Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 PASIENT-OG BRUKEROMBUDET I MØRE OG ROMSDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 PASIENT-OG BRUKEROMBUDET I MØRE OG ROMSDAL"

Transkript

1 Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 PASIENT-OG BRUKEROMBUDET I MØRE OG ROMSDAL

2 FORORD 2013 var et valgår og i valgkampen ble det blant annet stort fokus på eldreomsorgen i landet. Pressen hadde et kritisk blikk på uheldige og uverdige forhold i eldreomsorgen og stilt spørsmål om hvem som var ansvarlig. Alle landets pasient- og brukerombud uttalte seg i media om tjenester som ikke er gode nok og som igjen bidrar til at mange brukere og pårørende fortviler over situasjonen. Heldigvis er ikke bildet så ensidig negativt fordi det er mye som fungerer godt, men det hører vi for lite om. Som ombud er det vår jobb å hjelpe de som opplever at tjenestene ikke fungerer og bistå med å få til gode endringer. Vi har fortsatt en formidabel jobb å gjøre på dette området. Ikke alene, men i samarbeid med pasientene, brukerne, pårørende og helsetjenesten selv. Vi har i denne årsmeldingen foreslått noen tiltak som vi mener kan bidra til kvalitetsforbedringer i tjenestene. I årsmeldingen for 2012 skrev vi om pårørende til eldre som ikke tør klage på grunn av frykt for reaksjoner fra tjenesteapparatet. Utviklingen på dette området er positiv der vi ser at stadig flere kommuner etablerer pårørendeforeninger i eldreomsorgen og arrangerer pårørendeskoler innen demensomsorgen. Dette er viktige tiltak for å involvere pårørende som ofte er en uutnyttet ressurs som tjenestene kan ha stor nytte av. Vår nye helseminister Bent Høie har signalisert at kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene skal prioriteres. På dette området planlegger regjeringen å lage en årlig stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene som blant annet skal bygge på informasjon fra landets Pasient- og brukerombud, Helsetilsynet og Kunnskapssenteret/Pasientsikkerhetskampanjen. Dette tror vi kan bidra til ytterliggere bevisstgjøring om hvor viktig dette arbeidet er for å utvikle bedre og sikrere helse- og omsorgstjenester. Gjennom flere år har partiene i ny regjering signalisert behovet for å opprette et NAVombud. Vi vil berømme Brukerutvalget i NAV Kristiansund som har jobbet aktivt med et prosjekt for å etablere en pilot for en slik ombudsordning i Kristiansund kommune. Saken fikk tilslutning i kommunen i form av at det videre skal jobbes med å søke tilskuddsmidler for etablering av en prøveordning. Det gjenstår nå og se om nåværende regjering iverksetter tidligere politiske signaler om å etablere en landsdekkende NAV-ombudsordning. Kristiansund 19. februar 2014 Runar Finvåg Pasient- og brukerombud 1

3 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse Arbeidsområde Pasient- og brukerombudet som «los» og «lyttepost» Om fylket Driftsforhold Nye henvendelser Årsak til kontakt med ombudet Utadrettet informasjonsvirksomhet Spesialisthelsetjenesten Antall registreringer fordelt på sykehus Hva gjelder registreringene årsaker til henvendelsene Kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunale helsetjenester - saksområder Fokusområder i Koordinering av langvarige pasientforløp Rehabiliteringstjenester i endring Brukermedvirkning og pårørende som ressurs...11 Brukermedvirkning...11 Pårørende som ressurs Kommunale helse- og omsorgstjenester i endring...13 Begrepsforvirring om boform og tjenester i kommunene...13 Pasientsikkerhetsarbeidet i kommunene Velferd/NAV-ombud Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8. Pasient- og brukerombud...17 Foto forside: Eva Cathrin Ostnes 2 2

4 1. Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudets arbeid er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 kapittel 8. Det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Ombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. Foto: Knut Jonny Henden Bjørshol 2. Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse 2.1 Arbeidsområde Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. 2.2 Pasient- og brukerombudet som «los» og «lyttepost» Pasient- og brukerombudets mandat er todelt. På individnivå arbeider ombudet med enkeltsaker for å ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet. På systemnivå skal ombudet arbeide for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. 3 3

