Vurderte eksamensbesvarelser i REA3009 Geofag 2

Transkript

1 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3009 Geofag 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren Det er til sammen fire besvarelser. Her finner du - eksamensveiledning * - forberedelsesdel til eksamen - eksamen *Karakterene er begrunnet ut fra kjennetegn på måloppnåelse i eksamensveiledningen for Oppsummering fra sensorskoleringen i geofag 2 er lagt ved som vedlegg. På sensorskoleringen ble både oppgavene og et utvalg besvarelser diskutert og vurdert av sensorene i faget. Innholdsfortegnelse (Klikk for å få fram en bestemt begrunnelse eller en bestemt besvarelse.) Kandidat A s. 4 Kandidat B s. 14 Kandidat C s. 23 Kandidat D s. 27 Oppsummering fra sensorskolering s 32 Forberedelse og eksamen våren 2014 s. 36 Side 1 av 55

2 Vurdering i Geofag 2 Kjennetegnene på måloppnåelse på neste side er hentet fra eksamensveiledningen for På eksamen skal eleven skrive en selvstendig tekst som er et relevant svar på oppgaven. En tjener ikke på å skrive svært langt. Et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og utflytende svar. Svarene bør ikke ha stikkordsform. Dersom det viser seg at oppgaveteksten kan tolkes på flere måter, vil sensorene være åpne for rimelige tolkninger. Sensor ser etter om eleven har brukt faglige kunnskaper og ferdigheter fått med det vesentlige valgt relevante eksempler vist evne til å gjøre kvalitative vurderinger presentert svarene på en oversiktlig og systematisk måte, slik at det går klart fram hva du har tenkt lagt vekt på logisk struktur og selvstendig bruk av kilder Det skal være mulig å oppnå høyeste karakter selv om det forekommer feil, eller om besvarelsen har noen ufullstendige svar. Hvis feilen fører til en enklere løsning eller gir et urimelig svar som eleven burde kommentert, bør dette tas med i vurderingen. Ved sentralt gitt skriftlig eksamen skal hvert prøvesvar sensureres av to sensorer. Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Sensur og sensorskolering Alle sensorer i faget inviteres til sensorskolering. Formålet med sensorskoleringer er at sensorene skal oppnå et tolkningsfellesskap som kan være med på å ivareta en mest mulig rettferdig vurdering. Med «tolkningsfellesskap» brukt til sentralt gitt eksamen mener vi en felles forståelse blant sensorene av hva som kreves av elevene til eksamen. Eksamenskarakteren skal ikke være avhengig av hvilke sensorer som har vurdert besvarelsen. På sensorskoleringene bruker sensorene et utvalg reelle eksamensbesvarelser som utgangspunkt for å diskutere hvilken kompetanse eksamensbesvarelsene viser, og hvilken karakter den enkelte eksamensbesvarelsen skal ha. Tolkningsfellesskapet fra sensorskoleringen legger føringer for karaktersetting av alle eksamensbesvarelsene i faget. Side 2 av 55

3 Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse Beskrivelse av karakteren 2 Beskrivelse av karakterene 3 og 4 Beskrivelse av karakterene 5 og 6 Geoforskning Eleven - gjengir geofaglige forskningsresultater og værvarsler - beskriver egne undersøkelser Eleven - gjør rede for geofaglige forskningsprosesser, forskningsresultater og værvarslingsprosessen - følger en ferdig utarbeidet plan for å gjennomføre egne undersøkelser Eleven - vurderer geofaglige forskningsprosesser, forskningsresultater og værvarslingsprosessen - planlegger og gjennomfører egne undersøkelser - presenterer enkle værvarsler - presenterer resultater fra egne undersøkelser og egne værvarsler - presenterer og vurderer resultater fra egne undersøkelser og egne værvarsler Geofaglige fenomener - forteller om geofaglige fenomener på en enkel måte med et hverdagslig språk - forklarer og presenterer geofaglige fenomener med bruk av geofaglige begreper - drøfter og presenterer geofaglige fenomener i en større sammenheng med presis bruk av geofaglige begreper - gjengir enkle geofaglige problemstillinger - gjør greie for geofaglige problemstillinger - analyserer, vurderer og presenterer geofaglige problemstillinger Geofaglig vurdering - bruker oppgitte mengdeforhold og beskriver hvordan de endres - forklarer beregninger og bruker riktige enheter - vurderer mengdeforhold og usikkerhet - bruker enkle grafer, tabeller og statistikk - lager egne og bruker andres grafer, tabeller og statistikk i forklaringer - lager egne og bruker andres grafer, tabeller og statistikk i argumentasjon og vurdering - bruker i begrenset grad begreper som scenarioer, prognoser og sannsynlighet - bruker begreper som scenarioer, prognoser og sannsynlighet Beskrivelse av karakteren 1: Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse i faget enn det som er gjort rede for ovenfor. Side 3 av 55

4 KANDIDAT A - KARAKTER 6 Geofageksamen 2014 Oppgave 1 a. FNs klimapanel er et samarbeid mellom flere nasjoner, og arbeider for klimaet på jorda. Formålet med denne institusjonen er å samle kunnskaper, forskningsresultater og teknologi fra flere ulike land, og danne et totalt bilde av hvordan klimaet er på jorda i dag, hvordan det vil forandre seg, og hvilke tiltak vi kan sette i gang for å forbedre situasjonen. Klimapanelets hovedoppgave er å lage klimarapporter. Slike klimarapporter har til nå, i 2014, blitt utgitt fem ganger. Slike rapporter kommer ut i offentligheten med ca. 5-7 års mellomrom. Den siste kom i FNs klimapanel gjør ikke selv undersøkelser, men har tilgang til forskningsresultater fra hele verden. Disse resultatene organiseres og blir oppsummert i klimarapportene. Når FNs klimapanel arbeider er de gjerne delt inn i tre arbeidsgrupper der hver arbeidsgruppe har ansvar for sitt hovedområde. Arbeidsgruppe 1 har ansvar for det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringer. De skal finne ut hvilke endringer som er gjort på kloden vår og forsøke og finne ut hvorfor disse endringene har oppstått. Arbeidsgruppe 2 vurderer konsekvenser klimaforandringene har og kartlegger evnen til klimatilpassing og hvilke områder som er mest sårbare. Arbeidsgruppe 3 har ansvar for å vurdere ulike klimatiltak og virkemidler som skal settes i verk. Alle arbeidsgruppene skriver hver sin delrapport, som blir samlet i en synteserapport. Hovedbudskapet som FNs klimapanel ønsker å få frem er at en global oppvarming foregår, menneskene har bidratt sterkt til denne oppvarmingen, og et fortsatt utslipp vil gi større klimaendringer. FNs klimapanel utformer også prognoser for fremtiden, og har dannet seg et bilde av fire mulige scenarioer. 4 utviklingsbaner, som alle er avhengig av hvor mye vi mennesker er villig til å ofre. Gjør vi ingenting, eller «business as usual» vil temperaturen stige med 4,3 celsiusgrader innen FN er blitt enige om å prøve å stanse denne utviklingen til +2 celsiusgrader. b. En klimamodell kan man gjerne kalle et forsøk på å langtidsvarsle klimaet. Klimamodeller er store regnestykker der ufattelig mange faktorer fra jordkloden vår er registrert. Prosesser i atmosfæren, prosesser i havet og prosesser i vindsystemer er eksempler på faktorer som er nøye plottet inn i regnestykkene. Slike klimamodeller er svært smarte når man ønsker å se lenger frem i tid. Hvordan tror vi at økende utslipp av CO 2 vil påvirke atmosfæren, og hvordan spiller det inn på temperaturen? Slike klimamodeller er smarte verktøy, men de forteller oss ikke den fullstendige sannheten. Klimaet, og systemene på jorda er veldig komplekse, og forskere har enda ikke full oversikt over hvordan for eksempel aerosoler og skyer påvirker atmosfæren. Også karbonlagring og endringer i karbonets kretsløp som følge av mer CO 2 -utslipp er vanskelig å få nøyaktig registrert i klimamodellene, nettopp fordi vi ikke har nok kunnskap om det. Klimamodeller inneholder altså både antropogene utslipp og påvirkninger, samt naturens egne systemer. Det er viktig å få frem at modellene ikke gir oss fasitsvar. Modellene er ikke feilfrie, og man vil i ettertid se at den observerte virkeligheten kan vike fra modellen. Allikevel er klimamodellene et av de viktigste verktøyene for å forsøke å forstå hvordan fremtidens klima vil se ut. Ulike menger tenkt CO 2 -utslipp kan f.eks. plottes inn, og vi får ulike utviklingsbaner, eller scenarioer. c. I en verden der ingen kan spå fremtiden, vil det alltid være rom for usikkerhet, og det vil alltid være forskere som er uenige om hvor vi er på vei. Det er ingen som kan motbevise at kloden er i forandring. Det er heller ingen som kan motbevise at kloden, igjennom hele sin Side 1 av 7 Side 4 av 55

5 levetid har vært i forandring. Istidsperioder har kommet og gått så lenge jorda har eksistert, og de siste 800 millioner år, har det vært hele fem istidsperioder, alle med istider og mellomistid. Nå, i 2014, er vi inne i en mellomistid, og den har vart lenge, hele år. Men hvor er vi på vei? Klimaendringene varmer opp kloden vår. Økt utslipp av klimagasser som CO 2 og CH 4, har økt betraktelig etter den industrielle revolusjon, og vi har sett store forandringer på jordkloden. Havnivået har steget, og blitt varmere, polområdene, innlandsis og breer smelter raskere enn noen gang før, og ekstremvær oppstår oftere og med kraftigere styrke. Nedbørsmønstrene er forandret og permafrosten tiner. Utslipp av klimagasser har ført til at vi har fått en varmere jord, og temperaturene er ventet å stige ytterligere. Denne ventede temperaturstigningen er avhengig av hva vi mennesker gjør av tiltak. Hvis vi fortsetter som før, «business as usual», vil vi trolig, innen 2100 få en temperaturøkning på over 4 celsiusgrader. Altså vil det helt klart gå mot et varmere klima. Det jeg midlertidig tror, er at jordkloden ikke vil takle de enorme påvirkningene vi mennesker gjør, og at den vil «gi etter». Jeg tror noen av systemene på jorda vil endre seg så mye, at det vil få store følger for klimaet. Et eksempel kan være at havstrømmene stopper opp, som følge av at for mye smeltet ferskvann blandes i saltvannet. Da vil fordelingen av varme stoppe opp, og vi vil i enkelte områder av verden få et mye kaldere klima. Og ja, er endringene store nok, vil vi kunne gå mot en istid, i alle fall i områder langt fra ekvator. Dermed vil jeg si, at etter en lengere, varmere periode, med mye elendighet og naturkatastrofer, vil konsekvensene av den, bli et kaldere klima. Dette vil selvfølgelig ta mange hundre år. d. Ja, jeg vi si at slike uvær er bevis på menneskeskapt global oppvarming. Naturen har sine systemer, og vil med jevne mellomrom komme ut av sin naturlige balanse, men alt kan ikke forklares med det. Vindhastighetene i et område har gjerne sine ytterpunkter og sine maksgrenser. Disse maksgrensene er registrert over mange år, og når man opplever situasjoner som er langt utenom normalen er det greit å stille seg spørsmålet: «Har vi noe å gjøre med dette?» Gjennom jordas historie har det vært uvær, tyfoner og stormer. Det er vanskelig å si om én enkelt konkret storm eller tyfon har oppstått som følge av klimaendringer skapt av mennesker, men vi må se på helheten. Antall sterke stormer, tornadoer, orkaner og kraftige uvær har økt de siste årene. Og hva har økt i takt med dette? Jo, temperaturen og CO 2 -innholdet i atmosfæren. Det er rart hvis det ikke skal ha noe å gjøre med hverandre i det heletatt. e. De fleste vil være enige i at klimaet har forandret seg, og det er få som motstrider de forskningsresultater som er lagt frem. Alle kan se på et bilde av for eksempel Briksdalsbreen, og si seg enig i at den har smeltet ned de siste årene. Men hvorfor har dette skjedd? Dette spørsmålet er det imidlertid litt mer uenighet om. I gjennom flere tiår er det gjort grundige undersøkelser over hele kloden vår. Vi har målt havnivået. Temperaturen både i vann og på land. Vi hentet ut borrekjerne, og registrert tykkelsen av permafrosten, og bevegelse i breer. Surheten i vann og jord er registrert, og innholdet av ulike stoffer i atmosfæren målt. Vi måler nedbør og registrerer antall og betydningen av ekstremvær. Vi har ettersom teknologien har utviklet seg fått svært gode instrumenter, og ikke minst har målingene blitt mer nøyaktige. Vi har for eksempel sett at havnivået har steget. Fra 1901 til 2010 steg havnivået i gjennomsnitt 1,7 mm årlig. Fra 1993 til 2010 ser man derimot en stigning på 3,2 mm årlig. Antall kalde dager har gått ned, det blir registrert økende antall hetebølger og havvannet er 26 % surere nå enn ved førindustriell tid. Forskerne fra IPCC, har gjennom sin rapport utgitt senest i 2013, etter grundige undersøkelser og bidrag fra velkjente forskere fra hele verden, kommet til en konklusjon om at dette er Side 2 av 7 Side 5 av 55

