1 FORORD SAMMENDRAG ABSTRACT INNLEDNING MATERIAL OG METODE RESULTATER DISKUSJON KONKLUSJON...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 FORORD... 1 2 SAMMENDRAG... 3 3 ABSTRACT... 4 4 INNLEDNING... 5 5 MATERIAL OG METODE... 11 6 RESULTATER... 16 7 DISKUSJON... 26 8 KONKLUSJON..."

Transkript

1 Assosiasjonsstudie for de nasjonale hesterasene Association study on the Norwegian horsebreeds Wencke Abusland Bösch Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Bacheloroppgave 15stp. 15. August 2013

2 1 Forord Fra jeg var liten har hesteinteressen vært stor og etter to år på folkehøgskole med hest var det lett å ta valg om videre utdannelse: Hest. På Folkehøgskolen 69 grader nord i Troms ble jeg kjent med rasen nordlandshest/lyngshest og lærte å sette pris på den på overnattingsturene i fjellet med hest. Før det trodde jeg at det bare fantes en norsk/nasjonal hesterase, nemlig fjordhesten. Grunnen til dette er at jeg er oppvokst i Tyskland og dermed dessverre ikke har fått muligheten til å bli kjent med dølahesten og nordlandshest/lyngshesten før folkehøgskoleårene. Interessen for de nasjonale rasene vokste da jeg hørte at dølahest og nordlandshest/lyngshest nesten bare finnes i Norge og at rasene er sjeldne. På bachelorstudiet i hestefag var fokuset stort på de nasjonale hesterasene og det tok da ikke lang tid før jeg kjøpte min første nasjonale hest, en nordlandshest/lyngshest. Jeg har blitt mottatt med åpne armer av miljøet rundt rasen, og jeg trives svært godt med både rasen og miljøet rundt. Faktorene som nevnes over har vekket en stor iver i meg for å gjøre noe nyttig for disse flotte rasene, noe som hjelper dem på vei til en litt mer sikker framtid. Derfor ble bacheloroppgaven min formet med hjelp av Hanne Fjerdingby Olsen og Gunnar Klemetsdal. En oppgave som jeg håper vil være matnyttig for Norges nasjonale hesteraser. Først og fremst ønsker jeg å takke Eli Cora Myrseth som introduserte meg og åpnet opp øyene mine for nordlandshest/lyngshest. Uten henne hadde jeg ikke startet på bacheloren eller vært interessert i de nasjonale hesterasene. En takk til Norsk Hestesenter, Elin Furrevik og Hanne Fjerdingby Olsen for at jeg fikk muligheten til å delta i arbeidsgruppen for merkevarebyggingen rundt de nasjonale hesterasene ved Norsk Hestesenter. Takk til Leif Egil Hem for nyttig påfyll og kommentarer underveis i prosessen og takk til Gunnar Klemetsdal for veiledning. Dessuten ønsker jeg å takke alle dere som tok dere tid til å se gjennom oppgaven min. Sist men ikke minst ønsker jeg å takke Hanne Fjerdingby Olsen for suveren veiledning og innsats for oppgaven min. Det setter jeg stor pris på! 1

3 Innhold 1 FORORD SAMMENDRAG ABSTRACT INNLEDNING DE NASJONALE HESTERASENE DAGENS BRUK AV HEST MARKEDSFØRING OG MERKEVAREBYGGING MATERIAL OG METODE FOKUSGRUPPEINTERVJUER KVANTITATIV SPØRREUNDERSØKELSE DATAMATERIALE BEREGNING AV RESULTATER RESULTATER FOKUSGRUPPEINTERVJUER KVANTITATIV SPØRREUNDERSØKELSE DISKUSJON KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG 1: FOKUSGRUPPEGUIDE VEDLEGG 2: SPØRREUNDERSØKELSES-SKJEMA

4 2 Sammendrag Interessen for de nasjonale hesterasene, dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest, er lav og oppdrettet er ulønnsomt i forhold til den lave markedsprisen man oppnår for disse rasene. Dermed har bedekningsantallet de siste årene blitt faretruende lav og innavl blir en større trussel. Gjennom handlingsplanene for de nasjonale hesterasene settes det i gang en rekke tiltak for å blant annet øke konkurransekraften til rasene. Målet er å øke interessen og bedekkingsantallet. En assosiasjonsstudie inngår da i analysedelen av dagens markedssituasjon. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse ble rådende assosiasjoner til de nasjonale rasene undersøkt. Fire kvantitative fokusgruppeintervjuer ble benyttet som forarbeid til utformingen av spørreskjemaet. Totalt kom det inn 376 svar på undersøkelsen. Undersøkelsen tyder på at de nasjonale rasene assosieres med godt lynne og et allsidig bruksområde. Det er med størst vekt på de tradisjonelle bruksområder som tradisjonell gårdsdrift og kløving. De sterkeste assosiasjonene til de enkelte rasene stemte godt overens med beskrivelser av rasene i litteraturen. Dette tydet på at kunnskapsnivået om rasene er bra og høyere enn det som ble forventet. Respondenter som eier hester av nasjonal rase vurderer en rekke assosiasjoner høyere enn respondenter som ikke eiere hest av nasjonal rase, men forskjellen mellom disse to gruppene er ikke så stor som forventet. Nordlandshest/lyngshest vurderes mer ulikt fra dølahest og fjordhest. 3

5 3 Abstract The Norwegian horse breeds, Dølahorse, Fjordhorse and Northlandhorse/Lyngenhorse, suffers from a lack of interest, low market price and unprofitable breeding. Mating has decreased in the past few years, which makes the risk of inbreeding higher. By the action plan for the Norwegian horse breeds (Handlingsplan for de nasjonale hesterasene) a series of initiatives has been suggested, such as marketing and branding. This is meant to increase the interest and mating of the breeds. An associations study on the Norwegian horse breeds is then a part of today s analyse of the market situation. The methods used in this thesis are qualitative group interviews and a quantitative questionnaire. In total there where 376 unique answers to the questionnaire. The Norwegian horse breeds seems to be associated with god temper and versatile usage area, according to this study. The result of the study shows that the associations that the respondents possess, fits the description of the breeds from literature and official breeding plans. This implies that the knowledge level about the Norwegian breeds is higher than expected. There is some difference in how much the respondents agree to the associations depending on whether or not they own a Norwegian breed and those that do usually replies higher on the rating scale. Between the Norwegian horse breeds there are differences in the rating of the associations, and the Northlandhorse/Lyngenhorse in particular. 4

6 4 Innledning Hesten har i mange land hatt en sentral plass i menneskenes liv og har vært et viktig virkemiddel blant annet innen landbruk og skyss- og transportvirksomhet. I Norge har de nasjonale rasene spilt en viktig rolle i utviklingen og historien av landet. Dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest og kaldblodstraveren er Norges nasjonale hesteraser (Dahle, 2009). Videre i denne oppgaven omtales dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest som de nasjonale hesterasene, siden kaldblodstraveren ikke har vært en del av studien. Grunnen til valget er at kaldblodstraveren skiller seg sterkt fra de tre andre rasene i type bruk og antall dyr, og har i dag andre utfordringer (Norsk Hestesenter, 2010). 4.1 De nasjonale hesterasene Hesteantallet i Norge har blitt anslått til å ha ligget på rundt og hester før mekaniseringen av landbruket i etterkrigstiden og de mest utbrette rasene var de nasjonale hesterasene. Etter traktorens og bilens inntog til Norge ble mange hester satt på sidelinjen og siden slaktet. Man regner med at bunnen i hesteantallet ble nådd på 1960-tallet, og det har blitt anslått at antallet lå mellom og hester (Dahle, 2009). Det finnes forskjellige anslag på hesteantallet i Norge i dag, det nyeste og høyeste anslaget ligger på rundt hester i Norge (Vik & Farstad, 2012). I dag har et mangfold forskjellige hesteraser delvis tatt over for de nasjonale hesterasene, som for eksempel kaldblodstraver, varmblodstraver, islandshest, varmblods ridehest, ulike ponniraser og de nasjonale rasene (Dahle, 2009). I utgangen av år 2000 var det registrert fjordhester, dølahester og nordlandshest/lyngshester i Norge, men det finnes i dag en rekke store bestander av fjordhester i utlandet (Norsk Hestesenter, 2012 B). Hester har blitt selektert og avlet på siden den ble tatt i bruk av mennesker, men først i begynnelsen av 1800-tallet begynte man å systematisere avlen i Norge, mye senere enn i andre europeiske land. I statsargonomenstid ble avlsarbeidet til de norske hesterasene styrt av statsagronomen. I dag har Norsk Hestesenter og de respektive avlsorganisasjonene for hver rase ansvar for avlsarbeidet, som er landslaget for dølahest, landslaget for fjordhest og landslaget for nordlandshest/lyngshest (Dahle, 2009). I 1995 ble det utarbeidet avlsplaner for rasene som gir retningslinjer for avlen (Norsk hestesenter, 2012 B). Dølahesten er den største hesten blant de nasjonale rasene og den stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen og Østlandet. Den er sterkt forankret i Norges landbrukshistorie og har blitt brukt som gårdshest innen arbeid og skyss i store deler av Norge (Vangen et al. 2007). I 5

