KONGSBERG KOMMUNE. Kongsberg er Norges eldste industriby. Folketall ca Ca i Kongsberg byområde Planlagt årlig vekst 2%

Transkript

1 HUSBANKEN ELDRES BOLIGSITUASJON NOVA RAPPORT KONGSBERG KOMMUNE Kongsberg er grunnlagt i 1624 Folketall ca Ca i Kongsberg byområde Planlagt årlig vekst 2% Kongsberg er Norges eldste industriby. Side 1

2 Næringsutvikling vekst og attraktivitet. En vesentlig rammefaktor for kommunens planarbeid «VERTSKAPSROLLEN» Tekn Kongsberg gruppen i dag: (største aksjonær er staten) Høyteknologisk industri rettet mot et internasjonalt marked. Et hundretalls små og store bedrifter med i spissen: - Kongsberggruppen, - FMC, - GKN Aerospace, - Kongsberg Automotive 2015: Omsatte for 17 milliarder 2016: Økende resultat, men krevende marked. Offensive strategier Kongsberg: i dag ca ansatte i teknologindustrien. KOMMUNEN HAR ET NÆRINGSLIV SOM GENERELT HAR HØY KOMPETANSE! GODE LØNNINGER OG ALTOVERVEIENDE ER DET SVÆRT HØY STANDARD PÅ BOLIGMASSEN I KOMMUNEN ---- FOR DE ALLER FLESTE Side 2 Kongsberg har ca inn-pendlere hver ukedag. Kilde prognosesenteret.

3 HUSBANKEN FORHOLD RUNDT BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE FØRST LITT OM PLANLEGGING: KUNNSKAP OM ELDRES BOLIGPREFERANSER?

4 INNBYGGERUNDERSØKELSEN 2008 OG 2016 KONGSBERG KOMMUNE KILDE FOR SPØRSMÅLENE: NIBR. RAPPORT 2005

5 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE I 2008 OM ELDRES BOLIGPREFERANSER. Kvantitativ undersøkelse for å avdekke hvordan innbyggerne i Kongsberg ser på sin boligsituasjon ved mulig fremtidig svekket helse og funksjonsnedsettelse. Målgruppen for undersøkelsen var hele befolkningen i kommunen. Det var ønskelig at funnene for undersøkelsen ville gi indikasjoner på hvordan kommunen skal fremlegge sin boligpolitikk, i tråd med eldrebefolkningens behov OPPFØLGING I 2016: Undersøkelsen ble gjennomført på nytt i 2016: Metode for datainnsamling og spørreskjema var likt som i Resultatene i denne undersøkelsen sammenlignes med den tidligere undersøkelsen for å se utvikling over tid.

6 Agenda INNHOLD HOVEDFUNN OM UNDERSØKELSEN EKSISTERENDE BOFORHOLD TILPASNINGER I NÅVÆRENDE BOLIG ENDREDE BOFORHOLD ØNSKEDE BOFORHOLD BETALINGSVILJE TILFREDSHET

7 Hovedfunn Det er like mange som ønsker å bli i egen bolig som andelen som er innstilt på å flytte til tilrettelagt bolig ved funksjonsnedsettelse. Dagens yngre vil i større grad fortsette å bo i egen bolig ved alderdom sammenlignet med dagens eldre. Det som holder folk igjen fra å flytte er deres følelsesmessige tilknytning til boligen. Få tenkte dog på svekket helse og funksjonsnedsettelse ved valg av bolig. Det er en mindre andel enn i 2008 undersøkelsen som gjør tilpasninger til dagens bolig og de unge forventer mer enn dagens eldre av det offentlige tilbudet, men har også høyere betalingsvilje for ekstratjenester. Trimrom er det fortsatt størst betalingsvilje for. Dagens yngre har en formening om at utvalget av omsorgsboliger og bofellesskap er dårlig, at tilbudet er lite tilrettelagt for egne ønsker og at prisene er for høye. Dagens eldre på den annen side er fornøyd med utvalget av omsorgsboliger, tilrettelegging i forhold til egne ønsker og prisene.