5 Aktiviteten på ombudskontoret innebærer mye kontakt med pasienter/brukere og deres pårørende. Vi bistår med råd, veiledning og bistand i mange varierte saker. I dette arbeidet «loser» vi dem gjennom jungelen av muligheter og rettigheter i helse- og omsorgstjenestene. Gjennom enkeltsaker kan ombudet påvirke tjenestene direkte, samtidig som ombudet får en viss oversikt over hvilke problemer pasienter/brukere møter i tjenestene. Ombudet benevnes derfor ofte å være en «lyttepost» ute blant brukerne. Denne informasjon tilbakeføres til helsetjenestene og helsemyndighetene der vi håper på å bidra til kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenestene. 2.3 Om fylket Møre og Romsdal fylke har 36 kommuner, fire sykehus, dekker et areal på m2, og har nesten innbyggere. 2.4 Driftsforhold Pasient- og brukerombudskontoret i Møre og Romsdal ligger i Kristiansund og har 4 årsverk: Pasient- og brukerombud Runar Finvåg, seniorrådgiver Marianne Glærum, rådgiver Reidun Helgheim Swan og førstekonsulent Torill Avnsnes. Budsjett og regnskap for de tre siste årene (tall i hele tusen): Budsjett Regnskap For 2013 var det et merforbruk på kr ,- i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak ekstrautgifter knyttet til vervet verneombud som dekker flere ombudskontorer og ombudets deltakelse i Arbeidsutvalget og felles arbeidsoppgaver/prosjekter for landets ombudsordning. 2.5 Nye henvendelser 2013 Fra 2013 innførte Pasient- og brukerombudene ny praksis med hensyn til hvordan henvendelser registreres i nytt saksbehandlerprogram. Endringen av registreringspraksis medfører at årets tall ikke kan sammenlignes fullt ut med tidligere år. Vi har likevel tatt med tidligere års registreringer, men tolkning av tallene må gjøres med forbehold om endringen. Nye henvendelser pr. år de tre siste årene: Antall * * Nedgang av antall henvendelser fra 2012 kan skyldes endring av registreringspraksis da det nå kan registreres flere behandlingssteder og årsaker pr. henvendelse/sak. Diagrammet under viser fordeling av type henvendelser i Fortsatt er det henvendelser om spesialisthelsetjenesten som dominerer, men kommunale helse- og omsorgssaker øker fra år til år og utgjør nå nesten 40% av henvendelsene. Dette er ofte sammensatte saker som er tids- og ressurskrevende å håndtere. Kategorien «Annet» omhandler i hovedsak NAV, 4 4

6 private helsetjenester, tannhelsetjeneste og ukjent. Her viser utviklingen at disse henvendelsene utgjør en stadig mindre andel av saksporteføljen. Fordeling type henvendelser for 2013 (i prosent) 10% Spesialisthelsetjeneste 39% 51% Kommunale helse- og omsorgstjenester Annet 2.6 Årsak til kontakt med ombudet Diagrammet under viser et utvalg av årsaker til at ombudet er blitt kontaktet i Disse områdene omhandler både saker i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Årsaker til kontakt med ombudet 2013 (antall): Pasientskade og komplikasjon Venting Forsinkelse i behandling/tjenesteyting Mangelfulle rutiner, systemsvikt Diagnoseproblematikk Utenfor POBOs mandat Egenandeler / finansieringsspørsmål Journalretting/innsynsrett Oppførsel Medisinering Manglende oppfølgning etter behandling Manglende vurdering Medvirkning og samtykke Annet 5 5

7 Som tidligere år viser statistikken at mange av sakene gjelder pasientskade og komplikasjon. Mange opplever frustrasjon i forhold til venting og forsinkelser i behandlingen. 2.7 Utadrettet informasjonsvirksomhet En av Pasient- og brukerombudets oppgaver er å gjøre ombudsordningen kjent. I denne forbindelse er det viktig for ombudet å være synlig i befolkningen. I hovedsak skjer dette gjennom lokal og nasjonal media, og i tillegg til foredragsvirksomhet hos pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell. Foto: Else Britt Sæter 6 6

