Høringsuttalelse fra Nordlandshestlaget i Sør-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse fra Nordlandshestlaget i Sør-Norge"

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Nordlandshestlaget i Sør-Norge Forslag til avlsplan for Nordlandshest/Lyngshest Innledende om arbeidet knyttet til ny plan og vårt høringssvar Nordlandshestlaget i Sør-Norge vil bemerke at høringsfristen har vært for kort til at vi har kunnet ha en bred lokal prosess i laget. Vi har derfor valgt å legge ved enkeltuttalelser fra medlemmer som innspill til videre drøfting sentralt. Vi mener også at det har vært utilstrekkelig informasjon om hvordan prosessen rundt revisjon av avlsplanen egentlig skal foregå i avlsorganisasjonen. Det er i alles interesse at en har stor offentlighet i slike saker, og at det er tydelige linjer hvem og hvilke instanser som har forslagsmulighet, innstillingsmyndighet og vedtaksmyndighet. Vi opplever at det er uklarhet rundt dette og mener hovedstyret bør lage et forslag (til landsmøtet) for hvordan slike saker skal behandles samtidig som en forholder seg til rollefordelingen gitt i avlsplanens generelle del ( Norsk hestesenter avlsplan del 1). Styret har hatt noen drøftinger på mail, på lukket styreside på facebook, og har generelt fulgt med i innspill som er drøftet blant annet på sosiale medier. Den foreslåtte planen har med mange elementer og vedlegg av historisk art. Vi spør oss om det er vesentlig i en slik plan? Det bør absolutt være dokumenter som ivaretar det historiske arbeidet og begrunnelser for innsatser som har vært gjort. Men kan kanskje oppbevares andre steder? Vi mener avlsplanen i første rekke skal være en faglig fundert plan som balanserer populasjonens avlsmessige standard/ egenskaper/ utsatthet i dag mot fremtidige mål om en rasetypisk, sunn, allsidig hest med tilstrekkelige egenskaper innenfor alle sports-/ bruksområder og for både voksne og barn. Styret har ikke kommet til enighet om alle momenter i planforslaget, men på følgende områder hvor vi kommenterer forslaget har vi felles holdning til tematikken. Overordna avlsmålsetning for nordlandshest/lyngshest Styret støtter det som er skrevet i dette punktet, men vil understreke at målretta avl krever ressurstilgang som bedre understøtter avl i perioder med nedgangstider i marked/ omsetning. Vi har fått innspill på at økonomien er så vanskelig når det gjelder omsetning av hest, at dersom en har slike mål for avlen- må dette også henge sammen med en betydelig innsats for å motivere avlere gjennom f.eks. økonomiske insentiver. Styret i Sør støtter ikke den foreslåtte inndelingen i A-B-C register dersom det ikke blir en generell føring fra sentrale myndigheter. Det er også noe uklart hva som er meningen at skal bli bedre / hva man vil oppnå med dette forslaget. Dersom slik registrering skulle bli innført mener vi at elitestambok er unødvendig. Stamboken bør kunne romme typegodkjente /DNA testede dyr. 1

2 I tillegg vil vi kommenter dette med elitebegrepet. Det gir ingen mening å ha en eliteinndeling som også omfatter 3.premierte dyr. Dersom elite begrepet skal brukes og utgjøre en forskjell fra andre individer må slik definering henge høyt og nært det nye forsterkede standard idealet som beskrives i avlsmålet «neseryggen... ikke for lang,...god lengde på hals,... krysset bør ha god lengde og være noe hellende,... og bevegelsene skal være veivinnende, lette, ledige og korrekte med god takt. Bevegelsene skal også være gjennomgripende. Det vil si god bruk av alle ledd og bevegelse i overlinja i alle gangarter». Disse nye avlsmålene vil styrke bruk av hest, både under rytter og kusk, men vurderes som nokså krevende sett opp mot hva som er mulig - og som beskrives under «Status for rasen» og det generelle inntrykk av rasen pr i dag. Vi oppfatter at utfordringene nettopp knytter seg til halslengde, -og hvordan denne er ansatt, fasongen på krysset og bevegelsenes korrekthet/ bruk av ledd og takt. Skal slike mål være gjeldende, må det være tydeligere hvordan en selekterer og hjelper gode dyr og linjer frem i en rase som ellers er utrydningstruet. Kåring/premiering Forslag om at kåringsgrad ved kåring av treårshingster varer i to år støttes. Likeledes at hingster som ikke stiller i klasse 2a til andregangs individbedømmelse med godkjent brukstest, kan ikke samme år stille til ny ordinær kåring i klasse 2b. Vi støtter også delvis at hingster som ikke stiller til andregangsbedømmelse mister avlsgodkjenninga fram til ny gjennomført brukstest og eventuell premiering. Her er styret ikke helt sams, men vil legge vekt på at det er viktig å tenke på sammenheng mellom kostnader ved utstilling/brukstest/bruk av ukåra hingster. Vi mener at kostnadene ved utstilling er for store. En god del av hestene som ellers kunne hatt en lenger «løpebane» avlsmessig går ut av bruk grunnet økonomien på brukstest. Selv om den nå blir rimeligere, bør alle obligatoriske førstegangs utstilling og senere brukstest- krav være understøttet økonomisk eller gratis. Slik vil en unngå bruk av hingster som har mistet kåringsgrad og mye av diskusjonen rundt bruk av ukåra hingst på egen hoppe faller bort. Vi mener at bruken av ukåra hingst på gen hoppe utgjør en veldig liten andel og behøver ikke taes helt bort slik forslaget er i dag. Det er heller ønskelig å vri denne tenkningen mot at hester som får 0.premie på utstilling ikke skal brukes. Vi støtter forslaget om målet om å registreringer av klapphingst. Avkomstinformasjon Vi mener dette området kan utvikles mer enn det som nå står i planforslaget. Vi vil ha større fokus på og bruk av avkomstgranskning i avlsarbeidet. Det kan gi bedre og realistiske avlsverdier og være verdifullt bidrag til å påvirke avlen i gitt retning. Vi foreslår at en formulerer målsetting om å innenfor et gitt tidsaspekt gå over til å bruke BLUP- indekser i avlen. BLUP (Best Linear Unbiased Predictor) eller andre faglige funderte verktøy til vurdering av avlsverdier vil ta bort behovet for klassifiseringsforslaget (A, B, C) i dag, samtidig som det vil kunne stimulere til en friere avl, men i retning av avlsmålet. 2