8 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE «ANALYSER» KNYTTET TIL RESULTATER AV Å GJENNOMFØRE SLIK UNDERSØKELSE I KOMMUNEN: DET KAN SYNES SOM UNDERSØKELSEN HAR FØRT TIL EN ØKT BEVISTGJØRING I BEFOLKNINGEN AV NYTTEN AV Å PLANLEGGE BOFORHOLD FOR EGEN ALDERDOM!

9 BOLIG ET PRIVAT ANSVAR Den generelle boligforsyningen i Kongsberg siste 10 år: Boligmassen har økt med ca. 15% Folkeveksten har økt med 15,7% (2006 tom 2015: ) Eneboliger utgjorde, i 2007, 62% av boligmassen. I dag 55%!«Eldrebølgen kommer klarer «vi» å bosette alle»? STATUS: 72% av «nye fullførte» er andre boligtyper enn eneboliger 32% av «nye fullførte» er leiligheter. I all hovedsak leiligheter i sentrum --- (beboere eldretrend) Stadig økende interesse for bygninger for private bofellesskap med fellesareal/sosialt areal/trimrom Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper

10 BOLIG ET PRIVAT ANSVAR Resultatene viser: Flere tar ansvar for at boligen skal være egnet på eldre dager, samt Positiv effekt av bygging og eldres flytting til universell utformede boliger. Eldre flytter og frigjør boliger/eneboliger til unge/ unge barnefamilier som restaurerer.

11 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE Forts. ANALYSER KNYTTET TIL UNDERSØKELSENE: HVEM SOM BLE SPURT OG HVEM SOM SVARTE de «friske» eldre og innbyggere generelt HOVEDFUNNET: Det er like mange som ønsker å bli i egen bolig som andelen som er innstilt på å flytte til tilrettelagt bolig ved funksjonsnedsettelse. Dagens yngre vil i større grad fortsette å bo i egen bolig ved alderdom sammenlignet med dagens eldre. «ELDREBØLGEN» Vi har bedre helse Vi lever lenger De eldre blir sprekere Mange har egen boligformue og god økonomi/pensjon «68`erne»: Individualitet, selvbestemmelse mm : )

12 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE Spørsmålet er? HVA ER DEN REELLE BOLIGPREFERANSEN NÅR DET ER BEHOV FOR HELDØGNS TILSLUTTET OMSORG? ---- FAKTA ER AT DET NATURLIGE LIVSLØPET MEDFØRER ØKENDE HELSE- OG FUNKSJONSSVIKT I ALDERSGRUPPEN 80+. FOLKEHELSEUTVIKLINGEN?

13 UTBYGGINGSPROGRAMMET I HELSE OG OMSORG: Befolkningsutviklingen for DE ELDSTE ELDRE 80+. Eldre over 80 år, , i Kongsberg: År 2025: En økning på 22% År 2040: En økning på 108%

14 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE KONGSBERG I DAG: EN DEKNINGSGRAD MED SYKEHJEMSPLASSER OG TILSVARENDE OMSORGSBOLIGER PÅ 25%. Herunder 14,5% med sykehjemsplasser inkl. tidsbegrensede plasser. Drifsøkonomisk er det «et grensesnitt» knyttet til konsekvensene av hjemmetjenester sett i forhold til tjenester i et omsorgsbygg. NB! Kan «ikke bo alene»: Driftsøkonomi: 1 ansatt 24:365 = 4 mill pr år Kommunens ansvar: DEKNINGSGRAD BOLIGER/PLASSER MED TILSLUTTET HELDØGNS TJENESTE KONGSBERG: KOMMUNESTYRETS BESLUTNING, OKTOBER 2016, OM EN FREMTIDIG TRINNVIS UTBYGGING TIL 2040, I TAKT MED BEHOVENE

15 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE KONKLUSJON PLANLEGGING AV ELDRES BOLIGSITUASJON BØR INNPASSES I TO (2) KOMMUNALE «TEMAPLANER»: 1. HELHETLIG BOLIGPLAN 2. OMSORGSPLANEN. NB! Definisjonen av «heldøgns omsorg»

