Hovinmoen transformatorstasjon

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Hovinmoen transformatorstasjon Ullensaker kommune i Akershus fylke

2 Tiltakshaver Hafslund Nett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 11/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Øistein Løvstad Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Hafslund Nett AS konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til å bygge en ny 66/22 kv transformatorstasjon på Hovinmoen i Ullensaker kommune. Stasjonen vil være forberedt for en fremtidig oppgradering til 132 kv. Transformatorstasjonen skal bygges på lokaliseringsalternativ sørvest-3. Hvorfor bygge ny Hovinmoen transformatorstasjon og hva er virkningene for miljøet? De siste årene har effektuttaket i Ullensaker kommune økt kraftig. Grunnet sterk befolkningsvekst, utvidelse av Oslo lufthavn, nytt sykehus og næringsutvikling er det forventet at effektbehovet i området også vil øke i årene fremover. NVE vurderer at det er behov for en ny transformatorstasjon for å ivareta den forventede effektøkningen, og gir derfor konsesjon til Hovinmoen transformatorstasjon. Transformatorstasjonen vil plasseres i det nordvestre hjørnet av Gardermoen næringspark. Området er preget av tekniske inngrep, og transformatorstasjonen vil etter NVEs vurdering ikke ha noen konsekvenser for allmenheten eller naturmangfold.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Søknad etter energiloven Søknad etter oreigningslova Beskrivelse av omsøkt tiltak NVEs behandling av søknadene Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon Høring av tilleggssøknad Innkomne merknader og innsigelse NVEs vurdering av søknader etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Hafslund Netts begrunnelse for søknaden NVEs vurdering av det omsøkte tiltaket Oppsummering Vurdering av arealbruk Vurderinger av visuelle virkninger og friluftsliv Vurdering av naturmangfold Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Støy NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vedtak NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt plassering og om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og tilleggssøknad

5 Side 3 1 Søknaden 1.1 Søknad etter energiloven Hafslund Nett søkte i medhold av energiloven 3-1 den 31. mars 2016 om å bygge en ny 66/22 kv transformatorstasjon på Hovinmoen i Ullensaker kommune i Akershus fylke. Stasjonen ble omsøkt med to forskjellige lokaliseringsalternativer. Ett sørvestlig og ett nordøstlig alternativ. I tilleggssøknad av 23. desember 2016 søkte Hafslund Nett om et tredje lokaliseringsalternativ. Dette er en justering av det sørvestlige alternativet, og ble omsøkt som følge av tilbakemeldinger ved høringen av søknaden og dialog med Ullensaker kommune. 1.2 Søknad etter oreigningslova Samtidig med søknadene etter energiloven, søkte Hafslund om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 nr. 19 for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive den nye transformatorstasjonen. Hafslund Nett søkte i tillegg om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Kart 1: Oversiktskart 1.3 Beskrivelse av omsøkt tiltak Hovinmoen transformatorstasjon er omsøkt som et 66/22 kv innendørs GIS-anlegg, og være forberedt for fremtidig utbygging av dobbelkurs til Gjestad, Dal og Gran, samt oppgradering av ledningsnettet fra 66 til 132 kv. Bygget vil ha et fotavtrykk på ca. 900 til 995 m 2, avhengig av plasseringsalternativ. Maksimal takhøyde på bygget vil være ca. 9,5 meter. Totalt areal som kreves for å bygge stasjonen, inkludert adkomstvei og byggeforbudsbelte for kabelstativ, er mellom 7000 til 9000 m 2. Bygningens

6 Side 4 fasade vil bestå av teglstein, taket tekkes med sink- eller stålplater og transformatorcellene utføres i betong. Stasjonen er omsøkt med tre forskjellige lokaliseringsalternativer. To sørvestlige og ett nordøstlig alternativ. Lokaliseringsalternativ sørvest er plassert i det nordvestre hjørnet av Gardermoen næringspark. Alternativ sørvest-3 er en justering av det opprinnelig omsøkte alternativ sørvest, og er ifølge Hafslund Nett trukket så langt inn mot eksisterende kraftledninger som mulig. Dette er Hafslund Netts prioriterte alternativ. Lokaliseringsalternativ nordøst ligger i et LNF-område rett nord for området som er regulert til næringsformål. Figur 1: Perspektivstegning av transformatorstasjonen. Alternativ sørvest. 2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny Hovinmoen transformatorstasjon av 31. mars 2016 ble sendt på høring 14. april Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 30. mai Ullensaker kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Ullensaker kommune 10. mai 2016 på rådhuset i Jessheim. Hafslund Nett deltok også på møtet.