6 menneskeskapt. Dette er de 95 % sikre på. Men hva er det som gjør klimarealistene så usikre på resultatene IPCC legger frem? Klimarealistene bygger sine teorier på IPCCs usikkerhet. De mener at om man ikke er 100 % sikre, kan man ikke si at klimaendringene er menneskeskapt. De trekker også frem at jordkloden alltid har vært i forandring. Dette er noe klimaforskerne også vet, men hvor store forandringer, over hvor kort tid skal man godta som naturlig? Klimaskeptikerne peker på at vi så sent som for litt over år siden var dekket av tykke islag. Istiden var et faktum. For år siden var det ikke akkurat mange bensindrevne biler, industri eller fly som slapp ut CO 2, eller påvirket jordkloden på andre måter. Allikevel smeltet isen. Naturens gang sier klimaskeptikerne. Før istiden hadde vi en periode med mellomistid der gjennomsnittstemperaturen faktisk var 2 grader høyere enn i dag. Klimaskeptikerne peker på dette og sier at jorden hele tiden gjennomgår sykluser og svingninger, og at vi må godta temperaturendringer på mellom -6 og 4 grader. Det er disse svingningene som gir oss en økende temperatur i dag mener de. Klimaforskerne er også kjent med naturlige svingninger som solflekksyklusen, jorden helning og bevegelsesbane, El niñoer og la niñaer som påvirker den globale temperaturen og vulkaner som spyr ut gasser. Det klimaforskerne setter spørsmålstegn ved, er hvordan disse syklusene alene kan skape så enorme forandringer over en så kort periode. Alle diagrammer man har oversikt over, som viser sammenhengen mellom temperatur og CO 2 - innhold i atmosfæren, viser to nokså parallelle linjer. Det blir helt feil av klimaskeptikerne å uttale seg om at CO 2 ikke har en påvirkning på temperatur og klima. Ja, karbon er en naturlig del av verden, og det inngår i karbonets kretsløp, men i senere tid har vi mennesker hentet ut karbon som jorda egentlig har lagret naturlig som fossile brensler. Disse endringene fører til at mer karbon enn jorda ønsker kommer inn i et sårbart system. Det skal svært lite til før man vil kunne se endringer i form av temperaturstigning. Selv om vi mennesker bare står for 6 GT (milliarder tonn) CO 2, i forhold til f.eks. biomassen på land som inneholder rundt 2500 GT CO 2, er dette ikke naturlig. Klimaskeptikerne peker også på at vi ikke har sett en temperaturøkning siden Det klimaskeptikerne ikke sier noe om, er at i 1998 var det en helt spesiell periode. I 1998 ble det registrert en særlig sterk el niño utenfor kysten av Peru. Dette førte til at den globale gjennomsnittstemperaturen økte. Trekker man en linje fra 1998 til 2014 vil man kanskje ikke se så store forandringer, nettopp fordi 1998 var et spesielt år. Men når det kommer til klima, kan man ikke se på spesialtilfeller, man er nødt til å se på trenden. Man må se bort fra de store avvikene. Og hvordan ser trenden og grafen for temperaturen ut? Jo, den beveger seg oppover. Klimaskeptikerne bruker ofte argumentet: «Det kan være tilfeldig.» Det kan være tilfeldig at f.eks. grafen til CO 2 -innhold i atmosfæren og temperatur henger sammen sier de. Og det kan det i mange sammenhenger være, men de instrumentene og de metodene vi bruker i dag kan ikke alle sammen ta feil. Etter min mening er klimaforskerne mest troverdige. Man vil alltid bli påvirket av det man ser og hører. Filmen «En ubehagelig sannhet», der Al Gore står og forteller med stor innlevelse hvordan klimaet forandrer seg, gikk hard inn på meg. Når jeg i ettertid har satt meg inn i IPCCs klimarapport for 2013, er det med et lite hjertesukk. Jeg vil så gjerne at klimaforskere skal ta feil, men vet innerst inne at klimaendringene er menneskeskapte. Klimaforskerne har lang erfaring, de har gjort gode undersøkelser, og ikke minst er de mange samlet om resultatene. Uansett er jeg tilhenger av føre-var prinsippet. Finner man i ettertid ut at klimaendringene ikke var menneskeskapte likevel, skader ikke de forandringene vi ønsker å gjøre. Minsker man f.eks. biltrafikken i byene vil lufta bli bedre, og folk som velger sykkel i Side 3 av 7 Side 6 av 55

7 stedet for bil kommer i form. Det er ingen som på noen som helst måte tar skade av de miljøtiltakene vi setter i gang i dag. Det som imidlertid er en fare, er at klimaskeptikerne om noen tiår sier: «Søren, vi tok visst feil, vi får vel starte og gjøre noe!». Da er det for sent! Vi er nødt til å starte nå. Jo tidligere vi gjør det, jo mer nytte vil det gi. Oppgave 2 a. For å finne ut om en løsmasseressurs egner seg best til drikkevannsforekomst eller til byggeråstoff ville jeg gjort flere undersøkelser. Når det står at løsmasser kan brukes til drikkevannforekomst, regner jeg med at dette gjelder løsmasseavsetninger som inneholder grunnvann. Det første jeg ville gjort var å ta ulike tester for å finne ut om det i det hele tatt var grunnvann i løsmasseressursen. Jeg ville også sett på størrelsen til løsmassematerialet. Er kornstørrelsen liten, fungerer løsmassen godt som et filter. Er kornstørrelsen stor, fungerer ikke «filteret», og jeg ville brukt materialet til byggeråstoff. Hvis jeg hadde funnet ut at det var grunnvann tilstede, hadde jeg tatt flere tester og undersøkt om vannet holdt en god nok kvalitet. Det kan ofte være at ulike typer forurensing skader vannet, slik at det blir ubrukelig som drikkevann. Jeg tror jeg i første omgang ville konsentrert meg mest om å finne ut om ressursen egnet seg til drikkevann. Finner man i ettertid ut at ressursen ikke egner seg til drikkevannsforekomst, kan man gjøre videre undersøkelser på om det egner seg til byggeråstoff. Det er ikke like strenge krav til byggeråstoff som til en drikkevannsforekomst. b. Pukk er stein knust av maskiner. Altså er pukk ikke naturlig dannet, men sprengt ut fra fjell for deretter å bli knus i ønskelig størrelse. Berggrunnen pukk sprenges ut fra er i utgangspunktet ikke fornybar. Berggrunnen vil en eller annen gang ta slutt, og det oppstår ikke nytt fjell uten videre. Selvfølgelig blir nytt fjell dannet gjennom prosesser over lang tid på jordkloden, men ikke i vår alder. Likevel kan vi mange steder i verden si at pukk er en fornybar ressurs. Grunnen til dette, er at steinressurser som oftest knuses til pukk, gneis, kvarts og granitt, er så ufattelig store, at vi ikke kommer til å bruke det opp i nærmeste fremtid. Men helt teoretisk, hvis man skal se på det på den måten, er pukk en ikke-fornybar ressurs. c. Det første jeg tenker i denne oppgaven er å finne ut hvor mange kubikkmeter ( med en vekt på 2300 kg (2,3 tonn) som trengs for å få 5300 tonn med pukk. = I denne regneoperasjonen finner jeg ut at jeg trenger 20304,35 m med pukk. Videre deler jeg antallet kubikkmeter med pukk, på hvor mange kubikkmeter pukk lastebilen kan kjøre i en omgang: = I denne regneoperasjonen finner jeg ut at jeg må kjøre 230,435 lass. Dette runder jeg opp til 301 lass. Dette for å være sikker på å få nok pukk. Svaret er altså: 231 lastebillass med pukk for å få 5300 tonn pukk til atkomstveien. Side 4 av 7 Side 7 av 55