7 avlsplanen for dølahesten (Norsk Hestesenter, 2012 A) beskrives rasen som en godt lynnet og sterk hest som er allsidig i bruk. Arbeidsviljen og den gode framdrift gjør hesten spesielt godt egnet til kjøring. En hest med frodig man og vakker utstråling. Etter at traktoren tok over for hesten på midten av 1900-tallet har bruksområdet for dølahesten så å si blitt borte. I dag benyttes rasen fortsatt i skogbruk og landbruk som en alternativ produksjonsform, men flere bruksområder har vokst fram (Dahle, 2009). Den benyttes også aktivt i turismen innen kjøring og ridning og det arrangeres jevnlig norgesmesterskap for dølahest, der flere ekvipasjer konkurrerer innen dressurridning, sprangridning, kjøring og brukshestkjøring/-ridning (Dahle, 2009). Fjordhesten har fra gammelt av vært en sentral hest i arbeid og skysstrafikk på Vestlandet, hvor den også har blitt avlet frem. Et særtrekk ved fjordhesten er det karakteristiske utseende som består av bant annet primitive avtegnene som sebrastriper på beinene og den mørke stripen langs ryggraden (ålen), den blakke pelsfargen og den tradisjonelle kortklipte manen (Dahle, 2009). Bruksområdet for fjordhesten har også endret seg gjennom tiden, fra jordbruk og transport til fritidsbruk og i dag beskrives fjordhesten som en svært allsidig hest som benyttes i et vidt spenn av bruksområder (Norsk Hestesenter, 2013 B). Det arrangeres jevnlig norgesmesterskap og Nordisk mesterskap for fjordhesten, dere ekvipasjene konkurrerer om mesterskapstittelen i dressurridning, sprangridning og kjøring (Dahle, 2009). Fjordhesten beskrives som en hest med godt lynne, er pålitelig, og flink til å ta seg fram i terreng og på ridebanen (Norsk Hestesenter, 2013 B). Det har blitt skrevet en bacheloroppgave om markedsføring av fjordhesten (Haavik, 2012) hvor det ble gjennomført en markedsundersøkelse på Oslo Horse Show om fjordhesten. Funnet var at fjordhesten ble beskrevet som en allsidig, snill, sterk og stødig hest og konklusjonen er at holdningen og kunnskapen ikke var så dårlig som forventet. Nordlandshest/Lyngshest er den minste rasen av de nasjonale rasene og har sin opprinnelse fra Nord-Norge (Dahle, 2009). Etter andre verdenskrig døde rasen nesten ut, men ved hjelp av entusiaster ble rasen berget. Bruksområdene er i dag allsidige, den benyttes til både kjøring og ridning av store og små. Ofte ser man denne rasen på travbanene i ponnitravaktiviteter for barn. Det arrangeres flere forskjellige konkurranser for rasen rundt om i landet, som for eksempel norgesmesterskap og egne travløp kun for nordlandshest/lyngshest (Dahle, 2009). Nordlandshest/lyngshest beskrives i avlsplanen (Norsk Hestesenter, 2011) som en liten hest som er sterk og robust med godt lynne og god evne til å ta seg fram i terreng. 6

8 Ut fra avlsplanene til de nasjonale rasene (Norsk Hestesenter, 2011; Norsk Hestesenter, 2012 A.; Norsk Hestesenter, 2012 B.) ser man at det legges forholdsvis lite vekt på bruksegenskaper og at det satses på hester med allsidige bruksområder. I motsetning har de importerte rasene mer spesialiserte bruksområder og er derfor mer populære og det oppnås en høyere markedspris, dermed er de utenlandske hesterasene som importeres sterke konkurrenter til de nasjonale rasene (Norsk Hestesenter, 2010). De nasjonale hesterasene møter stor konkurranse i markedet fra importerte hester, andre raser og ikke-løpsaktive travhester, dessuten er interessen for de nasjonale rasene lav. Dette har ført med seg en lav markedspris på salg av hester (ECON, 2000; Olsen & Klemetsdal, 2009). En lav markedspris fører til ulønnsom avl for oppdretterne og det er først og fremst ildsjeler som holder avlen i gang i dag (ECON, 2000). Markedssituasjonen har ført med seg at antall bedekte hopper per år har gått drastisk ned de siste årene, og dermed også antall fødte føll. I 2012 ble 265 dølahester, 228 fjordhester og 97 nordlandshest/lyngshester bedekt (Figur 1). Antall fødte føll har sunket fra 2004 til 2012 henholdsvis fra 253 til 140 hos dølahest, fra 237 til 127 hos fjordhest og fra 157 til 70 hos nordlandshest/lyngshest (Norsk Hestesenter, 2013B) Dølahest Fjordhest Nordlandshest/lyngshest Figur 1: Antall bedekte hopper hos fjordhest, dølahest og nordlandshest/lyngshest, fra 2004 til (Norsk Hestesenter, 2013 B) Innavlssituasjon har forverret seg for de nasjonale hesterasene. Synkende antall fødte føll per år fører til et synkende antall hester i det lange løp, og vil minske det genetiske mangfoldet i rasene, altså øker innavlsgraden. For å kunne holde innavlsgraden nede på et akseptabelt nivå i et langsiktig perspektiv bør det fødes minst 200 føll per år (Olsen & Klemetsdal, 2009). Dølahest og nordlandshest/lyngshest har lenge stått listet opp i FAOs liste (FAO, 2000) over 7

9 raser som er truet vedlikeholdt. I 2013 har FAO gitt ut nye kriteriene for vurderingen av tilstanden til husdyrraser og nordlandshest/lyngshest har blitt flyttet til kategorien kritisk, mens dølahest og fjordhest er nå i kategorien truet. I de nye kriteriene tas det hensyn til reproduksjonskapasiteten. Hestens kapasitet er lav og en rase med lav reproduksjonskapasitet regnes som kritisk når det er under 300 hunndyr som inngår i avlen (Norsk Genressurssenter, 2013). For å løfte de nasjonale rasene ut av den onde sirkelen av synkende interesse og økt innavlsproblematikk må det settes i gang en rekke tiltak. Det legges ofte vekt på at man må utvikle bruksområdet og skape nye markeder for disse rasene (ECON, 2000; Norsk Hestesenter, 2010). Tiltak for å øke etterspørselen og populariteten til de nasjonale rasene vil kunne bidra til at oppdrettere får solgt hester til en akseptabel pris og dermed kan antall bedekkinger per år øke. I regi av Norsk Hestesenter har det i 2010 blitt utarbeidet en handlingsplan for de nasjonale hesterasene (Norsk Hestesenter, 2010). Tiltak skal gi økt etterspørsel og konkurransekraft i markedet for rasene. Målet er bærekraftig avl, bevaring og økt bruk av de nasjonale hesterasene. Dette skal nås gjennom tiltak innen produktutvikling, produktkvalitet og markedsføring av rasene. Det foreslås og beskrives flere tiltak og planen er aktiv fra år 2011 fram til år 2020 (Norsk Hestesenter, 2010). I tråd med handlingsplanen har det blitt satt sammen en arbeidsgruppe som skal jobbe med et forprosjekt for merkevarebygging rundt de nasjonale hesterasene (Norsk Hestesenter, 2013 A). Gruppen er satt sammen av representanter fra NHS, landslagsorganisasjonene til de tre nasjonale rasene, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, og fagfolk innen markedsføring og merkevarebygging. Dette er et forprosjekt som skal bedre kompetansen innen markedsføring og merkevarebygging, samtidig som det skal lede fram til et hovedprosjekt innen markedsføring for de nasjonale hesterasene. Merkevarebyggingen skal kunne gi økt konkurransekraft til de nasjonale rasene (Norsk Hestesenter, 2013 A). Det er viktig å ha et godt kunnskapsnivå om dagens markedssituasjon for å kunne gjennomføre målrettet og effektiv markedsføring (Framnes et al. 2011). Kunnskapsnivået om markedet og markedsføring er per dags dato generelt lavt i hestenæringen, og det har blitt antydet at potensialet i hestenæringen er lite utnyttet (ECON, 2009). Det har blitt gjennomført svært få undersøkelser om markedet til de nasjonale hesterasene. Et økt kunnskapsnivå om dagens markedssituasjon vil være nyttig i markedsføringsprosessen og merkevarebyggingen rundt rasene. Oppgaven skal gi økt kunnskap om hva de tre nasjonale rasene assosieres med. 8