7 Side Høring av tilleggssøknad På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden valgte Hafslund Nett å omsøke et nytt lokaliseringsalternativ. Alternativ sørvest-3 berører ingen nye grunneiere, og NVE sendte søknaden på en begrenset høring den 5. januar Frist for å avgi uttalelse ble satt til 27. januar Innkomne merknader og innsigelse NVE mottok 8 høringsuttalelser til søknaden av 31. mars I forbindelse med høring av tilleggssøknad av 23. desember 2016 mottok NVE 3 uttalelser. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Hafslund Nett kommenterte uttalelsene i brev av 16. februar Uttalelsene til søknaden dreide seg i hovedsak om arealbruk og plassering av stasjonen. Ullensaker kommune og Gardermoen Businesspark anbefalte alternativ nordøst, da de mente alternativ sørvest ville beslaglegge et viktig areal regulert til næringsformål. Ullensaker kommune fremmet i tillegg innsigelse mot alternativ sørvest. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) opplyste at alternativ nordvest ligger på den nasjonalt viktige grusforekomsten Vilberg, og fremmet innsigelse mot dette alternativet. DMF anbefalte valg av alternativ sørvest. Det ble ikke fremmet innsigelse til alternativ sørvest-3 i forbindelse med høringen av tilleggssøknaden. 3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av det omsøkte anlegget og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderes anleggets påvirkning på arealbruk, landskap, friluftsliv, naturmangfold, kulturminner og elektromagnetisk felt og støy. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Hafslund Netts begrunnelse for søknaden Ullensaker kommune er en av kommunene i Norge med størst økning i befolkning og etablering av næringsaktivitet. Fra 2004 har effektuttaket økt med nærmere femti prosent. Hafslund Nett forventer et fortsatt økende effektbehov i nettområdet i årene fremover, med utbygging av Gardermoen næringspark, utvidelse av Oslo lufthavn, etablering av nytt sykehus, nye boligområder, samt næring nord for Jessheim. Hafslund Nett mener at et nullalternativ hvor nettet i området ikke blir forsterket ikke er et reelt alternativ. Dersom den konservative lastprognosen slår til vil ikke transformatorstasjoner, kraftledninger og kabler kunne levere redundant kraft til området innen få år. Siden dette gjelder flere stasjoner og kraftledninger blir sannsynligheten for avbrudd høy, og etter hvert som lasten øker vil konsekvensen av feil i nettet øke betydelig. Det er derfor viktig å være forberedt på denne lastøkningen og gjøre tiltak for å legge til rette for dette.

8 Side 6 Som alternativ til å bygge en ny transformatorstasjon på Hovinmoen har Hafslund Nett vurdert følgende løsninger: i. Forsyne fra Gran transformatorstasjon. Dette gir behov for forsterkning av 66 kv kabel/ledning inn mot Garder/Gran. Den samlede belastningen i de to stasjonene vil nå overføringskapasiteten til nettet innen Konsesjon og bygging av 66 kv ledning er ikke realistisk å få gjennomført innen to år. Det må også settes inn en tredje transformator i Gran og legges to nye 22 kv-kabler. Alternativet vil dekke effektbehovet i rundt fem år. ii. iii. Forsyne fra Gjestad transformatorstasjon. Da alle 24 kv-avganger i Gjestad er i bruk vil det være behov for utvidelse av bygg og 24 kv anlegg, eventuelt utskiftning av 24 kv-anlegget. Det vil også måtte etableres 24 kv-ringer i distribusjonsnettet. I tillegg har Hafslund som planleggingskriterium av tekniske og beredskapsmessige årsaker et maksimalt uttak på 100 MW per stasjon. Denne grensen forventer de vil nås rundt Alternativet vil dekke effektbehovet i rundt fem år Forsyne fra Gran/Garder og Gjestad transformatorstasjoner. Som nevnt gir alternativet behov for forsterkning av 66 kv kabel/ledning inn mot Garder/Gran, 22 kv-anlegg i Gjestad må utvides eller skiftes ut og det må etableres 22 kv-ringer. Det er usikkert om konsesjon og bygging av ny 66 kv-ledning kan realiseres tidlig nok. Transformatorkapasiteten i Gran må også utvides. Også med denne løsningen vil maksgrensen på 100 MW for Gjestad nås innen få år. Alternativet vil dekke effektbehovet i underkant av ti år. Ifølge Hafslund Nett vil alle de skisserte løsningene innen maksimalt ti år utløse behov for etablering av Hovinmoen transformatorstasjon. Hafslund Nett mener en snarlig etablering av transformatorstasjonen vil utsette investeringer i kraftledninger og -kabler inn mot området, samt investeringer i transformatorer og 24 kv koblingsanlegg i nabostasjoner. Hafslund Nett mener derfor det er teknisk og økonomisk mest riktig å bygge Hovinmoen transformatorstasjon snarest mulig. Dette vil best ivareta leveringssikkerheten i Ullensaker kommune, samt sikre muligheten til videre utvikling av Gardermoen Næringspark. Det skal bygges fire transformatorceller, tre for nedtransformering til distribusjonsnettet og en til mellomtransformator (132/66 kv). For nedtransformering til distribusjonsnettet vil det bli satt inn transformatorer Hafslund Nett har lagret. De skriver at avhengig av andre prosjekter vil det bli satt inn 2x24 MVA eller 3x18 MVA transformatorer i stasjonen i første omgang. Etter hvert som belastningen øker er planen å erstatte disse med de 2x40 MVA transformatorene som i dag brukes for tunneldriving i Åsland transformatorstasjon. På lang sikt vil det settes inn enda en 40 MVA transformator slik at det totalt blir 3x40 MVA transformatorer i Hovinmoen. Statnett har planer om å oppgradere overliggende sentralnett til 420 kv på sikt. Det er også en målsetting om at regionalnettet mellom Frogner og Minne skal oppgraderes til 132 kv med tanke på den effektøkningen som er ventet. Under oppgradering av nettet vil det, i en overgangsfase være behov for mellomtransformator på 132/66 kv i stasjonen. Ytelsen for mellomtransformatoren kan være opp til 200 MVA NVEs vurdering av det omsøkte tiltaket Begrenset mulighet for å øke effektuttaket i Ullensaker