8 3. Spesialisthelsetjenesten Staten har det overordnede ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten og har organisert dette i fire regionale helseforetak. Helse Møre og Romsdal HF er et lokalt helseforetak som tilhører Helse Midt-Norge Regionale helseforetak. Nye registreringer angående spesialisthelsetjenesten de tre siste årene: Antall nye registreringer * * Som følge av omlegging av registreringspraksis er tallet for 2013 ikke fullt ut sammenlignbar med tidligere års registreringer. Likevel er trenden en jevn økning fra år til år. 3.1 Antall registreringer fordelt på sykehus Statistikken viser at det i hovedsak er en jevn økning av registreringer på alle sykehusene det siste året med unntak av Kristiansund sjukehus. Det er flest registreringer angående Ålesund sjukehus, tett fulgt av Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus. Antall registreringer fordelt på sykehus de tre siste årene: Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus St. Olavs hospital Andre sykehus 3.2 Hva gjelder registreringene årsaker til henvendelsene Det er innen ortopedi, kirurgi, medisin og psykisk helsevern at det er flest henvendelser. Også innen kreftbehandlingen i spesialisthelsetjenesten ser vi en økning av henvendelser der venting på behandling og forsinket diagnostisering og behandling er hovedårsakene til at pasientene tar kontakt med ombudet. Innen ortopedi, kirurgi og medisin er det pasientskade og komplikasjon som utgjør hovedårsaken til at pasientene tar kontakt. I disse sakene bistår ombudet pasientene/pårørende med å søke erstatning, klage til tjenestested eller til fylkesmannen. Behovet for informasjon og forklaring er stort etter at pasienter har opplevde slike hendelser. Innen psykisk helsevern er problemstillingene ofte rettet mot medvirkning, diagnoseproblematikk, journalinnsyn og medisinering. Disse sakene løses ofte med å opprette dialog mellom pasient og tjenestested. 7 7

9 4. Kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets arbeidsområde ble fra utvidet til også å omhandle kommunale helse- og omsorgstjenester. Tallene viser at det årlig har vært en jevn økning av nye registreringer på dette området. I 2013 var antallet 307 nye registreringer Antall nye registreringer om kommunale helse- og omsorgstjenester de tre siste årene: Antall nye registreringer * * Som følge av omlegging av registreringspraksis er tallet for 2013 ikke fullt ut sammenlignbar med tidligere års registreringer. Likevel er trenden en jevn økning fra år til år. 4.1 Kommunale helsetjenester - saksområder Kommunene er jf. Lov om helse- og omsorgstjenestene i kommunene pliktig til å ha en rekke tjenester. Diagrammet under viser antall registreringer fordelt på et utvalg av tjenester som finnes i kommunene. Fordeling av registreringer på utvalg av tjenester i kommunene (antall): Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fastlege Heldøgnsinstitusjon, korttid Heldøgnsinstitusjon, langtids Hjemmesykepleie Legevakt Omsorgsboliger Psykisk helsehjelp i kommunen Annet Diagrammet viser en overvekt av registreringer angående fastlege. Nest største område omhandler klage på Heldøgns boform, institusjon (sykehjem) både langtids og korttidsopphold. 8 8

10 5. Fokusområder i Koordinering av langvarige pasientforløp Pasienter som blir alvorlig syke og trenger omfattende og langvarig behandling må i vårt fylke ofte forholde seg til flere tjenestesteder under behandlingen. «Skytteltrafikk» mellom fastlege, lokalsykehus og universitetssykehus er ikke noe ukjent fenomen. Dette gjelder eksempelvis kreftpasienter, infarkt- og slagpasienter og alvorlig kronisk syke pasienter. Ikke sjelden kan det for disse pasientene oppstå komplikasjoner underveis, og dette skaper store utfordringer både for helsetjenesten og ikke minst for pasienten selv. Pasient- og brukerombudet blir kontaktet av noen av disse pasientene. De opplever å gå kanossagang mellom tjenestestedene og ikke sjelden er gjennomgangstonen at tjenestestedene ikke snakker sammen. Dette medfører usikkerhet og frustrasjon. Bekymringen er ofte stor fra pasientenes side, både på grunn av sin alvorlige sykdom og ikke minst at forventningen til at helsetjenesten skal gi en trygg, god og rask behandling ikke innfris. Den største frustrasjon for mange pasienter er at ting tar så lang tid, og at de ikke hører noe underveis. Dårlig koordinering medfører økt risiko for feil og mangler i helsehjelpen som skal gis. Feilene kan noen ganger være svært alvorlige i form av at livsnødvendig behandling blir satt i gang for sent slik at utsiktene for helbredelse blir svekket. I de mest alvorlige tilfellene medfører forsinket oppstart at behandlingen nesten ikke har effekt og at pasienten dør av en sykdom som han kanskje kunne vært helbredet for. Tidlig diagnostisering og behandling er viktig for å oppnå gode resultater for å kurere sykdom eller forlenge pasientens levetid ved alvorlig sykdom. For disse pasientene er det spesielt viktig at det oppnevnes en pasientkoordinator som kan bistå pasienten med å koordinere hjelpen fra alle tjenestestedene både fra sykehus og kommune. Det er viktig at koordinatoren har en aktiv og oppsøkende rolle, da disse pasientene ofte er betydelig svekket som følge av sykdommen. Helsetjenesten er pliktig til å opprette koordinator til de pasienter som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. En del pasienter opplever at denne ordningen ikke er opprettet eller ikke fungerer. ANBEFALING: Helsetjenesten er pliktig til å oppnevne koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. Denne plikten må helsetjenesten etterfølge og oppnevne egnede koordinatorer som følger pasientene aktivt i behandlingsforløpet. 9 9

