Høringsuttale til "Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal " fra Tingvoll kommune

Transkript

1 o r o HELSE MØRE OG ROMSDAL HF s Dato:. 5 NOV 2012 Tingvoll kommune Økokommunen - bedre løsninger for mennesker og miljø ØØ ^.. nntatt off.... Arkiv: H10 Saksbed... Ark.ar Ko i Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Olaug Haugen Saksfremlegg Utvalg Formannskapet Utvalgssak Møtedato Høringsuttale til "Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal " fra Tingvoll kommune Helse Møre og Romsdal HF har nå "Utviklingsplan" ute på høring. Høringsfristen er 7 november. Orkide ( regionrådet på Nordmøre) har laget et felles saksframlegg til kommunene og et forslag til felles vedtak. Det er anbefalt at hver kommune uttaler seg til saken, i tillegg til Orkide som vil gi sin uttalelse. Vedlegg 1 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF- Høyringsdokument Saksopplysninger l arbeidet med Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF er det lagt frem 7 alternative løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Disse er: 0- videre drift som i dag med 4 somatiske sykehus og dagens funksjonsfordeling 1a- Trinnvis utvikling av Molde sykehus Lundavang som nytt akuttsykehus, omlegging av Kristiansund sykehus til poliklinikk og dagbehandling 1b- Trinnvis utvikling av Kristiansund sykehus ( på dagens tomt ) som nytt akuttsykehus, omlegging av Molde sykehus til poliklinikk og dagbehandling 2a- Ett nytt felles akuttsykehus plassert bynært Molde (definert som t.o.m. 20 min kjøring fra bysentrum ). Omlegging av Kristiansund sykehus til poliklinikk og dagbehandling 2b- Ett nytt felles akuttsykehus plassert bynært Kristiansund (definert som t.o.m. 20 min kjøring fra bysentrum ). Omlegging av Molde sykehus Lundavang til poliklinikk og dagbehandling 3a- Ett nytt felles akuttsykehus plassert mellom byene (definert som en 40 min. radius mellom byene, avgrenset på begge sider mot punktene 20.min fra respektive bysentrum ). Nåværende tomt/bygg på Lundavang og i Kristiansund omlegges til poliklinikk og dagbehandling

2 3b- Ett nytt felles akuttsykehus plassert mellom byene (definert som en 40 min. radius mellom byene, avgrenset på begge sider mot punktene 20.min fra respektive bysentrum). Molde sykehus Lundavang og Kristiansund sykehus avvikles Av de 7 fremlagte alternativ fremstår alternativ 3b, med ett felles akuttsykehus lagt mellom byene, som det klart mest robuste. ORKide fastholder tidligere uttalelser, deriblant uttrykt i brev til Helse- og omsorgsdepartementet den 4. januar 2011, om å samle fagkompetansen til ett, sterkt akuttsykehus, plassert i et område med potensiale for utvikling og vekst mellom Molde og Kristiansund. Alternativ 3b er også lokalisert sentralt mellom de store sykehusmiljøene i Ålesund og Trondheim. Dette er den mest levedyktige og fremtidsrettede ordningen, som vil sikre innbyggerne trygg og likeverdig behandling av høy kvalitet i årene som kommer. Kommunene på Nordmøre og ORKide mener at det felles akuttsykehuset må plasseres i Krifast- området. Prosessen som Møre og Romsdal HF har gjennomført så langt har vært svært ryddig. Helseforetaket har lagt til grunn gode og relevante vurderingskriterier, og viser en åpen tilnærming med nøytrale vurderinger for å finne beste alternativ for vår region. Det er svært betryggende at faglig kvalitet, tilgjengelighet for pasientene, langsiktig utvikling og rask realisering, står som sentrale hensyn i Helse Møre og Romsdal HF sin vurdering. ORKide vil gi ros for den inkluderende prosessen som er gjennomført så langt. Helse Møre og Romsdal HF bygger sin vurdering av de ulike løsningsmodellene på tre grunnleggende kriterier : Å sikre kvalitet på tjenestetilbudet, å sørge for likeverdige tjenester og god ressursutnyttelse. Det er 16 underliggende kriterier basert på nasjonal og regional helsepolitikk, som i stor grad er grundig gjennomgått i høringsdokumentet. ORKide vil derfor IØfte frem de aspekter som er spesielt viktige å gi innspill på i denne høringsrunden. Sikre kvalitet på tjenestetilbudet 3b er det løsningsalternativet som best sikrer kvalitet i tjenestetilbudet. Generelt økt kvalitet for pasientene Det overordnede målet for å endre sykehusstrukturen må være å utvikle et spesialisthelsetilbud som sikrer høy kvalitet for innbyggerne. Økt kvalitet kan også føre til at pasienter som i dag ville benyttet andre tilbud, i fremtiden vil velge det nye felles sykehuset. Større fagmiljø på sykehuset vil føre til at flere kan behandles lokalt og derved reduserer behovet for videretransport og behandling ved andre sykehus. Økt kvalitet kan slik gi mindre «pasientlekkasje» mellom helseforetakene - spesielt for randsonen mot Trøndelag. Kriteriene som legges til grunn under kvalitet i høringsdokumentet er: Sikre prioritering av store pasientgruppe, gode pasientforløp, kunnskapsbasert pasientbehandling, rekruttering og robuste fagmiljø, god infrastruktur (MTU, bygg, IKT), samlefunksjoner - desentralisere funksjoner, adekvat kombinasjon av fag i sykehus, utføre lovpålagte oppgaver innen forskning og utdanning.