10 En spørreundersøkelse skal gi et bilde av assosiasjonene til rasene og en slik undersøkelse vil kunne gi nyttig informasjon om holdninger og kunnskapsnivå om rasene blant folk. Følgende spørsmål skal gjennom oppgaven belyses: Er assosiasjonene til de nasjonale rasene forskjellige mellom personer som ikke eier/bruker hester av nasjonal rase og personer som eier/bruker hester av nasjonal rase? Hva assosieres de nasjonale rasene sterkest og svakest med? Gir resultatene et bilde av kunnskapsnivået om de nasjonale rasene? De tre nasjonale rasene, dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest, er forskjellige fra hverandre tross mange fellestrekk. Er assosiasjonen til rasene ulike fra hverandre? 4.2 Dagens bruk av hest All hesteaktivitet har økt i omfang de siste årene og det finnes i dag et stort spenn av ulike bruksområder innen hesteholdet, som for eksempel travsporten, ridning, kjøring, tradisjonelt gårdsdrift, tømmerkjøring med hest, hest i helsearbeid og turisme. Det er spesielt to bruksområder som flest hester brukes til i Norge, travsporten og ridning (ECON, 2009). Hester som benyttes til ridning finner vi i mange ulike bruksområder: som fritidsaktivitet, i konkurransesammenhenger, innen turisme, innen hest og helse og innen gangartsridning (ECON, 2009). En stor aktør innen ridesporten er Norges Rytterforbund (NRYF). NRYF er en landsdekkende organisasjon med et mål om å gjøre ryttersporten tilgjengelig for alle uansett nivå, alder eller kjønn og samtidig representere ridesporten internasjonalt for Norge (Norges Rytterforbund, 2013). Medlemstallet er blitt tredoblet siden 2000 (ECON, 2009) og det er i dag ca medlemmer (Norges Rytterforbund, 2013). Blant bruksområdene som inngår i Rytterforbundet er dressurridning, sprangridning, kjøring, Mounted Games, gangartsridning med islandshest og distanseridning. Innen disse områdene arrangeres det hvert år et vidt spenn av stevner i hele landet (Norges Rytterforbund, 2013). 4.3 Markedsføring og merkevarebygging Markedsføring og merkevarebygging innebærer ikke bare direkte reklame og promotering, det ligger mye forarbeid i bunnen. Etter en problemdefinisjon gjennomføres det som regel en lang rekke med forskjellige analyser av dagens markedssituasjon. Deretter settes det opp mål og forskjellige strategier for å oppnå disse. Først når dette steget er fullført settes det i gang reklame og promotering (Framnes et al. 2011). Merkevarebygging innebærer at man skaper en verdi for kundene som ikke er en direkte observerbar egenskap ved produktet. Denne 9

11 verdien gjør produktet unikt i forhold til liknende produkter på markedet. Verdien kan skapes ved å knytte fordelaktige assosiasjoner til produktet, som videre vil gi konkurransekraft i markedet. En økt innsikt i hva som assosieres med produktet kan åpne muligheter for å gjøre kommunikasjonen til kunder mer effektiv og muligheten for å oppdage nye muligheter for videreutvikle merkevarenavnet (Supphellen, 2000). Assosiasjoner er en betegnelse for når man forbinder noe med noe annet, to ting kobles sammen. Dette kan for eksempel oppstå mellom to følelser, mellom et stimuli og en reaksjon (Store Norske Leksikon, 2013), mellom en fysisk gjenstand og et sanseinntrykk eller en emosjon (Supphellen, 2000). For eksempel assosieres ofte et tannlegebesøk med smerter fra tannboring. En assosiasjon til en hest kan for eksempel være at det er et sterkt og stort dyr. Merkevare assosiasjoner dannes av tidligere erfaringer med et produkt. Sanseinntrykk og emosjoner fra disse erfaringene assosieres da med produktet og i etterkant legges verbale beskrivelser av disse assosiasjonene til. Primære assosiasjoner er assosiasjoner som oftest er velkjent og forbindes med generelle holdninger til produkter, mens sekundære assosiasjoner er mer underliggende utdypinger av de primære assosiasjonene (Supphellen, 2000). Denne oppgaven skal inngå i analysedelen av markedsføringsprosessen for de nasjonale rasene. En assosiasjonsstudie for de nasjonale rasene vil innebære å kunne si noe om hvilke assosiasjoner brukergruppen har om de nasjonale rasene. Det vil da kunne inngå i analysen på hvilken posisjon de nasjonale rasene har i markedet i dag, og videre i markedsføringsprosessen. Når de nasjonale rasene skal utvikles til merkevarer med bestemte assosiasjoner knyttet til dem, vil kunnskap om dagens rådende assosiasjoner gjøre dette arbeidet lettere, ved at man utnytter allerede eksisterende fordelaktige assosiasjoner. Det skilles som regel mellom kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitative metoder bygger på mer detaljert informasjon om fenomenet som undersøker, som for eksempel kan samles inn gjennom intervjuer. Kvantitative metoder handler i hovedtrekk om data som er samlet inn og registrert i form av tall og spørreskjemaundersøkelser er en av de mest brukte metodene (Johannessen et al. 2011). Så langt har det ikke blitt gjennomført assosiasjonsstudier på de nasjonale hesterasene og dermed er spektre av mulige assossiasjoner rimelig ukjent. 10

12 5 Material og metode Denne assosiasjonsstudien tilsikter å avdekke primære assosiasjoner til de nasjonale rasene. Da fokusgruppeintervjuer er tidskrevende og dermed begrenser utvalget, falt valget på å gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse. Dessuten er gjør kvantitative undersøkelser det lettere å generalisere resultatene mot en større populasjon (Johannessen et al. 2011) og kvantitative undersøkelser egner seg godt når en blant annet ønsker å finne mer ut om styrker og betydeligheten til assosiasjonene (Supphellen, 2000). 5.1 Fokusgruppeintervjuer Målet med gjennomføringen av fokusgruppeintervjuene var å få en oversikt over mulige assosiasjoner om de tre nasjonale rasene. Da man gjennom kvalitative metoder kan identifisere relevante assosiasjoner (Supphellen, 2000), falt valget på å gjennomføre fokusgruppeintervjuer som forundersøkelse. Resultatet fra intervjuene ble aktivt brukt i utviklingen av spørreundersøkelsen, på denne måten var det mulig å forsikre seg at forskjellige assosiasjoner med betydning ble inkludert i spørreundersøkelsen. Fokusgruppeintervjuer er en gruppesamtale med tre til tolv deltakere, der forskeren har rollen som moderator og intervjuet har en bestemt struktur og formål (Johannessen et al. 2011). Store grupper velges ofte hvis man ønsker å finne mange synspunkter på et tema eller spørsmål, men det er lettere å fylle opp en liten gruppe. Store grupper vil føre til at hver enkel deltaker ikke får bidratt like mye som i en mindre gruppe. Det gjennomføres som regel flere fokusgrupper i et prosjekt, fordi en gruppe sjelden vil kunne avdekke alle aspekter eller kunne si om det som kom fram er typisk for større deler av populasjonen (Johannessen et al. 2011). I forkant av fokusgruppene ble det utarbeidet en fokusgruppeguide (Vedlegg 1). Formålet med guiden var å skape struktur på intervjuene, og mer lik gjennomføring mellom gruppene. Deltakerne ble bedt om å notere ned de første assosiasjoner de kom på for hver nasjonal hesterase. Deretter ble deltakerne bedt om å utdype, gjennom samtaler i gruppen, hva de legger i de noterte assosiasjonene. Til slutt ble det oppmuntret til diskusjon gjennom forskjellige spørsmål relatert til hesteinteressen i gruppen og de nasjonale rasene. Et gruppeintervju varte i ca. en time. Målgruppa for deltakere til fokusgruppene var personer med hestebakgrunn. Erfaringen med hester av nasjonal rase skulle ikke være større enn erfaringen med hester av andre raser. Rekrutteringen av deltakere til fokusgruppene skjedde for det meste gjennom eget nettverk. 11