11 5.2 Rehabiliteringstjenester i endring I 2013 har vi hatt et ekstra fokus på rehabiliteringstjenesten. Samhandlingsreformen har medført endringer i tjenestetilbudet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Vår bekymring har vært at rehabiliteringstilbudet til pasientene ville bli dårligere og at pasientrettighetene ikke ble ivaretatt. Endringene innebærer en forskyvning av rehabiliteringstilbudet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunene skal etter hvert i større grad gi et rehabiliteringstilbud i hjemmet, eller i nærheten av der pasienten bor. Endring av tjenestetilbud reiser viktige spørsmål om hva som skal være kommunal rehabilitering versus spesialisert rehabilitering hva er forskjellen og hvor går skillelinjene? Dette spørsmålet er det ikke gitt svar på hverken fra helsemyndighetene eller fra tjenestene. Det stilles også spørsmål om kommunene er i stand til å bygge opp kommunal rehabilitering i takt med forventningene om at mer rehabilitering skal skje i kommunene. Spesielt blir utfordringen å tilføre tilstrekkelig med ressurser og kompetente fagfolk til dette tjenesteområdet. Etter økende bekymring fra både helsepersonell, pasienter, pårørende og brukergrupper i forhold til det som ble opplevd som kutt i spesialisert rehabilitering uten tilsvarende oppbygging i kommunene, sendte ombudet et brev til direktøren for helseforetaket i april Her ble det meldt en bekymring for rehabiliteringstilbudet og dette ble videre drøftet i ombudets årlige møte med ledelsen i helseforetaket. Her ble det fokus på at helseforetaket og kommunene må samarbeide og snakke godt sammen for å påse at pasienter med behov for rehabilitering får et godt og forsvarlig tilbud, enten i helseforetaket eller i kommunene. Foto: Torill Avnsnes 10 10