9 Side 7 Transformatorstasjonene Gran og Garder ligger på en ringforbindelse med kapasitet på 75 MW på ledningen med lavest kapasitet. Disse to stasjonene har i dag en belastning på 67 MW, slik at det er 8 MW å gå på før det ikke lenger er N-1 forsyning mot stasjonene i alle årets timer. «N-1-kriteriet» betyr at kraftsystemet kan tåle utfall av en ledning eller transformator, og likevel kunne forsyne normalt. Det er i dag 4 transformatorstasjoner som forsyner Ullensaker kommune. Dette er Gran, Garder, Gjestad og Gotland, der Gjestad er den største med 3x40 MVA transformatorer. Hafslund Nett ønsker at alle sine stasjoner skal tåle utfall av én transformator. På grunn av transportbegrensninger ved behov for å skifte ut transformatorer, har de også en øvre grense på 40 MVA per transformator. Med maks tre transformatorer i hver regionalnettstasjon er øvre belastningsgrense for stasjonene 100 MW, gitt at utfall av en transformator ikke skal føre til avbrudd og at transformatorer kan overbelastes med 20 prosent. Altså kan Gjestad transformatorstasjon belastes opp til 100 MW uten at feil i en transformator fører til avbrudd. Forventet utvikling i effektbehovet NVE har gjort en vurdering av forventet effektbehov. Høy befolkningsvekst i Ullensaker er en viktig driver for effektbehovet i området. I SSBs befolkningsframskriving er det forventet en befolkningsvekst på rundt 50 prosent i Ullensaker kommune frem mot 2040, fra rundt i 2016 til mer enn i Dette er betydelig høyere enn nasjonalt estimat, som ligger på 20 prosent. Det er etter NVEs vurdering likevel ikke befolkningsvekst som utløser behovet for Hovinmoen transformatorstasjon, men forventet effektbehov fra Gardermoen næringspark. For et middel scenario vil befolkningsveksten gi en effektøkning på 1 kw per innbygger og næringsparken bygges ut med m 2 hvert år med et effektbehov på 35 W/m 2. Ved dette scenarioet vil effektbehovet øke med 4,5 MW per år. Av dette utgjør forventet effektetterspørsel basert på befolkningsvekst å være i underkant av 1 MW per år. I 2040 vil befolkningsveksten gi et effektbehov på 18 MW i middelscenarioet. Tabell 1: Ulike scenario for utvikling i effektuttak

10 Side 8 I lavt scenario er det antatt at effektbehovet er 0,5 kw per innbygger. Da vil effektbehovet kun være 8,9 MW høyere i Det er altså planene for Gardermoen Næringspark og annen næringsvirksomhet som er avgjørende for effektøkningen. Figur 2 viser effektøkning for medium scenario for de ulike driverne som er vurdert. Figur 2: Medium scenario for effektutvikling NVE er også kjent med at en aktør har identifisert interessante tomter for et datasenter i området. Dette er imidlertid ikke nevnt i Hafslunds søknad, da disse planene har kommet i ettertid. Tomtene i området er et av flere mulige alternativer for etableringen av datasenteret. Det legges opp til en trinnvis utbygging, med et første trinn på MW og et endelig effektbehov på mellom 100 og 300 MW. En forutsetning for utbyggingen er at de kan få N-1 forsyning. Et slikt effektbehov kan ikke dekkes med dagens regionalnett mellom Minne og Frogner. Hovinmoen gir best forsyningssikkerhet Hafslund Nett har gjort en ROS-analyse med vurdering av forbruksutviklingen i Ullensaker, og ulike tiltak for å øke kapasiteten i nettet. Hafslund Nett mener at utvidelse av Gjestad transformatorstasjon ikke er aktuelt da uttaket vil komme over 100 MW som er øvre grense for Hafslund Netts stasjoner med utgangspunkt i tekniske og beredskapsmessige vurderinger. Hafslund Nett har satt grensen på 100 MW da de ikke ønsker større stasjoner enn 3x40 MVA, som gir redundans opp til 100 MVA. Ved havari av en enhet kan de to gjenværende driftes med 20 prosent overlast. Større enheter enn 40 MVA krever spesialtransport og er underlagt spesielle regler i henhold til beredskapsforskriften. Hafslund Nett har mange enheter av denne typen i beredskap som kan settes inn ved et eventuelt havari. NVE har utført analyser med gradvis økning av effekten i området. Hvis transformatorstasjonene i området ikke utvides og man velger å utnytte kapasiteten i stasjonene maksimalt, vil det om et par år være N-0 drift hvor et utfall fører til utkobling av forbruk. Dette kan gå opp til en effektøkning på rundt 50 MW, noe som vil skje i løpet av ti år i medium scenario. Da vil et utfall av en transformator føre til maksimalt 40 MW ikke levert effekt. Stasjonene har til sammen 11 transformatorer som kan feile. Forventede avbruddskostnader vil for et slikt tilfelle være rundt 135 millioner kroner over en analyseperiode på 40 år. Hvis Gran og Garder belastes med til sammen 100 MW, 25 MW mer enn det er kapasitet til ved utfall av ledningene som forsyner stasjonene, vil det gi en forventet avbruddskostnad på rundt 30 millioner kroner over en analyseperiode på 40 år. Forventede avbruddskostnader for nullalternativet er da rundt 165 millioner kroner. Hvis effektuttaket øker utover 50 MW, må uansett kapasiteten i nettet økes for å forsyne lasten i normal drift.

