STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/11 Sak 2/11 Sak 3/11 Sak 4/11 Sak 5/11 Sak 6/11 Sak 7/11 Sak 8/11 Sak 9/11 Sak 10/11 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET KONTROLLUTVALGET - BUDSJETTRAMME FOR KONTROLL OG TILSYN OFFENTLIG FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I GAUSDAL KOMMUNE FORPLIKTELSE TIL EGENKAPITALINNSKUDD I IKOMM AS NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS POLITISK ORGANISERING FOR PERIODEN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL - REVIDERING KOMMUNEDELPLAN FOR NYSETERKJØLEN OG KJØLEN I SVATSUM - 2. GANGS BEHANDLING VALG AV MEDDOMMERE VED SØR-GUDBRANDSDAL TINGRETT FOR PERIODEN Sak 11/11

2 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG Sak 12/11 Sak 13/11 Sak 14/11 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET VURDERING AV ANTALL VALGKRETSER ROAR STEINSLIEN - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I GAUSDAL KOMMUNE SUPPLERINGSVALG SELSKAPSAVTALEN I GLØR IKS - REVISJON Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/215 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/11 Kommunestyret Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Årsberetning. (refsak. 1) 2. Regnskap og årsberetning Gausdal Næringstorg (ref.sak 2) 1. Ref. Årsberetning for Gausdal kommunale Eldreråd Ref. Generalforsamling i Gausdal Næringstorg. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 60

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/54 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KONTROLLUTVALGET - BUDSJETTRAMME FOR KONTROLL OG TILSYN Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Rammen for kontrollutvalget blir foreslått redusert med kr for SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyrets budsjettvedtak for 2011 og resten av handlings programperioden legger opp til store innsparingstiltak og effektiviseringskrav. Disse kommer i tillegg til betydelige omstillingstiltak i de foregående år, tilsvarende nesten 10% av driftsbudsjettet. Planområdene arbeider nå med tiltak for å justere driften i forhold til nye rammer. Første rapportering på tiltak og konsekvenser er i formannskapet 8. februar Noen tiltak krever politisk behandling. Denne saken er en av dem, siden det er kommunestyret som har fastsatt de økonomiske rammene for kontrollutvalget. I kommunestyrets budsjettvedtak for 2011 er det fastsatt en budsjettramme for kontroll og tilsyn på kr ,- Bakgrunnen for forslaget om å redusere rammen med kr for 2011 er at planområde 1 har en nedjustering av rammen er på kr. 2,1 mill. i 2011 og ytterligere kr i I planområde 1 inngår: o Politisk og administrativ styring av kommunen, o Servicetorg, o Politisk sekretariat o Post- og arkiv o Personalarbeid o Informasjon o Økonomistyring o Kvalitets- og utviklingsoppgaver for enhetene, o Eldreråd o Overformynderi o Kontrollutvalget, inkl. utgifter til revisjon o Tilskudd til 3-1 samarbeid vedrørende skatt/innfordring og lønn/regnskap og innkjøpssamarbeidet. o Store fellesposter som AFP og forsikringer. Side 4 av 60

5 Sak 2/11 o Frikjøp hovedtilitsvalgte o Felles IKT-utgifter Totalbudsjettet for planområdet er kr. 26,5 mill (rådmannens budsjettgrunnlag for 2011). Av dette er ca. 2/3 av midlene bundet opp i samarbeidsavtaler med andre kommuner (felles enhetene innenfor skatt og innfordring og lønn/regnskap) og store fellesutgifter for Gausdal kommune (for eksempel AFP) og forsikringer. Det er 13,7 årsverk i planområdet (fordelt på 17 ansatte). For å komme ned på ny ramme, vurderes alle poster, utenom de som er bundet opp i samarbeidsavtaler og fellesposter som AFP. Disse blir søkt redusert gjennom andre tiltak. Fellesenhetene er blitt/blir tatt ned ca 5% i året de siste årene. AFP posten arbeides det med i forhold til tilrettelegging og seniortiltak, mens forsikringene er ute på anbud med jevne mellomrom. VURDERING: Vi foreslår å redusere kontrollutvalgets ramme med kr i Vi reduserer rammene på nær sagt alle andre områder for å komme i balanse med oppgaveløsning og rammer. Det er nærliggende å forvente en tilsvarende rasjonalisering på dette området når kvaliteten og omfanget må reduseres så vidt mye i det øvrige tjenestetilbudet. Rådmannen har vært i kontakt med kontrollutvalgssekretariatet for å se på mulige konsekvenser av tiltaket. Her er budsjett for kontroll og tilsyn i Gausdal for BUDSJETT KONTROLL OG TILSYN GAUSDAL Budsjett Budsjett Budsjett Utgifter sekretariatet Utgifter sekretariatet Møtegodtgj., tapt arb.fortj., reiser, AG m.v Møteutgifter Kurs/seminarer Andre utgifter Utgifter kontrollutvalget Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon m/ overordnet analyse x) Andre tjenester Utgifter ift. revisjon og andre tjenester Midler til fordeling (ADM) Totalt Vedtatt i kommunestyret Møtegodtgjørelsen er budsjettet i 2011-priser, dvs totalrammen er justert med 3,25 % ift 2010 x) Bla attestasjoner, overformynderi, møter, rådgivning, selsk.kontroll mv. Side 5 av 60