3 Det vil gi alle fødte individer en status, men også mulighet for forbedring gjennom prestasjon. Etter en overgangsperiode vil det gjøre krav om utstilling/ brukstest unødvendig, men samtidig stimulere til det samme, ved at man kan «klatre» på stigen av verdier. Vi mener at denne type retning i avlsarbeidet krever et nært samarbeid mellom avisorganisasjonen, sentrale myndigheter og de forskningsmiljøer som allerede er aktive på feltet norske hesteraser. Annen økonomisk støtte til avlsarbeid Vi mener at økonomisk støtte til avlsarbeidet bør formuleres tydeligere og gjøres mer spesifikt kjent enn i dag. Vi mener at Landslaget for nordlandshest/lyngshest bør ha større selvråderett over midler avsatt fra sentrale myndigheter til stimulering av tiltak innenfor vår rase. Og at det er et tydeligere triangelsamarbeid mellom sentrale landbruksmyndigheter, Norsk Hestesenter og raseorganisasjonen. Oppfølging av avlsplanen Sett i forhold til at det blir knapp tid på høringer og muligens lite offentlighet rundt revisjonsarbeid, foreslår vi at oppfølging av planen skjer fortløpende. Avlsutvalget i Landslaget har et hovedansvar og det opprettes en referansegruppe bestående av ulike aktører (aktive i rytter/kjøresporten, avlere, dommere, hest i terapifolk etc) som har som formål å drøfte den reelle utviklingen opp mot avlsmåla i planen. Og i tillegg være en faktor inn mot avlsrådet på Norsk hestesenter sammen med representanten for de særnorske rasene. Vi mener i tillegg at de særnorske rasene bør ha hver sin representant i Norsk hestesenters avlsråd. På vegne av styret for Nordlandshestlaget i Sør- Norge Anne Chr. Moberg Kirkevegen Brumunddal anne.chr.moberg@gmail.com tlf

4 Vedlegg: Innspill fra medlemmer til Høringsuttalelse fra Nordlandshestlaget i Sør- Norge Uttalelse nr 1 Flere gode forslag som går i riktig retning. Flere av dem ble riktig nok satt fram for 10 år siden, men det går framover. Min kjepphest har vært avkomstgransking, da jeg tror at det er det eneste som sier noe om foreldrenes arveegenskaper med liten arvelighet. Det kapitlet synest jeg er noe magert, og kunne tenke meg å føye til 2 setninger : Alle avkom som har vært på utstilling,registreres med tall. Det gjøres også forsøk på åregistrere deltagelse i konkurranser ( sprang, dressur osv), slik at en etterkvart kan få til en slags avlsindeks. Det hadde jo vært ønskelig at alle hingster som ble brukt, var kåra. Etter det jeg forsto om ulike farge på pass, kom avkom etter egen hingst og egen hopp som kvitt pass, dvs at det var lavest av alle og vanskelig å komme oppover. Vet ikke om jeg har forstått det riktig. Det viktigste er at 3 års kåra hingster får 2 avlssesonger. før UTvida At det blir bare ett år for de som blir kåra første gang som 4 og 6 åringer, synest jeg er ok. Det stimulerer til bedre foring av ungdyra. Jeg synest og det er ok at klapphingster får et strengere regelverk. Nå må steinene være nede det året hingsten fyller 2 år 1. september. Jeg tror at klapphingst skyldes et ressesivt arveanlegg og da er de vanskelig å påvise i enkel dose,. Uttalelse nr 2. Symboliserer at teksten beholdes som i utkastet. SIDE 5 Overordna avlsmålsetning Meget bra, la stå alt fram til: Stambokføring (Strykes.) Stambok skal føres som tidligere. Inndeling av stambok for nordlandshest/lyngshest Alle avkom av individ med rødt pass skal føres i A-stamboka og få rødt pass som før, uavhengig av premiegrad. Godkjent premie må gjeninnføres. 4

5 Amnesti Dokumentert reinrasa individ i B-stamboka skal få amnesti og føres i A-stamboka. (Typegodkjenning? ) Det skal ikke være noe C-register. Egen hingst på egen hoppe (2 hopper i året) skal føres i A-stamboka som før. SIDE 9 Rasetype og preg i både rasetype og kjønnspreg, og individets størrelse er viktig for fenotypen, og vil bli tillagt vekt ved helhestvurdering.. Farge og avtegn (Sløyfer første setning) Farger og avtegn som forekommer på avkom etter foreldredyr med rødt pass, skal godkjennes. SIDE 11 Kåringsbestemmelser Utstillingsrett Utenlandske hingster kan vises til kåring dersom de fyller krav til avstamning etter opprinnelseslandets regler eller er dokumentert reinavla. Obligatoriske visninger Første gangs individbedømmelse En hingst kan møte til første gangs kåring som 3-åring eller eldre. Ved kåring.... Kvalitetsrangering. Kåringsgrad kvalifiserer til avlsbruk for inntil 15 hopper for hopper opp til 20 år. Hopper etter fylte 21 år regnes ikke med til kvoten. Frivillige visninger Andregangs individbedømmelse En kåra hingst kan møte til ny individbedømmelse etter gjennomført frivillig bruks/lynnetest. Den stilles da i klasse 2a (se gjeldende utstillingsreglement). De premiegradene hingstene kan få...kvalitet. (resten sløyfes) SIDE 12 Avvik fra ordinært kåringsforløp Sløyfes 5