3 Utredningen viser at det er alternativ 3b som kommer klart best ut i de fleste av disse kriteriene. Utredningen viser at alternativ 3b kommer noe svakere ut i forhold til nærhet og desentraliserte funksjoner, siden løsningen ikke innebærer poliklinikk og dagbehandling i byene. ORKide vil kommentere dette på følgende måte: Kvalitet ved økt samhandling med kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten står overfor et komplekst bilde av endringer, både i mengde og alderssammensetning av fremtidige pasienter, nye sykdomsbilder, teknologisk og medisinsk utvikling og relevant kompetanse knyttet til flere fag og profesjoner. Hvilket ressursomfang de enkelte pasientgruppene vil kreve i form av spisskompetanse og medisinskteknisk utstyr, vil variere. Hvor nært de ulike tilbudene må/bør være pasientene, vil også variere. I byene, og eventuelt i flere kommuner, bør det etableres kommunalt drevne lokalmedisinske senter, 24-timers døgntilbud øyeblikkelig hjelp for pasienter med stabile tilstander, behandlings- og rehabiliteringsavdelinger og andre tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. Polikliniske tjenester eller ambulante tjenester fra sykehuset bør i stor grad supplere disse lokalmedisinske sentrene og slik sikre både nærhet, fornyelse og stabilitet i helsetilbudet til de store pasientgruppene. Eksempel er diabetes, KOLS, kreft, smertebehandling, rus og psykiske lidelser. I høringsbrevet blir det bedt om å svare konkret på hvordan fremtidig sykehusstruktur vil påvirke valg av legevaktstruktur og etablering av øyeblikkelig hjelp- tilbud. Helseforetaket skal gjennomføre en egen medisinskfaglig konsekvensutredning med utgangspunkt i nåværende legevakter lokalisert ved sykehusene i Kristiansund og Molde. Denne konsekvensutredningen foreligger ikke enda. Når et fremtidig akuttsykehus er lokalisert må kommunene vurdere geografisk plassering og organisering av legevaktene og 24-timers øyeblikkelig hjelp- døgntilbud på nytt. Dette gir grunnlag for positive interkommunale prosesser. Pr i dag kan vi si at det er større avhengighet mellom legevakt og kommunenes øyeblikkelig hjelp- tilbud, enn mellom legevakt og sykehus. Alternativene med funksjonsfordelte og geografisk spredte spesialisthelsetilbud er en trussel mot opprettholdelse av kvalitet over tid. Erfaringene fra andre forvaltningsreformer (f.eks. NAV og politiet) viser at desentraliserte strukturer sjeldent overlever krevende økonomiske innsparinger. I tillegg vil disse strukturene - når kampen om kompetent arbeidskraft tiltar - være lite robuste fagmiljø. Et sterkt, sentralisert spesialisthelsetilbud har bedre utgangspunkt for også å kunne gi ambulante tjenester og polikliniske tilbud ut til de store pasientgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Dette vil være riktige steg i retning av å realisere Samhandlingsreformen. En slik realisering forutsetter nært samarbeid med kommunehelsetjenesten, og at det utvikles nye interkommunale tilbud. Velfungerende rutiner og kommunikasjonsløsninger mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste kan gi bedre pasientforløp og overganger. Å få samhandlingen til å fungere krever tydelig pasientfokus, felles planlegging og felles ansvar for pasienten. I tillegg må det satses på felles fagutvikling, godt utviklede IKT- systemer og moderne billed- og velferdsteknologi. Dette kan kompensere for manglende fysisk nærhet mellom sykehus og kommunale tjenester. Slik kan det bygges opp kunnskapsbasert behandling med utgangspunkt i evidensbaserte pasientforløp. Teknologisk og faglig utvikling av blant annet ambulansetjenestene (bil og båt), samt større regularitet av ambulansehelikopter vil også påvirke nærheten til tjenesten.

