller som leser langsomt, er det en stor belastning dersom nettstedet ikke er bygd opp på en enkel og logisk måte. Uansett er det nyttig for alle brukere når det er lett å finne fram til relevant informasjon på et nettsted. Det kan være fristende å sette sitt eget, unike stempel på hver enkelt side på nettstedet. Det kan også være fristende å forsøke seg med nye presentasjonsformer, men hensynet til gjenkjennelighet bør veie tyngst. Hvis den samme funksjonen plasseres på ulike steder på hver side vil det være vanskelig å finne den.

20 Det er irriterende når sider ikke er enhetlig bygget opp. Slike sider fører til at jeg må lete rundt for å finne lenker og andre funksjoner. Spesielt vanskelig synes jeg det er når ting beveger seg eller blinker. Jeg har også vansker med Designet skal lette navigasjonen hvis en lenke ikke er tydelig markert når jeg forståelsen. Symboler beveger markøren over den. Hvis jeg bare kommer til nye og farger kan, når de lenker lenger nede på siden når jeg klikker på en lenke, har blir brukt bevisst og riktig, fungere som et jeg vansker med å forstå hvor jeg befinner meg på nettstedet. supplement til tekst. De Kort tid etter at jeg ble skadet kunne jeg bare lese to linjer kan for eksempel bidra med tekst om gangen og fortsatt er det slik at teksten må til å markere hvor på være kortfattet dersom jeg skal klare å lese den. nettstedet man befinner René, webdesigner, hjerneskadet seg eller hvor lenkene fører brukeren. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at fargerike bakgrunner, blinkende knapper og andre levende elementer kan virke svært forstyrrende for mange lesere Fordommer og misforståelser Tilgjengelighet til nettsteder er ofte er forbundet med en rekke misforståelser og fordommer. Vi vil her presentere et utvalg av slike misforståelser og vil forklare hva de går ut på. Tilgjengelighet er dyrt Det er riktig at tilgjengelighet koster, men det er ikke snakk om store ekstrautgifter forutsatt at man jobber med tilgjengelighetsspørsmålene fra starten av. En viktig del av arbeidet er dessuten helt gratis; å overholde standarder koster deg ingenting hvis du skal utvikle et nytt nettsted. Mange tror at når de bestiller et nettsted så sørger leverandøren for at HTML-standardene overholdes, men det er ofte ikke tilfelle. Det blir stygt og kjedelig Dette utsagnet er en typisk fordom. Riktignok kan det være slik at tilgjengelige nettsider kan framstå som kjedelige, men da handler det ikke om at tilgjengelighet begrenser, men om designernes manglende erfaring med å lage tilgjengelige nettsider. Dessuten må designeren noen ganger gi slipp på muligheten til å bestemme nøyaktig hvordan sidene vises hos brukeren. I stedet må brukeren få medbestemmelse over forhold som tekststørrelse og tekstfarge. Ved riktig bruk av stilsett (CSS) og HTML kan innhold og presentasjon skilles slik at nettstedet ser like bra ut og er fullstendig tilgjengelig.