11 Side 9 Ved å bygge ut Hovinmoen transformatorstasjon mener NVE at det må det gjøres mindre tiltak i resterende regionalnett enn ved å legge lastøkningen på Garder og Gjestad. Hvis Gardermoen Næringspark bygges ut i den størrelsesorden den er regulert for, vil det bli for lite kapasitet i Gjestad og Garder. I tillegg kommer utfordringer for distribusjonsnettet. Det er begrensning på hvor mange kabler som kan legges under rullebanen og forsyne flyplassen og området rundt denne. Selv om Gran transformatorstasjon utvides med flere avganger, er det derfor begrenset hvor mye som kan forsynes fra denne. Hvis Hovinmoen bygges ut, kan disse kablene gå mellom Gran og Hovinmoen. Halvparten av lasten kan da flyttes over på Hovinmoen, og en kan ha redundant forsyning i distribusjonsnettet mellom disse. Dette gir bedre forsyningssikkerhet til flyplassområdet. Det er i denne saken ikke gjort vurderinger av øvrige tiltak i regionalnettet mellom Minne og Frogner. Lastflytanalysene viser at det ikke vil være redundant forsyning mellom Frogner og Minne med den forventede lastøkningen. Hovinmoen må i første omgang forsynes fra Minne da kapasiteten er best derifra, og Hafslund Nett har planer om å forsterke nettet mellom Dal og Hovinmoen. I tillegg vurderer Hafslund Nett å bygge en ny regionalnettsledning mellom Ask og Garder, samt å oppgradere regionalnettet i området fra 66 kv til 132 kv. Uansett hvilke alternativ som velges for å løse transformeringsbehovet mellom regionalnett og distribusjonsnett i området mellom Gjestad, Hovinmoen, Gran og Garder, så må det gjøres øvrige forsterkninger i regionalnettet mellom Minne og Frogner ved en større effektøkning. Planer for øvrig nett for å tilpasse seg en større effektøkning påvirker imidlertid ikke vurderingen mellom alternativene i denne søknaden. Hovinmoen er planlagt for enkelt å kunne legges om til drift på 132 kv ved en senere oppgradering av regionalnettet mellom Frogner og Minne. Bygging av Hovinmoen nå gir lavere kostnad på sikt NVE har gjort en kostnadsvurdering av tre alternativer. Nullalternativet er å utsette tiltak til det er helt nødvendig og utnytte dagens kapasitet i transformatorstasjonene. Når det ikke er mer kapasitet å gå på, gjøres forsterkning av 66 kv kabel/ledning inn mot Garder/Gran, 22 kv-anlegg i Gjestad må utvides eller skiftes ut og det må etableres 22 kv-ringer. Gran transformatorstasjon må også utvides. Omsøkt alternativ, som innebærer ny transformatorstasjon i Hovinmoen, omtales herved som alternativ 1. Kostnad for ny transformatorstasjon på Hovinmoen er estimert til 124 millioner kroner. Dette inkluderer omlegging av distribusjonsnett og bygging av selve stasjonen, og to trinn med ulike transformatorstørrelser. Grunnen til at dette gjøres i to trinn er at Hafslund Nett først setter inn to ledige 24 MVA transformatorer som står på lager, for deretter å bytte ut disse med to 40 MVA transformatorer fra den midlertidige stasjonen på Åsland som forsyner strøm til tunnelborremaskinene på Follobanen. Alternativ 2 er å utnytte kapasiteten i Gjestad og Gran/Garder med nødvendige tiltak for å sikre N-1 forsyning lengst mulig. Utvidelser i distribusjonsnett for full utnyttelse av Gjestad forventes å koste 47 mill. Utvidelser i og rundt Gran og forsterkning av 66 kv-nettet mot Gran/Garder gir et investeringsbehov på 84 millioner. Som Hafslund Nett skriver vil det ikke være redundant forsyning etter ti år. NVE mener løsningen kan holde noen år til, men det forventes å påløpe avbruddskostnader etter år. Med lastøkning på over 90 MW, som forventes å skje innen 20 år, vil kapasiteten være såpass utnyttet at utfall av en transformator vil gi avbrutt last på 40 MW. For resten av analyseperioden vil dette gi en nåverdi av avbruddskostnader på over 40 millioner kroner. Da tapskostnadene avhenger av hvordan nettet deles og påvirkes av andre tiltak i regionalnettet mellom Frogner og Minne, som ikke er avklart, er tapskostnader ikke tatt med i vurderingen. Siden Hovinmoen er plassert nær lastsenteret kan det likevel forventes lavere tap med optimal drift. I tabell 2