4 Kvalitet for ansatte Samling av ressurser gir mulighet for å utvikle god faglig bredde og dybde. Dette gir ansatte fordeler som sterkt fagmiljø, kollegial støtte og mer fleksibilitet. Samling av ressurser gir flere aktive, tilstedeværende vakter fremfor dagens situasjon med hjemmevakter. Dette skaper et tydeligere skille mellom jobb og fritid. Flere tilstedevakter og mindre hjemmevakter gir i sin tur økt trygghet for pasientene. Ved å slå sammen fagressursene i dagens to sykehus til ett vaktlag, blir det mindre vaktbelastning på den enkelte. Byggeteknisk kan et nytt sykehus bli et arbeidssted med gode fysiske arbeidsforhold. Sykehuset kan fra starten av planlegges som bygg ut fra moderne erfaringer og fagforståelse om hva som trenger fysisk nærhet til hverandre. Dette vil gjøre hverdagen og oppgaveutføring enklere for ansatte, og gi en effektiv utnyttelse av arbeidstiden. Gode inneklimaløsninger og universell utforming vil være med på å gi ansatte et mye bedre fysisk arbeidsmiljø enn de har i dag. Kvalitet som viktig faktor for rekruttering Et sterkt fagmiljø med bredde i tjenestene øker attraktiviteten for sykehuset som arbeidsplass. Et komplett akuttsykehus med akuttkirurgi, fødeavdeling, ortopedi, medisinsk avdeling, akuttpsykiatri, anestesi, røntgen og laboratorium, er attraktivt for både nyutdannede leger og sykepleiere, så vel som dagens fagfolk og spesialister. Også turnuslegene, som er viktige for videre rekruttering, vil få god og variert erfaringsbredde på ett og samme sted. Mindre vaktbelastning på grunn av at det er flere ansatte vil også virke rekrutterende. Bredde og dybde i funksjoner tilrettelegger for leger som er i spesialiseringsløp. Ikke minst vil både fagbredde og -dybde være et godt utgangspunkt for utvikling av gode lærings- og forskningsmiljø, noe som igjen er viktig for videre rekruttering av høykompetente medarbeidere. Ett større, samlet sykehus gir faglig robusthet også i forhold til beredskap ved krisesituasjoner. Likeverdige tjenester Vi mener modell 3b er det løsningsalternativet som best sikrer likeverdige tjenester for hele befolkningen i Nordmøre og Romsdal. Kriteriene for likeverdige tjenester er: Avstand ved akutt sykdom, avstand til behandling for sykdom som ikke haster, komplette og stabile fagtilbud i sykehus, god informasjon om tjenestetilbudet. Utredningen viser at alternativ 3b kommer like godt eller best ut på tre av disse kriteriene, men kommer svakest ut på avstand til behandling for sykdom som ikke haster. Tilgjengelighetsanalyser i høringsdokumentene viser at det er lite som skiller de ulike sykehusalternativene når det kommer til avstand til sykehuset for pasientene. I dag er det svært ulik standard på sykehusene. Likeverdige sykehustjenester handler også om likeverdig bygningsmessig standard, og ivaretagelse av den enkeltes privatliv i sårbare situasjoner (enerom, eget toalett og dusj ete.). Likeverd handler også om å legge til rette for mest mulig lik tilgang til helsetjenestene for alle innbyggerne i helseregionen. Tilgjengelighet Det viktigste hensynet knyttet til tilgjengelighet og likeverdige tjenester må være at så mange som mulig når frem til sykehus så raskt som mulig, og at sykehuset har kompetanse til å håndtere situasjonen med høy kvalitet.

5 En plassering mellom Molde og Kristiansund i Krifast- området vil gi et sentralt lokalisert akuttsykehus, midt mellom de mer spesialiserte sykehusene i Ålesund og Trondheim. Krifastområdet har en sentral beliggenhet for hele regionen, og vil innebære kort reisevei for de fleste, og akseptabel reisetid for alle. Det pågår utbygging og planlegging av mange nye samferdselsløsninger som vil gjøre regionen tettere forbundet. Dette vil medføre at et akuttsykehus i Krifast- området vil bli enda lettere tilgjengelig for større deler av befolkningen. Særlig gjelder dette nye innfartsveier til byene og de ferjefrie fjordkryssingene på Nordmøre (Halsafjordsambandet og Trollheimstunnelen) og i Romsdal (Langf ordtunnelen og Møreaksen). Nye samferdselsløsninger vil gi tidsmessige gevinster på sentrale strekninger, ordinær kjøring og kjøring med ambulanse vil ta kortere tid, noe som vil forbedre samferdselen mellom distriktene. Etablering av nytt sykehus og utvikling av området vil også føre med seg nye kollektivtilbud. Plassering av sykehus må ta hensyn til innbyggerne også utenfor byene. Som nevnt i høringsdokumentet bor 60 % av innbyggerne i Nordmøre og Romsdal utenfor Molde og Kristiansund. 5 Nordmørskommuner er i dag avhengige av ferge, og på ytre Nordmøre er det ikke døgnåpne fergesamband. Flere av våre innbyggere vil også i fremtiden være uten fastlandsforbindelse og er avhengig av ambulansebåt ved akutte hendelser (Smøla og Aure). Et nytt sjønært akuttsykehus vil ivareta et likeverdig tjenestetilbud for både øyboere og fastlandsboere, i tillegg til ansatte offshore. Offshore beredskap Kristiansund er knutepunkt for offshorevirksomheten i Norskehavet, hvor flere tusen har sin arbeidsplass på både produksjonsplattformer, leterigger, beredskapsfartøy, forsyningsfartøy og ikke minst på stadig økende omfang av spesialskip. Det investeres opp mot 350 milliarder kroner i om- og utbygginger i Nordsjøen fram mot Flere titalls subseatilknytninger kommer i tilleggs. Nærhet til nytt akuttsykehus er en viktig forutsetning for at olje- og gassvirksomheten kan opprettholdes og videreutvikles. Petroleumsvirksomhetens krav til helse, miljø, sikkerhet og beredskap inkluderer oppfølging og evakuering av syke og skadde. Et vesentlig punkt i kravene er beredskap for en storulykke/katastrofe. Spesielt gjelder dette tilfeller som omhandler sykdom/skade med behov for spesialisthelsetjenester. En syk/skadet person skal fraktes til sykehus for behandling innen 3 timer. 3-timersregelen, sykehusets akuttfunksjoner, helikopterets flytid og flyoperative forhold er av avgjørende betydning for petroleumssektorens virksomhet og beredskap. Heliport på Kvernberget er et kritisk logistikkledd i storulykkeberedskapen, hvor helikoptrene kan laste av pasienter, laste på mer utstyr, skifte bemanning og fylle på drivstoff. Direkte innflyvingstraseer fra havet gjør det enkelt og trygt å komme seg ned på Kvernberget flyplass uten å måtte fly over fjellområder. Dermed blir flyforholdene mer gunstige, og helikoptrene slipper å fly høyt, noe som på vinterhalvåret er en utfordring i forhold til ising. Både vanlige offshorehelikopter og redningshelikopter (SAR) vil alltid møte på begrensende faktorer i det de beveger seg inn i landet. Et sykehus i 3b- modellen må derfor lokaliseres nært kysten, ikke minst fordi petroleumsaktiviteten stadig flyttes lengre fra land. Dagens omfattende beredskapskompetanse på Nordmøre med stadige beredskapsøvinger for et storulykkescenario er en unik samvirkeløsing som fungerer godt. Etatene og personellet har øvd sammen i 20 år for å være samkjørte på ansvar og roller ved krisesituasjon. Dette er en viktig trygghet for alle ansatte på Norsk sokkel. Betydningen av å styrke og ivareta etablert, velfungerende beredskap kan ikke understrekes nok. Endret sykehusstruktur i 1 htta:// no/sak/350 mrd. som eir Nordsi %C3%68en liv i 40 nve %O%A5r. Publisert

