Lyngshestens finske aner og dagens situasjon

Transkript

1 Lyngshestens finske aner og dagens situasjon Tromsø museum

2 Disposisjon Situasjonen for lyngshesten i dag FAOs liste over utrydningstruede raser med status utrydningstruet vedlikeholdt (FAO, 2000). Opprinnelse Det kan se ut som om det er østlig påvirkning i flere perioder Veien videre Markedsføring og opplysning

3 Hva brukes lyngshesten til i dag?

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Navnet og navnestriden Formelt i dag: nordlandshest/lyngshest I første stambok (1969): nordlandshest Ved dannelsen av en landsomfattende avlsorganisasjon i 1993: nordlandshest Landsmøtevedtak 1998: nordlandshest/lyngshest

20 Ulike lokale småhester Finnmark; Porsangerhesten; hestetallet økte med den kvenske innvandringa og på slutten av 1800-tallet tok hestetallet seg betraktelig opp fra kun to registrerte hester i hele Vest- Finnmark på begynnelsen av 1700-tallet. Det blei kjøpt inn finske hester; Store, vakre og utholdende hester ; finnehester. I 1910 blei det beskrevet en egen hesterase; Porsangerhesten. De siste forsvant under siste krig, men to hoppeføll blei kjøpt til Kåfjord, men de førte ikke avlen videre.

21 Nordlandshest og utegangerhest (lofothest): Det er ikke registrert individer av lofothest etter siste krig. Nordlandshest oppfattes som en annen hesterase med mye påvirkning sørfra, muligens av samme opprinnelse som fjordhest, men med innblanding av døl og lyngshest og sannsynligvis keltisk ponni.

22 Lyngshestene i den første stamboka (18 hingster og 57 hopper) stammet i all hovedsak fra Lyngenområdet. To hopper stammet fra Nordland og er siden oppfatta som fremmede i lyngshestavlen i en del miljøer, mens andre miljøer oppfatter linjene etter disse hoppene som spesielt bevaringsverdige. Dagens lynghest bærer i seg både det finske innslaget (fra slutten av 1970-tallet), de opprinnelige lyngshestene fra området rundt Lyngenfjorden og innslaget av nordlandshest. Populasjonen deler seg genetisk i to nokså like, men distinkt forskjellige linjer/grupper (G. Bjørnstad og K. Røed 2000). Disse gruppene er ikke undersøkt nærmere.

23

24 Hvor kommer hesten egentlig fra? Arkeologen (Laura Bunse, masteroppgave Universitetet i Tromsø 2010): I yngre jernalder i Nord-Norge kan hesten, gjennom sin rolle i tro og kult, ha bidratt til en gjensidig forståelse og respekt mellom de norrøne og samiske folkegruppene. Kontakten mellom disse gruppene har sannsynligvis åpna veien videre mot øst. Stambokforfatter (Nordahl Roaldsøy, Ås-kandidat, stambok nr 1, Statens Stambokkontor, 1969) sier: det er sparsomt med pålitelige opplysninger, men de fleste betraktninger synes å gå ut på at hesten (lyngshesten) er kommet til Norge østfra.

25 Forfatter (Elling Vatne, Lyngshesten, eget forlag 2006): Det er naturlig å tro (ut fra historiske betraktninger om hvilke folkeslag som har befolka Nord-Norge og hva slags kontakt det har vært mellom nabolandene) at lyngshesten har sine aner mot øst. Redaktør av praktverk (Hans Kolbein Dahle Hesten i vår tid, Tun forlag 2009): Lyngshesten bygger på de gamle, Nord- Norske hestene slik de var i områdene rundt Lyngenfjorden i Troms. Befolkningen der var sterkt preget av sjøsamisk og kvensk innslag. Veterinær genetiker (G.Bjørnstad; publisert artikkel Norges Veterinær Høgskole 2002): antar at det har kommet bidrag fra østlige hesteraser i Nord-Europeiske populasjoner.