12 Side 10 er det gjort en vurdering av netto nåverdi av investeringskostnader og avbruddskostnader for de ulike alternativene med en effektøkning på 4,5 MW per år. Tabell 2: Sammenstilling av kostnader. Nåverdier over 40 års levetid Oppsummering NVE vurderer at planene for Gardermoen næringspark og eventuelt en realisering av et datasenter i området er de faktorene som har størst betydning for behovet for Hovinmoen transformatorstasjon. Effektøkning basert på utvidelse av Oslo Lufthavn, etablering av nytt sykehus og befolkningsutvikling kan dekkes av dagens transformatorstasjoner. Hvis Gardermoen næringspark bygges ut med km 2 per år, vil effektbehovet øke med 60 MW frem til 2030, og det vil da være behov for en ny transformatorstasjon på Hovinmoen. For å sikre god nok forsyningssikkerhet til området bør Hovinmoen bygges samtidig som Gardermoen næringspark bygges ut. Sammenliknet med forsterkning av regional- og distribusjonsnettet mellom Gjestad og Gran og utvidelse av Gran transformatorstasjon, mener NVE at utbygging av Hovinmoen transformatorstasjon er det samfunnsøkonomisk mest rasjonelle alternativet. 3.2 Vurdering av arealbruk Alle de omsøkte alternativene ligger på Hovinmoen ved den nordre delen av Gardermoen næringspark, like vest for E6. De sørvestlig lokaliseringsalternativene ligger i området regulert til næringsformål, mens det nordøstre alternativet ligger litt lenger nord i et LNF-område. Ved planlegging av transformatorstasjonen har Hafslund Nett ønsket å etablere den i tilknytning til eksisterende knutepunkt i nettet for å redusere behovet for bygging av nye kraftledninger. Området hvor Hafslund Nett har søkt om å bygge transformatorstasjonen er preget av tekniske inngrep i form av grustak, kraftledninger, E6 og lokale veger. Området er rikt på grusressurser og ved de sørlige lokaliseringsalternativene er grusressursene tatt ut, noe som preger landskapet. Det meste av området ved lokaliseringsalternativ nordøst er hogstflate hvor det ikke er hentet ut grusmasser. Figur 3: Lokaliseringsalternativ sørvest/sørvest-3. Transformatorstasjonen er planlagt til høyre i bildet.

13 Side 11 I forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden av 31. mars 2016, fremmet Ullensaker kommune innsigelse mot lokaliseringsalternativ sørvest, da dette ifølge kommunen vil beslaglegge en betydelig del av området regulert til næring. Kommunen anbefalte at transformatorstasjonen skulle legges på det nordøstre alternativet, selv om dette innebærer at grusen må tas ut først. Gardermoen Businesspark anbefaler også i sin uttalelse at det gis konsesjon til alternativ nordøst. Samtidig fremmet Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) innsigelse mot det nordøstre alternativet. De viste til at Hafslund Nett i søknaden gav uttrykk for at det er viktig å bygge Hovinmoen transformatorstasjon så fort som mulig. DMF anså derfor at muligheten for å drive uttak av grusressursene på en forsvarlig og bærekraftig måte før en eventuell utbygging, ikke var til stede. Alternativ nordøst ligger på Vilbergfeltet, som er en sand- og grusforekomst godt egnet som mineralsk byggeråstoff, og er klassifisert som nasjonalt viktig. DMF var også kritiske til rapporten om grusforekomsten som var utarbeidet i forbindelse med søknaden. De mente at både mektigheten på grusen og verdien av denne var estimert til å være lavere enn det som er realiteten. På bakgrunn av de innkommende uttalelsene og at det var fremmet innsigelse på begge lokaliseringsalternativene, ba NVE i brev av 17. juni 2016 Hafslund Nett om tilleggsopplysninger for hva som skal til for å få en anvendbar byggetomt på det nordøstre alternativet. Hafslund Nett har fått utarbeidet en ny rapport som beskriver sand- og grusforekomsten. Denne slår fast at en stor mengde sand og grus må tas ut for at tomten skal bli byggeklar. I kommuneplanen for Ullensaker er det satt krav om at drivverdige forekomster av grus skal være tatt ut i en høyde på minimum 4 meter over grunnvannsstanden før områdene eventuelt kan bebygges. NGU har tidligere gjennomført undersøkelser av grunnvannstanden mellom Jessheim og Hurdalsjøen. Undersøkelsene indikerer at grunnvannet ligger et sted mellom kote 188 og 190 i det aktuelle området, med noen meters usikkerhet og årsvariasjoner. Dagens terrenghøyde på det aktuelle tomtearealet ligger på høydekote 208 og i rapporten utarbeidet for Hafslund Nett tas det utgangspunkt i at grunnvannstanden ligger på kote 190. Nødvendig tomteareal til transformatorstasjonen er beregnet til å være ca m 2. I den nye beregningen av nødvendig tomteareal er det tatt utgangspunkt i dette, og behovet for å etablere skråninger fra nedre uttaksnivå på kote 194 til opprinnelig terreng på kote 208. Hvis det forutsettes 1:2 skråninger og uttaksdybde på 14 meter, vil skråningene utgjøre 28 meter rundt hele tomta. Det samlede arealbehovet for å få en byggeklar tomt vil etter de nye beregningene være i underkant av 17 daa. Hvis man tar utgangspunkt i en uttaksdybde på 14 meter, 4 meter over grunnvannsnivå, vil dette utgjøre ca faste m 3 med grus og sand. Dersom det trekkes fra volum for avdekkingsmasser, og samtidig legges til noe volum på grunn av adkomstveg til trafostasjonen, anslås det samlede volum av salgbar sand og grus til ca m 3. Rapporten utarbeidet for Hafslund Nett sier videre at det er vanskelig å anslå varigheten av et markedstilpasset salg av massene. Dette er avhengig av den generelle bygge- og anleggsvirksomheten i området, og andre leverandører av grus. Hvis man derimot antar at det selges i gjennomsnitt m 2 grus hvert år, vil det ta ca. 6 år å ta ut nødvendig mengde grus. Figur 4: Prinsippsnitt av byggeklar tomt ved uttak av grusressursene ned til 4 meter over grunnvannsnivå.