6 SIDE 14 Bruks-/lynnetest For hingster som har fylt hoppekvoten sin (15 hopper ) er testen obligatorisk for videre avlsgodkjenning. Hingsten kan vises frivillig fra og med året etter førstegangskåring og testen er obligatorisk for videre premiering og avlsgodkjenning. Testen skal utføres av eier eller den han velger til å utføre testen., med unntak av kortere økter med fremmedrytter/kusk. Ellers: as is! SIDE 15 Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper er tillatt for inntil 2 hopper per avls-sesong. Hingsten må vises for veterinær og få attestert at den ikke lider av diskvalifiserende arvbare lidelser. Avkom får rødt pass. Dersom hingsten får mer enn 2 avkom i en sesong, får de overskytende blått pass. SIDE 17 Individregistrering og utgivelse av stambok Hingsteholder/eier i bedekningsåret. Ved for seint innleverte bedekningslister vil hingsteeier/holder bli pålagt ekstra behandlingsgebyr. Norsk hestesenter (Har sløyfa at hingsten kan risikere å bli avkåra om springsedler ikke er inne innen 1. Januar. - Resten er ok) Uttalelse nr 4 Landslaget kan få tilbakemelding om at de ga alt for kort frist og at dette har vært gjort alt for "stille". Det jeg reagerer mest på i den avlsplanen som er lagt frem nå, er dette med og bruke egen hingst (som har veterinærsjekk i orden og har søkt) på egen hoppe og at avkomma deres havner i c-register og får hvit pass. Det kan ikke bli vedtatt! Vi kommer til å miste utrolig mye avls materialet :-( syns det er unødvendig og ha så mange forskjellige registre. Uttalelse nr 5 s. 5: 6

7 Historikken om hvordan rasen ble reddet har mangler i forhold til det som historisk skjedde. s. 5 6: Vedr. Inndeling av stambok for NL-hest. Det er liten grunn til å innføre Elite-stambok særlig for ikke-levende dyr. A-register som før B-register: Alle hester i B-registeret, bør overføres til A-registeret uten videre formaliteter, da de i utgangspunktet allerede er registrert som renrasete. C-register. Bør ikke innføres, men evt. til et nytt B-register, av dyr med mangelfull avstamning. Ordningen med å bruke egen hingst på 2 egne hopper pr. år skal videreføres som før. Begrunnelse: De som ønsker å benytte denne muligheten er folk som er bevisste på avl, og ser gode grunner for disse bedekninger, for å bevare dyr med en stamme som er verneverdig. Det er ingen erfaring for at dette er avlere som ønsker en lettvint løsning. «Straffen» for bruk av egen hingst på egne hopper, er at de nå blir oppført i det eksisterende B-register, mens de bør overføres til A-registere. Dvs. at alle nl-hester med registrerte foreldre skal ha rødt pass. Vedr. Avlsmål for nl-hest. Foreslår at % for egenskaper endres til: Eksteriør: 40 % Bruksegenskaper: 20 % Lynne: 20 % Helse: 20 % Begrunnelse: Med en lavere koeffisient for eksteriør, vil avlen fokuseres mer mot de tre andre faktorene, som er de grunner for at folk ønsker seg en brukelig, snill og frisk hest. 7

8 s. 7-8: Vedr. Stamfedre. Rimfakse 2: ok Bamse 9: Dette er en hingstelinje som er i stor fare for å bli borte i dagens nl-hester, og både hingster og hopper med Bamse 9 i anene bør finnes og avles på. Viri 97: Den presenterte beskrivelse av viri medfører ikke riktighet. Denne hingsten ble i Finland avlet som renraset traver, men siden han var liten og ikke presterte i trav, ble han overført til småhest-typen, hvor han fikk noen få hopper. Etter fotografier å dømme lignet han mest på en Haflinger eller liten Døl. Viri ble avlivet i 1985 og flere avisartikler publiserte at det var pga. dårlig gemytt. På grunn av viri s store og vel premierte avkomsgruppe, har nå mer enn 1000 hester av rasen han som stamfar og som forekomst i stamtavler i stor og stadig større grad, siden hester med viri nå innavles i stor grad. Det er i dag er vanskelig å finne hingster som ikke har viri. Da han ble innført, var det som et eksperiment, og han skulle bare brukes i begrenset grad. Avkom i flere ledd skulle ikke avles sammen. Dette har ikke blitt overholdt, og i dag har hester med viri-bakgrunn øket, slik at enkelte unge dyr i dag har en viri-forekomst på opptil 3/5-deler når man legger sammen viri-andelene. Det er et faktum at enkelte nl-hester i dag kan ha en brøkdel av fjording, døl og shetlandshest, men dette er flere generasjoner siden, slik at andelen er 1/32-del, 1/64-del eller mindre, da det ikke er hester med andre raser som bevisst er tatt inn i avlen. s. 9: Rasetype og preg: Setningen (i blå skrift) som begynner med «Hesten skal være.» bør endres til: «Hesten skal være lett gjenkjennelig i både rasetype og kjønnspreg, der eksteriør og individets størrelse er viktig.» Farge og avtegn: Rasens vanligste farger er rød, brun, svart og skimmel, men også varianter av farger med gulgen og sølv er i dag så vanlige at de er godkjente. 8