12 Våre bekymringer er reelle og i det videre arbeidet bør det etableres klare retningslinjer for hvilke rehabiliteringstjenester som hører til under hvilken tjeneste. Ikke minst er dette viktig for å skape forutsigbarhet for pasientene, både med hensyn til hvilke forventninger de kan ha til rehabiliteringstjenester og evt. klagemuligheter hvis forventningene ikke innfris. Helsetjenestene har her en formidabel utfordring med å klargjøre for, og informere pasientene om hvordan disse tilbudene skal være for fremtiden. ANBEFALING: Helsetjenesten og helsemyndighetene må klargjøre skillet mellom hva som skal være spesialisert og kommunal rehabilitering, og dette må kommuniseres klart ut til tjenestene og pasientene. 5.3 Brukermedvirkning og pårørende som ressurs Brukermedvirkning Brukermedvirkning innebærer at pasient skal gjøres til en «samarbeidspartner» i forhold til den eller de som skal yte helsehjelp. Pasienten som skal motta hjelp skal ha mulighet til å være med å sette premissene for hva som skal gjøres, og på hvilken måte. Den endelige avgjørelsen for behandlingen ligger likevel hos helsepersonell, men medvirkningsretten tilsier at helsepersonell ikke kan ta denne avgjørelsen alene. Grunnlaget for brukermedvirkning er at pasienten selv kjenner «hvor skoen trykker», men det er helsepersonell som har fagkunnskap om behandling. Før det gis helsehjelp er det viktig at helsepersonell lytter til pasienten og at det legges opp til god kommunikasjon mellom partene. Hvis pasienten selv ikke er i stand til å medvirke til behandlingen så har nærmeste pårørende i utgangspunktet rett til å bli involvert. Medvirkningsretten gjelder selvfølgelig i all behandling, enten du er til fastlegen, får behandling på sykehus eller mottar pleie- og omsorgstjenester. God brukermedvirkning kan bidra til: Pasienten blir involvert og tatt på alvor Pasienten opplever å bli behandlet med respekt Pasienten opplever tillit og trygghet Pasienten kan få hjelp når behovet er der Med utgangspunkt i henvendelser fra pasienter og pårørende er ombudets inntrykk at helsetjenesten generelt ikke er god nok til å involvere pasient og pårørende med hensyn til medvirkning. Spesielt i forhold til eldre pasienter som mottar heldøgns pleie- og omsorgstjenester i kommunen har vi sett at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dette til tross for at: «Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud» jf. Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1. Helsetjenesten er tjent med å legge til rette for god involvering av pasient og pårørende i utforming av helsetjenestene

13 Eksempel på sak: Ung bruker med stort hjelpebehov hadde hjelp i hjemmet som fungerte på et vis, men har i årevis «kjempet» mot kommunen for mer og bedre helsehjelp. Brukeren og pårørende hadde møtt mye motstand og manglet tiltro til kommunen. I 2013 fikk brukeren et nytt vedtak fra kommunen med redusert tilbud i hjemmet. I vedtaket var det bestemt at det skulle kuttes på bistand om natt. Samtidig ga de et tilbud om at brukeren kunne flytte til et omsorgssenter eller at brukeren på natt skulle få tilbud om å være på sykehjemmet. Brukeren følte seg presset enten flytte på omsorgssenter, eller ville tilbudet i hjemmet kuttes og bli «tvunget» til å tilbringe natt på sykehjem. Sistnevnte tilbud ville medføre belastende transport mellom hjem og sykehjem. Vedtaket kom overraskende på brukeren, og tiltroen til kommunen sank ytterligere da ingen hadde kommunisert innholdet i vedtaket i forkant selv om brukeren hadde koordinator og individuell plan. Brukeren hadde fortsatt like stort hjelpebehov, og stilte seg uforstående til kuttet i hjemmetjeneste uten at noen form for informasjon eller involvering i forkant. Saken ble klaget inn til Fylkesmannen. Foto: Torill Avnsnes Pårørende som ressurs Det å være pårørende kan være en krevende og ensom situasjon å stå i det er derfor gledelig at det nå i stadig flere kommuner opprettes pårørendeforeninger. Dette er positivt, og vil sannsynligvis bidra til at terskelen for å klage på uverdige forhold kan bli betydelig lavere. Sammen kan pårørende i en pårørendeforening være sterk og oppnå mer innflytelse enn om en står alene. At pårørende passer på kan i mange tilfeller bidra til økt kvalitetssikring av tjenestene som blir gitt. I regi av satsingen på demensomsorg gjennomføres det stadig flere pårørendeskoler innen demens. Dette er svært bra. Flere kommuner har nå opprettet slike skoler, hvor de pårørende får økt kunnskap om sykdommen, tjenestetilbud og rettigheter. Pasient -og brukerombudet har deltatt ved flere slike skoler for å gi informasjon om rettigheter for helsepersonell, pasienter og pårørende. Dette arbeidet er gitt høy prioritet fordi pårørende er en viktig ressurs og de bør ha kunnskap om plikter og rettigheter på området