13 Noen ble rekruttert gjennom sosiale medier og en gruppen fra Natur videregående skole ble kontaktet via tilgjengelige mailadresser. Målet var å sette sammen ulike grupper med deltakere som er noenlunde homogene med hensyn til erfaring med hest, alder og utdannelse. Dette for å forhindre at en eller flere deltakere skulle ha en autoritær påvirkning på gruppen og dermed påvirke resultatet. De ulike gruppene skulle til sammen utgjøre et representativt bilde av vanlige assosiasjoner til de nasjonale hesterasene hos personer med interesse for hest. Det ble totalt gjennomført fire fokusgrupper. Første fokusgruppe ble satt sammen av ansatte ved instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Andre fokusgruppe besto av en gruppe personer som alle hadde hest oppstallet på samme rideanlegg, Smebøl gård. En gruppe studenter ved UMB som ikke kjente hverandre fra før utgjorde tredje fokusgruppe og siste fokusgruppe var elever fra en skoleklasse på VK2 i hestefag ved Natur videregående skole. Antall deltakere på gruppene fordelte seg henholdsvis på seks, fire, tre og ti deltaker, altså 23 personer totalt. Alle fokusgruppene ble tatt opp på lydfil som i etterkant ble gjennomgått og transkribert på papir. Resultatet ble kvantifisert ved å telle opp hvor mange av deltakerne som nevnte forskjellige assosiasjoner. 5.2 Kvantitativ spørreundersøkelse I spørreundersøkelser fokuseres det på å tallfestet data, og statistikk spiller dermed en stor rolle i denne metoden. En spørreundersøkelse som er bygget opp av spørsmål og hvor svaralternativer ofte er utformet som avkryssingssvar (Johannessen et al. 2011). Utformingen av den kvantitative spørreundersøkelsen ble gjort ved hjelp av resultatene som framkom i fokusgruppene. Spørreundersøkelsen ble delt inn i to deler, en demografisk del og en del der assosiasjoner skulle graderes (Vedlegg 2). I den demografiske delen ble respondentene bedt om å svare på spørsmål som gjør det enklere å dele respondentene inn i grupper. For eksempel respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr) og respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase. I assosiasjonsdelen ble en rekke assosiasjoner listet opp. Respondentene ble bedt om å gradere assosiasjonene på en skala fra 0 til 4 (0 = «helt uenig», 4 = «helt enig»). Slik oppnår man en gradering av assosiasjonene. For å gi listen med assosiasjoner mer struktur og oversikt ble assosiasjonene delt inn i kategorier: utseende/eksteriør, lynne/temperament, egenskaper knyttet til bruk og hvor godt rasene egner seg til forskjellige type bruk. Dette gav også 12

14 naturlige pauser for respondenten i utfyllingen av skjemaet. Samtlige assosiasjoner skulle graderes for hver av de tre rasene. Først for dølahest, så fjordhest og til slutt for nordlandshest/lyngshest. Resultatene fra fokusgruppene dannet grunnlaget for listen av assosiasjoner som ble benyttet i spørreundersøkelsen. De aller fleste assosiasjonene som kom fram i fokusgruppen ble inkludert i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen ble laget og distribuert elektronisk gjennom nettplattformen QuestBack. Ved hjelp av denne plattformen kunne respondentene besvare undersøkelsen over internett gjennom en lenke. Lenken til undersøkelsen gitt av Questback ble spredd gjennom forskjellige grupper på Facebook, på hjemmesiden til Norsk Hestesenter (www.nhest.no) og gjennom videregående skoler med hestelinjer i Norge som mottok lenken gjennom mail. Undersøkelsen var anonym. 5.3 Datamateriale Det ble innhentet totalt 376 unike svar på spørreundersøkelsen og ingen besvarelser ble utelatt. Spørsmålet der respondentene måtte svare på hvilke av de tre nasjonale rasene de hadde kjennskap til svarte over 90 % at de hadde kjennskap til dølahest og fjordhest, mens i overkant av 80 % hadde kjennskap til nordlandshest/lyngshest (Figur 2). Figur 2: Andel respondenter som har kjennskap eller som ikke har kjennskap til de enkelte nasjonale hesterasene, oppgitt i prosent (spørsmål 5), N=

15 56 % av respondentene angav at de eier en eller flere hester av nasjonal rase, mens 31 % ikke eier hester av nasjonal rase (Figur 3). Figur 3: Andel respondenter som eier, ikke eier, eller har en hest av nasjonal rase på helfôr, oppgitt i prosent (spørsmål 6), N=376 Videre i oppgaven deles respondentene i to grupper. Den første er respondenter som har angitt at de eier en hest av nasjonal rase eller har en på helfôr. Respondenter som har angitt at de ikke eier en hest av nasjonal rase utgjør den andre gruppen. Grunnen til at disse to gruppene slås sammen er at begge har god kjennskap til hester av nasjonal rase. Respondenter som har angitt at de ikke eier en hest av nasjonal rase utgjør den andre gruppen. Størsteparten av respondentene har drevet aktivt med hest i mer enn 5 år (94%) og størsteparten av respondentene er kvinner (92%). De fleste respondentene er mellom 20 og 50 år gamle (78%). Bosted til respondentene er relativt jevnt fordelt over landsdelene i forhold til antall innbyggere og antall hester, med flest respondenter fra Østlandet (55%) og færrest fra Sørlandet (3%). Både bosted og alder er jevnt fordelt på respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr) og respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase. Blant respondenter som angav at de eier en hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr) angav flest at de eier fjordhest (51%), så dølahest (47%) og færrest nordlandshest/lyngshest (32%). 14

16 5.4 Beregning av resultater Gjennom Questback ble alle svarene på en enkel måte konvertert over til et Excel-dokument for videre bearbeiding. Det ble beregnet gjennomsnitt av graderingene av assosiasjonene, gjort av samtlige respondenter, respondenter som angav at de eide hest av nasjonal rase (eller hadde en slik hest på helfôr), og respondenter som angav at de ikke eide hest av nasjonal rase T-test mellom respondentgrupper For å finne signifikante forskjeller i den gjennomsnittlige graderingen av assosiasjoner ble det benyttet en enkel statistisk test, t-test. Respondentene ble delt opp i to grupper, i den første eier eller har respondenten en hest av nasjonal rase på helfôr og i den andre eier ikke respondenten en hest av nasjonal rase. Hensikten med t-testene var å se hvilke assosiasjoner som vurderes signifikant ulikt mellom de to respondentgruppene og hvilke assosiasjoner som vurderes likt Enveis variansanalyse mellom rasene For å avdekke signifikante forskjeller i graderingen av assosiasjoner mellom rasene ble det benyttet enveis variansanalyse og parvise t-tester. Det ble tatt utgangspunkt i gjennomsnittet av svarene fra samtlige respondenter. Variansanalysen viser om assosiasjonene graderes likt mellom dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest eller om det finnes en signifikant forskjell mellom noen rasene. Variansanalysen ble gjennomført for samtlige assosiasjoner, og på de assosiasjonene som gav en signifikant forskjell mellom rasene ble det gjennomført parvise t-tester. På denne måten kan man avdekke hvor forskjellen ligger. Tre tester for hver assosiasjon ble gjennomført: fjordhest-dølahest, nordlandshest/lyngshest-dølahest, nordlandshest/lyngshest-fjordhest. Disse testene viste mellom hvilke raser assosiasjonene ble gradert signifikant forskjellige. 15