6 Nordmøre og Romsdal må derfor bidra til å styrke sikkerheten for de ansatte offshore. Valget av sykehusmodell vil ha stor innvirkning for hvorvidt petroleumsbransjen klarer å innfri de strenge sikkerhets- og beredskapskrav som er pålagt dem. Styret i Helse Midt- Norge RHF har også påpekt: "Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om at beredskapsansvaret for både hav- og landbasert virksomhet blir vektlagt i de videre beslutninger ".2 God ressursutnyttelse Vi mener modell 3b er det løsningsalternativet som best sørger for effektiv og god ressursutnyttelse. Kriteriene for god ressursutnyttelse er: Benytte personalet til aktiv behandling framfor passiv vakt, gode rutiner og system, investeringskapasitet og driftsøkonomi. Utredningen viser at alternativ 3b kommer best ut eller likt ut på de fleste disse kriteriene, men svakest ut på investeringskapasitet. Økonomi Helse Møre og Romsdal HF har uttalt at valg av modell skal gjøres ut fra faglig kvalitet. Utredningen viser at den beste faglige kvaliteten oppnås i alternativ 3b. Ved en så stor samfunnsmessig investering er det svært positivt at modell 3b i tillegg til å være faglig sterkest og mest ressurseffektivt, også fremstår som den modellen som vil gi størst driftsmessige besparelser. Investeringskostnaden er naturlig nok størst i alternativ 3b. Alle alternative løsningsforslag er uttalt å ligge innenfor hva som er finansielt gjennomførbart i Helse Midt Norge RHF. Men de økonomiske vurderinger som er lagt til grunn i høringsdokumentet viser at 3b gir mest besparelser på sikt: «3b kjem best ut fordi det gjev den største driftsinnsparinga, og dette meir enn veg opp ulempa ved ei høgare investering» 3. Det anslås at 3b vil gi driftsinnsparinger på ca 90 mill. pr år. Alternativ 3b kan realiseres i sin helhet i tidsrommet Bare på de 4 årene dette alternativet kan stå tidligere ferdig enn de andre alternativene, vil man få store driftsinnsparinger. Raskest byggestart og raskest byggetid innebærer flere økonomiske fordeler blant annet knyttet til rente og at minst mulig midler brukes til å oppgradere byggene i eksisterende sykehus. Ved alternativ 3b vil også eksisterende verdier dagens bygningsmasser / tomter i Molde og Kristiansund bli frigjort. Personell og utstyr Modell 3b innebærer avvikling av sykehus i Molde og Kristiansund, og samling til ett felles akuttsykehus. Dette gir mer effektivitet i behandlingen, og bedre utnyttelse av utstyr og personell. En konsentrering av ressursene vil gi rom for bedre medisinskteknisk utstyr, som igjen gjør at flere kan behandles på det nye akuttsykehuset fremfor å dra til andre helseforetak. Løsningen 3b vil innebære en reduksjon av antall vaktlag (fra to sykehus til ett) og overgang fra passiv hjemmevakt til aktiv tilstedevakt. Dette gir langt bedre ressursutnyttelse. Tilstedevakt vil også redusere sårbarheten for pendling hos legene. Sett opp mot grunnkriteriene kvalitet, likeverdige tjenester og god ressursutnytting, er modell 3b den som best understøtter disse. 2 Helse Midt-Norge RHF 9. og 10.november Vedtak sak 91/10 3 Hospitalitet as. Total økonomisk vekst og noverdi i alternative løysingsmodellar, s.10.

