RÅDGIVENDE INGENIØR VVS (YT-RIV)

Transkript

1 YT-RIV YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR VVS (YT-RIV) Gjelder for: Entrepriseform: FORPROSJEKTFASEN TOTALENTREPRISE Prosjektnr: Risløkka trafikkstasjon Dato: Saks- og dokumentnr: Side 1 av 10

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser generelt Generelt Kriterier for å nå passivhus drofus Forprosjektfasen Skisseprosjekt Vurderinger og utredninger Bygg- og brukerutstyr Dokumentasjon og beregninger Koordinering Materiale som skal leveres til skisseprosjekt-dokumentasjon Forprosjekt Vurderinger og utredninger Anleggsspesifikke vurderinger Dokumentasjon og beregninger Koordinering Materiale som skal leveres til forprosjekt-dokumentasjon Side 2 av 10

3 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. RIV skal planlegge, prosjektere, utarbeide FDV-U dokumentasjon innenfor sine ansvarsområder, og følge opp alle VVS-tekniske anlegg og installasjoner i prosjektet. I dette er også inkludert hjelpearbeider, provisoriske anlegg og brukerrelaterte installasjoner. 2 Ytelser generelt 2.1 Generelt RIV skal: 1. prosjektere et bygg som har god funksjonalitet, lavt energiforbruk, tar hensyn til miljø, fremtidig utvikling og som har lavest mulig drifts- og investeringskostnader. RIV skal gi Statsbygg det nødvendige underlag for å kunne ta endelige beslutninger for å oppnå dette. 2. i alle vurderinger og utredninger gi en anbefaling til Statsbygg. Alle reelle valg skal begrunnes. 3. beskrive og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå for alle VVS-tekniske anlegg, iht. byggeprogrammets funksjonskrav og tekniske krav. 4. redegjøre for alle vurderinger som er gjort mht. VVS-tekniske anlegg og påpeke spesielle problemområder som må vies ekstra oppmerksomhet. 5. angi og begrunne alternative forslag til basisunderlag med årskostnadsvurderinger (LCC). 6. innarbeide eventuelle tilbakemeldinger og endringer fra Statsbygg. 7. utføre brannprosjektering for egne arbeider på bakgrunn av RIBRs rapport. 8. legge til rette for at utsmykkingsplanen for bygget kan realiseres, bl.a. ved nødvendig koordinering med ARK. 2.2 Kriterier for å nå passivhus NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Yrkesbygninger skal benyttes for prosjektering i henhold til passivhusstandard for byggeprosjektet. 2.3 drofus RIV skal fylle ut RFP i drofus for rom og utstyr, med den hensikt å til enhver tid holde drofus-databasen oppdatert med hensyn på Statsbygg og bruker sine krav til rom samt de tekniske krav som gjelder til rom som følge av prosjekteringen. drofus kravdatabase skal benyttes fortløpende gjennom hele prosjektet; fra oppstart av prosjektering til fullført konkurransegrunnlag for totalentreprisebeskrivelse. Side 3 av 10

