Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Vestnes Lars Fjørtoft Leiar Vestnes eldreråd Side1

2 Ta opp om vi skal flytte møtedato , då det kolliderer med Seniorakademiet. Kan ikkje ha møte 04. eller då det er Formannskap og Planutval dei dagane. Forslag frå administrasjonen er tysdag kl Referat/orienteringssak: Saksnr Innhald Lukka RS 1/2016 RS 2/2016 RS 3/2016 Har kommunen tilstrekkelig tilbud og sykehjemsplasser i forhold til lovkrav? Årsmelding 2015 frå Pasient- og brukar ombudet i Møre og Romsdal Invitasjon - møte på Vestnes Fjord-hotell tysdag 16. februar 2016 klokka Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 1/2016 PA 2/2016 PA 3/2016 PA 4/2016 PA 5/2016 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Vestnes kommune sitt budsjett for reduksjon som gjeld dei eldre Morgendagens aktiviteter - noe helt nytt Har kommunen har tilstrekkeleg tilbud om sjukeheimsplasser i forhold til lovkrav Side2

3 PA1/2016Godkjenningavinnkalling PA2/2016Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 Pasient og i å i...f A V, brukerombudet ^ i l l Møre og Romsdal `L_, Å* Deres ref.: Saksbehandler: Runar Finvåg Direkte telefon: Vestnes k01tlm'-111 Vår ref.: 15/ v/rådmann og ordfører Dato: Rådhuset 6590 Vestnes Har kommunen tilstrekkelig tilbud om sykehjemsplasser i forhold til Iovkrav? Dette brevet er sendt til samtlige kommuner kommunens Eldreråd og kommunestyre/bystyre til orientering. i Møre og Romsdal. Vi ber om at brevet legges frem for Pasient- og brukerombudet viser til avgjørelse i tilsynssak fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal datert som fastslår at Giske kommune bryter loven ved ikke å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Saken ble omtalt i media (NRK og Sunnmørsposten) Kommunens tilbud om sykehjemsplasser besto utelukkende av 8 plasser i skjermet enhet til personer med demenssykdom. Kommunen hadde itillegg 65 omsorgsboliger i bokollektiv med heldøgns bemanning til bruk for personer med behov for andre helse- og omsorgstjenester. Dette var ikke tilstrekkelig i forhold til lovkravet og Fylkesmannen viser til at kommunen er forpliktet til å ha tilbud om langtids- og korttidsplasser i sykehjem også for andre pasienter enn de som har en demenssykdom. Det er forskjellige rettskrav til sykehjem i forhold til omsorgsboliger- uavhengig om de har heldøgns bemanning eller ikke. Sykehjemsforskriften stiller krav til innhold av tjenester på sykehjem, bl.a. legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste. Beboere på sykehjem har i tillegg til rettigheter jf. Pasient- og brukerrettighetsloven også definerte rettigheter jf. Sykehjemsforskriften kap. 4 Om beboernes rettigheter. Fylkesmannens vedtak viser også til at kommunen ikke kan plassere pasienter som ikke har demenssykdom på skjermet enhet i sykehjem beregnet til demenspasienter. Tjenester i omsorgsbolig (også omsorgsboligeri bokollektiv med heldøgns bemanning) er rettslig det samme som å bli tilbudt tjenester i eget hjem - og det stilles ikke de samme kvalitetskrav som til sykehjem. Utviklingen av helse- og omsorgstjenestene går i retning av å styrke den hjemmebaserte omsorgen slik at befolkningen skal få bo hjemme lengst mulig selv når de får behov for hjelp. Denne strategien er det bred politisk enighet om. Mange kommuner sliter nå med økonomiske utfordringer og vi er kjent med at sykehjemsplasser legges ned som følge av økonomiske innstramninger. Dette gir grunn til vår bekymring om utviklingen av helse- og omsorgstjenestene både på kort og lang sikt. Vi erfareri dag at mange pasienter/brukere opplever svært høy terskel for å få sykehjemsplass. I tillegg er det stort press på institusjonsplasser for pasienter som blir utskrevet fra sykehus og trenger oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Prognoser for fremtidig befolkningsutvikling viser at det for de neste årene vil være behov for både flere institusjonsplasser og â styrke hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste. Vi ber derfor kommunene å sikre at de både har tilstrekkelig tilbud om sykehjemsplasser i tråd med lovkrav, og tilstrekkelig dimensjonerte hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester. Dette må sikres både i et kort og langsiktig perspektiv. Pasient- og brukarombodet i Møre og Romsdal Astrups gate 9, 6509 Kristiansund ~ Besøksadresse: Astrups gate 9 Telefon mr@pasientogbrukerombudet.no I Side4

5 Med vennlig hilsen aw QM: Runar Finvåg pasient- og brukarombod Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fyikeshuset, 6404 Moide Side 2 av 2 Side5

6 Årsmelding 2015 i Møre og Romsdal Side6

7 FORORD Erfaringene fra alle landets pasient- og brukerombud har de to siste årene vært et viktig bidrag til den årlige stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene. Vi oppfordrer ledere og ansatte i tjenestene til å lese om de erfaringer pasienter, brukere og pårørende tar opp med pasientog brukerombudet. Vi har forhåpning om at erfaringene presentert i vår årsmelding kan bidra til å gjøre tjenestene enda litt bedre. Første halvdel av 2015 fungerte undertegnede som ombud både for Møre og Romsdal og for Sognog Fjordane. Erfaringene er at pasientene og brukerne i disse to fylkene kontakter ombudet med de samme problemstillinger og utfordringer de står overfor. Fylkene er ganske lik både geografisk og i forhold til hvordan helsetjenestene er organisert og fungerer. Med dagens gode kommunikasjonsforhold mellom fylkene, tror jeg befolkningen i begge fylkene med stor fordel kunne dratt nytte av et bedre og mer effektivt helsetjenestetilbud hvis helseforetakene i disse to fylkene utvidet sitt samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Den økonomiske situasjonen for ombudskontoret har i år vært svært anstrengt. Med mål om å redusere merforbruk i forhold til budsjett, ble det siste tertial innført stopp med hensyn til innkjøp og reiseaktivitet. Dette medførte at vi måtte avvise henvendelser om å reise ut for å møte pasienter og pårørende, samt holde foredrag for pasient- og brukergrupper. Som vi skriver i siste kapittel i årsmeldingen oppfordrer vi helsemyndighetene om å følge Helsedirektoratets anbefaling i evalueringsrapporten av ombudsordning fra 2012 med å styrke ombudsordningen. Pasienter, brukere, pårørende og helsetjenesten er ikke tjent med et «skrivebordsombud» som ikke har ressurser til å dra ut for å møte pasientene og helsetjenesten. Kristiansund Runar Finvåg pasient- og brukerombud Foto forside: Runar Finvåg Side7 2

8 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse Arbeidsområde Pasient- og brukerombudets mandat og arbeid Om fylket Resultat i forhold til virksomhetens mål Resultat regnskap i forhold til budsjett Personalforvaltning og Kompetanseutvikling Utadrettet informasjonsvirksomhet Nye henvendelser og problemstillinger Hvilke tjenester gjelder problemstillingene Problemstillinger fordelt på sykehus og spesialitet Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene Årsak til kontakt med ombudet Fokusområder i Rett til medvirkning Barn og unge med omfattende hjelpebehov Fra sykehjemsplasser til omsorgsboliger Pårørende en stadig viktigere ressurs og støttespiller Politiets rolle i helsesaker? De «gode» møtene Side8 3

9 1. Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudets arbeid er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 kapittel 8. Det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Ombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. 2. Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse 2.1 Arbeidsområde Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Selv om arbeidsområdet gjennom pasient- og brukerrettighetsloven er avgrenset til offentlige helse- og omsorgstjenester, så mottar ombudet også henvendelser på andre områder som for eksempel privat helsetjeneste, NAV og vergemål. 2.2 Pasient- og brukerombudets mandat og arbeid Pasient- og brukerombudets mandat er todelt. På individnivå hjelper vi den enkelte pasient/bruker med å få ivaretatt sine behov, interesser og rettssikkerhet. På systemnivå skal vi bidra med å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Pasient- og brukerombudets arbeid kjennetegnes ved: Tett og direkte kontakt med pasienter, brukere, pårørende og tjenestesteder Råd, veiledning og informasjon Bistand ved henvendelser og klager Bidrag til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. 2.3 Om fylket Møre og Romsdal fylke har: 36 kommuner 4 fire sykehus Ca innbyggere Areal på m2 4 Side9