7 Samfunnsmessig ansvar og mulige gevinster Helse Møre og Romsdal HF sitt samfunnsansvar dreier seg blant annet om å drive virksomheten slik at den også gir et positivt bidrag til samfunnet. Etableringen av et nytt, felles akuttsykehus vil skape omfattende positive effekter. Å forsterke vekstaksen mellom byene Vi bor, arbeider, handler og konsumerer på tvers av kommunegrensene, og er avhengige av hverandre for å skape vekst. Et nytt felles sykehus plassert mellom byene vil være med på å bygge byene sammen og forsterke vekstaksen mellom Molde og Kristiansund. Regionforstørring innebærer en sammenvoksing av flere mindre regioner. Ved å integrere flere mindre naboregioner kan det skapes en større region med et mer variert og effektivt arbeidsmarked, som igjen kan gi større totale muligheter for vekst. Opplevelsen av en større region med et bredere tilbud bidrar til å styrke et områder attraktivitet når det gjelder bosetting og tilflyttinga. Et nytt akuttsykehus kan fremskynde og styrke regionveksten ved bedre samferdselsløsninger, fremvekst av nye boligområder og nye nærings- og arbeidsmuligheter. Fjordområdene Nordmøre og Romsdal er blant områdene som det pekes på har potensial for regionforstørring, hvor bedre veinett i vårt område vil gi klare reisetidsreduksjoner på avstander som er attraktive for pendling6. Mye tyder på at behovet for større arbeidsmarkeder vil øke i fremtiden, fordi næringslivet i større grad etterspør spesialkompetanse, og arbeidstakere med høyere utdanning stiller krav til jobbinnhold. Gunstig pendleravstand mellom regionsentrene Molde og Kristiansund vil gi store muligheter for valg av bosted og arbeidsmuligheter for partner. Ikke minst kan man dra nytte av infrastruktur fra begge kanter, samt utvikle ny infrastruktur i nærområdet. Vi ser eksempler fra Moa, og andre steder hvor man har tatt utgangspunkt i et større areal utenfor en by, med gunstig samferdselsløsninger rundt seg. Likeså er samferdselsløsningene rundt Krifastområdet med på å binde sammen Nordmøre og Romsdal - nord og sør, indre og ytre. Et felles arbeidsmarked Etableringen av statlige kompetansearbeidsplasser har ofte direkte positiv effekt på arbeidsmarkedet der de blir plasserts. Høykompetansearbeidsplassen sykehuset vil med alle sine funksjoner og behov for underleveranser, i seg selv skape arbeidsplasser utover de rent medisinske. I tillegg vil en slik etablering ofte ha en indirekte positiv effekt ved å øke attraktiviteten til dette arbeidsmarkedet for private aktører. Jobb til partner er en kritisk faktor for rekruttering og tilflytting. Når vi ser på Nordmøre og Romsdal som ett felles arbeidsmarked gir dette store muligheter, med sysselsettingsbehov både innen industri, marine- og maritime yrker, olje- og gass, landbruk og tjenesteyting i både kommunal, statlig og privat sektor. Her trengs både ufaglærte og høgskole- og universitetsutdannede. Mange av våre bedrifter er internasjonale og rekrutterer også ansatte fra utlandet. For å oppnå maksimal attraktivitet må vi profilere oss som en samlet region, med alle de tilbud vi felles kan skilte med. a Helse- og omsorgsdepartementet Styrearbeid i regionale helseforetak, s. 8. s TransportØkonomisk Institutt RegionforstØrring: Lokale virkninger av transportinvesteringer, s. 1-II. 6 TransportØkonomisk Institutt Potensial for regionforstørring, s. II. 7TransportØkonomisk Institutt Potensial forregionforstørring, s.3. 8 NOU 2011: 3. Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet, s. 15

8 Utvikling av ny infrastruktur og nye boligområder Ved alternativ 2a, 2b og delvis 3a kan man delvis bruke eksisterende infrastruktur i tettstedene som skoler, barnehager, butikker og så videre. I høringsdokumentet fremgår det likevel at disse modellene er mer sårbare på langt viktigere forhold, som langsiktig drift og opprettholdelse av kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Modell 2a, 2b og delvis 3a krever opprettholdelse av flere enheter, som gir mer fragmenterte fagmiljø. Dette truer disse modellenes langsiktige bærekraft. Det fremstår derfor som mer fremtidsrettet og levedyktig å samle alt til en, sterk enhet. Det er stor enighet i forskningen om en generell «smertegrense» knyttet til pendling på 45 minutter9. Forskning viser også at arbeidstakere med høyere utdanning er villige til å pendle over lengre avstander enn andre grupper, og at arbeidstakere med høyere utdanning utgjør en større andel av pendlere10. Med stadige forbedringer i transportnettet utvides området for hva som er akseptabel pendleavstand. Helse Møre og Romsdal HF har behov for alle dagens ansatte i Molde og i Kristiansund også i fremtiden. Hvor dagens ansatte bor pr i dag, må tillegges liten vekt i forhold til andre kriterier. Et nytt akuttsykehus vil skape forflytting. Fremveksten av nye attraktive bomiljø vil gjøre at bosettingsmønsteret vil se annerledes ut i fremtiden. For omliggende kommuner kan etablering av et nytt sykehus gi muligheter for å legge ut større areal med rimelige boligtomter og få økt befolkningsvekst. Forventninger til videre prosess Å sikre gode spesialisthelsetilbud i påvente av ny struktur I påvente av ny struktur må trygge helsetilbud opprettholdes. Jo lengre tid det nye byggeprosjektet drar ut, jo tyngre kostnader pådras på eksisterende, gamle bygg. Og jo lengre tid byggestart tar, jo mer usikkerhet knyttes til å opprettholde kvalitet på de fragmenterte tilbudene. Byggestart bør derfor fremskyndes ved å komprimere planfasene og sikre bedre finansiering. Å ta høyde for usikkerhet må ikke stoppe nødvendige beslutninger Bygging av nytt sykehus skal gi gode helsetjenester i mange år fremover. En lang tidshorisont innebærer en grad av usikkerhet, også opp mot de vurderinger og konklusjoner som nå trekkes. Vurderingsgrunnlaget kan og vil endre seg over tid. Likevel må det nå tas en beslutning ut fra den kunnskapen som finnes. Dette krever felles langsiktig planlegging og klokskap kombinert med nytenkning og dristighet. Rask og endelig avklaring av ny modell og finansiering Modell samt økonomisk finansiering må avklares raskt. Det er uholdbart at en situasjon som medbringer så mye uvisshet og påkjenning for pasienter, ansatte og innbyggerne drar ut i tid. Vi forventer vilje fra øverste statlige hold til å bidra til å få en rask realisering av gode, fremtidsrettede spesialisthelsetjenester for vår region. Det er tid for å vokse sammen og strekke seg etter et positivt fellesprosjekt! 9 Transportøkonomisk Institutt Potensial for regionforstørring, s.3. io Inge Thorsen. Pendling og kompetansearbeidspiosser. Høgskolen Stord/Haugesund, og det henvises også til flere andre studier som underbygger dette, side 4 i Transportøkonomisk Institutt Potensial for regionforstørring

9 Å skape fellesskap Ett nytt, felles akuttsykehus kan bli et samarbeidsprosjekt som ikke handler om vinnere eller tapere, men om felles innsats for fremtidige, bærekraftige løsninger - til pasientenes beste. Ett felles akuttsykehus mellom byene vil fremskynde en mer integrert region og gi positive ringvirkninger for både innbyggere og næringsliv, i både distrikt og by. Dette er god helsepolitikk og distriktspolitikk. Vedlegg 1: Under følger Helse Møre og Romsdal HF sin presentasjon av de ulike IØsningsmodellene: «Alternative loysingsmodellar: Nr. Beskriving f ramleis,cl^ift a^t d i^eiis 4 sbnn^tttike.jiikehu:, med funks pst-kiatrierrmed dagcn. tr,releltn,r j).t sjukehus og t.)1?ti: onsfi,rcicltri^';or^ i (1ag, samt Naudsynt.opp,gradcritig i tc7r11i>}d til l)^ tn^ingsmtssi*^ cit^ il' li7igspl tnar:i^cid fi ani, og pålegg fri sta-tligz. ril;tn"vc rr pri(nircrtt - 2) Mellom byane er avgrensa på begge sider mot punkta 20 minutt frå respektive bysentrum.» Videre belyses de ulike modellene slik:

10 «Det er vidare forsøksvis illustrert strukturelt korleis dei alternative løysingsmodellene fordeler seg i forholdet mellom avstand og funksjonsfordeling. Avstanden er rekna ved hjelp av Asplan Viak og det er køyretid med bil 10 km/t under skilta fartsgrense, frå bussterminalen i Molde, over Batnfjordsøra til bussterminalen i Kristiansund. Dei 20 minutta som er "bynært" er ei teoretisk grensefor å skilje dei bypære løysingsmodellene frå løysingsmodellene "midt i mellom". Det er ikkje for nokon av desse alternativa tenkt eller peika på tomt. Figur. Illustrasjon av IØysingsalternativa» Økokommunevurdering: Dersom innstillingen vedtas, vil denne saken ha positiv nøytral negativ x Evt. merknader: effekt på kommunens arbeid som økokommune. Rådmannens innstilling Helse Møre og Romsdal HF har med Utviklingsplan Helse More og Romsdal HF lagt frem 7 alternative løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal.

11 Tingvoll kommune mener det er et godt faglig grunnlag som nå er presentert. Prosessen har sikret god dialog og reell påvirkningsmulighet, og viktige samfunnsforhold er tatt i betraktning ba ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre om at det ble utredet et alternativ med ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Vi er svært tilfredse med at dette alternativet nå er analysert på linje med andre alternativer. Dette alternativet fremstår også som den klart beste løsning for et fremtidsrettet og robust akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Tingvoll kommune ønsker at alternativ 3b - ett felles sykehus mellom byene - vedtas, og lokaliseres i Krifast- området. Våre vurderinger, som i stor grad samsvarer med Helse Møre og Romsdal sine vurderinger oppsummeres slik: Kvalitet Det er grunnleggende å sikre innbyggerne høy faglig kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Høy kvalitet sikres gjennom robuste fagmiljø der en har en faglig bredde, relevant kompetanse knyttet til flere profesjoner og fag, utvikling og samordning av fagkompetanse og bedre gjennomføring av pasientforløpene. Å samle fagmiljøene hindrer fragmentering og skaper en stabilitet i spesialisthelsetjenestene til innbyggerne i Nordmøre og Romsdal som vi har manglet i lang tid. En slik faglig robusthet øker rekrutteringsevnen til sykehuset. Utredningen viser at robuste fagmiljø er det viktigste for rekrutteringskraften. I ett felles sykehus vil en få mer robuste vaktordninger. Tilstedeværende vakt for legene på sykehus, som det her planlegges for, vil redusere sårbarheten for pendling. Det nye sykehuset skal dimensjoneres for dagens funksjoner i Molde og Kristiansund, og det er viktig å beholde fagfolkene fra begge sykehus. Kvalitet er også knyttet til nærhet til tjenester. Tingvoll Kommune støtter modell 3b og fraråder slik en modell med spesialisthelsetjenester samlet som DMS i byene. I byene, og eventuelt i flere kommuner, bør det etableres kommunalt drevne lokalmedisinske senter, 24- timers døgntilbud øyeblikkelig hjelp for pasienter med stabile tilstander, behandlings- og rehabiliteringsavdelinger og andre tiltak i tråd med samhandlingsreformen. Polikliniske tjenester eller ambulante tjenester fra sykehuset bør i stor grad supplere disse lokalmedisinske sentrene og slik sikre både nærhet, fornyelse og stabilitet i helsetilbudet til de store pasientgruppene. Oppbygging av DMS'er i byene kan bety at en får en ny funksjonsfordelingsdebatt mellom DMS og det nye sykehuset. Det kan bidra til fragmentering av fagmiljø som ikke er tilrådelig. Offshore beredskap Nærhet til nytt akuttsykehus er en viktig forutsetning for at olje- og gassvirksomheten kan opprettholdes og videreutvikles. Petroleumsnæringen er underlagt strenge HMS- og beredskapskrav som må vektlegges i vurderingen av ny sykehusstruktur. Kravene i næringen og det faktum at petroleumsaktiviteten stadig flyttes lengre fra land, tilsier at det nye akuttsykehuset må lokaliseres nært kysten. Dagens etablerte tverretatlige og velfungerende beredskap er en viktig trygghet for alle ansatte på Norsk sokkel. Dette er en kvalitet som må videreføres. Likeverdige tjenester Et felles akuttsykehus mellom byene blir et sentralt lokalisert sykehus i regionen, midt mellom sykehusene i Ålesund og Trondheim. Det gir kort reisevei for mange, og akseptabel reisetid for alle innbyggere. Utredningen viser at innbyggernes/ pasientenes tilgang til

12 sykehustjenester er omtrent likt i alle lokaliseringsalternativene. Reiseavstand til sykehus for både innbyggere/ pasienter, pårørende og ansatte vil bli ytterligere redusert når de nye samferdselsløsningene er realisert, særlig gjelder dette nye innfartsveier til byene og de ferjefrie fjordkryssingene på Nordmøre (Halsafjordsambandet og Trollheimstunnelen) og i Romsdal (Langfjordtunnelen og Møreaksen). Felles sykehus i Krifast- området vil gi sjøadgang for kommuner som har ambulansebåt, og for beredskap i Norskehavet. Et felles sjukehus plassert ved E39 vil gi svært god mulighet for å benytte kollektivtransport for ansatte, pårørende og enkelte pasienter. Time-ekspressen går der i dag, og frekvensen kan økes ved det økte transportbehovet. Et sykehus mellom byene vil ikke ha fordelen av bysentrumets kvaliteter, men det vil ha fordelen av å kunne rekruttere i et stort bo- og arbeidsmarked. Fra to byer, og fra et større omland. Bosettingen øker ikke i bykjernene, men i utkanten av sentrum. Reisetid fra byene til et felles sykehus mellom byene er verken nå eller i framtida et hinder for rekruttering, jfr. reisetid til arbeidsplassen i de store byene i Norge og studier som viser at attraktivt jobbinnhold øker villighet til pendling. Ingen lokaliseringsalternativ vil kunne konkurrere transportmessig med dagens situasjon der svært mange ansatte har 10 minutts reisetid til jobb. Nytt akuttsykehus vil dessuten skape forflytting og nye bosettingsmønster. Et nytt fellessykehus mellom byene vil også være viktig for å bygge regionen Nordmøre og Romsdal mer sammen, og sterkere. God ressursutnyttelse Utredningen viser at 3b sine "stordriftsfordeler" gir både best ressursutnyttelse av fagfolk blant annet knyttet til aktiv behandling framfor passiv vakt, og gode pasientforløp. Fellessykehuset gir størst effektiviseringsgevinst i årlig drift. Fellessykehuset 3b har også den korteste byggefasen for å bli komplett: Den største utfordringen med fellessykehuset er investeringskostnaden som er estimert til 4.1 milliarder kroner. Tingvoll kommune vil på det sterkeste understreke at det haster med å realisere det felles sykehuset, både for forsvarlig pasientbehandling, å hindre faglig forvitring og ulempene med drift i eksisterende bygg. En bør korte ned ide- og konseptfasen basert på en kort fase med lokaliseringsvurdering, bygge på konsept fra tilsvarende sykehus, og vurdere parallelle planfaser. Kommunene på Nordmøre vil om nødvendig stille et team av planleggere til disposisjon for arealplanleggingen. Tingvoll kommune ber staten stille betydelig mer midler til rådighet for realisering av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal samtidig som beslutningen blir tatt i Helse Møre og Romsdal og i Helse Midt Norge i desember Dette vil bidra til å sikre prosjektet ytterligere økonomisk og forhåpentligvis framskynde byggestart.

13 Behandling i Formannskapet Det ble stemt over innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Helse Møre og Romsdal HF har med Utviklingsplan Helse More og Romsdal HF lagt frem 7 alternative løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Tingvoll kommune mener det er et godt faglig grunnlag som nå er presentert. Prosessen har sikret god dialog og reell påvirkningsmulighet, og viktige samfunnsforhold er tatt i betraktning ba ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre om at det ble utredet et alternativ med ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Vi er svært tilfredse med at dette alternativet nå er analysert på linje med andre alternativer. Dette alternativet fremstår også som den klart beste løsning for et fremtidsrettet og robust akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Tingvoll kommune ønsker at alternativ 3b - ett felles sykehus mellom byene - vedtas, og lokaliseres i Krifast- området. Våre vurderinger, som i stor grad samsvarer med Helse Møre og Romsdal sine vurderinger oppsummeres slik: Kvalitet Det er grunnleggende å sikre innbyggerne høy faglig kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Høy kvalitet sikres gjennom robuste fagmiljø der en har en faglig bredde, relevant kompetanse knyttet til flere profesjoner og fag, utvikling og samordning av fagkompetanse og bedre gjennomføring av pasientforløpene. Å samle fagmiljøene hindrer fragmentering og skaper en stabilitet i spesialisthelsetjenestene til innbyggerne i Nordmøre og Romsdal som vi har manglet i lang tid. En slik faglig robusthet øker rekrutteringsevnen til sykehuset. Utredningen viser at robuste fagmiljø er det viktigste for rekrutteringskraften. I ett felles sykehus vil en få mer robuste vaktordninger. Tilstedeværende vakt for legene på sykehus, som det her planlegges for, vil redusere sårbarheten for pendling. Det nye sykehuset skal dimensjoneres for dagens funksjoner i Molde og Kristiansund, og det er viktig å beholde fagfolkene fra begge sykehus. Kvalitet er også knyttet til nærhet til tjenester. Tingvoll Kommune støtter modell 3b og fraråder slik en modell med spesialisthelsetjenester samlet som DMS i byene. I byene, og eventuelt i flere kommuner, bør det etableres kommunalt drevne lokalmedisinske senter, 24-timers døgntilbud øyeblikkelig hjelp for pasienter med stabile tilstander, behandlings- og rehabiliteringsavdelinger og andre tiltak i tråd med samhandlingsreformen. Polikliniske tjenester eller ambulante tjenester fra sykehuset bør i stor grad supplere disse lokalmedisinske sentrene og slik sikre både nærhet, fornyelse og stabilitet i helsetilbudet til de store pasientgruppene. Oppbygging av DMS'er i byene kan bety at en får en ny funksjonsfordelingsdebatt mellom DMS og det nye sykehuset. Det kan bidra til fragmentering av fagmiljø som ikke er tilrådelig. Offshore beredskap Nærhet til nytt akuttsykehus er en viktig forutsetning for at olje- og gassvirksomheten kan opprettholdes og videreutvikles. Petroleumsnæringen er underlagt strenge HMS- og beredskapskrav som må vektlegges i vurderingen av ny sykehusstruktur. Kravene i næringen og det faktum at petroleumsaktiviteten stadig flyttes lengre fra land, tilsier at det nye akuttsykehuset må lokaliseres nært kysten. Dagens etablerte tverretatlige og velfungerende beredskap er en viktig trygghet for alle ansatte på Norsk sokkel. Dette er en kvalitet som må videreføres.

14 Likeverdige tjenester Et felles akuttsykehus mellom byene blir et sentralt lokalisert sykehus i regionen, midt mellom sykehusene i Ålesund og Trondheim. Det gir kort reisevei for mange, og akseptabel reisetid for alle innbyggere. Utredningen viser at innbyggernes/ pasientenes tilgang til sykehustjenester er omtrent likt i alle lokaliseringsalternativene. Reiseavstand til sykehus for både innbyggere/ pasienter, pårørende og ansatte vil bli ytterligere redusert når de nye samferdselsløsningene er realisert, særlig gjelder dette nye innfartsveier til byene og de ferjefrie fjordkryssingene på Nordmøre (Halsafjordsambandet og Trollheimstunnelen) og i Romsdal (Langfjordtunnelen og Møreaksen). Felles sykehus i Krifast- området vil gi sjøadgang for kommuner som har ambulansebåt, og for beredskap i Norskehavet. Et felles sjukehus plassert ved E39 vil gi svært god mulighet for å benytte kollektivtransport for ansatte, pårørende og enkelte pasienter. Timeekspressen går der i dag, og frekvensen kan økes ved det økte transportbehovet. Et sykehus mellom byene vil ikke ha fordelen av bysentrumets kvaliteter, men det vil ha fordelen av å kunne rekruttere i et stort bo- og arbeidsmarked. Fra to byer, og fra et større omland. Bosettingen øker ikke i bykjernene, men i utkanten av sentrum. Reisetid fra byene til et felles sykehus mellom byene er verken nå eller i framtida et hinder for rekruttering, jfr. reisetid til arbeidsplassen i de store byene i Norge og studier som viser at attraktivt jobbinnhold øker villighet til pendling. Ingen lokaliseringsalternativ vil kunne konkurrere transportmessig med dagens situasjon der svært mange ansatte har 10 minutts reisetid til jobb. Nytt akuttsykehus vil dessuten skape forflytting og nye bosettingsmønster. Et nytt fellessykehus mellom byene vil også være viktig for å bygge regionen Nordmøre og Romsdal mer sammen, og sterkere. God ressursutnyttelse Utredningen viser at 3b sine "stordriftsfordeler" gir både best ressursutnyttelse av fagfolk blant annet knyttet til aktiv behandling framfor passiv vakt, og gode pasientforløp. Fellessykehuset gir størst effektiviseringsgevinst i årlig drift. Fellessykehuset 3b har også den korteste byggefasen for å bli komplett: Den største utfordringen med fellessykehuset er investeringskostnaden som er estimert til 4.1 milliarder kroner. Tingvoll kommune vil på det sterkeste understreke at det haster med å realisere det felles sykehuset, både for forsvarlig pasientbehandling, å hindre faglig forvitring og ulempene med drift i eksisterende bygg. En bør korte ned ide- og konseptfasen basert på en kort fase med lokaliseringsvurdering, bygge på konsept fra tilsvarende sykehus, og vurdere parallelle planfaser. Kommunene på Nordmøre vil om nødvendig stille et team av planleggere til disposisjon for arealplanleggingen. Tingvoll kommune ber staten stille betydelig mer midler til rådighet for realisering av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal samtidig som beslutningen blir tatt i Helse Møre og Romsdal og i Helse Midt Norge i desember Dette vil bidra til å sikre prosjektet ytterligere økonomisk og forhåpentligvis framskynde byggestart.