6 Sak 2/11 Kjernen i dette er utgifter til sekretariatet, regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og det som kalles andre tjenester. Mulige konsekvenser av en redusert ramme. o Forvaltningsrevisjon: Konsekvensen av en redusert ramme vil i hovedsak kunne gå på antall forvaltningsrevisjonsprosjekt. Det er et lovkrav om at det skal gjennomføres årlig forvaltningsrevisjon. En kan fortsatt gjennomføre ett eller to innenfor ny ramme, - litt avhengig av størrelsen på prosjektet. Henvendelser/prosjekter som betinger mer ressurser enn rammen må da kontrollutvalget gå til kommunestyret med. Det vil bli på lik linje som for den øvrige driften i kommunen. o Forvaltningsrevisjon i selskaper Kontrollutvalgene i Gausdal, Lillehammer og Øyer har vurdert et felles prosjekt i 2011 rettet mot IKOMM. I et felles møte mellom kontrollutvalgene den , ble dette prosjektet vedtatt utsatt til det foreligger en avklaring om det framtidige eierskapet i IKOMM. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rammen for kontrollutvalget blir redusert med kr for Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/11 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 6 av 60

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 223 A10 Arkivsaksnr.: 11/121 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OFFENTLIG FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Retningslinjer 2. Beregningsgrunnlag kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager med tilhørende retningslinjer. - Ytterligere detaljert tallgrunnlag for beregningsgrunnlag kommunalt tilskudd. SAMMENDRAG: Med virkning fra og med har kommunene overtatt finansieringsansvaret for de ikke-kommunale barnehagene. I henhold til ny forskrift av må kommunen fastsette satser og retningslinjer for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Det foreslås at kommunestyret vedtar retningslinjene samt satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd for SAKSOPPLYSNINGER: Ny finansieringsmodell for ikke-kommunale barnehager ble gjort gjeldende fra og er forankret i en egen forskrift. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble fastsatt ved kongelig resolusjon , med hjemmel i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14. tredje ledd. Forskriften skal sørge at godkjente ikke-kommunale barnehager blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av offentlig tilskudd. Kommunen har plikt til å sørge for likeverdig behandling, og skal kunne dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med forskriften. Kommunen skal i henhold til 14 gi tilskudd til ordinær drift av alle godkjente ikkekommunale barnehager i kommunen, under forutsetning av at barnehagen har søkt om godkjenning før rammefinansiering trådte i kraft Kommunen har plikt til å gi tilskudd til private barnehager tilsvarende mellom 88 og 100 prosent av hva de tildeler egne barnehager per heltidsplass. Prosentandelen skal ikke være lavere enn året før. Kommunen skal fastsette èn sats for driftstilskudd og èn sats for tilskudd til bygninger og utstyr. Kommunen skal utarbeide satsene i forbindelse med arbeidet med kommunens Side 7 av 60

8 Sak 3/11 årsbudsjett, og satsene skal endelig fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. Inntil endelig vedtak er fattet, skal kommunen forskuddsvis utbetale tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Kunnskapsdepartementet har lagt opp til et nytt og forenklet regelverk for utregning av tilskudd til drift og kapital i henhold til kommunale kostnader til barnehagedrift. Kommunen skal minst en gang pr. år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med forskriften 4 og 5 vedr. tilskudd til dekning av driftskostnader og kapitalkostnader: 1. Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager. 2. Det skal legges inn et påslag for administrasjonskostnader på 4%. 3. Driftskostnader for bygg skal også være medregnet, slik som vaktmester, renhold, strøm m.m. 4. Betaling for kost, opphold, sykepenger og mva-refusjon skal trekkes fra driftskostnadene. 5. Kostnader for utstyr og inventar skal trekkes fra driftskostnadene fordi dette blir dekket gjennom tilskudd til kapatalkostnader. 6. For kapitalkostnad skal det fastsettes en fast sats pr. barn med heltidsplass, uavhengig av alder på barnet. Tilskuddet skal dekke avskrivings- og rentekostnader. Kommunen kan velge å benytte nasjonale satser for dette. 7. For første halvår er kravet om likebehandling satt til 88% av kommunene sine kostnader, mens siste halvår er satt til 91%. Dette gir et årssnitt på 89,25%. 8. Kommunen skal fastsette driftstilskuddssatser pr. heltidplass med én sats for små barn og én sats for store barn. Satsene blir utregnet i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år fastsatt av departementet. 9. Det skal fastsettes egne satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. 10. Det skal tas utgangspunkt i det faktiske barnetall pr. 15. desember. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet blir lagt ut til allment ettersyn. Før 1. februar i budsjettåret skal kommune underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Med bakgrunn i at den nye forskriften først ble vedtatt har det ikke vært mulig å legge fram informasjon om dette i forbindelse med budsjettbehandlingen i Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning enn det som er vanlig i kommunale barnehager, eller om urimelig utbytte blir tatt ut. Eieren av ikke-kommunal barnehage skal rapportere pr. 15. desember hvert år om antall barn, alder og oppholdstid på skjema som er fastsatt av departementet. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal skje flere ganger i året. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer skal melde dette til kommunen. Side 8 av 60