17 6 Resultater 6.1 Fokusgruppeintervjuer Gjennomgående for alle fokusgruppene var at deltakerne hadde et godt forankret bilde av fjordhesten og dølahesten, men at det rådet litt mer usikkerhet rundt nordlandshest/lyngshesten. Flere deltakere på samtlige fokusgrupper uttrykte at de hadde lite kjennskap til nordlandshest/lyngshest. Tung/kraftig, arbeidshest er de to assosiasjonene som ble nevnt av flest deltakere i fokusgruppeintervjuene om dølahesten. Kjøring var en assossiasjon som ble nevnt av mange om dølahesten, men den ble ofte nevnt i forbindelse med assosiasjonen arbeidshest. Hos fjordhesten ble sta, egenrådig og allsidig nevnt av flest deltakere. Allsidig ble benyttet når det var snakk om bruksområder og egenskaper, fjordhesten kan benyttes til det meste. Sta og egenrådig var to assosiasjoner som gikk hånd i hånd, men sta var det de fleste nevnte. Hos nordlandshest/lyngshest var små/liten og turhest to assosiasjoner som skilte seg spesielt mye ut. 6.2 Kvantitativ spørreundersøkelse Fra alle assosiasjonene som ble inkludert i spørreundersøkelsen viser Figur 4, 6 og 8 de 12 høyest graderte assosiasjonene, hos henholdsvis dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Figur 5, 7 og 9 viser de 12 lavest graderte assosiasjonene hos henholdsvis dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Det ble tatt utgangspunkt i rangeringen gjort av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase og figurene viser også hvordan disse assosiasjonene har blitt vurdert av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). Dermed gir figurene en oversikt over forskjeller mellom disse respondentgruppene. Tabell 1, 2 og 3 inkluderer samtlige assosiasjoner i kategorien bruksområde, med vurdering gjort av begge respondentgruppene, hos henholdsvis dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Tømmerkjøring i skog, turridning, sterk, turisme, helsearbeid og vakker er assosiasjonene til dølahest som blir vurdert signifikant forskjellig mellom de to respondentgruppene (Figur 4). 16

18 Figur 4: De 12 høyest rangete assosiasjoner til dølahest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase sammenliknet med vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01) Blant de 12 lavest rangerte assosiasjonene til dølahest er Sprangridning og rask de eneste assosiasjonene til dølahest som har blitt vurdert signifikant forskjellig mellom de to respondentgruppene (Figur 5). Figur 5: De 12 lavest rangete assosiasjoner til dølahest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase sammenliknet med vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01) 17

19 Assosiasjonene i kategorien bruksområder vurderes 13 av 19 assosiasjoner til dølahest signifikant høyere av respondenter som eier hest av nasjonal rase (Tabell 1). Tømmerkjøring i skog, tradisjonelt gårdsdrift og turridning vurderes av både respondenter som ikke-eiere og respondenter som eier hest av nasjonal rase, som de mest passende assosiasjonene for dølahest. Buksområdene sportsponni, travsport og sprangridning vurderes også av begge respondentgruppene som de minst passende assosiasjonene for dølahest (Tabell 1). Tabell 1: Rangering fra høyest til lavest av assosiasjoner knyttet til bruksområde for dølahest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase, med tilhørende gjennomsnittlig vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01), n.s.=ingen signifikant forskjell mellom gruppene Bruksområde-assosiasjoner Ikke eier Eier Signifikant forskjell Tømmerkjøring i skog 3,72 3,88 * Tradisjonell gårdsdrift 3,69 3,83 n.s. Turridning 3,65 3,84 * Kløv 3,58 3,76 n.s Turisme 3,53 3,74 * Helsearbeid 3,47 3,66 * Egner seg for voksne 3,27 3,68 ** Kjøresport 3,14 3,31 n.s Allsidig bruk 3,11 3,55 ** Familiehest 2,98 3,40 ** Rideskolehest 2,65 2,91 * Førstegangshest 2,53 2,93 ** Egner seg for barn 2,31 2,58 * Dressurridning 2,05 2,67 ** Konkurransehest 1,74 2,41 ** Usikkert bruksområde 1,38 1,43 n.s Sprangridning 1,34 1,69 ** Travsport 1,09 1,00 n.s Sportsponni 0,54 0,67 n.s Hos fjordhesten er kun to assosiasjoner blant de 12 høyest rangerte assosiasjonene, stødig i terreng og allsidig bruk, signifikant forskjellig vurdert mellom de to respondentgruppene (Figur 6). 18

20 Figur 6: De 12 høyest rangete assosiasjoner til fjordhest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase sammenliknet med vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01) Aggresiv, stor fargevariasjon, stor variasjon i utseende og sportsponni er assosiasjonene blant de 12 lavest rangerte assosiasjonene til fjordhesten som er vurdert forskjellig mellom de to respondentgruppene (Figur 7). Figur 7: De 12 lavest rangete assosiasjoner til fjordhest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase sammenliknet med vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01) 19

21 Respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase og respondenter som eier hest av nasjonal rase rangerer turisme, turridning og kløv blant de høyest rangerte assosiasjonene innen bruksområde for fjordhest (Tabell 2). Travsport, usikkert bruksområde og sportsponni vurderes av begge respondentgruppene blant de lavest rangerte assosiasjonene (Tabell 2). Seks av de 19 assosiasjonene innen bruksområder vurderes signifikant forskjellige mellom de to respondentgruppene (Tabell 2). Tabell 2: Rangering fra høyest til lavest av assosiasjoner knyttet til bruksområde for fjordhest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase, med tilhørende gjennomsnittlig vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01), n.s.=ingen signifikant forskjell mellom gruppene Bruksområde-assosiasjoner µ ikke eier µ eier Signifikant forskjell Turisme 3,71 3,77 n.s. Turridning 3,67 3,79 n.s. Kløv 3,64 3,70 n.s. Helsearbeid 3,62 3,67 n.s. Tradisjonell gårdsdrift 3,44 3,55 n.s. Tømmerkjøring i skog 3,44 3,50 n.s. Egner seg for voksne 3,39 3,56 n.s. Allsidig bruk 3,36 3,62 ** Kjøresport 3,35 3,44 n.s. Familiehest 3,26 3,47 * Rideskolehest 3,18 3,14 n.s. Førstegangshest 2,87 3,09 n.s. Egner seg for barn 2,79 2,96 n.s. Dressurridning 2,53 3,01 ** Konkurransehest 2,30 2,81 ** Sprangridning 2,12 2,56 ** Sportsponni 1,53 2,06 ** Usikkert bruksområde 1,42 1,53 n.s. Travsport 0,69 0,77 n.s. Hos nordlandshest/lyngshest finnes det ingen signifikante forskjeller i vurderingen av assosiasjonen mellom respondenter som eier hester av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr) og respondenter som ikke eier hester av nasjonal rase (Figur 8). Sammenliknet med dølahest og fjordhest skårer de høyst rangerte assosiasjonene for nordlandshest/lyngshest lavere på poengskalaen (Figur 4, 6 og 8). 20

22 Figur 8: De 12 høyest rangete assosiasjoner til n/l-hest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase sammenliknet med vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). Blant de 12 lavest rangerte assosiasjonene til nordlandshest/lyngshest er assosiasjonen heit, travsport, tung/kraftig og sportsponni vurdert signifikant forskjellig mellom de to respondentgruppene (Figur 9). Figur 9: De 12 lavest rangete assosiasjoner til n/l-hest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase sammenliknet med vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01) 21

