Hovinmoen grustak. Hafslund Nett AS Hovinmoen transformatorstasjon alternativ nordøst - vurdering av grusressurser. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 E6 Hovinmoen grustak Hovinmoen transformatorstasjon alternativ nordøst - vurdering av grusressurser Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hovinmoen transformatorstasjon alternativ nordøst - vurdering av grusressurser Utgave/dato: 1/ Filnavn: Hovinmoen transformatorstasjon alternativ nordøst - vurdering av grusressurser.docx Oppdrag: Hovinmoen transformatorstasjon Bistand Oppdragsleder: Hjalmar Tenold Avdeling: Plan og urbanisme Fag Konsekvensutredninger Skrevet av: Tiffany Nygård/Hjalmar Tenold Kvalitetskontroll: Hjalmar/Tenold

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Hafslund Nett for å bistå med vurderinger knyttet til grusressurser i alternativ nordøst beskrevet i søknad om anleggskonsesjon for ny Hovinmoen transformatorstasjon 31. mars Stefan Kunz har vært kontaktperson for oppdraget. I Asplan Viak er rapporten utarbeidet av Tiffany Nygård og Hjalmar Tenold. Sandvika, Hjalmar Tenold Oppdragsleder

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål Rammer og retningslinjer for området relatert til grusressurser Regional plan for masseforvaltning Kommuneplan for Ullensaker Gjeldende reguleringsplaner Forholdet til mineralloven og Direktoratet for mineralforvaltning Eksisterende situasjon Beskrivelse av området Vilberg grusressurs Grunnvannsnivå Tiltaket Beskrivelse av tiltaket Arealbehov og volumberegning Tidsperspektiv for uttak / salg av ressursen Økonomiske vurderinger Kilder...20

5 4 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Utbygging av Gardermoen næringspark, utvidelse av Oslo lufthavn, etablering av nytt sykehus og nye boligområder samt næring nord for Jessheim medfører et økende effektbehov i årene fremover. Uten forsterkninger i nett eller transformatorstasjonene Gjestad og Gran vil det innen få år ikke være tilstrekkelig kapasitet til den forventede veksten. Hafslund Nett søkte 31. mars 2016 om anleggskonsesjon i henhold til Energiloven 3-1 for ny Hovinmoen transformatorstasjon og tilkobling av eksisterende 66 kv-forbindelser Gjestad- Dal og Gran til ny stasjon ved Hovinmoen. Konsesjonssøknaden beskriver to alternativer for plassering for transformatorstasjonen; sørvest og nordøst. Direktoratet for Mineralforvaltning fremmet innsigelse til det nordøstre lokaliseringsalternativet da dette forslaget vil båndlegge den nasjonalt viktig grusressursen «Vilberg». NVE stiller i brev datert krav om tilleggsopplysninger. Formålet med dette notatet er å besvare NVE sitt krav om nærmere redegjørelse på hva det innebærer i form av masseuttak, arealbruk, plassering av transformatorstasjonen på tomt, tidsperspektiv osv. for å få en anvendbar tomt (byggestart entreprise bygg) på nordøst-alternativ.

6 5 2 RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDET RELATERT TIL GRUSRESSURSER 2.1 Regional plan for masseforvaltning Som oppfølging av regional planstrategi startet Akershus fylkeskommune i 2012 arbeidet med en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Planen skal blant annet sikre fremtidige behov for byggeråstoff og uttaksområder samt sikre arealer for massemottak og lovlig deponering. Som følge av planen vil det også bli utarbeidet regionale retningslinjer som vil bli førende for kommunene sin utvikling. Planen har vært på høring (frist 30. april 2016), og er planlagt vedtatt i fylkestinget. Planen koordineres med planprosessen for regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Planen vil ikke ha betydning for lokalisering av trafostasjonen. 2.2 Kommuneplan for Ullensaker Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret den Planlagt lokalisering for alternativ nordøst ligger i all hovedsak innenfor område avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel. Figur 1: Utsnitt av Kommuneplan for Ullensaker (Kilde: Ullensaker kommunes kartportal). Område for ny transformatorstasjon alternativ nordøst er omtrentlig markert med rød sirkel og er avsatt til LNF-formål. Kommuneplanen angir føringer som er relevant for masseforvaltning og etablering av ny transformatorstasjon. Planlagt lokalisering for ny transformatorstasjon ligger på en nasjonalt viktig grusforekomst (Vilberg). I kommuneplanens rekkefølgebestemmelser 11 pkt. 3 settes det krav om at drivverdige forekomster av grus skal være tatt ut før områdene eventuelt kan