9 Sak 3/11 Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd til barnehagedrift til fylkesmannen. VURDERING Ettersom den nye forskriften ble fastsatt såpass sent i 2010 ble det ikke mulig å utarbeide forslag til satser i forbindelse med arbeidet med budsjettet for Saken blir derfor forelagt kommunestyret for vedtak i februar Fristen for å komme med satser til de private barnehagene er egentlig 1. februar og kommunen klarer derfor ikke å overholde den. Det er likevel både fra departementets side og PBL (Private barnehagers landsforbund) uttalt at dette første året er det likevel akseptabelt dersom kommunens vedtak kommer noe etter fristen. De ikke-kommunale barnehagene ble på møte d. 26. januar gitt informasjon om det nye regelverket og hva som blir forslag til satser for Saken sendes også ut på høring til de ikke-kommunale barnehagene samtidig som saksframlegget sendes ut til formannskapet. Høringsfristen settes til 20. februar. Den nye forskriften med tilhørende retningslinjer innebærer en god og viktig forenkling i forhold til tidligere regelverk. Det vil bli enklere å beregne tilskudd og for mottaker å skjønne hvordan det er gjort. Den største forskjellen i forhold til tidligere er at det skal være en avregning ved årets slutt av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Dersom kommunens utgifter viser seg å være høyere /lavere enn det som lå til grunn for fastsetting av satsene så skal dette avregnes når kommunens regnskap er klart. Dette medfører at svingningene i kommuneøkonomien også direkte vil påvirke tilskuddene til de ikkekommunale barnehagene. Kommunen skal utarbeide retningslinjer for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Retningslinjene er lagt ved som et eget vedlegg og det vises til dette. Det vil likevel trekkes fram et par punkter: Antall rapporteringer fra de ikke-kommunale barnehagene. Administrasjonen foreslår at det rapporteres inn antall barn, barnets alder, oppholdstid tre ganger i året. Rapporteringstidspunktene settes til 15/12, 15/4 og 15/8. På denne måten vil en kunne fange opp endringer i antall barn etc gjennom året og tilskuddet vil på en bedre måte gjenspeile den faktiske situasjonen gjennom året enn om det kun er en rapportering. Barn fra andre kommuner i de ikke-kommunale barnehagene må bli rapportert til kommunen slik at refusjonskrav kan sendes barnets hjemkommune. Likeledes vil Gausdal kommune måtte betale for barn hjemmehørende i Gausdal som velger å ha barnehageplass i en annen kommune. Tilskuddssatsene for 2011 er utarbeidet med bakgrunn i kommunestyrets budsjettvedtak for 2011 og antall barn i de kommunale barnehagene per 15/ Ettersom Gausdal kommune ikke driver familiebarnehage, skal familiebarnehagen som holder til i Gausdal ha tilskudd ut fra de nasjonale satsene. Åpne barnehager finnes ikke i Gausdal, verken i privat eller offentlig regi, så det er kun satsene for de ordinære barnehagene som skal beregnes i Gausdal. Hvordan satsene er beregnet framkommer av vedlegg til saken. Side 9 av 60

10 Sak 3/11 Når det gjelder kapitaltilskuddsatsen for ikke-kommunale barnehager så kan kommunen velge å benytte de nasjonale satsene i stedet for å beregne seg fram til en egen kommunal sats. Administrasjonen foreslår at den kommunale satsen legges til grunn for kapitaltilskuddssatsen for Administrasjonens forslag til satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2011 er inntatt i tabellen nedenfor, de nasjonale satsene er tatt inn som sammenligning; Barnehager Satser Gausdal kommune Nasjonale satser Kapitaltilskudd - per plass Driftstilskud - store barn per plass Driftstilskudd - små barn per plass Familiebarnehager Satser Gausdal kommune Nasjonale satser Kapitaltilskudd - per plass Driftstilskud - store barn per plass Driftstilskudd - små barn per plass Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager med virkning fra og med Følgende tilskuddssatser vedtas for 2011: Barnehager: Driftstilskudd per plass - store barn kr Driftstilskudd per plass - små barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Familiebarnehager: Driftstilskudd per plass små barn kr Driftstilskudd per plass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 5/11 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 10 av 60

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 11/26 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren FORPLIKTELSE TIL EGENKAPITALINNSKUDD I IKOMM AS Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Denne saken framlegges i de tre kommunene med likt saksframlegg. I denne saken anbefaler rådmannen at Gausdal kommune forplikter seg for sin andel (17,2 %) av et egenkapitalinnskudd i Ikomm as på inntil 1 mill. kroner. Garantien er nødvendig for å sikre at Ikomm AS har evnen til å ta den økonomiske risikoen som ligger i å hente inn juridisk og annen ekspertise i forbindelse med et eventuelt salg av deler av selskapet. SAKSOPPLYSNINGER: De tre eierkommunene har åpnet for å selge inntil to tredeler av Ikomm AS og gitt styret i selskapet fullmakt til å framforhandle en konkret avtale. Avtalen må sluttgodkjennes av kommunestyrene i de tre eierkommunene. Et salg av en andel av Ikomm AS vil kreve et forholdsvis komplisert avtaleverk, både fordi selskapet er en viktig leverandør til kommunene og fordi man ønsker at en framtidig eier skal fortsette å utvikle selskapet i Lillehammerregionen. Styret i Ikomm AS har informert eierne om at man ser det som påkrevet å kjøpe forhandlingsledelse og juridiske tjenester eksternt for å sikre en best mulig avtale. Utgiftene til dette er anslått til maksimalt 1 mill. kroner. Ikomm AS har i dag en egenkapital på i overkant av 2 mill. kroner. Dette anses som tilstrekkelig i forhold til ordinær drift, men tillater ikke at selskapet påtar seg den økonomiske risikoen som ligger i å pådra seg utgifter knyttet til et salg uten å vite om salget blir godkjent. Siden det bør være i eiernes interesse å få til et best mulig forhandlingsresultat og avtaleverk har styret i Ikomm bedt eierkommunene om å ta ansvaret for risikoen i salgsprosessen. VURDERING: Styret har fått fullmakt til å forhandle fram en avtale om salg av inntil to tredeler av eierandelene i Ikomm AS og forventes å følge opp dette. Rådmannen har allikevel forståelse for at dette er en komplisert prosess der det er formålstjenlig å hente inn ekstern kompetanse, og at det er hensiktsmessig at dette kan skje uavhengig av selskapets økonomi. Selv om Ikomm AS er 100 % kommunalt eiet finner rådmannen det uheldig å yte selv et formålsbundet driftstilskudd til et selskap som konkurrerer om oppdrag i markedet. Som eiere er den naturlige måten å styrke selskapets økonomi å øke egenkapitalen. I dette tilfelle bør det Side 11 av 60