4 Beta-versjon av drofus skal benyttes, slik at det blir funksjonalitet for bruk av modellserver (IFC-filformat) og visning av VVS-anlegg i 3D-visning i drofus TIDAmodul. Med beta-versjon menes det alltid en versjon som er nyere enn gjeldende versjon tilgjengelig for nedlasting på 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Vurderinger og utredninger RIV skal: 1. vurdere arkitektens skisseforslag mht. konsekvenser for plassering, arealbehov, føringsmulighet, energibruk, inntransport og økonomi for VVS-tekniske anlegg. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal redegjøres for skriftlig. 2. sørge for at rom og føringsveier for VVS-tekniske anlegg blir medtatt. Rom- og plassbehov for utstyr og installasjoner meldes i skisseprosjekt/tidligst mulig til Statsbygg, ARK og øvrige rådgivere. 3. vurdere skisseforslag og gi innspill når det gjelder konsekvensene av bygningsutforming og fasader (spesielt vindusareal), med tanke på komfort, energibruk og årskostnader. 4. dokumentere at det er tatt hensyn til SFP-faktor ved vurdering av tekniske rom og føringsveier. Grov analyse av SFP-faktor skal utføres. 5. Utrede mulige spisslast-alternativer, når varmepumpe (GSHP ground source heat pump) skal benyttes til grunnlast. Konsekvenser for arealbehov samt fysisk plassering av anlegget skal synliggjøres. Worst case legges til grunn i skisseprosjektet. Valg av egnet energikilde til spisslast gjøres ut fra LCCbetraktninger. 6. utrede naturlige kuldemedier. Konsekvenser for kostnader og arealbehov samt fysisk plassering av anlegget skal synliggjøres. Worst case legges til grunn i prosjektet. 7. framlegge forslag til systemoppdeling av ventilasjonsanlegg. Uheldige rom-, utstyrs- og installasjonsplasseringer skal påpekes. RIV skal gjøre en teknisk-/økonomisk optimalisering av effektdekning for varmepumpe til oppvarming og kjøling, der fjernvarme er spisslast. Beregningene skal gjøres i et regneark som leveres Statsbygg. Funksjonaliteten skal være slik at det er enkelt å legge inn energipriser på elektrisitet og fjernvarme, og med det som underlag få regnearket til å beregne optimal effektdekning. Som underlag skal RIV benytte energibruksdata i henhold til NS Beregningen skal også utføres for forventet energibruk iht. reelle driftsdata for bygningen. Øvrig konvensjonell prosjektering av varmepumpe på skisseprosjektnivå skal utføres av RIV. Vedrørende punkt (6) om naturlige kuldemedier ønsker Statsbygg i all hovedsak at det blir valgt anlegg med naturlige kuldemedium for alle kjøleanlegg og varmepumpeanlegg. Side 4 av 10

5 3.1.2 Bygg- og brukerutstyr RIV skal vurdere omfang og plassering av eksosavsug, gassanlegg og trykkluftanlegg. Alle rom som har behov for oppbevaring av gass under trykk samt behov for trykkluftuttak skal spesifiseres og gjennomgås med bruker. Mye av brukerutstyret er såkalt bygg- og installasjonspåvirkende utstyr (forkortet BIP). Konkurransegrunnlaget inneholder lister over brukerutstyr, der noe av det er BIP. Listene er laget i Microsoft Excel. RIV skal gjennomgå kravene som er stilt i drofus-databasen samt vedlagte Excel-lister. Der listene eventuelt anses som mangelfulle, skal RIV via Statsbygg kontakte brukeren (Statens Vegvesen) for å få overlevert ytterligere informasjon som trengs for prosjekteringen. RIV skal benytte rommodulen og artikkelmodulen i drofus til å berike RFP for alle rom og alt relevant utstyr med mer detaljerte krav der er det er nødvendig for komplette og velfungerende anlegg. I kostnadsberegningen skal RIV i tillegg medta kostnader for VVS-tekniske tilknytninger for BIP-utstyr Dokumentasjon og beregninger RIV skal gjøre foreløpige beregninger av: 1. luftmengder, på sone nivå. 2. kjøle- og varmebehov, på sone nivå. 3. energi og effektbudsjett etter TEK/NS3031. Beregningsmetode, forutsetninger og resultat skal angis. I tillegg til NS 3031-beregning av netto energibehov skal RIV beregne årlig levert energi til bygningen i henhold til Energimerkeordningen utgitt av Norges vassdragsog energidirektorat. Energiberegninger skal utføres jevnlig i forprosjektfasen. RIV skal benytte et program som muliggjør energisimuleringer med data-input fra en BIM, for eksempel med IDA-ICE. For overslagsmessige beregninger i skisseprosjektet kan f.eks. programmet SIMIEN benyttes i tillegg Koordinering RIV skal koordinere kontakt og informasjonsutveksling mot eksterne premissgivere (spesielt offentlige myndigheter, energileverandører, KLIF, DSB etc.). Side 5 av 10

6 3.1.5 Materiale som skal leveres til skisseprosjekt-dokumentasjon RIV skal i beskrivelsestekst til skisseprosjekt begrunne og dokumentere alle vurderinger og utredninger. RIV skal inkludere i BIM følgende objekter: 1. Situasjonsplan: RIV skal angi utvendige hovedtraséer. 2. I etasjeplaner: Vise større utstyrsenheter og kanaler i tekniske rom samt føringsveier (i sjakter og korridorer og ut av tekniske rom). Alle tekniske rom samt større VVS-sjakter skal modelleres. Inntaksrister, avkastrister/hetter, kjølemaskiner, tørrkjølere etc. Luftmengder og kanaldimensjoner i sjakter skal påføres tegning. 3. Områder med spesielle plassproblem (føringer ut av tekniske rom og sjakter): Modellen skal være koordinert med øvrige fag (internt i PG). 4. RIV skal også levere papirkopier av tegninger som viser ovennevnte. 5. RIV skal modellere alle VA-ledninger inn i BIM, fordi prosjektet allerede skal benytte LIM (landskapsmodell inn i BIM). Side 6 av 10