14 Demens har lenge vært en tabubelagt sykdom. Dette selv om stadig flere får sykdommen og mange pårørende lever sammen med eller har noen i familien med demens. Demensskolene i kommunene er et kjærkommet tilbud til pårørende spesielt med tanke på at de får møte og snakke med andre pårørende som er i samme situasjon. Årets TV innsamling hadde fokus på demens, og var nok en sterk bidragsyter til å gi økt forståelse for sykdommen og de pårørendes situasjon. Pasient- og brukerombudet gir honnør til demensskolene og oppfordrer kommunene til å fortsette med det gode arbeidet på dette området. Eksempel på sak: Pårørende til sin gamle mor på 86 år ringte oss og ba om hjelp. Pårørende fortalte at mor bodde på et omsorgshjem og mente hun var utsatt for omsorgssvikt. Pasienten var på en dementavdeling og pårørende hadde oppdaget at mor hadde hatt et fall og blitt påført brudd - uten at hun var blitt sendt til behandling. Etterhvert ble pasienten endelig sendt til sykehus, og det ble påvist et komplisert lårbeinsbrudd. I tillegg ble det oppdaget at hun var dehydrert og alvorlig underernært. Legene vegret seg for å operere, da de var redd for at pasienten ikke ville overleve en operasjon på grunn av svekket helsetilstand. Omsorgssenteret nektet for alle forhold. Pårørende hadde ved flere anledninger tatt opp med tilsynslegen at pasienten var virket neddopet uten at de nådde fram med dette. Pårørende hadde hatt flere møter med omsorgssenteret og skrevet tre klager til kommunen uten at det ble en løsning. Pårørende mente at saken var så alvorlig at de vil politianmelde forholdet. Pasienten i denne saken klarte ikke å gjøre rede for seg selv, og var totalt avhengig av at noen andre talte hennes sak. Pårørende opplevde situasjonen som svært belastende da de følte at de kom i klammeri med tjenestestedet og de ansatte. Vi oppfordret pårørende å påklage forholdet til Fylkesmannen. 5.4 Kommunale helse- og omsorgstjenester i endring Utviklingen av helsetjenestene skjer i forrykende tempo på mange områder. Etter at samhandlingsreformen trådt i kraft ser vi en eskalering av denne utviklingen også innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Endringer er ofte forankret i et ønske om å gi bedre og mer effektive tjenester, men risiko i slike endringer er også at konsekvensene av endringene ikke er vurdert godt nok. I noen kommuner ser vi at det gjøres forholdsvis omfattende endringer av tjenestetilbudet til de eldre, og spesielt med tanke på heldøgns omsorg og i hvilken boform denne skal gis. Begrepsforvirring om boform og tjenester i kommunene På bakgrunn av henvendelser fra pasienter og pårørende ser det ut til at stadig flere kommuner opplever økt press på helsetjenestene knyttet til heldøgns boform. Noen av de utskrivningsklare pasientene har behov for et midlertidig eller langvarig opphold i institusjon, og dette kan resultere i mangel på institusjonsplasser. Noen sykehjemspasienter har opplevd et press på å godta omgjøring av deres tidligere vedtak om sykehjemsplass, til nå å flytte inn i «Omsorgssenter/bofellesskap» som egentlig er omsorgsbolig med tilrettelagte tjenester. Pasient- og brukerombudet er bekymret over denne utviklingen, da pasientene ofte ikke er klar over at deres tjenestetilbud kan bli svekket og ikke minst at det er uklart hva de egentlig får av tjenester. Problemet for pasienter og pårørende er at de stadig blir presentert for ulike begreper, som alle har til felles at de formidler en forventning om en boform med tilknyttede helse- og 13 13

