PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE"

Transkript

1 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

2 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 2 2

3 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 3 Innledning Pasient og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasientog brukerrettigheter av 2. juli 1999 kapittel 8. Ombudene skal arbeide for å ivareta pasientene og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet ovenfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten på disse tjenestene. Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret. Ombudene utøver sin virksomhet selvstendig og uavhengig. I tillegg til denne felles årsmeldingen, skriver ombudene årsmelding for eget fylke. Antall henvendelser Henvendelser

4 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 4 4

5 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 5 Samhandling Samhandlingsreformen Reformen er ett år gammel. Den vektlegger forebygging gjennom helsefremmende tiltak. Økt livskvalitet og livslengde er det langsiktige målet. Utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten skal raskt tilbake til kommunen, for å få oppfølgende behandling der. Pasient- og brukerombudene har mottatt få henvendelser som direkte kan tilskrives samhandlingsreformen, men er ikke sikre på om dette gir en riktig virkelighetsbeskrivelse. Henvendelser til ombudene gir grunnlag for bekymring for om kommunene er tilstrekkelig forberedt til å møte samhandlingsreformen. Vi ser en rekke eksempler på lav lege- og sykepleiedekning og er kjent med at det å skaffe personell med egnet kompetanse i kommunenes helse- og omsorgssektor, er en utfordring. En forutsetning for at reformen skal lykkes er at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er rustet til å gi et forsvarlig og trygt tilbud. Vi erfarer økt oppmerksomhet på uheldige hendelser og meldesystemer i spesialisthelsetjenesten. Vi etterlyser det samme i kommunene. Vi ser også at presset på sykehjemsplasser øker, spesielt i de større byene. Vi ser muligheten for at reformen kan gå ut over hjemmeboende eldre med behov for sykehjemsplass, ved at ressurser forskyves slik at deres tilbud reduseres i kapasitet og kvalitet. Det er nødvendig å følge med utviklingen, og særlig om pasientene får helsehjelp i tråd med behovet. Et vesentlig virkemiddel vil være styringsinformasjon som bygger på målbare indikatorer. Vi stiller for eksempel spørsmål ved om reformen har ført til flere reinnleggelser, men per i dag foreligger det ikke tall som kan gi svar på dette. Behovet for økt samhandling mellom kommunene og helseforetakene i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet Dette er pasientgrupper som har behov for tjenester fra flere instanser. Samhandling blir derfor viktig for å lykkes med behandling og rehabilitering. Kommunene skal ta hånd om stadig flere av disse oppgavene. Vi ser at behandlingsforløpet til pasienter med rus- og psykisk sykdom blir kortere, og med økt dreining mot poliklinisk behandling. Dette er en ønsket utvikling, men vi ser samtidig at det er utfordrende 5

6 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 6 6

7 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 7 å sikre tilstrekkelig samhandling mellom tjenestenivåene, slik at pasientene får et helhetlig tilbud. Ombudene er særlig bekymret for tilbudet til pasienter med samtidig ruslidelse og psykiske lidelser Psykisk helsevern voksne Rus og avhengighet Psykisk helsearbeid Ombudene mottar mange henvendelser fra disse pasientgruppene. Pasientene etterlyser økt samhandling mellom behandlingsnivåene. Problemstillingene skiller seg ut ved oftere å gjelde medvirkning, samtykke og informasjon samt utskriving, oppfølging, journal og tvang. Vi er usikre på om det kommunale tilbudet er tilstrekkelig dimensjonert for å møte omleggingene. Bedre informasjon og kommunikasjon Kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell må bli bedre. Pasienter og pårørende opplever ofte utrygghet i forhold til behandlingsforløp. Helsepersonell plikter å informere om behandlingsforløp, valg av metode og eventuelle bivirkninger. Det er viktig å bruke god tid på dette, slik at informasjonen tilpasses den enkelte. Vi ser at dette er en særlig utfordring i møte med fremmedspråklige pasienter og erfarer at tolk kan brukes langt oftere enn det gjøres i dag. Lang saksbehandlingstid utfordrer pasientrettighetene Vi er bekymret for saksbehandlingstiden hos Norsk pasientskadeerstatning og fylkesmennene. Den må bli kortere enn den er i dag. Også mange kommuner og helseforetak bruker uakseptabelt lang tid på å behandle klagesaker. I saker som gjelder uheldige hendelser og brudd på forsvarlighetskravet kan lang saksbehandlingstid føre til dårlig læringseffekt for involvert helsepersonell. Lang saksbehandlingstid kan også redusere folks tillit til avgjørelsene. I rettighetsklager vil ofte lang saksbehandlingstid redusere nytten av et eventuelt medhold, da fristen for når helsehjelp bør gis blir oversittet innen vedtaket fra fylkesmannen er klart. 7

8 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 8 Flere opplever å bli frarådet og veiledet bort fra å søke 8

9 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 9 Kommunale helseog omsorgstjenester De fleste sakene fra kommunehelsetjenesten, gjelder allmennlegene og sykehjemmene. Dette er som før. Kommunale helsesaker: Allmennlegetjeneste Heldøgns boform, institusjon Legevakt Hjemmesykepleie Psykisk helsearbeid Kommunal rehabilitering Fengselshelsetjeneste Helsestasjon, jordmor, skolehelsetjeneste Kommunal habilitering Fysioterapitjeneste Sykehjem Klagene omhandler to ulike forhold. Det klages på kvaliteten i tilbudet; mangel på omsorgsfull hjelp, medisinering og muligheten for medbestemmelse over egen hverdag. I tillegg klages det på avslag på søknad om plass, og saksbehandlingen knyttet til søknadsprosessen. Flere opplever å bli frarådet og veiledet bort fra å søke. 9