8 d. Jeg tolker denne oppgaven som et sammenhengende spørsmål fra uthenting av pukken til ferdig bygd vei. Hvis man tar dette helt fra starten, kan jeg begynne med uthentingen av pukk. For det første trenger man et område for uthenting av pukk. Pukkverk finnes ikke naturlig i naturen i motsetning til f.eks. grustak. Pukkverk er derfor et inngrep i naturen som kan skade den lokale faunaen i et område. Dyre- og plantearter kan bli skadet og dyttet ut av sitt leveområde. Det er ikke bare dyr og planer som kan bli plaget av pukkverkene. Pukkverk skaper enormt med støy og støv, og dette er ikke spesielt gunstig for beboere i området eller brukere av natur og friluftsområder i nærheten. Dette er såkalte arealkonflikter som oppstår i mange sammenhenger når påvirkning utenifra skal inn i naturen. For mange er det estetiske i naturen svært viktig, og pukkverk vil ødelegg. Ved pukkverk er det kanskje ikke så nødvendig å nevne avfallsproblemer, når det kommer til reststein, fordi det meste blir knust til ønskelig størrelse. Likevel vil det sikkert være noen avfallsstoffer som produsenten ikke finne brukelig. Avfallsstoffer i tillegg til inngrepet i naturen gjør at området blir totalt forandret. Slike «sår» kan ikke leges i ettertid. I tillegg må pukken i fraktes til området der den skal brukes. Lastebilen må som sagt kjøre hele 231 lastebillass, og dette skaper utslipp i form av CO 2 fra bensin eller diesel. Oppgave 3 a. I det nordlige Atlanterhavet skjer det en dypvannsdannelse som følge av at vannet får høyere tetthet og blir tyngre enn vannet under. Denne økningen av tetthet skjer som følge av to prosesser. Temperaturen spiller en stor rolle, og er den viktigste årsaken til dypvannsdannelse. Kaldt vann har høyere tetthet enn varmt vann. Når havstrømmer helt sør i Mexicogolfen beveger seg nordøstover, forbi Norge, og opp mot Svalbard, synker temperaturen i vannet. Dette som følge av møte med kaldere havvann og kaldere luftmasser over havet. Det kalde havvannet får så stor massetetthet, at det synker ned mot havbunnen. En annen grunn til at havvannet får større tetthet og synker, er at saltkonsentrasjonen blir høyere. Vann som går inn i kaldere områder kan fryse til is, og mer salt blir værende igjen i det fortsatt flytende vannet. Denne dypvannsdannelsen er ekstremt viktig for hele havets transportbånd, og uten denne hadde sirkulasjonssystemet trolig gått mye saktere enn i dag. dette hadde også ført til mindre varmefordeling, og enda større temperaturforskjeller. En slik dypvannsdannelse har man ikke i det nordlige Stillehavet. For det første er vannmengdene som fraktes inn i Stillehavet allerede kalde. De har passert rett utenfor Antarktis. Dypvannsstrømmen som senere passerer Australia, frakter altså med seg kaldt vann inn i Stillehavet. I Stillehavet er forholdene varmere enn der vannet sank, og man ser at vannet presses til overflaten. I det nordlige Stillehavet stiger altså dypvannsstrømmen opp og returnerer som en overflatestrøm. b. Overflatestrømmene henger sammen med dypvannsstrømmene. Derfor blir det svært aktuelt i denne oppgaven å drøfte hvordan en endring i dypvannsdannelsen vil kunne påvirke sirkulasjonssystemet. Klimaet har forandret seg mye de siste årene. Og vi har sett at økende utslipp av klimagasser har gjort at temperaturen øker, både på land og i vann. Man har gjort målinger, og funnet ut at havtemperaturen har steget med 0,1 celsiusgrad hvert tiår i de øverste 75 meterne. Som vi vet er det temperatur og saltinnhold som styrer dypvannsdannelsen. Hvis havvannet generelt sett blir varmere, vil vi se at tettheten i vannet ikke vil kunne bli lav nok, til at det synker mot bunnen i Nord-Atlanteren. Side 5 av 7 Side 8 av 55

9 Vi ser også at isbreer og innlandsis smelter i rekordfart. Når dette ferskvannet renner ut i havet vil det påvirke saltinnholdet i havet. Saltinnholdet vil bli mye lavere enn tidligere og også på grunn av dette vil tettheten ikke bli høy nok til at vannet synker til bunns. Og hvilke store isbelagte områder finnes rundt Nord-Atlanteren? Grønland! Grønland har mistet masse de siste 20 årene, og det er ingen ting som tyder på at dette vil stoppe opp. Vi har tidligere sett eksempler på at store mengder ferskvann påvirker havstrømmene. La meg nevne Lake Agasszi i Nord-Amerika, som en advarsel. Her var det en stor innsjø demmet opp av en isbre. For rundt 8400 år siden ble denne isbreen ødelagt, og hele innsjøens innhold rant ut i Atlanterhavet. Denne store mengden med ferskvann påvirket dypvannsdannelsen og hele pumpesystemet. Dypvannsdannelsen ble svakere. Hva vil skje dersom Grønland smelter i enda raskere tempo enn i dag? Vil vi få en tilsvarende hendelse? Dersom dypvannsdannelsen stopper opp, vil ikke overflatestrømmene dras mot vare breddegrader med samme hastighet som før. Vi kan risikere at temperaturen blir lavere. Klimaendringer kan også føre til at vindsystemene vi har i dag, forandres helt. Vindsystemene og havstrømmene henger sammen. Det jeg vil frem til, er at klimaendringene kan forandre overflatestrømmene i det Nordlige Atlanterhavet på flere måter. c. Havstrømmene blir helt tydelig påvirket av corioliskraften. Dette er en kraft som oppstår som følge av jordrotasjonen. Corioliskraften fører til at både hav- og luftstrømmer blir avbøyd til venstre på sørlig halvkule og mot høyre på nordlig halvkule. Også topografien i havet, hvordan f.eks. havbunnen, øyer, kystlinje osv. ser ut, vil påvirke hvordan overflatestrømningene oppfører seg. Vil overflatestrømmene presse seg igjennom små åpninger mellom fastland og øyer, eller vil det ta veien rundt? Dette bestemmes av Side 6 av 7 Side 9 av 55

10 topografien. Hvordan kontinentene og landmassene ligger i forhold til hverandre er derfor svært viktige faktorer. Som et veldig godt eksempel på at havstrømmer (overflatestrømmer), henger sammen med vindretning og vindsystemer vil jeg nevne områdene utenfor vestkysten av Peru. Når forholdene er som normalt her, og vi ikke har en El niño eller en La niña, vil det ligge et høytrykk over Peru. Dette høytrykket gjør at det som regel er svært tørt i området. Over Indonesia derimot ligger det et lavtrykk. Vinder skapes som følge av trykkforskjeller, og ettersom trykket er høyere over Peru enn over Indonesia, vil luftmasser fra Peru strømme mot lavtrykkssonen over Indonesia. Dette vindsystemet kalles for sørøstpassaten. Dette vindsystemet langs ekvator trekker med seg overflatevannet fra Peru til Indonesia. (se rød pil på kartet) Havvannet ved Indonesia blir dermed svært varmt. I Peru derimot strømmer kaldt dypvann opp når overflatevannet dras vekk. Dette kalde vannet strømmer nordover og skaper Perustrømmen (se grønn pil). Slik skapes havstrømmene i dette området. Kilder: [forberedelseshefte] [lastet ned ] [lastet ned ] [forberedelseshefte] [lastet ned ] [lastet ned ] Side 7 av 7 Side 10 av 55

11 Eksamensbesvarelse A - begrunnelse for karakteren 6 Oppgave 1 a) Kandidaten forklarer kortfattet og presist hvordan FNs klimapanel (IPCC) er sammensatt og hvordan klimarapportene blir utarbeidet. Kandidaten bruker begreper som scenarioer, prognoser og sannsynlighet. Viktige momenter som kandidaten har med i besvarelsen: «FNs klimapanel gjør ikke selv undersøkelser, men har tilgang til forskningsresultater fra hele verden. Disse resultatene organiseres og blir oppsummert i klimarapportene.» «Alle arbeidsgruppene skriver hver sin delrapport, som blir samlet i en synteserapport. Hovedbudskapet som FNs klimapanel ønsker å få frem er at en global oppvarming foregår, menneskene har bidratt sterkt til denne oppvarmingen, og et fortsatt utslipp vil gi større klimaendringer.» b) Kandidaten forklarer hvordan klimamodeller virker og brukes for å forstå klimautviklingen. Klimamodeller forsøker å beskrive fremtidige endringer i komplekse klimasystemer og dette klarer kandidaten å formidle. Kandidaten har vist stor selvstendighet, klimamodeller er omtalt i liten grad i læreboka. c) Kandidaten viser en dypere forståelse av svingninger i klimaet på ulike tidsskalaer. Både de store svingningene som går over titusener av år (astronomiske parametere) og de kortsiktige som dreier seg om antropogene utslipp av karbondioksid. Forklaringen inneholder en rekke elementer som viser en forståelse på høyt nivå. Kandidaten kommer med egne vurderinger og analyser av tilegnet kunnskap. d) Kandidaten trekker en litt forhastet konklusjon og enkelte utsagn beskriver en klar sammenheng mellom endring i klima og økt frekvens og styrke til tropiske orkaner. Dette blir senere moderert noe og svaret blir dermed noe mer balansert. Dette temaet kan være vanskelig å forstå for elever i videregående skole, siden media ofte fremstiller en klar sammenheng mellom klimaendringer og tropiske orkaner. Det er da viktig å hente informasjon fra veldokumenterte kilder, noe som er krevende. e) Dette spørsmålet handler om troverdighet og sannsynlighet. Det er dermed ikke noe klart rett eller galt, men det handler mer om å bruke geofaglige argumenter som underbygger et standpunkt. Dette har kandidaten fått til på en meget god måte. Kandidaten klarer å se de mest tydelige forskjellene på IPCC og klimarealistene når det gjelder arbeidsmetoder, mulighet for å se større sammenhenger (analyse av tilgjengelige forskningsresultater) og de to «gruppenes» sammensetninger. Kandidaten trekker frem flere konkrete Side 11 av 55

12 eksempler. Kandidaten har tilegnet seg kunnskap gjennom å analysere tabeller og grafer og brukt dette i sin argumentasjon. Oppgave 2 a) Kandidaten beskriver metoder for kartlegging av en forekomst av løsmasser, og hvorvidt denne er egnet som drikkevannskilde. Viktige momenter som er beskrevet: - Kornstørrelse - Grunnvann - Forurensning - Byggeråstoff b) Kandidaten klarer å se og forklare forskjellen mellom det teoretiske og praktiske i dette spørsmålet på en meget god måte. Teoretisk sett er pukk menneskeskapt (maskinknust fjell) og vil ikke fornyes i høyt nok tempo hvis forbruket er ekstremt høyt. Dette vil aldri bli et reelt tilfelle. c) Regneoppgaven er riktig, og fullstendig utregning er vist og forklart. d) Kandidaten beskriver på en god måte hvilke miljømessige inngrep og utfordringer som oppstår under produksjon og transport av pukk, men henviser ikke til andre kilder enn læreboka. Oppgave 3 a) Dette spørsmålet er meget krevende. Kandidaten beskrevet dannelsen av dypvann i Arktis på en meget god måte, samt beskrevet årsaker til at dette ikke skjer i det nordlige Stillehavet. Kandidaten anvender geofaglige begreper på en meget god måte. b) Kandidaten beskriver hvilke faktorer som påvirker dypvannsdannelsen i Arktis og drøfter hvordan denne kan bli svekket. Herunder økt mengde ferskvann i arktiske havområder som følge av smelting av isbreer og havis. En svekket dypvannsdannelse vil med stor sannsynlighet svekke den termohaline sirkulasjoen og dermed den nordatlantiske strømmen. Dette vil høyst sannsynlig også endre klimaet i Nord-Europa. Kandidaten bygger opp under sine argumenter med eksempler fra tidligere hendelser som har ført til en svekkelse av den nordatlantiske strømmen, slik som uttømningen av Lake Agasszi. c) Dette er spørsmålet er på lik linje med spørsmål a, svært krevende. Kandidaten har trukket inn viktige momenter som: - Coriolis-effekten. - Topografien til havbunn og kystlinjer, samt kontinentenes beliggenhet. - Spesielle oscillasjoner som El Nino og La Nina. Side 12 av 55

13 - Forskjeller i solinnstråling og lufttrykk ved ulike breddegrader. - Vindssystemer og upwelling. Samlet vurdering Kandidaten viser et særdeles høyt kompetansenivå når det gjelder bruk av faguttrykk, kilder og evne til å drøfte kompliserte sammenhenger. Besvarelsen er ikke perfekt, men likevel særdeles god, og den får karakter 6. Side 13 av 55

14 KANDIDAT B - KARAKTER 5 Eksamen Geofag 2 REA3009 Geofag 2 Oppgave 1) a) FNs Klimapanel, som også går under navnet IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), ble etablert i De har i oppgave å gi objektiv informasjon om klimaendringer til beslutningstakere og andre interesserte 1. IPPC består av tre arbeidsgrupper, hvor arbeidet skal resultere i en rapport bygd på vitenskapelige resultater og reflekterte synspunkter innenfor området de arbeider på. De tre arbeidsgruppene er: Fysikalsk vitenskapelig grunnlag Virkninger, tilpasning og sårbarhet. Demping av klimaendringer Siden FNs klimapanel ble dannet har de gitt ut fem hovedrapporter hvor den siste kom med første delrapport i Rapportene de gir ut blir utarbeidet av et stort antall klimaforskere fra mange land. Konklusjonene de kommer med er bygget på ulike klimamodeller og scenarioer. Klimamodellene bygger på den forutsetning at økte utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt og global oppvarming 2.FNs klimapanel er altså en uavhengig gruppe av klimaforskere som er dannet av FN for å gi samfunnet informasjon om klimaendringene som skjer i verden. Arbeidet de gjør resulterer i en klimarapport som kommer med 5-6 års mellomrom (1990, 1995, 2001, 2007, 2013) 3. Med kontinuerlige målinger av karbondioksidnivået i atmosfæren, havnivå, havtemperatur, lufttemperatur, nedbør og andre geologiske forhold kan de gi et godt bilde av hvordan klimaet endrer seg fra år til år. De forsker også på hvordan klimaet var før, for å vurdere om klimaendringene som skjer i dag er menneskeskapte eller en naturlig endring. De setter også opp prognoser og modeller for hvordan klimaet kan se ut i fremtiden. Alt dette gir samfunnet og ledere bedre informasjon om hvilke klimautfordringer vi mennesker står ovenfor, og om de er menneskeskapte eller ikke. b)i læreboka er beskrivelsen av en klimamodell slik: Klimamodellene er et forsøk på global og regional «langtidsvarsling av klimaet» (Terre Nostra, side 64, 2008). Klimamodeller beskriver de viktigste prosessene og elementene i jordas klimasystem gjennom dataprogrammer. Inn i disse modellene blir det lagt inn faktorer som klimagassutslipp, forurensning, endringer i arealbruk og endringer i arealdekke for å Terra Nostra, side Side 1 av 7 Side 14 av 55

15 REA3009 Geofag 2 kunne beregne hvordan klimaet blir påvirket av menneskelig aktivitet. Dette er faktorer som påvirket klimaet på jorda. Klimagassutslippene og endringene i arealbruk er noe usikre ettersom dette er antakelser fra forskere om hvordan de samfunnsmessige forholdene utvikler seg. I IPCCs nyeste rapport har de benyttet nye utviklingsbaner som forsyner klimamodellene med data. Dette er siste generasjon av scenarioer som gir ny og bedre informasjon. De nye scenariene består av fire utviklingsbaner, som gir oss et bedre bilde for hvordan utviklingen vil bli ved fire ulike nivåer av menneskelig utslipp. I disse utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), hvor det særlig er lagt vekt på befolkningsvekst og økt utslipp, blir det gitt et mer presist bilde av hvordan menneskelig påvirkning endrer klimaet 4. c) At perioden fra er den varmeste 30-årsperioden, på den nordlige halvkule, i løpet av de siste 1400 årene er slått fast med ganske stor sikkerhet. Det er et faktum at temperaturen har steget siden slutten av 1800-tallet, uavhengig om det er en menneskeskapt utvikling eller naturens gang. Allikevel har temperatur økningen flatet ut noe i det siste tiåret. En viktig faktor for dette er at jorda er inne i en periode hvor omfordeling av vann i havet, vulkanutbrudd og en 11-årig syklus med mindre energi fra sola, noe som gir en avkjølende effekt 5. Ser man på IPCCs nyeste klimamodeller hvor den verste utviklingsbanen er lagt inn, vil dette medføre en temperaturøkning på 6 C. Denne utviklingen er karakterisert av tre ganger dagens utslipp av CO 2 innen 2100, befolkning på 12 milliarder i 2100, økt arealbruk til dyrket mark og svakere teknologisk utvikling 6. Dett er ikke en usannsynlig utvikling selv om den er ekstrem. Stemmer dette scenarioet vil temperaturen bare fortsette å øke og vi vil få et varmere klima. Årsaken til en istid har med tre ulike faktorer å gjøre: Beliggenheten av kontinentene på jordoverflaten Variasjoner i jordas bane rundt sola og jordaksens helning Variasjoner i atmosfærens sammensetning, særlig har innholdet av karbondioksid og metan stor betydning. Mengden av karbondioksid som slippes ut i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet vil ikke være høy nok til å blokkere innstrålingen fra sola til jorda, og det vil derfor ikke dannes en istid på grunn av dette. For at dette skal skje må det til et enormt vulkanutbrudd som vil kunne føre til en istid. Forskere har 4 Hva er de nye utviklingsbanene?» Cicero.no, publisert 27. september Hovedfunn fra første delrapport Cicero.no 6 Hva er de nye utviklingsbanene?» publisert 27. september Side 2 av 7 Side 15 av 55

16 REA3009 Geofag 2 klart å finne ut mye om temperaturen og konsentrasjonen av drivhusgassene var for nesten en million år siden. Dette gjør de ved å studere iskjernene boret ut fra Antarktis og Grønland. Vi er nå i en varm periode som startet for om lag år siden. Det er også beregnet at en ny istid ikke vil inntreffe på minst år uavhengig av menneskelige utslipp 7. Derfor kan det med relativt stor sikkerhet sies at vi er på tur mot en varmere klima slik utviklingen er i dag. Faktorer som kan endre temperaturbalansen er endring i vind og havsystemer og lavere utslipp av klimagasser. For at en istid skal oppstå vil dette mest sannsynlig være et naturlig resultat av jordens utvikling, men prognoser tilsier at dette først vil skje flere tusen år frem i tid. d) Slike ekstremvær er ikke i seg selv et bevis på menneskelig påvirkning av klimaet. Det har eksitert ekstremvær gjennom årtusener, men det kan se ut som styrken og intensiteten på været vi har på kloden har økt. Det har i senere år blir et vildere og våtere vær, som har ført til mange naturkatastrofer verden over. Ser man på klimautslippene siden den industrielle revolusjon, og de økende utslippene de siste tiårene kan man se en klar sammenheng mellom antall skred, stormer, nedbør, uvær og temperaturer. Det har også siden 1980 stadig blitt satt nye kulde og varmerekorder. En grunn for dette kan være de økte temperaturene som igjen gir større fordampning, raskere trykkforskjeller (som setter fart på vindsystemer) og endring i havsystemene. Alt dette endrer varmetransporten og forstyrrer naturens systemer. Dette kan med nokså stor sikkerhet settes i sammenheng med økte menneskelige utslipp. e) IPPC og klimarealistene er enig i at temperaturen har gått noe opp, men klimarealistene mener at dette i liten eller ingen grad skulles menneskelig aktivitet. Klimarealistene mener CO 2 vil gi minkende oppvarming med økende konsentrasjon. Dette framkommer ikke i IPCC sin rapport. De skriver at selv om menneskeskapte utslipp utgjør en liten del av det totale utslippet av drivhusgasser, endrer vi naturens balanse på dette. Vi tilfører mere drivhusgasser, som gjør at klimaendringene skjer fortere. Klimarealistene stiller seg også kritiske til at IPCC mener at gjennomsnittstemperaturen kan øke med opptil 6 C i år De mener dette ikke er riktig, siden vi nå kan se at temperaturøkningen har flatet ut og holdt seg jevn de siste 16 årene. IPCC argumenter med at klimaet på jorda har naturlige svingninger, noe som gjør at vi kan være inne i en 10-årssyklus med varmere klima. IPCC peker også på at havet har blitt surere som en følge av at det har tatt opp mer CO 2. IPCC mener også at hyppigere ekstremvær er noe som tyder på at klimaet endrer seg, og utslippet av CO 2 har aldri vært høyere, sammen med at det har blitt satt nye kulde og varmerekorder. 7 Hva er klima og hvordan har det endret seg?», Cicero.no Side 3 av 7 Side 16 av 55

17 REA3009 Geofag 2 Hovedforskjellene mellom klimarealistene og IPCC er at klimarealistene mener klimaendringene er en naturlig forandring fra jorda sin side, mens IPCC mener menneskelig påvirkning har en stor innvirkning på disse endringene. Klimarealistene bagatelliserer menneskelige utslipp, og mener at dette er ubetydelig i den store sammenhengen. IPCC mener at selv om menneskelige utslipp er små i den store sammenhengen har det en innvirkning på klimaet og er med på å forsterke den globale oppvarmingen. Klimarealistene mener klimaet varier i sykluser, men nevner ikke at temperaturen har hatt en forsterket økning siden den industrielle revolusjon. Dette er også betydelig forskjell hvor begge sidene ser varme og kalde perioder om hverandre, om bruker 10-årssykluser som argument for det enten er en kaldere eller varmere periode. Etter min mening ser jeg på IPCC sin rapport og mening som mest troverdig. Dette er fordi de viser til tall, målinger og fakta i større grad. Det virker som eksemplene IPCC sammenligner med er bedre enn de klimarealistene sammenligner med, og mer reelt til vår situasjon. Også at IPCC har mange anerkjente klimaforskere fra hele verden som konstant forsker på klimaet verden over, mener jeg styrker deres troverdighet. At klimarealistene ikke nødvendigvis har like bred kompetanse som enkelte i IPCC og ikke har jobbet like mye med forskningen går til IPCC sin fordel. At klimarealistene jobber mot at menneskelig aktivitet er skylden for den globale oppvarmingen gjør at de aktivt går inn for å motbevise dette, noe jeg mener kommer fram i deler av arbeidet deres, hvor de kommer med påstander fremfor fakta; «Selv om en fremtidig oppvarming på 2 C kan gi økologiske endringer, finnes det ingen bevis for at disse endringene vil være skadelige for det økologiske miljøet eller mennesker livskvalitet» 8. Oppgave 2) a)når jeg skulle undersøkt for om en løsmasseressurs hadde egnet seg for drikkevannsforekomst eller byggeråstoff ville jeg vurdert hvilke type løsmasser det var snakk om og hvordan disse var lagdelt. Grus og sant har stor renseeffekt og renser avløpsvann effektivt over korte avstander. Dersom det var snakk om større stein en grus og sand ville dette vært mer aktuelt å bruke som byggeråstoff. Det ville ikke hatt samme rensende effekt, og ville gitt økonomisk vinning å ta ut til byggeråstoff. For at det skulle vært en mening med å bevare visse typer løsmasser i bakken grunnet drikkevann ville jeg også vurdert bakken lagringskapasitet av dette. Dersom det ikke lar seg utnytte som grunnvann grunnet forurensning eller mangel på lagring, ville aktuelt å ta opp løsmasser som sand og grus. 8 Vedlegg 2, forberedelse. Side 4 av 7 Side 17 av 55