14 Side 12 Hvis grusen tas ut på en intensiv måte og enten lagres eller kjøres til et nærliggende grustak, er det beregnet at uttaket kan gjøres på ca. ett halvt år. Hvor lang tid et slikt uttak vil ta, begrenses av antall maskiner det er praktisk mulig å benytte. Dersom grusen tas ut på kort tid og kjøres til et etablert grustak i nærheten, slår Hafslund Netts rapport fast at markedspris på grusen ikke vil oppnås. Uttaket av sand- og grusressursene vil da trolig bli en ekstrakostnad for Hafslund Nett. For å ta ut mer enn m 2 med grusmasser på Hovinmoen, må i tillegg Hafslund Nett søke DMF om driftskonsesjon etter mineralloven. DMF skriver i sin høringsuttalelse og forhåndsuttalelser til søknaden at det er en forutsetning at grusressursene skal tas ut på en bærekraftig måte og omsettes på bakgrunn av etterspørsel i markedet. En mellomlagring vil ifølge DMF kunne forringe kvaliteten på massene. NVE oversendte den nye rapporten om sand- og grusressursene til DMF etter at den var ferdig utarbeidet. DMF bekreftet 19. oktober 2016 at de opprettholder sin innsigelse for alternativ nordøst. Hafslund Nett og Ullensaker kommune har i etterkant av at rapporten ble utarbeidet hatt møter for å komme frem til en akseptabel løsning. Den 23. desember sendte Hafslund Nett en tilleggssøknad til NVE hvor det sørvestre alternativet var dreiet noe og trukket så langt som mulig inn under eksisterende kraftledninger. Kart 2: Detaljkart. Alternativ sørvest-3 vises med svart strek. Alternativ sørvest vises med grå strek. Søknaden for alternativ sørvest-3 ble sendt på en begrenset høring den 5. januar Ullensaker kommune skriver i sin høringsuttalelse at de ser nødvendigheten av en ny transformatorstasjon og har ikke innsigelse til det nye alternativet. Gardermoen Businesspark skriver at de opprettholder sitt råd om at transformatorstasjonen plasseres på alternativ nordøst, da alternativ sørvest fortsatt vil være

15 Side 13 uheldig for tomteutnyttelsen i felt N2 i næringsparken. Hvis det blir gitt konsesjon til et av de sørvestlige alternativene, mener Gardermoen Businesspark at alternativ sørvest-3 er å foretrekke. Alternativ sørvest-3 vil delvis bli liggende innenfor 150-metersonen til E6, noe Statens vegvesen har akseptert. NVE mener at en løsning hvor utbyggingen av Hovinmoen transformatorstasjon utsettes med minimum 6 år vil være uheldig. Ved en hurtig utbygging av Gardermoen næringspark, vil en rask realisering av transformatorstasjonen være nødvendig for å redusere risikoen for avbrudd (se kapittel 3.1). NVE kan heller ikke se at en løsning med et raskt uttak av grusmassene vil være en god løsning, uavhengig av DMFs innsigelse, da dette vil fordyre prosjektet og gi større usikkerhet. NVE mener at begge de sørvestre alternativene er en god plassering av transformatorstasjonen. Alternativ sørvest-3 gir minst ulemper for tomteutnyttelsen i næringsparken. NVE mener derfor at alternativ sørvest-3 samlet sett er best med tanke på arealbruk og tiden det vil ta å bygge stasjonen. Ved en eventuell konsesjon til alternativ sørvest-3, vil det være nødvendig å midlertidig legge dagens kraftledninger ved stasjonstomten lenger vest for å ha plass til å gjennomføre byggingen. Statens vegvesen har uttalt at de ikke har noen innvendinger mot den midlertidige omleggingen av mastene, selv om disse kommer innenfor sikringssonen til E6. NVE mener den midlertidige omleggingen av mastene ikke vil ha noen konsekvenser for arealbruken i området. 3.3 Vurderinger av visuelle virkninger og friluftsliv Ved de sørvestre lokaliseringsalternativene er landskapet preget av at grusressursene tidligere er tatt ut, og det domineres av åpne flater og tettvoksende ungskog. Gardermoen Businesspark uttalte i forbindelse med høringen av søknaden at de forutsetter at anlegget så langt det er mulig skjermes hvis det sørvestre alternativet velges. Selv om transformatorstasjonen lokalt vil kunne fremstå som et massivt bygg, vil den etter NVEs vurdering ha små konsekvenser for landskapet. Stasjonen vil bygges som et kompakt anlegg og fasadene klees med betong og teglstein, og det vil etter NVEs vurdering ikke være nødvendig med noen tiltak for å skjerme bygget for den planlagte fremtidige industribebyggelsen. Lokaliseringsalternativ nordøst ligger rett nord for området regulert til næringsarealer. Tomta hvor stasjonen er planlagt er en hogstflate med gjenstående skog i øst og nord. Mellom lokaliseringsalternativet og E6 ligger en dødisgrop. Flere slike forekomster er vernet innenfor Elstad landskapsvernområde som ligger ca. 0,5 km nordvest for tiltaksområdet, samt i Svenskestutjern naturreservat og Nordbytjern landskapsvernområde. Dødisgropa ved den planlagt transformatorstasjon er tidligere påvirket av vegbygging ved utfylling i øst. I forbindelse med utarbeidelsen av søknaden uttalte Fylkesmannen til Hafslund Nett at dødisgropa ligger utenfor landskapsvernområdet og er derfor ikke høyt prioritert med tanke på vern. Fylkesmannen sa samtidig at det er ønskelig med minst mulig inngrep i denne. I forbindelse med høringen av søknaden anbefalte Fylkesmannen lokaliseringsalternativ sørvest, da dette ikke ville gi inngrep i dødisgropa. I konsesjonssøknaden av 31. mars 2016 skriver Hafslund Nett at ved alternativ nordøst vil gropa bli noe påvirket av planlagt atkomstvei til transformatorstasjonen. Før transformatorstasjonen kan bygges er det nødvendig å ta ut grusressursene. Dette vil øke arealbehovet og gjøre at dødisgropa blir ytterligere påvirket enn det som er omtalt i søknaden. Området ved alternativ nordøst er i mindre grad påvirket av tekniske inngrep i landskapet enn alternativene som ligger der grusen er tatt ut, og vil etter NVEs vurdering ha en noe større negativ konsekvens for landskapet.