10 3. Resultat i forhold til virksomhetens mål Pasient- og brukerombudskontoret i Møre og Romsdal ligger i Kristiansund og har 4 årsverk: Pasientog brukerombud Runar Finvåg, seniorrådgiver Marianne Glærum, rådgiver Reidun Helgheim Swan og førstekonsulent Torill Avnsnes. I kontorets virksomhetsplan defineres fokusområder, mål, og tiltak. Virksomhetsplanen er et verktøy for styring der alle ansatte deltar både i utforming og evaluering. I årsmeldingen gir vi her en kort fremstilling av de viktigste områdene i planen. 3.1 Resultat regnskap i forhold til budsjett Budsjett og regnskap for de tre siste årene (tall i hele tusen): Budsjett Regnskap Regnskapet for 2015 viser et merforbruk på kr ,- ( 5%) i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes underbudsjettering av lønnskostnader med ca. kr og at påløpte driftskostnader oversteg budsjett med ca. kr Budsjettsituasjonen for 2015 har vært utfordrende. For å holde budsjett ble det fra september innført både innkjøpsstopp og kutt i reiseaktivitet. Dette medførte stopp i tjenestereiser for å møte pasienter/brukere og tjenestesteder. Det er forventet at budsjettsituasjonen også neste år vil være stram. 3.2 Personalforvaltning og Kompetanseutvikling For at kontoret kan yte ombudstjenester effektivt og med god kvalitet, er det viktig med god personalforvaltning. Kontoret er forholdsvis lite med fire medarbeidere og dermed sårbart med hensyn til sykefravær. Sykefraværet i 2015 var på 2,6%. Dette viser at det er et stort arbeidsnærvær på kontoret og ansatte opplever at arbeidsmiljøet er godt. Alle ansatte deltar i utforming av virksomhetsplan og HMS-plan. De fleste sakene som kontorets ansatte behandler, omhandler i stor grad pasienter, brukere og pårørendes opplevelse av feil og svikt i helse- og omsorgstjenestene. Ikke sjelden forteller disse menneskene om fortvilelse, sorg, tillitsbrudd, sinne og tap. Ansatte har god kompetanse og lang erfaring med å handtere alle disse historiene, men vi har også fokus på at enkeltsaker og omfanget av alle sakene kan berøre den enkelte medarbeider. I 2015 deltok alle ansatte på seminar med tema hvordan handtere disse utfordringene. I tillegg ble det gjennomført andre kompetansehevende tiltak, men i begrenset omfang på grunn av budsjettsituasjonen. 3.3 Utadrettet informasjonsvirksomhet At pasient- og brukerombudsordningen er kjent i befolkningen er en viktig forutsetning for at ombudsordningen skal bli benyttet av de som trenger den. Arbeidet med å gjøre ordningen mer kjent skjer i hovedsak gjennom kontakt med den enkelte pasient, bruker og pårørende og foredragsvirksomhet hos pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell. Media og sosiale medier er også viktige kanaler for å gjøre ombudsordningen kjent. I 2015 har foredragsvirksomheten vært mindre enn tidligere år på grunn av budsjettsituasjonen. Side10

11 4. Nye henvendelser og problemstillinger 2015 Alle henvendelser til pasient- og brukerombudene registreres og kodes for å analysere hvilke problemstillinger pasienter og brukere opplever i ulike deler av tjenestene. Nye henvendelser og problemstillinger for 2014 og 2015: Nye henvendelser Problemstillinger 905* 862* *Totalt antall problemstillinger i Sak, Forespørsler og Utenfor mandat. Det er en nedgang på ca. 14 % i antall nye henvendelser fra 2014 til Årsaken til dette skyldes i hovedsak mindre aktivitet siste tertial med hensyn til å gjennomføre foredrag og møter med pasienter/brukere og helse- og omsorgstjenestene. Erfaringsmessig vet vi at foredragsvirksomhet rundt omkring i fylket medfører økt antall henvendelser til kontoret. På grunn av budsjettsituasjonen ble foredrags og reiseaktiviteten sterkt redusert siste tertial. 4.1 Hvilke tjenester gjelder problemstillingene. Figuren under viser fordeling av problemstillinger på hvilke tjenester i 2015 (i prosent). 11% 4% 34% Kommunal helse- og omsorgstjeneste Spesialisthelsetjeneste 51% Forespørsler Utenfor mandat Fortsatt er det spesialisthelsetjenesten som dominerer i ombudets virksomhet. Over halvparten av problemstillingene (51%) gjelder spesialisthelsetjenesten. Etter at pasient- og brukerombudsordningen fra 1. september 2009 også skulle gjelde for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, har kommunesakene økt årlig. For 2015 er det en reduksjon i andelen kommunale problemstillinger som er gått ned til 34% (41% i 2014). Disse sakene er ofte tid- og ressurskrevende der saksbehandler har omfattende kontakt og oppfølging med klager og tjenestested. Kategorien «Forespørsler» på 11% omhandler henvendelser om generelle spørsmål om rettigheter og klageordninger. Kategorien «Utenfor mandat» på 4% omhandler forespørsler som ligger utenfor ombudets arbeidsområde eksempelvis er dette spørsmål om NAV. En del pasienter og brukere har sammensatte utfordringer der de har behov for hjelp også fra NAV i tillegg til helse- og omsorgstjenestene. 6 Side11

12 4.2 Problemstillinger fordelt på sykehus og spesialitet Diagrammet under viser fordeling av antall problemstillinger fordelt på sykehus 2014 og Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus St. Olavs hospital Andre sjukehus Diagrammet viser at det er svært små endringer i antall problemstillinger fordelt på sykehusene fra 2014 til Fortsatt er det flest problemstillinger tilknyttet Ålesund sjukehus, tett fulgt av Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus. Antall problemstillinger fordelt på spesialitet i spesialisthelsetjenesten: N 12 Som tidligere år er det flest problemstillinger knyttet til kirurgiske inngrep. Dette omhandler ofte spørsmål om mulig svikt og feilbehandling. I tillegg er det forholdsvis mange pasienter og pårørende som kontakter ombudet når det gjelder behandling av psykiske lidelser. Problemstillingene omhandler ofte mangel på informasjon og medvirkning, i tillegg til spørsmål om hvordan klage på tvang, medisinering og feil i journal. De tre neste kategoriene indremedisin, onkologi og nevrologi er det ofte spørsmål om mulig forsinket eller feil diagnostisering, og venting på å få behandling. Spesielt innen kreftbehandling blir vi kontaktet av pasienter som opplever at de må vente lenge mellom utredning, diagnostisering og gjennomføring av ulike behandlingstiltak. Det er innført forløpstider med frister for henvisning og oppstart av behandling. I denne sammenheng er det viktig at pasientene får god informasjon om Side12 7

13 hvordan behandlingsforløpet skal være. Mange kreftpasienter i fylket må ofte forholde seg til flere sykehus i kreftbehandlingen, noe som krever god koordinering og informasjonsflyt mellom sykehusene. At alle kreftpasientene får en kreftkoordinator vil være et viktig tiltak for å sikre gode behandlingsforløp. Problemstillingene knyttet til fødselshjelp og kvinnesykdommer omhandler ca. halvparten komplikasjoner under fødsel og andre halvparten komplikasjoner ved gynekologisk behandling. Mange av disse sakene blir sendt som klagesak til Fylkesmannen eller erstatningssak til Norsk pasientskadeerstatning. 4.3 Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene I 2015 var ble det registrert 291 nye problemstillinger fordelt på alle kommunene. Dette er en reduksjon i forhold til 2014 da det ble registrert 369 problemstillinger. Av disse omhandlet ca. en tredjedel de tre største bykommunene i fylket. Kristiansund kommune (51), Ålesund kommune (42) og Molde kommune (29). Det er grunn til å tro at det høye antallet for Kristiansund kommune kan forklares med at Pasient- og brukerombudet er lokalisert i Kristiansund og dermed godt kjent i befolkningen i kommunen. Det gis ikke en presentasjon av registrerte problemstillinger fordelt på alle 36 kommunene i fylket da flere kommuner har så lite antall registreringer at en presentasjon kan medføre at krav til anonymitet ikke ivaretas. Antall problemstillinger fordelt på kommunale helse- og omsorgstjenester: N 8 Som tidligere år er det flest problemstillinger angående fastlege. Pasienter tar opp problemer med manglende og forsinkede henvisninger, diagnostisering, medisinering, og uenig i behandlingstiltak. Når det gjelder sykehjem og helsetjenester i hjemmet er det i hovedsak pårørende som kontakter ombudet. Årsaken til kontakt omhandler manglende tildeling av tjeneste, klage på tjenestetilbudet og manglende medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Flere opplever at tjenestene ikke er i tråd med verdighetsgarantien. Problemstillinger knyttet til legevaktstjenesten omhandler i hovedsak at pasientene mener seg feildiagnostisert og ikke får riktig behandling og oppfølging. Side13 8

14 4.4 Årsak til kontakt med ombudet Tabellen under viser et utvalg av årsaker til kontakt med ombudet i Under punkt 4.2 og 4.3 er det gitt en kort fremstilling av hva som er årsakene til kontakt fordelt på de ulike spesialitetene/helsetjenestene i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Denne tabellen viser en oversikt over årsak til kontakt totalt for alle tjenestene. Årsaker til kontakt med ombudet 2015 (antall): N 23 Som tidligere år viser statistikken at mange pasienter henvender seg til ombudet fordi de mener seg feilbehandlet. Kategoriene «Behandlingstiltak» brukes der pasientene mener seg enten feilbehandlet, fått komplikasjoner under behandlingen eller ikke oppnådd forventet effekt/resultat av behandlingen. «Diagnostisering» omhandler problematikk der pasienten mener at diagnosen er feil eller at diagnosen er satt for seint. Mange av disse sakene blir oversendt til Fylkesmannen eller til Norsk pasientskadeerstatning. Alvorlighetsgrad og omfang varierer mye fra sak til sak. I «Pasientens helsetjeneste» opplever fortsatt mange at de ikke får medvirke i valg av behandling eller utforming av tjenestetilbud, de får ikke tilstrekkelig informasjon, de opplever lang ventetid eller blir avvist. En del pasienter har også spørsmål om hvordan de skal gå frem for å velge behandlingssted. Pasienter og pårørende fremmer også en del spørsmål og problemstillinger om journalføring, medisinering og hvordan klage på avslag om behandling eller søknad om tjenester. Side14 9

15 5. Fokusområder i 2015 Pasient- og brukerombudene i landet hadde i 2015 spesielt fokus på to hovedområder: Medvirkning og Barn og unge med omfattende hjelpebehov. Gjennom året har retten til medvirkning vært spesielt fremmet i enkeltsaker og i foredragsvirksomhet. I forhold til Barn og unge med omfattende hjelpebehov har vi dette året prioritert disse henvendelsene spesielt. 5.1 Rett til medvirkning Pasientens rett til å medvirke har fått et økt fokus de senere år. Pasienter erfarer i større grad at det å bli involvert i egen behandling og å delta i beslutninger vedørende egen helse er naturlig. I mange situasjoner er medvirkning fra pasienten avgjørende for å få et godt behandlingsresultat. På tross av dette er vi i daglig kontakt med pasienter eller pårørende som opplever å ikke ha fått benyttet sin medvirkningsrett i helse- og omsorgstjenesten. Saker som omhandler mangel på medvirkning omhandler veldig ofte at det også har vært brudd på retten til informasjon. Dersom du som pasient eller bruker skal medvirke må du få god informasjon om hvilke områder du kan være med å påvirke beslutningene. Slike forhold kan være valg av type behandling, medisiner, valg av behandlingssted eller om en ønsker å ta i mot behandling. Pasienter som har et langvarig tjenestebehov er spesielt sårbare dersom de opplever at avgjørelser vedrørende deres dagligliv blir «tatt over hodet deres». I den kommunale helse- og omsorgstjenesten ser vi i enkelte saker at pasienten ikke blir tatt med på råd i utforming eller tilrettelegging av deres bo- og tjenestetilbud. Disse pasientene kan igjen oppleve at tjenesten eller boforholdene ikke er verdige eller oppfyller kravet til forsvarlighet. Eksempel: En eldre pasient hadde et opphold på en korttidsavdeling i en kommune, da helsen hadde vært redusert en tid. Pasienten og pårørende fikk beskjed om at vedkommende skulle få innvilget sykehjemsplass. Pasienten ble fortvilet, da han ønsket å bo hjemme. Pårørende mente også at pasienten skulle få komme hjem igjen. Kommunen mente pasienten hadde et omfattende tjenestebehov, og at det var best for alle at han bodde på sykehjemmet. I helseog omsorgstjenesteloven vises det til at i utforming av tjenestetilbudet i kommunen skal pasienten ha en sterk grad av medvirkning. I denne saken skulle kommunen først ha forsøkt å tilrettelegge for at pasienten kunne bo hjemme, i samråd med pasienten og pårørende. Dersom det etter hvert ikke ble mulig å sikre et forsvarlig tilbud i hjemmet, kunne han få tilbud om sykehjemsplass senere. I vår kontakt med helsepersonell opplever vi at mange har for lite kunnskap om viktige pasient- og brukerrettigheter. Pasientene sitter inne med mye viktig erfaring og kunnskap om egen helse og hvilken behandling som virker. Helseinstanser som er opptatt av å utvikle god kvalitet i sine tjenester må nyttiggjøre seg pasienter og brukeres erfaringer. Pasient- og brukerombudet oppfordrer ledere i helsetjenesten til å sikre tilstrekkelig kunnskap blant alle ansatte, slik at pasientene får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og blir tatt med på råd når avgjørelser skal tas. Side15 10

16 Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) ANBEFALING: Helsetjenestene må sikre at alle medarbeidere har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse for å sikre at pasient og brukers rett til informasjon og medvirkning blir ivaretatt. 5.2 Barn og unge med omfattende hjelpebehov En tredjedel av henvendelsene til Pasient- og brukerombudet omhandler kommunale helse- og omsorgstjenester. Noen av disse sakene omfatter barn og unge med omfattende hjelpebehov. Her er det hovedsakelig pårørende som kontakter ombudet. Pasienten/brukeren kan ha en medfødt lidelse eller være påført en skade på grunn av sykdom eller ulykke, som medfører at de har et omfattende og sammensatt tjenestebehov. Et fellestrekk i disse sakene er at de pårørende opplever å ha «kjempet» for sine kjære over flere år før de kontakter ombudet. De har med seg både gode og dårlige erfaringer fra møter med helsetjenesten. Brukerne mottar ofte hjelp i sitt private hjem, og det krever tålmodighet å skulle forholde seg til mange ansatte fra kommunen som går inn og ut av deres bolig. Ofte er de lokale forholdene slik at «alle kjenner alle». Personalet er til stede for å gjøre en jobb, og for brukeren handler dette om deres privatliv. I dette møtet kan det oppstå flere utfordringer. En skal ivareta retten til selvbestemmelse og privatliv, og på den andre siden skal tjenesten gi et forsvarlig og omsorgsfullt tilbud. I flere av sakene vi har jobbet med ser vi at brukeren ikke har fått opprettet individuell plan og koordinator. Pårørende forteller at de ikke blir tatt med på råd i viktige avgjørelser, og de opplever at tjenesten kan ha mangelfulle rutiner for å sikre at retten til informasjon og medvirkning blir ivaretatt. Det kan også være problematisk at brukeren må forholde seg til svært mange forskjellige mennesker i sin hverdag, og flere ønsker å få etablert BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Summen av disse forholdene kan gi brukeren og de pårørende en opplevelse av lite forutsigbarhet, uklare mål og tiltak, Side16 11

17 manglende samhandling, og en svekket tillit til tjenesten. De kan oppleve seg mindreverdig og oversett, og det bidrar til utrygghet i deres hverdag. I enkelte saker kan det her oppstå situasjoner som medfører brudd på forsvarlighetskravet. Tjenesten på sin side mister verdifull kunnskap om hva som er viktig for brukeren, og hva som gir best resultater. Et sammensatt tjenestetilbud som er dårlig planlagt og koordinert fra kommunens side, kan fort bli et kostbart tjenestetilbud over tid. Et annet fellestrekk i vårt møte med disse brukerne og deres pårørende er at de gjerne har vegret seg for å klage, selv om det åpenbart kunne ha vært på sin plass i enkelte av sakene. Pasient- og brukerombudet gir råd, veiledning og bistand om rettigheter og klage- og erstatningsordninger. Vår erfaring er at vi ser størst bedring i brukerens situasjon der vi har brukt ressurser på å delta aktivt som «brobyggere» for å påvirke til at partene finner gode løsninger sammen. Det kan skje ved at vi deltar i ansvarsgruppemøter, eller andre møter hvor begge parter er representert. Sakene kan ofte være store og komplekse, og det kan ta tid før disse blir løst. Ombudet ser at dette har vært en fornuftig måte å jobbe på, da det ikke er uvanlig at kommunen endrer sine rutiner slik at flere brukere med lignende tjenestebehov nyter godt av at den opprinnelige saken ble behandlet grundig. Brukeren selv, pårørende og helsepersonell tar med seg viktig erfaring videre som de kan dele med andre. Zefa/Johnér (illustrasjonsbilde) ANBEFALING: BPA er rettighetsfestet og vi oppfordrer kommunene til å være mer på tilbudssiden med å tilby BPA til de brukere som kan dra nytte en slik ordning. Kommunene må sørge for å utarbeide Individuell plan til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal også tilby koordinator til disse pasientene og brukerne. 12 Side17

18 5.3 Fra sykehjemsplasser til omsorgsboliger Det er en overordnet politisk målsetting at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes både med kompetanse, bygging av sykehjem og omsorgsboliger og sette «pasienten/brukeren i sentrum». Det er også et klart mål at det skal tilrettelegges for styrking av hjemmebaserte tjenester slik at pasienter/brukere skal få bo lengst mulig hjemme. Vi har i tidligere årsmeldinger omtalt våre erfaringer og bekymring angående utvikling i institusjonstilbudet til eldre i kommunene. Bekymringen omhandler i stor grad at kommuner legger ned sykehjemsplasser på grunn av anstrengt økonomi. Enkelte kommuner har gått for langt i nedbyggingen og i Møre og Romsdal fattet Fylkesmannen i 2015 et vedtak overfor en kommune om at de ikke oppfylte krav om lovpålagte tjenester i form av tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. I søken etter å redusere driftsutgifter legger mange kommuner opp til reduksjon av antall sykehjemsplasser, med begrunnelse av at mer og mer skal over på hjemmebaserte tjenester. Dette vekker bekymring, spesielt i de tilfeller der reduksjon av plasser bidrar til å stille spørsmål om kommunen sikrer et forsvarlig tjenestetilbud. Sett i lys av prognose for befolkningsutvikling og fremtidige behov for sykehjemsplasser som øker betydelig er dette bekymringsfullt. Et annet aspekt i denne utviklingen er at sykehjemsplasser gjøres om til tilsynelatende liknende tilbud med begreper som lett kan forveksles med sykehjem eks. Omsorgssenter, helsehus etc. I praksis er dette omsorgsbolig der pasient/bruker blir tildelt tjenester etter behov. Pasientene på et sykehjem har helt andre rettigheter enn hvis de bor i en omsorgsbolig eller i egen bolig og får tildelt tjenester fra kommunen. På et sykehjem er det krav om legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste. Denne problematikken ble også omtalt av landets pasient- og brukerombud i høringsuttalelse til regjerings forslag om å rettighetsfeste sykehjemsplass Pårørende en stadig viktigere ressurs og støttespiller Pasient- og brukerombudene får mange henvendelser fra pårørende og dette er en viktig målgruppe for ombudets virksomhet. Pårørende har en viktig rolle overfor pasient/bruker og bidrar som en betydelig ressurs i samfunnet. Det er viktig å anerkjenne og styrke pårørendes rolle og innsats ytterliggere fremover. Den uformelle omsorgen er om lag på samme størrelse (ca årsverk) som det den offentlige omsorgstjenesten yter. Pårørende som tar kontakt med ombudet har ofte opplevd frustrasjon og oppgitthet over tjenester som skal hjelpe pasient/bruker, og ikke sjelden blir pårørende opplevd som kravstor og pågående. Vi ser at i de tilfeller der helse- og omsorgstjenestene tar pårørende på alvor og involverer dem som en ressurs, bidrar dette til et godt samarbeid. I tillegg ser vi at en del pårørende med fordel kunne fått mer «opptrening» i pårørenderollen bl.a. oversikt over rettigheter, hvordan tjenestene er organisert og fungerer etc. Det gjøres et svært godt arbeid med pårørendeskoler innen demensomsorg der også ombudene har hatt betydelig bidrag gjennom foredragsvirksomhet. Dette er viktig å videreføre og legge til rette for slike skoler også innen andre deler av omsorgstjenestene. Regjeringen sendte i 2015 høringsforslag om å styrke pårørendestøtten 2. Spesielt gjaldt dette kommunenes plikt til å gi opplæring, avlastning og økonomisk støtte til pårørende som har en omfattende omsorgsbyrde. I vår høringsuttalelse støttet vi regjeringens forslag. 1 Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat- forslag til lovendringer. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. 2 Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) 13 Side18

19 5.5 Politiets rolle i helsesaker? Vi har inntrykk av at det innen helsesektoren er svært få saker der det foreligger mistanke om alvorlige brudd på blant annet helselovgivningen, som blir anmeldt og etterforsket av politiet. Straffeparagrafen i helsepersonelloven 3 fastholder at helsepersonell som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av loven, kan straffes med fengsel eller bøter. Eksempelvis kan dette være overtredelser som; brudd på taushetsplikt, «snoking» i pasientjournal, rusmisbruk, innlede seksuelt forhold til pasient og alvorlige brudd på å gi forsvarlig behandling. I tillegg kan virksomheter (eksempelvis kommuner og helseforetak) gis foretaksstraff i form av bøter eller fradømmes rett til å utøve virksomhet. Tilsynsmyndighetene kan gi administrative reaksjoner overfor helsepersonell i form av advarsler og tilbakekallelse, suspensjon eller begrensninger i autorisasjon/lisens/godkjenning. Ariansonutvalget 4 har i sin utredning omtalt dette og bemerket at tilsynsmyndighetene anmelder veldig få saker. Vårt inntrykk er i tillegg at av de få sakene som blir anmeldt, er det forholdsvis mange saker som blir henlagt av politiet. Hva som er årsaken til dette synes vi det er betimelig å stille spørsmål ved. Ariansonutvalget har i utredningen bemerket at det ser ut til å være både usikkerhet og ulik praksis mellom politidistrikt hvordan de behandler helsesaker, og kompetansen i politidistriktene er svært ulik. Det er ikke mange saker med denne type problematikk som havner hos ombudet. Likevel har det vært noen få saker med forholdsvis klare indikasjoner på at det var begått alvorlige lovbrudd, og de fleste endte med henleggelse. For å avdekke mulige alvorlige brudd på helselovgivningen, er man avhengig av at pasienter, pårørende og helsepersonell varsler om alvorlige forhold. Pasient- og brukerombudene og andre klageinstanser har over flere år signalisert at det sannsynligvis er store mørketall angående klage på helse- og omsorgstjenesten. Det samme gjelder nok å klage på de mest alvorlige hendelsene. Terskelen for å anmelde er sannsynligvis enda høyere. I de få sakene der vi har bistått pasienter som har klaget på alvorlige forhold i helsetjenesten og der tilsynsmyndighetene har anmeldt forholdet, er sakene i hovedsak henlagt fra politiets side. Pasientenes opplevelser i forhold til dette er at de ofte stiller seg uforstående til avgjørelsen og tilliten til både helsevesen og påtalemyndigheter svekkes. ANBEFALING: Pasient- og brukerombudet støtter Ariansonutvalgets anbefaling om å øke helsekompetansen hos Kripos, og som i mer systematisk bør trekkes inn i helsesaker. 5.6 De «gode» møtene Pasient- og brukerombudets oppgaver omhandler i stor grad å gi råd, veiledning og bistå pasienter og brukere slik at de får ivaretatt sine rettigheter og interesser. I en del saker ser vi det som både nødvendig og hensiktsmessig å delta i møter mellom pasient/pårørende og helsetjenesten. Ikke sjelden er det i disse sakene et allerede ganske høyt konfliktnivå eller at en behandling har medført alvorlige komplikasjoner eller skader. I disse møtene har vi en bevisst nøytral og uavhengig rolle, og opptrer ikke som pasientens «advokat». Vi prøver å medvirke til at samtalen mellom partene blir konstruktiv og bidra til at forhold som pasienten ønsker mer informasjon om blir tilstrekkelig belyst. I tillegg til at pasient/bruker skal få 3 Lov om Helsepersonell m.v. 67 Straff 4 NOU 2015:11 Med åpne kort Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene 14 Side19

20 tydeliggjort sine behov og rettigheter, er et av hovedmålene med disse møtene å gjenopprette tillit mellom pasient og tjenesteyter. I planleggingen av disse møtene er vi også opptatt av at rammevilkårene for møtet er gode og at de riktige personer fra helsetjenesten deltar. En viktig suksessfaktor er at ledelsen for tjenesten deltar i møtet. Vi får tilbakemeldinger fra både pasienter/pårørende og helsetjenesten om deres opplevelse av gode møter og at vi bidrar på en konstruktiv og konfliktdempende måte. En del pasienter gir også tilbakemelding om at de endelig er blitt tatt på alvor av helsetjenesten etter et slikt møte. Dette er gode tilbakemeldinger for oss og gir en bekreftelse på at vi har en nyttig funksjon ikke bare for den enkelte pasient og bruker, men også for helsetjenesten. De fylkesvise Pasient- og brukerombudskontorene i landet har i gjennomsnitt 3-4 ansatte. Å forberede og delta i møter mellom pasient/bruker og tjenesteyter kan både være tid- og ressurskrevende. I vårt fylke har vi fire sjukehus og 36 kommuner vi skal dekke. Dette medfører at reiseavstanden for å delta i møter kan være lang og tidkrevende. På grunn av begrenset ressurstilgang må vi derfor gjøre strenge prioriteringer i forhold til hvilke møter vi kan delta i. Vi tror at langt flere brukere og også helsetjenesten kunne hatt nytte av at ombudet i langt større grad deltok i møter mellom partene der samarbeidet har låst seg og konfliktnivået er høyt. Med dagens begrensede ressurser er ikke dette mulig. Helsedirektoratet gjennomførte i 2012 en evaluering av ombudsordningen 5 og foreslo en betydelig ressursøkning uten at det er gjennomført. Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) ANBEFALING: Helsemyndighetene bør følge opp Helsedirektoratets anbefalinger om styrking av pasient- og brukerombudsordning jf. evalueringsrapporten av Helsedirektoratets rapport (oktober 2012) «Beskrivelse av pasient- og brukerombudsordningen og evaluering av utvidelsen av ordningen) 15 Side20

21 6. Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud. Side21 16

22 Side22 17

23 Torill Avnsnes Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Adresse: Astrupsgate 9, 6509 Kristiansund Telefon: E-post: Hjemmeside: mr@pobo.no 18 Side23

24 Vestnes: Administrasjonssjef Ordførar Kommunestyrerepresentantar Eldreråd Invitasjon Etter den valordninga som rår i landet vårt, er vi no godt i gang med ein ny valperiode i kommunen. Ein del nye politikarar er komne inn i kommunestyret, og mange har fått ny tillit av veljarane. Av desse er òg ordføraren. Eldrerådet er nyvald. Pensjonistlaga i kommunen, som alle er lokallag av Pensjonistforbundet, ønskjer å ha eit godt samarbeid med alle ledd i styringa av kommunen vår. Eldrerådet er vårt offisielle talerør, og vi ønskjer at både administrasjonen og politikarane i kommunen, saman med oss i pensjonistlaga, skal bli best mogleg orientert om arbeidet til dette viktige rådet. For å få til dette, har vi invitert generalsekretæren i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman, hit til Vestnes. Han vil orientere om eldrerådsarbeid generelt sett frå fleire vinklar, men han vil og ta opp andre viktige saker som Pensjonistforbundet arbeider med. Ei av sakene er Aktivitetssenter for alle eldre anten dei bur heime eller på institusjon. Sidan vi meiner at desse sakene også må vere av interesse både for administrasjonen og politikarane i kommunen, blir alle som får dette brevet, invitert til møte på Vestnes Fjordhotell tysdag 16. februar 2016 klokka Møtet vil òg bli gjort kjent gjennom lokalavisene og ope for andre interesserte. Med helsing for styret i Vestnes Pensjonistlag og dei andre pensjonistlaga i kommunen styreleiar Kaare Lervik, leiar Tlf.: Bankgiro: Fagerlivegen 35 e-post: vestnes.pensjonistlag@gmail.com Org. nr.: Vestnes Side24

25 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/134 Dato: Vestnes kommune sitt budsjett for reduksjon som gjeld dei eldre Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /2016 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Vedteke budsjett for 2016 for Vestnes kommune har ei rekkje reduksjonar eller færre midlar enn budsjettet for I saka som vart lagt fram for kommunestyre i møte , har administrasjonssjefen lagt fram konkret dei sparetiltak som må gjennomførast. Dette grunna kommunestyret sitt vedtak i desember i budsjettsaka for Administrasjonssjefen meiner at tiltaka som ligg i vedteke budsjett for 2016, bør bli lagt fram for kommunestyret. Mange av desse reduksjonane gjelder tilbud til eldre. Her er dei reduksjonar eller sparetiltak som ligg i vedteke budsjett for 2016 og konsekvensane for dei eldre i kommunen. Reduksjon i sjukefråværet: Her skal det sparast 1 million kroner. Det er forventa at sjukefråværet skal gå ned, og at det ikkje blir teke inn sjukevikarer ved sjukdom. Av denne millionen skal Heimetjenestene spare kr Vestnes sjukeheim spare kr Hellandtunet spare kr Helsevern spare kr Til sammen spare kr Side25

26 Reduksjon i inventar og utstyr: Det skal reduseres med kr i inventar og utstyr. Av denne reduksjonen skal Vestnes sjukeheim redusere med kr Hellandtunet redusere med kr Heimetjenestene redusere med kr Helse/legesenter redusere med kr Til sammen redusere med kr Reduksjon i institusjonsplasser m.v. Reduksjon av 5 plasser ved Vestnes sjukeheim, post 2 Innsparing på 1,8 million kroner. Reduksjon på 3 årsverk. Reduksjon av 8 plasser i underetasjen ved Tresfjord trygdeheim Innsparing på 2,4 millioner kroner. Reduksjon på 4 årsverk. I saksutgreiinga til kommunestyret sitt møte er konsekvensene med færre institusjonsplasser oppsummert slik av administrasjonssjefen: problem med å ta imot ferdigbehandla pasientar frå sjukhus (dagmulkt) auka ressursbehov i Heimetenesta (dag og natt) auka arbeidspress innan Heimetenesta (auka sjukefråver?) behov for auka bilpark til heimetenestene (fleire oppdrag rundt i kommunen) krav om rehabilitering i kommunen vert ikkje godt nok ivareteke redusert tilbod om avlastning for pårørande dårlegare tenestetilbod for heimebuande vil kreve endring til meir bruk av korttidsplassar, framfor langtidsplassar dårlegare fysioterapiteneste, større krav og forventningar enn kva ein kan tilfredstille ( tenesta redusert i 2014 ) vaktmestertenesta (utlevering / henting av utstyr er pr i dag marginalt) Sentralkjøkkenet, reduksjon av plasstal i institusjon, men auke i levering til heimebuande. Meir tid- og kostnadskrevjande prosess. Auka arbeidspress på teneste / forvaltningskontoret (saksbehandling og dokumentasjon) Personalprosess/ behov for omplassering / oppseiing Det er ei rekkje sparetiltak som også gjeld dei andre sektorane i kommunen. Her har ein lagt vekt på dei sparetiltaka som gjeld dei eldre. Lars Fjørtoft leiar eldrerådet Særutskrift til: Vedlegg: 1 Særutskrift - Budsjett sparetiltak Side26

27 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2015/758 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Budsjett sparetiltak Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: 1 Vestnes kommunestyre tek orienteringa om tiltak for å gjennomføre sparetiltaka som er innarbeidd i driftsbudsjett 2016 til vitande. 2 Vestnes kommunestyre godkjenner at det innanfor Bu- og habiliteringstenestene ikkje vert tildelt husvære til nye brukarar før ein ser at vedtekne sparetiltak kan gjennomførast. 3 Vestnes kommunestyre vedtek at det ved Vestnes sjukeheim skal reduserast med 5 plassar på post 2. Vidare skal ein starte reduksjon i bruk av plassar ved Tresfjord trygdeheim; ein reduksjon på 8 plassar så snart som praktisk mogeleg. Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen vart samrøystes vedteke. Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: Side27

28 1 Vestnes kommunestyre tek orienteringa om tiltak for å gjennomføre sparetiltaka som er innarbeidd i driftsbudsjett 2016 til vitande. 2 Vestnes kommunestyre godkjenner at det innanfor Bu- og habiliteringstenestene ikkje vert tildelt husvære til nye brukarar før ein ser at vedtekne sparetiltak kan gjennomførast. 3 Vestnes kommunestyre vedtek at det ved Vestnes sjukeheim skal reduserast med 5 plassar på post 2. Vidare skal ein starte reduksjon i bruk av plassar ved Tresfjord trygdeheim; ein reduksjon på 8 plassar så snart som praktisk mogeleg. Behandling: Kommunalsjef Magne Værholm orienterte om innsparingstiltak og gevinst i Framlegg til vedtak framsett i møte av Ap: Eigedomsskatten blir auka frå 2 til 3 promille frå for alle eigedomar for å kunne oppretthalde tenestene innan Bu- og habilteringstenestene, Vestnes sjukeheim og Tresfjord trygdeheim, og oppretthalde språkopplæring for framandspråklege elevar. Det vart halde gruppemøte. Avrøysting: Innstillinga frå formannskapet fekk 19 røyster. Framlegg til vedtak framsett i møte av Ap fekk 4 røyster. Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre tek orienteringa om tiltak for å gjennomføre sparetiltaka som er innarbeidd i driftsbudsjett 2016 til vitande. 2. Vestnes kommunestyre godkjenner at det innanfor Bu- og habiliteringstenestene ikkje vert tildelt husvære til nye brukarar før ein ser at vedtekne sparetiltak kan gjennomførast. 3. Vestnes kommunestyre vedtek at det ved Vestnes sjukeheim skal reduserast med 5 plassar på post 2. Vidare skal ein starte reduksjon i bruk av plassar ved Tresfjord trygdeheim; ein reduksjon på 8 plassar så snart som praktisk mogeleg. Side28

29 SAKSUTGREIING: Side29

30 Innleiing: Driftsbudsjett 2016 vart vedteke av kommunestyret i sak KST 112/15. I administrasjonssjefens framlegg til driftsbudsjett var det føreslått ei rekkje tiltak for å få budsjettbalanse. Kommunestyret godkjente dei fleste, og det gjeld: Sparetiltak Tiltak 2016 Pleie- og omsorg, redusert institusjonsplassar Sentraladm/servicekontor, - vakanse vakant kommunalsjef stilling Eigedomsdrift, - redusert energikostnad redusert vedlikehald 500 Grunnskule, redusert ressurs framandspråklege elevar 750 Barnehage, - Skorgen lagt organisatorisk under Helland frå red. 1 årsverk Helland barnehage red. avsetn til barn m/nedsatt funksjonsevne 300 Helse, - vakanse og redusert forbrukskjøp 150 Kulturskulen, - auka sal av tenester 200 Tekniske tenester, - div m.a red. kurs brannvern 300 Bu- og habilitering, - redusert dagtilbud 2 årsverk ekstra sparetiltak Redusere løyving til kjøp av skattetenester 600 Løyse inn fond, nedbetale lån, netto sparing Vike brannstasjon lagt ned 200 Redusert løyving kurs 300 Redusert løyving inventar og utstyr, 20 % I tillegg vedtok kommunestyret også: Grunnskulen, generell reduksjon i budsjettramma 1,0 mill. kr Generell reduksjon i sjukefråværet 1,0 mill. kr Innsparing innanfor helse, BUT, institusjonsomsorg m.m. 2,5 mill. kr Det er denne tilleggsreduksjonen denne saka omhandlar. Konsekvensane og kva tiltak ein må sette i verk vart ikkje drøfta eller etterspurt då kommunestyret behandla driftsbudsjett for Administrasjonssjefen vil i denne saka informere om kva tiltak som må gjennomførast for å klare å gjennomføre ytterlegare reduksjon på til saman 4,5 mill kroner. Tiltaka er kontroversielle og kommunestyret bør difor godkjenne dei. Kommunestyret kan sjølvsagt be om andre alternative tiltak. Side30

31 Framlegg til tiltak og fordeling av sparetiltak Alle tiltaka som administrasjonssjefen hadde gjort framlegg om er innarbeidd i budsjettframlegget, og dei fleste er kommentert i sak KST 112/15. Vi skal kommentere ein del av dei større tiltaka som ikkje var spesifiserte i budsjettsaka. Redusert sjukefråvær Kommunestyret vedtok ei innsparing på 1,0 mill. kr grunna ein generell forventa reduksjon i sjukefråværet. Innsparinga må takast ved redusert sjukevikarinntak. Sparesummen tilsvarer omlag 2 årsverk, eller knapt 450 dagsverk Innsparinga er fordelt slik: Redusert løyving Sentraladministrasjonen Servicekontor Sum sentraladm. m.m Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Sum grunnskule Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Sum barnehagar Vestnes kulturskule Kyrkjelege formål Sum Kultur Heimetenestene Vestnes sjukeheim Hellandtunet Helsevern NAV - sosial kommune Sum helse, omsorg, velferd Barne- og ungdomst Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Sum netto driftsutgifter Ikkje alle driftseiningar tek inn vikarar ved sjukefråvær, andre stader er driftsforholda slik at det er praktrisk umogeleg å unngå å ta inn vikarar. Desse må då prøve å ta innsparingane ved andre tiltak. Side31

32 Redusert løyving til inventar og utstyr Budsjett redusert med kr ,-, tilsvarar om lag 20 % reduksjon. Innsparinga er fordelt slik: Redusert Eining løyving Tekniske tenester Eigedomsdrift Bu- og habiliteringstenestene Vestnes sjukeheim Hellandtunet Heimetenestene Helse/legesenter Kulturskulen Barnehagane BUT Sentraladministrasjonen Grunnskule Diverse SUM Bu- og habiliteringtenestene Vedtekne sparetiltak er: Redusert dagtilbud, 2 årsverk 1,0 mill. kr Ekstra sparetiltak, tilsv. 2 årsverk 1,0 mill. kr Bueining Brugata vart lagt ned frå Ein hadde då ikkje ledige leilegheiter til dei som skulle flytte ut slik som føreset, så ein måtte ta i bruk igjen leilegheiter som ein tidlegare var lagt ned. Dette ført til at ein måtte bemanne opp igjen der ein tidlegare hadde redusert. Spareeffekten vart dermed ikkje så stor som ein hadde rekna med. I driftseininga er det mange nye unge tenestemottakarar, fleire er ressurskrevjande, det er: 10 yngre personar med psykisk utviklingshemming har fått tenestevedtak dei siste 6 åra. 7 yngre personar med psykisk utviklingshemming som har behov for teneste i nær framtid Driftsleiar arbeider med å finne ut korleis ein skal ta reduksjonane i 2016, men har vanskar med å klare å redusere drifta så mykje. Skal ein klare reduksjonar av ein slik størrelse, så må ein leggje ned ei heil bueining. Men forhold kan endre seg ganske raskt, og dersom det vert ledige leilegheiter i løpet av året, så vil ein redusere drifta så raskt som mogeleg. Administrasjonssjefen vil rå til at Bu- og habiliteringstenestene ikkje får tildele ledige husvære til nye brukarar før ein ser at vedtekne sparetiltak kan gjennomførast. Side32

33 Grunnskule Vedtekne sparetiltak er: Redusert løyving til ekstraressurs for framandspråklege elevar kr ,- Generell reduksjon kr ,- I tillegg må dei ta sin del av reduksjon på inventar og utstyr og sjukevikarinntak. Reduksjon i løyving til ekstraressurs for framandspråklege elevar vert fordelt på skulane i forhold til totalt tildelte timar til dette. Generell reduksjon på 1,0 mill. kr vert dekka inn ved at ein reduserer avsett sum til vidareutdanning for lærarar frå kr ,- til kr ,-. Dette vil bety at det må gjerast ei streng vurdering om det kan gjevast kommunalt tilskott til vidareutdanning i Resten, kr ,-, vert fordelt på skulane etter elevtal. Samla fordeling av reduksjonar på grunnskulane vert: Adm. Reduksjonar Budsjett budsjett Språklege Generell Redusert Redusert Nytt Skule minoritetar reduksjon Sjukefråvør invent./utst. budsjett Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Sum Med unnatak av inventar/utstyr så må nok det meste takast på lønsutgiftene. Føreset vi at ein rammetime kostar kr ,-, må skulane redusere med følgjande antall rammetimar: Timar Skule reduksjon Fiksdal 6 Tomrefjord 24 Helland 34 Tresfjord 3 Sum 67 For skulane utgjer sparetiltaka ein reduksjon på ca. 3 årsverk som skulane må redusere. Side33

34 Innsparing innanfor helse, BUT, institusjonsomsorg m.m. Administrasjonssjefen hadde i sitt framlegg til budsjett for 2016 føreslått ein reduksjon på 2,0 mill. kr på institusjonsdrifta. Kommunestyret vedtok i tillegg ei generell innsparing på kr 2,5 mill. kr Dette skulle takast ut innanfor Vestnes sjukeheim, Hellandtunet, Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern, NAV - sosial kommune, Barne- og ungdomstenesta, Vaksenopplæringa og flyktningtenesta, Bu- og habiliteringstenesta. Det er naturleg å sjå desse tiltaka i lag, dvs. ei innsparing på 4,5 mill. kr. Helsevern, NAV - sosial kommune har små og frå før stramme budsjett. Difor er det vanskeleg å hente meir. Det er der allereie innarbeidd sparetiltak og ut frå administrasjonssjefens vurdering ikkje realistisk å føreslå ytterlegare sparetiltak. Barne- og ungdomstenestene og flyktningtenesta sine budsjett har også allereie innarbeidd fleire sparetiltak. Nemner m.a. at barnevern er budsjettert 2,3 mill. kr lågare enn forbruk i 2014 og truleg minst tilsvarande sum lågare enn forbruk i 2015 (rekneskap enno ikkje avslutta). Etter administrasjonssjefens vurdering er det ikkje realistisk å ta fleire sparetiltak her. Bu- og habiliteringstenestene, sjå eige avsnitt, her er det allereie vedteke sparetiltak på 2,0 mill. kr. Administrasjonssjefen ser det ikkje realistisk å føreslå ytterlegare reduksjonar her. Difor må reduksjonen på 4,5 mill. kr etter administrasjonssjefens vurdering takast innanfor institusjonsdrifta. Hellandtunet med avdelingane Mariebo og Oppigarden. Er spesialavdelingar for demente, dette er ei aukande gruppe totalt sett i befolkninga. Ut frå eit fagleg synspunkt er det ikkje aktuelt å redusere tilbodet. Personalressursen her vart redusert i Det er vurdert om det er mogleg å auke plasstalet her, men den fysiske utforminga av Mariebo og Oppigarden gir ikkje rom for å dette. Med bakgrunn i dette ser administrasjonssjefen ikkje anna løysing enn at reduksjon må takast ved driftseininga Vestnes sjukeheim og Tresfjord trygdeheim. Side34

35 Det meste at kostnaden ved drift av institusjonane er løn og sosiale kostnadar (over 80 %). Resten er stort sett faste kostnader. For å klare å ta innsparing må talet på institusjonsplassar reduserast. Reduksjonen må vere så høg at ein kan redusere personalressursen. Den generelle pleiefaktoren (personalressurs direkte mot brukar), kan ikkje reduserast ytterlegare. Noko reduksjon i driftspostar utanom løn vil det også vere, men samstundes vert det eit inntektstap (trekk i trygdeytingane til pensjonærane) ved reduksjon av plasser. Inntektstapet er større enn innsparing på driftsutgiftene. I praksis må all innsparing takast på personalressursen (løn og sosiale utgifter). Konsekvensar ved redusjon i institusjonsplassar Då kommunestyre behandla driftsbudsjettet vart det ikkje bedt om kva konsekvensar tiltaket kunne få. Dette må vi få gje informasjon om no. Frå fagsida vert det peika på følgjande: Konsekvensane vil variere alt etter kor mange plassar ein reduserer. At ein ikkje aukar ressursar innan heimetenesta tilsvarande reduksjon innan institusjonsplassar, vil gjere at det vert auka press og belastning også på desse tenestene. Færre institusjonsplassar totalt kan medføre problem med å ta imot ferdigbehandla pasientar frå sjukhus (dagmulkt) auka ressursbehov i Heimetenesta (dag og natt) auka arbeidspress innan Heimetenesta (auka sjukefråver?) behov for auka bilpark til heimetenestene (fleire oppdrag rundt i kommunen) krav om rehabilitering i kommunen vert ikkje godt nok ivareteke redusert tilbod om avlastning for pårørande dårlegare tenestetilbod for heimebuande vil kreve endring til meir bruk av korttidsplassar, framfor langtidsplassar dårlegare fysioterapiteneste, større krav og forventningar enn kva ein kan tilfredstille ( tenesta redusert i 2014 ) vaktmestertenesta (utlevering / henting av utstyr er pr i dag marginalt) Sentralkjøkkenet, reduksjon av plasstal i institusjon, men auke i levering til heimebuande. Meir tid- og kostnadskrevjande prosess. Auka arbeidspress på teneste / forvaltningskontoret (saksbehandling og dokumentasjon) Personalprosess/ behov for omplassering / oppseiing Grovt oppsummert vil tiltaka føre til at det vert vanskelegare å få institusjonsplass. Meir av hjelpetiltaka må gjevast av heimetenestene i heimane til brukarane. Side35

36 Administrasjonssjefen vil rå til følgjande tiltak: 1. Vestnes sjukeheim, reduksjon av 5 plasser på post 2 Reduksjon av ressurs, tilsvarande ca 3 årsverk. Det vil gje ei innsparing på 1,8 mill. kr. Administrasjonssjefen ynskjer ut frå ei fagleg vurdering og også av dei fysiske lokalitetane å ha full drift ved korttidsavdelinga, og heller redusere inne på sjukeheimen. Korttidsavdelinga er i dag organisastorisk plassert under post 2. Dette ei stor avdeling og det er difor valt å redusere plassar på post Tresfjord trygdeheim, reduksjon av 8 plassar i underetasje Reduksjon av ressurs, tilsvarande ca 4 årsverk. Det vil gje ei innsparing på 2,4 mill. kr på årsbasis. Fagleg vurdering ligg til grunn for å ta denne reduksjonen ved trygdeheimen. Pr. i dag er drifta ved trygdeheimen marginal i høve ressurs og kompetanse. Ytterlegare auka pleie og behandlingsbehov hos pasientane vil medføre eit auka behov for meir personell her både i form av fleire hender og auka kompetanse. For å kunne nytte den totale kompetanse i kommunen best mogeleg ser vi at fysisk nærleik gir betre samhandling og tverrfagleg utøving. Dette m.a. opp mot legetenesta, fysioterapi og heimetenesta. Ein vil difor ikkje rå til ytterlegare reduksjon av plassar ved Vestnes sjukeheim, men i staden begynne ei nedbygging av Tresfjord trygdeheim. Reduksjon på 8 plassar ved Tresfjord trygdeheim betyr i praksis at ein legg ned alle romma i underetasjen Ein er allereie starta med å gjennomføre reduksjon på Vestnes sjukeheim. Vår vurdering er at ein skal klare å gjennomføre dette tiltaket, men usikkert om ein klarer det så raskt at vi får heile den økonomiske gevinsten. Ved Tresfjord trygdeheim må ein redusere med minst 4 plasser før det vert noko økonomisk gevinst. Då kan ein spare ei tidlegvakt, innsparing på årsbasis ca kr ,-. For å få full spareeffekt må alle 8 plassane i underetasjen takast ut av bruk. Det vil ta tid før dette målet er nådd, om ein klarer det i 2016 er uvisst. Administrasjonssjefen er i utgangspunktet samd med kommunestyret i at ein må redusere innan pleie- og omsorg. Men å klare å redusere med 13 institusjonsplassar på kort tid trur ho er alt for rask nedbygging av institusjonsplassane. Slik administrasjonssjefen vurderer det i dag er det tvilsomt at vi vil greie å gjennomføre dette spartiltaket i 2016 og få den spareeffekten som kommunestyret la inn i driftsbudsjett for Gjennomføring av tiltaket vert å kome attende til å driftsrapportane framover. Side36

37 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/134 Dato: Morgendagens aktivitetssenter - noe helt nytt Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /2016 Innstilling: Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Vestnes kommune har i dag et aktivitetssenter i Aktivitetsbygget på Helland. Tidligare var det fleire mindre aktivitetssenter i kommunen, men vanskelig økonomi har ført til reduksjon i antal senter der det blir tilbydd aktivitet for eldre og andre som har behov for dette. Dei som lager statistikk og tolker denne, konkluderer med at det fra 2020 stadig blir fleire eldre, og at flere av dei eldre har behov for plass i aktivitetssenter. På dette grunnlaget har Pensjonistforbundet saman med fleire andre sett i gang ei undersøking for å finne ut kva slag aktivitetssentre ein treng i framtida. Kommunane har fått oversendt den endelege rapporten fra disse undersøkingane som er datert desember I rapporten er det sagt fra at det er føreteke 2 undersøkelsar. Ein spørreundersøkelse og ein intervjuundersøkelse. Det er rekna med at morgendagens pensjonister blir meir aktiv enn dagens pensjonistar. Det er også rekna med at pensjonistane også blir meir deltakande. Altså er opptatt med å være med å legge til rette for andre som har behov for hjelp. Det er stadig fleire som meinar at pensjonistane framover er med på å ta eit større ansvar enn i dag. Dette betyr at det offentlege ikkje kan yte dei tenester til alle som ber om det. Med andre ord at det blir vanskelegare å kome på institusjon, få heimesjukepleie og heimehjelp. Mange fine ord er med i konklusjonen som Betydningen av sosiale relasjoner Gode sosiale møteplasser Inkluderende miljø Mangfoldig aktivitetstilbud tilpasset ulike aldre Kjønn og kulturer Side37

38 Med deltakelse og frivillighet i fokus. I rapporten er også dei som er komt til landet fra andre land, og ofte med en annen religion omtala. Det kjem ikke helt fram i rapporten korleis desse oppgåvene skal løysast. Skal det lagast eigne tilbod til dei som har ein annan religion og kultur, eller skal ein integrere og lage noko felles. Lokalmiljøet blir peika på som viktig. Det er her aktiviteter, og da spesielt på et frivillig grunnlag, kan bli skapt. Det er ofte eit problem at mange ikkje føler seg som pensjonister så lenge dei er oppegåande. Men når dei blir veldig gamle og kanskje trenger hjelp, da kan dei kalle seg pensjonist. Saka blir lagt fram for Eldrerådet til orientering og diskusjon. Skal det bli gjort vedtak, må medlemmane utarbeide vedtak og røyste over det. Særutskrift til: Lars Fjørtoft leiar eldrerådet Vedlegg: 1 Sammendrag: del I og del II av forskningsrapporten - Morgendagens aktivitessentre Side38

39 Fakultetfor helse- og sosialfag Røaseniorsenter Sammendrag : del I ogdelii avforskningsrappo rten Morgendagensaktivitetssentre- noehelt nytt. ElisabethL.Aase Høgskoleni Telemark Desember2015 Side39

40 1 MORGENDAGENS AKTIVITETSSENTRE NOE HELT NYTT. Som et ledd i å få kunnskap om hvordan morgendagens aktivitetssentre kan utvikles og utformes ble det gjennomført to undersøkelser, en innledende spørreundersøkelse, del I, og en oppfølgende intervjuundersøkelse, del II. Dette sammendraget fremstiller hovedtrekkene fra begge undersøkelsene i følgende tre underkapitler; Morgendagens pensjonister - yte og nyte, Mangfold i morgendagens aktivitetssenter og Frivillighet. På Pensjonistforbundets hjemmeside finnes lenke til forskningsrapportene Morgendagens aktivitetssentre noe helt nytt: Rapport del I/Rapport del II/ Sammendrag del I og del II. 1.1 Bakgrunn I 2014 startet Pensjonistforbundet et forskningsprosjekt om utvikling og utforming av morgendagens aktivitetssentre i samarbeid med Røde Kors, Røa seniorsenter Bydel Vestre Aker, Oslo og Høgskolen i Telemark. I tillegg til egen finansiering fikk Pensjonistforbundet innvilget midler fra Helsedirektoratet i 2013 til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet må sees i sammenheng med den forventede eldrebølgen, som ifølge St. meld. nr. 25 ( , s.49) vil ha størst økning fra 2020 og nå sin topp rundt 2050 med mer enn en fordobling av personer over 67 år. Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB, 2014) vil andelen eldre fra 70 år eller mer stige fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i Det betyr at omtrent hver femte person i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer. Fremtiden vil by på store utfordringer både for velferdsstaten og familien for å ivareta det økende antallet eldre og nye krav. Samtidig har dagens eldre andre muligheter til å leve et meningsfullt liv som pensjonister enn tidligere på grunn av bedre helse, utdanning, økonomi og høyere levealder, det er derfor forventet at den nye eldregenerasjonen vil opptre annerledes enn før og ha nye atferdsmønstre (Meld. St.29). Fremtidige aktivitetssentre er en hjertesak for Pensjonistforbundet, samtidig som de erkjenner at dagens unge eldre ikke benytter nåværende eldre/seniorsentre. De ønsket derfor ny kunnskap om hvordan Morgendagens aktivitetssentre kan utvikles og utformes for å bli attraktive for denne målgruppen i fremtiden. Til grunn for prosjektet lå en antakelse om at deltakelse i morgendagens aktivitetssenter kan bidra til økt fysisk, psykisk og sosial helse både for egen og andres del. Folkehelse og frivillighet har vært en del av prosjektet. 2 Side40

41 1.2 Morgendagens pensjonister - yte og nyte Spørreundersøkelsen viste at 71 prosent av respondentene hadde opplevd overgangen til å bli pensjonist positivt og 85 prosent var tilfreds med pensjonisttilværelsen. I tillegg stilte mange seg åpne og nysgjerrige til livet. Dette inntrykket ble styrket av funn fra intervjuene, som viste at respondentene opplevde eller så frem til pensjonisttilværelsen med glede, spenning og optimisme, og de fremstod som svært aktive og deltakende i pensjonistrollen (Aase, 2014). Flere var også opptatt av å holde på jobben lengst mulig, være aktive og fortsatt ta samfunnsansvar på ulike områder. Noen ønsket å lære mer og utvikle seg som pensjonister, selv om dette ikke kom like sterkt frem i spørreundersøkelsen. Til sammen utfylte funnene her bildet av unge pensjonister som opptatt av og innstilt på å yte. Det kom også frem funn som ble knyttet til å nyte som pensjonister, dette gjaldt særlig svar i forhold til mening i pensjonisttilværelsen. I begge undersøkelsene viste dette seg i svar som å nyte friheten som pensjonister, gjøre som jeg vil og har lyst til, og tilbringe tiden med nærmeste familie og venner. Videre var så å si alle respondentene opptatt av å bevare og utvikle gode sosiale møteplasser for å forebygge ensomhet som pensjonister, men også at den enkelte har et stort ansvar for å være oppsøkende og ta initiativ selv. Bare ni prosent av respondentene i spørreundersøkelsen hadde opplevd ensomhet i forbindelse med overgangen til å bli pensjonist, det samme gjaldt opplevelsen av tap eller sorg. I intervjuene uttrykte imidlertid flere frykt for ensomhet som pensjonist dersom helsa skulle svikte, de var derfor opptatt av å holde seg i god form. Ifølge Barstad og Sandvik (2015) er dette en god investering, de fant at helse er den største hindringen for deltakelse i ulike sosiale sammenhenger. Samtidig som spørreundersøkelsen viste at forekomsten av ensomhet var noe høyere hos de som bodde alene, viste den også at ensomhet kan forekomme hos dem som bodde sammen med noen. Flere studier har pekt på at ensomhet hos eldre holder seg lav frem til års alder, og at økningen fra da kan forklares med dårligere helse og tap av nær familie som ektefelle/samboer (Hansen og Slagsvold, 2015; Daatland og Slagsvold, 2014). Når en ser på prosentandelen eldre som er ensomme kan en stille spørsmål ved om frykten for å bli ensom er større enn det er grunnlag for. Det er også interessant at deltakerne tydelig uttrykte at eldre selv hadde ansvar for å ta initiativ slik at de hindret egen ensomhet. Lignende tanker om aldring og ensomhet er også beskrevet i forskning (Hauge og Kirkevold, 2010). Når det gjaldt hva respondentene var opptatt av å bruke tiden på fremover var det først og fremst å hjelpe nærmeste familie og venner, men også å nyte friheten til å styre dagene selv ble høyt prioritert. En forsiktig oppsummering av svarene så langt var at overraskende mange av respondentene fremstod som aktive, deltakende og opptatt av både å yte og nyte som pensjonister. 3 Side41