16 PLANSTRATEGIER I OMSORGSTRAPPA: BOLIG/PLASS og MÅLGRUPPE OS «OMSORGS Ingen probl. dgl. gjøremål. NB! Bolig»karriere»7b HELHETLIG BOLIGPLAN Ikke behov for personbistand. Bolig»karriere»?»- yngre beboererriere?» Middels behov for bistand, helsehjelp. Behov for personbistand Stort behov for bistand, helsehjelp OMSORGS- PLANEN For ca 20% av 80+ Fullt behov for bistand, helsehjelp Trinn 5 Fullt behov for bistand, helsehjelp Spesialoppfølging Trinn 6 Glidende overgang mellom trinn 2 og 3 Glidende mellom 4 og 5 Trinn 4 Glidende mellom 0 og 1 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1! Oftest: flytte ved økt hjelpebehov fra 3 til 4? Trinn 0 0 Forebyggende, lavterskeltiltak Forebyggende tiltak Ordinær heldøgns hjem.tj Heldøgns hjemmetjeneste IKKE tilsluttet døgnbemann. Helt eller delvis tilsluttet heldøgnsbemanning Tilsluttet heldøgnsbemanning Tilsluttet heldøgnsbemann./forsterket Alle: Bolig et privat ansvar: -Egen bolig -Leie til eie -Div. tiltak i helhetlig boligplan Alle: Bolig et privat ansvar: -Egen bolig -Private bofellesskap -Private samlokaliserte boliger (-Leie til eie) (-Tiltak helh. Boligplan) - Husbankens virkemidler - tilpasning HO utpekningsrett: Differensierte utleieboliger/»trygdeboliger» OMSORGSBOLIGER: TIDSBEGRENSEDE PLASSER I HELSEHUS ELDRE: TRINNVIS UTBYGGINGS- PROGRAM : 242 NYE OMSORGSBOLIGER OG 20 NYE TIDSBEGRENSEDE UTREDN. PLASSER SYKEHJEM FORSTERKET SKJERMET INSTITUSJON/ SYEHJEM KJØPTE PLASSER Mangfold av dag- og aktivitetstilbud uten vedtak: Dag- og aktivitetstilbud med vedtak:

17 BOLIGSTITUASJONEN FOR ELDRE TILNÆRMING I KONGSBERG KOMMUNE FUNNENE FRA INNBYGGERUNDERSØKELSENE ER INNPASSET I 2 PLANSTRATEGIER 1. HELHETLIG BOLIGPLAN BOLIGPLANENS PREMISSER: Bolig er et privat ansvar og innbyggerne er selv ansvarlig for å skaffe seg egnet bolig Samtidig er kommunes ansvar å medvirke til å skaffe egnet bolig for de som ikke klarer det selv og bidra til at de griper de mulighetene de har. Et presset boligmarked forverrer mulighetene for vanskeligstilte på boligmarkedet Flest mulig skal bo i ordinære bomiljø og i sine egne hjem så lenge som mulig.

18 BOLIG ET PRIVAT ANSVAR FUNNENE FRA INNBYGGERUNDERSØKELSENE ER INNPASSET I 2 PLANSTRATEGIER 2. OMSORGSPLANEN UTVIKLINGEN I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN: Tjenestefleksibilitet og differensierte tjenester. Hjemmetjenester, korttids- og avlastningsplasser, samt dagopphold. Forebyggende og hjemmetjenestestrategi. Flere kan bo i egne hjem. Økt benyttelse av hjelpemidler i hjemmene. Fremtidens velferdsteknologi gir flere muligheter. Utbyggingsprogrammet i helse og omsorg Jf historikk (etter krigen): INSTITUSJONALISERING AV ELDRE OG AT DET OFFENTLIGE VELFERDSSAMFUNN OVERTAR FRA FOR YNGRE: AV-INSTITUSJONALISERING REFORMENE (HVPU OG PSYKIATRI): ALLES MULIGHET TIL EGNET BOLIG