15 omsorgstjenester. Pasientene og til tider helsepersonell kan ha problemer med å forstå hvilke rettigheter som knytter seg til de ulike tilbudene. I vår kontakt med pårørende og brukere av slike tjenester ser vi at en slik begrepsforvirring kan resultere i at brukere godtar å få tjenester som ikke fult ut er dekkende for det reelle helse- og omsorgsbehovet de har. Det er på sin plass å minne tjenesten på at de har plikt til å gi grundig og tilstrekkelig informasjon. Like viktig er det at tjenesten har system for å evaluere sine tiltak, slik at brukerne kan få endret tjenestetilbudet i tråd med sine pleie- og omsorgsbehov. Ombudet har erfart at eldre og pleietrengende beboere i sykehjem har fått omgjort sine vedtak fra sykehjemsplass til omsorgsbolig med hjemmebaserte tjenester. Det har også vært avdekket at dette ikke har vært utført i tråd med lovverket. Pårørende forteller at de ikke har fått god nok informasjon og ikke blitt involvert i prosessen, og at de har blitt forespeilet at det nye tilbudet ville bli minst like bra som pasienten hadde tidligere. I ettertid har de erfart at de har fått et dårligere helse- og omsorgstjenestetilbud. Pårørende og pasienter forteller at de har følt seg «presset» til å godta en slik omgjøring, da de vet at kommunen har dårlig økonomi. Personer som har et langvarig tjenestebehov har en svært høy terskel for å klage. Dette bekymrer Ombudet da vi ikke i tilstrekkelig grad får avdekket hvordan tjenestene fungerer i praksis. Det er gjort ulike undersøkelser og forskning blant helsepersonell, og det er verdt å merke seg at en stor del av helsepersonell selv er bekymret over kvaliteten i tjenestene spesielt etter oppstart av samhandlingsreformen. Dette dreier seg om tid til å ta seg av beboernes private, praktiske og helsemessige forhold. Det er også uttrykt bekymring over tilgangen på kvalifisert helsepersonell. Vi erfarer at terskelen for å få innvilget plass i sykehjem i flere kommuner er blitt svært høy, noe som samsvarer med uttalelser fra helsepersonell og saksbehandlere i kommunene

16 Pasientsikkerhetsarbeidet i kommunene De store endringene i helse- og omsorgstjenestene i kommunene med hensyn til blant annet samhandlingsreformen, krever at kommunene må ha gode kompetente medarbeidere og gode systemer som bidrar til å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Kommunene har her et godt stykke igjen før at dette er skikkelig på plass. Fylkesmennenes tilsynsvirksomhet viser til dels store svakheter hos kommunene når det gjelder blant annet gjennomføring av tvangsbehandling overfor eldre i institusjon. Her er det påvist svikt i at de ikke har gode nok systemer for å vurdere, dokumentere og rapportere tvangsbruk. Dette går på rettssikkerheten løs for de aller svakeste brukerne. I og med at utviklingen viser at det vil bli stadig flere eldre, som lever lengre og som igjen forventes å ha behov for mer helse- og omsorgstjenester, vil dette medføre store krav til helsetjenesten. Dette handler både om prioritering av tilstrekkelig ressurser, men også et kontinuerlig ledelsesfokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Når det gjelder fokus på pasientsikkerhet tror vi med fordel at en innføring av ordningen «Registrering av uønskede hendelser» i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til Kunnskapssenteret vil ha gunstig effekt (slik det er innført i spesialisthelsetjenesten). Dette tror vi kan medføre at pasientsikkerhet blir satt skikkelig på dagsorden i den enkelte kommune, og at det på et overordnet nasjonalt nivå vil bli samlet inn erfaringer som kan brukes aktivt i dette arbeidet. ANBEFALING: Vi anbefaler helsemyndighetene å etablere en rapporteringsordning med uønskede hendelser for kommunene, på lik linje med det som er innført i spesialisthelsetjenesten

17 5.5 Velferd/NAV-ombud NAV brukerutvalg i Kristiansund kommune vedtok allerede i 2011 å starte arbeidet med å få etablert et Velferd/NAV-ombud i kommunen. Bakgrunnen for initiativet var erfaringer fra arbeidet med særlig yngre ressurssvake brukere med sammensatte utfordringer. I løpet av 2013 har brukerutvalget med utvalgsleder Rolv Sverre Fostervold i spissen, utarbeidet et godt grunnlagsdokument for etablering av et pilotprosjekt for etablering av en slik ordning og som fikk tilslutning i formannskapet i Kristiansund kommune og de fattet følgende vedtak: «Formannskapet gir rådmannen og brukerutvalget ved NAV adgang til å søke sentrale myndigheter om å utprøve et pilotprosjekt med et velferd/nav-ombud i Kristiansund, i partnerskap med Pasient- og brukerombudet (POBO) i Møre og Romsdal». Grunnlagsdokumentet og saken er også oversendt til sentrale politiske myndigheter til orientering. I den nye regjeringen som tiltrådte høsten 2013, har både statsminister og arbeids- og sosialminister tidligere signalisert behovet for en ombudsordning for NAVbrukerne. Det blir interessant å se om regjeringen følger opp dette. Foto: Torill Avnsnes 16 16