23 Det er fem bruksområder for nordlandshest/lyngshest som vurderes signifikant høyere av respondenter som eier hester av nasjonal rase, enn respondenter som ikke eier hester av nasjonal rase (Tabell 3). Respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase vurderer turridning, turisme og kløv blant de høyst rangerte bruksområder for nordlandshest/lyngshest, mens eiere av nasjonale hesteraser vurdere allsidig bruk og helsearbeid høyere enn bruksområde kløv (Tabell 3). Usikker bruksområde, travsport og sportsponni rangeres av begge respondentgruppene som de lavest rangerte assosiasjonene innen bruksområde (Tabell 3). Tabell 3: Rangering fra høyest til lavest av assosiasjoner knyttet til bruksområde for n/l-hest, vurdert av respondenter som ikke eier hest av nasjonal rase, med tilhørende gjennomsnittlig vurderingen gjort av respondenter som eier hest av nasjonal rase (eller har en slik hest på helfôr). *=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,05), **=signifikant forskjell mellom gruppene (P=0,01), n.s.=ingen signifikant forskjell mellom gruppene Bruksområde-assosiasjoner µ ikke eier µ eier Signifikant forskjell Turridning 3,53 3,52 n.s. Turisme 3,25 3,27 n.s. Kløv 3,23 3,22 n.s. Helsearbeid 3,20 3,24 n.s. Allsidig bruk 3,17 3,27 n.s. Familiehest 3,05 3,16 n.s. Egner seg for barn 2,97 3,03 n.s. Førstegangshest 2,92 2,95 n.s. Rideskolehest 2,87 3,01 n.s. Egner seg for voksne 2,62 2,77 n.s. Kjøresport 2,62 2,78 n.s. Tømmerkjøring i skog 2,32 2,38 n.s. Tradisjonell gårdsdrift 2,28 2,36 n.s. Sprangridning 2,12 2,43 * Dressurridning 2,07 2,45 ** Konkurransehest 1,98 2,40 ** Sportsponni 1,95 2,33 * Travsport 1,64 2,04 ** Usikkert bruksområde 1,64 1,66 n.s. Assosiasjonene sterk, mye man, vakker og arbeidsvillig er kun hos dølahesten inkludert i de 12 høyest rangerte assosiasjonene, mens assosiasjonene lett gjenkjennelig utseende, nasjonalt symbol, matglad og egnet for voksne er kun inkludert hos fjordhest, og assosiasjonene ponni, familiehest, holdbar, egnet for barn og førstegangshest er kun inkludert hos nordlandshest/lyngshest (Figur 4, 6 og 8). Blant de 12 lavest rangerte assosiasjonene er ponni, rampete, sprangridning og rask kun med hos dølahest, mens stor fargevariasjon, stor variasjon 22

24 i utseende og mye man er kun med hos fjordhest, og hos nordlandshest/lyngshest er kun tung/kraftig, tjukk og velformet hals tatt med (Figur 5, 7 og 9). Enveis variansanalyse viste at det er signifikant ulik gradering mellom rasene for alle assosiasjonene, unntatt tre; lett å håndtere, bakredd og nysgjerrig (ikke vist). Tabell 4, 5 og 6 gir en oversikt over graderinger av assosiasjoner gjort av samtlige respondenter, og viser forskjeller mellom rasene i graderingen. Alle assosiasjoner som er inkludert i de 12 høyest rangerte assosiasjonene er tatt med i Tabell 4 og alle assosiasjoner blant de 12 lavest rangerte assosiasjonene er tatt med i Tabell 5. Tabell 6 inkluderer alle assosiasjoner på bruksområder. Flere assosiasjoner graderes signifikant forskjellig mellom nordlandshest/lyngshest og dølahest (19 assosiasjoner) og mellom nordlandshest/lyngshest og fjordhest (20 assosiasjoner), enn mellom fjordhest og dølahest (15 assosiasjoner) (Tabell 4). Flere assosiasjoner er signifikant forskjellig gradert mellom samtlige raser, som for eksempel assosiasjonene mye man, ponni og sterk (Tabell 4). Tabell 4: De 12 høyest rangerte assosiasjonene til døl, fjording og n/l-hest, framstilt med gjennomsnittlig gradering gjort av alle respondenter. Signifikante forskjeller (p=0,05) i graderingen av assosiasjoner mellom rasene er framstilt gjennom bokstavene a, b og c. Ulike bokstaver = signifikant forskjell mellom rasene, like bokstaver = ingen signifikant forskjell mellom rasene, uten bokstav = ingen signifikant forskjell fra de to andre rasene. Assosiasjon Dølahest Fjordhest N/L-hest Allsidig bruk 3,41 a 3,54 a 3,24 b Arbeidsvillig 3,42 a 3,04 b 2,79 c Egner seg for barn 2,49 a 2,90 b 3,02 b Egner seg for voksne 3,55 a 3,51 a 2,72 b Familiehest 3,27 3,41 a 3,12 b Førstegangshest 2,80 a 3,02 b 2,94 Helsearbeid 3,60 a 3,65 a 3,23 b Holdbar (helse og aldre) 3,06 a 3,43 b 3,16 a Kløv 3,70 a 3,68 a 3,23 b Lett gjenkjennelig utseende 3,17 a 3,84 b 2,34 c Matglad 3,13 a 3,46 b 2,90 c Mye man 3,68 a 1,53 b 2,62 c Nasjonalt symbol 3,09 a 3,79 b 2,49 c Ponni 0,41 a 2,50 b 3,51 c Sterk 3,76 a 3,41 b 2,73 c Stødig i terreng 3,49 a 3,64 a 3,34 b Tradisjonell gårdsdrift 3,78 a 3,51 b 2,33 c Turisme 3,67 a 3,75 a 3,26 b Turridning 3,78 a 3,75 a 3,52 b Tømmerkjøring i skog 3,83 a 3,48 b 2,36 c Vakker 3,50 a 3,12 b 2,68 c Vennlig 3,42 a 3,25 b 2,96 c 23

25 Blant de 12 lavest graderte assosiasjonene graderes flere assosiasjoner signifikant forskjellig mellom dølahest og nordlandshest/lyngshest enn mellom fjordhest og dølahest og fjordhest og nordlandshest/lyngshest (Tabell 5). Nordlandshest/lyngshest skårer lavere i graderingen av de fleste assosiasjonene som er signifikant forskjellig, enn de to andre rasene (Tabell 4 og 5). Tabell 5: De 12 lavest rangerte assosiasjonene til døl, fjording og n/l-hest, framstilt med gjennomsnittlig gradering gjort av alle respondenter. Signifikante forskjeller (p=0,05) i graderingen av assosiasjoner mellom rasene er framstilt gjennom bokstavene a, b og c. Ulike bokstaver = signifikant forskjell mellom rasene, like bokstaver = ingen signifikant forskjell mellom rasene, uten bokstav = ingen signifikant forskjell fra de to andre rasene. Assosiasjon Dølahest Fjordhest N/L-hest Aggressiv 0,41 a 0,51 a 0,65 b Bakredd 1,00 0,97 1,08 Enmannshest 1,18 a 1,22 1,39 b Heit 1,09 a 1,18 1,34 b Mye man 3,68 a 1,53 b 2,62 c Ponni 0,41 a 2,50 b 3,51 c Rampete 1,34 a 2,10 b 2,02 b Rask 1,90 a 2,13 b 2,37 c Skvetten 1,25 a 1,31 a 1,53 b Sportsponni 0,63 a 1,89 b 2,21 c Sprangridning 1,58 a 2,42 b 2,33 b Stor fargevariasjon 2,67 a 1,14 b 3,08 c Stor hest 2,90 a 1,46 b 0,46 c Stor variasjon i utseende 2,56 a 1,64 b 2,90 c Tjukk 1,54 a 2,11 b 1,64 a Travsport 1,03 a 0,74 b 1,91 c Tung/kraftig 3,09 a 2,29 b 1,47 c Usikkert bruksområde 1,41 a 1,49 1,65 c Velformet hals 2,74 a 2,46 b 1,99 c 24

26 Blant assosiasjonene innen bruksområder var 10 av 19 assosiasjoner signifikant forskjellig mellom graderingen for fjordhest og dølahest, 15 mellom nordlandshest/lyngshest og fjordhest, og 14 mellom nordlandshest/lyngshest og dølahest (Tabell 6). Fjordhest skårer signifikant høyere på mange bruksområde-assosiasjoner enn dølahest og nordlandshest/lyngshest, mens nordlandshest/lyngshest skårer lavere på de fleste assosiasjonene (Tabell 6). Tabell 6: Gjennomsnittlig gradering av assosiasjoner på bruksområder til døl, fjording og n/l-hest. Signifikante forskjeller (p=0,05) i graderingen av assosiasjoner mellom rasene er framstilt gjennom bokstavene a, b og c. Ulike bokstaver = signifikant forskjell mellom rasene, like bokstaver = ingen signifikant forskjell mellom rasene, uten bokstav = ingen signifikant forskjell fra de to andre rasene. Bruksområde-assosiasjon Dølahest Fjordhest N/L-hest Allsidig bruk 3,41 a 3,54 a 3,24 b Dressurridning 2,48 a 2,86 b 2,33 a Egner seg for barn 2,49 a 2,90 b 3,02 b Egner seg for voksne 3,55 a 3,51 a 2,72 b Familiehest 3,27 3,41 a 3,12 b Førstegangshest 2,80 a 3,02 b 2,94 Helsearbeid 3,60 a 3,65 a 3,23 b Kjøresport 3,26 a 3,41 a 2,73 b Kløv 3,70 a 3,68 a 3,23 b Konkurransehest 2,20 a 2,65 b 2,27 a Rideskolehest 2,83 a 3,15 b 2,97 Sportsponni 0,63 a 1,89 b 2,21 c Sprangridning 1,58 a 2,42 b 2,33 b Tradisjonell gårdsdrift 3,78 a 3,51 b 2,33 c Travsport 1,03 a 0,74 b 1,91 c Turisme 3,67 a 3,75 a 3,26 b Turridning 3,78 a 3,75 a 3,52 b Tømmerkjøring i skog 3,83 a 3,48 b 2,36 c Usikkert bruksområde 1,41 a 1,49 a 1,65 b 25