10 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 10 I møte med tjenestesteder og brukerorganisasjoner hører ombudene ofte at pasienter og pårørende er engstelige for å klage på tjenester som man er avhengig av over tid. 10

11 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 11 Fastlegereformen Problemstillingene om fastlegene og legevaktene gjelder oftest forsinket/feil diagnose, nødvendig helsehjelp og medisinering. Ombudene har lenge foreslått at pasientene blir tilbudt kopi av henvisingene fastlegene skriver, og kopi av epikrisene som kommer fra sykehusene. Kommunale pleie- og omsorgssaker: NAV Praktisk bistand Barnebolig/omsorgsbolig Brukerstyrt personlig assistent Avlastning Omsorgslønn Støttekontakt Midlertidig husvære Ombudene får fortsatt få saker som gjelder kommunene. I møte med tjenestesteder og brukerorganisasjoner hører ombudene ofte at pasienter og pårørende er engstelige for å klage på tjenester som man er avhengig av over tid. Også tilsynsmyndighetene får få klager fra disse tjenesteområdene. I fjor klaget bare 113 pasienter til fylkesmennene fordi de ikke fikk sykehjemsplass. 11

12 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 12 Sykehusene behandler naturlig nok ikke like mange pasienter, og tallene må sees i lys av det. 12

13 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 13 Spesialisthelsetjenesten Rot og sommel Pasientsikkerheten i norske sykehus utfordres av dårlige IKT-systemer, mangelfulle rutiner for oppfølging av pasienter og uklar informasjon. Vi ser mange eksempler på at dette resulterer i dårlige pasientforløp. Dette skaper utrygghet og mye frustrasjon for både pasienter, pårørende og ansatte. Omorganiseringen ved sykehusene i Oslo-området Den fikk Akershus universitetssykehus (Ahus) ansvar for nye pasienter som følge av omleggingen av sykehusstrukturen i Oslo-området. Siden da har det vært svært mange medieoppslag med negativ vinkling av Ahus spesielt. Både i 2011 og 2012 resulterte dette i klart flere henvendelser om dette sykehuset. I samme periode mottok vi også flere henvendelser om de sammenslåtte sykehusene som nå utgjør Oslo universitetssykehus (OUS). Sykehusene behandler naturlig nok ikke like mange pasienter, og tallene må sees i lys av det. Fordi ombudene har gjort en endring i sitt registreringssystem, er der en viss usikkerhet i tallene for Vi mener likevel at tallene i hovedsak gir et riktig bilde Akershus universitetssykehus OUS Aker OUS Radiumhospitalet OUS Rikshospitalet OUS Ullevål Neste tabell viser de samme sykehusene/foretakene, og i hvilken grad pasientene har meldt til oss at de tror eller frykter at det har skjedd en pasientskade/komplikasjon på det enkelte sykehus. 13

14 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side Akershus universitetssykehus OUS Aker OUS Radiumhospitalet OUS Rikshospitalet OUS Ullevål Legemiddelassistert behandling (LAR) Vi registrerer at pasienter med rusproblemer ikke får et helhetlig behandlingstilbud. Henvendelsene om LAR er sammensatte. Den hyppigste henvendelsesårsaken fra disse pasientene gjelder medisinering, noen ganger etter bruk av rusmidler. Det klages på måten endringer gjøres. Flere har fortalt at de kun mottok et brev med informasjon om doseendring, uten kontakt med lege i forkant. Reduksjonen oppleves som en straff mer enn en hensiktsmessig og forsvarlig regulering av substitusjonsbehandlingen. Mange henvender seg om hyppighet på utleveringen og uverdige rammer rundt selve utleveringen. LAR-pasienter sliter ofte med omfattende somatiske og psykiske helseproblemer. Ombudene savner en helhetlig oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjeneste for denne pasientgruppen. Styrking av pasientrettighetene Regjeringen har foreslått endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er foreslått å oppheve dagens skille mellom pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp og pasienter som «bare» har behov for helsehjelp. Videre skal sykehuset få ansvaret for å skaffe pasienten et behandlingstilbud ved fristbrudd. Dette vil styrke pasientenes rettsstilling. Evaluering av pasient- og brukerombudene På oppdrag fra Stortinget ble utvidelsen av pasient- og brukerombudsordningen i september 2009 til også å omfatte kommunene, evaluert i Det ble gjennomført en stor brukerundersøkelse og tre evalueringskonferanser med deltagere fra tjenestestedene, pasient- og brukerorganisasjoner, media og tilsynsmyndigheter. Oppsummert ble det understreket at: 14

15 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 15 Ombudene må ha en målsetting om en betydelig økning i henvendelsene som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer økt synlighet i media, tettere kontakt med tjenestestedene og kommunenes administrative og politiske ledelse, økt kontakt med brukerorganisasjonene, en utvikling av hjemmesidene og en mer aktiv bruk av sosiale medier. Ombudene er nå i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om ressurser for å møte disse utfordringene. Forslag til forbedringstiltak: det er nødvendig med styringsinformasjon som bygger på målbare indikatorer for å følge opp politiske vedtak og reformer helsetjenestene i kommunene bør innlemmes i meldeordningen til Kunnskapssenteret arbeidet med pasientadministrative systemer må gis prioritet og ressurser 15

16 PO - årsmelding 2012_Layout :02 Side 16 Layout: Inform Media