18 REA3009 Geofag 2 b) Man kan nesten si at pukk er en fornybar ressurs. Dette er fordi pukk er knust stein, og de steinressursene som knuses til pukk (gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt) er så store at de ikke vil bli brukt opp på lang tid. Miljømessig fører pukk med seg en del forurensning ettersom det kreves at fjell sprenges ut, deretter knuses, så transporteres, før det kan brukes, men pukk er det viktigste mineralske råstoffet som produseres på land i Norge 9. c) Antall lastebillass som må kjøres: Behovet for pukk: 5300 tonn Vekt pr kubikkmeter: 2300 kg eller 2,3 tonn Lastebilen tar : 10 kubikkmeter som i vekt tilsvarer: 10*2,3 tonn=23 tonn. Antall lass: 5300 tonn(totalt)/23 tonn (pr. lastebillass)= Antall lastebillass som trengs for å kjøre inn 5300 tonn pukk: 231. d) Ved å bruke pukk på dette anlegget vil det komme store utslipp knyttet til transporten av all massen. 231 lass tilsvarer 462 ganger strekningen det vil være fra der de henter pukken. Dette i tillegg til utslippene som knyttes til sprengning, transport til knuseverk og liknende vil dette medføre store utslipp. Allikevel vil det være bedre enn bruk av sand og grus ettersom tettheten på dette hadde vært lavere, noe som igjen ville gitt behov for flere lastebillass for å få inn samme mengden målt i vekt. Det ville heller ikke vært lurt å bruke så store mengder sand og grus til veibygging ettersom grus og sand har dårlig avrenning, altså at det ville blitt lagret mye vann i disse løsmassene. Ved bygging av atkomstvei og andre veier vil det være lurt å legge de groveste løsmassene nederst, for så å bygge oppover med finere løsmasser. Dette vil gjøre at det blir bruk for mindre løsmasser (noe som er mer lønnsomt og mer miljøvennlig) og dreneringen av vann vil være bedre. Oppgave 3) a) Dyphavsdannelse skjer når overflatevann synker ned mot havbunnen. En forutsetning for at dette skal skje er at overflatevannet får større tetthet, altså at det blir tyngre, enn vannet under. Dette kan skjer ved at saltkonsentrasjonen øker. Den øker når vann fordamper eller fryser til is. Det kan også skje dyphavdannelse ved at temperaturen på overflatevannet synker. Dette er den viktigste årsaken til dyphavsdannelse, og skjer på høye breddegrader hvor kalde luftmasser eller tilførsel av kaldt vann senker temperaturen på overflatevannet Terra Nostra, side Terra Nostra, side 9 Side 5 av 7 Side 18 av 55

19 REA3009 Geofag 2 Grunnlaget for at det skjer dyphavsdannelse i Nord-Atlanteren skjer helt sør i Mexicogolfen. Det varmet klimaet gjør at vannet fordamper og saltkonsentrasjonen øker. Dette havvannet følger med Golfstrømmen ut i Atlanterhavet og inn i Norskehavet. Havvannet blir avkjølt gradvis ettersom det kommer nordover. Vannet blir kaldere og tettheten øker, noe som gjør at vannet synker. Når vannet synker går det mot lavere breddegrader som dyphavsstrømmer. Dette skjer ikke i den nordlige delen av Stillehavet fordi det ikke er store mengder kaldt vann i disse områdene og fordi det ikke er stor fordampning. Nord i Stillehavet er punktet i den globale sirkulasjonen hvor det kalde vannet kommer opp igjen. Det som skjer her er altså det motsatte av dyphavsdannelse, ved at det varme vannet blir sendt mot Australia og det kalde vannet kommer opp og blir varmet opp, før det begynner en ny runde. Det kan ta flere hundre år før vannet har gjort en hel runde, hvor det da har vært overflatestrøm og dyphavsstrøm 11. b) Overflatestrømmene i det nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av en klimaendring ved at isbreene tiner og at temperaturen på jorda øker. Skulle isbreene tine vil store mengder ferskvann bli sluppet ut i havene. Da vil saltkonsentrasjonen i vannet synke, og vannet vil ikke lenger være like tungt. Dette vil føre til at den globale sirkulasjonen stopper opp, slik den antakeligvis gjorde for 8400 år siden i Lake Agassiz, Nord-Amerika. Pumpekraften som sender vann ned, rundt og opp ble dårligere og etter noen tiår ble den nordatlantiske delen borte, noe som førte til kalde vintre i Europa. Dersom gjennomsnittstemperaturen på jorda øker, vil dette ha en betydning for havtemperaturen også. Det vil bli mindre mengder kaldtvann og sirkulasjonen vil igjen kunne stoppe opp. Dersom sirkulasjonen stopper opp kan det ta mer enn tusen år før den gjenopprettes. Det vil ha alvorlige følger for verdensklimaet, og spesielt på den nordlige halvkule 12. c) Ulike faktorer som kan forstyrre overflatestrømmer i havet på forskjellige breddegrader er blant annet Corioliskraften, topografien i havbassengene, vindsystemer, ferskvann og temperatur. Corioliskraften, som skyldes jordrotasjon, spiller inn en vesentlig rolle ettersom den fører til at luft og havstrømmer blir avbøyd mot høyre på den nordlige halvkule, og mot venstre på den sørlige halvkule. Ettersom overflatestrømmene kun er de 500 øverste meteren vil hvordan forholdene er i havbunnen kunne være med å styre de til en viss grad. Også vindsystemene vil ha en innvirkning på hvor stor grad havsystemene driftes. Rundt polene har smeltevann, altså verskvann mye å si for sirkulasjonen av vannet, og hvordan dette beveger seg. Temperatur og tetthetsforskjeller vil gi oppvellingssoner når kalde 11 Terra Nostra, side 9 12 Terra Nostra, side 10 Side 6 av 7 Side 19 av 55

20 REA3009 Geofag 2 overflatestrømmer trekker opp bunnvann som følge av trykkforskjellene. Ved ekvator er ikke corioliskraften aktiv, noe som gjør at havstrømmene her holder samme retning som vindene, mot vest. Kilder: Terra Nostra, Karlsen G. Ole, Aschehoug, Vedlegg 2, forberedelsessett eksamen. «Hva er de nye utviklingsbanene?» - Cicero.no, publisert 27. september «Hovedfunn fra første delrapport - Cicero.no «Hva er de nye utviklingsbanene?» - Cicero.no publisert 27. september «Hva er klima og hvordan har det endret seg?» - Cicero.no (Kildene som er hentet fra «Cicero.no» er utdelte fakta-ark fra deres nettsider. Jeg har derfor ikke hatt tilgang til disse nettadressene.) Side 7 av 7 Side 20 av 55

21 Eksamensbesvarelse B - begrunnelse for karakteren 5 Oppgave 1 a) Kandidaten har mye kunnskap om hvordan IPCC er organisert, men er uklar i framstillingen av hvordan klimarapportene blir utarbeidet. Det kommer ikke tydelig frem at IPCC ikke bedriver egen forskning eller overvåkning av klimaet på jorda. b) Kandidaten har forstått hva som er hensikten med en klimamodell og hvordan en klimamodell virker. Det blir brukt utrykk som bl.a. scenario og utviklingsbaner i en riktig sammenheng, noe som viser høy måloppnåelse. c) Kandidaten forklarer klimautviklingen sett i forhold til ulike tidsskalaer på en god og ryddig måte. Det som kan forventes av relevante faktorer er tatt med, og bruken av faguttrykk vitner om høy kompetanse. d) Kandidaten skriver: «Slike ekstremvær er ikke i seg selv et bevis på menneskelig påvirkning av klimaet.» Dette er et riktig utsagn sett ut ifra IPCC sine rapporter. Videre i besvarelsen kommer det derimot en del motstridene utsagn hvor det ikke er henvist til kilder. e) Kandidaten vurderer ulike faktorer som arbeidsmetoder, forskning, datamateriale og kompetanse hos både klimarealistene og IPCC. Argumentasjonen er velbegrunnet med en rekke eksempler og kildehenvisninger. Det er presis bruk av geofaglige begreper. Oppgave 2 a) Kandidaten nevner ingen konkrete metoder for å undersøke løsmasseressursen, men forklarer hvordan løsmassene kan egne seg som en kilde til drikkevann eller brukes til byggematerialer. b) Kandidaten har et logisk resonnement om hvorvidt pukk er en fornybar ressurs. Det nevnes også en del kilder til forurensning under både produksjon og transport. c) Regneoppgaven er riktig. Det er vist full utregning og forklaring. d) Det vises til en rekke forskjellige miljøutfordringer knyttet til produksjon av pukk, men det er ikke henvist til andre kilder enn læreboka. Side 21 av 55

22 Oppgave 3 a) Dypvannsdannelse i Arktis beskrives på en meget god måte med stor av geofaglige begreper. Upwelling i det nordlige Stillehavet nevnes kun overfladisk. Det må understrekes at sirkulasjonen i Stillehavet er komplisert og gode kilder kan være vanskelig å finne for elevene. b) Kandidaten forklarer i hovedsak hvilke faktorer som påvirker dannelsen av dypvann i Arktis og dermed den termohaline sirkulasjonen. Forklaringen underbygges av eksempler fra tidligere hendelser og de konsekvensene disse har medført. c) Kandidaten nevner flere viktige faktorer som påvirker overflatestrømmene på forskjellige breddegrader, men forklaringen er noe uklar. Samlet vurdering Dette er til tider en meget god besvarelse, men en del ufullstendige forklaringer gjør at karakteren blir 5. Side 22 av 55

23 KANDIDAT C - KARAKTER 4 Oppgave 1 a) FNs klimapanel (IPCC) arbeider på en verdensomspennende basis, forskere fra mange land går sammen om å lage en rapport som omhandler klimaets status som det er og har vert, men også beregninger for hvordan det kan komme til og være i framtiden. De ser også på hva som kan være grunnen for disse endringene. IPCC bruker også prosentbaserte målinger for å bedømme hvor sannsynlig noe er, hvor svært sannsynlig er høyest med 90 % eller over sannsynlighet. b) En klimamodell er en modell på hvordan klimaet kan utvikle seg i framtiden, modellene er basert på tidligere observasjoner, og matematiske beskrivelser av prosesser i atmosfære og hav og hvordan disse samspiller med hverandre. Disse matematiske beskrivelsene mates inn i en datamaskin som så kan estimere hvordan ting som havnivå, CO 2 konsentrasjon, og global temperatur kommer til og være framover i tid, jo lengre fram i tid man kommer, jo mer usikre er beregningene. c) De er mulig at begge påstandene er korrekte, det går mot et varmere klima, gjennomsnittstemperaturen på jorden går oppover, men det samspiller nødvendigvis ikke med at vi i Norge kommer til og få et generelt varmere klima. «Havets transportbånd» fungerer som en pumpe, og det er på mange måter det som står for det klimaet vi har i dag. Det fungerer som et pumpesystem som drives av varmt og kaldt vann, kaldt vann er tyngre enn varmt vann og vill derfor synke, og når det blir varmet opp igjen, vill det stige til overflaten igjen, dette skjer i Nord-Atlanteren og Antarktis. Et varmere klima fører til at mer isvann smelter, og mer fordamping skjer i tropene, begge disse tingene påvirker havstrømmene ved å skape lavere tetthet og økt tilførsel av ferskvann, dette kan igjen føre til at transportbåndet, om det ikke stoppe, vill i hvert fall gå saktere, noe som igjen fører til kaldere klima (en ny istid ville være et «worst case senario», og det vill tvilsomt skje før transportbåndet stopper nesten helt opp, noe som ikke er beregnet og skje på minst 100 år). d) Ekstremvær og tyfoner samspiller med temperaturen på havoverflaten, og den har i de siste årene bare blitt varmere. Spørsmålet er om disse endringene i temperaturen på havoverflaten er blitt større på grunn av menneskeskapt oppvarming, de fleste tingene peker på at det er slik det er. Ettersom mennesker har sluppet ut store mengder klimagasser i atmosfæren, har vi også økt CO 2 konsentrasjonen i den, noe som igjen fører til at mer av varmen som kommer fra solen blir fanget mellom ozonlaget og jordoverflaten (drivhuseffekten), dette skaper oppvarming både på jordoverflaten og i havet. e) IPCC mener blant annet at klimaendringene er skap i veldig stor grad av mennesker, de viser blant annet til økningen av CO 2 i atmosfæren etter den industrielle revolusjonen, og brenningen/utnyttelsen av fossiler brennstoff, og mener at alt det henger sammen med det ustabile været som vi har opplevd i de siste årene og den generelle økningen av temperaturen på jorden de siste årene. Mens klimarealistene mener at klimaendringene er skapt av naturlige årsaker, og at mennesker har hatt liten innvirkning på dem, de mener dermed at vi burde bruke tid på og tilpasse oss et nytt klima istedenfor og bruke tid på og senke utslippene, de bringer også fram argumenter som «solen er årsaken til oppvarmingen», Side 23 av 55

24 «vi vet ikke nok om temaet for og ta handlinger», og «global oppvarming er positivt». Drivhuseffekten som IPCC mener er menneskeskapt er det første de fleste tenker på når de tenker på klimaproblemer, den går enkelt forklart ut på at gasser samler seg i atmosfæren og fanger varmen i fra solen mellom jorden og atmosfæren. Etter min mening er IPCC mest troverdig, det er mange vitenskapelige bevis med høy sannsynlighet for at mennesker har hatt en høy innvirkning på klimaet, og selv om mange av påstandene dies er noe ekstreme, vill jeg si at vi uansett burde jobbe for og finne alternative løsninger på utslippene våres, de er uansett ikke fornybare ressurser, så vi må omsider finne alternative løsninger på fossilt brennstoff i denne generasjonen. Oppgave 2 a) Størsteparten av løsmasseressurser egner seg bare/best som byggeråstoff, men noen grusavsetninger inneholder grunnvann, man kan undersøke om avsetningene egner seg best til byggeråstoff eller vannforekomst ved og se på hvor rent vannet er, hvor stort vannreservoaret er, og om belegningen av forekomsten er innenfor områder hvor den kan brukes. Men selv om avsetningene ikke egner seg som drikkevann, er det mulig at de kan brukes som resipient for avløpsvann, sand og grus har naturelle egenskaper for og rense avløpsvann. b) Pukk er en ikke fornybar ressurs, men man kan samtidig nesten si at det er det ettersom forekomstene av stein som kan brukes som pukk er så store at de kan vare i nesten evig tid, men definisjonen på en fornybar ressurs er en ressurs som kan brukes om igjen til evig tid. Pukk er maskinknust stein, og om den kan brukes igjen kommer noe an på formålet med den, om den brukes til veibygging vill det være vanskelig og utvinne den igjen, men hvis den brukes til fyllmasse eller planering kan den lett bli brukt igjen andre steder. Men i bunn og grunn vill den alltid utvinnes fra steiner, og den er med det en ikke fornybar ressurs, ettersom steiner er noe som vi har begrensede mengder av, selv om de mengdene er massive. c) 230 d) Utvinningen av pukk lager store sår i naturen rundt området den utvinnes i fra, det vil også skape store mengder med støv og støy som følge av utvinningen, andre miljøutfordringer ved og bruke pukk på anlegget er utslipp under transporten og produksjonen av pukken, samt det som blir liggende igjen av ubrukte forekomster. Oppgave 3 a) For at dypvannsdannelse skal skje må det enten være endringer i saltinnholdet på vannet, og/eller endringer i temperaturen på vannet, begge disse tingene spiller inn på dypvannsdannelsen i Nord-Atlanteren, i Mexicogolfen fordamper vannet, slik at saltkonsentrasjonen øker, og den blir også avkjølt på ferden videre nordover, som gjør at tettheten øker, og vannet synker til bunnen igjen. Forholdene for denne prosessen finnes ikke i Stillehavet, så dypvannsdannelsen finner ikke sted der. Side 24 av 55

25 b) Overflatestrømmene i det Nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av klimaendringer for eksempel ved økt nedbør, økt nedbør vill minske tettheten på strømmene ettersom det minsker konsentrasjonen av saltet i strømmene, økt temperatur vill også spille inn på en rekke måter, som for eksempel videre minsket konsentrasjon av salt grunnet økt tilførsel av smeltevann. c) Overflatestrømmene på jorden blir påvirket av en rekke med ting, Corioliskraften som er påvirket av jordens rotasjon fører til at luft og havstrømmer blir avbøyd til høyre på den nordlige halvkule, og venstre på den sørlige, vann blir også transportert i forskjellig hastighet, Golfstrømmen blir vann transportert i en hastighet på mellom 3.5 og 7 km/t, mens den Nordatlantiske strømmen har en hastighet på bare 2km/t. Vinder kan også spille inn i påvirkningen av overflatestrømningene, dette skjer blant annet i Perustrømmen hvor kraftige vinder blåser overflatevannet til havs, som igjen fører til at dypvann stiger opp til overflaten. Side 25 av 55

26 Eksamensbesvarelse C - begrunnelse for karakteren 4 Geoforskning Kandidaten - har til en viss grad en plan for å gjennomføre egne undersøkelser. Resultatene presenteres, men vurderes kun delvis. - skriver om løsmasser som vannreservoar, men ingenting om løsmasser som byggesråstoff (2a) Geofaglige fenomener Kandidaten - forklarer og presenterer geofaglige fenomener og bruker geofaglige begreper uten å drøfte og sette dem i en større sammenheng - forklarer kandidaten havstrømmers betydning for klima, men nevner ikke astronomiske og atmosfæriske faktorer. Her burde tidsfaktoren vært nevnt i forklaringen (1c). - kandidaten mener at ozonlaget er den viktigste faktoren ift. drivhuseffekten (1d) - kjemiske formler skrives feil - grunngir ikke hvorfor dypvannsdannelse ikke skjer i Stillehavet (3a) - nevner ikke innstråling fra sola ift. breddegrad eller plassering av landmassers betydning for overflatestrømmer (3c) Geofaglig vurdering Kandidaten - gjør greie for geofaglige problemstillinger - forklarer ikke beregninger og bruker ikke enheter (2c) - bruker i liten grad andres grafer, tabeller og statistikk i besvarelsen. Gjort seg liten nytte av informasjonen i fra forberedelsesdelen eller andre kilder - bruker kun i begrenset grad begrep som sannsynlighet og nevner ikke begreper som scenarier og prognoser Samlet vurdering: Kandidaten viser god kompetanse i faget og får karakteren 4. Side 26 av 55

27 KANDIDAT D - KARAKTER 3 Oppgave 1 Dato: Fagkode: REA3009 a) FNs klimapanel jobber arbeider med å skrive hovedrapporter som oppsummerer statusen innen klimaforskningen. De kommer med en rapport ca. hvert 5-6 år. Det de gjør er å vurdere den nyeste forskningen og fokuserer på å finne ut hvilke klimaendringer menneskeskapte utslipp fører med seg, hvilke virkninger klimaendringer kan ha og hvilke tiltak vi kan gjøre. b) En klimamodell en matematisk beskrivelse av prosesser i atmosfæren og i havet og hvordan disse virker sammen. Noen modeller har også lagt inn de forventede endringene i karbonets kretsløp. Disse modellene er et forsøk på å gi et langtidsvarsel på globalt og regionalt klima. c) Det er tilstrekkelig med beviser på at det går mot et varmere klima og det er også 95% sikkert at vi mennesker står for mesteparten av denne oppvarmingen ifølge FNs klimapanel. Det er derimot noen klimaskeptikere som mener at det ikke kommer til å bli varmere klima men at vi er på vei inn i en ny istid. En av grunnene til at de mener dette er at isbreene over hele jorda er i ferd med å smelte og dette gir en økt mengde med smeltevann som fortynner saltvannet noe som kan føre til at Golfstrømmen stopper eller reverseres. Hvis dette eventuelt skjer vil den varme innstrømningen fra Golfstrømmen ikke lenger finne sted i Nord-Europa og Norskehavet og dette kan føre til drastisk temperaturnedgang og en ny istid kan bli mulig. Men på den annen side så er ikke alt det vannet som returneres mot sør tyngre vann. F.eks. i Øst-Grønland, her returneres både lett overflatevann og tungt vann. Det vil si at økning av ferskvann fra isbreenes smeltevann vil ikke nødvendigvis si at Golfstrømmens varme tilførsel stopper opp. Det vil heller si at returstrømmen av lett overflatevann blir viktigere. Og det er ikke bare Golfstrømmen som endrer seg når isen smelter, drivhuseffekten vil bli forsterket da det ikke lenger er like mye solenergi som reflekteres ut i atmosfæren. Dette er grunnet at isbreen har en Albedo på 90% mens havet kun har en Albedo på 10%. Dette gjør at havets temperatur øker siden havet trekker til seg all solenergien istedenfor å reflektere den ut igjen. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn for å påvirke vårt klima og det er veldig få av disse faktorene som tilsier at det kommer til å bli en ny istid. Gjennomsnittstemperaturen har økt med 0, 78 fra og forskning viser at temperaturen kommer til å fortsette med å stige. d) Det er 95% sikkert at menneskeskapte utslipp står for mesteparten av oppvarmingen av jorda og disse antropogene utslippene har sannsynligvis noe med at det er flere tilfeller av ekstremvær nå enn det var før. De antropogene utslippene fører til en drivhuseffekt som gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og fører til ubalanse i jordas klima. Blant annet vil havet stige og dette vil føre til at det er større sannsynlighet for flom. Men det er ikke sånn Side 1 av 3 Side 27 av 55

28 Dato: Fagkode: REA3009 at hele klimaet er snudd på hodet, det viser seg at det på steder det er tørke blir mer ekstrem tørke og på steder det er mye regn blir det mer ekstreme tilfeller for regn. Allikevel kan vi ikke si med sikkerhet at det er den menneskeskapte globale oppvarmingen som forårsaker disse ekstreme uværene. e) IPPC mener at årsaken til klimaendringene er de antropogene utslippene som f.eks. CO2 og at en for stor økning av CO2 kan føre til en temperaturøkning som igjen kan føre til en klimakrise med økt havnivå og mer ekstremvær. Klimarealistene mener at det er en naturlige årsaker som fører til klimaendringene og at om jordas gjennomsnittstemperatur øker med noen grader vil ikke dette føre til noe klimakrise. De mener derimot at denne temperaturøkningen skyldes klimamønstre, periodiske variasjoner, solaktivitet og en oppvarming etter Den lille istid. Jeg mener at IPPC er de mest troverdige. Dette mener jeg fordi at IPPC har mange flere beviser og modeller som bygger under konklusjonene sine. Klimarealistene virker en smule useriøse i måten de skal motbevise alt IPPC kommer frem til i sine rapporter. Blant annet åpner de sin pressemelding høsten 2013 med å skrive at de forklarer bedre enn IPCC. Det å skrive at man kan forklare noe bedre finner jeg veldig useriøst og upresist, de kunne brukt andre ord som hadde virket mer profesjonelt. De har heller ikke noen beviser som bygger opp under sine påstander. I et av sine punkter i pressemeldingen har de skrevet En ytterligere temperaturstigning på noen få tiendedels grader, vil ikke føre til noen klimakrise uten å ha noen beviser som bygger oppunder denne påstanden. Det virker mer som om de bare prøver å motsi IPPC fordi det er jobben deres og ikke fordi de faktisk har noen fornuftige argumenter mot det IPPC har forsket på. Oppgave 2 a) Jeg ville undersøkt vannkvaliteten ved å finne ut om det er noe jordbruk, industri eller kloakk i nærheten som kan forårsake forgiftning i det eventuelle drikkevannet. Jeg ville også sjekket hva slags type løsmasse det var. b) Siden pukk er maskinknust stein fra gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt kan man nesten si at pukk er en fornybar ressurs. Dette er fordi at det er så veldig mye av disse steinressursene og det vil derfor ikke bli brukt opp på veldig mange år. Men allikevel er det ikke en fornybar ressurs siden det tar for mange år før ny stein blir dannet. c) 5300 tonn = kg 2300kg/m³*10m³ = kg Lastebilen kan frakte kg per lass. Side 2 av 3 Side 28 av 55

29 Dato: Fagkode: REA / = 230, 4 Lastebilen må kjøre 231 ganger for å frakte alt pukket. d) Siden lastebilen må kjøre 231 ganger frem og tilbake blir det en del C02 utslipp fra denne lastebilen. Oppgave 3 a) En forutsetning for at dypvannsdannelse skal finne sted er at overflatevannet får større tetthet og blir tyngre enn vannet under. Dette skjer når temperaturen i vannet synker og/eller saltkonsentrasjonen øker. Grunnen til at det er dypvannsdannelse i det nordlige Atlanterhavet er at havvannet fra Mexicogolfen følger med Golfstrømmen ut i Atlanterhavet og på denne ferden blir vannet avkjølt. Denne avkjølingen gjør at tettheten øker og vannet synker ned mot havbunnen og strømmer videre som dyphavsstrømmer. På det nordlige stillehavet er det for liten konsentrasjon av salt og det er for varmt vann. Dette gjør at vannet har for liten tetthet til at det blir noen dypvannsdannelse. b) Klimaendringene gjør at isen i det nordlige Atlanterhavet smelter og vannet blir både varmere og får en mindre konsentrasjon av salt. Dette gjør at tettheten til vannet synker og dypvannsdannelsen blir borte. Dette gjør at det ikke lenger blir noen dyphavsstrøm og effekten av Golfstrømmen vil kanskje svekkes. Dette er fordi at en stor del av Golfstrømmens kraft ligger i det nordlige Atlanterhavets omdanning fra overflatevann til dypvann. Denne omdanningen er med på å skape kraften og rundgangen i Golfstrømmen og om dette forsvinner på grunn av smeltevann og varmere vann vil ikke lenger Golfstrømmen ha like stor kraft og konsekvensen vil være at Golfstrømmen enten stopper opp eller reverseres. En stor del av temperaturbalansen på jorda kommer fra Golfstrømmens tilførsel av kaldt og varmt vann og uten dette vil det ikke lenger være noe balanse og jordas temperatur vil øke. c) Sør for ekvator blir overflatestrømmene drevet av passatvindene. Kilder Notater fra timene Terra nostra, Geofag 2. Ole G.Karlsen (red.) Terra mater, Geofag 1. Ole G. Karlsen FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring. Miljødirektoratet. Høsten Side 3 av 3 Side 29 av 55

30 Eksamensbesvarelse D - begrunnelse for karakteren 3 Oppgave 1 a) Svaret gir en stikkordsmessig opplisting av hva FNs klimapanel arbeider med, men er overflatisk og gjør ikke rede for hvordan de arbeider, noe det spørres om i oppgaven. b) Svaret gir en meget kortfattet presentasjon av hva en klimamodell er, men begrepene som brukes forklares ikke, og gir lite innsikt i hva kandidaten egentlig har forstått. Teksten ligger svært tett opp til lærebokens tekst. c) Svaret inneholder opplysninger om at temperaturen har steget, men få argumenter for at dette stemmer. Kandidaten gjør også rede for mekanismer som kan forklare at en oppvarming kan sette i gang prosesser som kan føre til en avkjøling av klimaet på deler av jorden. At tidsperspektivet og Milankovic-sykluser ikke nevnes, er en faglig svakhet. d) Kandidaten sier at mennesket sannsynligvis står bak fenomenene, men viser ikke til mekanismer som kan forklare dette. Konklusjonen er riktig, men er ubegrunnet. e) Kandidaten gir en grei oppsummering av noen av de faglige forskjellene mellom FNs klimapanel og Klimarealistene, men fokuserer kun på synspunkter og ikke på organisering og arbeidsmåter. Det pekes på svakheter i Klimarealistenes språkbruk, mens FNs klimapanels argumenter ikke kommenteres. Svaret gjør rede for deler av det nødvendige fagstoffet, men kandidaten sammenlikner ikke og trekker ikke begrunnede konklusjoner slik oppgaven ber om. Oppgave 2 a) Kandidaten nevner noen momenter som kan ha betydning for en drikkevannskilde, men gir veldig lite informasjon om momenter av betydning for løsmassekilden som byggeråstoff. Generelt fremstår svaret som rent teoretisk og kandidaten nevner ikke noe om hvordan undersøkelsene kan gjennomføres. b) Kandidaten forklarer og begrunner hvorfor det ikke umiddelbart er opplagt om pukk skal karakteriseres som en fornybar eller ikke-fornybar ressurs. Svaret er noe upresist når det skrives at det tar mange år for stein å nydannes. c) Utregningen er riktig og er korrekt ført med mellomregninger og benevning. d) Svaret har opplysninger om at CO2-utslipp er en miljøbelastning, men er kortfattet og utelater mange relevante momenter. Oppgave 3 a) Kandidaten gir en god forklaring av dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren, selv om betydningen av saltinnhold fokuseres litt lite. Forhold av betydning for Stillehavet behandles veldig kortfattet og upresist, uten å peke på, eller forklare mekanismer. Det siste delspørsmålet her var imidlertid krevende. Side 30 av 55

31 b) Kandidaten gir en god beskrivelse av hvordan et varmere klima kan påvirke havstrømmene slik at klimaet blir kaldere i nord grunnet svekket dypvannsdannelse og redusert transport av varmt vann nordover. Andre momenter av potensiell betydning trekkes ikke inn og svaret inneholder ikke drøfting, slik oppgaven ber om. c) Kandidaten svarer veldig kort og ufullstendig og nevner kun at passatene driver overflatestrømmen sør for ekvator. Samlet vurdering: Totalt sett viser besvarelsen at kandidaten har kunnskap om alle temaene i oppgavesettet, men gjennomgående er svarene knappe i formen. Der det hadde vært ønskelig med forklaringer eller redegjørelse, kommer det flere steder bare en opplisting av momenter. Eleven bruker kunnskapene i liten grad til å begrunne og trekke konklusjoner og betydningen av ulike faktorer drøftes ikke. Størstedelen av besvarelsen viser en måloppnåelse i den nede delen av middels-området, mens deler ligger på nivået under. Besvarelsen får karakter 3. Side 31 av 55

32 VEDLEGG 1 Oppsummering fra sensorskolering V2014 ( ) Skisse til løsningsforslag høyt kompetansenivå Skriftlig sentralgitt eksamen i Geofag 2, våren 2014 Oppgave 1 a) Gjør rede for hvordan FNs klimapanel (IPCC) arbeider. Redegjør for hvordan panelet er sammensatt og organisert. Panelets målsetning. IPCC driver ikke egen forskning, men bygger på andres. Et bredt spekter av fag og nasjonaliteter er involvert i prosessen. b) Klimarapportene bygger delvis på modeller. Forklar hva en klimamodell er. Forklare hvordan en klimamodell blir utviklet (hva som blir «puttet inn» i modellberegningene), hva den er (en matematisk modell basert på naturvitenskaplige lover) og hva den kan brukes til (anvendelse). Videre forklare hvorfor vi trenger ulike scenarier/utviklingsbaner. Lærebokens tekst er ikke tilstrekkelig. c) Det påstås at det går mot et varmere klima, mens andre sier at det går mot en ny istid. Hvem har rett? Forklar hvorfor. Begge parter har sannsynligvis rett, det avhenger av hvilket tidsperspektiv man vurderer utfra. Milankovic-teorien tilsier at vi får nye istider; sykliske variasjoner i solinnstrålingen pga endringer i jordbanen rundt solen og jordaksens retning/helning. Geologisk tidsaspekt ( år). Milankovic må ikke nødvendigvis nevnes eksplisitt, men astronomiske faktorer må med. Global oppvarming (IPCC): Klimaet blir varmere kortere tidsperspektiv ( år). En god besvarelse argumenterer for hvorfor eleven velger å støtte det ene, eller andre synet, eller begge (avhengig av tidsperspektiv). d) Et av de kraftigste uværene noensinne traff Danmark i oktober I november 2013 ble Filippinene truffet av en tyfon med de største vindstyrkene som noen gang er målt. Er slike ekstreme uvær bevis på en menneskeskapt global oppvarming? Begrunn svaret. Ikke bevis i seg selv. Begrunnelse: Disse hendelsene er «vær». For å bevise en slik sammenheng må man studere klimautviklingen over tid. Dette spørsmålet kan besvares på en fullt ut tilfredsstillende måte på få linjer, det kan også være relevant å komme inn på hvorfor en varmere jord i teorien skulle kunne gi økt forekomst av ekstremvær. 1 Side 32 av 55

33 FRA SENSORSKOLERING I GEOFAG 2 MANDAG 26. MAI 2014 e) FNs klimapanel (IPCC) og Klimarealistene har ulikt syn på årsakene til klimaendringene og klimautviklingen i framtiden. Gjør rede for forskjellene mellom IPCC og Klimarealistene. Hvem av dem er etter din mening mest troverdig? Sammensetning/deltakere: Hvem som helst kan bli medlem av Klimarealistene på Enkeltpersoner små grupperinger sammenlignet med IPCC. Finansieres av medlemskontingent osv. IPCC er sammensatt av flere hundre forskere fra ulike land, og synet deres bygger på gjennomgang av tusenvis av forskningsresultater fra hele verden. Mest troverdig? En elev med høy kompetanse vil kunne argumentere godt for synet sitt. Elevene må synliggjøre kvaliteten på forskningen og vurdere sannsynlighet. En ren opptelling av antall forskere involvert, vil ikke være på et høyt nivå, men kan være en del av en argumentasjonsrekke for å konkludere etter at et utvalg av faglige argumenter er vurdert. En elev som viser kunnskap på høyt nivå må belønnes uansett syn. Generelt for oppgave 1: En elev med høy kompetanse vil vise til relevante kilder, enten informasjon fra klimafaglige sider eller vitenskapelige/populærvitenskapelige artikler. Oppgave 2 Løsmasser er et viktig råstoff i forbindelse med veibygging og bygningsindustrien. a) Hvilke undersøkelser ville du gjøre for å finne ut om en løsmasseressurs egner seg best til en drikkevannsforekomst eller til byggeråstoff? Forhold som tilgjengelighet, beliggenheten graden av inngrep i landskapet og noe som konkret refererer til kvaliteten på løsmassen bør med (kan være porøsitet, egenskaper med bergartene løsmassene er dannet av mm). Gjengivelse av lærebokteksten vil ikke være på høyt nivå. b) Pukk brukes som løsmasse ved veibygging. Er pukk en fornybar eller en ikke-fornybar ressurs? Begrunn svaret. Kan diskuteres/både og: Fornybar i uoverskuelig fremtid med vår utvinningshastighet. Kan også til en viss grad brukes igjen (avhengig av hvor massene er brukt og hvilke kvalitetskrav som stilles). Ikke-fornybar med tanke på at dannelse av nye bergarter vanligvis tar lang tid (unntatt vulkanisme). At det er knapphet på byggeråstoffer og at det stadig stilles større krav til egenskaper ved råstoffet kan honoreres. 2 Side 33 av 55

34 FRA SENSORSKOLERING I GEOFAG 2 MANDAG 26. MAI 2014 c) Til en atkomstvei skal det brukes 5300 tonn pukk med tetthet 2300 kg/m³. På dette anlegget kan det bare brukes en middels stor lastebil som tar med seg 10 m3 per lass, til transporten. Hvor mange lastebillass må det kjøres? kg/2300 kg/m 3 = 2304,4 m ,4 m 3 /10 m 3 = 230,44 Det må kjøres 231 lastebillass. Det er nødvendig med 231 lass for å få med all pukken, med det kan være fornuftige årsaker til at elever har valgt å runde av til 230. d) Hvilke miljøutfordringer ser du ved å bruke pukk på dette anlegget? Utslipp av klimagasser og partikler ved transport. Vurderinger av om 231 lass er mye, vil tilføre kvalitet til svaret, men er ikke et nødvendig kriterium for høy måloppnåelse. Støv og støy ved steinknuseverk og byggeplass. Eventuelle sår/endringer i landskapet i steinbruddet. Arealkonflikter. Generelt om oppgave 2: oppgave a) er mest krevende. Originalitet, stoff fra andre kilder enn boken skal belønnes. Oppgave 3 a) Forklar hvorfor det skjer dypvannsdannelse i det nordlige Atlanterhavet, men ikke i det nordlige Stillehavet. Definisjon av begrepet dypvannsdannelse hva dypvannsdannelse er og hvor det skjer. Utdype prosessen som fører til dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren. Forklare sammenhengen mellom dypvannsdannelsen og «havets transportbånd», med nedsynking i Nord-Atlanteren og oppvelling i Stillehavet. Sammenligne forholdene i Nord-Atlanteren og Stillehavet; Forskjeller i havbassengenes utforming, vinder, overflatestrømmer, salinitet, temperatur og coriolis-effekten i nordlige Stillehavet foregår det oppvelling, ikke nedsynking/dypvannsdannelse. Et godt svar peker på faktorer som er forskjellige i Stillehavet og Atlanterhavet, men trenger ikke ha med alle faktorene. 3 Side 34 av 55

35 FRA SENSORSKOLERING I GEOFAG 2 MANDAG 26. MAI 2014 b) Drøft hvordan overflatestrømmene i det nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av en klimaendring. Nevne hvilke faktorer som påvirkes av klimaendringer og som har betydning for havstrømmer (endringer i temperatur, vind, fordampning, nedbør, salinitet, sjøis smelter, bresmelting og avrenning fra land, polhavet endres med mindre sjøis osv.). Drøfte konkrete eksempler; endringer i salinitet og temperatur i Nord-Atlanteren vil f.eks. kunne påvirke dypvannsdannelsen, kan svekke, eller evt. stoppe transporten av varmt vann til nordlige breddegrader, vil vind/nedbørsmønstre kunne endres, hvordan vil temperaturen påvirkes, hvor sterk blir avkjølingen i forhold til den drivhusrelaterte oppvarmingen, regionale eller globale konsekvenser, hva har Den nordatlantiske strømmen å si for Europa i forhold til vestavinden? Tilbakekoplingsmekanismer kan nevnes. Et godt svar trenger ikke inneholde alle momentene. c) Grei ut om hvilke faktorer som påvirker overflatestrømmene i havet på forskjellige breddegrader. Ulik intensitet på solinnstråling ulik oppvarming gir forskjeller i lufttrykk og vindsirkulasjon. De globale vindsystemene vil videre påvirke overflatestrømmene (Coriolis). Høye bredder: Kalde overflatestrømmer Lave bredder: Varmere overflatestrømmer (bringer varme mot polene) Høye breddegrader; påvirket av sjøis, bresmelting, avkjøling. Grunnlag for dypvannsdannelse. Passatvinder ekvator: Her kan el Niño, la Niña, oppvelling trekkes inn, men dette er ikke noe krav siden hovedmønstrene og ikke unntakene er fokuset for oppgaven. Varmt klima; fordampning økt salinitet. Fuktig klima; nedbør lavere salinitet. Landmassers plassering påvirker strømmene. Det er ikke nødvendig å ha med beskrivelser av forholdene både nord- og sør for ekvator, det er heller ikke et krav at flere havområder omtales, Atlanterhavet vil kunne være tilstrekkelig Kildeliste med presise henvisninger. 4 Side 35 av 55

36 Førebuing/Forberedelse REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Side 36 av 55

37 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Ta med deg utlevert skriftleg materiell frå førebuingsdelen til eksamen. Dersom du bruker kjelder i svaret, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal i så fall oppgi forfattar og fullstendig tittel. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1: Artikkel frå CICERO Vedlegg 2: Pressemelding frå Klimarealistene Temaet i førebuingsdelen gjeld om lag halvparten av eksamensoppgåva. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Sjå eksamenssrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 2 av 12 Side 37 av 55

38 Tema Sjølve eksamen vil ha tre oppgåver: oppgåve 1, 2 og 3. Førebuingsdelen gjeld berre oppgåve 1. Oppgåve 1 vil handle om problem knytte til den nye rapporten frå FNs klimapanel (IPCC) som kom 27. september Vedlegg 1, artikkel frå CICERO, og vedlegg 2, pressemelding frå Klimarealistene, inneheld opplysningar som du får bruk for. Du må sjølv finne fleire opplysningar på nettet, i bøker og aviser eller andre stader. Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 3 av 12 Side 38 av 55

39 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder Vedlegg Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Ta med deg utlevert skriftlig materiell fra forberedelsesdelen til eksamen. Dersom du bruker kilder i besvarelsen, skal disse alltid føres opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1: Artikkel fra CICERO Vedlegg 2: Pressemelding fra Klimarealistene Temaet fra forberedelsesdelen gjelder om lag halvparten av eksamensoppgaven. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se ekamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 4 av 12 Side 39 av 55

40 Tema Selve eksamen vil ha tre oppgaver: oppgave 1, 2 og 3. Forberedelsesdelen gjelder bare oppgave 1. Oppgave 1 vil handle om problemer knyttet til den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som kom 27. september Vedlegg 1, artikkel fra CICERO og vedlegg 2, pressemelding fra Klimarealistene, inneholder opplysninger som du får bruk for. Du må selv finne flere opplysninger på nettet, i bøker, aviser eller andre steder. Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 5 av 12 Side 40 av 55

41 Vedlegg 1 Adressa/adressen til denne artikkelen er: Klimakunnskapen er blitt sikrere Den viktigste konklusjonen er at klimakunnskapen er blitt enda mer sikker. Forskningen viser med tydelighet at det har blitt varmere, og vi ser store endringer i hele klimasystemet, selv i dyphavet på flere tusen meters dybde sier CICERO-direktør Cecilie Mauritzen i forbindelse med lanseringen av FNs klimapanels delrapport om det naturvitenskapelige grunnlaget. IPCC: Fifth Assessment Report, The Physical Science Basis, Summary for Policymakers CICERO-forskerne Cecilie Mauritzen, Gunnar Myhre og Jan Fuglestvedt har deltatt i det omfattende arbeidet med å sammenstille resultatene fra den naturvitenskapelige forskningen i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel. Fredag 27. september ble sammendraget av rapporten «Klimaendringer det naturvitenskapelige grunnlaget» overrakt miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Det viktigste som er nytt siden forrige rapport er at vi har fått en mye bedre forståelse av hva som driver endringene av temperaturen på jordas overflate, i havet, samt smelting av is og snø, sier forsker Gunnar Myhre. Bedre modeller En av grunnene til at kunnskapen nå er mer sikker, er at modellene har blitt bedre. I tillegg har man analysert mange flere datakilder. Og for å besvare det store spørsmålet: "hva skjer hvis vi slipper ut så eller så mye klimagasser?" har det blitt utviklet fire nye utviklingsbaner med ulike konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. En av utviklingsbanene, som viser et «business as usual»-scenario, indikerer at temperaturøkningen på slutten av hundreåret kan bli på over 4,8 C. Det som er sikkert, er at endringene vi ser i dag er små, sammenlignet med endringene vi får dersom vi fortsetter utviklingen som i dag, sier Gunnar Myhre. Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 6 av 12 Side 41 av 55

42 Klimagasser og partikler Klimaeffektene av et mangfold av gasser og partikler er beregnet i den nye rapporten. CO 2 skiller seg ut som den dominerende klimagassen og er særdeles langvarig. Menneskene har allerede påført klimasystemet et meget langvarig fotavtrykk. Med fortsatte utslipp på dagens nivå vil den oppvarmende effekten på klimasystemet vare i mange århundrer, sier forskningsleder Jan Fuglestvedt. Togradersmålet Rapporten slår fast at det er minst 95 prosent sikkert at vi mennesker står for mesteparten av oppvarmingen av jorda siden I siste rapport, i 2007, var prosentsatsen 90. I naturvitenskapene er 95 prosent sikkerhet antakelig så nær man kan komme full sikkerhet, sier Mauritzen. Nesten 200 FN-land er enige om å prøve å begrense oppvarmingen til 2 C for å unngå farlige klimaendringer. Denne rapporten viser med all tydelighet at det kan bli veldig vanskelig å nå dette målet. Forskningen er solid. Hvordan framtiden blir, avhenger av de valgene vi tar i dag og hvor mye CO 2 vi slipper ut framover, sier direktør Cecilie Mauritzen. Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 7 av 12 Side 42 av 55

43 Vedlegg 2 Adressa/adressen til denne pressemeldinga er: Pressemeldinga er på neste side. Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 8 av 12 Side 43 av 55

44 Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 9 av 12 Side 44 av 55

45 Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 10 av 12 Side 45 av 55