27 7 Diskusjon For behandlingen av problemstillingen ble det valgt en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder, der den kvantitative delen utgjorde hoveddelen. Fokusgruppeintervju, den kvalitative delen, fungerte som en forundersøkelse til den kvantitative spørreundersøkelsen. Begge metodene har sine utfordringer, men i en kombinasjon fungerte metodene bra sammen, de supplerte hverandre. En utfordring ved fokusgruppeintervjuer er at det er en tidskrevende prosess. Først må man finne mulige deltakere for gruppene og det har vist seg utfordrende å finne egnede deltakere til de forskjellige gruppene som kunne møte opp på samme tidspunkt. Deretter må gruppeintervjuene gjennomføres. Intervjuene ble tatt opp på lydfil som senere måtte transkriberes over på papir. Her dukket det også opp et ytterligere problem, nemlig at datamaterialet man sitter igjen med blir stort og ustrukturert, noe som gjør analysearbeidet vanskelig. Når det gjelder selve gjennomføringen av intervjuene dukker det opp utfordringer i form av at noen deltakere har innflytelse på gruppen og deltakernes oppfatning, slik at besvarelsene kan bli svært like. Dette blir man også advart om i litteratur (Johannessen et al. 2011). Dermed blir det viktig at intervjueren av fokusgruppene sørger for at alle kommer til ord. Antall deltakere varierte fra gruppe til gruppe i denne undersøkelsen, hvilket påvirket kvalitet og varighet på diskusjonen i de ulike gruppene. Tross en rekke utfordringer fungerte fokusgruppeintervjuene godt i forhold til formålet, nemlig å være et verktøy i utformingen av spørreundersøkelsen. I litteratur om forskningsmetode anbefales det å gjennomføre kvalitative metoder når man ønsker å studere et lite undersøkt område (Johannessen et al. 2011; Supphellen, 2000). Dette var en av hovedgrunnene for valget av en kvalitativ metode som forundersøkelse. En del assosiasjoner som kom fram i intervjuene og som ble inkludert i spørreundersøkelsen viste seg å være av betydning, som for eksempel assosiasjonen nasjonalt symbol. Assosiasjonen er blant de 12 høyest rangerte assosiasjonene til fjordhest. Fokusgruppeguiden (Vedlegg 1) som gav retningslinjer for gjennomføringen var til god hjelp under intervjuene og gjorde gjennomføringen av de ulike intervjuene mer homogene. Målet med spørreundersøkelsen er som nevnt å skape seg et bilde av utbredelsen og styrken av assosiasjoner knyttet til de nasjonale rasene. Ønsket er å få et overblikk og ikke gå i detalj, altså en primærassosiasjonsstudie. En kvantitativ spørreundersøkelse vil da være en god metode. Man har lettere mulighet til kunne standardisere svarene og dermed å generalisere 26

28 resultatene til populasjonen (Johannessen et al. 2011). En annen grunn for at metoden fungerer bra er at man kan få inn mange svar på relativ kort tid. Questback var et godt verktøy i gjennomføringen av spørreundersøkelsen. Det var lett å bruke, enkelt å distribuere og det var enkelt å overføre resultatene til et Excel-dokument. Det kom ingen henvendelser med spørsmål inn fra respondentene på spørreundersøkelsen, noe som kan tyde på at skjemaet ble utformet på en god måte og at Questback er et godt verktøy i utformingen. Spørsmålene ble tydelige og enkle å svare på. Gjennom Questback ble det laget en web-link som var lett å spre ut til mulige respondenter. Denne måten var effektiv og gav mange svar fra ulike respondenter. I utformingen av spørreundersøkelsen var det viktig å huske på at man kun får svar på det man spør om og dette er også en av de største utfordringene i denne metoden (Johannessen et al. 2011). Av den grunn måtte assosiasjonene velges med omhu, slik at viktige aspekter ikke gikk tapt. Hvis for eksempel tradisjonell gårdsdrift ikke hadde blitt inkludert i undersøkelsen ville man kanskje fått et annet bilde av de viktigste assosiasjonene innen bruksområde eller respondentene hadde til og med svart annerledes i graderingen av assosiasjonene relatert til bruksområder. En annen grunn til å utforme spørsmålene med omhu er at man ikke kan endre disse underveis slik man kan gjøre i intervjuer alt etter hvilken retning det tar. Spørreundersøkelsen som ble utformet til denne oppgaven ble lang og dette kan ha skapt problemer i forhold til at færre har svart på undersøkelsen. Et annet problem som kan ha oppstått på grunn av lengden er at respondentene kan ha blitt lei av å svare på undersøkelsen og at svarene utover i undersøkelsen muligens ikke har blitt besvart med like stor entusiasme eller presisjon. De gjennomsnittlige graderingene av assosiasjonene til nordlandshest/lyngshest ligger nærmere middelverdien (poeng 2 = hverken eller) på skalaen enn de to andre rasene. Skalaen har dermed ikke blitt benyttet fullt ut for nordlandshest/lyngshest, noe som kan tyde på at respondentene har blitt lei av å besvare undersøkelsen, da denne rasen ble besvart for sist. Spørreundersøkelsen skulle gi svar på om assosiasjonen varierer i styrke mellom personer med god kjennskap til en eller flere av de nasjonale rasene og personer som har bedre kjennskap til andre hesteraser enn de nasjonale rasene. Av den grunn ble spørsmålet om eierskap til en/flere hester av nasjonal rase inkludert i den demografiske delen. Ønsket var å få inn flest mulig svar fra respondenter med ulik kjennskap til de nasjonale hestene, men det kom dobbelt så mange svar inn fra personer som eide hester av nasjonal rase eller hadde en på helfôr enn fra dem som ikke eide en slik hest. Grunnen til dette kan være at personer som eier en hest av nasjonal rase også interesserer seg 27

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt

Detaljer

Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020

Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Norsk Hestesenter Starum 2850 Lena Andebu, 8. november 2011 Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Handlingsplanen skal finne fram til

Detaljer

Prosjektplan. utviklingsprosjekt

Prosjektplan. utviklingsprosjekt Prosjektplan utviklingsprosjekt Initiering og koordinering av bevaring, utvikling, bruk og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og i Nord-Norge Nord-Norsk Hestesenter, Moen Arbeidsgruppe: Kristin

Detaljer

KLUBB. 2 / Borge Rideklubb Fredriksborg Borge Rideklubb Fredriksborg / 3

KLUBB. 2 / Borge Rideklubb Fredriksborg Borge Rideklubb Fredriksborg / 3 KLUBB Borge Rideklubb Fredriksborg jobber aktivt for å gi barn og unge i regionen et trygt og godt miljø hvor de kan holde på med en positiv idrettsaktivitet. Klubben er i ferd med å bli en betydelig aktør

Detaljer

Til lokallagene under Landslaget for nordlandshest/lyngshest:

Til lokallagene under Landslaget for nordlandshest/lyngshest: Til lokallagene under Landslaget for nordlandshest/lyngshest: Etter felles medlemsmøte nasjonale hesteraser 04. 06.10.2013, Gardermoen Rasespesifikk del nordlandshest/lyngshest 1. kort orientering/bakgrunn

Detaljer

Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013

Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013 Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013 Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø NORA: «Riding Native Breeds» - Nordnorsk del

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Sluttrapport. Film, foto og signaturaktivitet. Nord-Norsk Hestesenter, Olsborg

Sluttrapport. Film, foto og signaturaktivitet. Nord-Norsk Hestesenter, Olsborg Sluttrapport Film, foto og signaturaktivitet Oppfølging av utviklingsprosjekt Initiering og koordinering av bevaring, utvikling, bruk og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og i Nord-Norge