19 KOMMUNESTYRETS ENSTEMMIGE VEDTAK. MÅLGRUPPEN ELDRE: UTBYGGINGSPROGRAM I HELSE OG OMSORG , SAMT : I VALGET MELLOM SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIG: JA, TAKK! DET BESTE FRA BEGGE. KOMMUNESTYRETS VEDTAK BETYR AT DET KUN BYGGES OMSORGSBOLIGER SOM BOKOLLEKTIV. Begrunnet i omfattende analyser med fokus på fremtidens målgruppe og konsekvenser av institusjonalisering. Unntaket er 20 plasser til korttid, utredning. OMSORGSBOLIGENE SKAL HA HELT ELLER DELVIS TILSLUTTET HELDØGNS BEMANNING. Jf forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig. DEKNINGSGRAD 80+: 23%. INNEBÆRER BYGGING AV 260 NYE TIL ÅR Vurderes løpende ved rullering av Omsorgsplanen. TRINNVIS UTBYGGING I TAKT MED BEHOVET. SAMT OMFATTENDE UTVIKLING AV DAGAKTIVITETSSENTRA I 5 NÆROMRÅDER Nye boliger/plasser

20 UTBYGGINGSPROGRAMMET I HO : TRINNVIS UTBYGGING TIL OMSORGSBOLIGER OG 20 UTREDNINGSPLASSER. Økonomiske forhold: Bruttoinvestering 260 nye til år 2040: godt 1 milliard brutto, pluss tomt(er)! NB Om 242 nye skulle bygges som formålsbygg er kostnadene/leieutgiftene for HO estimert til netto kr. 50 mill. mer pr. år. Husbankens investeringstilskudd, samt mva. komp. Det skal utredes kommunalt eller privat eie Beboers rettssikkerhet og valgfrihet: Leie. Husleielovens bestemmelser. Markedsleie (forutsatt, jf i dag) Andre tjenester (mat, tøy mm) etter individuell avtale. Individuelle tjenester (enkeltvedtak) etter Helse- og omsorgstjenesteloven Fleksibelt innlån: Jf husleieloven kap 11. Særregler for visse boligeieforhold. Vedtak om avdragsfrihet for de som ikke har formue. Eldre bruker egen formue. Statlig bostøtte Kommunal bostøtte. Alle som leier omsorgsbolig med kommunal (delegert HO) utpekingsrett er sikret til livsopphold normen for økonomisk sosialhjelp pluss 20%.

21 UTBYGGINGSPROGRAMMET I HO Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve! Det viktigste med hvordan vi bor er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker dag etter dag som legger seg til våre liv. (Liljestrøm) Kommunestyrets vedtak innebærer vektlegging av: BOKVALITET OG ATTRAKTIVITET BOKVALITET FOR ELDRE MED HELDØGNS OMSORGSBEHOV DRIFTSOPTIMALT stordrift med bedre fellesareal (flere som deler på kostnadene) Kommunestyrets vedtak. Tomteutredning: Med grunnlag i tomtekriteriene og helhetlig, trinnvis utbygging til år 2040 skal det vurderes eie eller leie. Jf. kommunens handlingsrom vedr. statlig investeringstilskudd.

22 UTBYGGINGSPROGRAMMET I HELSE- OG OMSORG I VALGET MELLOM: SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIG? JA TAKK! --- «NY MODELL»: drift og bolig: Selvbestemmelse, valgfrihet, rettssikkerhet, individuelt fokus, «normalisert» boforhold, livskvalitet og aktivitet i hverdagen. Det beste fra begge : ) UTFORDRER HELSE OG OMSORG OG UTFORDRER VÅRT KOMMUNALE EIENDOMSFORETAK HELDØGNS OMSORGSPLASSER/ Omsorgsboliger som BOKOLLEKTIV «Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve! Det viktige med hvordan vi bor er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker dag etter dag som legger seg til våre liv» GODE HVERDAGSOPPLEVELSER I FELLESSKAP