16 Side kv ledningen Gjerstad Dal har ikke gjennomgående jordledning i området ved Hovinmoen. Hafslund Nett har derfor søkt om å etablere toppliner på denne ledningen i inntil 1200 meters lengde ut fra Hovinmoen transformatorstasjon. For de sørlige alternativene er det også nødvendig å forlenge eksisterende 66 kv Gran Hovinmoen med ca. 100 meter inn til stasjonen. NVE mener en etablering av toppliner på ledningene ut fra stasjonen ikke vil ha noen vesentlige konsekvenser for synligheten av ledningen. 66 kv Gran Hovinmoen vil legges parallelt med 66 kv Gjestad Dal inn til den nye transformatorstasjonen og NVE mener at ombyggingen av ledningen ikke vil ha noen vesentlige konsekvenser for landskapet. Ifølge søknaden er det ingen stier eller friluftsinteresser knyttet til området. De sørvestlige alternativene er plassert i et grustak rett ved eksisterende 66 kv kraftledning. Området er regulert til industri, rett sør for tomta ligger et avfallsanlegg og i øst går E6. Alternativ nordøst er plassert mellom grustaket, kraftledningen, E6 og en lokalvei. Etter NVEs vurdering vil ingen av de omsøkte alternativene ha noen konsekvenser for friluftsliv. 3.4 Vurdering av naturmangfold Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies jf. Naturmangfoldloven 7, jf Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Hafslund Nett skriver at lokaliseringsalternativ nordøst ble befart 1. juni Området er en hogstflate og det ble registrert enkelte gjenstående grantrær og furu, oppslag av rogn og bjørk, samt noe rødhyll. Feltsjiktet er dominert av ulike grasarter, vanlig ryllik, geitrams og blåbærlyng. Hafslund Nett skriver at dødisgropen var tørr på tidspunktet for befaringen. Vegetasjonen her er delvis hogstpåvirket med større partier med blåbærlyng, som indikerer at grunnen ikke består av kalkrike løsmasser. Alternativ sørvest ligger innenfor området som er regulert til næringsformål, og hvor det allerede er tatt ut flere høydemeter med grusmasser. Det samme gjelder for alternativ sørvest-3, som er en justering av alternativ sørvest. Fylkesmannen i Oslo og Akershus sier i en uttalelse til Hafslund Nett i forbindelse med utarbeidelsen av søknaden, at de ikke har registrert viktige naturtyper eller viktig biologisk mangfold på noen av de foreslåtte alternativene. I forbindelse med høringen av søknaden skriver Fylkesmannen at de støtter Hafslund Netts prioritering av det sørvestlige alternativet, da dette ikke berører dødisgropen. Gjennom søk i Miljødirektoratets database, Naturbase, har NVE ikke funnet at det er registrert noen spesielle naturverdier som sårbare naturtyper eller arter i dette området. Området er preget av inngrep. Særlig gjelder dette for de sørvestlige alternativene. NVE mener derfor at tiltaket vil ha ubetydelige konsekvenser for naturmangfoldet ved de to sørvestlige alternativene. For alternativ nordøst vil inngrepet i terrenget bli større enn hva Hafslund Nett har beskrevet i søknaden, da tomteopparbeidelsen blir mer omfattende siden grusmassene må tas ut før byggearbeidet kan starte. NVE mener likevel at tiltaket vil ha små konsekvenser for naturmangfoldet. NVE legger til grunn at