7 6 bebygges. Drivverdige sand- og grusmasser skal tas ut i en høyde på minimum 4 meter over grunnvannsstand. Figur 2: Eksempel fra en utbygger i området på Hovinmoen hvor grusressursen er tatt ut før bygging jf. kommuneplanens bestemmelse 11 pkt.3. (Foto: ) 2.3 Gjeldende reguleringsplaner Areal avsatt til transformatorstasjon er uregulert og grenser til områdereguleringsplan for nordre del av Gardermoen næringspark I i sørvest (vedtatt ) og reguleringsplan for E6 Hovinmoen-Dal i øst. Byggegrense langs E6 ligger 150 m fra senter av kjørebanen i hver retning. Unntatt er områder med godkjente reguleringsplaner ( 8). Planlagt lokalisering for ny transformatorstasjon ligger like vest for byggegrensen langs E6. Adkomstvei til stasjonstomten ligger delvis innenfor areal regulert til veiformål i reguleringsplan for nordre del av Gardermoen næringspark I.

8 7 Reguleringsplan for E6 Hovinmoen-Dal Reguleringsplan for nordre del av Gardermoen næringspark I Figur 3: Utsnitt som viser omkringliggende reguleringsplaner. Tomten er uregulert og omtrentlig markert med rødt (Kilde: Kartportalen Ullensaker kommune) 2.4 Forholdet til mineralloven og Direktoratet for mineralforvaltning I dette kapitlet gis en oversikt over hvilke føringer mineralloven gir for tiltaket når det kreves driftskonsesjon Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Mineralloven trådte i kraft 1. januar Lovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) er lovens forvaltnings- og tilsynsmyndighet. Øverste myndighet er Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) Etter minerallovens 43 kreves driftskonsesjon fra DMF på uttak av Statens mineraler og av grunneiers mineraler. Statens mineraler er metaller med egenvekt 5 g/cm 3, dvs. de fleste metaller og malmer. Grunneiers mineraler er pukkforekomster (fast fjell), grusforekomster, natursteinforekomster, industrimineralforekomster og noen metalliske forekomster. For grunneiers mineraler kreves driftskonsesjon ved et samlet uttak av mer enn m 3 masse bortsett fra uttak av naturstein der det alltid kreves driftskonsesjon uavhengig av uttaksvolum. Forekomsten på Hovinmoen «Vilberg» er grunneiers mineraler og driftskonsesjon kreves ved uttak av mer enn m 3. Uttaksvolumet er større enn ovenfor nevnte grense og er nærmere omtalt i kapittel Hva innebærer driftskonsesjon iht. Mineralloven Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett, dvs. til den som har inngått avtale med grunneier(e). Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om

9 8 søker er skikket til å utvinne forekomsten. Driftsområdet skal fastsettes og det kan settes vilkår i konsesjonen Krav om opplysninger ved søknad om driftskonsesjon Sentrale opplysninger som kreves ved søknad om driftskonsesjon (kilde: DMF sitt søknadskjema): 1. Opplysninger om søker, navn/firma. 2. Opplysninger om området, kommune, matrikkel nr., størrelse på konsesjonsområde, forventet volum, årlig uttak. 3. Opplysninger om forekomsten, mineralkategori, om det drives på i dag, kvalitetsvurdering og anvendelse av ressursen. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven, hva viser kommuneplanen området avsatt til og om området er regulert. 5. Viktige vedlegg til søknaden: Kommentarer: a. Dokumentasjon på utvinningsrett. Dette er kopi av inngåtte avtaler med grunneier(e). b. Kart som viser området hvor det er inngått utvinningsrett. Målestokk 1:1000/ 1:2000 c. Firmapresentasjon d. Redegjørelse for den kompetanse firmaet har for driften av det planlagte uttaket. Bergfaglig og annen teknisk kompetanse. e. Forslag til driftsplan inkludert avslutningsplan. Driftsplanen skal være i samsvar med DMFs krav til driftsplanen (veileder utarbeidet av DMF) f. Økonomiske forhold. For nye uttak, driftsbudsjett for de tre første år for det omsøkte området. g. Økonomisk sikkerhetsstillelse. Vurdere behov for økonomisk sikkerhet, (størrelse og form) for gjennomføring av tiltaket, og for opprydding. Veileder utarbeidet av DMF. h. Adresseliste for særlig berørte parter (naboer og brukere av området). Driftskonsesjonen sendes på høring. i. Dokumentasjon på innbetalt gebyr til DMF (antatt kr ,- for denne sak) j. Eventuelle andre opplysninger Det kan tas opp med DMF om kravet nevnt i pkt. 5.d vedrørende bergfaglig kompetanse kan fravikes Det kan ta noe tid før driftskonsesjon blir gitt grunnet et stort antall søknader som ligger til behandling i DMF.