9 Siden gulgen er vel kjent i rasen, og også at det i gamle skrifter om nl-hesten er beskrevet hester som «gulblakke med glasauge/fiskeauge», er det sikre tegn på at blåøyd hvite har forekommet i rasen i lange tider lenge før stambok ble opprettet. Det er derfor en gammel og kjent farge. At det tilfeldigvis - ikke forekom hester med denne farge mellom 1969 da stamboka ble opprettet - og 1986, da første registrerte blåøyd hvite igjen ble født, betyr ikke at fargen ikke var typisk for rasen, og at den ikke kan godkjennes. Avlere i dag er vel kjent med at gule og borka hester avlet sammen har % sjanse for å få blåøyd hvite og det forekommer, etter «flaks og uflaks-varianten» av forekomst. Disse hestene er like renrasete som alle andre nl-hester, og bør ha like stor rett til å bli stambokførte i A-register, hvis foreldrene er det. Både hingster og hopper som er blåøyd hvite bør bedømmes på lik linje med andre nl-hester. At hingster ikke kan godkjennes til avl, får så være, mens hopper kan bedekkes med hingster av «ren» farge, dog helst ikke med hingster med gulgen. Avtegn på hode og bein uansett størrelse og plassering bør heller ikke være diskvalifiserende. Det finnes mer enn nok beviser fra gamle fotografier av tidligere hester i nord at de hadde både sokker og bles, uten å være relatert til annen rasen enn nl-hest. Hvordan og hvorvidt det kommer avtegn på en nl-hest kan ikke dokumenteres med at det ikke er rasetypisk, og bør derfor tas ut av avlsplanen. Kan nevne et eksempel: To 1.pr.-foreldre, som ikke hadde det minste avtegn, fikk et føll med kubles og sokk på hhv et forbein og et bakbein. Registrert etter alle regler og så skulle avtegnene være diskvalifiserende? s. 11: Utvalg av hingster kåring: Det bør endres til at: «I avlsdyrutvalget legges stor (ikke størst) vekt på hingster. Eiere av renrasete hopper har også et stort og viktig ansvar for å føre gode avlshopper til hingst, for å føre rasen videre. Kåringsbestemmelser: Utstillingsrett: Alle hingster og hopper uansett register kan meldes til utstilling. 9

10 Det er fordi hester i B-register er like «rene» som de i A-register, og derfor bør bedømmes likt uansett hvilken liste de i utgangspunktet kommer fra. I en rase som er utrydningtruet, bør alle avlsføre dyr bedømmes på lik linje, for å ta vare på det allerede skjøre avlsgrunnlaget. Det er i dag stor fare for at bevaringsverdige gener blir borte, og det har man ikke råd til å tape. s. 12: Setningen «Hingster som ikke» - bør endres til: «Hingster som ikke stiller til andregangsbedømmelse kan miste godkjenninga hvis den ikke vises til brukstest ved første mulige anledning.» s. 13: Avkomsinformasjon. Teoretisk avkomsinformasjon har ingen funksjon, og kun hester som har møtt med avkomsgruppe kan få premiering for sine avkom i levende live. Å rangere dem som A eller «Elite» har ingen betydning, særlig ikke hvis individet er dødt, og det må gjelde for både hingster og hopper.hvis «post mortem-premiering» skal innføres, vil Stambokkontoret få en stor og ny oppgave, ved å vurdere alle de hingster og hopper som har fått avkomspremie, samt at man må studere og vurdere et stort antall avkomslister etter nå avdøde hester. Og i så fall vil det være mange kandidater til dette «A og elite-system». Da er det viktigere å ta vare på de hestene vi har i dag, avle på de gode dyrene, og håpe at så mange gener som mulig blir bevart, i en utrydningstruet rase. s. 15: Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper. At dette skal degraderes til «C-stambok» vil være et stort tilbakeslag for rasen. Denne muligheten til å bevare gener bør ikke falle bort, ei heller degraderes. Hvis begge foreldre står i A-stambok, er også avkommet kvalifisert til A-stambok, da føllet ikke er «mindre verdifullt». Av kjennskap til denne mulighet for å avle føll av foreldre som ikke har hatt mulighet til det tidkrevende og kostbare utstillings-systemet, så er dette den eneste mulighet noen bevisste avlere har hatt til å føre gener videre fra hester de mener har noe å tilføre avlen. 10

11 Det er ikke tilfelle at dette er en mulighet for useriøse avlere, tvert imot. Denne muligheten bør derfor videreføres, og siden det er NHS som godkjenner søknadene, vil de useriøse avlerne godt siles ut, ved avslag på søknadene. For avlere av slike avkom, vil det være viktig å stille dem ut, på likt grunnlag, og uten å ta hensyn til A- eller B-stambok. Hvis et avkom etter slik avl kvalifiserer til premiering, bør det automatisk føres inn i A-stambok. Styrelsen av en utrydningstruet rase bør stimulere, og gjøre alt, for at rasen skal oppformeres, ved at folk oppfordres til å avle på og stille dyra, og få en uhildet bedømming, uansett hvordan de er avlet. s. 16: Vedr. Ekstraordinære tiltak mot innavl Landslagets ansvar mot innavl bør tas på alvor. Det er i dag registrert at et stort antall innen rasen har stamdyr fra annen rase da bortsett fra de svært få dyr om har en liten andel av andre raser, som døl, fjording, shetlands og noen få andre. At en finsk hingst ble innført, har i dag ført til at et meget stort antall av nl-hest i dag har denne stamme. Intensjonen var et lite antall hester med finsk i seg, men har blitt til at minst 1/3 av nl-hester nå har finsk blod, i stor grad og da av en hest som ikke hadde noen tilknytning til norsk avl. Det er historisk sagt at det var utveksling av finske og norske hestegener i nord i tidligere tider men historien sier også at de finske handelsfolkene ikke hadde med seg hingster til markedene i Norge de hadde med seg hopper, som ble parra med norske hingster, som de anså som bedre enn de finske, før de dro hjem igjen før vinteren.det er ikke historisk sagt noe om at finske folk hadde med seg hingster som bedekka de norske hoppene.. s. 17: At en hingst kan miste sin avlsgodkjenning hvis HOPPE-eiere er slurvete og sendrektige skal IKKE ramme hingste-holder. Da bør det heller være slik at hoppe-eier blir holdt ansvarlig, og at hingste-eier får kompensasjon for useriøse hoppe-eiere. s. 18: Dommere innen NL-hest. 11

12 Det er blitt kjent at dette utkast til Avlsplan er skrevet av tre dommere av rasen i dag. Sikkert rasekyndige folk, men man kan stille spørsmål om uhildethet i forhold til tidligere Avlsplaner og viten om hva som foregår i avlen av nl-hest i dag. Det er snakk om EØS- og EU-regler men innhemsk norsk hesteavl bør vel være unntatt alle regler fra andre land selv om det visselig finnes nl-hester i andre land. s. 19 ut. Disse vedlegg er opplysende nok, men det mangler en vesentlig del av redningshistorien, som foregikk i regi av Christen Klefstad, Hans Tilrem m.fl. Samt at redningen av rasen i andre distrikter er lite belyst. Denne avlsplanen bør ikke føre til at iveren og interessen for rasen blir «kvalt» i nye og flere restriksjoner. Tvert imot! Man bør intensivere entusiasmen og iveren, få folk til å «ville ha NL-hest». Det er registrert at det i 2013 har syntes å ha blitt et nytt engasjement, at flere hopper er ført til hingst og at flere folk er blitt engasjert i rasens fremtid og videre utvikling. Dette er meget positivt, og bør ikke hindres av flere restriksjoner, flere hindere og økonomiske belastninger for å stimulere folk til å ønske å avle videre på denne unike rasen! 12

Avlsplan for nordlandshest/lyngshest

Avlsplan for nordlandshest/lyngshest Avlsplan for nordlandshest/lyngshest Del 2 Rasespesifikke bestemmelser Vedtatt av styret i Norsk Hestesenter 30.april 2014 Kort presentasjon av organisasjonen Landslaget for nordlandshest/lyngshest har

Detaljer

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST Fastsatt i styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 23.januar 2010. 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...

Detaljer

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST Fastsatt i styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 23.januar 2010. 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...

Detaljer

Mål for avlsplanrevisjon 2017

Mål for avlsplanrevisjon 2017 Landslaget for nordlandshest/lyngshest Avlsutvalget Notat Mål for avlsplanrevisjon 2017 Det overordna målet for avlsplanrevisjonen er å sørge for at vi har en avlsplan som er langsiktig, lovlig i henhold

Detaljer

Utvalgsmøte i avlsutvalget (5/17)

Utvalgsmøte i avlsutvalget (5/17) Utvalgsmøte i avlsutvalget (5/17) 08.11.2017 Til stede (Skype): Inger Sofie Andreassen, Ingrid Sponheim (referent), Hege Hasvold og Siri Furre (NHS) Forfall: Per Arne Nilsen og Therese Hokland Andreassen

Detaljer

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest. Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...

Detaljer

FORSLAG TIL AVLSPLAN

FORSLAG TIL AVLSPLAN FORSLAG TIL AVLSPLAN FOR NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Endringsforslag ferdig utarbeidet 10.08.13 Vedtatt av landslaget xx.xx.xxxx Stadfestet av Norsk Hestesenter xx.xx.xxxx Forslag til avlsplan for Nordlands-

Detaljer

Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST

Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST 2010 OVERORDNA AVLSMÅLSETTING FOR DØLEHESTEN Landslaget for Dølehest har som formål gjennom reinrasa avl å fremme rasens særpreg, ta vare på dens egenart

Detaljer

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Endelig referat VT/bkl/30.04.14 Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Møte 2/14: Sirkulært, utsendt på mail 17.mars 2014. Deltagere: Anne Kathrine Fossum, leder, Atle Larsen, nestleder, Torgeir Svalesen,

Detaljer

AVLSPLAN FOR GYPSY COB

AVLSPLAN FOR GYPSY COB AVLSPLAN FOR GYPSY COB Godkjent av Mattilsynet 17.februar 2017 Innhold OVERORDNA AVLSMÅLSETTING FOR GYPSY COB... 4 AVLSMÅLET FOR GYPSY COB... 4 Rasebeskrivelse av Gypsy Cob... 4 Overordna avlsmål:... 4

Detaljer

Avlsplan for islandshest. Del 2. Rasespesifikke bestemmelser

Avlsplan for islandshest. Del 2. Rasespesifikke bestemmelser Del 2 Rasespesifikke bestemmelser Vedtatt av styret i Norsk Hestesenter 30.april 2014 Innhold Kort presentasjon av organisasjonen... 3 1. Avlsmål for islandshest... 3 1. 1.Vektlegging av egenskaper...

Detaljer

AVLSPLAN FOR DØLAHEST

AVLSPLAN FOR DØLAHEST AVLSPLAN FOR DØLAHEST Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 20.januar og 24.februar 2012. Innhold Overordna avlsmålsetting for dølahesten... 3 Avlsmålet

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL AVLSPLAN

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL AVLSPLAN Alslaget for lyngshest i Troms distriktslag under Landslaget for nordlandshest/lyngshest v/leder Birgit Dorothea Nielsen, Straumfjordeidet 50, 9151 Storslett, tlf 918 91 578 kto.nr. 4710 20 49310 org.nr.

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 18.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for amerikanske sportshester (ASIN) på møterommet

Detaljer

Avlsplan for nordlandshest/lyngshest

Avlsplan for nordlandshest/lyngshest Avlsplan for nordlandshest/lyngshest Vedtatt av styret i landslaget for nordlandshest/lynghest 31.01.2018 2 Kort presentasjon av organisasjonen Landslaget for nordlandshest/lyngshest er godkjent av Mattilsynet

Detaljer

Revidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018

Revidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018 Revidering av avlsplan for kaldblodshester Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018 Fremdriftsplan revideringsarbeidet 1 2 3 4 5 6 7 Mars 2018 Fremdriftsplan for revideringsprosess

Detaljer

Birgit Dorothea Nielsen Temadag på Jønsberg vg.sk dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest

Birgit Dorothea Nielsen Temadag på Jønsberg vg.sk dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest Birgit Dorothea Nielsen Temadag på Jønsberg vg.sk. dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest Veterinær fra Norges Veterinærhøgskole (1991) Før veterinærstudiet: Grunnkurs på Akershus landbruksskole og

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler De vakre sølvfargene på nordlandshest/lyngshest er blitt veldig populære, og noen velger avlsdyr bevisst for å forsøke å få fram

Detaljer

Årsmelding Varamedlemmer: Inger Gåre, Solveig B. Steinnes og Eirin Nordheim.

Årsmelding Varamedlemmer: Inger Gåre, Solveig B. Steinnes og Eirin Nordheim. Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Årsmelding 2017 Hovedstyret og utvalg Hovedstyret har i 2017 bestått av: Leder: Solveig Wisløff Nestleder: Ingrid Sponheim Kasserer: Gunn M. Grønås Styremedlem:

Detaljer

AVLSPLAN FOR OLDENBURGER

AVLSPLAN FOR OLDENBURGER AVLSPLAN FOR OLDENBURGER Norsk Oldenburgerforening Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 29.mars 2006, revidert 26. november 2008. Siste revisjon 22.september 2010. Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret

Detaljer

AVLSPLAN FOR LIPIZZANER

AVLSPLAN FOR LIPIZZANER AVLSPLAN FOR LIPIZZANER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 25.august 1995, siste revisjon vedtatt 22.januar 2011. Innhold Overordnet avlsmålsetning for lipizzaner... 5 Avlsmål for lipizzaner...

Detaljer

AVLSPLAN FOR DØLEHEST

AVLSPLAN FOR DØLEHEST AVLSPLAN FOR DØLEHEST Fastsatt av Styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 22.januar 2011. Innhold Overordna avlsmålsetting for dølehesten... 3 Avlsmålet for dølehesten...

Detaljer

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Foreløpig referat VT/bkl/08.05.2014 Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Møte 3/14: Onsdag 30.april 2014, kl. 10.30. Sted: Deltagere: Forfall: Norsk Hestesenter, Starum. Anne Kathrine Fossum, leder,

Detaljer

Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020

Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Norsk Hestesenter Starum 2850 Lena Andebu, 8. november 2011 Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Handlingsplanen skal finne fram til

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 Innledning Det var fra og med utstillingssesongen 1992 krav om at de aller fleste hestene skal ha bestått en bruksprøve eller ha prestasjoner for å

Detaljer

AVLSPLAN FOR DØLAHEST

AVLSPLAN FOR DØLAHEST AVLSPLAN FOR DØLAHEST Godkjent av Mattilsynet 14.juni 2016 1 Innhold Overordna avlsmålsetting for dølahesten... 3 Avlsmålet for dølahesten... 3 Rasebeskrivelse av dølahesten... 3 Egenskaper som vektlegges

Detaljer

Den rette hingsten for min hoppe

Den rette hingsten for min hoppe Den rette hingsten for min hoppe Da er snart avls sesongen over oss og for de som skal bedekke i år er det en spennende og viktig tid fremover. Hvordan skal jeg velge riktig hingst til min hoppe? Dette

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 14.15 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene Onsdag den 30.mars 2011 kl. 18.30 ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Sorenskriver Stein Husby Øvrige

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 7. februar 2005 kl. 19.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige

Detaljer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den

Detaljer

AVLSPLAN FOR PONNIER

AVLSPLAN FOR PONNIER AVLSPLAN FOR PONNIER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 16. august 1999, revidert 16.mars 2005 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 RAMMEBETINGELSER FOR AVLSARBEID PÅ HEST I NORGE... 4 2.1 HESTEHOLDETS

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter

Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter VT/bkl/21.07.11 Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter Møte 5/11: Tirsdag 21.juni 2011, kl.10.30 - kl. 15.45. Sted: Tilstede: Norsk Hestesenter, Starum. Anne Kathrine Fossum, leder, Torgeir Svalesen,

Detaljer

AVLSPLAN FOR FULLBLODSARABER

AVLSPLAN FOR FULLBLODSARABER AVLSPLAN FOR FULLBLODSARABER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, revidert 8.november 2006. Innhold Revisjonsoversikt...3 1 Innledning...5 2 Rammebetingelser for avlsarbeid

Detaljer

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere Norsk avlsplan for varmblods travhester 2015 1 Innledning Avlsarbeidet med hest er i Norge basert på sterke tradisjoner. Planmessig satsing fra DNT, interesserte oppdrettere, statskonsulenttjenesten, kåringsnemnder

Detaljer

Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter.

Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter. Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter. Våre tre nasjonale hesteraser; dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest står som kjent alle på FAOs liste

Detaljer

Fredrik Mjønerud, Kjell Horten

Fredrik Mjønerud, Kjell Horten MØTE: 17/06-2016 STYRET REFERAT TID: Fredag 17.juni 2016, kl. 18.00 STED: Sikkilsdalen INNKALT: Åge Øibakken, Guro Hagen, Olav Stormorken, Linn Wåler Rønning og Katharina Sørensen, Fredrik Mjønerud og

Detaljer

AVLSPLAN FOR HAFLINGER

AVLSPLAN FOR HAFLINGER AVLSPLAN FOR HAFLINGER Fastsatt av Styret i Norsk Hestesenter første gang 29.mars 2006, endret 4.juli 2006. Innhold INNHOLD... 2 REVISJONSOVERSIKT... 3 1 INNLEDNING... 4 2 RAMMEBETINGELSER FOR AVLSARBEID

Detaljer

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I REGELVERKET FOR AVL AV HUSDYR

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I REGELVERKET FOR AVL AV HUSDYR VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I REGELVERKET FOR AVL AV HUSDYR 1. Nytt regelverk fra 1.november 2018 2. Offisiell godkjenning 3. Godkjente avlslag 4. Godkjenning av avlsplaner og utvidelse av virkeområde

Detaljer

Det er kjempeskummelt og det finnes bare én løsning

Det er kjempeskummelt og det finnes bare én løsning BEDEKNINGSTALLENE FOR LYNGSHESTEN SYNKER IGJEN Det er kjempeskummelt og det finnes bare én løsning I 2018 er det ventet omtrent 80 lyngshestføll, men for å bevare rasen må en ha 200 føll hvert år. PUBLISERT:24

Detaljer

AVLSPLAN FOR QUARTERHEST

AVLSPLAN FOR QUARTERHEST AVLSPLAN FOR QUARTERHEST Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 1.mars 2006 Innhold 1 Innledning... 4 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge... 4 2.1 Hesteholdets omfang og brukere

Detaljer

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Torsdag den 16.desember 2010 kl. 15.00 ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 7. februar 2005 kl. 19.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Bærekraftig avl av de norske hesterasene

Bærekraftig avl av de norske hesterasene Bærekraftig avl av de norske hesterasene Stine Samsonstuen HFA 320 - Hesteavl 02.01.2014 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Nasjonale hesteraser og det praktiske avlsarbeidet...4 Seleksjonstrinn...4 Utfordringer

Detaljer

Årsmelding Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret. Hovedstyret, representasjon mv.

Årsmelding Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret. Hovedstyret, representasjon mv. Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Årsmelding 2011 Hovedstyret, representasjon mv. Hovedstyret har i 2011 hatt følgende sammensetning: Hans Erling Moholt leder Gunn M. Grønås nestleder

Detaljer

Handlingsplan For Norsk irsksetterklubb

Handlingsplan For Norsk irsksetterklubb Handlingsplan For Norsk irsksetterklubb 2012-2022 Visjon: Irsksetteren skal være et naturlig førstevalg som stående fuglehund Handlingsplan for Norsk irsksetterklubb 2012-2022 Side 1 1 Innleding Handlingsplanen

Detaljer

AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST. Norsk Islandshestforening

AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST. Norsk Islandshestforening AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST Norsk Islandshestforening Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 15.februar 1999, siste revisjon vedtatt 2.desember 2009 Innholdsfortegnelse REVISJONSOVERSIKT... 3

Detaljer

AVLSPLAN FOR NORSK VARMBLODS RIDEHEST. Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24. april 1995, sist revidert og vedtatt 18.november 2010.

AVLSPLAN FOR NORSK VARMBLODS RIDEHEST. Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24. april 1995, sist revidert og vedtatt 18.november 2010. AVLSPLAN FOR NORSK VARMBLODS RIDEHEST Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24. april 1995, sist revidert og vedtatt 18.november 2010. Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Ridehestavlen...

Detaljer

AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006

AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006 AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...4 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...4 2.1 Hesteholdets omfang og brukere

Detaljer

AVLSPLAN FOR PINTO. Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 26.mars 2008 første gang, revidert 2013.

AVLSPLAN FOR PINTO. Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 26.mars 2008 første gang, revidert 2013. AVLSPLAN FOR PINTO Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 26.mars 2008 første gang, revidert 2013. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 2 RAMMEBETINGELSER FOR AVLSARBEID PÅ HEST I NORGE... 5 2.1 HESTEHOLDETS

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 17.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for amerikanske sportshester på møterommet Hemsen,

Detaljer

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt

Detaljer

AVLSPLAN FOR PONNIER

AVLSPLAN FOR PONNIER AVLSPLAN FOR PONNIER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, sist vedtatt 22.januar 2011. Innholdsfortegnelse 1 OVERORDNET AVLSMÅLSETTING FOR NORSK PONNIAVLSFORENING... 4 2 AVLSMÅL

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 19.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for varmblods ridehest på møterommet Hemsen, Administrasjonsbygget,

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 12.00 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann:

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 13.30 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann:

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Evaluering av Avlskonferanse 2015 Statistikk eksteriør NES Forventinger til EK

Evaluering av Avlskonferanse 2015 Statistikk eksteriør NES Forventinger til EK + Evaluering av Avlskonferanse 2015 Statistikk eksteriør NES Forventinger til EK AU Norsk Elghund Sort Gardermoen 29.08.15 Camilla Hartz Repshus og Anita Lie + Avlskonferanse 2015 Få deltakere fra NES

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 16.30 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb (NBK) gjeldende fra

Avlsplan for Norsk Breton Klubb (NBK) gjeldende fra 1 Avlsplan for Norsk Breton Klubb (NBK) gjeldende fra 2019-2025 Avlsplanen skal være et hjelpemiddel for oppdrettere med medlemskap i NBK, styret og avlsrådet. Dersom man skal kunne forvente en avlsmessig

Detaljer

AVLSPLAN FOR NORSK VARMBLODS RIDEHEST

AVLSPLAN FOR NORSK VARMBLODS RIDEHEST AVLSPLAN FOR NORSK VARMBLODS RIDEHEST DEL 2 RASESPESIFIKKE BESTEMMELSER Vedtatt av styret i Norsk Hestesenter 21.mars 2014 Kort presentasjon av organisasjonen Norsk Forening for Varmblodig Hesteavl ble

Detaljer

Foto: Wenche Offerdal/NNHS. Nordlandshest/lyngshest

Foto: Wenche Offerdal/NNHS. Nordlandshest/lyngshest Foto: Wenche Offerdal/NNHS Nordlandshest/lyngshest Den nordlige landsdelen er rikholdig, sammensatt og krevende. Folket i Nord har vært tusenkunstnere og overlevere. Dette landskapet og alle møtene mellom

Detaljer

Avlsplan for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter

Avlsplan for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter Avlsplan 2008-2013 for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter Utarbeidet av Norsk Irsksetterklubb s avlsråd 12. januar 2008 Arbeidsdokument 1. Innledning 2. Rasens status, mål og tiltak A. Jaktegenskaper