42 1.3 Mangfold i morgendagens aktivitetssentre Temaet om mangfold i morgendagens aktivitetssentre omfattet spørsmål knyttet til alder, kjønn, kultur og aktivitetstilbud. Det mest fremtredende og gjennomgående svaret i spørreundersøkelsen var behovet for sosiale møteplasser for pensjonister også i fremtiden. I spørreundersøkelsen kom det frem at bare 8 prosent av respondentene deltok i dagens seniorsentre, enten fordi de kjente seg for unge eller fordi de var opptatt på annet hold. På bakgrunn av disse svarene knyttet til alder eller generasjoner ble det reist et kritisk spørsmål hvorvidt møteplassene bare skulle være for pensjonister, eller for flere generasjoner i fremtiden. I intervjuene kom det frem noe mer skepsis til blandende aldersgrupper fordi mange mente at eldre har behov for å egne møteplasser med jevnaldrende. Resultatet av diskusjonen i gruppene og svar på en fremtidsrettet løsning kan fremstilles som at møteplassene i morgendagens aktivitetssentre bør være for flere generasjoner, men med muligheter for ulike gruppetilpasninger etter behov. Selv om mange i intervjuene uttrykte at dagens seniorsentre bør videreføres kom det også frem at de så et stort behov for fornyelse og legge bedre tilrette for begge kjønn i fremtiden. Temaet om mangfold i morgendagens aktivitetssentre omfattet også spørsmål om åpenhet i forhold til flerkulturalitet. I spørreundersøkelsen kom det tydelig frem at aktivitetssentrene måtte ha et inkluderende miljø for alle, noe som ble markant støttet av funn fra de norske gruppene som ble intervjuet. På den annen side skilte funn i den norsk-pakistanske gruppen seg ut ved at respondentene uttrykte behov for egne seniorsentre for sin kultur og generasjon på grunn av språk- og kulturforskjeller. Ifølge Moen (2011) står folk med pakistansk bakgrunn i en særstilling fordi de har vært i Norge gjennom tre generasjoner, og mange av dem har nå blitt eldre. Selv om denne norsk-pakistanske gruppen som ble intervjuet hadde jobbet i Norge i over 40 år og var godt integrert i det norske samfunnet var de også tydelige på at dette ikke gjaldt for alle eldre pakistanere. De mente derfor at de burde bli tilgodesett med egne seniorsentre for å hjelpe andre eldre pakistanere. Men i lys av folke- og boligtellingen (St.meld.nr 25, ) som viste at bare en av fem eldre ikke-vestlige innvandrere bodde i storfamilier, at mange innvandrere har liten omgang med norske naboer og venner (Kumar, 2010) og at innvandrere har mindre tilgang til sosiale nettverk enn norske (Barstad og Sandvik, 2015), kan det se ut til å være en mer fremtidsrettet løsning at morgendagens aktivitetssentre blir en sosial møteplass for flere kulturer. På den annen side pekte den norsk-pakistanske gruppen på at neste generasjon innvandrere vil være integrert og med det vil behovet for egne møtesteder være borte. Dette kan støttes av flere studier som viste at barn av innvandrere gjør det svært bra på mange områder (Djuve, 2013; Østby (2013) og Hermansen (2015). Når det gjaldt behovet for ulike aktivitetstilbud i morgendagens aktivitetssentre kom det frem et stort spekter av aktuelle aktiviteter. Spørreundersøkelsen viste at tilbud som foredrag, kultur, 4 Side42

43 trening og kurs/lære nytt var interessante, og intervjuene fulgte opp med litteratur, bibliotek, trening, qiuz, mat og matkultur som aktuelle eksempler. På bakgrunn av alle svarene ble det i diskusjonsdelen av spørreundersøkelsen reist et kritisk spørsmål hvorvidt aktivitetssentrene vil være i stand å dekke et så mangfoldig aktivitetstilbud. Etter hvert fremstod det som verken mulig eller ønskelig å utvikle og utforme et felles innhold eller konsept for morgendagens aktivitetssentrene, men i stedet legge vekt på at hvert aktivitetssenter må ta utgangspunkt i sitt lokale sted og miljø og utforme et unikt tilbud for sine borgere. Svarene gjenspeilte imidlertid noen suksesskriterier som utgangspunkt for etablering nye aktivitetssentre: gode sosiale møteplasser, et inkluderende miljø, fornyelse, et mangfoldig aktivitetstilbud for flere aldre/generasjoner, kjønn og kulturer, og med deltakelse og frivillighet i fokus. 1.4 Frivillighet I spørreundersøkelsen viste svarene om frivillighet at 42 prosent av respondentene deltok i frivillig arbeid, hvorav 59 % brukte mellom 1-4 timer pr. uke på frivillighet og mest knyttet til frivillige organisasjoner. Også i intervjuene kom det frem at mange av respondentene deltok eller var interessert i en eller annen form for frivillig arbeid. I begge undersøkelsene var de største motivasjonsfaktorene for frivillig arbeid at det opplevdes hyggelig, meningsfylt, positivt å hjelpe andre og at de bidro til samfunnsforbedringer. Både i spørreundersøkelsen og intervjuene kom det imidlertid frem en tydelig skepsis mot at frivillig arbeid kunne bli for bindende og forpliktende, og at flere vegret seg for å bli frivillig av den grunn. I denne undersøkelsen rettet spørsmålet om frivillighet seg også om frivillig arbeid i morgendagens aktivitetssentre. På dette området kom det ikke frem motsetninger i svarene, men tvert imot at dette er vanlig praksis i dagens seniorsentre. I spørreundersøkelsen kom det frem at få respondenter deltok i frivillig arbeid med å hjelpe innvandrere/migranter. På den annen side viste funn i intervjuene at selv om den den norskpakistanske gruppen var aktive med frivillig arbeid hadde de behov for mer informasjon og kjennskap til frivillighet. I lys av dette kan morgendagens aktivitetssentre bidra til både integrering og frivillighet for eldre innvandrere ved å skape et inkluderende miljø for alle. Om selve organiseringen av morgendagens aktivitetssentrene var de to viktigste forholdene et godt samarbeid mellom kommune, private og frivillige og at senteret har en ansatt leder. 5 Side43

44 2 KONKLUSJON Dette prosjektet ønsket kunnskap om hvordan morgendagens aktivitetssentre (MAS) kan utvikles og utformes i fremtiden. Som et ledd i dette ble det gjennomført en spørreundersøkelse (del I) og en intervjuundersøkelse (del II). Undersøkelsene tok utgangspunkt i å få et bilde av unge pensjonister ved å belyse temaer om overgangen til å bli pensjonist, mangfold i morgendagens aktivitetssenter og frivillighet. På grunn av metodiske avgrensinger kan ikke svarene anses som representative utover disse utvalgene. Respondentene fremstod med positive erfaringer eller forventninger knyttet til overgangen til å bli pensjonist, selv om noen følte seg for unge til å bli pensjonister på flere år. Respondentene fremstod videre som svært aktive og deltakende, med et stort ansvar for sin egen pensjonisttilværelse og til å hjelpe andre. Betydningen av sosiale relasjoner og gode sosiale møteplasser fremstod som et fremtredende funn i begge undersøkelsene, også for å forebygge ensomhet som pensjonister. Om mangfold i morgendagens aktivitetssentre viste det seg at det verken vil være mulig eller ønskelig å utvikle et felles innhold eller konsept for nye aktivitetssentre, i stedet må hvert aktivitetssenter ta utgangspunkt i sitt lokalmiljø og behovene der for skape noe unikt og attraktivt. Det pekte seg likevel ut noen suksesskriterier; gode møteplasser, inkluderende miljø, fornyelse, mangfoldig aktivitetstilbud tilpasset ulike aldre, kjønn og kulturer, med deltakelse og frivillighet i fokus. Mange respondenter var aktive i frivillig arbeid på ulike områder, men hadde også en skepsis til at det kunne bli for bindende som pensjonister. Funn fra den norsk-pakistanske gruppen viste at selv om de var aktive i frivillig arbeid ønsket de mer kjennskap til frivillighet og de ulike organisasjonene. I lys av at de ikke deltok i norske seniorsentre på grunn av språk og kulturforskjeller kan morgendagens aktivitetssentre bidra både til større tilgang til sosiale nettverk, integrering og frivillighet i fremtiden. Hvorfor utvikle og utforme morgendagens aktivitetssentre? Svaret kan antydningsvis være at her vil morgendagens pensjonister ha muligheten til å være med og skape noe nytt, til å yte og nyte for seg og sin seniorgenerasjon, i sitt lokalmiljø, i takt med tiden og med et blikk inn i fremtiden. 6 Side44

45 REFERANSELISTE Barstad, A. & Sandvik L. (2015) Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. (SSB-Rapport 2015/51). Hentet fra: ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/deltaking-stotte-tillit-ogtilhorighet. Daatland, S.O. & Slagsvold, B. (2014, 13.02) Alderdommen bedre enn sitt rykte. Hentet fra htpp://www. aftenposten.no/alderdommen-bedre-enn-sitt-rykte Djuve, A.B. (2013) Hansen, T. & Slagsvold, B.(2015) Late-Life Loneliness in 11 European Countries: Results from the Generations and Gender Survey, vol. 124, No. 1, ISSN: Social Indicators Research. Hauge, S. & Kirkevold, M. (2010) Older Norwegians Understanding of Loneliness. International Journal of Qualitative Studies on Health and Wellbeing 5 (1): DOI: /qhw.v5i Hermansen, S.A. (2015) Coming of Age, Getting Ahead? Assessing Socioeconomic Assimilation among Children of Immigrants in Norway. Oslo, UiO, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Kumar, B.N. (2010) Migrasjon, etnisitet og helse. I Viken, B. (Red) Folkehelse i et migrasjonsperspektiv (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Moen, B. (2011) Det står i Koranen : Familieforpliktelser overfor eldre i pakistanske familier. Norsk antropologisk tidsskrift 01/2011. Statistisk sentralbyrå (2014): 17 St. melding nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Oslo: Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Oslo: Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Østby, L. (2008) Eldre innvandrere - myter og realiteter. I Norsk Selskap for Aldersforskning, Oslo; Statistisk sentralbyrå. Aase, E. (2014) Pensjonistrollen - deltaker eller tilskuer? TEORA: Telemark Open Research Archive. 7 Side45

46 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/134 Dato: Har kommunen har tilstrekkeleg tilbud om sjukeheimsplasser i forhold til lovkrav Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /2016 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal har i brev av til Vestnes kommune teke opp om den enkelte kommune har tilstrekkeleg tilbud av sjukeheimsplasser i forhold til lovkrav. Brevet er sendt til alle kommunene i Møre og Romsdal fylke. Pasient- og brukerombudet ber om at brevet blir lagt fram for eldreråd, kommunestyre/bystyre til orientering. Brevet vart lagt med som orientering til Vestnes kommunestyre Pasient- og brukerrettighetsloven av kapittel 2 har slik ordlyd. «2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helse- og omsorgstjenester som pasient og bruker kan ha rett til.» Side46