10 9 3 EKSISTERENDE SITUASJON 3.1 Beskrivelse av området Dagens terrenghøyde ligger på ca. kote 208, og området er relativt flatt med unntak av en markert dødisgrop øst for området. Dødisgropen er allerede noe påvirket av inngrep ved en utfylling i øst (Hafslund Nett, 2016). Det meste av tiltaksområdet er i dag hogstfate med enkelte gjenstående trær. Vegetasjonen i området for øvrig domineres av granskog, med innslag av furu og bjørk. I og rundt dødisgropa vokser granskog. Skråningen til dødisgropa er påvirket av hogst. Det foregår uttak av grus like sør for planområdet (Hovinmoen grusuttak). Nærmeste boligbebyggelse ligger ca. 350 meter nordvest og 400 meter sørøst for tiltaksområdet. Eksisterende 66 kv forbindelser Gjestad Dal og Gran til Hovinmoen går gjennom området. Hovinmoen grustak E6 Figur 4: Eksisterende situasjon. Tiltaksområdet omtrentlig markert med rødt

11 10 Figur 5: Hogstflate sett i retning av skogen i dødisgropa (Foto: ) Figur 6: Hogstflate i tiltaksområdet sett mot nord (Foto: )

12 11 Figur 7: Område for ny transformatorstasjon sett fra sør. Det er ikke foretatt uttak av grus på tomten (Foto: ) Figur 8: Område for ny transformatorstasjon. Endemast ledning 66 kv Gran. Mast 1 og 2 er for 66 kv ledning Gjestad-Dal. (Foto: )

13 Vilberg grusressurs Omtale av ressursens størrelse og kvalitet Sand- og grusforekomster kan ha stor verdi som byggeråstoff, avhengig av massenes kornstørrelsesfordeling, bergartssammensetning og mineralinnhold. Løsmasseforekomstene på Gardermoen utgjør en verdifull ressurs både for Ullensaker, nabokommunene og etter hvert også for Oslo. I tiltaksområdet for transformatorstasjon er sand- og grusforekomstene klassifisert som «Nasjonalt viktig». Dette indikerer at løsmassene i dette området er godt egnet som mineralsk byggeråstoff. Figur 9: Utsnitt som viser grusforekomstens avgrensning og betydning som ressurs. Planområdet ligger i område definert som nasjonalt viktig (blå områder). Stjerner viser massetak i drift. (Kilde:

14 13 Figur 10: Utdrag fra NGUs grusdatabase som beskriver ressursen på Vilberg 3.3 Grunnvannsnivå Grunnvannsnivået vil være bestemmende for uttaksdybden av grusressursen jamfør kommuneplanens bestemmelse om uttak av drivverdige sand- og grusmasser minimum 4 meter over grunnvannsstand. Det er ifølge NGUs database over grunnvann betydelig grunnvannsressurser i området. Grunnvannet finnes i breelvavsetninger, og er en del av en forekomst som ligger under store deler av Ullensaker kommune og strekker seg inn i nabokommunene Nannestad og Eidsvoll. NGU har undersøkt grunnvann i løsavsetninger mellom Jessheim og Hurdalsjøen (NGU, 1976). Kartet indikerer at grunnvannet ligger et sted mellom kote 188 og 190 i det aktuelle området med noen meters usikkerhet og årsvariasjoner. Terrenghøyden i området ligger på ca. 208 moh.