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER Fra og med 01.03.2013 Norsk hestesenter, Starumsveien 71, 2850 Lena Tlf: 61 16 55 00 www.nhest.no Innhold INNLEDNING DEL

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Mandag den 26.juni 2006 kl. 16.00 ble møte avholdt i møtelokalene til Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Sorenskriver

Detaljer

Sak nr: Beskrivelse Vedtak Ansvarlig

Sak nr: Beskrivelse Vedtak Ansvarlig Møtereferat Styremøte 12.01.2018 Tilstede: Harald, Synøve, Vidar og Terje Alle via Skype Referatet er godkjent av alle styremedlemmer 15.01.18 17/17 fikk tilsendt forslag til nye retningslinjer for avl

Detaljer

Årsmelding 2016 Strihåret vorsteh

Årsmelding 2016 Strihåret vorsteh Årsmelding 2016 Strihåret vorsteh Registreringstall 2016 Ikke store endringer fra år til år 15 kull registrert i 2016 120 valper 9 hunder importert Henvendelser om paringer AR har godkjent 17 parringer,

Detaljer

Foto: Gudrun Bøhler. Nordlandshest/lyngshest

Foto: Gudrun Bøhler. Nordlandshest/lyngshest Foto: Gudrun Bøhler Nordlandshest/lyngshest sterk-mangfoldig-ekte Foto: Graham Austick Den nordlige landsdelen er rikholdig, sammensatt og krevende. Folket i Nord har vært tusenkunstnere og overlevere.

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014

Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014 Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014 Tilstede: Landslaget for dølahest, Landslaget for nordlandshest/lyngshest, Norges Fjordhestlag, Norsk Ponniavlsforening,

Detaljer

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod Generelt utstillingsreglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 Generelle bestemmer for alle arrangementer i regi av Norsk Varmblod Dette dokumentet inneholder generelle bestemmelse av betydning for sikkerhet

Detaljer

Fagutvalg for avl og bevaring av nasjonale hesteraser prioritering av avlstiltak; rapport avgitt mai 2017

Fagutvalg for avl og bevaring av nasjonale hesteraser prioritering av avlstiltak; rapport avgitt mai 2017 Fagutvalg for avl og bevaring av nasjonale hesteraser prioritering av avlstiltak; rapport avgitt mai 2017 Medlemmer Åge Øibakken, Landslaget for dølahest Anna Rehnberg/Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Mandag den 2.juli 2007 kl. 18.00 ble møte avholdt i møtelokalene til Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Sorenskriver

Detaljer

REGISTRERINGSREGLEMENT OPPDATERT desember 2010

REGISTRERINGSREGLEMENT OPPDATERT desember 2010 1 REGISTRERINGSREGLEMENT OPPDATERT desember 2010 1. Avstamningskvalifikasjoner for engelsk fullblodshest Generelle krav: 1.1 For å kunne være kvalifisert til å bli innført som engelsk fullblodshest i Norsk

Detaljer

Går arbeidet rett vei for hesterasene vår?

Går arbeidet rett vei for hesterasene vår? Går arbeidet rett vei for hesterasene vår? Åpent brev til medlemmene i Landslaget for nordlandshest/lyngshest av Birgit D. Nielsen, medlem i alslaget for lyngshest i Troms og Geirmund Vik, æresmedlem i

Detaljer

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 2. juli 2007 kl. 16.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 7. februar 2005 kl. 19.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER 1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt

Detaljer

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 1. Hensikt og oversikt over obligatorisk bruksprøve for ulike klasser Hensikten med å gjennomføre bruksprøver er å bedømme hestens

Detaljer

REGISTRERINGSREGLEMENT

REGISTRERINGSREGLEMENT REGISTRERINGSREGLEMENT Definisjon av engelsk fullblodshest Engelsk fullblodshest er en hest som er registrert i en godkjent fullblodstambok i det landet der den er født. Denne stamboken skal være godkjent

Detaljer

Referat Avlskomitémøte 1/2018 i Det Norske Travselskap torsdag 1. mars 2018 kl i peisestua

Referat Avlskomitémøte 1/2018 i Det Norske Travselskap torsdag 1. mars 2018 kl i peisestua Referat Avlskomitémøte 1/2018 i Det Norske Travselskap torsdag 1. mars 2018 kl. 10.00 i peisestua Til stede: Per Erik Hagen, Tone Blindheim, Ole C. Ødegaard, Nils O. Bergslien, Arild Hansen og Ingvild

Detaljer

MØNSTRING AV HEST. Utgitt av Norsk Hestesenter Starum, 2850 Lena Tegninger: Runa Bjone

MØNSTRING AV HEST. Utgitt av Norsk Hestesenter Starum, 2850 Lena Tegninger: Runa Bjone MØNSTRING AV HEST Utgitt av Norsk Hestesenter Starum, 2850 Lena Tegninger: Runa Bjone MØNSTRING AV HEST Korrekt mønstring er viktig for at dommeren skal få et best mulig inntrykk av hesten. Resultatet

Detaljer

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Torsdag den 16.desember 2010 kl. 15.00 ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver

Detaljer

Lyngshestens finske aner og dagens situasjon

Lyngshestens finske aner og dagens situasjon Lyngshestens finske aner og dagens situasjon Tromsø museum 17.10.2010 Disposisjon Situasjonen for lyngshesten i dag FAOs liste over utrydningstruede raser med status utrydningstruet vedlikeholdt (FAO,

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 17.15 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HHO2003 Hest og hestehold. Sist redigert 14/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HHO2003 Hest og hestehold. Sist redigert 14/03/19. Gjelder fra eksamen 2019. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HHO2003 Hest og hestehold Sist redigert 14/03/19. Gjelder fra eksamen 2019. Eksamensveiledning

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 26. april 2011 kl. 16.00 ble møte avholdt på møterom Hemsen, Hovedbygget ved Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer