SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02098 K01 &13 Dag Præsterud

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02098 K01 &13 Dag Præsterud HØRING: MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG RÅDMANNENS FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE: Modum kommune vil gi følgende punktvise uttalelse til Direktoratet for naturforvaltnings forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark. 1. Innledningsvis ser vi det som positivt at det skjer en opprydding og bedre systematisering av loven. Det er nødvendig for kommunene som skal forvalte loven som førstelinjemyndighet at lovteksten gir mindre rom for tolking. Dette gir større forutsigbarhet. 2. Vi vil også støtte at det opprettholdes et strengt regime for barmarkskjøring og helikopterbruk. Samtidig må det være et klart skille på nytte- og fornøyelseskjøring. Nyttekjøringen må fortsatt kunne gjennomføres som i dag uten at det skal settes en grense (½ G) på næringsinntekten. 3. Av praktiske grep kan vi støtte at det innføres standard søknadsskjemaer og tillatelser, men likevel med mulighet for lokale tilpasninger der det er nødvendig. Det er også bra at kommunestyret gis adgang til å innføre behandlingsgebyr. 4. Vi er helt uenige at det i loven legges opp til et generelt krav for alle kommuner om å utarbeide motorferdselplaner og særlig den detaljeringsgrad som beskrives. Vi vil henvise til planlovutvalget der bestemmelser om motorisert ferdsel evt. motorferdselplan kan legges inn som del av kommuneplanen. Det må være opptil kommunen å vurdere om en slik plan er hensiktsmessig. 5. Vi er enige i at kommunene skal opprettholde og utvikle leiekjøringsordningen for snøskutertransport. Vi er derfor ikke enige i at det er mulig å begrense antall leiekjøringsløyver særlig i forhold til dagens antall. Det må være god kapasitet på leiekjørere for å kunne begrense antall dispensasjoner til private hytter. 6. Vi er sterkt uenige i at det skal være søknadsplikt på tømmer-/vedtransport for grunneiere som ikke har jord- eller skogbruk som næring, jfr. 12 c og d. 7. Vi støtter på ingen måte direktoratets forslag om at kommunene ikke skal få anledning til å planlegge for eventuelle snøskuterløyper som kan brukes til tur- og fritidskjøring. Det må kunne etableres slike løyper dersom alle forhold er avklart gjennom planprosess etter plan- og bygningsloven. Vi viser til det som sies fra del av rådgivende gruppe (Rådgivende gruppe i prosjektet Motorferdsel og samfunn ) og er enige i det. Disse mener at det bør åpnes for planlegging av slike løyper, men peker på en rekke forutsetninger: Blant disse er statlige retningslinjer og mulighet for innsigelse

2 fra statlige myndigheter. Hvis disse forutsetningene blir oppfylt bør ulempene ved denne type tur- og fritidskjøring bli mimimale. 8. Direktoratet foreslår videre at fylkesmannen skal få avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder transport vedr. utmarksnæring, funksjonshemmede og en del andre saker etter at kommunen eventuelt har gitt tilråding. Vi finner dette forslaget uakseptabelt og tungvint. Det mest konsekvente er at vedtaksmyndighet i alle saker etter denne loven ligger på ett og samme forvaltningsnivå. 9. Vi kan ikke støtte forslag som definerer innmark som utmark om vinteren. 10. Vi er positiv til at politi og Statens naturoppsyn tilføres ressurser slik at ulovlig kjøring kan begrenses. Vi kan støtte strengere sanksjonsordninger ved ulovlig kjøring. Vedlegg: Høringsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning dt Forslag til ny lovtekst. I saksmappe: Høringsdokument Bakgrunn: Direktoratet for naturforvaltning har sendt forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag ut på høring. Blant andre er kommunene invitert til å komme med sitt syn på forslaget. Høringsfrist er Hovedgrep i forslaget: Opprydding i lovstrukturen. Forslaget har en mer oversiktlig lovstruktur, noe som skal gjøre det lettere å finne fram i regelverket, og en mer detaljert lovtekst som gir mindre rom for ulik tolkning. Krav om kommunale motorferdselsplaner. Forslaget innebærer at det innen to år skal utarbeides kommunale motorferdselplaner, for å kanalisere den tillatte, samfunnsnyttige kjøringen på vinterføre til de traseene der dette forårsaker minst ulempe. Kommunene får et stort ansvar i å legge til rette for en helhetlig motorferdselpolitikk, og må gjennomføre en planprosess i tråd med Plan og bygningsloven. Tydeliggjøring av aksepterte nytteformål. Forslaget legger opp til en videreføring av bestemmelser som legger til rette for motorferdsel som har samfunnsnytte. En mer detaljert lovtekst gir mindre rom for ulik tolkning og gråsoner. Leiekjøring som hovedregel på snødekt utmark. For å støtte opp om målsettingen om at man ut fra miljøhensyn skal ha minst mulig kjøring, skal så mye som mulig av transporten på snødekt utmark skje ved leiekjøring. Forslaget legger opp til økt bruk av såkalt leiekjøring som næring, noe som kan bli en attraktiv inntektskilde i mange kommuner.

3 Nei til fritidskjøring. I forslaget er ikke persontransport med rekreasjon eller fornøyelse som mål tillatt. Å tillate rekreasjonskjøring med motoriserte transportmidler vil medføre en stor transportøkning, med påfølgende press på naturen og ulemper for andre brukere av naturen. Det foreslås et svært restriktivt regime for barmarkskjøring. Restriktivt regime for helikopterbruk. Forslaget innebærer at det kun skal tillates nyttetransport, noe som ikke omfatter persontransport for ulike typer utflukter. Videreføring av dagens regler for bruk av motorfartøy på vassdrag. Nytt er at det skal framgå av kommunal motorferdselplan og bestemmelser til denne hvor det er tillatt å bruke motorfartøy. Styrking av kontroll og sanksjonsmuligheter. Direktoratet for naturforvaltning foreslår økte muligheter for oppsynsmyndigheten til å foreta kontroller, kombinert med skjerpede krav til å stoppe og forevise dokumentasjon på tillatt kjøring. Det foreslås nye og skjerpede sanksjonsmuligheter, gjennom at oppsynsmyndigheten får mulighet til å ilegge formell advarsel eller overtredelsesgebyr. Strammere rammer for dispensasjoner. Dispensasjonsadgangen vil fortsatt ligge i kommunen, men rammene for hva det kan gis dispensasjon til blir tydeligere og strammere. I de tilfeller der dispensasjoner gis, må disse begrunnes, bl.a. gjennom en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Enkelte andre konkrete forhold/bestemmelser i ny lov: Innmark skal regnes som utmark etter loven i perioden Ingen endringer når det gjelder nødvendig utøvelse av jordbruk- skogbruk- og reindriftsnæring ( 8h), men søknadsplikt på tømmertransport langs traktorvei for grunneiere som ikke har jord-eller skogbruk som næring. Krav om skriftlig begrunnelse samtidig som dispensasjon gis. Standard søknadsblankett og tillatelse. Løyver begrenses til et bestemt tidsrom og et bestemt antall turer. Ikke tillatt med persontransport Fylkesmannen skal avgjøre søknader om transport bl.a. i forbindelse med utmarksnæring og funksjonshemmede. Grunneier kan fortsatt nekte kjøring over sin eiendom (med noen unntak) Kommunen kan fastsette behandlingsgebyr for søknader Saksutredning og vurdering: Nåværende lov er fra og i 1987 ble det innført en nasjonal forskrift. Dispensasjonsbestemmelsene for kjøring i utmark er i første rekke hjemlet i forskriftens 5 og 6.

4 Modum har årlig ca godkjente dispensasjoner. Tallet har vært ganske stabilt de siste årene. Av disse omfatter 3-4 dispensasjoner også leiekjøring. Så å si alle våre dispensasjoner er knyttet til snøskuter. Løyvene har en nogenlunde lik fordeling på løypekjøring, material-/personelltransport til hytter og vedkjøring. Vi har etter hvert fått en forholdsvis god rutine for behandling av søknadene. Vi har en hovedrunde hvert 3. år hvor søknadene blir vurdert. Der hvor disp. gis vil løyvet gjelde for 3 år. I mellomliggende år kan nye søknader behandles en gang i året og gjelder ut perioden. For vintersesongen 2007/08 vil løyvene bli forlenget i påvente av ny lov. Innledningsvis ser en det som positivt at det skjer en opprydding og bedre systematisering av loven. Det er nødvendig for kommunene som skal forvalte loven som førstelinjemyndighet at lovteksten gir mindre rom for tolking. For søkere og brukere av motorisert kjøretøy i utmark gir dette også en noe større forutsigbarhet. Vi vil også støtte at det opprettholdes et strengt regime for barmarkskjøring. I Modum har vi også tidligere stort sett ikke gitt dispensasjoner for barmarkskjøring uten i tilfeller med åpenbar samfunnsnytte. Det samme gjelder helikoptertransport uten helt klart nyttebehov. Vi imidlertid svært kririsk til at det settes begrensninger på drift av skogeiendommer, uansett størrelse og omsetning. I 12 c og d ønsker man å innføre søknadsplikt på tømmer-/vedtransport for grunneiere som ikke har jord- eller skogbruk som næring, der ½ G (ca. kr ) settes som en nedre grense for om det betraktes som næring. Dette er ingen formålstjenlig innskjerpelse. Av praktiske grep kan vi støtte at det innføres standard søknadsskjemaer og tillatelser, men likevel med mulighet for lokale tilpasninger der det er nødvendig. Det er også bra at kommunestyret gis adgang til å innføre behandlingsgebyr. Arbeid med denne lovforvaltningen er ressurskrevende. Erfaring i vår kommune er at de løyvene som blir gitt ikke har ført til de store belastninger på naturmiljøet eller trivsel i områder for friluftsliv. Hovedinntrykket er at de som har dispensasjon kjører i samsvar med tillatelsen og ikke misbruker denne. De fleste klager kommune mottar kommer der kjøringen synes å være ulovlig. Vi er positiv til at politi og Statens naturoppsyn tilføres ressurser slik at ulovlig kjøring kan stoppes. Vi er uenige at det i loven legges opp til et generelt krav for alle kommuner om å utarbeide motorferdselplaner og særlig den detaljeringsgrad som beskrives. Det foreslås at det i slike planer skal angis hvilke traseer som skal nyttes i forbindelse med ulike transportbehov - for eksempel til etablerte turistanlegg ( 13a) og til hytter som har fått leiekjøring ( 16b). Vi finner det urealistisk å beskrive en slik detaljeringsgrad i en motorferdselsplan. Det kan likevel være kommuner som finner det hensiktsmessig å lage planer. Vi vil henvise til planlovutvalget der bestemmelser om motorisert ferdsel evt. motorferdselplan gjøres frivillig. Ingen kommuner bør pålegges en slik plan gjennom lov om motorisert ferdsel i utmark. Et unntak bør være der det legges opp til nærmere arealdefinerte snøskuterløyper for tur- og fritidskjøring. Før disse blir fastlagt, bør de inngå i en planprosess etter plan- og bygningsloven. Slike løyper bør også inngå i kommunens eventuelle sti- og løypeplan. Vi er enige i at kommunene skal opprette og utvikle leiekjøringsordning for snøskutertransport. Modum kommune har 3-4 personer som kan påta seg leiekjøring på Øståsen. I dag er det liten etterspørsel etter denne type tjeneste. Vi finner det likevel urealistisk å begrense leiekjøring til de som dette kan gi en næringsmessig betydning. Slik