15 14 Dagtjern Vilbergtjern Bonntjernet Lokalisering av transformatorstasjon Profil B-B Figur 11: Kart som viser grunnvann i løsavsetninger mellom Jessheim og Hurdalsjøen (Kilde: NGU, 1976). Tiltaksområdet er omtrentlig angitt med rød sirkel. Kartet viser at grunnvannsnivået trolig ligger mellom kote 188 og 190 i tiltaksområdet. Figur 12: Profil B-B''' (profillinje er markert i Figur 11). Profilet ligger vest for tiltaksområdet og går gjennom Vilberg grustak og Dagtjern. Profilet indikerer at grunnvannsspeilet faller mot nord og at grunnvannsspeilet ved Vilberg grustak ligger mellom kote 186 og 188. (Kilde: NGU, 1976).

16 15 4 TILTAKET 4.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 13: Situasjonsplan for Hovinmoen transformatorstasjon (, 2016). Det skraverte arealet i sør er område regulert til fremtidig vei til nordre del av Gardermoen næringspark I. Resterende skravert areal er adkomstvei og intern vei/parkeringsarealer. Vest for tomten vises kabelstrekk. Forsenkningen i terrenget øst for atkomstvei er en dødisgrop. 3 grunneiere vil bli berørt av tiltaket (gbnr. 178/1, 178/2. 137/2).

17 16 Figur 14: 3D-perspektiv som viser stasjonstomt, adkomstvei og eksisterende og nytt kabelanlegg (Hafslund Nett, 2016) Figur 15: Planlagt stasjonsbygning (Hafslund Nett, 2016) Stasjonsbygget er i tre etasjer med tegl,- og betongfasade. Taket vil ha ensidig fall og tekkes med profilerte zink/stål-plater. Inne på stasjonsområdet vil det etableres vei for inntransport av transformatorer og andre anleggsdeler, samt parkeringsarealer. I anleggsperioden kan det midlertidig bli benyttet større arealer på stasjonstomten for internveier. Disse vil tilbakeføres etter endt anleggsperiode. Adkomstvei til stasjonen kobler seg til Næringsparkveien i et T-kryss. Adkomstvei til tomt vil ha 6 meter veibredde pluss veiskulder og være ca. 190 meter lang

18 Arealbehov og volumberegning Arealbehov som grunnlag for volumberegning I konsesjonssøknaden oppgis at nødvendig tomteareal for stasjonsbygning og internvei/parkering er beregnet til 55 m x 96 m. Arealet det søkes ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for er 8070 m 2, og innebærer summen av adkomstvei, tomt og byggeforbudsbelte for kabelstativ. Som grunnlag for beregning av arealbehov regnes tomtearealet (55m x 96m) og skråninger fra nedre uttaksnivå (kote 194) til opprinnelig terreng (kote 208). Forutsatt 1:2 skråninger og uttaksdybde på 14 meter, vil skråningene utgjøre 28 meter rundt hele tomten. Samlet arealbehov for å få en byggeklar tomt vil dermed utgjøre i underkant av 17 daa. Dersom uttaksmassene i tillegg skal mellomlagres lokalt, kreves et areal tilsvarende samlet arealbehov, dvs daa. Figur 16: Skisse som viser nødvendig arealbehov for skråninger for alternativ nordøst angitt i konsesjonssøknad for ny Hovinmoen transformatorstasjon. Skråninger er markert med grått. Samlet arealbehov for å få en byggeklar tomt beregnes til 17 daa. Dersom uttaksmassene skal mellomlagres lokalt, kreves et areal på daa i tillegg.

19 18 Berørte grunneiere 3 grunneiere vil bli berørt av tiltaket, se tabell nedenfor. Gnr. Bnr. 178/1 vil få det største arealbeslaget. Tomtegrenser for de 3 grunneierne er vist i Figur 13. Gnr. Bnr. Hjemmelshaver Arealformål 178/1 Ann-Kristin Nygaard Tomt og skråning 178/2 Trond Lie Tomt og skråning 137/2 Ullensaker kommune Adkomstvei Volumberegning Til grunn for volumberegningene er det forutsatt at grunnvannet ligger på kote 190. Terrenghøyden i området ligger på ca. 208 moh. Uttak av grus ned til 4 meter over grunnvannsnivå gir en uttaksdybde på 14 meter, og utgjør ca faste m 3 grus og sand. Dersom det trekkes fra volum for avdekkingsmasser (gjennomsnittlig 0,5 meter i dybde) men samtidig legges til noe volum pga. adkomstveg til trafostasjonen anslås det samlede volum av salgbar sand/grus til ca faste m 3. Figur 17: Prinsippsnitt som viser forholdet mellom opprinnelig terreng og byggeklar tomt, gitt uttak av grusressurser ned til 4 meter over grunnvannsnivå. 4.3 Tidsperspektiv for uttak / salg av ressursen Markedstilpasset salg varighet Det er vanskelig å anslå varigheten av markedstilpasset salg da dette er påvirket av den generelle bygge- og anleggsvirksomheten i området. I tillegg er det etablert et antall bedrifter som produserer sand og grus i markedsområdet. Sand er kostbart å frakte, så avstanden til forbruker begrenses til 30 til 40 km. Dersom det likevel antas at det selges i gjennomsnitt m 3 sand hvert år (tilsvarer tonn og ca billass á 30 tonn) vil varigheten være ca. 6 år inkludert tilrigging/avslutning Mellomlagring ved egen tomt eller levering til annet grusuttak varighet Varigheten av å ta ut ressursen i en kort intensiv periode avhenger helt av hvor stor innsatsen av maskiner er. Dog er det en øvre grense på hvor mange trucker/gravemaskiner/hjullastere det er fornuftig å ha på området, men det er mulig å flytte

20 19 sanden på et halvt år (sommersesong). Trolig er det ikke stor forskjell i anleggsperioden fra at sanden kjøres til et annet etablert sanduttak i området sammenliknet med at ressursen tas ut og mellomlagres tettere inntil uttaksområdet. Kostnadene øker noe med svært kort uttakstid og økende transportavstand. 4.4 Økonomiske vurderinger Anslått verdi for grunneiere «Vilberg» er av NGU klassifisert som en nasjonal forekomst. Det er derfor grunn til å anta at sanden vil ha god kvalitet. Det forutsettes at volumet på den salgbare andelen er m 3. Dersom det antas at kroneverdien ligger mellom 12,- og 15 kr pr faste m 3, ligger verdien mellom ca. 1,7 mill. kr og 2,1 mill. kr Salgsverdi/markedsverdi Det anslåtte volumet på ca m 3 tilsvarer en tonnasje på ca tonn (faktor på 1,85 tonn pr faste m 3 ). Gitt en salgspris på 60 til 70 kr pr tonn representerer dette en totalsalgspris på 15 mill. kr og 18 mill. kr. Dersom ressursen skal tas ut på kort tid og kjøres til et etablert sanduttak i nærheten vil ikke markedspris oppnås fordi eksisterende produsenter i området trolig ikke vil betale markedspris for sanden. Trolig vil uttaket av sand bli en kostnad, se kap Rigg- og uttakskostnader Det er behov for en enkel rigg. Det vil være behov for maksimalt to arbeidsbrakker, et mindre areal til parkering og etablering av adkomstveg. Det antas at etableringen kan gjennomføres med en kostnad i størrelsesorden kr til kr. Riggen kan sees i sammenheng med byggeperioden av trafostasjonen. Kostnaden med å ta ut sanden og kjøre til annet område er i hovedsak knyttet til opplasting og transport. Opplasting anslås til å koste mellom 7 og 10 kr pr tonn, og transport på en distanse på 10 km anslås til mellom 40 og 45 kr pr tonn. Grovt anslått blir kostnaden for uttak ,- (50 kr/tonn).

21 20 5 KILDER Hafslund Nett, Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for ny Hovinmoen transformatorstasjon og tilkobling av eksisterende 66 kv-forbindelser Gjestad-Dal og Gran til Hovinmoen, datert inklusive innkomne høringsuttalelser. Norges Geologiske Undersøkelse, Øvre Romerike. Grunnvann i løsavsetninger mellom Jessheim og Hurdalsjøen. Ullensaker kommune, kartportalen.