12 Sak 4/11 være tilstrekkelig å gi en garanti for at dette vil skje dersom selskapet pådrar seg utgifter i tilknytning til en salgsprosess som må utgiftsføres i 2011-regnskapet og uten at egenkapitalen er eller vil bli styrket gjennom et salg. Forpliktelsen bør være oppad begrenset til 1 mill. kroner og fordeles mellom eierkommunene i tråd med eierandelene: Lillehammer: kroner Gausdal: kroner Øyer: kroner Det forutsettes at eierkommunene holdes fortløpende orientert om salgsprosessen(e). Konklusjon Rådmannen tilrår at Gausdal kommune garanterer for sin andel (17,2 %) av et egenkapitalinnskudd i Ikomm AS på inntil 1 mill. kroner. Forpliktelsen utløses dersom utgifter i tilknytning til en salgsprosess må utgiftsføres i 2011-regnskapet og uten at egenkapitalen er eller vil bli styrket gjennom et salg. Rådmannen legger til grunn at eierkommunene opptrer proratarisk i forhold til garantistillelse. Eventuell realisering av forpliktelsen om økt egenkapital kan finansieres gjennom kraftfond investering som blir styrket gjennom økt utbytte fra LGE Holding. Saken har passert formannskapene i Øyer og Lillehammer kommuner med positiv innstilling til kommunestyret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune forplikter seg til å gi sin andel (17,2 %) av et egenkapitalinnskudd i Ikomm AS på inntil 1 mill. kroner. Garantien utløses dersom utgifter i angitt størrelsesorden i tilknytning til en salgsprosess må utgiftsføres i 2011-regnskapet og uten at egenkapitalen er eller vil bli styrket gjennom et salg. Forpliktelsen er tidsbegrenset til Formannskapet behandlet saken, saksnr. 9/11 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 12 av 60

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 11/106 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 14/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2011 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningsliner for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2010 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2010 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 2,8 prosentpoeng fra desember 2009 til desember Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2010 kr Realrenteopptening kr Totalt disponibelt for bruk i 2010 kr Gjennom vedtatt budsjett for 2011 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Tiltakskonto kr Gausdal Næringstorg kr Gausdal næringsforum kr Q-Meieriene kr Løypebrøyting kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Sum disponert kr Side 13 av 60

14 Sak 5/11 Totalt disponibelt for bruk i 2011 kr Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2010 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er som forrige år. Bevilgninga gjennom budsjettet er større enn foregående år, dette er pga. årlig bevilgning til Q-Meieriene for Tidligere år har det vært positiv renteopptening, men i 2010 var den negativ. Alle disse forholdene gjør at gjenstående disponible midler for 2011 blir svært lågt i forhold til tidligere år (beløpet i 2010 var kr ). I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningsliner for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året (pga. utgått tidsfrist, redusert prosjekt el) tillegges det disponible beløpet. Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2011, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 14/11 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 14 av 60

15 Gausdal kommune 15 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/55 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/11 Kommunestyret Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS Vedlegg: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret at rapporten tas til etterretning. Videre foreslås det at kommunestyret ber kontrollutvalget følge opp anbefalingene som fremkommer i revisjonsrapporten. SAKSOPPLYSNINGER: Ifølge Kommunelovens 77 nr. 5. skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Av forskrift om kontrollutvalg 14, annet ledd, framgår at selskapskontrollen også kan omfatte forvaltningsrevisjon. På bakgrunn av en ekstern henvendelse til et av medlemmene av kontrollutvalget i Øyer kommune, behandlet kontrollutvalget i Øyer i møte sak 09/007, GLØR iks OG GLØR PARTNER AS forhold til regelverket om offentlige anskaffelser et notat fra Innlandet Revisjon IKS om denne problemstillingen. Kontrollutvalget fattet slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar notatet fra Innlandet Revisjon IKS til etterretning. 2. Notatet oversendes GLØR IKS for eventuelle kommentarer. Sammen med svaret bes GLØR IKS vedlegge dokumentasjon for hvordan anskaffelsesprosedyrene har vært når det gjelder innleie av maskiner (anskaffelsesprotokoll el). Kontrollutvalget i Øyer behandlet saken på nytt i møte den sak 09/011, Offentlige anskaffelser GLØR iks og Glør Partner AS og fattet følgende vedtak: Saken realitetsbehandles på kontrollutvalgets møte den Det tas sikte på å legge saken frem for kommunestyret. Saken vedrørende Glør iks og Glør Partner AS forhold til regelverket om offentlige anskaffelser ble behandlet i kontrollutvalget i Øyer sak 09/14 og i kommunestyret i Øyer sak 35/09. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret forutsetter at GLØR iks etterlever regelverket om offentlige anskaffelser og ber kommunens representant i selskapets representantskap følge opp saken. Side 15 av 60

16 Sak 6/11 Kommunestyret vil ta opp tildeling av ressurser til gjennomføring av forvaltningsprosjekt vedr. GLØR s etterlevelse av regelverket for off. anskaffelser ved neste budsjettbehandling Ved budsjettbehandlingen i Øyer kommune, ble det bevilget kr ,- til dette formålet, tilsvarende 70 timer. Et eventuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt var forutsatt gjennomført sammen med kontrollutvalgene i Gausdal og Lillehammer kommuner. Behandlingen i Gausdal kommune. Kontrollutvalget i Gausdal kommune har hele tiden vært orientert om behandlingen av denne saken i Øyer. I sak 10/06 i møte fattet kontrollutvalget i Gausdal kommune slikt vedtak: Kontrollutvalget i Gausdal kommune gjennomfører i samarbeid med kontrollutvalgene i Øyer og Lillehammer kommuner, et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Renovasjonsselskapet Glør iks etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Det vises til vedlagte utkast til bestilling. I bestillingsdokumentet til revisjonen hadde kontrollutvalget formulert følgende formål med prosjektet: Formålet med prosjektet er å kartlegge innleie av maskiner og totalt innkjøp og vurdere i hvilken grad regelverket for offentlige anskaffelser har blitt etterlevd i Glør iks. Problemstillingene for prosjektet var formulert slik: - Omfanget av innkjøp herunder innleie av maskiner i perioden sammenlignet med tidligere opplysninger fra Glør iks. For anskaffelser foretatt fra og med 2007: - Har innleie av maskiner vært gjenstand for konkurranse i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser? - Har kravet til dokumentasjon vært oppfylt? - Har øvrige anskaffelser vært gjenstand for konkurranse i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser? - Har kravet til dokumentasjon vært oppfylt? - Har det skjedd noen endringer i praksis etter at styret i Glør iks vedtok å innskjepe rutinene i juni 2009? Revisjonens konkluderer med følgende: GLØR iks har foretatt anskaffelser i størrelsesorden mill kr i årene , hvorav innleie og leasing av maskiner uten fører utgjorde mellom kr. Side 16 av 60