7 3.2 Forprosjekt Vurderinger og utredninger RIV skal i forprosjektet ha gjennomført følgende vurderinger for alle anlegg: 1. tilknytning av spesial/brukerutstyr/eventuelt eksisterende utstyr som skal gjenbrukes. RIV skal innhente nødvendig informasjon for dimensjonering i denne forbindelse. 2. behov for spesialinstallasjoner så som sentralt støvsugeranlegg, søppeltransportanlegg etc. (i samarbeid med Statsbygg). Kostnadskalkyler skal utarbeides. 3. underlag for analyse av nødstrømsbehov og reservekraft. Analysen skal avklare hvilke VVS-tekniske anlegg/utstyr som må være i drift ved en ev. strømstans. Den skal også avklare om utstyr/rom trenger ekstra sikring (som for eksempel nettvannskjøling som backup). 4. behov og omfang av prøvedriftsperiode på VVS-teknisk anlegg Anleggsspesifikke vurderinger RIV skal vurdere: Sanitæranlegg: 1. antall, omfang og type av sanitærutstyr (ARK-tegninger vurderes opp mot brukers behov.). 2. behov for spesialavløp. 3. føringssystem for ledninger, åpent/rør-i rør el. 4. behov for trykkøkningsanlegg og pumpekummer for spillvann. 5. system for oppvarming av varmtvann, med forvarming med energi fra varmepumpeanlegg 6. antall og plassering av brannskap Varmeanlegg: 1. bruk av energikilder. Klar anbefaling skal gis basert på LCC-beregninger. 2. temperaturnivå på varmeanlegget. 3. valg av konstante eller variable volumstrømmer. 4. oppdeling av kurser. 5. dimensjonering og oppdeling av varmekilde. 6. system for vannbehandling. 7. varmeelementer (type/størrelser) i alle romtyper Brannslokking: 1. innspill til branntekniske analyser. 2. type anlegg og oppbygging. Side 7 av 10

8 Gass og trykkluft: 1. type anlegg (sentralt/desentralisert gassforsyning). 2. spesifisering av type, antall og kapasitet på romnivå. 3. krav til gasslager og føringsveier Kuldeanlegg: 1. endelig oppdeling av system og systemløsninger. 2. gunstigste tur/returtemperatur (isvann) mht. kondensering, kostnader etc. 3. endelig valg av type kuldemedium. 4. valg av konstante, eller variable volumstrømmer. 5. oppdeling i kurser. 6. oppdeling i antall kjølemaskiner og størrelsen på disse. 7. alternative valg av materiale i ledninger. 8. system for vannbehandling. 9. kjøleelementer i alle romtyper. 10. behov for nødkjøling, backup Luftbehandling: 1. endelig oppdeling av system og systemløsninger. 2. valg av CAV eller VAV. 3. andel komfortkjøling dekket av luftbehandlingssystemene. 4. plassering av inntak/avkast i forhold til klimatiske forhold og eventuelle lokale forurensninger. 5. tilluft- og avtrekkssystem i alle typer rom Utomhusanlegg: 1. trasévalg for tilkopling til hovedvannledning og hovedavløpsledning. 2. antall og plassering av drens-,stakekummer og evt. brannkummer. 3. håndtering av overvann (behov for fordrøyningsmagasin) Automatisering: 1. konsekvenser ved valg av automatiseringsanlegg for styring/overvåkning av prosesser, funksjoner, rom, bygning etc. Temaer som skal omtales er bl.a. funksjonalitet, muligheter/begrensninger ved innregulering, idriftsettelse, omfang av overvåkning. 2. I samråd med RIE skal automatiseringsanlegget for VVS prosjekteres. BUSanlegg skal benyttes. 3. mulig sammenkobling/ integrasjon mellom ulike automatikksystemer i/utenfor bygget. Ved påbygg/ombygging skal RIV vurdere eksisterende automatiseringsanlegg og eventuell tilknytning. Side 8 av 10