17 Side 15 Hafslund ikke bidrar til spredning av svartelistede arter som måtte finnes i området, og at dette uavhengig av alternativ kan ivaretas gjennom planleggingen av anleggsarbeidet. 3.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Akershus fylkeskommune har ikke gitt noen uttalelse i forbindelse med høringen av søknaden. Fylkeskommunen har derimot uttalt seg til Hafslund Nett i forbindelse med utarbeidelsen av søknaden. Fylkeskommunen var på befaring av det nordøstre lokaliseringsalternativet 15. juni De skriver at det ikke er noen kjente kulturminner i det aktuelle området og at potensialet for funn anses som lavt. Arkeologiske registreringer vil derfor ikke være nødvendig. Akershus fylkeskommunen har senere gjort en vurdering av lokaliseringsalternativ sørvest. Lokaliseringsalternativet ligger på området som er regulert til industri, og fylkeskommunen skriver at det heller ikke her er noen kjente fredede kulturminner og at potensialet for dette er lite. Skulle Hafslund Nett i anleggsfasen støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. Kulturminneloven 8, annet ledd, og kulturminnemyndighetene varsles. NVE forutsetter at Hafslund Nett oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. 3.6 Støy Nærmeste bolig ligger ca. 400 meter fra de sørvestlige lokaliseringsalternativene og ca. 330 meter fra det nordøstlige alternativet. Det vil være åpne transformatorceller i stasjonen, og Hafslund Nett skriver i søknaden at det vil forekomme noe støy fra transformatorene. Avstanden til omkringliggende boliger er samtidig så stor at NVE vurderer at støy fra transformatorene ikke er relevante problemstillinger. Eventuelle næringsbygninger som etableres nær transformatorstasjonen vil kunne oppleve noe støy. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert Hafslund Netts søknader om å få bygge en ny 66/22 kv transformatorstasjon på Hovinmoen i Ullensaker kommune. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. NVE mener at det er nødvendig å bygge Hovinmoen transformatorstasjon for å dekke det økende forbruket i Ullensaker kommune. Etter NVEs vurdering er det i stor grad det forventede effektbehovet til Gardermoen næringspark som gjør at det er behov for stasjonen Ved utbygging av Gardermoen næringspark mener NVE at Hovinmoen transformatorstasjon bør bygges samtidig for å opprettholde god nok forsyningssikkerhet i området. For lokaliseringsalternativ nordøst er det usikkert når stasjonen kan bygges, siden en betydelig grusresurs må tas ut før tomten kan bebygges. NVE mener derfor at alternativ nordøst ikke er et aktuelt alternativ for plassering av stasjonen. Av de sørvestre alternativene mener NVE at alternativ sørvest-3 er best, da dette har minst innvirkning på tomteutnyttelsen i næringsparken. Ullensaker kommune har også akseptert denne plasseringen. NVE mener alternativ sørvest-3 vil ha ubetydelige virkninger for allmenne interesser, landskap og naturmangfold. NVE vil derfor gi Hafslund Nett konsesjon til å bygge Hovinmoen transformatorstasjon etter omsøkt alternativ sørvest-3.

18 Side NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Ullensaker kommune i Akershus fylke, ref. NVE To stk. transformatorer med omsetning 66/22 kv og ytelse 40 MVA. (Stasjonen vil midlertidig driftes med to stk. 24 MVA transformatorer.) Et innendørs GIS-anlegg med 6 stk. bryterfelt med nominell spenning 132(66) kv, inkludert samleskinne Ett stasjonsbygg på 995 m 2, inkludert transformatorceller En 66 kv jordspole Ett 66 kv kondensatorbatteri med ytelse 30 MVAr Nødvendig ombygging og forlenging av eksisterende 66 kv Hovinmoen Gran over en strekning på ca. 100 meter ved transformatorstasjonen. Nødvendig ombygging av eksisterende 66 kv Gjestad Dal for innføring til transformatorstasjonen, inkludert toppliner over en strekning på 1200 meter til hver side av stasjonen. Midlertidig omlegging av eksisterende 66 kv Gjestad Dal i forbindelse med anleggsarbeidet. En ca. 25 meter lang og 6 meter bred stikkvei til transformatortomta. Nødvendig høyspenningsanlegg. Konsesjonen gis med følgende vilkår: Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de konsesjonsgitte tiltakene. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart.

19 Side 17 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Hafslund Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har 3 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. 2 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Hafslund Nett søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer: Et tomteareal på ca. 6 daa til transformatorstasjonen. En ca. 25 meter lang og 6 meter bred adkomstvei til tomtegrense. Hafslund Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Nødvendig areal for fremføring av 66 kv Gran Hovinmoen inn til transformatorstasjonen. Nødvendig areal for midlertidig omlegging av eksisterende kraftledninger i forbindelse med bygging av Hovinmoen transformatorstasjon. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg og transformatorstasjonen, og i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanlegg og transformatorstasjonen. Riggområde Rett til å etablere riggområde som vist på kart. 5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må

20 Side 18 reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper det omsøkte anlegget medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Hafslund Nett har søkt om ekspropriasjon for alle lokaliseringsalternativene det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt plassering og om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Virkningene for grunneier ved konsesjonsgitt plassering av transformatorstasjonen er etter NVEs vurdering i stor grad knyttet til båndlegging av areal regulert til næringsformål. Ca m 2 av stasjonstomta vil ligge innenfor arealet avsatt til næringsparken. Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningslova 2, annet ledd er derfor oppfylt. NVE mener også at Hovinmoen transformatorstasjon er nødvendig for å bygge ut Gardermoen næringspark, se kapittel 3.1. Ullensaker kommune har store interesser i næringsparken, og transformatorstasjonen er avgjørende for at kommunen som grunneier skal kunne utvikle denne. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Hafslund Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Hafslund Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Hafslund Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

21 Side 19 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.