17 Sak 6/11 Innleie av maskiner uten fører er i hovedsak foretatt direkte hos samme leverandør i perioden uten konkurranse i strid med regelverket. For 2010 er innleie av maskiner uten fører foretatt i henhold til rammeavtale som GLØR iks har inngått etter utlyst anbudskonkurranse. Anskaffelsen for 2010 vurderes å tilfredsstille kravet om konkurranse. Innleie av maskiner med fører i perioden er foretatt uten konkurranse og vurderes å være i strid med anskaffelsesregelverket. For 2010 er tilsvarende anskaffelser foretatt i henhold til inngått rammeavtale etter utlyst anbudskonkurranse og anskaffelsene vurderes derfor å tilfredsstille kravet til konkurranse. Avtaler om leasing av maskiner antas å være inngått uten konkurranse i strid med regelverket. For anskaffelser over EØS-terskelverdi har vi registrert følgende avvik: Det er foretatt anskaffelser uten utlysning av konkurranse; det er bare foretatt prisforespørsler. Anskaffelser er utlyst bare som nasjonal konkurranse til tross for at anslått verdi av kontrakten er over EØS-terskelverdi GLØR har kjøpt uten konkurranse og påberoper seg unntaksreglene uten å bevise at det bare finnes én leverandør eller sannsynliggjøre at det ikke var tid til konkurranse. For anskaffelser over nasjonal terskelverdi, men under EØS terskelverdi har vi registrert følgende avvik: For flere ensartede anskaffelser har den samlede anskaffelsen ikke vært gjenstand for konkurranse. Det har vært innhentet tilbud lokalt. For noen typer anskaffelser har GLØR kjøpt uten konkurranse og påberoper seg unntaksregelen om at det bare finnes én leverandør i markedet. GLØR må bevise at det bare finne én leverandør i det nasjonale markedet. For anskaffelser under nasjonal terskelverdi har vi også registrert avvik: Det har vært foretatt anskaffelser uten noen form for konkurranse. I de tilfeller GLØR påberoper seg at det bare finnes én leverandør, må de dokumentere at de har forespurt aktuelle leverandører for å skape en konkurranse, og at det var bare var én som kunne levere..kravet til dokumentasjon har ikke vært oppfylt. GLØR har ikke sikret etterprøvbarheten i anskaffelsesprosessen for sine anskaffelser. Endringer i GLØRs praksis Vi har registrert at det har skjedd en endring i GLØRs praksis siste halvår 2009 for de større anskaffelsene hvor flere typer anskaffelser er utlyst på anbud. Anskaffelsesprotokoller er også introdusert ved GLØR, men har vært lite brukt. Revisjonens anbefalinger går ut på følgende: GLØR setter fokus på og øker bevisstgjøringen i organisasjonen på etterlevelse av Side 17 av 60

18 Sak 6/11 reglene om konkurranse og protokollplikt for alle anskaffelser over kr eks mva. GLØR setter fokus på at anskaffelser under kr eks mva også skal være basert på konkurranse som står i forhold til anskaffelsens verdi, Dersom det er tvil om en anskaffelse kommer over eller under aktuell terskelverdi, bør det utarbeides et notat som viser hvilke vurderinger som er gjort ved beregning av anskaffelsens verdi, jf veilederen kapittel Notatet oppbevares som et vedlegg til anskaffelsesprotokollen. GLØR begrunner anvendelse av unntaksbestemmelser med hjemmel i regelverket og tar dette inn i anskaffelsesprotokollen, GLØR fortløpende vurderer sine samlede regelmessige anskaffelser hos leverandører over nasjonal terskelverdi gjennom året og kunngjør konkurranse etter gjeldende regler, ev vurderer å inngå rammeavtaler Rutinebeskrivelsen for innkjøp omarbeides slik at den også tar hensyn til regelverket for offentlige anskaffelser. Kommentarer fra Glør iks er tatt inn som vedlegg til rapporten. Glør iks skriver blant annet: Etter en samlet vurdering fra GLØRs side er rapportens vurderinger, konklusjoner og anbefalinger korrekte. Gjennomgangen har skapt økt forståelse for og hensikten med regelverket for offentlige anskaffelser. GLØR IKS vil etter denne forvaltningsrevisjonen sette ennå mer fokus på etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Dette vil gjøres ved revidering og innføring av nye instrukser og prosedyrer, samt bedre opplæring i bruk av regelverket for GLØRs personell som forstår offentlige anskaffelser. VURDERING: Sekretariatet viser til høringsuttalelsen fra Glør iks hvor det fremgår at selskapet etter denne forvaltningsrevisjonen, ved revidering og innføring av nye instrukser og prosedyrer, samt bedre opplæring, vil sette mer fokus på etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Innlandet Revisjon iks har, etter sekretariatets oppfatning, foretatt en grundig og nyttig gjennomgang av Glør iks etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Sekretariatet konstaterer at det har vært gjennomgående brudd på regelverket. Etter behandlingen av saken vedrørende Glør iks og Glør Partner AS forhold til regelverket om offentlige anskaffelser nevnt foran og det nevnte vedtaket i styret i Glør iks i juni 2009, har det vært en viss bedring fra høsten 2009 med ytterligere bedring i løpet av Bruddene på regelverket er allikevel, etter sekretariatets mening, kritikkverdige. Kontrollutvalget har et oppfølgingsansvar for gjennomført selskapskontroll, som består i å avklare hvordan rapportens anbefalinger og kommunestyrets vedtak blir fulgt opp. Sekretariatet foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 18 av 60

19 Sak 6/11 1. Kommunestyret tar revisjonsrapport Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser til etterretning. 2. Kommunestyret ber kontrollutvalget følge opp anbefalingene som fremkommer i revisjonsrapporten. Kontrollutvalget behandlet saken saknr. 11/001 den : Enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapport Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser til etterretning. 2. Kommunestyret ber kontrollutvalget følge opp anbefalingene som fremkommer i revisjonsrapporten. Side 19 av 60

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 10/196 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/10 Komite /10 Komite /11 Komite /11 Komite /11 Kommunestyret Saksbehandler: Saksordfører Hans Oddvar Høistad POLITISK ORGANISERING FOR PERIODEN Vedlegg: Innstilling fra komité 2 m/ 2 vedlegg. Forslag til politisk organisering Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forskningsrapport 138/2009 fra HIL som danner grunnlag for behandling av saken. SAMMENDRAG: Komité 2 legger med dette fram sin innstilling. Forslaget fra komiteen går i hovedsak ut på at dagens struktur beholdes - antall komiteer reduseres fra 2 til 1, og politisk ledergruppe sine oppgaver legges til formannskapet. Som en prøveordning ( 6 mnd) legges kommunestyremøtene til dagtid SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til komiteinnstillinga som gir et sammendrag av komiteens arbeid. Videre dokumenteres i innstillinga hvilke prosesser som har vært gjennomført med kommunestyret og uttalelser fra de politiske partier/grupper i kommmunestyret på en del sentrale problemstillinger.. Komiteen fremmer en delt innstilling flertallsinnstillinga fremkommer ved møtelederes dobbelstemme. I hovedsak ønsker et flertall i komiteen å videreføre dagens politiske modell med mindre endringer. Antall komiteer reduseres fra 2 til 1 og politisk ledergruppe sine oppgaver legges til formannskapet. Som en prøveordning ( 6 mnd) legges kommunestyremøtene til dagtid Komiteen vil med bakgrunn i kommunestyrets behandling av denne saken fremme et forslag til reglementer for de ulike utvalg. Bl.a. er det påpekt behovet for å justere reglementene formannskap/kommmunestyre og de andre utvalgene. Disse utredningene forutsettes behandlet før sommerferien. VURDERING: I komiteinnstillinga er det forutsatt at kommunestyremøtene som en prøveordning i starten på perioden legges til dagtid. I budsjettopplegget for 2011 er det ikke tatt høyde for en slik ordning. Antatt merkostnad utgjør ca ,-. Komiteen forutsetter at det i Side 20 av 60

21 Sak 7/11 forbindelse med behandling av rapporten for 2. tertial gjøres nødvendige budsjettmessige tilpasninger. Komite 2 foreslår at det gjøres følgende vedtak: o Dagens politiske organisering beholdes med følgende endringer: o Det opprettes en komité på 7 medlemmer. Komiteen får ansvar for å utrede saker innenfor hele det kommunale saksfeltet. Komiteen har ikke avgjørelses eller beslutningsmyndighet, og innstiller direkte overfor kommunestyret o Prinsippet om gjennomgående representasjon gjennomføres. Dette innebærer at komiteens medlemmer og varamedlemmer velges av og blant kommunestyrets medlemmer. o Politisk ledergruppe sine oppgaver ivaretas av formannskapet. o Antall medlemmer i kommunestyret beholdes uendret, dvs. 23 medlemmer o Gjeldende reglement for godtgjøring av folkevalgte videreføres uendret i kommende kommunevalgperiode o Som en prøveordning for 6 måneder gjennomføres alle kommunestyremøte på dagtid. o Komité 2 vil fremme en egen innstilling med forslag til reglementer for de organ som inngår i fremtidig organisering. Side 21 av 60

22 Gausdal kommune 22 Ark.: 144 &30 Arkivsaksnr.: 10/638 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 120/10 Planutvalget /11 Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL - REVIDERING Vedlegg: Utkast til revidert trafikksikkerhetsplan datert oktober SAMMENDRAG: Trafikksikkerhetsplanen for Gausdal ble vedtatt av kommunestyret Den ble revidert administrativt høsten 2009 og den reviderte planen ble referert i planutvalget den Planen er nå gjennomgått på nytt og det fremmes med dette et revidert planforslag som foreslås utlagt til offentlig ettersyn og sendt på høring. NYTT SAMMENDRAG: Gjennom utlegging av planen til offentlig ettersyn samt utsendelse på høring er det ikke kommet merknader til endring av reglene for fri skoleskyss. Det er imidlertid kommet forslag til et meget omfattende investeringsprogram. Det er i utgangspunktet ikke funnet plass til noen av disse tiltakene utover det programmet som planutvalget allerede har vedtatt. Etter høringsfristens utløp, er imidlertid følgende to forhold vurdert: Forbindelse i gang- og sykkelvegnettet mellom Forset og Seg. Bru, som en del av Sykkelbyprosjektet i Oppland, jfr. sak nr. 108/10i Formannskapet. Gang og sykkelveg mellom Rv 255 og Follebutunet. De tiltak det ikke er funnet plass til er opplistet under uprioriterte tiltak. SAKSOPPLYSNINGER: Regler for fri skoleskyss Gausdal kommune hadde i 2009 ca kr i utgifter til skoleskyss. I henhold til politisk vedtak skal kostnadene reduseres med kr i Kommunens utgifter til skoleskyss gjelder for elever med lang skoleveg eller for elever med skoleveg som er særlig farlig eller vanskelig. Etter opplæringsloven har elever i 1. klasse krav på fri skyss hvis skolevegen er over 2 km lang. Øvrige elever får fri skyss hvis vegen er over 4 km. I og med at dette er lovbestemte regler har ikke kommunen anledning til å fravike disse. Hvilke vegstrekninger som er særlig farlige eller vanskelige er klassifisert i gjeldende trafikksikkerhetsplan for Gausdal. I løpet av 2009 ble det bygget sykkel- og gangbane langs Gausdalsvegen (fv 255) fra Fåberg til Segalstad bru.. Det er også bygget sykkel- og gangbane langs Holsbakkan (fv 341) i Follebu samt langs vegen til Fjerdrumsenga ved Segalstad bru samt langs Østringsvegen (fv 254) i Svingvold. I Side 22 av 60

23 Sak 8/11 tillegg er det gjort endringer vedr fartsgrenser på en del veger. Trafikksikkerheten burde ved dette ha blitt noe forbedret på de strekninger hvor det er gjort tiltak. For å redusere kommunens utgifter til skoleskyss slik som det er bedt om må nok allikevel klassifiseringen av hva som skal ansees som særlig vanskelig eller farlig skoleveg endres utover det som følger av de angitte tiltak på vegnettet. På denne bakgrunn foreslås følgende endringer i trafikksikkerhetsplanen: 1. Elever i 1. kl. gis fri skoleskyss på veger med årsdøgntrafikk på 500 eller høyere og fartsgrensa er 60 km/t, og gjelder gang langs med vegen. 2. Elever i 2. t.o.m. 4. kl. gis fri skoleskyss på veger med årsdøgntrafikk på 800 eller høyere og fartsgrensa er km/t, og gjelder gang langs med vegen. 3. Elever i 5. t.o.m. 7. kl. gis fri skoleskyss på veger med årsdøgntrafikk på 1500 eller høyere og fartsgrensa er km/t, og gjelder gang langs med vegen. I tillegg er det foretatt en del endringer av mer redaksjonell art. VURDERING: Selv om kriteriene for hva som klassifiseres som særlig vanskelig eller farlig skoleveg er endret noe vurderes dette som forsvarlig. Forebyggende tiltak med opplæring og holdningsskapende arbeid i kommunen må minst opprettholdes på samme nivå som tidligere. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Utkast til trafikksikkerhetsplan for Gausdal datert mai 2010 legges ut til ettersyn i tiden 15. juni til 31. juli Den sendes følgende instanser til eventuell uttalelse: Skolene i Gausdal ved foreldrenes arbeidsutvalg, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og fylkesmannen i Oppland. Planutvalget behandlet saken den sak 70/10 Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag til endring av prioriterte tiltak: Pri Sted Tiltak 1 Åkerlykkja Gatelys 2 Brustuen-Svingvoll Gang/sykkelveg 3 Fv.255 Statoil- Hyttbakken Gang/sykkelveg +gatelys 4 Forset skole Parkeringsplass 5 *se fotnote *se fotnote Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 23 av 60

24 Sak 8/11 Jan Erik Kristiansens forslag til endring av prioriterte tiltak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Utkast til trafikksikkerhetsplan for Gausdal datert mai 2010 legges ut til ettersyn i tiden 15. juni til 31. juli Den sendes følgende instanser til eventuell uttalelse: Skolene i Gausdal ved foreldrenes arbeidsutvalg, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og fylkesmannen i Oppland. Endring av prioriterte tiltak: Pri Sted Tiltak 1 Åkerlykkja Gatelys 2 Brustuen-Svingvoll Gang/sykkelveg 3 Fv.255 Statoil- Hyttbakken Gang/sykkelveg +gatelys 4 Forset skole Parkeringsplass 5 *se fotnote *se fotnote NYE SAKSOPPLYSNINGER: Grunnet ferieavvikling ble trafikksikkerhetsplanen utlagt til ettersyn i perioden 15. juni til 1. september Etter utleggingen til ettersyn innkom 5 merknader til planen innen fristen. Det kom ingen merknader til forslaget om endrede regler for fri skoleskyss. De innkomne merknader gjelder hovedsakelig investeringstiltakene i planen. I det etterfølgende vil hovedinnholdet i merknadene bli referert og det vil bli gjort en vurdering av merknadene. Merknad nr Avsender/merknad Vurdering 10/638-8 Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg FTU tilbyr i skriv datert faglig bistand til arbeidet med rullering/revisjon av trafikksikkerhetsplanen. Om ønskelig foreslår FTU et møte med deltakelse fra ledere og nøkkelpersonell innen politikk, administrasjon, helse, barnehage, skole, ungdom/fritid, eldre, flyktningetjenesten, teknisk etat og lokalt lensmannskontor deltar. Hvis vi skulle takke ja til foreliggende tilbud før revisjon av planen blir vedtatt, ville det føre til at planbehandlingen måtte utsettes i lang tid. Det foreslås derfor at vi ikke benytter oss av foreliggende tilbud i denne omgang. Side 24 av 60

25 Sak 8/11 10/638 9 Ole Volehaugen, Gausdal sp. foreslår følgende tiltak: Fv 315. Gangog sykkelveg Follebu bygdahus- Follebu bruk. Fv 337. Gang- og sykkelveg Sør-Skei Peer Gyntvegen. Fv 255. Gang- og sykkelveg Granbakken-Forset. Segalstad bru. Bedret tilrettelegging for fotgjengere og syklister. Fv 341. Gang- og sykkelveg Neveråbrua-Follebu kirke. Fjerdum skole. Bedre parkeringsarealer. 10/ Solrun Krokann Berg. Fv 254. Gangog sykkelveg på strekningen Vold- Holskrysset. 10/ FAU Follebu skole. Fv318. Gang- og sykkelveg Neveråbrua-Follbu kirke- Bergekrysset. Fv315. Gang- og sykkelveg Follebu stadion-follebu bruk. 10/ Fylkesmannen i Oppland. Skolering av fastlegene i kommunen vedrørende oppfølging av forskriftenes helsekrav til fører av motorvogn. Det er ikke funnet plass til de foreslåtte tiltak i investeringsprogrammet for perioden Tiltakene er tatt med under oversikten over uprioriterte tiltak. Det er ikke funnet plass til det foreslåtte tiltak i investeringsprogrammet for perioden Tiltakene er tatt med under oversikten over uprioriterte tiltak. Det er ikke funnet plass til de foreslåtte tiltak i investeringsprogrammet for perioden Tiltakene er tatt med under oversikten over uprioriterte tiltak. Dette tiltaket er tatt med under forebyggende tiltak i planen. Forslag til investeringstiltak for perioden er innarbeidet i trafikksikkerhetsplanen. I tillegg til de investeringstiltak som var angitt i høringsutkastet til trafikksikkerhetsplan er det også tatt med gatebelysning av Kvistenga og Slettmoen mot idrettshallen. Oppstramming og utbedring av trafikkareal i området Forset barnehage og Gausdal U-skole parkeringsplass er også tatt inn på prioritert plass i planen. Disse tre tiltakene ligger inne i handlingsplan og budsjett. Fortegnelse over uprioriterte tiltak er også tatt med i planen. Etter høringsfristens utløp, har Sykkelbyprosjektet i Oppland kommet på dagsorden. Formannskapet behandler på møte den 16.11, en sak om å inngå intensjonsavtale med Lillehammer og Øyer kommuner om dette. Side 25 av 60

26 Sak 8/11 Formålet med Sykkelbyprosjektet i Oppland er bedre tilrettelegging for sykkel og mer bruk av sykkel. Gausdal kommune er invitert til å delta i prosjektgruppa sammen med Lillehammer og Øyer. Dette arbeidet gir også mulighet til at vi kan få prioritert noen tiltak i Gausdal. Prosjektets hovedmål er, gjennom konkrete tiltak, å bedre den totale tilretteleggingen for bruk av sykkel. Samtidig må sikkerheten for syklister forbedres slik at ikke antall sykkelulykker går opp. I forbindelse med sykkelbyprosjektet kan det være aktuelt å samarbeide om å etablere sammenheng i gang- og sykkelvegnettet fra Seg. Bru mot Forset og mot Skei. Strekningen Seg. Bru til Forset er lagt inn på prioritert plass, mens strekningen Seg. Bru mot Skei er lagt inn på uprioritert plass. Gang og sykkelveg mellom Rv 255 og Follebutunet Etter fristens utløp gjorde Hans Haugen en henvendelse til kommunen om behovet for en gang- og sykkelveg fra Fv 255 til Follebutunet. På denne vegstrekningen foregår al vare- og persontransport til og fra Follebutunet, og den er adkomstveg for beboerne i området. Samtidig er strekningen hyppig brukt som turveg for bl.a beboere ved Follebutunet. NY VURDERING I den økonomiske situasjon som kommunen nå er i, bør det søkes å holde investeringene på et lavt nivå. Samtidig bør det søkes å sett inn midler der de gir størst effekt. På denne bakgrunn er det funnet plass til svært få av de mottatte inninnspill på prioritert plass i tiltaksdelen. Gang- og sykkelveg mellom Fv 255 og Follebutunet er medtatt da dette framstår som et relativt problematisk område. Sykkelbyprosjektet støttes økonomisk av både Vegvesenet og Oppland fylkeskommune. Dersom trafikksikringsmidlene er med på å utløse tiltak i regi av prosjektet, kan omfattende tiltak gjennomføres med begrensede ressurser fra kommunens side. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Forslag til trafikksikkerhetsplan revidert oktober 2010 godkjennes. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 120/10 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende tilleggsforslag: Alle investeringstiltakene i perioden forskyves ett år fram i tid, med unntak av Fv 255 Follebutunet som føres opp i Side 26 av 60

27 Sak 8/11 Rådmannens forslag til innstilling med tillegg som foreslått av Jan Erik Kristiansen ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Forslag til trafikksikkerhetsplan revidert desember 2010 godkjennes. Alle investeringstiltakene i perioden forskyves ett år fram i tid, med unntak av Fv 255 Follebutunet som føres opp i Side 27 av 60

28 Gausdal kommune 28 Ark.: 143 Arkivsaksnr.: 06/133 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/10 Planutvalget /11 Planutvalget /11 Kommunestyret Saksbehandler: Linn Haugseth Kind KOMMUNEDELPLAN FOR NYSETERKJØLEN OG KJØLEN I SVATSUM - 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart, datert , M 1: i A1 (nedfotografert til A3) 2. Planbestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Jnr. 06/ Notat fra Gausdal kommune til Planforum og grunneiere, datert Jnr. 06/ E-post fra Odd Steinar Bækken til Gausdal kommune, datert Jnr. 06/ E-post fra Paul Kristian Lillelien til Gausdal kommune, datert Jnr. 06/ Notat fra Gausdal kommune til Oppland fylkeskommune, datert Jnr. 06/ E-post fra Odd Steinar Bækken til Gausdal kommune, datert Jnr. 06/ E-post fra Gausdal kommune til Oppland fylkeskommune, datert Jnr. 06/ E-post fra Oppland fylkeskommune til Gausdal kommune, datert NYTT SAMMENDRAG: Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland varslet innsigelse til planen i forbindelse med offentlig ettersyn. De forholdene som er påpekt i høringsuttalelsene er etterkommet. Administrasjonen anbefaler at kommunedelplan for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum med tilhørende planbeskrivelse og planbestemmelser og retningslinjer godkjennes. SAMMENDRAG: Det er utarbeidet forslag til kommunedelplan fro Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum. Planen legger i hovedsak til rette for etablering av nye områder for fritidsbebyggelse. Administrasjonen anbefaler at forslag til kommunedelplan for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Side 28 av 60