5 næring vil i de fleste tilfeller ikke ha en særlig stor omsetning. Det er dessuten rimelig at grunneieren i det området hyttene ligger, ønsker en viss fortrinnsrett til å kjøre til sine hytteeiere som ikke har vinterbrøyta veg. Dette vil være del av den samla næringsvirksomhet vedkommende grunneier har på sin eiendom. En slik konsentrasjon om færre leiekjøringsløyver vil være motstridende til ønsket om å få ned snøskuterkjøring til enkelthytter. Intensjonen i lovforslaget er at kjøring til private hytter (også over 2,5 km til brøytet veg) skal ned på et absolutt minimum. I kommunene møter vi ofte argumentet om at det ikke er leiekjørere tilgjengelig for transport på det aktuelle tidspunkt når transportbehovet er der. Dette kan motvirkes ved noe mer liberal praksis ved tildeling av leiekjøringsløyver. Direktoratet foreslår at kommunene ikke skal få anledning til å planlegge for eventuelle snøskuterløyper som kan brukes til tur- og fritidskjøring. Vi er ikke enige i dette. Skal en få en alminnelig forståelse for å begrense snøskuterbruk i de fleste utmarksområdene (særlig fjellet), må det også gis visse innrømmelser overfor brukergrupper. Dersom slike løyper blir planlagt og vedtatt etter plan- og bygningslovens prosedyrer, må kommunen få en slik mulighet. I Modum har man i noen år hatt en ordning med snøskuterkjøring i alpinbakken en kveld pr. uke, med bakgrunn i at arealet har status som allmennyttig formål og ikke LNF. Det har vært et populært tiltak, uten klager fra andre hold. Direktoratet foreslår videre at fylkesmannen skal få avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder transport vedr. utmarksnæring, funksjonshemmede og en del andre forhold. Vi synes dette er en unødvendig inntrekking av kommunal myndighet. Alle sakene skal likevel behandles i kommunen og vil føre til stort merarbeid for den samla offentlige forvaltning. Det mest konsekvente er at vedtaksmyndighet i alle saker etter denne loven ligger på ett og samme forvaltningsnivå og at statlig nivå utøver sin vanlige kontrollvirksomhet slik det skjer etter kommuneloven. Det framgår også av forslag til 28 at kommunes enkelvedtak kan påklages til fylkesmannen. Vi kan ikke støtte forslag som definere innmark som utmark om vinteren. Dette er et unødvendig begrensning. Det meste av kjøring på innmark om vinteren skjer uten skade på naturmiljøet. Grunneiere må kunne ha anledning til kjøre på sine egne jorder om vinteren selv om det ikke er direkte skogbruk eller jordbruksformål. Eller evt. låne bort innmarksarealet til andre. Begrensningen kan virke mot sin hensikt da snøskutereiere i større grad blir tvunget til skog og utmark for øvelseskjøring eller for å prøve ut kjøretøyet.