26 Årbok for Nord-Troms 1988; Cathrine Breivik; man regner med at hestens opprinnelse kommer østfra og stammer fra mongolske hesteraser. En mener at den finske småhesten er nært beslekta med vår egen Nord-Norske hesterase. Bjørnar Seppola sier i sin artikkel Lyngshest tartarhest finsk småhest: Et av de lettest synlige finske kulturtrekk i Nord-Norge er forekomsten av tartarhest. Hos oss har den fått navnet lyngshest

27 Finske navnetradisjoner på lyngshesten Ifølge Bjørnar Seppola (1988) har finske navn fulgt lyngshesten blant de finskspråklige. De er ofte beskrivende navn på hestens utseende. Tradisjonen er ikke Helt borte; her ser vi Liinikko som blei Norgesmester for lyngshest i 2009

28 Vi kan konkludere slik: Mye peker i retning av at lyngshesten har østlige aner, noe er kunnskap, mye er antagelser, men de peker i samme retning og styrker dermed sannsynligheten for at det er riktig. Det vil være en styrke for hesterasen og dens muligheter for å overleve og øke i antall, dersom vi får mer kunnskap om opprinnelsen.

29 Den moderne finske tilknytninga Skibotnmarkedet Viri

30 Skibotn Skibotnmarkedet; sentral markedsplass på Nordkalotten over en lang periode, hvor også hesten inngikk i handelen Bolagstida ( ) og frakt av russisk krigsmateriell opp Skibotndalen gjennom Finland. Omtrent 200 norske hester i arbeid i tillegg mange finske.

31 Import av finskhingsten Viri 1979

32 Hvorfor import og hvorfor finsk? Alslaget i Troms ønska å utvide avlsmaterialet fordi de mente at de så en del problemer som kunne skyldes innavl og de ønska å forbedre noen egenskaper. God kontakt til Finland og med støtte i en genetisk undersøkelse gjennomført av veterinær Haldis Lie (Rikshospitalet), som viste nærmere slektskap mellom lyngshest og finsk småhest (pienhevonen) enn norske raser.

33 Hvordan gikk det? Bra og ikke så bra; Importen hadde positiv innvirkning på rasen (mindre innavl og bedre bevegelser) Men mange entusiaster er negative til den fremmede innblandingen og ønsker fortsatt å avle på Virifrie -hester.

34 Veien videre Hovedutfordringa er å få flere folk interessert i Lyngshesten (og de to andre særnorske rasene). Alle tre har utfordringer med tanke på innavl og synkende bedekningstall, men lyngshesten har i særklasse de største utfordringene. Men heldigvis er lyngshesten i seg sjøl; sunn, allsidig, vakker, vennlig og arbeidsvillig, så lyngshesten er god nok.

35 Markedsføring, merkevarebygging, omdømmebygging økt kunnskap fornuftig avlsarbeid Som må føre til at: Vi kan fortelle spennende opprinnelseshistorier og bevaringshistorier Flere veit om hesten og ønsker å bruke den i næring og hobby Lyngshesten utgjør en større andel av hestepopulasjonen i landet og er hovedhesten i hele Nord-Norge

36 Avslutningsvis Lyngshesten trenger all den oppmerksomheten og interessen den kan få og ansvaret ligger spesielt på oss i vår landsdel Lyngshesten kan være en symbolsk identitetsbærer for det sammensatte folket på Nordkalotten.

37 Bevaring og utvikling av lyngshesten ser jeg på som et arbeid i tre dimensjoner: vi tar vare på en kulturarv, som er et bindeledd bakover til vår historie og våre forfedre vi bruker nordlandshest/lyngshesten i dag slik at den gir oss glede og livskvalitet og for noen er den en næringsvei vi utvikler en hest for morgendagens behov og morgendagens brukere

38 Takk for oppmerksomheten!

39 Kilder: Bunse, Laura; Kun et trekkdyr i jordbruket? Hestens betydning i Nord-Norsk Yngre jernalder Dahle, Hans Kolbein; Hesten i vår tid, Tun forlag 2009 Kulturmøter i Nord-Troms. Jubileumsbok for Nord-Troms Museum Red. Gørill Nilsen. Sørkjosen 2004: Nord-Troms Museum. Hestelista 2010, Landslaget for nordlandshest/lyngshest Stambok over norske hester, nordlandshest, bind 1., (1969). Oslo: statens Stambokkontor Vatne, Elling (2006). Lyngshesten, historie og kultur i nord, Samuelsberg: eget forlag Mellem, Reidun. Med russisk krigsutstyr gjennom Skibotn-dalen. (ISBN )

40 Årbok for Nord-Troms 1988 G. Bjørnstad m.fl. Genetic relatinnship between Mongolian and Norwegian horses? 2003, Animal Genetics 34, upublisert materiale Geirmund Vik, pensjonert distriktsveterinær i Nord-Troms. Tillegges mye av æra for at avlsarbeidet igjen kom på sporet i Troms (Vatne, 2006: 57)