18 6. Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud

19 Trykk: 07 Media AS Pasient- og brukerombudet Pasient-og brukerombudet i Møre og Romsdal Astrups gate 9, 6509 Kristiansund N Telefon: E-post:

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Smøla Kristiansund Aure Herøy Sande Ulstein Giske Sula Hareid Ørsta Ålesund Aukra Midsund Haram Skodje Sykkylven Sandøy Molde Vestnes Ørskog Stordal

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal

Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Til medlemmene i Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Dykkar ref: Vår ref: gen Dato INNKALLING TIL MØTE I ADMINISTRATIVT SAMHANDLINGSUTVAL

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Årsmelding 2012 Møre og Romsdal

Årsmelding 2012 Møre og Romsdal Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2012 Møre og Romsdal Smøla Kristiansund Aure Herøy Sande Ulstein Giske Sula Hareid Ørsta Ålesund Aukra Midsund Haram Skodje Sykkylven Sandøy Molde Vestnes Ørskog Stordal

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

i Møre og Romsdal Årsmelding 2014

i Møre og Romsdal Årsmelding 2014 i Møre og Romsdal Årsmelding 2014 FORORD Vi håper at pasient- og brukerombudets erfaringer og anbefalinger kan bidra til ettertanke og inspirasjon i arbeidet med å sikre kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Telemark 2013 var det første hele året med nytt statistikkprogram for de 18 Pasient- og brukerombudene i landet. Det fører til noen endringer som vi håper vil

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innledning Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 kapittel 8. Ombudene skal arbeide

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innhold Innledning 3 Anbefalinger 5 Samhandlingsreformen 6 Informerte pasienter gir effektive helsetjenester 7 Språkvansker 8 Psykisk helsetjeneste 9

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/sor-trondelag 1 Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011Trondheim 2 Innholdsregister: 1) Sammendrag 2) Ansatte

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I TELEMARK ÅRSMELDING 2014. Verdig. ivaretatt. Respekt. Feil Riktig. Omsorg. Innsyn. erstatning.

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I TELEMARK ÅRSMELDING 2014. Verdig. ivaretatt. Respekt. Feil Riktig. Omsorg. Innsyn. erstatning. PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I TELEMARK ÅRSMELDING 2014 Verdig Rettighet Fastlege Respekt ivaretatt Feil Riktig Omsorg Veiledning Pasient- og brukerombud somatikk Pårørende Kommune empati klage Psykiatri

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Forord... 3 Innledning. 4 Pasient- og brukerombudet i Østfold.. 5 Årsaker til å ta kontakt med oss. 7 Året som gikk særskilte erfaringer. 7 Egenbetalinger

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Vestfold Forord Hensikten med denne årsmeldingen er å gi et innblikk i arbeidet hos Pasient- og brukerombudet i Vestfold i 2011. Den skal først og fremst gi et

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Årsmelding 2015 Pasient - og brukerombudene i Norge

Årsmelding 2015 Pasient - og brukerombudene i Norge Årsmelding 2015 Pasient - og brukerombudene i Norge Innhold Forord... 2 Pasient- og brukerombudene mandat, oppgaver og drift... 3 Hvordan ombudene arbeider... 3 Hovedtrekk for henvendelser i 2015... 3

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen En som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. Kvalitet Sikkerhet Trygghet

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD...

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD... Årsrapport 2009 Forord Forord I 2009 mottok vi 920 nye saker. Det er en økning i forhold til året før da vi mottok 804 nye saker. Mye av årsaken til økningen er at pasientombudsordningen fra 1. september

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Troms

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Troms Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Troms Forord Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63, kapittel 8. Etter lovens 8-2 skal

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forslag til vedtak: Beskrivelse av saken. Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd BEHOV FOR "BRUKERUTVALG, - DRØFTING

SAKSFRAMLEGG. Forslag til vedtak: Beskrivelse av saken. Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd BEHOV FOR BRUKERUTVALG, - DRØFTING SAKSFRAMLEGG Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Arkivsaksnr.: 13/863-1 Arkiv: F02 BEHOV FOR "BRUKERUTVALG, - DRØFTING Forslag til vedtak: 1. Det anbefales ikke at det etableres et eget

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord Trygghet Respekt Kvalitet v/arnt Egil Hasfjord Pasientsikkerhet Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade. Primus,

Detaljer