9 4. lage liste over alle romtyper som angir type oppvarming/kjøling/ventilasjon osv og hvordan dette skal styres/overvåkes/reguleres/vedlikeholdes. 5. oppdeling av bygningsmassen for å få et godt og hensiktsmessig energioppfølgingssystem. 6. plassering og antall energimålere for at energibudsjettet skal kunne etterkontrolleres og energioppfølgingssystemet skal få den forventede funksjonalitet Dokumentasjon og beregninger RIV skal utarbeide foreløpig dokumentasjon/beregning for: 1. mengder (luft og vann) på romnivå. 2. hvilke hastigheter RIV opererer med i de forskjellige typer rør og kanalstrekk. 3. kjølebehov på rom nivå. Simulering av inneklima for typiske/utsatte rom vedlegges. Det skal utføres timesberegninger over døgnet. Forutsetning for beregning og totalt kjølebehov for bygget angis. 4. energi- og effektbehov (budsjett) beregnet iht. TEK/NS energi og effektbehov (budsjett) beregnet iht. NS 3031 for bruk til energiattest. Dette gjelder bygg som skal forvaltes av Statsbygg innenfor husleieordningen. Dokumentasjon som XML-fil sendes PL. Energiattesten skal fremlegges ved signering av husleieavtale. 6. energi- og effektbehov for reelt behov (driftstider, internlast, DUT osv. må vurderes). RIV må avklare driftstider osv med Statsbygg. Energi- og effektberegninger må påregnes utført flere ganger i løpet av fasen. 7. følsomhetsstudie av energi- og effektbudsjett. 8. total varme og kjølebehov over året (timesberegninger). Ved kjøle- og varmepumpeanlegg skal det fremgå tydelig hvilke kapasiteter systemet skal gi ved ulike driftsforhold. 9. foreløpige lydberegninger. Konsekvenser for andre fag/faggrupper utredes og oppgis. 10. el.-data og annen relevant informasjon til øvrige rådgivere. 11. SFP-faktor (vifter). 12. SPP/SPE-faktor (pumper). 13. Systemskjemaer for VVS-anleggene 14. Funksjonsbeskrivelse for varmepumpe- og kjøleanleggene. Beregningsmetode, forutsetninger og resultat skal angis av RIV. Beregningene skal synliggjøres og utkvitteres i RIVs kvalitetssikringssystem Koordinering RIV skal: 1 koordinere informasjon, aktivitet og framdrift mot offentlige myndigheter. 2 skaffe til veie informasjon om alle offentlige avgifter, gebyrer, tilkoblingsavgifter, anleggsbidrag, refusjonsordninger og øvrige rammebetingelser gitt for alle VVS-tekniske anlegg. Kalkyler for beregning av Side 9 av 10

10 avgiftsstørrelser framlegges Materiale som skal leveres til forprosjekt-dokumentasjon RIV skal i beskrivelsestekst til forprosjekt begrunne og dokumentere alle vurderinger og utredninger, ref BIM modell skal inneholde følgende til forprosjekt: 1. situasjonsplan med offentlige ledninger 2. i etasjer skal følgende vises: i. utstyr og installasjoner. ii. Rør og kanaler (i riktig dimensjon) i sjakter og korridorer skal vises. Dimensjoner og luftmengder skal angis. 3. i alle tekniske rom skal installasjoner og føringsveier være koordinert med andre fag 4. systemskjemaer for ventilasjon, varme, kjøling, etc skal leveres i egnet lesbart format. 5. flytskjema for luft som angir luftmengde og dimensjon: - ut fra aggregat - i hver sjakt - i hver etasje - på hver hovedgren RIV skal levere egen kollisjonstest-rapport av BIM, basert på egnet modellsjekkker. Det må påregnes å utføre energiberegninger gjentatte ganger i løpet av fasen. Optimal effektdekning for varmepumpen skal fastlegges iht. forventet reell energibruk til oppvarming og kjøling. Prosjektering av nødvendig mengde tørrkjølere (hvis nødvendig) skal inngå i forprosjektet. TE skal ta hensyn til reelle internlaster i rommet ved prosjektering av ventilasjonsanlegget, da varme fra belysning, utstyr og personer i enkelte områder er høyt. Etter at forprosjektet har blitt godkjent av Statsbygg, skal RIV utarbeide nødvendig konkurranseunderlag for gjennomføring av prosjektet som totalentreprise. Jevnlig i forprosjektet skal RIV utføre energiberegninger med et simuleringsverktøy som kan hente egenskaper for bygningen via BIM. Side 10 av 10