Detaljer

Gjennomførte kurs en uke og mer 2009

Gjennomførte kurs en uke og mer 2009 Gjennomførte kurs en uke og mer 29 NORSK HESTESENTER studenter Ridelærer (I) vår 8 Ridelærer (I) høst 12 Hovslager fagbrevskurs 2 Stallmesterkurs 5 Galopptrenerkurs 2 Travtrener høst 1 Hestekunnskapseksamen

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere Jostein Vik, Norsk senter for Bygdeforskning Fagseminar Grovfôr til hest, 12 mars 2014, Hestesportens hus, Bjerke Travbane. 1 Norsk senter

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter

Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter VT/bkl/08.06.2015 Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter Møte 2/2015: Onsdag 3.juni 2015, kl. 10.30 Sted: Deltagere: Norsk Hestesenter, Starum Anne Kathrine Fossum, leder, Atle Larsen, nestleder, Per

Detaljer

Prosjektplan. Film, foto og signaturaktivitet

Prosjektplan. Film, foto og signaturaktivitet Prosjektplan Oppfølging av utviklingsprosjekt i 2012 Initiering og koordinering av bevaring, utvikling, bruk og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og i Nord-Norge Film, foto og signatur Nord-Norsk

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal GENETISK ANALYSE AV UTSTILLINGSRESULTAT FOR DEI NORSKE HESTERASANE DØLEHEST, FJORDHEST OG NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010 Therese Selle Rettleiarar:

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

P FOR PRODUKTPLASSERING 2015

P FOR PRODUKTPLASSERING 2015 Kjennskap til og forståelse av P FOR PRODUKTPLASSERING 015 1 015 Ipsos. Oppsummering P 35% kjennskap Svak økning med to prosentpoeng i kjennskap fra 014 Kjennskapen er høyest under 40 år 7% kunnskap Kun

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 Innledning Det var fra og med utstillingssesongen 1992 krav om at de aller fleste hestene skal ha bestått en bruksprøve eller ha prestasjoner for å

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Langtidsplan for Lillehammer Rideklubb 2012-2016

Langtidsplan for Lillehammer Rideklubb 2012-2016 Langtidsplan for Lillehammer Rideklubb 2012-2016 Innledning Fra Norges Rytterforbunds langtidsplan: Norges Rytterforbunds(NRYF) felles mål har i mange år vært: RYTTERSPORT FOR ALLE - PÅ ALLE NIVÅ UAVHENGIG

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Hva mener aktive Internett-brukere

Detaljer

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS Enalyzer Norge Nice to know - ESS Oversikt Generelle tanker omkring spørsmålsformulering Typiske utfordringer ved de forskjellige spørsmålstyper Typiske utfordringer i lanseringsdelen Husk at folk gjør

Detaljer

Innhold. Fakta Opprinnelse Islandshestens utvikling Islandshesten på Island Islandshestens gangarter Islandshesten som konkurransehest Kilder

Innhold. Fakta Opprinnelse Islandshestens utvikling Islandshesten på Island Islandshestens gangarter Islandshesten som konkurransehest Kilder Islandshesten Innhold Fakta Opprinnelse Islandshestens utvikling Islandshesten på Island Islandshestens gangarter Islandshesten som konkurransehest Kilder Robust Liten Nøysom Utholdende Hårete Kaldblodig

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Hvordan ser norske virksomheters bruk av sosiale medier ut i dag og i morgen?

Hvordan ser norske virksomheters bruk av sosiale medier ut i dag og i morgen? Rapport: Norske virksomheters bruk av sosiale medier September 2009 Leif Henrik Husom, Perceptor AS Edgar Valdmanis, Dataforeningen Merete Berg, Steria Oslo, 22.09.2009 1 Hvordan ser norske virksomheters

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Foto: Lill-Beate Nymoen. Handlingsplan for nasjonale hesteraser

Foto: Lill-Beate Nymoen. Handlingsplan for nasjonale hesteraser Foto: Lill-Beate Nymoen Handlingsplan for nasjonale hesteraser 2011 2020 Side 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 5 2.0 Bakgrunn... 6 2.1 Markedssituasjon... 8 2.2 Innavlssituasjon... 8 2.3 Ansvarsfordeling...

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 14.15 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Mia Eckhoff fra Eggedal i Buskerud har konkurrert med islandshest siden hun var 10 år og har vært med i internasjonale

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER Fra og med 01.03.2013 Norsk hestesenter, Starumsveien 71, 2850 Lena Tlf: 61 16 55 00 www.nhest.no Innhold INNLEDNING DEL

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort 2008 Klubbsjekken [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering a v innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

SPORTSPLAN FOR DRESSUR JUNIOR/UNGE RYTTERE

SPORTSPLAN FOR DRESSUR JUNIOR/UNGE RYTTERE 1 Innhold Introduksjon... 3 Visjon... 3 Formål... 3 Sportslige mål... 4 Organisatoriske mål... 4 Landslag, elitegruppe og rekrutteringsgruppe... 5 Uttak til landslag og elitegruppe... 5 Evaluering av landslag

Detaljer

18.10.2011. SLUTTRAPPORT ETTER OPPFØLGING AV PROSJEKT - LYNGSHEST OG MEZENHEST; MULIGE LIKHETER OG FELLES UTFORDRINGER Prosjekt 112512

18.10.2011. SLUTTRAPPORT ETTER OPPFØLGING AV PROSJEKT - LYNGSHEST OG MEZENHEST; MULIGE LIKHETER OG FELLES UTFORDRINGER Prosjekt 112512 Alslaget for lyngshest i Troms distriktslag under Landslaget for nordlandshest/lyngshest v/leder Birgit Dorothea Nielsen, Flatvoll, 9151 Storslett, tlf 918 91 578 kto.nr. 4710 20 49310 org.nr. 990 362

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Foreløpig referat VT/bkl/01.02.12 Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Møte 1/12: Fredag 20.januar 2012, kl. 13.15. Sted: Deltagere: Hotel Scandic Byporten, Oslo. Anne Kathrine Fossum, leder, Per

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler De vakre sølvfargene på nordlandshest/lyngshest er blitt veldig populære, og noen velger avlsdyr bevisst for å forsøke å få fram

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Hest som næring i Finnmark» Vollan Gjestegård 12.03.2013. Tone Roksvåg Aandahl, Bioforsk Svanhovd

Erfaringer fra prosjektet «Hest som næring i Finnmark» Vollan Gjestegård 12.03.2013. Tone Roksvåg Aandahl, Bioforsk Svanhovd Erfaringer fra prosjektet «Hest som næring i Finnmark» Vollan Gjestegård 12.03.2013 Tone Roksvåg Aandahl, Bioforsk Svanhovd DNA-lab Miljødokumentasjon Forskning Botanisk hage Nasjonalparksenter Konferansesenter

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

NRYF 100 år i 2015! Norges Rytterforbund. 0840 Oslo Telefon: 21 02 96 50 Telefaks: 21 02 96 51 E-post: nryt@rytter.no www.rytter.

NRYF 100 år i 2015! Norges Rytterforbund. 0840 Oslo Telefon: 21 02 96 50 Telefaks: 21 02 96 51 E-post: nryt@rytter.no www.rytter. NRYF 100 år i 2015! NRYF film http://www.youtube.com/watch?v=iajym 8gcLiM&feature=youtu.be Bursdag 10. desember 2015! Stiftet 10. desember 1915 De første rideklubbene var De norske Officerers Rideklub,

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Aktivitet og Utdanning Kjøring inn i klubb/krets. Presentasjon laget av Anne Grundvig, Gu-K

Aktivitet og Utdanning Kjøring inn i klubb/krets. Presentasjon laget av Anne Grundvig, Gu-K Aktivitet og Utdanning Kjøring inn i klubb/krets Presentasjon laget av Anne Grundvig, Gu-K Langsiktig mål Få kjøring inn som aktivitet i klubber Få kjøring inn som aktivitet på anlegg Få flere anlegg Få

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

49/15 SAK: Godkjenning av innkalling og sakliste

49/15 SAK: Godkjenning av innkalling og sakliste MØTE: X STYRET AVLSUTVALET INFOUTVALET.. TID: MØTELEIAR: STAD: MØTT: FORFALL: 29. juni, kl.20.30 Ole-Johan Dyste Telefonmøte Ole-Johan Dyste, Guro Hagen, Jorunn Alme, Linn Waaler Rønning, Olav Stormorken,

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005 Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer