Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: Skotselv kulturhus, Skotselv Dato: Tidspunkt: 18:00 Program: Kl 16:00 Kl 16:30 Kl 17:00 Kl 18:00 Bespisning i kantina, Rådhuset Avreise til Skotselv Befaring Skotselv kulturhus Ordinært møte settes, Grendekontoret, Skotselv kulturhus Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 41/13 t.o.m. nr. 51/13 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 19. november 2013 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel Lukket PS 41/13 Referatsak RS 32/13 Gasellebedrifter i Øvre Eiker 2013 RS 33/13 Forvaltningsplan med tiltaksanalyse for Eieren vannområde RS 34/13 Gommerud, rapport fra tilsyn med vann- og og avløpsanlegg. PS 42/13 Høring - forslag til endring i alkoholloven. Saksordfører: Rolf Andersen PS 43/13 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 44/13 Søknad om skjenkebevilling - Sundhaugen Paviljong A/S - Org.nr: Saksordfører: Jan Åge Størseth PS 45/13 Kulturtilbudet for barn og unge - samarbeid mellom Musikk- og kulturskolen og Kulturseksjonen. Saksordfører: Niclas Tokerud/ Rolf H. Andersen PS 46/13 Handlingsplan for kulturminnevern Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 47/13 Prioritering av søknad om spillemidler for Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 48/13 Strategisk Næringsplan forslag til budsjett for Saksordfører: Helge Chr. Aaby PS 49/13 Gbnr. 10/4 m. fl. Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen, Vindsvold, 3300 Hokksund. Saksordfører: Knut Kvale PS 50/13 Markedsføring av Drammensregionen i næringssammenheng - finansiering og gjennomføring av utviklingsarbeid. Saksordfører: Helge Chr. Aaby PS 51/13 B-sak: Etablererstipend, kriterier for å fremme og behandle søknader i 2014

3 PS41/13Referatsak RS32/13GasellebedrifteriØvreEiker2013 RS33/13ForvaltningsplanmedtiltaksanalyseforEierenvannområde RS34/13Gommerud,rapportfratilsynmedvann-ogogavløpsanlegg.

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: U63 Høring - forslag til endring i alkoholloven. Saksordfører: Rolf Andersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 42/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I Meld. St 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, gis en beskrivelse av bevillingssystemet for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, utfordringstiltak og mulige tiltak. Meldingen sier bla følgende: Alkoholkonsumet er økende, og omfanget av alkoholskader og problemer er stort og øker med forbruket. Ikke minst har vi utfordringer knyttet til passiv drikking, dvs konsekvenser for andre enn den som konsumerer alkohol. Bevillingsordningen bidrar i dag til å redusere forbruk og problemer, og det blir spørsmål om man skal endre ordningens innretning for at de i enda større grad kan bidra til å redusere alkoholproblemene. Virkemidlene knyttet til bevillingssystemet og selve salget og skjenkingen av alkoholholdige drikker kan sees langs to linjer: Virkemidler knyttet til innvilgelse og fastsettelse av rammene for den enkelte bevilling Virkemidler knyttet til oppfølging av bevillingen, herunder kontroll og reaksjon Meldingen foretar en gjennomgang av disse virkemidlene. Når det gjelder virkemiddel til første kulepunkt er det besluttet at man skal ha statlig fastsatt maksimaltid for skjenking. Når det gjelder virkemiddel til andre kulepunkt har man pålagt skjenkekontroll men det drøftes om kontrollen/kontrollørene bedre kan sikres dersom det gjøres endringer i rammevilkårene for oppfølgingen. For ytterligere å kunne styrke virkemidlene for ovennevnte bevillinger foreslår Helse- og omsorgsdepartementet følgende forslag til endringer i alkoholloven med forskrifter: 1. Forslag til normerte regler for inndragning av bevilling: Det er foreslått et prikktildelingssystem ved overtredelser for skjenkesteder. Forslaget innebærer at det tildeles åtte prikker ved skjenking til mindreårige, fire prikker ved skjenking til åpenbart påvirkede, fire prikker for overtredelse av tidsbestemmelser og to prikker for konsum av medbrakt alkohol. Åtte prikker i løpet av tre år vil innebære inndragning av bevilling i minst en uke. Rådmannens kommentar: Forslaget til prikktildelingssystem er prøvd ut i flere kommuner og synes hensiktsmessig i følge departementet. Øvre Eiker kommune har pr i dag ikke benyttet prikktildelingssystemet. Ut ifra skjenkekontroller som er gjennomført i kommunen har dette ikke vært nødvendig. Kontrollørene har ikke har hatt merknader til skjenkesteder av den art som er nevnt ovenfor. Dette vil derfor få liten eller ingen betydning for Øvre Eiker hvis situasjonen for skjenkestedene fortsetter på det nivået som i dag. Men man ser 1

5 allikevel at dette kan være et bra virkemiddel hvis situasjonen skulle endre seg i Øvre Eiker. 2. Forslag om å øke kravene til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger: Det er foreslått at kontrollører skal avlegge kunnskapsprøve i alkoholloven før de kan utføre kontroll. Det utarbeides en tilpasset versjon av den prøven styrer og stedfortreder allerede i dag må avlegges. Dette vil kunne gi kommunen et konkret verktøy til å kunne gi kontrollørene riktig opplæring. Videre foreslås det at kontroll alltid skal foretas av minst to kontrollører og at kontroller må finne sted mot slutten av skjenketiden da overskjenking best kan kontrolleres på dette tidspunkt. Rådmannens kommentar: Øvre Eiker kommune benytter i dag samme kontrollører som bla Drammen kommune. Kontrollørene har gjennomgått en felles opplæring i regi av Drammen kommune og er pr i dag godt skolert for oppgavene som kontrollør. En kunnskapsprøve vil allikevel kunne bidra til å øke ytterligere kompetanse om bevillingspolitikken og sørge for en mer likeverdig kontroll for skjenkestedene. Når det gjelder antall kontrollører foreslås det at kontrollene alltid skal gjennomføres av to kontrollører. I Øvre Eiker har dette alltid vært praksis og vil for så vidt ikke ha noen betydning for oss. Vi har kommet fram til at ved bruk av to kontrollører vil man få sikrere observasjoner og unngå i større grad eventuelle misforståelser. Tidspunkt for kontroll bør etter rådmannens mening være til forskjellige tidspunkt. I Øvre Eiker har man et variert utvalg av skjenkesteder med bla forskjellige konsepter og ikke minst åpningstider. Kontroll bør derfor tilpasses hvert enkelt skjenkested og ikke låses til et bestemt tidspunkt. 3. Forslag om mindre forskriftsendringer knyttet til kunnskapsprøven: Styrer og stedfortreder for bevillingssteder må bestå en kunnskapsprøve i alkoholloven. Denne kan nå avlegges elektronisk. For å hindre juks er det ønskelig å kreve at prøven avholdes elektronisk. Videre er ønske om å endre tiden fra 45 til 60 minutter, og at gebyret for å avlegge prøven kan økes fra 300 til 400 kroner slik at kostnadene til prøveavleggelse dekkes. Rådmannens kommentar: Servicesenteret er ansvarlig for gjennomføring av kunnskapsprøve i alkoholloven. Prøvetakingen gjennomføres elektronisk. I følge servicesenteret er det et lite antall prøver som gjennomføres i Øvre Eiker. De fleste velger å avlegge prøven i Drammen. Forslag om endring vil derfor få liten eller ingen betydning for oss. 4. Forslag om justering av bevillingsgebyrene: Bevillingshaver betaler i dag et gebyr basert på antall liter alkoholholdig drikk som er omsatt. Dette er utformet slik at det skal tilsvare de utgifter kommunen har med saksbehandling av søknader og kontroll med bevillinger. De siste årene har endel kommuner meldt om økning i kostnadene på grunn av mange eierskifter og konseptendringer. For å sikre en mer rettferdig ordning, foreslås det at gebyret deles opp i et søknadsgebyr og et omsetningsgebyr. Søknadsgebyret foreslås satt til kr 8.000,- pr søknad for salgs og skjenkebevillinger. For ambulerende bevillinger gjelder forenklede saksbehandlingskrav og dagens gebyrordning foreslås opprettholdt. Rådmannens kommentar: Øvre Eiker kommune har hatt et stabilt antall salgs- og skjenkesteder de siste årene. Utgifter forbundet med bevillingene har således vært stabile. Dagens gebyr dekker allikevel ikke de 2

6 reelle kostandene man har forbundet med kommunale bevillinger. Et søknadsgebyr pr søknad for salgs- og skjenkebevillinger vil derfor kunne bidra til å sikre en mer rettferdig ordning med mulig krav til økt kontroll, eventuelt som innføres, samt sikre en grundigere saksbehandling fra kommunens side. Det gjøres oppmerksom på at forberedelsene til ovennevnte forslag til endringer i alkoholloven med forskrifter er utarbeidet under forrige regjering og at denne saken ikke gjelder salgs- og skjenketider. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsnotat Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter høringsforslagene til endring av alkoholloven og alkoholforskriften om normerte regler for inndragning av bevilling, økte krav til kontroll med bevillinger samt forslag om justering av bevillingsgebyrene. Begrunnelse Normerte regler for inndragning av bevilling og økte krav til kontrollene vil kunne bidra til at kommunene vil føre en mer likeverdig håndheving av alkoholloven og alkoholforskriften. I tillegg vil justering av bevillingsgebyrene kunne bidra til reduksjon av eierskifter og konseptendringer på skjenkestedene. 3

7 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: U60 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 43/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Utkast til alkoholpolitisk handlingsplan ble behandlet i kommunestyrets møte 4. september Kommunestyret vedtok å sende planen på høring til skjenkesteder i Øvre Eiker, salgssteder i Øvre Eiker, lensmannen i Øvre Eiker, kommunelegen, grendeutvalgene og Hokksund Handelstandsforening. Enkelte punkter i planen har i tillegg vært diskutert i rådmannens ledergruppe. Innspillene som er kommet er merket med kursiv i saksframlegget. Der hvor endringer er gjort i handlingsplanen er dette også merket med kursiv. Hokksund Handelstandsforening: Punkt 8: Vi ser ikke at pkt. 8; Ordensvakter kan gjøres gjeldene for våre arrangement, eksempelvis Hokksund-dagene, og har derfor ingen bemerkninger eller innsigelser til nevnte pkt. Pr i dag har arrangementer i regi av Hokksund Handelstandsforening ikke vært pålagt å bruke ordensvakter. Skulle arrangementet endre karakter slik at kommunen ser det nødvendig å stille krav til vakthold, vil Handelstandsforeningen måtte forholde seg til dette på lik måte som tilsvarende arrangører. Det vil ikke bli foretatt noen endringer i selve planen, men Hokksund Handelstandsforening vil bli varslet om ovennevnte. Rådmannens ledergruppe: Planen har vært diskutert i rådmannens ledergruppe. En ser at punkt 9.1. Skjenking i kommunale bygg, skoler og idrettsanlegg, kan være gjenstand for diskusjon, særlig i kombinerte anlegg som for eksempel Hokksund ungdomsskole. Opplæringsloven sier bla følgende: På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida. Kommuneadvokaten har anbefalt at hvert enkelt tilfelle vurderes særskilt. Kommunen har de siste årene gjennomført en praksis med å avslå ambulerende bevilling der målgruppen har vært barn og unge. For å understreke dette foreslås det at siste avsnitt i punkt 9 endres til: Med henvisning til alkohollovens 8-9, 3. ledd, kan det søkes om ambulerende bevilling i ovennevnte type lokaler. Det er utarbeidet søknadsskjema som skal benyttes. Avgjørelse på denne type søknader er delegert til administrasjonen. Søkere som får bevilling for en enkelt anledning må følge de skjenke- og åpningstider som blir gitt av bevillingsmyndigheten. Søknad om salgs- og 1

8 skjenkebevilling til arrangementer der barn og unge er målgruppe eller i umiddelbar nærheten kan ikke forventes innvilget. Vedlegg 1 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer for Øvre Eiker Kommune godkjennes. Planen rulleres i planperioder på 4 år, så sant det ikke skjer vesentlige endringer i alkoholloven og/eller sentrale bestemmelser i medhold av loven som kan gjøre det nødvendig å vurdere endringer i planperioden. Begrunnelse Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen ivaretar de vedtak som kommunestyret har gitt om salg- og skjenking i Øvre Eiker kommune. 2

9 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Perioden Erstatter alkoholpolitiske retningslinjer for Øvre Eiker Kommune (K-sak 176/ ) Erstatter retningslinjer for støy fra musikk aktiviteter i tettsteder og boligområder (K-sak 152/ ) Erstatter alkoholpolitisk handlingsplan for Øvre Eiker Kommune (K-sak 14/ ) Vedtatt av kommunestyret. Side 1

10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HVORFOR ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN / LOVGRUNNLAGET 3 2. FORMÅLET MED PLANEN 3 3. BEVILLINGSPERIODE 4 4. BEHANDLING AV SØKNADER OM BEVILLING FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKKE MED HØYST 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL Høringsinstanser Kriterier ved vurdering av vandel Kriterier ved vurdering av vareutvalg Kriterier ved vurdering av lokalisering Salgstidene Vilkår 6 5 BEHANDLING AV SØKNADER OM SKJENKEBEVILLING Høringsinstanser Kriterier ved vurdering av vandel Kriterier ved vurdering av ulike driftskonsept Kriterier ved vurdering av lokalisering Skjenke- og åpningstider Uteservering Aldersbestemmelsene ved ulike type virksomheter Vilkår 9 6 BEHANDLING AV SØKNADER OM SERVERINGS- OG 10 SKJENKEBEVILLING FRA CHARTERBÅTER 7 ARRANGEMENTER PÅ OFFENTLIGE STEDER M.M ORDENSVAKTER 11 9 AMBULERENDE SKJENKEBEVILLINGER Skjenking i kommunale bygg og idrettsanlegg RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER INTERNKONTROLL FOR SALGS OG SKJENKESTEDER REKLAME MUSIKK AKTIVITETER OG STØY KONTROLLVIRKSOMHETEN REAKSJONER VED OVERTREDELSE BEHANDLING AV SAKER VED INNDRAGNING AV BEVILLING BEVILLINGSGEBYR DELEGASJONER KLAGEADGANG 16 Side 2

11 1. HVORFOR ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN / LOVGRUNNLAGET I alkohollovens 1-7d er det lovfestet at alle kommuner skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Øvre Eiker kommune har tidligere utarbeidet alkoholpolitiske retningslinjer gjeldende for 4 års perioder. I kommunestyrets møte 18. juni 2008 ble det vedtatt at det skulle foretas en ny vurdering av de alkoholpolitiske retningslinjer i lys av arbeidet med å utarbeide en samlet politikk for arrangementer og tilstelninger i kommunen. Administrasjonen har sett det mest hensiktsmessig å lage en samlet handlingsplan som har vært lagt fram for politisk behandling før den ble sendt ut på høring. Planen er ment å skulle være retningsgivende for kommunen for perioden I utgangspunktet revideres planen hvert fjerde år. Skjer det vesentlige endringer i alkoholloven og/eller sentrale bestemmelser/forskrifter i medhold av loven, kan det bli nødvendig å vurdere endringer i planperioden. Det er lagt særlig vekt på følgende forhold ved utarbeidelse av dette dokumentet: o Planen skal vise kommunens overordnede målsettinger med alkoholpolitikken o Planen skal ta for seg bevillingspolitikken o Planen skal gi retningslinjer for trygge og inkluderende arrangementer o Planen skal konkretisere de delegasjonsbestemmelser som gjelder o Planen skal ha med veiledende reaksjonsmønster dersom bevillingshavere overtrer relevante lover og forskrifter 2. FORMÅLET MED PLANEN Med utgangspunkt i alkohollovens 1-1 er den overordnede målsetting med planen i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. I planperioden ønsker kommunen å unngå at forbruket av alkoholholdige drikkevarer øker. Det vil alltid være en motsetning mellom næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer og en målsetting om reduksjon av alkoholforbruket blant enkelte grupper. Tiltak som reduserer alkoholforbruket vil derfor til en viss grad påregnes å ramme næringsvirksomhet. Næringspolitiske forhold hører med i en totalvurdering, men må ikke få styrende innflytelse dersom ulike interesser skal få tiltro til en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er et mål for kommunen å ha gode og varierte møteplasser for befolkningen i bygdas restauranter, puber, spisesteder samt årlige festivaler og arrangementer. Det legges vekt på å utforme retningslinjer som er forutsigbare for bransjen, at de forplikter både kommunen og bransjen, og at de fører til likebehandling. Det skal legges vekt på å hindre lovstridig virksomhet slik at kommunen kan bidra til å forebygge og begrense en uheldig utvikling i bransjen og at dette vil være et viktig virkemiddel for å skape rettferdige konkurranseforhold. Salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer i kommunen bør skje på en betryggende måte innenfor gjeldende regelverk. Dette forutsetter et godt samarbeid mellom kommunen som bevillingsmyndighet, bevilgningshaverne og politiet. Kommunen skal som bevillingsmyndighet forvalte alkoholloven på en rett måte og i samsvar med lovens formålsparagraf, den alkoholpolitiske handlingsplanen og eventuelt andre sentrale og lokale retningslinjer og forskrifter. Den som søker om å få bevilling skal oppleve at kommunens saksbehandling er i samsvar med forvaltningslovens regler for god, rask og korrekt saksbehandling. Administrasjonen skal legge Side 3

12 grunnlaget for at de folkevalgtes vedtak i bevillingssaker blir formelt riktige. 3. BEVILLINGSPERIODEN Bevillingsperioden for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer ble f.o.m satt til 4 år slik det blir gitt anledning til i alkohollovens 1-6. Enkeltsøknader som behandles i bevillings - perioden kan gis bevilling for en periode som varer frem til ny bevillingsperiode begynner. 4. BEHANDLING AV SØKNADER OM BEVILLING FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKKE MED HØYST 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL Den som har fått bevilling til å selge alkoholholdig drikke i gruppe 1 plikter å påse at både den som selger alkoholholdig drikke og den som alkoholholdig drikke selges til er fylt 18 år. Vedkommende skal i tillegg påse at salg og utlevering foregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Salg eller utlevering av alkoholholdig drikke må ikke skje til person som er åpenbart beruset. Ved søknad om salgsbevilling skal kommunens søknadsskjema benyttes. For å kunne forvente å få søknaden behandlet, skal søknaden være tilfredsstillende utfylt og nødvendige vedlegg følge med. Bistand fra kommunens administrasjon kan om nødvendig påregnes. Forretninger som søker om salgsbevilling skal underrettes med foreløpig svarbrev snarest mulig etter at søknad er mottatt. 4.1 Høringsinstanser Alkohollovens 1-7 forutsetter at det skal innhentes uttalelse fra politiet. Loven legger nå opp til at sistnevnte kan ivaretas av administrasjonen. En anbefaler at gjeldende praksis opprettholdes, dvs at uttalelse innhentes fra politiet. I tillegg til foran nevnte uttalelse vil det bli innhentet uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene samt helse- og omsorgsseksjonen ved behov. Etter alkohollovens ledd kan det ved behov pålegges søkeren om å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomhetene. Gjelder det oppstart av helt ny virksomhet, kan det også foretas en miljøvurdering. I slike tilfeller kan i tillegg også bygningsmyndighetene, brann- og feiervesenet, grendeutvalgene samt arbeidstilsynet bli kontaktet. 4.2 Kriterier ved vurdering av vandel Ved søknadsbehandlingen vil vandelen av følgende aktører i forhold til en bevillingssøknad bli vurdert: Side 4 o Bevillingshaver og sentrale personer i virksomheten. Søker av bevilling kan være en eller flere personer. Søker kan også være et selskap. Selskapets eiere eller andre personer som har en vesentlig innflytelse på virksomheten, som for eksempel daglig leder eller styrer av bevilling. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærstående som kan ha innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes: a) ektefelle eller samboer. b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken

13 c) ektefelle til eller person som bor sammen med person som er nevnt i nummer 2 i et ekteskapslignende forhold Alle foran nevnte må med henvisning til alkohollovens 1-7b ha utvist uklanderlig vandel i forhold til: a) alkoholloven b) bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål (f.eks. vegtrafikklovens bestemmelser om promillekjøring eller tollovens bestemmelser om smugling) c) skatt- avgifts- og regnskapslovgivningen o Det presiseres at familiemedlemmer og andre personer med antatt innflytelse på virksomheten vil kunne bli vandelsjekket. o Styrer av bevilling og stedfortreder for styrer Disse personene må også ha utvist uklanderlig vandel i forhold til - alkoholloven - bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål 4.3 Kriterier ved vurdering av vareutvalg Søknad om bevilling vil bli vurdert etter følgende retningslinjer: o Virksomheter som ønsker å drive øl- og mineralvannutsalg, der en vesentlig andel av omsetningen er drikkevarer, kan ikke påregne å få salgsbevilling dersom ikke åpningstiden er innenfor gjeldende salgstider for alkoholholdig drikk i gruppe 1. o Øvrige virksomheter som ønsker å selge alkoholholdig drikk i gruppe 1 må ha et vareutvalg som tydelig gir inntrykk av at virksomheten er en dagligvareforretning. o Det vil ikke bli gitt bevilling til bensinstasjoner og/eller kiosker. Begrepet kiosk har ikke noe enhetlig definert innhold. I den alkoholpolitiske handlingsplanen presiseres det derfor at kommunen vil måtte gjøre en helhetsvurdering av den enkelte virksomhet ved behandlingen av søknad om bevilling. 4.4 Kriterier ved vurdering av lokalisering Bevillingen gjelder for et bestemt lokale. I dette lokalet kan det ikke skjenkes alkoholholdige drikkevarer. 4.5 Salgstidene Med henvisning til alkohollovens 3-7 har kommunen utarbeidet forskrift om salgstider for alkoholholdig drikk i gruppe 1 i Øvre Eiker: o lørdager og dager før helligdager frem til kl o hverdager frem til til kl Salgstid til kl før helligdager gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salgstid er som for øvrige hverdager. (Jfr. alkohollovens 3-7, 2. ledd.) Side 5

14 Alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan ikke selges på søn- og helligdager. Det samme gjelder 1. og 17. mai, samt valgdagen de år det avholdes valg og evt. folkeavstemninger. 4.6 Vilkår Alkohollovens 3-2 åpner for at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. o Det vil ved behandling av søknader om bevilling legges vekt på at alkoholholdig drikk i gruppe 1 får en diskre plassering i forretningens lokaler. Ved plassering i umiddelbar nærhet av inngangsparti og ved forretningens kasser vil bevilling ikke kunne påregnes. Det vil i tillegg bli lagt vekt på alkoholholdig drikk i gruppe 1, lettøl, alkoholfritt øl og brus/mineralvann blir sortert og plassert slik i forretnings lokaler at det gir god oversikt for kundene. o Dersom kjøleskap/kjølereoler har reklame for eventuelle leverandører, skal alkoholholdige drikkevarer som krever bevilling ikke plasseres i disse. o Med henvisning til alkohollovens krav til vandel vil inndragning av bevilling bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. o Bevilling gis under forutsetning av at det både der alkoholholdige drikkevarer er plassert og ved kassene er tydelige oppslag om at alle under 23 år uoppfordret skal vise legitimasjon. o På samme måte skal det være tydelige oppslag som viser salgstidene for alkoholholdig drikk i gruppe 1, samt at det er tidspunktet ved passering av forretningens kasser som er avgjørende i de tilfeller kunder slipper inn i forretningen etter at salgstiden for alkoholholdig drikk i gruppe 1 utløper. Det må påregnes at salgsbevilling ikke blir innvilget dersom: a) politiets uttalelse ikke er positiv. b) det foreligger negative uttalelser fra andre offentlige organer som kommunen kan eller skal innhente uttalelse fra - (f.eks. mattilsynet, skattemyndighetene, arbeidstilsynet, brannvesenet, sosialetaten m.v.). c) vandelskravene i alkohollovens 1-7b ikke er oppfylt. d) omsetningsoppgaver ikke blir levert og/eller bevillingsgebyr ikke blir betalt til rett tid. e) bevillingssøker har overtrådt alkoholloven og eller andre bestemmelser som har sammenheng med alkohollovens formål i slikt omfang at det kan stilles spørsmål ved søkers egnethet. Det gjøres oppmerksom på at både styrer og stedfortreder må avlegge, evt dokumentere avlagt og bestått, kunnskapsprøve om alkohollovgivning for å kunne inneha en salgsbevilling. 5. BEHANDLING AV SØKNADER OM SKJENKEBEVILLING Med henvisning til alkohollovens 1-4, 2. ledd, har bevillingshavere som har bevilling for skjenking tillatelse til å selge alkoholholdig drikkevarer for drikking innenfor godkjent skjenkeområde. Den som har fått bevilling til skjenking av brennevin plikter å påse at både den som skjenker og den som blir skjenket er fylt 20 år. For annen alkoholholdig drikk er tilsvarende aldersgrense 18 år. Vedkommende som skjenker skal i tillegg påse at skjenkingen foregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Skjenking av alkoholholdig drikke må ikke skje til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket jfr alkohollovens Side 6

15 Ved søknad om skjenkebevilling skal kommunens søknadsskjema benyttes. For å kunne forvente å få søknaden behandlet, skal søknaden være tilfredsstillende utfylt og nødvendige vedlegg følge med. Bistand fra kommunens administrasjon kan om nødvendig påregnes. Virksomheter som søker om skjenkebevilling skal underrettes med foreløpig svarbrev snarest mulig etter at søknad er mottatt. 5.1 Høringsinstanser Alkohollovens 1-7 forutsetter at det skal innhentes uttalelse fra politiet. Loven legger nå opp til at sistnevnte kan ivaretas av administrasjonen. En anbefaler at gjeldende praksis opprettholdes, dvs at uttalelse innhentes fra politiet. I tillegg til foran nevnte uttalelse vil det bli innhentet uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene samt helse- og omsorgsseksjonen ved behov. Etter alkohollovens ledd kan det ved behov pålegges søkeren om å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomhetene. Gjelder det oppstart av helt ny virksomhet, kan det også foretas en miljøvurdering. I slike tilfeller kan i tillegg også bygningsmyndighetene, brann- og feiervesenet, grendeutvalgene samt arbeidstilsynet bli kontaktet. 5.2 Kriterier ved vurdering av vandel Ved søknadsbehandlingen vil vandelen av følgende aktører i forhold til en bevillingssøknad bli vurdert: o Bevillingshaver og sentrale personer i virksomheten. Søker av bevilling kan være en eller flere personer. Søker kan også være et selskap. Selskapets eiere eller andre personer som har en vesentlig innflytelse på virksomheten, som for eksempel daglig leder eller styrer av bevilling. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærstående som kan å innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes: 1) ektefelle eller samboere 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som er nevnt i nummer 2 i et ekteskapslignende forhold. Det presiseres at familiemedlemmer og andre personer med antatt innflytelse på virksomheten vil bli vandelsjekket. Alle foran nevnte må med henvisning til alkohollovens 1-7b ha utvist uklanderlig vandel i forhold til: - alkoholloven - bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål (f. eks. vegtrafikklovens bestemmelser om promillekjøring eller tollovens bestemmelser om smugling) - skatt- avgifts- og regnskapslovgivningen o Styrer av bevilling og stedfortreder for styrer Disse personene må også ha utvist uklanderlig vandel i forhold til - alkoholloven - bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål Side 7

16 5.3 Kriterier ved vurdering av ulike driftskonsept Selv om kommunen ikke har tak på antall bevillinger, er et av målene med planen at antall skjenkesteder ikke skal øke vesentlig. Nyetableringer må som hovedregel presentere et reelt konsept som viser hvorledes virksomheten skal markedsføres og drives. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder følgende driftskonsept: o Kiosker og gatekjøkken. o Virksomheter som drives og markedsføres som noe annet enn serveringssted (for eksempel frisørsalonger og lignende) o Klubblokaler 5.4 Kriterier ved vurdering av lokalisering Ved vurdering av søknader om bevilling, vil det for ulike type skjenkesteder bli lagt vekt på lokalenes beliggenhet, størrelse, beskaffenhet, universell utforming, egnethet samt målgruppen for virksomheten. Det vil også bli tatt hensyn til lokalmiljøet og eventuell erfaring med tidligere driftsform, samt trafikale og/eller ordensmessige problemer. I visse områder av kommunen er det ønskelig i størst mulig grad å unngå at nye skjenkesteder etableres, også i de tilfeller der matservering er en vesentlig del av konseptet. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder oppstart av helt ny virksomhet i følgende områder/situasjoner: Skjenkesteder i tilknytning til idrettsanlegg, idrettshaller, barn og unges fritidsaktiviteter m.v.. Ved eventuelle større idrettsarrangementer kan det åpnes for ambulerende bevillinger. Skjenkesteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager. Ved arrangementer der en stor del av målgruppen er barn og unge under 18 år. I typiske boligområder som ikke inngår i sentrumsdelen av området. Skjenkesteder som drives som «åpne» løsninger i kjøpesentre. Der spill eller spilleautomater er oppstilt i lokalene eller tilstøtende lokaler. 5.5 Skjenke- og åpningstider Gjeldende skjenke- og åpningstider for serveringssteder er en forskrift. Dette innebærer at samtlige serveringssteder/restauranter har anledning til lik åpningstid slik: - Fredag, lørdag og alle dager før helligdager til kl Øvrige dager til kl Serveringssteder kan holdes åpent fra kl (Serveringslovens 15, 1. ledd) Dag før 1. og 17. mai behandles på samme måte som dag før helligdag. Endringer i serveringsloven f.o.m innebærer at flere virksomheter omfattes av loven. Hovedhensikten med endringene er i særlig grad å hindre illojal konkurranse. Dette innebærer at langt flere må følge de forskrifter som gjelder for serveringsstedenes åpningstider. Serveringsstedene (med unntak av enkelte bensinstasjoner) kan etter dagens forskrift holde åpent fra kl til kl på fredager, lørdager og dager før hellig- og høytidsdager. De øvrige ukedagene er åpningstidene fram til kl Skjenking av alkoholholdig drikke kan med henvisning til alkohollovens 4-4 starte opp kl når det gjelder alkoholholdig drikke i gruppe 1 og 2. Skjenking av alkoholholdig drikke i gruppe 3 kan ikke starte opp før kl Side 8

17 5.6 Uteservering Skjenkesteder som søker om bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer på nærmere avgrenset område utendørs må spesifisere dette i søknaden. Tegninger av avgrenset utendørs område må vedlegges søknaden. Skjenkesteder som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer på nærmere avgrenset område utendørs, kan skjenke de typer drikkevarer som bevillingen omfatter også på det utendørs skjenkeområde. 5.7 Aldersbestemmelsene ved ulike type virksomheter Virksomheter som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer, må når de drives og markedsføres som annet enn spiserestaurant/kafé kontrollere at bare personer over 18 år har adgang til skjenkeområdet etter kl Dette gjelder for de restauranter som skifter karakter etter at matservering stenger. 5.8 Vilkår Alkohollovens 3-2 åpner for at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Adgangen til å sette vilkår er vesentlig utvidet etter de endringer som er foretatt i alkoholloven f.o.m Skjenkestedene selv er opptatt av egen profil, hvor bl.a. aldersgrense er et viktig signal til markedet. For inneværende bevillingsperiode har det ikke vært ulovlig for et skjenkested å slippe en 17 åring inn i lokalet. Det blir først en overtredelse av loven når vedkommende skjenkes alkoholholdig drikke. Det samme gjelder om åringer er på skjenkesteder med 20 års aldersgrense. Når det er lite folk i lokalene er dette normalt ikke noe problem verken for bevillingshaver eller kommunens kontrollører. For skjenkesteder som drives og markedsføres som noe annet en spiserestaurant/kafé er imidlertid dette ikke uproblematisk på sein kveldstid i helgene. Dette mener kommunen det er viktig å gjøre noe med, slik det fremgår av foranstående pkt. 5. I. For skjenkebevillinger i Øvre Eiker kommune gjelder følgende vilkår: Side 9 o Bevillingshaver må følge de til enhver tid gjeldende skjenke- og åpningstider for serveringssteder i kommunen.. o Virksomhetenes skjenkeområde omfatter ikke toaletter og eventuelle gangarealer og garderober i direkte tilknytning til utgangsparti. For virksomheter der dette skaper store problemer p.g.a. lokalenes utforming/størrelse må dette tas opp med kommunen som bevillingsmyndighet. o Den enkelte bevillingshaver skal påse at stedet holder og markedsfører et skikkelig utvalg av alkoholfrie og alkoholsvake alternativ utenom mineralvann, jfr. alkohollovens 4-6. o Virksomheter som gis alminnelig skjenkebevilling må kunne dokumentere et internkontrollsystem som tilfredsstiller kravene i departementets forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv kap. 8. o Vakter og annen betjening som har kontrolloppgaver og/eller betjener virksomhetens gjester ute i skjenkelokalene eller utendørs skjenkeområde skal bære skilt eller arbeidsantrekk slik at virksomhetens ansatte skiller seg ut fra gjestene på stedet. o Det kan stilles krav om at visse typer virksomheter har dørvakter, som er godkjent av politiet. Dette gjelder virksomheter som søker om og får bevilling for drift av pub/bar, diskotek/danserestaurant og eller virksomheter med musikk-/kulturarrangementer som en viktig del av konseptet. Krav om dette vil bli fremmet av administrasjonen i samråd med

18 politiet dersom dette vurderes som et nødvendig tiltak i forhold til eventuelle ordensmessige problem eller et forebyggende tiltak. Der slikt krav blir stilt må minst 50% av vaktene som er på jobb ha dørvaktkurs i regi av politiet eller lignende. o Alle virksomheter må ha dokumentasjon på at ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret og har lovlige arbeidskontrakter, samt at det er tegnet yrkesskadeforsikring for disse. o Kommunen som bevillingsmyndighet vil ikke akseptere at bevillingshaver gir kreditt ved skjenking av alkoholholdig drikk. Blir slik skjenking avdekket, vil inndragning av bevilling bli vurdert uten forutgående varsel. o Med henvisning til alkohollovens krav til vandel vil inndragning av bevilling bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. 6. BEHANDLING AV SØKNADER OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING FRA CHARTERBÅTER Charterbåter må søke om bevilling i de kommuner der virksomheten drives fra. Ved søknad om skjenkebevilling skal kommunenes søknadsskjema benyttes. Det stilles tilsvarende krav til søknad om serverings- og skjenkebevilling til charterbåt som til øvrige alminnelige søknader. Søknad om skjenkebevilling legges fram til politisk behandling. De skjenke- og åpningstider som gjelder for serveringssteder gjelder også for charterbåter. 7. ARRANGEMENTER PÅ OFFENTLIGE STEDER M.M. Kommunen vil sammen med politiet arbeide for trygge og inkluderende arrangementer for innbyggerne i Øvre Eiker. Dette innebærer: De som ønsker å holde et arrangement på et offentlig sted må i god tid, senest 14 dager før arrangementet, søke politiet og grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder spesielt arrangementer som vil få betydning for trafikken og/eller behov for vakthold. Andre arrangementer som er allment tilgjengelig må meldes til politiet i god tid selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted. Dette av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Denne meldeplikten gjelder også sammenkomster for medlemmer av en forening, klubb og lignende. Arrangementsansvarlig bør være en organisasjon eller et registrert foretak. Da vil ansvaret være tydelig fastlagt med tanke på krav til opprydding, erstatning o.a. Dette gjelder spesielt i tilfeller der arrangementet er søknads- eller meldepliktig til politiet. Av trygghetshensyn og ut i fra kommunens ambisjoner anmodes restaurant og utelivsbransjen om ikke å tillate adgang til personer som går kledd i uniformer som representerer 1% motorsykkel klubbene. Det vises for øvrig til politivedtektene. Side 10

19 8. ORDENSVAKTER Ifm endring i vaktvirksomhetsloven har Buskerud Politidistrikt pålagt skjenkestedene å benytte godkjente ordensvakter der kommunen har stilt krav til vakthold. Det medfører at skjenkestedet må ha tillatelse til enten å utøve egenvakthold med godkjente ordensvakter eller å benytte innleid vaktselskap, jf vaktvirksomhetsloven 2. Bakgrunnen for dette er at politiet ønsker å inneha både en kontroll og sanksjonsmulighet, jf vaktvirksomhetsloven 4 jf 20. Dette gjelder ikke for vaktoppdrag som utøves sporadisk og har lite omfang, med mindre politiet setter som vilkår at vakttjenesten av sikkerhetsmessige grunner skal utføres av godkjente vektere. Ved tvil, rettes henvendelse til lensmannskontoret som avgjør hvorvidt godkjente vakter må benyttes. Eks på dette kan være ved arrangementer som Vestfossenmarken, Hokksunddagene osv. 9. AMBULERENDE SKJENKEBEVILLINGER Det kan serveres/drikkes alkoholholdig drikk uten bevilling i et leid lokale, når en privatperson arrangerer selskap for en sluttet krets av familie eller venner, så som bryllup ved fødselsdag eller lignende. Det er en betingelse at alkoholserveringen foregår uten betaling, og at utleier av lokalet ikke står for andre deler av arrangementet enn selve utleies eller utlånet av lokalet. Selskaper og andre juridiske personer (inkl. lag og foreninger) kan ikke servere alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler uten skjenkebevilling. Det samme gjelder dersom privatpersoner skjenker alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler mot betaling. Alle som har behov for skjenkebevilling for en enkelt anledning kan søke om slik bevilling. Det kan søkes om to ulike typer skjenkebevilling slik: o Med henvisning til alkohollovens 4-5 kan kommunen gi bevilling som blir utøvd på et sted som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. o Med henvisning til alkoholloven 1-6, 3. ledd, kan det gis alminnelig bevilling for skjenking av øl og annen alkoholholdig drikk for en enkelt bestemt anledning. Det er utarbeidet søknadsskjema som skal benyttes. Avgjørelse på denne type søknader er delegert til administrasjonen. Søkere som får bevilling for en enkelt anledning må følge de skjenke og åpningstider som gjelder for serveringssteder i kommunen. 9.1 Skjenking i kommunale bygg, skoler og idrettsanlegg Med henvisning til alkohollovens 8-9, 3. ledd, kan det søkes om ambulerende bevilling i ovennevnte type lokaler. Det er utarbeidet søknadsskjema som skal benyttes. Avgjørelse på denne type søknader er delegert til administrasjonen. Søkere som får bevilling for en enkelt anledning må følge de skjenke- og åpningstider som blir gitt av bevillingsmyndigheten. Søknad om salgs- og skjenkebevilling til arrangementer der barn og unge er målgruppe eller i umiddelbar nærheten kan ikke forventes innvilget. Side 11

20 10. RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Etter lov om vern mot tobakksskader er røyking ikke tillatt i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Servering etter selvbetjeningsprinsippet er også omfattet av loven. Det er ikke avgjørende om det finnes sitteplasser eller bord. Videre er det ikke av betydning om de som serverer er betalt eller ikke så lenge det foregår servering. Uteservering reguleres ikke av tobakkskadeloven. Røyking i serveringen ute må imidlertid skje på en slik måte at luften inne er røykfri. Det vises for øvrig til lov om vern mot tobakkskader. 11. INTERNKONTROLL FOR SALGS OG SKJENKESTEDER Etter kapittel 8 i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre internkontroll med den virksomheten som drives i henhold til gitt bevilling. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelig kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. Administrasjonen kan om nødvendig gi råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket. 12. REKLAME Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester, jfr alkohollovens kap 9. Ytterligere informasjon kan fås ved henvendelse til kommunen eller helsedirektoratet. 13. MUSIKK AKTIVITETER OG STØY Av hensyn til beboere for tettstedene og områder hvor det er samlet flere boliger gjelder følgende retningslinje for musikkaktiviteter: Utendørs: Side 12

21 o Det skal søkes kommunen om tillatelse for utekonserter i tettbygde strøk og boligområder. Søknaden sendes kommunelegen i god tid før arrangementet skal gjennomføres. Det anbefales sterkt at søknaden tas opp med administrasjonen i planleggingsfasen for arrangementet for å kvalitetssikre at retningslinjer overholdes. o Før søknaden godkjennes skal den forelegges lensmannen for uttalelse o Konserter/ virksomhetens musikk utendørs avsluttes senest kl o Det kan holdes inntil 6 utendørs konserter pr tettsted i året. Antall helger som det kan holdes konserter begrenses slik: - Utekonserter kan holdes to helger pr md - I tillegg til konserter under Vestfossenmarken, Hokksunddagene, Hokksund by- og laksefestival kan det holdes maks 6 utekonserter i sommerperioden (15. juni -15. august). - Det skal ikke holdes utekonserter to helger på rad. - Det kan søkes om dispensasjon fra antall og når konserten avsluttes i tillegg til støygrensene. Søknad om dispensasjon sendes kommunelegen. o Lydnivået må holdes på et helsemessig forsvarlig nivå for publikum og omgivelsene og må ikke overskride følgende lydnivåer for omkringliggende boliger*: Dag kl Lekv ** = 80 dba fast Kveld kl Lekv **=75 dba fast Natt kl Lmaks*** * Det måles 0,5 m utenfor åpent vindu ved boligfasade ** Lekv er gjennomsnittlig (ekvivalent) støynivå over en halv time *** Lmaks er de høysetes vanlige støytoppene (ikke gjennomsnitt over tid) o Innendørs: Innendørs konserter skal behandles som om det var en tekniske installasjoner: Utenfor boligens vinduer og på minst en uteplass skal ikke lydnivået overskride: 45 dba fast dagtid kl 0700 til dba fast kveldstid kl 1900 til dba fast nattetid kl 2300 til 0700 Støy: Det er ikke tillatt å saluttere eller bruke fyrverkeri i tettbygde strøk. Det kan gjøres unntak hvis det arrangeres fellesfyrverkeri på nyttårsaften eller ved en bestemt anledning. 14. KONTROLLVIRKSOMHETEN Kontrollen med kommunale bevillinger er tillagt kommunen. Pr i dag har kommunen avtale med kontrollører som også utfører tjenester for Drammen kommune. Man ser på mulig samarbeid med kontrollvirksomheten sammen med kommuner i tidligere Drammensregionen. Administrasjonen benytter i dag Politirådet som et ekspert-organ med særskilt kompetanse på det alkoholpolitiske område. Politirådet har ingen avgjørelsesmyndighet. Foruten å avgi uttalelser om reaksjoner ved overtredelser av alkoholloven eller annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, bidrar politirådet til at kontrollvirksomheten følges tilfredsstillende opp. Side 13

22 Politirådet gir i tillegg råd og er samarbeidspartnere når det gjelder informasjon og andre forebyggende tiltak i forhold til salgs- og skjenkebransjen. 15. REAKSJONER VED OVERTREDELSE 1. Generelt er bevillingshaver ansvarlig for at salg og skjenking av alkoholholdig drikk foregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas på best mulig måte. (Jfr. alkohollovens 1-1) 2. Ved brudd på de generelle forutsetninger i pkt. 1 eller ved brudd på lov og/eller forskrifter og/eller vilkår knyttet til bevillingen sendes ordinært en skriftlig henvendelse (advarsel) med henvisning til kontrollrapporten. Ved eventuelle gjentatte observasjoner, vurderes bevillingen inndratt for en periode på 1-3 uker. Hvis det etter en eventuell inndragning av bevillingen oppdages nye overtredelser på de generelle forutsetninger inndras bevillingen for inntil 3 måneder. Ved ytterligere overtredelser inndras bevillingen for resten av perioden. Ny bevilling kan ikke påregnes. 3. Ved overtredelse av bestemmelser gitt i Serveringsloven eller Arbeidsmiljøloven vurderes reaksjoner som nevnt under pkt. 2. Det samme gjelder overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover, når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. 4. Ved grove overtredelser (f. eks. salg/skjenking til mindreårige, til åpenbart berusede personer eller salg/skjenking etter salgs-/skjenketidens slutt), vil inndragning av bevilling kunne skje for et tidsrom på 1-3 uker uten forutgående advarsel. Hvis det etter en eventuell inndragning av bevillingen skjer en tilsvarende grov overtredelse etter dette punkt inndras bevillingen for en periode på 3-6 måneder. Ved ytterligere overtredelser inndras bevillingen for resten av perioden. Ny bevilling kan ikke påregnes. 5. Manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave og manglende betaling av bevillingsgebyr fører til at formannskapet eller den formannskapet bemyndiger, kan inndra bevillingen inntil omsetningsoppgaven er innsendt eller gebyret betalt. 6. Vesentlige brudd på skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen fører til inndragning av bevillingen i en periode på minimum 3 måneder allerede ved første gangs overtredelse. 7. Spørsmål om inndragning av bevilling avgjøres av kommunestyret eller det politiske organ kommunen har delegert avgjørelsen til. I alle tilfeller der inndragning av bevilling kan være aktuelt, skal det foreligge uttalelse fra utvalget for alkoholpolitiske saker samt forslag til reaksjon før saken avgjøres. 8. Dersom utvalget for alkoholpolitiske saker anbefaler skriftlig advarsel, legges saken fram for formannskapet til avgjørelse bare i de tilfeller administrasjonen v/rådmannen mener dette er en for mild reaksjon. 16. BEHANDLING AV SAKER VED INNDRAGNING AV BEVILLING Vedtak om eventuelt å inndra en salgs- eller skjenkebevilling fattes av kommunestyret. Aktuelle situasjoner der bevilling kan bli inndratt for en kortere eller lengre periode er: o Manglende innlevering av oppgave vedr. omsetning av alkoholholdig drikk. o Ikke innbetalt bevillingsgebyr. o Brudd på alkoholloven og forskriftenes kapittel 1 Skjenking av alkoholholdig drikk. kapittel 4 Salg av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent. kapittel 9 Reklameforbudet. o Brudd på vandelskravet, jfr. alkohollovens 1-7b. Side 14

23 o Brudd på vilkår som blir gitt i forbindelse tildeling av bevilling. o Brudd på de salgs-, skjenke og åpningstider som til enhver tid gjelder. o Eventuelle andre brudd på alkoholloven og bestemmelser som er gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. o Godkjenning fra mattilsynet mangler. o Godkjenning fra brann- og feievesenet mangler. o Gjentatt narkotikaomsetning på stedet, kfr. alkohollovens 1-8, 3. ledd. o Bevilling som ikke er benyttet i mer enn et år, jfr. alkohollovens 1-8, 4. ledd. Før spørsmål om inndragning av bevillingen blir framlagt for kommunestyret, vil søker bli tilskrevet av administrasjonen og underrettet om hvilke forhold som ligger til grunn for at inndragning av bevillingen kan være aktuelt. Innen en rimelig frist gis bevillingshaver anledning til å fremlegge sitt syn på saken. Deretter vil saken med de opplysninger som foreligger blir framlagt for politirådet til behandling. Foreslår politirådet inndragning av bevilling, blir saksutredning utarbeidet av administrasjonen og sendt bevillingshaver i god tid før saken skal avgjøres av kommunestyret. Bli vedtaket påklaget, avgjør rådmannen i samråd med ordføreren om vedtaket skal gis oppsettende virkning inntil klagen er behandlet. Klagen behandles av kommunestyret før den eventuelt avgjøres av fylkesmannen, jfr. alkohollovens 1-16 og etterfølgende pkt. 13 i planen. 17. BEVILLINGSGEBYR Alle som får salgs- eller skjenkebevillinger skal betale et bevillingsgebyr, som må betales innen de frister som kommunen bestemmer. Bevillingshavere skal på nyåret hvert sende inn oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikke for dette året, samt faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikke for året før. Gjeldende gebyrsatser fremgår av departementets forskrift 6-2, som lyder slik: Gegyret skal betales etter følgende satser: Salg: 0,18 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 1. Skjenking: 0,36 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 1 1,00 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 2 3,28 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum kr for salg og kr 4.050,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 250 pr gang. Søkere som får alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer for en enkelt bestemt anledning eller sluttet selskap blir avkrevd et gebyr på kr 250,- pr gang / dag. Nevnte gebyr er fastsatt av kommunestyret og opprettholdes inntil kommunestyret fatter et annet vedtak. 18. DELEGASJONER Alkoholpolitisk handlingsplan behandles av kommunestyret. For øvrig er avgjørelse delegert slik jfr Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv., alkoholloven av 2. juni 1989 nr 27, 1-7 (jfr. 1-10) og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. av nr 538, administrative oppgaver etter kap 5, 6-1, 6-3, kap 9, 10-1 Type avgjørelse Side 15 Avg. myndighet

24 SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER VED STARTEN AV EN BEVILLINGSPERIODE Kommunestyret Avgjørelser i bevillingsperioden: o 1-7 c, 1. ledd Godkjenning av styrer og stedfortreder Rådmann o 1-9 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Rådmann o ledd, siste setning utvidelse av skjenkelokale for en enkelt Rådmann anledning o ledd Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning Rådmann o 4-5 Ambulerende bevilling Rådmann o 11-3 Etter Forskriften: Fastsettelse av frist for innlevering av oppgave Rådmann over forventet omsatt mengde alkohol o 6-1, og 6-3 Etter Forskriften: Fastsettelse av bevillingsgebyr og frist for Rådmann innbetaling Inndragning av bevilling Ikke innlevert oppgave over forventet/faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk Kommunestyret Ikke betalt bevillingsgebyr Kommunestyret Bevilling er ikke benyttet siste år Rådmannen Brudd på forskriftenes kap. 1, 4 eller 9 Kommunestyret Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet Kommunestyret Brudd på vandelskravene Kommunestyret Brudd på vilkår satt i forbindelse med tildeling av bevilling Kommunestyret Andre brudd på alkoholloven eller bestemmelser som har sammenheng med denne lovens formål Kommunestyret Advarsel Advarsel ved mindre brudd i forhold til alkoholloven m/forskrifter Rådmannen Klagebehandling på støy fra musikkarrangementer Klagebehandling utføres av administrasjonen etter 4a i Kommunelegen Kommunehelstejenesteloven. Tobakksskadeloven tilsyn og sanksjoner Tilsyn med tobakkskadeloven Kommunelegen 19. KLAGEADGANG Det er innført en begrenset klageadgang i alkohollovens Klageinstans er fylkesmannen, via kommunen, som kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Formuleringen er hentet fra kommunelovens 59 og innebærer at det fortsatt vil være svært viktig at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven følges. Når det gjelder klagebehandling på støy fra musikkarrangementer samt tilsyn med tobakksskadeloven er klageinstansen fylkesmannen jfr kommunehelsetjenestloven 4a-12. Side 16

25 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: U63 Søknad om skjenkebevilling - Sundhaugen Paviljong A/S - Org.nr: Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 44/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er mottatt søknad om skjenkebevilling fra Sundhaugen Paviljong A/S ved Svend Robert Klunderud. Klunderud har overtatt virksomheten etter Gunn og Arild Bakke fra medio September Det søkes bevilling for skjenking av alkohol i gruppe 1, 2 og 3. Søker beskriver konseptet på følgende måte: Sundhaugen Turistpaviljong for folket Fortsette den eksisterende driften med kafé drift i helgene, men utvide dette tilbudet med åpent nesten hele uken hvor kjøttkake prinsippet med hjemmelaget mat blir værende. Det vil bli lagt vekt på private selskaper. Det vil bli satset på helårs servering ettersom bygget nå er blitt isolert. Det er ønskelig med helårs uteservering på begge sider av bygget. Pr i dag har det kun vært servering på terrasse knyttet til bygget med utgang via lokalene. Men pga solforhold er det ønskelig å tilrettelegge for uteservering på vestsiden også. Som styrer står Svend Robert Klunderud oppført. Han står som eier av virksomheten med 100 % eierandel. I tillegg har han bestått og dokumentert etablererprøve for serveringsvirksomhet etter serveringsloven og kunnskapsprøve for skjenkesteder etter alkoholloven. Det er ikke oppgitt stedfortreder i søknaden. Administrasjonens behandling av søknaden: Søknaden har rutinemessig vært forelagt helse- og sosialseksjonen, skattemyndighetene, seksjon for teknisk infrastruktur og politiet. Ingen av de ovennevnte har merknader til søknaden. Søker har ikke oppgitt stedfortreder i søknaden sin. Dette begrunnes med at virksomheten er liten og konseptet er Kafé samt arrangør av lukkede selskaper. Alkohollovens 1.7 c3 åpner for at kommunen kan gjøre unntak fra kravet om stedfortreder dersom kravet er urimelig tyngende. Dette for eksempel hvis virksomheten er svært liten. Rådmann kan ikke se at det skal være et spesifikt behov for stedfortreder da kommunen i tilsvarende søknader for lignende virksomheter har gjort unntak for dette. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Søknadsskjema Signert leiekontrakt mellom Sundhaugen Paviljong AS og Øvre Eiker Kommune Driftsbudsjett Diverse uttalelser 1

26 Rådmannens anbefaling Søknad om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for Sundhaugen Paviljong A/S, Sundhaugveien 168, 3322 Fiskum innvilges. I medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjoner: Tidsrom Fra vedtakspunktet til og med Bevillingshaver: Sundhaugen Paviljong AS, Sundhaugveien 168, 3322 Fiskum Org.nr: Bevertnings- og Sundhaugen Paviljong AS, Sundhaugveien 168, 3322 Fiskum skjenkested Org.nr: Styrer: Svend Robert Klunderud, Brasmeveien 2, 3322 Fiskum Alkoholvare: Alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 Type virksomhet: Kafé drift samt lukkede selskaper og arrangementer Skjenketid: Innenfor kommunens maksimaltid. Det henvises for øvrig til forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk i Øvre Eiker. Skjenkeareal: Innendørs, samt utendørs på øst og vest-siden jfr innsendte tegninger. Utendørs areal må tydelig avgrenses. Vakthold: Ved større arrangementer vil vakthold være påkrevet av godkjente ordensvakter. Det medfører at serveringsstedet må ha tillatelse til enten å utøve egenvakthold med godkjente ordensvakter eller å benytte innleid vaktselskap, jf vaktvirksomhetsloven 2. Videre gjelder følgende spesifikasjoner: Den som gis bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk må forplikte seg til å oppgi omsetningstall for alkoholholdig drikk for beregning av bevillingsgebyret Betale bevillingsgebyret innen den frist kommunen setter Gi melding til kommunen ved skjenkestedets opphør og ved eierskifte Følge de retningslinjer som kommunen innenfor rammen av lov og forskrifter fastsetter for utøvelse av skjenkeretten. Begrunnelse Søker tilfredsstiller de krav kommunens alkoholpolitiske retningslinjer stiller for skjenking av alkohol. 2

27 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lidia Ivanova Myhre Saksmappe: 2012/ /2013 Arkiv: C00 Kulturtilbudet for barn og unge - samarbeid mellom Musikk- og kulturskolen og Kulturseksjonen. Saksordfører: Niclas Tokerud/ Rolf H. Andersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/13 Fagkomite 2: Oppvekst /13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I PS 38/12 ble det det vedtatt et prosjektdirektiv om kulturtilbudet for barn og unge i ØEK. Saken hadde hovedfokus på videreutvikling av samarbeidet mellom Musikk- og kulturskolen (MKS) og Kulturseksjonen samt samarbeidet med det frivillige kulturlivet. Hovedmålsettingene var å bidra til et bredt, koordinert og tilgjengelig kulturtilbud for barn og unge og optimal utnyttelse av økonomiske og menneskelige ressurser innenfor de forskjellige kulturområdene. Prosjektet la frem to resultatmål: Utarbeide en handlingsplan til Kulturstrategien/satsingsområde barn og unge som sikrer et bredt kulturtilbud. Utarbeide et overordnet dokument som sikrer forbindelsen mellom Kulturstrategien og Handlingsplan for MKS Dokumentet skal avklare hvilke og hvor de ulike tjenestene skal tilbys. En kritisk suksessfaktor som ble identifisert var å avsette tilstrekkelig tid til prosjektledelsen til å forankre prosjektet hos alle involverte aktører og gjennomføre gode medvirkningsprosesser. Gjennom prosessen aktualiserte denne kritiske suksessfaktoren seg da prosjektet ble kraftig forsinket grunnet bla. arbeidspress for administrasjonen og rektorskifte hos MKS. August 2013 ble det sent et notat til ordfører hvor prosjektet ble utsatt med ytterlige et halvt år. Administrasjonen beklager at fristene ikke ble overhold. Plandokumentene Prosjektet legger nå frem to plandokumenter: Kulturtilbudet for barn og unge i Øvre Eiker - samarbeidsdokument Handlingsplan for barn og unge ( ) - Kulturseksjonen Det første dokumentet er utarbeidet av prosjektets arbeidsgruppe, mens Handlingsplan for barn og unge er utarbeidet av Kulturseksjonen. Begge dokumentene omfatter samarbeid mellom de kommunale kulturtjenester seg imellom og samarbeid med det frivillige kulturlivet. Kulturtilbudet for barn og unge i Øvre Eiker - samarbeidsdokument 1

28 Dette er et overordnet dokument for samarbeid mellom MKS og Kulturseksjonen og er ment til å brukes som en veiviser i det daglige arbeidet. Det er foretatt en kartlegging av alle tilbud for barn og unge som MKS og Kulturseksjonen driver, både egne tilbud og tilbud i samarbeid med det frivillige kulturlivet. Dokumentet beskriver kort og overordnet innholdet, omfanget og arenaene til de ulike tilbudene. En slik kartlegging gjør at man lettere kan identifisere mulighetene for samarbeid. Videre beskriver dokumentet konkrete samarbeidstiltak mellom de ulike tjenesteområdene. Dette vil på mange måter være et levende dokument som bør oppdateres i forhold til eventuelle endinger i innhold, omfang, arenaer og/eller samarbeidstiltak. Noen av de viktigste områdene for et styrket samarbeid som dokumentet legger vekt på er: Gode felles arenaer som konserter, prosjekter og arrangementer. Her kan for eksempel elever fra MKS, Kulturverkstedene, bibliotek, ungdomsklubber m.fl. samles med frivillige lag og foreninger og sammen delta i ulike satsinger, konserter, teaterforestillinger og idrettsarrangementer. Dette er i tråd med kommunens sammen med visjon og viser bredden i kulturlivet vi har i kommunen. På denne måten vil også barn og unge med ulike interesser inspireres av hverandre og finne nye muligheter til å utfolde seg kulturelt. Profilering og markedsføring av tilbudet. Dette er et område med stort utviklingspotensial. Det er viktig at barn og unge med tilhørighet til ulike kulturarenaer får tilgang til informasjon om andre kulturuttrykk og idrettsgrener. Dette kan oppnås med å profilere de forskjellige tilbud på de forskjellige arenaene. For eksempel markedsføres Kulturverkstedene på hjemmesiden til MKS og vice versa. Elever som står på venteliste i de forskjellige tilbud vil kunne få mulighet til å melde seg på alternative tilbud. Profilering og markedsføring av tilbudene på tvers av faggrensene kultur og idrett er også viktig å nevne i denne sammenheng. Biblioteket er den største kulturinstitusjonen i kommunen hvor besøkstallene er høyest også for barn og unge. Biblioteket er derfor en viktig markedsføringskanal for hele kulturtilbudet i kommunen, og spesielt tilbudet for barn og unge. Kompetansedeling. MKS og Kulturseksjonen organiserer ulike typer kompetanse innenfor sine tjenester. En tettere dialog i forhold til dette vil kunne åpne for utveksling av kompetanse på tvers av fagområdene. Dette vil igjen øke muligheten for å bygge både kvalitet og bredde innenfor tjenestene i begge seksjonene. En hyppigere møtevirksomhet innenfor allerede både eksisterende samarbeidsområder (som for eksempel DKS) samt nye områder (som for eksempel UKM) vil være et godt tiltak for kompetansedeling. Bruk av ressurser på tvers av områdene. Det er nødvendig å styrke samarbeidet om lærerkrefter/instruktører og administrative ressurser på tvers av seksjonene. Her kan for eksempel MKS stille med lærere innenfor aktuelle prosjekter og arrangementer, mens Kulturseksjonen kan stille med konsulenttjenester innenfor et bredt kulturområde som MKS ikke har i sine rekker. Sammen kunne dette gi en innsparing av arbeidsressurser og generell effektivisering i det daglige arbeidet. Handlingsplan for barn og unge( ) - Kulturseksjonen Kulturstrategien er et overordnet styringsdokument for Øvre Eiker kommunes kulturpolitikk og kulturforvaltning og er vedtatt av Kommunestyret. Dokumentet skal brukes aktivt som veiviser for kulturdriften og kulturutviklingen i kommunen. Formålet med strategien er å peke på noen hovedutfordringer og hovedfokusområder for kulturpolitisk innsats i perioden Strategiplanen følger kommuneplanens tidsperspektiv. Dokumentet har ingen handlingsplan. Verden endrer seg for raskt til at detaljerte handlingsplaner kan utformes i et tolvårsperspektiv. Handlingsplaner knyttet til denne strategiplanens fokusområder og utfordringer skal utformes med kortere tidshorisonter i løpet av planens virkeperiode. 2

29 Handlingsplandokumentet som nå legges frem tar utgangspunkt i føringene i Kulturstrategien og forankres i den daglige virksomhet i Kulturseksjonen. Tiltakene i handlingsplanen er tett knyttet til målene i Kulturstrategien, satsingsområdet barn og unge. Dokumentet beskriver både eksisterende og nye tiltak som kulturseksjonen skal arbeide med i perioden Tiltakene fokuserer på samarbeidet med det øvrige kulturlivet og spesielt med frivillige lag og foreninger. Kulturstrategien har pekt på fire utfordringer knyttet til fremtidig utvikling av kultursektor. Handlingsplanen tar utgangspunkt i dette og tiltakene er sterk knyttet til Kulturstrategien: Barn og unge og mangfold Barn og unge og kompetanse Barn og unge og globalisering Barn og unge og arenaer Det er et ønske at flere kulturinstitusjoner og/eller frivillige organisasjoner utarbeider sine handlingsplaner og forankrer disse i Kulturstrategien som er kultursektors overordnede dokument. På denne måten vil kulturlivet knyttet til barn og unges kulturtilbud, enten det er kommunalt, privat eller frivillig organisert, samles i en felles plattform. En kulturpolitisk plattform som bygger på bredde og dybde i kulturtilbudet og fremhever samarbeidet mellom ulike interessegrupper og individer i samfunnet. Innspill fra det frivillige kulturlivet Det ble gjennomført to møter med de fire rådene i kultursektor hvor de to hoveddokumentene i saken ble lagt frem for behandling: Møte med Musikkrådet, Teaterrådet og Kulturminnerådet 11. nov Møte med Idrettsrådet 12. nov Innspillene som har kommet er både generelle og konkrete. Det er en felles tilbakemelding fra rådene at det burde vært bedre tid for involvering og behandling av saken og at fristene har vært for korte. Rådene har kommet med mange gode innspill som er omtalt i referatene fra de to møtene. Referatene vedlegges i saken. Veien videre Musikk- og kulturskolen og Kulturseksjonen drifter sine tjenester på ulike vis, men har også mye til felles. I tillegg utfyller de hverandre på mange områder. MKS sitter med høykvalifiserte lærere særlig innenfor musikkområdet, mens Kulturseksjonen har tjenester som sorterer under et bredere kulturområde. MKS har relativt liten administrasjon innenfor musikkfaglig kompetanse, mens Kulturseksjonen har større administrasjon innenfor kulturfaglig kompetanse. Samarbeidet med det frivillige kulturlivet er godt forankret både hos MKS og Kulturseksjonen, og dette må videreutvikles i fremtiden. Alle disse momentene tilsier at et tettere samarbeid mellom tjenesteområdene vil kunne gi både kompetanseutveksling, muligheter for mer effektiv bruk av ressursene og ikke minst legge til rette for felles arenaer med flere barn og unge til stede. Disse faktorene vil MKS og Kulturseksjonen bygge videre på i årene som kommer. Det er allerede samarbeid på flere områder, men også et stort potensiale for videreutvikling av dette samarbeidet. Dokumentene som nå legges frem er et godt arbeidsverktøy å ta med på veien videre. Videre foreslås det at prosjektet evalueres og legges fram for politisk behandling november Vedlegg 1 Prosjektdirektiv 2 Kulturtilbudet for barn og unge - samarbeidsdokument 3 Handlingsplan barn og unge kulturseksjonen 4 Kulturtilbudet for barn og unge - referat fra møte mellom ØEK, Musikkrådet, Teaterrådet og Kulturminnerådet 3

30 5 Referat fra møte i idrettsrådet i Øvre Eiker Kulturstrategi for Øvre Eiker Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Vedlagt dokument Kulturtilbudet for barn og unge samarbeidsdokument vedtas. 2. Vedlagt dokument Handlingsplan for barn og unge( ) Kulturseksjonen vedtas. 3. Begge dokumentene kan være gjenstand for endringer underveis etter innspill. Begrunnelse Kommunens samlede kulturtilbud for barn og unge bør være så bredt som mulig. I Kulturstrategien er ett av hovedmålene at «barn og unge skal oppleve at kommunen legger til rette for et allsidig og mangfoldig kulturtilbud med lav terskel og bred deltakelse, som også gir rom for «smale» aktiviteter». For å oppnå dette er det viktig med et nært samarbeid mellom aktuelle aktører, inkludert det frivillige kulturlivet. 4

31 MenysideMilepælplan Prosjektansvarskart BeskyttelseRisikovurdering Prosjektforum AS Postboks 173, 1431 Ås Telefon, Epost no PROSJEKTDIREKTIV for Prosjektnavn Samlet kulturtilbud for barn og unge Kortnavn Planlagt startdato Oppdragsgiver Prosjekteier Utfylt av Lidia I. Myhre/Stig Rune Kroken Dato Planlagt sluttdato Kommunestyret i Øvre Eiker Lidia I. Myhre og Stig Rune Kroken Prosjekt type Forklaring Forklaring til punktene Angi navn og tilhørighet for de sentrale personene som skal arbeide i prosjektet. Angi også antatt dagsverk i prosjektet. Prosjektgruppe TittelNavnAntatt da - Prosjektleder KultursjeflskolesjefLidia I. Myhre/Stig Rune Kroken - Prosjektdeltakere Leder kunst- kulturforntone Sørensen Rektor MKSLiv Andersen IdrettslederMona Lurås Angi navn og tilhørighet for medlemmene av styringsgruppen Styringsgruppe - Leder Tittel rådmann Navn Øyvind Hvidsteen Virksomh - Sekretær Skole- og bhg.sjef Stig Rune Kroken skolebar - Deltakere Kultursjef Lidia I. Myhre kultur PRN -sjef Morten Lauvbu PRN Angi navn og tilhørighet for medlemmene av referanse-gruppen. NB! Det er ofte mer hensiktsmessig å benytte referansepersoner enn referansegrupper! Består prosjektorganisasjonen av andre grupper kan de cgså listes her. Referansepersoner/ -gruppe TittelNavnVirksomhi Musikkrådet Teaterrådet Idrettsrådet Kulturminnerådet Side 1 av 11

32 Prosjektforum AS Her skal dd gis en forståelse og begrunnelse for hvorfor prosjektet er nødvendig: - A håndtere et akutt eller potensiett prcblem - A utnytte en mulighet Angi cgså forarking til planer cg overordnede vedtak Effektmålene skal angi virkningene av en Nellykket gjennomføring. Tidsperspektiv, ænligvis 3-5 år. Beskriv presist hvem som er målgruppen(e), 1-4 effeldmål per målgruppe. Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse I PS 187/11 ble det gitt oppdrag fra Kommunestyret til administrasjonen om at det igangsettes e samarbeidsprosjekt hvor målet er å gi flere barn og unge et kulturskole - og kulturtilbud. Begrunnelsen er at kommunens samlede kulturtilbud for barn og unge bør være så bredt som mulig. I tråd med Kulturstrategien skal det utarbeides en handlingsplan for satsingsområdet barr unge. For å oppnå dette er det viktigmed et nært samarbeid mellom aktuelle aktører, innkluderi frivillig kulturliv. øvre Eiker kommune har et godt tilbud for barn og unge som omfatter forskjellige uttrykk innen1 musikk, teater, dans, idrett m.m. I 2010 ble en intensjonsavtale mellom kulturseksjonene i øvre Nedre Eiker kommune inngått. Denne avtalen omfatter i hoved sak kulturtilbudet for barn og ur og har gitt gode resultater for begge kommuner. Kulturskolene i begge kommuner har også samarbeidet om fellestilbud over flere år. Prosjektet "Samlet kulturtilbud for barn og unge" skal fokusere på samarbeid mellom de forskjell kulturtilbud i kulturseksjonen, musikk- og kulturskolen og andre kommunale, frivillige eller priva kulturaktører i øek. Prosjektet skal også ivareta samarbeid mellom øvre og Nedre Eiker kommur Effektmål - Bidra til videreutvikling av et bedt, koordinert og tilgjengelig kulturtibud for barn og unge med bi kvalitet - Bidra til optimal utnyttelse av økonomiske og menneskelige ressurser innenfor de forskjellige kulturområdene Bruk gjerne bidra til foran måjene. Beskriv de mål som skal realiseres i løpet av prosjeldperioden, altså hvilke æveranser prosjektd er ansvarlig for å frembringe. Vær konkret og kvantifiser gjerne. Resultatmålene skal i sterkest mulig grad gi tillit til at effeldmålene blir nådd på lengre sikt Antall resultatmål bør være fra ett til fire. Resultatmål - Utarbeide en handlingsplan til Kulturstrategien/satsingsområde barn og unge som sikrer et bred kulturtilbud. - Utarbeide en et overordnet dokument som sikrer forbindelse mellom Kulturstrategien for Musikk- og kulturskolen Dokumentet skal avklare hvilke og hvor de ulike tjenesten Beskriv gjøremål og metodevalg i prosjektet som er spesielle og/ eller Imstbare. Unngå å ramse opp selvfølgeligheter. Hvert av tiltakene må klart ag tydelig peke mot ett eller flere av resultatmålene. Hovedtiltak - Koordinering og profilering av tilbudet gjennom samhandling mellom interne tjenester - Samhandling med det frivillige kulturlivet - Samarbeid på tvers av kommunegrenser Side 2 av 11

33 Prosjektforum AS Med rammebetingelser menes forhold prosjektet itdæ har innvirkning på. Det kan teks, være faglige, eloonomiske og organisatoriske betingelser. Med avgrensninger menes Efl presisering av hva prosjektet IKKE skal befatte seg med. Med kritislæ suksessfaldorer for prosjektet menes teks. tid kvalitet, ressurstilgang, foranloing, etc. Prosjektets rammebetingelser - avgrensninger -kritiske suksessfaktorer KRITISKE SUKSESSFAKTORER Å avsette tilstrekkeligtid for prosjektledelsen til å forankre prosjektet hos alle involverte aktører, gjennomføre gode medvirkningsprosessergjennom prosjektet. Angi dokumenter, rapporter eller annet materiale som inneholder viktig informasjon for prosjektdeltakerne. Det kan være metodebeskrivelser, forprcsjektrapporter eller utredninger, vedtak, instrukser eller mandat fra ledelsen. Grunnlagsdokumentasjon og aktuelle linker Kulturstrategien for øvre Eiker kommune Plan for Musikk- og kulturskolen Plan for idrett og fysisk aktivitet -Intensjonsavtale om kultursamarbeid med NEK - PS 187/11 Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.) Ta utgangspunkt i antatt antall timeverk/clagsverklukeverk, og angi den fulle verdien av tidsforbruket i kroner (lønn, feriepenger, sos kostn. m.v.) KostnaderInntekterlfinansierii TekstBeløp Egne midler Arbeid - tidsforbruk Styringsgruppen: 3 møter å 1,5 timer 8 8 Arbeidsgruppen: 6 møter å 2,5 timer Referansegruppen: 2 møter å 2 timer 5 5 Arbedsgr. - NEK: 2 møter å 2 timer 3 3 Investeringer som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. F. eks. kjøp av varer utstyr og tjenester Investeringer Driftskostnader i prosjektet. Drift Øvrige kostnader i prosjektet Annet e av

34 Sum budsjett C Prosjektforum AS. e Forklaring til punktene Angihvesan ibleggti pmsjelddireldivet stal inngåi detsamiedeplenverket Prosjektplaner - Milepælplan r2 Ansvarlig: Prosjektledelsen - Prosjektansvarskart 0 Frist: Angian deter kravan uterbeidingav ennen underlagedolomentasjon fabindelsemedplenleggingen te/prcejektetdetlen were: - Kost-ogmeeenelyee - Reestreplan - Riedmenelyse - Plenforkormetanseheving Andre plandokumenter Rapportering Statuerapportering i proejeldet børminimumskjemånedlig.fra amjekliederlilstyringsårban bofeler orodraltiltaler ogpågrunnlegav mleptelplan og/elleraosjekteneverskart - Statusrapportering r Ansvarlig: Prosjektledelsen Mottaker: Kommunes ret Frekvens: Førsterapport: Angian detskalutmbeides enfegligsluttrappatcg frist fordema Rappatener så fet oftesistemiepteli pmejektet - Sluttrapport Ansvarlig: Prosjektledelsen Frist: Angian detstraluterbeidesen prospadfagligmultevaluering: - blemålenenådd? - bleressumbrukensan fautsalt? - wir samerbeidsforkgode? hvordantubliertestwin9s9ruppen - SIuttevaIuering 0 Ansvarlig: Frist: Rapportenbøruterbeides eennitrnatsbt4dtdei proejektavelutningl Herandenmedenformell gocidenningav prosjødeter å gipmejeldlederde nødvandige fultnekterogrammerforå sitaeengal gjennomforing av prosjeldetplenverketløn dervedfungeresan en lamtreld metiomlinjeledelsenog prosjektleder. Somet minimumbørlederav styrirosodffebc9 Ixbråeldieder undertegne. Lederav styringsgruppen - Prosjektleder Oppdragstaker Involvertelinjeledere Side 4 av 11

35 Kulturtilbud for barn og unge i Øvre Eiker - samarbeidsdokument Ansvar: Kulturseksjonen Tilbud Innhold Omfang Arena/sted Samarbeid Kultur-MKS Ungdomsklubbene Kulturverkstedene Ferieaktiviteter Tilbud til grupper med spesielle behov Ungdommens kulturmønstring Åpent tilbud/treffsted for all type ungdom innenfor en bestemt aldersgruppe, der de kan treffes fordomsfritt, gis muligheten til å delta i aktiviteter, men også bare være tilstede og ha et uforpliktende hvilested. Musikal, film/foto, dans, animasjon, klatring, tegning, skriveverksted, musikk/band, zumba, matlaging m.m. Samarbeid med NEK, kulturnæringene og frivillig kulturliv Fisking, aking, tur til Bø sommerland, Go-Kart, vanntivoli, spillturnering, filmvisninger og lesestunder på biblioteket, samt spesialtilbud i ungdomsklubbene. Spiller ingen rolle (band) og Onsdagsklubben er tilbud for ungdom og voksne med spesielle behov. Vurdere oppstart av tilbud om fysisk aktivitet til grupper med fysisk og/eller psykisk utviklingshemming. (Ref. kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet) Lokal, regional og nasjonal satsing. Arrangementer hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Målet er å Helårlig Vestfossen / Folkets Hus Skotselv/ SkotsArt senter Kurs/kulturverksteder med forskjellig omfang: fra 3 til 12 ganger pr semester Høstferien, vinterferien, Sommerferien Helårlig Årlig lokal, regional og nasjonal mønstring. Arbeideren, skolen, kulturnæringene, Down Under, biblioteket, ungdomsklubbene, rådhuset, flerbrukshallene Biblioteket, badene, idrettshallene, uteområder, naturområder ungdomsklubbene Arbeideren Folkets hus Eiker Scene, Vestfossen m.fl. (div. arenaer Musikk- og kulturskolen kan besøke ungdomsklubbene for å vise seg frem, underholde evt. markedsføre egen aktivitet. Samarbeid om instruktører/lærere MKS. Markedsføre tilbudet gjennom MKS. Samarbeide om øvingslokaler og visningsarenaer. Ikke prioritert arbeid for samarbeid. Samarbeide om arrangementer. Felles samarbeidsmøter. Felles markedsføring. Rekruttering via kulturkontakter i DKS og

36 (UKM) Frivillig kulturliv: Teater/musikaler Frivillig kulturliv: Prosjekter og arrangementer Ungdomskafé Containerpark Bibliotek: Bokbamsen Bibliotek: Barnebibliotek ha det gøy, lære, møte andre som liker det samme. Div. prosjekter og arrangementer innenfor teater lokalt og regionalt. Samarbeid med Buskerud teater, Øvre Eiker Teaterråd Torgscenen, Fiskum Middelalderdager, Leselyst festivalen, lesestunder for barn, Det utvidede Europa, Bygdekino En åpen kafé på Hokksund ungdomsskole En sommerkafé for ungdom i Hokksund sentrum, drevet av ungdom i samarbeid med kulturseksjonen og ung jobb Lesestunder, eventyrstunder, hjemmebesøk, utlån, bokutdeling, 4- årstreff, barseltreff, leselystfestival, samarbeid med andre faginstanser, foredrag, div. prosjekter. Møteplass for barn og unge med ulik bakgrunn, utlån, veiledning og formidling, arrangementer, aktiviteter i skoleferier, klassebesøk, litteraturforsyning til skolene ifm lesefremmende tiltak og prosjekter, samarbeid med lærere om bruk av film, fag- og skjønnlitteratur i undervisningen, depotutlån av fremmedspråklig litteratur, DKS-tilbud til 2., 5. og 8. klassetrinn, hjemmeside Semester og/eller årlige prosjekter Sporadisk Prøveprosjekt to kvelder pr. uke høsten Skolens sommerferie Helårlig Helårlig hvert år) Arbeideren, Kultursalen HUS, Vestfossen idrettshall m.fl. Biblioteket, Handletorget i Hokksund m.fl. Hokksund ungdomsskole v/hokksund ungdomsskole Bibliotek, barnehage, skole, sfo, helsestasjon, uteområder og privathjem Bibliotekene i Hokksund, Skotselv og Fiskum MKS-lærere. Evt. bruk av kulturverter (DKS) til UKMarrangement. Verksteder rettet mot UKM-opptredener. Mulige jurymedlemmer fra MKS. Samarbeid om instruktører/lærere/musikere. Vise veien til Buskerud Teater. Prosjekter og arrangementer som arena for MKS-elever, korps, teater og andre aktører. Prosjekter og arrangementer som arena for MKS-elever. Ikke prioritert område for samarbeid. Samarbeide om musikk- og danseinnslag ifb med festivaler og arrangementer; f.eks. Leselystfestivalen. Arrangere små huskonserter i bibliotekene som et tilbud om en øvingsarena for kulturskole-elevene. Samarbeide med kunstfagelever og lærere om små utstillinger i bibliotekene. Samarbeide om festivaler og arrangementer; f.eks Mangfoldfestivalen. Biblioteket kan skaffe til veie litteratur, musikk og annet som MKS måtte ha behov for. Biblioteket kan markedsføre arrangementer

37 Bibliotek: Skolebibliotek Bibliotek: Spillrom Idrett og fysisk aktivitet: Skiløyper Idrett og fysisk aktivitet: Kommunale idrettshaller Idrett og fysisk aktivitet: Friluftsliv for barnebiblioteket, containerparken, prosjekter Utlån, veiledning og formidling, opplæring (i kildekritikk, søking og gjenfinning på nettet og bruk av bibliotekbasen), bokprat, lesestunder, klassebesøk, forfatterbesøk, samarbeid med lærere om bruk av litteratur i undervisningen, deltakelse i prosjekter Playstation og Wii på storskjerm, møteplass og værested, spillturneringer i skoleferier, filmkvelder, lekselesing, planlagt filmklubb Skiløyper: Preparering av 5 lysløyper, 4 skileikområder og ca 200 km med turløyper. Aktivitet i 3 kommunale idrettshaller. Idretter som er representert her håndball, turn, badminton, fotball, friidrett og allidrett. Tilrettelegging av turveier/-stier. Forvaltningsplaner for statlig sikra friluftsområder. (Samarbeid med PRN) Helårlig Helårlig Vinter (Sesong 1.nov. til 1.april) Åpent for alle. Hallene er åpnen for utleie hele året utenom juli. Åpent for alle lag og foreninger å søke på treningstid. Helårlig Åpent for alle Skolebibliotekene i Vestfossen, Fiskum, Ormåsen og Skotselv Hovedbiblioteket, Hokksund Lysløyper: Fiskum Ormåsen Eiker Kvikk Skotselv Skileikområde: Ormåsen Myrespiten Hobbelstad Pilterud Turløyper: Hele kommunen. Vestfossen Skotselv Hokksund Holtefjell Sundhaugen Nedre Sandøra for MKS. Ikke prioritert område for samarbeid. Ikke prioritert område for samarbeid. Ikke prioritert område for samarbeid. Samarbeide om øvingslokaler og visningsarenaer/prosjektarenaer/arrangementer. Ikke prioritert område for samarbeid.

38 Idrett og fysisk aktivitet: Anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Badene: Svømmetilbud Frivillig idrettsliv Ungdomsrepresentant Åpne anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i seg selv et viktig tilbud til barn og ungdom. Anleggene blir arena for uorganisert og spontan aktivitet. Kommunene bygger og drifter flere nærmiljøanlegg. Tilbud om gratis bading for alle barn under 16 år i de to kommunale svømmehallene. Tilbud om ulike aktiviteter i forbindelse med ferier. Skolesvømming. Svømmeopplæring. Frivillige lag og foreninger tilbyr et variert tilbud til barn og unge innenfor idrett og fysisk aktivitet. Helårlig Åpent for alle Helårlig stengt i juli. Åpent for alle Helårlig Medlemsorganisasjoner som er åpne for alle Skateanlegg Ballbinger Sandvolleyball Utebordtennis Tarzan-løyper (De fleste av disse anleggene ligger i tilknytning til skoler). Vestfossen Hokksund 22 idrettslag som tilbyd aktivitet innenfor: - Håndball - Fotball - Friidrett - Turn - Svømming - Ski - Sykkel - Motorsport - Ridning - Kampsport - Bordtennis Ikke prioritert område for samarbeid. Ikke prioritert område for samarbeid. Samarbeide om arrangementer med både MKS og øvrig frivillig kulturliv som kor, korps, teater osv. Ungdomsråd (i etablerings prosess) Helårlig Ikke prioritert område for samarbeid.

39 Ansvar: Musikk- og kulturskoletilbud (MKS): Tilbud Innhold Omfang Arena/sted Samarbeid Kultur-MKS Instrumental Helårlig ukentlig opplæring opplæring Kulturfag Kurs Frivillig musikkliv Gitar, strykeinstrumenter; fiolin, cello, korpsinstrumenter; fløyte, klarinett, saksofon, trompet, horn, althorn, trombone, baryton, tuba, slagverk. El Sistema (fiolin og cello). Individuell spilletime, samspill, prosjekter, fremføringer/konserter, seminarer. Dans, teater/drama, kunstfag. Gruppeopplæring, prosjekter, fremføringer/konserter. Gitar Skapende skriving/forfatterskole Skolekorps; Hokksund jente- og guttekorps Vestfossen jente- og guttekorps Skotselv skolekorps Fiskum ungdomskorps Voksenkorps; Eiker Janitsjar Helårlig ukentlig opplæring Kurs i perioder Helårlig ukentlig opplæring Arena Vestfossen, barne- /ungdomsskole ne Arena Vestfossen, barne- /ungdomsskole ne Arena Vestfossen, barne- /ungdomsskole ne Arena Vestfossen, barne- /ungdomsskole ne Styrke allerede etablerte samarbeidsområder som: UKM Kultur i omsorg Biblioteket Leselystfestivalen Mangfoldfestivalen Styrke allerede etablerte samarbeidsområder som: UKM Kultur i omsorg Biblioteket Leselystfestivalen Mangfoldfestivalen Arenaer/lokaler Samarbeidsmuligheter i forhold til MKS lærere (kompetanseutveksling). Styrke allerede etablerte samarbeidsområder som: UKM Kultur i omsorg Biblioteket Leselystfestivalen Mangfoldfestivalen Frivillig kulturliv Instrumental opplæring skolekorpsene. Tilbud om salg av dirigenttjenester. Opphørt høsten Gruppeopplæring i teater/drama Røren barne- og ungdomsteater. Helårlig ukentlig opplæring Røren skole Samarbeid om markedsføring av prosjekter.

40 Den kulturelle skolesekken (DKS) Regionalt tilbud på alle skolene, produsert av Buskerud fylkeskommune/rikskonsertene, Brageteatret, Pilotgalleriet. Koordinert/turnélagt av Musikk- og kulturskolen. Helårlig ukentlig opplæring Barne- /ungdomsskole ne Kompetanseutveksling. Styringsgruppen Biblioteket Den kulturelle skolesekken (DKS) Lokalt tilbud på alle skolene, produsert av lokale kunstnere/institusjoner. Koordinert/turnélagt av Musikk- og kulturskolen. Helårlig ukentlig opplæring Barne- /ungdomsskole ne Styringsgruppen Biblioteket Den kulturelle skolesekken (DKS) Lokalt tilbud på alle skolene, produsert av Musikk- og kulturskolen. Koordinert/turnélagt av Musikk- og kulturskolen. Helårlig ukentlig opplæring Barne- /ungdomsskole ne Styringsgruppen Biblioteket Kulturskoletimen Elever på alle barneskolene i Øvre Eiker på trinn får tilbud om opplæring innenfor kunstfag, dans og musikk fra MKS. Tilbudet er organisert i tilknytning til skoledagen/sfo tid og er et frivillig tilbud. Vestregionen Regionalt tilbud orkesterskole til elever etter prøvespill/anbefaling fra lærer. Oppfølging i instrumentalopplæringen. Norsk barnesymfoniorke ster Barratt Due musikkinstitutt Norges musikkhøgskole St. Hallvard Elevtall fra ØE varierer fra skoleår til skoleår. Nasjonalt tilbud orkesterskole til elever etter prøvespill/anbefaling fra lærer. Oppfølging i instrumentalopplæringen. Elevtall fra ØE varierer fra skoleår til skoleår. Talenttilbud fra 8-10 års alder etter prøvespill, individuell opplæring og orkester eller kun orkester. Elevtall fra ØE varierer fra skoleår til skoleår. Talenttilbud fra 13 års alder etter prøvespill, forutsetter samarbeid med lokal Musikk- /kulturskole/spillelærer. Elevtall fra ØE varierer fra skoleår til skoleår. Forbereder elever fra årsalder til prøvespill musikklinja Helårlig ukentlig opplæring Kursperioder Helårlig opplæring med helgesamlinger 1-2 samlinger per skoleår Barneskolene Vestregionen Nasjonalt Oslo Oslo Ikke prioritert område for samarbeid Samarbeid om ulike arenaer for konsertvirksomhet/seminarer Ikke prioritert område for samarbeid Ikke prioritert område for samarbeid Ikke prioritert område for samarbeid UKM Samarbeid om ulike arenaer for

41 videregående skole, musikklinja Fremføringer og konserter Samarbeid prosjekter/konserter, eks. slagverksseminar med konsert. Egne konserter, i samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktører med elever og lærere. Spilleoppdrag fra lokale, frivillige og profesjonelle aktører. Gjennomsnitt et mindre eller større arrangement per uke i skoleåret. konsertvirksomhet. Styrke allerede etablerte samarbeidsområder som: UKM Kultur i omsorg Biblioteket Leselystfestivalen Mangfoldfestivalen

42 Handlingsplan for barn og unge kulturseksjonen, Det er av stor betydning at barn og unge trives og får utfolde seg på egne premisser i Øvre Eiker. Oppveksten skal være preget av et kulturelt overskudd hvor barn og ungdom gjennom varierte tilbud kan hente inspirasjon, glede, opplevelser, kunnskap og sosial læring. Handlingsplanen tar utgangspunkt i Øvre Eiker kommunes kulturstrategi Planen beskriver eksisterende kulturtilbud/tiltak og planer for videreutvikling/nye tiltak for barn og unge for perioden Barn/unge og mangfold Mål: Barn og unge skal oppleve at kommunen legger til rette for et allsidig og mangfoldig kulturtilbud med lav terskel og bred deltakelse, som også gir rom for smale aktiviteter (Kulturstrategi ). Eksisterende tilbud/tiltak Kulturverksteder - lavterskeltilbud til barn og unge i samarbeid med kulturseksjonen i Nedre Eiker kommune. Containerpark - en sommerkafé for ungdom i Hokksund sentrum, drevet av ungdom i samarbeid med kulturseksjonen og ung jobb. Ferieaktiviteter - aktivitetstilbud i skoleferiene. Vinter, sommer og høst. Bokbamsetilbudet - tilbud til 0-, 2-, 4- og 6-åringer, lesestunder og ulike arrangementer. Leselystfestival litteraturfestival for barn, gjennomføres i oktober Biblioteket - spillrom/filmrom, barne- og ungdomsavdeling, ulike forestillinger og aktiviteter. DKS biblioteket har faste klassebesøk (2., 5. og 8.trinn). Skatepark - skateparken på Loesmoen legges ned og utredning av nytt skateanelgg ferdigstilles innen utgangen av Videreutvikling av eksisterende tilbud og nye tiltak Containerparken - etablere som et fast årlig tilbud, dersom budsjettet gir rom for det. Ungdomskafé - prøveprosjekt skoleåret 2013/14. En åpen kafé på Hokksund ungdomsskole to kvelder pr. uke. Kulturverksted fokus mot billedkunst i samarbeid med kulturnæringene i kommunen. Ferieaktiviteter - i samarbeid med Ungdomskontakten og Aktiv Eiker tilby og profilere en helhetlig oversikt over alle ferietilbud. Ormåsen oppvekstsenter i samarbeid med grendeutvalget og skolen styrke tilbudet for barn og unge på tettstedet

43 Barn/unge og kompetanse Mål: Øvre Eiker kommune skal se på barn og unge som en ressurs. De skal gis mulighet til å utvikle seg selv og sine kreative evner. Barn og unge skal spille en sentral rolle i utviklingen av kommunens kulturliv. Egenstyrte aktiviteter etter demokratiske spilleregler skal oppmuntres (Kulturstrategi ). Eksisterende tilbud/tiltak Ungdomsklubber - tilbud til ungdom i alderen år i Vestfossen og Skotselv. Kulturverksteder - tilby verksteder der ungdom opplever at de tilegner seg ferdigheter som gjør at de kan være en ressurs i lokalsamfunnet. Musikalen FAME, fremføres i uke UKM - en arena for ungdom i alderen år der de kan presentere et kulturelt uttrykk for et publikum. Videreutvikling av eksisterende tilbud og nye tiltak UKM - invitere ungdom til verksted for faglig utvikling av sine kulturelle uttrykk. Samarbeide med eksterne aktører (kulturnæringer, musikk- og kulturskolen, korps, kor, teater, lag og foreninger og skoler). Ungdomsråd - etablere et ungdomsråd. Filmbussen - et todagers kurs i sommerferien for ungdom i alderen år. Gjennomføres dersom budsjettet gir rom for det. Toleransearbeid- i samarbeid med Hjemmefrontmuseets venner utvikle aktiviteter for barn og unge rettet mot historien om 2. verdenskrig og Norges deltakelse i internasjonalt fredsarbeid Barn/unge og globalisering Mål: Øvre Eiker kommune skal være en åpen kommune som ivaretar egne tradisjoner samtidig som den er villig til å tenke nytt og framtidsrettet. Alle barn og unge, uavhengig av etnisk bakgrunn, skal oppleve at kommunen de bor i er en viktig del av verdenssamfunnet (Kulturstrategi ). Eksisterende tilbud/tiltak Det utvidede Europa - lesestund med Bokbamsen og animasjonskurs for ungdom. Middelalderdager - formidling av middelalderhistorie i lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Samarbeid med Opatow kommune i Polen.

44 Videreutvikling av eksisterende tilbud og nye tiltak Mangfoldfestival - en flerkulturell uke med ulike arrangementer. Involverer barn og unge i et kunstprosjekt. Verdikonferanse om innvandrere og flyktningers deltakelse i lokalt foreningsliv. Diverse arrangementer i samarbeid med foreninger, organisasjoner og andre seksjoner. Fotball kjenner ingen grenser utstilling i biblioteket. Barn/unge og arenaer Mål: Kulturarenaene i Øvre Eiker skal videreutvikles, spesielt med tanke på deltagelse av barn og unge (Kulturstrategi ). Eksisterende tilbud/tiltak Bibliotek barne- og ungdomsavdeling, spill-/lese-/filmrom, forestillinger i festsal/kultursal, barnehagebibliotek, skolebibliotek. Leselystfestivalen tar i bruk flere ulike kulturarenaer. Kultursalen legge til rette for at barn og ungdom kan være aktive brukere (kulturverksteder, UKM, forestillinger m. m). Fast øvingssted for Hokksund og Vestfossen jente- og guttekorps. Torgscenen lørdagsunderholdning i mai, juni og august. Et samarbeid mellom Øvre Eiker musikkråd, Kulturseksjonen, Frivillig sentral og Handelsstanden i Hokksund. Rydd et kulturminne lokale kulturminner tas i bruk som arenaer i forbindelse med Den Kulturelle Skolesekken og/eller kulturverksted/ferieaktiviteter. Kulturarv inn i kulturverksted/ferieaktiviteter tilbud som ikke får plass i Den Kulturelle Skolesekken tilrettelegges som frivillig aktivitet. Idrettsarenaer det legges til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på ulike idrettsarenaer. Det er gratis treningstid for barn og unge under 19 år i de kommunale idrettshallene og det er gratis for alle under 16 år å benytte de kommunale svømmehallene. Øvre Eiker kommune skal gjennom drift og etablering av ulike nærmiljøanlegg sørge for at barn og unge kan drive uorganisert fysisk aktivitet. Videreutvikling av eksisterende tilbud og nye tiltak Kulturarv/barnas historielag barnas Historielag inviteres med som samarbeidspartner i forbindelse med kulturverksteder/ferieaktiviteter. Åpen hall tilbud om frie aktiviteter i idrettshallene, uavhengig av foreningstilknytning. Lørdag i Hokksund samarbeid mellom Hokksund Handelsstand, biblioteket og svømmehallen. Ungdomsklubber videreutvikle kulturaktiviteter etter ungdommens innspill og ønsker

45 ØVRE EIKER KOMMUNE Kulturseksjonen Saksbeh.: Lidia Ivanova Myhre Tlf.: Deres ref: Vår ref: 2012/ /2013 Dato: Kulturtilbudet for barn og unge - referat fra møte mellom ØEK, Musikkrådet, Teaterrådet og Kulturminnerådet Tilstede: Møtested: Møtedato ØE Musikkråd v/ leder Hans Bernhard Sollie ØE Teaterråd v/ leder Elin Støa ØE Kulturminneråd v/ leder Nils Petter Hobbelstad ØEK v/ MKS- rektor Mari S. Innervik ØEK v/ skole- og barnehagesjef Stig Rune Kroken ØEK v/ kultursjef Lidia Ivanova Myhre (møteleder) Rådhuset 11 nov Mål med møtet: Innspill til sak om kulturtilbudet for barn og unge som legges frem for behandling i Kommunestyret des Øvre Eiker kommune orienterte om sakens historikk og innhold. To hoveddokumenter ble lagt frem til diskusjon: Overordnet dokument - samarbeid mellom Musikk- og kulturskolen (MKS) og Kulturseksjonen, samt Handlingsplan for barn og unge - kulturseksjonen ( ). Tilbakemeldingene fra de tre representanter for rådene kan oppsummeres som følger: Generelle innspill Musikkrådet ga uttrykk for at saken har fått alt for kort frist. ØEK beklaget dette og orienterte om stor forsinkelse med behandlingen av saken. Dette begrunnes med manglede kapasitet hos seksjonene samt rektorskifte ved MKS. Kulturminnerådet tok til orde at barn må opptre og utfolde seg på egne premisser og dette var en viktig faktor man måtte ta med seg i det videre arbeidet. Teaterrådet fra sin side ønsket at de i fremtiden involveres i større grad i samarbeidet med kommunen. Det ble påpekt at Teaterrådet ikke ble involvert i årets Mangfoldfestival. Kultursjefen beklaget dette og lovet en bedring på dette området. Teaterrådet ønsker å få en oversikt over økonomi (midler og stillingsressurser) som MKS bruker på Røren barne- og ungdomsteater. Det ble avtalt at rektor for MKS sender denne informasjon. Konkrete innspill Overordnet dokument - samarbeid mellom MKS og Kulturseksjonen Ungdomsklubber. MKS sammen med Kulturseksjonen bør utvikle et tilbud som kan utøves i Ungdomsklubbene som arena. Postadresse: Postboks 76, 3300 Hokksund Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Telefaks: Org.nr: E-post: Post@ovre-eiker.kommune.no Bankgiro skatt:

46 Ferieaktiviteter/arenaer. Det bør det stå også "fiskerforeninger" da denne type foreninger er en viktig arena for barn og unge. UKM. Det bør tilrettelegges for flere kulturuttrykk under UKM, ikke bare sang og musikk. Dette er viktig for å få større bredde i kulturuttrykkene. Frivillig kulturliv/prosjekter og arrangementer. Det er ønskelig at MKS er mer aktiv i samarbeidet om de forskjellige prosjekter og arrangementer. Instrumentaltilbud/samarbeid. Det tilføyes: skoler og kulturverksteder Kulturtilbud/samarbeid. Det tilføyes: skoler, teatergrupper, kulturverksteder Frivillig musikkliv/innhold. Det tilføyes: Hokksund mannskor og ØE musikkorps. Eiker Janitsjar strykes. Frivillig musikkliv/samarbeid. Det tilføyes: skoler, teatergrupper, kulturverksteder. Den kulturelle skolesekk (DKS)/lokalt tilbud produsert av MKS. "Styringsgruppa og bibliotek" strykes da dette er et tilbud som er vanskelig å samarbeide om. Musikkrådet ønsker at de tre ikke prioriterte områder: Barratt Due, Norges musikkhøyskole, St. Halvard videregående skole blir mer prioritertområde for samarbeid. Det appelleres til å finne samarbeids tiltak. For eksempel bør prosjekter ift St. Halvard være et samarbeidsområde innenfor dans, teater og andre kulturuttrykk, og Kulturseksjonen må inn der. Handlingsplan for barn og unge - kulturseksjonen ( ) Barn og unge og mangfold/videreutvikling av eksisterende tiltak. Det tilføyes: Teaterrådet involveres i samarbeidet om Mangfoldfestivalen og andre kulturarrangementer. Barn og unge og globalisering/ videreutvikling. Det tilføyes: Styrke fokuset på det nordiske kulturfellesskap hos barn og unge. Samarbeid med Foreningen Norden om bla nordisk korpstreff. Barn og unge og arenaer/eksisterende tiltak: Betydningen av uorganisert tilbud (siste setning) bør styrkes. Uorganiserte arenaer er veldig viktig faktor for barn og unges kulturelle aktiviteter og utfoldelse. Øvre Eiker kommune takker alle tre representanter for innspill og aktiv deltakelse i sakens diskusjon. Med hilsen Lidia Ivanova Myhre kultursjef

47 Referat fra styremøte i Øvre Eiker Idrettsråd Tilstede: Grethe Lande, Knut Olav Bakkene, Bjørn Gjerstad, Pål Woldstad Hanssen, Torild G. Hals, Randi Ellen Hansen og Bente Tandberg Dessuten møtte Mona Lurås fra Øvre Eiker kommune. Forfall: Sted: Jon Omberg Eiker Kvikk, Hokksund Tid: Tirsdag 12/11-13 kl Sak 1: Møteplan for neste halvår. Årsmøtet settes til tirsdag 25. mars Styremøter: Torsdag 16. januar, Torsdag 20. februar, Torsdag 24. april, Torsdag 22. mai og Tirsdag 10. juni. Sak 2: Ledermøtet Det tas opp under eventuelt på ledermøtet at lagene må finne kandidater til styret i Idrettsrådet til valgkomiteen i forbindelse med valgene på neste årsmøte. Viktigheten av overholdelse av fristene i årshjulet presiseres overfor ledermøtet. Sak 3: Brev til politikerne i forbindelse med rådmannens budsjettforslag. Det er i forbindelse med årets budsjett foreslått kutt i klipping av gressbaner, samt at økning i tilskudd til gratis hall-leie er utelatt. Grethe Lande refererte brevet som var sendt etter at det var innhentet kommentarer fra de berørte klubbene. Sak 4: Kulturtilbud for barn og unge i Øvre Eiker. «Handlingsplan for barn og unge kulturseksjonen, » er distribuert til styrets medlemmer sammen med oversikt over kulturtilbud for barn og unge i Øvre Eiker. Det ble presisert at dette gjelder tilbud i kommunal regi. Det ble i tilknytning til dette en meningsutveksling omkring hvilke bidrag idretten kan stille opp med i denne sammenhengen. Det kom innspill om at lokale tilbud i skoleferier etc. burde være aktuelt, f.eks. «åpen hall», åpne skibakker etc.

48 Sak 5: Nytt system for føring av medlemsregister. Kurs i bruk av nytt system for medlemsregistrering er satt opp 4. desember ved Knut H. Sommerfeldt fra Buskerud Idrettskrets. Sak 6: Eventuelt. Knut Olav informerte om undersøkelser omkring dobbeltfullmakt på bank og underslagsforsikring. Torhild følger videre opp mot forsikringsselskap. Knut Olav informerte videre om fordeling av LAM. Fordelingen presenteres for ledermøtet. Møtet hevet kl

49 Kulturstrategi

50 Kulturstrategifor ØvreEiker Foto:RuneGuneriussenog BjørnKristoffersen Lay-out:EikerTrykkeriAS ØvreEikerkommune Rådhuset,3300Hoksund Tlf.:

51 Innhold: 1. Nasjonale,regionaleoglokaleføringer Forankringtil andredokumenter Kulturloven Steds-og samfunnsutviklingi samspill Regionaltsamspill Visjonogoverordnetmål Utfordringer Mangfold Kompetanse Globalisering Arenaer Strategiskfokus Barnogunge Frivillighet Kulturarv Kulturog næring Kommunensroller Vedlegg og21 3

52 «Hvilkenvei skaljeg gå, spurtealice. Hvorer det du skal,svarteharen. Jegvet ikke,saalice. Da har det ikkesåmyeå si hvordugår, svarteharen. Alicei Eventyrland 4

53 Forord «Kulturer denkompleksehelhetsombestårav kunnskaper, trosformer, kunst,moral,jus,ogskikker,forutenalle de øvrigeferdigheterogvaner et menneskehar tilegnetsegsommedlemav et samfunn. Sir EdwardBurnettTylor,( ), engelskantropolog Sitatet ovenforble formulertfor ca. 130 år siden.dethar sin gyldighet ogsåi dagog forklarerhvorforkulturbegrepeter i kontinuerligutvikling, en prosesshvorkunstog kulturdimensjonerheletiden er og skalværeen drivendekraft i stedsutvikling,nyskapingog næringsliv,skole,helseog omsorg.alle samfunnsområder, og dermedrammenom våreliv, påvirkesav det kulturellekraftfeltet somomgiross.forosssomskal forvaltedette kulturfelteti all detskompleksitet,innebærerdet kontinuerligeutfordringer. Å utformeen kulturstrategiskal ogmå ha sommål å skapede bestmuligeresultaterinnenforde rammersomsettesfor kommunenskulturpolitikkog kulturforvaltning.detteskalgjennomføresi en situasjonhvortid, pengerog andreressurserskaldelesmellomde mangegodeformål.prinsippetom litt til alle gir ikkenødvendigvisde besteresultater.resultatetblir snarere detmuliges kunst. Å utvikleen kommunalkulturstrategimå ha noenlangsiktigemål. Underveismåde økonomiske rammenegi grunnlagfor å nå definertemilepæler. Dennekulturstrategiener et overordnetstyringsdokument for ØvreEikerkommuneskulturpolitikkog kulturforvaltning.dokumentetskalbrukesaktivt somveiviserfor kulturdriftenog kulturutviklingeni kommunen.formåletmedstrategiener å pekepå noenhovedutfordringerog hovedfokusområder for kulturpolitiskinnsatsi perioden Strategiplanenfølgerkommuneplanens tidsperspektiv. Dokumentethar ingenhandlingsplan.verdenendrersegfor raskttil at detaljertehandlingsplanerkan utformesi et tolvårsperspektiv. Handlingsplaner knyttet til dennestrategiplanensfokusområderog utfordringerskalutformesmedkorteretidshorisonteri løpetav planensvirkeperiode. Måletskalvære:Medkultur somdrivendekraft, formesframtidensøvreeiker. LidiaI. Myhre kultursjef 5

54 1. Nasjonale,regionaleog lokaleføringer 1.1 FORANKRINGTIL ANDRE DOKUMENTER Dennekulturstrategiener utviklet på bakgrunnav anbefalinger,retningslinjerog vedtakfra en rekke dokumenterpå nasjonalt,fylkeskommunaltog kommunaltnivå. Prosessener samordnetmedrulleringav kommuneplanen sevedlegg(1) 1.2 KULTURLOVEN Føringenei kulturlovengjenspeilersegsterkt i strategienfor ØvreEikerkommunede neste10 år. Føremål( 1) Lovahar til føremålå fastleggjaoffentlegestyresmaktersansvarfor å fremjaog leggjatil rette for eit breitt spekterav kulturverksemd,slik at alle kanfå høvetil å delta i kulturaktivitetarog opplevaeit mangfaldav kulturuttrykk. Definisjoner( 2) Medkulturverksemdmeinerein i dennelova å skapa,produsera,utøva,formidlaog distribuera kunst-og andrekulturuttrykk vernaom, fremjainnsikt i og videreføra kulturarv delta i kulturaktivitet utvikla kulturfaglegkunnskapog kompetanse Fylkeskommunens ogkommunens opgåver( 4) Fylkeskommunen og kommunenskalsytafor økonomiske,organisatoriske, informerandeog andrerelevanteverkemiddelog tiltak somfremjar og leggtil rette for eit breitt spekterav kulturverksemdregionaltog lokalt. 6

55 Fellesoppgåver( 5) Staten,fylkeskommunenog kommunenskalsyta for at kulturlivet har føreseielegeutviklingskår, å fremjaprofesjonalitetog kvalitet i kulturtilbodetog leggjatil rette for deltakingi kulturaktivitetar, at personar,organisasjonarog institusjonarhar tilgang til informasjonom ordningarmed økonomiskstøtte om andreverkemiddelog tiltak. 1.3 STEDS- OGSAMFUNNSUTVIKLING I SAMSPILL Et dynamiskog godt samarbeidmellomoffentlige myndigheter,næringsliv,frivillige og profesjonelle kulturaktører,er et viktig grunnlagfor godstedsog samfunnsutvikling.påkulturområdet,sompå andresamfunnsområder, er det derfornødvendig meden målrettet, kontinuerligog aktiv kommunal tilretteleggingav godearenaer,rammevilkårog aktiviteter somstimulerertil samspillmellom sektorer,fagtradisjonerog målgrupperi Øvre Eikerkommune REGIONALTSAMSPILL ØvreEikerer en kommunei en regionmedstor attraktivitet og en rekkefellesutfordringer. Mindreog mindreoffentlig politikk kanløses isolert innenforen lokal kommunalkontekst. Enrekkekulturutfordringer,sombeskreveti kapittel 3, løsestrolig besti framtideninnenfor ulike regionalesamspillmønstre. Deter imidlertid lettere å væreen godregionalutviklingspartner, dersommanselvvet hvaen vil. Dennestrategiplanener et uttrykk for hvilke utfordringerog mål ØvreEikervil fokuserepå, bådei egenpolitikkutformingog i sammenheng meddet regionalesamspillet. 7

56 2. Visjonog overordnetmål 2.1 VISJON ØvreEikersvisjoner: Sammenskapervi et livskraftigøvreeiker. Visjonendanneret overordnetverdimålogsåfor kulturstrategiskeprioriteringer. Kjerneverdienebakvisjonener tilhørighet, ansvar, samspill,respektog mot - i samspillmedkommunensinnbyggere.et rikt og mangfoldigkulturliv somfremmeregenutvikling,fellesskap,trivsel og identitet, er en forutsetningfor å byggeet livskraftig samfunn.i samsvarmedkommunensvisjonog overordnedeverdier,har vi følgendemålfor kulturpolitikkeni et langsiktigperspektiv: 2.2 OVERORDN ETMÅL Kulturliveti ØvreEikerskalpregesav kvalitet, mangfoldoget godttilgjengeligkulturtilbudsom kjennetegnes av samspillmellomaktørerfra ulike sektorer, fagmiljøeroggeografisktilhørighet. 8

57 3. Utfordringer Enkulturplanmedet tolvårsperspektivmåforholde segtil en rekkeutfordringersomvi bareserkontureneav i dag.deter en utfordringat kulturplanen ikkeskalsvarepå gårsdagensutfordringer,meni stedetha et framsynmedambisjoneromå skape kulturell kvalitet for framtiden,ikkebarekompenserefor eventuellekulturellesvakheteri dag. «Vi kanikkkemøtedet 21. århundretsutfordringer meddet 20. århundretsløsninger. (BaracObama) 3.1 MANGFOLD Kultureltmangfoldskalher forståsi betydningen kulturell variasjon,bådemedhensyntil kulturelt innhold,kunstneriskeog kulturelleuttrykk og målgrupperskulturelleog etniskeidentitet. Deter stor mobilitet i det norskesamfunnet,og Øvre Eikerer en tilflytningskommune.tilflyttere tar medseginteresser,ferdigheterog preferanser,og lokalbefolkningenhar hellerikkesålike preferansersommankanskjeofte tror. Kultureltmangfold kreverallsidighet,åpenhetog et bevisstforhold til kvalitet. Detmå væreetmål for et lokalsamfunn at det utvikleset bredtog variertspekter av kulturaktiviteter,fra folkelig fellesskaptil profesjonellkunstog kultur. Kommunensomkulturell koordinatormåværepå vaktmot ensretting. Deter enutfordringå gi romfor villvekster. Nyskapningskjerofte utenfordetetablerteog velfriserte.mangfoldog åpenhetfor variasjoner spesieltviktig for barnog unge,slik at dekanfinne sinplassog sineuttrykkblantulikekulturaktiviteter. 3.2 KOMPETAN SE Hvilkenkulturkompetansevil vi ha brukfor i framtiden?denvil sikkertværeannerledesenn i dag.kulturområdethar forgreiningertil de fleste andrefagområderi samfunnet.kulturknyttesofte sammenmedbådehelse,omsorg,skole,kunnskap, stedsutvikling,næring,bolig, omdømmeog annet. Detblir mindreog mindredekkendeå snakkeom 9

58 en kultur-sektor.kunstog kultur representereret kompetanseområde somi økendegradflyter inn i alle andresamfunnsområder. Denviktigsteressursen en kommunebesitterog kanbrukefor å møte denneutfordringen,er kompetanse.befolkningens kulturellekompetanser ogsåen sentralressursi utviklingenavøvreeiker.kompetansehandlerom kunnskap,menogsåomkreativitet,evnetil samspill, vilje til nytenkningog ønskeommedvirkning. Meddemokratietsverdiersombærebjelke,vil informasjonog dialogværesentralebegreperi et stadigmerkomplekstkompetansesamfunn. Detvil stille kravtil vårevnetil å tenkenytt, tørreå utfordre,delekunnskap,byggenettverkog, ikke minst, læresammenmedandre. 3.3 GLOBALISERING Vårtdagligeliv blir merog merpregetav påvirkningerutenfra.detsomskjeri andresamfunnpåvirkerosssærliggjennomkommunikasjonog kulturelleimpulser,i media,gjennomforbrukog i populærkulturen.kulturområdethar i de siste åreneutviklet segbetydeligog vil fortsetteå gjøre det, somresponspå impulserutenfra.dettestiller ossoverfornyeutfordringerog muligheter hvordanønskervi å fremståsomlokalsamfunn,hvilke impulserskalvi la påvirkeoss,hvilkenlæringskal vi trekkefra andreog hvordanskalvi synliggjøre det vi selvmenerog står for og somandrekan læreav oss?deter en utfordringå balansere mellomå utvikle segi dialogmedkulturutviklingeni verdenssamfunnet eller å bli oppslukt av den. Åpenkommunikasjonog tilgang til ubegrenset informasjonfra heleverdenrepresentereren tiltakendeutfordring.kulturkompetanseog kulturverdierkanbidratil å omgjøremengdetil mening. Særligbarnog ungebørgis hjelp til å tolke og forståinformasjoni en lokal meningsfullkontekst. 3.4 ARENAER ØvreEikerkommunehar en rekkearenaerder kultur utøvesog formidles.idretten aktiviserer et stort antall utøverepå sinearenaer;barnog voksne,bådei breddeog topp, somaktivedeltagendeog sompublikum.enrekkeandrearenaer fylles ogsåregelmessigmedegenaktivitet,formidling og publikum.kulturarenaerer ikke barearenaersomer etablertmedkulturaktivitet som hovedanliggende, sombibliotek, musikk-og kulturskolen,kulturverksteder,ungdomsklubbermed mer.bådeuterom,kafeer,skoler,kirker,fabrikker og kjøpesentram.v.er aktivt i bruksomkulturscener.deter viktig at arenaerfor idrett, kunstog kultur er attraktiveog tilgjengelige.brukernesog publikumsøkendekrav,bådetil kvalitet på formidling og lokaliteter,måtas på alvor.kunstog kulturuttrykk påvirkerog utfyller hverandre.deter derforviktig at det finnesarenaerdermankan opplevesynergienav flere kulturuttrykk.detvil ogsåværeviktig å tilretteleggefor aktiviteter som kreverspesiellearenaer.i årenesomkommervil sannsynligviskravetomkvalitet økem.h.t. anlegg og arenaersombefolkningenselvbrukeraktivt eller somde oppsøkersompublikum.endringeri kulturarenaenesutformingog publikumskvalitetskravrepresentererutfordringer,bådemedtankepå sikkerhet,tilgjengelighet,universellutformingog ikkeminst økonomi. 10

59 4. Strategiskfokus «Forå møtede utfordringenesomvi nettopphar pekt på, og for at kulturvirksomheteni ØvreEiker kommunepå bestmuligmåteskalkunnebidramed å oppfyllekommunensoverordnedevisjon, retter vi et strategiskfokusmot fire områder:barnog unge,kulturarv,frivillighet og kultur og næring. Hvismanikkevet hvilkenhavnmanskalseiletil, er ingenvindretningfordelaktig.seneca 4.1 BARNOGUNGE Deter av stor betydningat barnog ungetrives og får utfolde segpå egnepremisseri ØvreEiker. Barne-og ungdomstidener ikke et venterom,men et henterom.oppvekstenskalværepregetavet kulturelt overskuddhvor barnog ungdomkan henteinspirasjon,glede,opplevelser,kunnskap og tilbud. Barnog ungdomer fullverdigeborgere i samfunnet,og de er en like lite ensartetgruppe somvoksne.barnog ungerepresentereren stor variasjonsrikdomnår det gjeldertanker,meninger, erfaringerog kunnskap.deter viktig at de finner arenaer,anledningerog aktiviteter somgir romfor deresinteresserog uttrykk. Kulturhar en egenverdi,samtidigsomdenbæreri segen forebyggendeog helsefremmendeffekt. Barnog unge tiltrekkesav ulike kulturuttrykk,idrettsgrenerog moter,og interesserskifter ofte fortereenn det et offentlig apparatgreierå omstillesegtil. Likeviktig somat offentligekulturtilbud utformesferdig, for såå invitere ungdommer inn, er det å leggetil rette for aktiviteter og tilbud somungdommene selvkanpåvirkeog utforme BARN/UNGEOGMANGFOLD Barnog ungeer ofte åpnefor nyeimpulser,de er kreativeog nysgjerrigeog er, medsin kompleksitet og sin ungdommeligenysgjerrighet,viktige aktører i et kulturliv medbreddeog mangfold. Barnogungeskaloppleveat kommunen leggertil rette for et allsidigogmangfoldig kulturtilbudmedlav terskelogbreddeltakelse, somogsågir romfor smale aktiviteter. 11

60 4.1.2 BARN/UNGEOGKOMPETANSE Deter viktig å gi barnog ungemuligheter,innflytelseog ansvar.pådenmåtenkande selvvære medpå å påvirkesin egenhverdagog det samfunnet somde er en del av. Ungdomhar høykompetansepå nettverksbygging.deer gjennom skolegangog privatliv vant til å værei samspill medandre,de tør å utfordre,og de fleste våger å tenkenytt. Mangeer opptatt av personlig utvikling, og de fleste har høykompetansepå ny teknologiog nyekommunikasjonsmuligheter. Leseferdigheter en forutsetningfor læringog utdanning,og det er derforen utfordringfor bibliotekene,i samarbeidmedforeldre,skolerog barnehager,å stimuleretil leselystog leseglede. Dekommunalekulturtilbudene,sommusikk-og kulturskolen,kulturverkstedeneog bokbamsen medmer,er viktige arenaerfor kulturell kompetanseog ferdighetstrening.alle barnbørha mulighettil å benyttedissetilbudene.i tillegg er det viktig å stimulereflere privatekulturnæringertil å bli en del avdet totale kulturtilbudet for barnog unge. ØvreEikerkommuneskalsepå barnogunge somenressurs.deskalgismulighe til å utvikle segselvogsinekreativeevner.barnogunge skalspilleenviktigrollei utviklingenav kommunenskulturliv.egenstyrteaktiviteter etter demokratiskespillereglerskaloppmuntres BARN/UNGEOGGLOBALISERING Dagensbarnog ungehar sannsynligvisen mer internasjonaltilnærmingtil skole,arbeidog hverdagslivennnoengangtidligere.denyngregenerasjonrepresenterergenerelten åpenhetfor det nyeog ukjente,og dentør å la segpåvirkeav impulserfra verdenssamfunnet. I ØvreEikerkommunesoppvekststrategibrukesbegrepet røtter og vinger.kombinasjonenav lokal forankringog globalpåvirkningvil kunnegjørevåreungei stand til å takle morgendagensutfordringerog samtidig væreen ressursfor utviklingenav sin egenkommunei framtiden.deungeskalværemedpå å pregedenneutviklingen. 12

61 Globaliseringhandlerikkebareom verdenutenfor, menogsåom vårelokaleomgivelser.i vårkommune,på lik linje medrestenav landet,er det mangebarnog ungemedminoritetsbakgrunn. Dissebærermedsegkunnskapog verdiersomer sentralefor det norskesamfunnet.sammenmed kunnskapenog verdienetil etnisknorskebarn, utgjør dette en ny kompetansesomer viktig for morgendagens samfunn.derformåalle barnog unge,uansettetniskbakgrunn,ivaretasi kulturtilbudene.kunst,kultur og idrett er virkemidler for inkludering,toleranse,mestringog kunnskapsdeling. ØvreEikerkommuneskalværeenåpenkommunesomivaretaregnetradisjonersamtidig somdener villigtil å tenkenytt ogfremtidsrettet. Allebarnogunge,uavhengigav etnisk bakgrunn,skaloppleveat kommunendebori er enviktigdelav verdenssamfunnet BARN/UNGEOGARENAER Kommunenhar en rekkearenaerfor kulturformidling og deltakelsei ulike kulturaktiviteter.idrettsanlegg,konsert-og scenerom,bibliotek, ungdomsklubberog andrearenaerskalværetilgjengelige for barnog unge,på lik linje medrestenav kommunensinnbyggere.kulturarenaerskalinkludere ikkeekskludere.desenereårenehar uterommene fått en stadigstørreog viktigereplassi den kultur elle utfoldelsei ØvreEiker.Alle tettstedene arrangererårligefestivalerog markedsdager, i tillegg til at det avholdeskonserterog opptredener i mangeav kommunensegnedeuterom.disse arrangementeneog arenaenehar et stort utviklingspotensial,spesieltmedhensyntil barnog unge.deter viktig at barnog ungefår oppleve denstoreaktiviteten og denstorebreddensom finnesi kommunenskulturliv, samtidigsomde selv gis mulighetentil å væreaktørerog medspillere. Nyearenaermågis en universellutforming,og vi skalha ambisjonerom stadigå finne bedreog mer inkluderendeløsninger. Kulturarenaene i ØvreEikerskalvidereutvikles,spesieltmedtankepå deltagelseav barnogunge. 4.2 FRIVILLIGHET I ØvreEikerer frivillighet en av bærebjelkenei et rikt kulturliv. Samarbeidetmedfrivillig sektorer en av forutsetningenefor å oppfyllekommunens visjon. Idretten representererdenstørstegruppen, menogsåkor,korps,teaterlagog andrefritidsaktiviteter utgjør en betydeligdel av det frivillige kulturlivet. Deeldrespiller ogsåen sentralrolle i kommunenskultursatsing,med«kulturi omsorg» somett av tiltakene.hvertår produseresdet tusenvisav timer medfrivillig arbeidsombidrartil å gjørekommunentil et bedrestedå leveog bo. Mensamfunneter i endring.dugnadsåndog fellesskapsfølelser ikkelengerlike selvfølgeligsom før,og det er grunntil å frykte at det frivillige kulturarbeidetikkevil fortsettepå sammemåteog i like stor gradsomi dag.norgehar ord på segfor å væreet landmedet stort innslagav dugnadsånd.omdet skalværeslik ogsåi framtiden,er det nødvendigat det leggestil rette for det frivillige kulturarbeideti kommunen. Samarbeidspotensialet mellomdet frivillige kulturlivetogkommunenskalutnyttesbest mulig,og det skalsørgesfor goderammerog utviklingsvilkår for frivilligheten FRIVILLIGHETOGMANGFOLD Deter viktig at tilbudenetil befolkningeninnenfor det frivillige kulturlivet er variertog mangfoldig, slik at tilbudeneer relevanteog attraktivefor mange,bådefor demsomskaldelta på aktivitetene og for demsomvil gjøreen innsatspå frivillig basis. Allesomønskerdet, skalha tilbudomå deltai frivilligeaktiviteter FRIVILLIGHETOGKOMPETANSE Frivillig arbeidgir menneskermulighettil å bidra til fellesskapetpå en måtesomfor mangeer meningsfyltog viktig. Frivillig arbeidførertil økt livskvalitetfor denenkelte,samtidigsomdet bidrartil en positiv samfunnsutviklingfor fellesskapet.aktiv deltakelsei samfunnslivetskaper generellinteressefor demokratiskeprosesserog 13

62 motivasjonfor å væremedpå å formedet samfunnet vi leveri. Mangetilegnersegogsåny kunnskapgjennomdet frivillige arbeidet.bådenye ferdigheterog sosialkompetans er viktige bidrag fra frivillig sektor. Gjennomstoraktivitet på frivillighetsområdet økesbefolkningenskompetanse, bådesamfunnsmessigogkunnskapsmessig FRIVILLIGHETOGGLOBALISERING Verdenrykkernærmeregjennominnvandring,nye medier,globaløkonomiog økt reising.detfrivillige kulturlivet er en arenamedmulighetfor å knytte kontaktermellommenneskeroveretniske og geografiskeskillelinjer.dettekanutvikle kunnskap,vennskap,toleranseog forståelsefor andre kulturerenndenvi er vokstopp med.detfrivillige kulturarbeideter en godarenafor barnog ungetil å kommesammeni, bli kjent, finne vennerog på denmåtenforebyggefordommerog rasisme. Frivillighetenskalværeenarenafor forståelseogsamspillmellommennesker medulik kulturbakgrunn FRIVILLIGHETOGARENAER Godearenaerer en forutsetningfor utøvelseav frivillig aktivitet. Forå bevareen livskraftigfrivillighet i kommunen,mårammebetingelsene være slik at det ikkeblir for vanskeligeller slitsomt å utøveaktiviteten. Kommuneadministrasjonen må til en hvertid værebehjelpeligog spille på lag meddefrivillige vedå leggetil rette for at de som drivermedfrivillig arbeidhar godearenaer.dette er ogsåviktig for å beholdeildsjelerovertid. Frivillighetener av avgjørendebetydningi arbeidet somleggesnedi forbindelsemedstedsutvikling, frivillig deltakelsepå arenaerog i aktiviteter somskapertilhørighet og identitet i lokalsamfunnet. Deltakelsei frivillig arbeidøkerenkeltmennesketsintegrasjoni samfunnet. Detskalværeoptimaltilgangpå husogrom til å drivefrivilligarbeid. 4.3 KULTURARV Kulturarvener kilde til kunnskapom ossselv.kulturarvengir grunnleggendekjennskaptil tradisjonene,kulturminneneog vår historie.tapav kulturarver tapte mulighetertil å skapeforståelse i en tid hvorinformasjonsmengde er et merframtredendetrekk enninformasjonsmening. Vedå fokuserepå kulturarvenvil vi gi bidragtil å utvikle identitetsfølelse,fellesskapog opplevelsenav lokal, regionalog nasjonaltilknytning. Forståelsen av egenkultur og tradisjonerer en forutsetning for å kunnemøteverdenog forståandrekulturer. Kulturarvenskalbevares,synliggjøres, formidlesogbrukespå enbærekraftigmåte KULTURARVOGMANGFOLD Kulturminnerer alle sporetter menneskeligaktivitet, bådefysiskeog immaterielle.i en verden i raskendring,bidrarkulturminnertil at vi bedre forstårdenhistoriskeutviklingenvi er en del av. Dermedkanvi bedreforståsamfunnetslik det er i dagog slik det kanutvikle segi framtiden.deter derforviktig å ta varepå og ta i brukkulturminner av lokal, regionalog nasjonalverdi,somgjenspeiler mangfoldeti denhistoriskeutviklingen,både i nærog fjern fortid. ØvreEikerkommunevil arbeidefor å utvikle kunnskapomkulturarvenoggodeholdningertil hvasomer kulturminner,hvordebefinnersegog hvilkenbetydningdeharhatt i formingenav vårt samfunn.øvreeikerskulturarvskalbrukes aktivt ogværeenviktigkildefor utformingenav ØvreEikeri framtiden KULTURARVOGKOMPETANSE Kunnskapom fortida er viktig for å kunneforeta bevisstevalg i forholdtil hvordankulturarvenbør forvaltes.deenkeltekulturminnenehar liten eller ingenverdisålengede ikkeoppfattessomverdifulle. Deter derforen utfordringå brukealle typer kulturminneri en levendeformidlingav kulturhistorien. Dettemågjøresgjennomå økebevissthe- 14

63 ten og kompetansenom kulturminnevern.kulturminneneskalsynliggjøre somen ressurs,bådei forholdtil stedsutviklingog i utviklingenav kulturbasertnæringsvirksomhet. Kulturarvenskalsynliggjøresoggjøres levende,slikat denengasjererstadigstørre delerav lokalbefolkningen KULTURARVOGGLOBALISERING Øktglobaliseringkreverekstrafokuspå å definere og bevarevår lokaleegenart.øktmigrasjonførere samtidigtil et kulturelt mangfoldog at denlokale kulturentar oppi segelementerfra andrekulturer. Dermedblir ogsådette en del av kommunenskulturhistorie.lokalsamfunnet har alltid mottatt impulserutenfra,og vårkulturarver derforet produktav bådelokal utvikling og ytre påvirkning. Gjennomå formidledette, vil en gi bådenåværendeog framtidigegenerasjonerkunnskapog erfaringersomer viktige for å møteframtidens utfordringer.detvil bidrabådetil å styrkeden lokaleidentitetenog til å forståandrekulturer. Detskalskapesforståelsefor denlokale kulturarvensplassi globalsammenheng, både i fortid, nåtid ogframtid KULTURARVOGARENAER Kulturarvenpåvirkerenkeltmenneskets identitet og tilhørighet, bådei forholdtil nærmiljøet,bygdaog storsamfunnet.deter viktig å ha arenaerfor kulturminneverni nærmiljøet,samtidigsomen utvikler arenaerog institusjonersombidrartil å sette denlokalekulturarveninn i en størresammenheng.terskelenfor deltakelsei ulike møteplasser skalværelav, samtidigsomdet skapesarenaer somutvikler spisskompetanseog ny kunnskap. Arkiv,bibliotek,museer,kirkeroghistoriske steder,somendelav kulturarven,har værtog skalfortsattværesentralearenaerfor utøvelse ogopplevelseav kulturi framtiden. 15

64 4.4 KULTUR OGNÆRING I de senereårenehar det værtet sterkt fokuspå samspilletmellomkultur og næring.overheleden vestligeverdenreisesdet storeforventningertil hvakunsten,kreativitetenog kulturnæringenekan bety for ny økonomiskvekst.dennefornyede interessenfor kultur og næringbyggeri realiteten på tre ulike grunnlag.alle tre er viktige for Øvre Eiker,menett av demstår sentralti dennestrategiplanen.fordet førsteknyttesdet storeforventningertil verdienav de opplevelseskvalitetene somkanknyttestil ordinærevarerog tjenester. Følelser,designog drømmerknyttestil fysiske produkteri et stadigmerestetiskbevisstmarked. Fordet andreknyttesdet forhåpningertil kreativitet og kreativemenneskerskaperkrafti en innovasjonsavhengigøkonomi.byer,regionerog bedrifteroverheledenvestligeverdenarbeider systematiskfor å tiltrekke seg den kreative klasse.dettredje grunnlagetsomkultur og næringsinteressenhviler på, er antakelsenom at kulturnæringersombransje,vil vokse.sysselsetting og omsetningknyttet til kulturnæringervil supplereog delviserstattemertradisjonellindustri og primærnæring,hevdesdet. Deter dette sisteperspektivetvi vil arbeidefokusertmed,innenfor rammenav dette planverket. Enbevisstog kunnskapsstyrtutvikling av kulturnæringeri ØvreEikervil kunneskapespennende bostedskvaliteter,arbeidsplasser og ny kunsti kommunen.deter viktig å få til et samspill mellomkulturnæringerog øvrignæringslivsom byggerpå gjensidighet,kompetanseog fornuftige ambisjoner.dettekanstimuleresgjennomfelles arenaer,arrangementerog aktiviteter KULTURNÆRINGEROGMANGFOLD Enrekkeyrkerog næringsaktiviteterfaller inn underbegrepetkulturnæring.deter vanligå skille mellomkulturnæringersomskapendeproduksjon og indirektekulturproduksjon.enforfatter hører til førstnevntekategori,et forlagtil det neste.det kanogså,somfigurenviser,gjøreset skille på om kulturnæringerskaperproduktersomkandistribueres,eller omaktiviteten er stedbundet(overog understiplet linje). Enmusikkfileller CD-plateer eksempelpå et distribuertkulturprodukt,mensen konserter eksempelpå et frammøtebasert, stedbundetkulturprodukt.alle typerkulturnæringer kandannegrunnlagfor arbeidsplasser og verdiskaping. Denstedsbundneproduksjonener imidlertid mestinteressanti en kulturutviklingsstrategi.kulturnæringerknyttet til et sted,hvorselvestedet utgjør en viktig del av produksjoneneller formidlingen, kandannegrunnlagfor attraksjonsutvikling og synergiovertil andrenæringerpå stedet overtid. Figur1. Modellfor inndeling av kulturnæringer (Telemarksforsking)Kulturnæringer 16

65 Deter et målfor ØvreEikerkommuneat representantermedkunst-/kulturkompetanse og næringsaktørermøterhverandrei enatmosfære av gjensidigtillit, slikat det kanutviklesinnovasjonogvariasjonsrikdomi kontaktfeltet mellomdem KULTURNÆRING OGKOMPETANSE Kulturnæringervokserofte frami et kompetansefelt hvor hensyntil forretningsdriftog kulturkvaliteter måforenes.detterepresentererofte en utfordring,entenkulturnæringenvokserframfra en opprinnelignæringslivs-sammenheng eller en kulturkontekst.kunst-og kulturfeltet har en kompetansesomkanbety myefor utviklingeni næringslivet.kreativitet,nytenkningog eksperimentering,er noekunst-og kulturarbeiderehar hatt mot til å drivemedi langtid. Påsin sidehar næringslivetviktige egenskapersomkantilføre kulturlivet kunnskapom marked,kommersialisering og verdikjedetenkning.vedå kombinerekompetansefra forskjelligefelt, vil en kunneøkebåde kulturell og kommersiellverdiskaping. Kompetanseutvikling og-delingskalværei hovedfokus innenforkunst-,kultur-ognæringsfeltet. Gjennomtilretteleggingogsamarbeid medaktørerpå feltet, skalkommunenværemed på å skapegodemodellervedå koblekunst, kulturognæringsliv. Vi skalvågeå ønskeuttrykk og representanter for internasjonalkunstog kultur velkommentil oss, og vi skalvågeå viseossfram,selvpå deninternasjonalekunst-og kulturnæringsscenen. Deter et målat kulturnæringerogprofesjonellkunsti ØvreEikerinngåri et aktivt og bevisstforholdtil internasjonalprofesjonell kunstogkultur KULTURNÆRING OGARENAER Kommunenønskerå leggetil rette for at kunstog kulturopplevelserkanknyttesdirektetil arbeidslivetsarenaer.detblir merog mervanligat kunstog kultur gis en selvstendigplassi arbeidslivet, ikkebaresomvelferdspolitisktiltak, mendypt integrerti arbeidslivetskjerneaktivitet.detkan bety at kunst-og kulturaktørerfår nyearenaerå produserekunstpå og nyearenaerfor formidling av kunst.kunstfeltetoverførersin kompetansetil næringslivet,og bedrifterkanpå denmåtenbli mersynlige,innovativeog konkurransedyktige. Deter et målat kunst-ogkulturformidling skalknyttesnærmeretil arbeidslivetsarenaer somenverdiskapende aktivitet KULTURNÆRING OGGLOBALISERING Profesjonellekunstnereog kulturprodusenterstår aldri alenei en lokal kontekst,meninngåralltid i en størresammenhenghvor trenderog bevegelser i tiden medvirkertil å pregeavtrykkog uttrykk. Kunstensog kulturnæringenesresponspå dette må værebevisstgjøring.vedselvå værebevisstde strømningermaninngåri, kanmanta stilling og posisjonvis a vis globalefenomener.i enkelte tilfeller kandet væreet målå skapemotstrømninger,andregangerkandet væreønskeligå forsterkesvakekrusningerav størreinternasjonale bølgersombevegerseglengrevekkfra oss.profesjonellkunstog kulturnæringeri ØvreEikerskal stå i et aktivt og bevisstforholdtil verdenutenfor. 17

66 5. Kommunensroller Kommunenhar sompolitisk institusjonflere roller i utviklingenav kulturlivet i et lokalsamfunn. Detknytter segulikt kompetansegrunnlag, forventningerog ressursertil rollene.detkanderfor væreklokt, bådefra et politisk synspunkt,fra brukerperspektiverog sett medforvaltningensblikk, å værebevisstdendynamikkensompregerulike roller og overgangenmellomdem. ØvreEikerkommunehar i prinsippettre roller å varieremellomi sitt kulturpolitiskehandlingsfelt. 1. Setterammerogkontrollere. Kommunenhar en rekkevirkemidlersomrammer inn handlingsrommet til kommunenskulturaktører, somreguleringsplaner, skjenkeløyver, transportog tilgjengelighettil kulturanleggog lokalerm.m. I tillegg vil kommunalebudsjettersette rammer for bådeegenog andreskulturutøvelse.samarbeid på kulturfeltet mednabokommunene for bedreutnytting av eksisterenderessurser,bådemenneskelige, fysiskeog økonomiske,er derforviktig for å bedrerammevilkårene. 2. Stimulereogmotivere Kommunentar på en rekkeområderet aktivt initiativ for å stimuleretil bestemteaktiviteter og prioriteringer.våretilskuddsordningerer et viktig virkemiddelfor å fremmeet aktivt og mangfoldig kulturliv. Kompetansetiltak,prosjektsamarbeidog politiskeprioriteringerpå mangeområderkan stimulerefart og retningpå kulturaktiviteteri kommunen. 18

67 3. Aktørgjennomdrift Kommunener selvaktørpå en rekkeområderved iverksettingog drift av egnekultur-, idretts- og fritidsaktiviteter.bibliotekdrift, svømmehallerog kulturskoletilbuder eksemplerpå kulturvirksomhet hvorkommunenselver aktør. Rollenesomrammesetterog kontrollør,motivator og aktørvil ofte gli overi hverandre.deter særlig aktuelt å dyrkemersamspillog utvikle merkompetansei overlappingenmellomrollene2 og 3 ovenfor ref. avsnitt 2.3 i dette dokumentet.rollene kanentenutvikle segsomen rekkereaksjonerpå hendelsereller henvendelsersomkommunenblir gjenstandfor, eller det kanværepro-aktiveaksjoner somkommunenselvtar initiativ til for å skape en ønsketutvikling. Vi tror rollensomkulturutvikler blir viktigereennrollensomkulturvokteri framtiden.vi tror videreat kommuneorganisasjoneni denperioden,somdennestrategiplanen dekker,måutvikle sineroller i samspillmed samfunnet.vi vil derforkontinuerligvurdereog ta nødvendigeorganisatoriskeog driftsmessigegrep for å fylle disserollene.et godt lokalsamfunn skapesav godkultur, i samspillmellomalle gode krefter. 19

68 Vedlegg1 Statligelover,meldingerogandredokumentermedbetydningfor kommunenskulturpolitikk NASJONALE LOV Kulturlova LOV Folkebibliotekloven LOV Kulturminneloven LOV nr Musikk-og kulturskoletilbud St.meld.nr.32( )Bakkulissene St.meld.nr.21( )Samspill St.meld.nr.8( ) Kulturellskolesekkfor framtida St.meld.nr.10( ) Knutepunkt St.meld.nr.39( )Frivillighet for alle St.meld.nr.25( ) Mening,mestringog muligheter St.meld.nr.22( )Kulturog næring St.meld.nr.48( ) Kulturpolitikkframmot 2014 St.meld.nr.39( ) Ei blot til lyst St.meld.nr.39( ) Friluftsliv-ein vegtil høgarelivskvalitet RapportenTangofor to Samspillmellomkulturlivog næringsliv(2001) St.meld.nr.14( ) Idrettsliveti endring Rundskrvedr.forskriftfor badeanlegg,bassengbadog badstum.v. Sosialog Helsedep.,3. juli 1996 St.meld.nr.16Reseptfor et sunnerenorge Bibliotekreform2014.ABM-utvikling2006. St.meld.nr.23( )Bibliotek.Kunnskapsallmenning,møtestadogkulturarenai ei digitaltid REGIONALE Strategifor folkehelsei Buskerud Førstmot fremtiden( ) Regionaldelplanfor reiseliveti Buskerud Kulturnæringer i Buskerud strategiog handlingsplan( ) Regionalplanstrategifor Buskerud ( ) Strategiplanfor Denkulturelleskolesekken i Buskerud( ) Scenekunstplan for Buskerud Sektorplanfor fysiskaktivitet( ) LOKALE Kommuneplanfor ØvreEikerkommune ( ) Oppvekststrategi for ØvreEikerkommune Planfor idrett og fysiskaktivitet( ) Planfor ØvreEikerMusikk-og Kulturskole ( ) DKSStrategiplan( ) LOVER: Arkivloven(Lovav4. desember1992nr. 126 omarkiv) Kulturminneloven( Lovav9. juni 1978nr. 50 omkulturminner). Plan-ogbygningsloven(Lovav 14.juni 1985.Plan-ogbygningslov) Lovomavleveringsplikt for allmenttilgjengelegedokument (9/6-1989) STORTINGSMELLINGER: ABM-meldingen (St.meld.nr ) Kulturmeldingen(St.meld.nr ) Regjeringensmiljøvernpolitikk og riketsmiljøtilstand (St.meld.nr ) Kulturminnemeldingen (St.meld.nr ) Miljøverni kommunene- MIK(St.meld.nr ) NOU: Museum.Mangfald,minne,møtestad.(NOU1996:7) Kunnskapfor fellesskapet(nou2006:8). Fortidformerframtid(NOU2002:1 20

69 Vedlegg2 Organisasjonskart overdenkommunalekulturvirksomhet 2010 HOVEDOPPGAVER Kulturseksjonenshovedoppgaver å foreståpraktiskgjennomføringav politiskevedtakog føringer på en slik måteat vi når resultatermedhøyestmuligkvalitet, mangfold,fornyelseog effektivitet. Seksjonenskalværeen ressurssenter for kommuneneskunst-kultur- og idrettsliv. OMRÅDER Kulturavdelingen Kunst-ogkulturformidling Frivilligeorg. Musikkrådet Utsmykking Støtteordninger Kulturi omsorg* Arrangementer/ prosjekter Bibliotekene Hovedbibliotek Ormåsenfilial Fiskumfilial Skotselvfilial Bokbamsen Bokenkommer Boktil alle Arrangementer/ prosjekter Idrettsavdelingen Idrettshaller Idrettsrådet SLU* Løypepreparering* Spillemidler AktivEiker Badene Hokksundbad Vestfossenbad Svømmekurs Svømmeklubben Vanntivoli Barnogunge Ungdomsklubber Kulturverksteder Ferieaktiviteter MKS* UKM* Arrangementer/ prosjekter Kulturminnevern Kulturminner EikerArkiv Kulturminnerådet Museer Bygdebok * MKS:Musikk-ogkulturskolen organisertunderskole-og barnehageseksjonen * UKM:Ungdommenskulturmønstring * SLU:Ski-og løypeutvalget * Kulturi omsorg i samarbeidmedomsorgsseksjonen * Løypepreparering i samarbeidmedavd.veiogpark 21

70

71 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Bent Ek Saksmappe: 2011/ /2013 Arkiv: C50 Handlingsplan for kulturminnevern Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 46/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kulturminnevernplan med handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret Det ble samtidig vedtatt at handlingsplanen skulle rulleres etter to år. Kulturminnerådet har gjennomgått den gjeldende handlingsplanen og kommet med følgende kommentarer: Arbeidet med bygdeprosjektet er i rute. Målet om å utgi bokverket i 2014 bør opprettholdes. Arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner er startet opp. Det bør tas sikte på at dette prosjektet skal være fullført innen Målet om å fortsette skilting av kulturminner i samme tempo som tidligere er oppnådd. Dette bør videreføres i neste toårsperiode. En plan for kulturminneløyper er utarbeidet og blir retningsgivende for det videre arbeidet. Kulturminneguiden for Hoenselva er ikke fullført, og dette arbeidet bør prioriteres høyt de neste to årene. En plan for "Kulturminner for barn og unge" er utarbeidet og blir retningsgivende for det videre arbeidet. Disse målene er også integrert i kulturseksjonens generelle handlingsplan for barn og unge. Det planlagte samarbeidet med Frivilligsentralen om intervjuing av eldre mennesker har ikke gitt resultater. Imidlertid er 4-5 personer nå i gang med innsamling av intervjuer, slik at målet er ivaretatt, men det er fortsatt ønskelig med større innsats på dette området. Status for arkiver som eies av lag og foreninger men oppbevares av Øvre Eiker kommune er ikke avklart. Dette målet bør videreføres og gis høy prioritet i neste toårsperiode. Eiker Arkiv har etablert en serverløsning som sikrer digital lagring, men dette egner seg ikke til å gjøre materialet tilgjengelig på internett. Prosjektet "Fotoarv Buskerud" har stoppet opp inntil videre, og kostnadene ved å ta i bruk ASTA/Arkivportalen er for store. Koordinatoren for privatarkiver i Buskerud og Vestfold arbeider imidlertid for å få til en løsning på dette. Kommunen bør utarbeide en egen strategi/handlingsplan for formidling av kulturarven på internett. Registrering av kulturminner i skog og mark er påbegynt, med økonomisk støtte fra Riksantikvaren. Dette blir en ledd i arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kan derfor sløyfes som et selvstendig mål i handlingsplanen. Det har ikke blitt arbeidet aktivt for å skaffe egnede lokaler til Eiker Arkiv. Dette videreføres som et langsiktig mål. 1

72 Det har ikke blitt arbeidet aktivt for å få opprettet et kulturminnefond. Dette videreføres som et langsiktig mål. I samarbeid med nabokommunene Sigdal, Modum og Nedre Eiker er det satt i gang et prosjekt for å videreutvikle Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. Dette bør inn i den nye handlingsplanen. Kommunestyret har vedtatt at det skal gjennomføres skiftende utstillinger på rådhuset med tittelen Eikværinger som har satt spor etter seg. Dette bør inn i den nye handlingsplanen. Kommunen har i samarbeid med Eiker Historielag og Nedre Eiker kommune lagt opp til en omfattende markering av Grunnlovsjubileet i Dette bør inn i den nye handlingsplanen. På bakgrunn av disse kommentarene foreslås følgende handlingsplan for perioden : Bokprosjektet "Øvre Eikers Historie etter 1885" fullføres, slik at bokverket kan utgis som planlagt i Prosjektet gjennomføres innenfor den kostnadsrammen som er vedtatt av kommunestyret. Videreutvikling av et lokalhistorisk leksikon på internett er en del av dette prosjektet. Arbeidet med en Kommunedelplan for kulturminner videreføres i tråd med den vedtatte prosjektbeskrivelsen. Det tas sikte på at kommunedelplanen skal være vedtatt innen utgangen av Arbeidet med kulturminneskilting og opprettelse av kulturminneløyper fortsettes med basis i den vedtatte planen for kulturminneløyper. Herunder kommer skilting av kulturminner med regional verdi i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. Kulturminneguiden for Hoenselva fullføres og vurderes som mal for liknende prosjekter. Det arbeides for å styrke kulturminneformidlingen til barn og unge med basis i den vedtatte planen "Kulturminner for barn og unge. Innsamling av muntlige kilder gjennom intervjuing av eldre mennesker videreføres. Det er et mål å trappe opp denne virksomheten ytterligere. For arkivmateriale etter lag og foreninger som oppbevares av kommunen, tas det sikte på å avklare status med hensyn til eierskap og tilgjengelighet. Det utarbeides en plan for presentasjon av lokalhistorie og kulturminner på internett. Arbeidet med videreutvikling av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum fortsettes i samarbeid med andre interesserte kommuner. Markeringen av Grunnlovsjubileet gjennomføres i nært samarbeid med Nedre Eiker kommune, Eiker Historielag, de lokale museene og andre frivillige organisasjoner. Det gjennomføres 3-4 utstillinger på Øvre Eiker rådhus med tema "Eikværinger som har satt spor etter seg". Tema for 2014 blir knyttet til Grunnlovsjubileet. Kulturminnerådet kommer tilbake med forslag til temaer Dessuten bør det arbeides videre med følgende prosjekter, selv om det neppe lar seg gjøre å sluttføre disse prosessene i løpet av toårsperioden: Etablering av Eiker Arkiv i egnede lokaler, med forsvarlig og tilstrekkelig magasinplass og med arbeidsplasser og møterom for publikum og frivillige, er ønskelig. Kultursjefen er oppmerksom på dette hvis det skulle åpne seg muligheter i perioden. Utrede behovet for steder der en kan presentere gjenstander og formidle historien rundt emner som steinalder/jernalder/vikingtid (Hoen-skatten), middelalderhistorie, Hassel jernverk, laksefiske og elvetrafikk, industrihistorie og arbeiderkultur. Opprettelse av et kulturminnefond som kan bidra økonomisk til brannsikring og istandsetting av verneverdige bygninger, samt å øke kompetansen blant lokale håndverkere på dette området. Vedlegg 2

73 1 Kulturminner for barn og unge - handlingsplan Kulturminneløyper - handlingsplan 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kulturminnerådets forslag til handlingsplan for kulturminnevern vedtas sammen med planene Kulturminner for barn og unge og Kulturminneløyper og turstier i Øvre Eiker. Disse handlingsplanene blir retningsgivende for kommunens arbeid med kulturminnevern de neste to årene. Begrunnelse Handlingsplan for kulturminnevern og planene Kulturminner for barn og unge og Kulturminneløyper og turstier i Øvre Eiker er i samsvar med Kulturstrategi for Øvre Eiker og Kulturminnevernplan for Øvre Eiker kommune Disse tre handlingsplanene vil være nyttige redskaper i arbeidet med å nå de overordnede målene i kulturstrategien og kulturminnevernplanen. 3

74 Kulturminner for barn og unge Detteer enhandlingsplansomer utarbeidetav ØvreEiker Kulturminneråd,medforankringi ØvreEiker kommuneskulturstrategi og strategifor kulturminnevern Handlingsplanenrullereshvertannetår sammenmedkommunensgenerellehandlingsplanfor kulturminnevern. Formåletmedplanener å gi ensamletoversiktoverdettilbudetsomfinnesmedhensyntil formidling av lokalhistorieog kulturminnevernrettet mot barnog ungdom,samtpekepå tiltak somdetkanværeaktueltå få i gangpådette området. Formidlingomfatteri dennesammenhengutgivelseav bøker,undervisningsopplegg, besøk/foredrag,ekskursjoner,vandreutstillingerm.m. Det er fokusertpåtilbudettil barnog ungeunder17 år. Tiltakeneer delt i tre hovedgrupper:undervisningi skolen(del 1), andrekommunaletilbud (del 2) og tilbud somgis gjennommuseer(del 3) og frivillige organisasjoner(del 4). Planenomfatterbådeeksisterendetilbud og tilbud somdeter ønskeligå utvikle. Hensiktener at dettekanbrukessomverktøyog inspirasjonskilde for alle sominteresserersegfor dette feltet,samtdannegrunnlagfor enløpendediskusjon om hvilke tiltak sombørprioriteres. Del 1: Tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken A. Ekisterendetilbud Hva er et arkiv Foredragom hvaet arkiv er og hvasommenesmedbegrepet historisk kilde. Det tas utgangspunkti kilder fra Eiker Arkiv, blantannetfotosamlingen,somkanfortelle noeom utviklingenav nærmiljøetrundtskolen. Trinn/forankringi læreplan:4.trinn kompetansemå l: Kjenneatt historiskespori sitt eigelokalmiljø og undersøkjelokalesamlingarog minnesmerke. Antall timer: 10 timer (1 time perklassepåtrinnet) Kostnader:Kr.800,-/time= kr.8.000,- Ansvarlig/kontaktperson:Eiker Arkiv v/bentek Fiskumøksa En replikaav denberømte Fiskumøksa tilbys utstilt vedskoleni enperiodepåinntil en måned.i tilknytning til dettetilbys detet foredragpåenskoletime,derdetfortellesom steinalderenpåeiker, fra deneldsteboplassensomkandaterestil ca f.kr. og fram til steinalderenslutt, representertvedfiskumøksa.det visesbilder av utgravningerog arkeologiskefunn. Trinn/forankringi læreplan:4.trinn kompetansemå l: Beskrivekorleissteinalderfolk levdesomjegerarog samlarar,vedå fantasererundt dei førstemenneskasomkomtil landetvårt etteristida. Fortelje omkorleisjordbruketforandralevemåteni Noregog Nordenog beskrivehovudtrekkvedbronsealderenog jernalderen.

75 Antall timer: 10 timer (1 time perklassepåtrinnet) Kostnader:Kr.800,-. Ansvarlig/kontaktperson:Eiker Arkiv v/bentek Eiker og 17.mai Foredragom Eiker i 1814og deto mennenefra bygdasomble valgt somrepresentanter til eidsvollsforsamlingen.det leggesvekt påå beskrive lokalsamfunnetpåeiker, mensamtidig sedettei forhold til denasjonaleog internasjonale forholdenesomførtefram til vedtakelsen av ennorskgrunnlov.det tassiktepåå tilby dette fra og medvåren2014i regi av Eiker Historielag. Trinn/forankringi læreplan:4.trinn kompetansemå l: Forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februarog fortelje omnasjonaldaganetil andreland. Antall timer: Ca.10timer (1 time perklassepåtrinnet) Kostnader:Kr.800,-. Ansvarlig/kontaktperson:Eiker Arkiv v/bentek Besøkpå Fossesholm OmvisningpåFossesholmmedhistorienpå1500-og 1700-tallet.For 1500-tallshistorien leggesdetspesieltvekt påsagbruket.for 1700-talet tar vi for ossbygningeneog fletter inn litt stilhistorie. Trinn/forankringi læreplan:4.trinn kompetansemå l: Kjenneatt historiskespori sitt eigelokalmiljø og undersøkjelokalesamlingarog minnesmerke. Antall timer: Ca.10timer (1 time perklassepåtrinnet) Kostnader:Kr.10,- perelev+ busstransport til/fra Vestfossen. Ansvarlig/kontaktperson:FossesholmHerregårdv/EllenPaulineSteen. Livet på gården Eleveneshovedoppgaver å bakebrødi dengamlebakerovnenpåfossesholm.detteskal gjøresslik detble gjort for 150-årsiden.Med de te forsøkervi å gi eleveneforståelseav hvordanarbeidetble gjort før i tidenog hvadagligdagsegjøremålkostetav fysisk energifør vi fikk alle hjelpemidlenevi omgir ossmedi dag.elevenemåbl.a.skjæreved,bærevann, kjernesmørog vaskeforkleetsitt for håndpåvaskebrett.elevenefår medseghjemsitt eget bakerovnsbaktebrød. Trinn/forankringi læreplan:5.trinn kompetansemå l: Kjenneatt historiskespori sitt eigelokalmiljø og undersøkjelokalesamlingarog minnesmerke. Antall timer: Ca.20timer (2 timer perklassepåtrinnet) Kostnader:Kr.20,- perelev+ busstransport til/fra Vestfossen. Ansvarlig/kontaktperson:FossesholmHerregårdv/EllenPaulineSteen. NedreBuskerudHjemmefrontmuseum Omvisningpåmuseet,medvekt pådagligliv underkrig og okkupasjon.formåleter å gi økt innsikt i hvadetinnebærerå leveunderet autoritærtdiktatur. Trinn/forankringi læreplan:9.trinn kompetansemå l: Finnedømepå hendingarsom har voremedpå å formedagensnoreg,og reflektereoverkorleissamfunnetkunneha vortedersomdessehendinganehaddeutvikla segannleis. Presentereei historisk hendingmedutgangspunkti ulike ideologiar.drøftemenneskeverd, rasismeog diskrimineringi eit historiskog notidig perspektiv medelevarfrå andreskularvedå brukedigitale kommunikasjonsverktøy. Lagespørsmålomsentraleinternasjonale konfliktar på 1900-taletog i vårt eigehundreår,formulereårsaksforklaringarog

76 diskuterekonsekvensarav konfliktane. Antall timer: Ca.8timer (1 time perklassepåtrinnet) Kostnader:Kr.10,- perelev+ busstransport til/fra Vestfossen. Ansvarlig/kontaktperson:HjemmefrontmuseetsVennerv/JanHenrik Eriksen Jul i gamledager Elevenefår opplevehvordanjulen ble feiret i ei gammelbondestuei Numedalpå1700-tallet og i et staseligbyhusi Kongsbergrundt1900.Vi vil ogsåbesøkedengamlekrambua.de viktigstetemaenei løpetav omvisningener juleforberedelsene, primstaven,julematog juledrikke,julebadet,julegaver,overtroknyttettil julen, julenissenog juletreet.elevenefår smakepålefsei bondestuaog gammeldagsdropsi krambua. Trinn/forankringi læreplan:5.trinn kompetansemå l: Kjenneatt historiskespori sitt eigelokalmiljø og undersøkjelokalesamlingarog minnesmerke. Antall timer: Ca.20(2 timer perklassepåtrinnet). Kostnader:Kr.10,- perelev+ busstransport til/fra Kongsberg. Ansvarlig/kontaktperson:Gry CharlotteLj. Andersen Bruken av vannkraft før og nå Elevenelærerom brukenav elvenegjennomtidene,bådesomtransportåreog kraftkilde. I tilegg til teoretiskundervisningblir detlagt vekt påat eleveneselvskalta i bruk vannkraften, og deer blantannetmedpåå malekorn,brukevanndrevetsirkelsagog stampevadmeli ei stampemølle, i tillegg til at debyggersin egenkvernkall. Trinn/forankringi læreplan:7.trinn kompetansemå l: Forklare sammenhengar mellomnaturressursar,næringar,busetnadog levevis, gjøregreiefor bruk av noen energikilderfør og nå og beskrivekonsekvensene for miljøetlokalt og globalt og gjøre greiefor hvordanmangjennomtidenehar brukt overføring av bevegelsetil å utnytte energii vind og vann Antall timer: Ca.20(2 timer perklassepåtrinnet). Kostnader:Kr.10,- perelev+ busstransport til/fra Kongsberg. Ansvarlig/kontaktperson:Ole JacobCranner. Glassblåsing Eleveneoppleverhvordanglassog glassprodukterblir framstilt vedå seenglassblåseri arbeid. Trinn/forankringi læreplan:5.trinn kompetansemå l: Kjenneatt historiskespori sitt eigelokalmiljø og undersøkjelokalesamlingarog minnesmerke. Antall timer: Ca.1(1 time perklassepåtrinnet). Kostnader:Kr.10,- perelev+ busstransport til/fra Hokksund. Ansvarlig/kontaktperson:ÅseKlundelien. Glasshistorie Elevenefår eninnføringi historienom norskglassproduksjongjennomenomvisningi utstillingenvednøstetangenmuseum. Trinn/forankringi læreplan:5.trinn kompetansemå l: Kjenneatt historiskespori sitt eigelokalmiljø og undersøkjelokalesamlingarog minnesmerke. Antall timer: Ca.1(1 time perklassepåtrinnet). Kostnader:Kr.10,- perelev+ busstransport til/fra Hokksund. Ansvarlig/kontaktperson:ÅseKlundelien.

77 Styringsgruppafor Den kulturelle skolesekken avgjør hvert år hvilke tilbud somkommer medi detobligatoriskeoppleggetfor skolene.de oppleggenesomikke kommermedher gjøreskjent for skolene,slik at denenkelteskoleeventueltkan benyttesegav tilbudet. B. Tilbud somønskesutviklet Minnefinnekurs : Detteer et tilbud somer utviklet av kulturvernavdelingeni Buskerud fylke og somi samarbeidmedkommunenkantilbys skolenegjennomdenkulturelle skolesekken.det er et relativt omfattendeopplegg,derhovedmåleter å få kjennskaptil lokalekulturminnerog kjennskaptil stilhistorieog byggeskikksomharformetskolens nærmiljø.det tassikt påå kunnetilby dettefra og med2014/2015. Her bor jeg : Detteer et undervisningsoppleggsomer utprøvdgjennomflere år ved Hokksundbarneskole.Det er ønskeligat detblir lagt til retteslik at detteoppleggetogså kantilbys vedandreskolerfra og med2014/2015. Rydd et kulturminne : Detteer et konseptsomer lagetav StiftelsenNorsk Kulturarv og sominnebærerat enskolepåtarsegå holdevegetasjonennederundtbestemte kulturminneri skolensnærmiljø.dettekankombineresmedet undervisningsopplegg, somkangjennomførespåskoleneller ved kulturminnene.kulturminnerådetønskerå utpekeett eller flere kulturminneri nærområdet til hverav skoleneog klarereskjøtselav dissekulturminnenemedgrunneierneog medkulturvernavdelingeni Buskerudfylke. Ormåsenskolehari flere år hattet slikt oppleggi forbindelsemedskarragruvene,og det er ogsåutprøvdvedhokksundbarneskole,blantannet i tilknytning til Haugkirkegård. Det tassikt påå kunnetilby dettetil alle skolerfra og med2014/2015i regi av Eiker Arkiv. Jernalderen på Eiker : En modelli skala1:100av dennylig oppdagede jernalderboplassenvedhaugkirketilbys utstilt vedskoleni enperiodepåinntil enmåned. I tilknytning til dettetilbys detet foredragpåen skoletime,derdetfortellesom bronsealder, jernalderog vikingtid påeiker. Det visesbilder av utgravningerog arkeologiskefunn, deriblantsolbergvasenog Hoen-skatten.Det tassikt påå kunnetilby dettetil alle skolerfra og med2014/2015 Hassel jernverk : BesøkvedHasselgruverog resteneetterhasseljernverk.elevenefår eninnføringi hvordanjernproduksjonforegikk og hvilken betydningjernetharhattopp gjennomtidene,det vurderesogsåå tilby kursi restaureringav gamleovner.det tassikte påå utvikle et tilbud innen2015. Vestfossenanno 1950 : Besøkved VestfosBruget, medmodellenav Vestfossenanno 1950.Det visesgamleog nyebilder somviserhvordannærmiljøetharforandretsegi løpetav desiste50-100årene.det tassiktepåå utvikle et tilbud innen2015. Hjemmefrontmuseetog Jungercellene :HjemmefrontmuseetsVennerønskerå samarbeidmedkommunenom å videreutvikledagenstilbud, bådegjennomå kombinere et besøkvedmuseetmedenekskursjontil celleleirenvedjunger,og gjennomå involvere lokaleforsvarsforeningerog Veteranforeningerfor å trekkelinjenefra andreverdenskrig og fram til denfredsbevarendeinnsatseni nyeretid. Tankener å testeut detteopplegget påendel utvalgteskoler.

78 Del 2: Andre kommunale tilbud A. Eksisterendetilbud Eikers kulturskatter : Foredragmedbilder somtar for segnoenav høydepunktenei Eikerskulturhistorie,som Fiskumøksa,Solbergvasen,Hoen-skatten,Fiskumgamle kirke, Hasseljernverk,Nøstetangen glassverk,fossesholm,kjentemalerierfra Eiker m.m. Oppleggetgjennomføresi samarbeid mellomøvreeiker Kulturminnerådog Frivilligsentralen og tilbys i forbindelsemedskolens vinterferie. Middelalder for deyngste : Oppleggeter endel av deårlige middelalderdagene på Fiskum.Det tilbys aktivitetersom bueskyting,fekting,heraldikkmalingog rebusløypemedspørsmålom middelalderhistorie. Kulturkontoretstårbakarrangementet, i samarbeidmedstiftelsenfiskumgamlekirke, Fiskummenighetsrådog enrekkefrivillige krefter. B. Tilbud somønskesutviklet Eventuelletilbud i regi av kulturverkstedene: Kulturminnerådetønskeri samarbeidmedkulturseksjonenå senærmerepåhvaslags aktivitetersomkantilbys gjennomdekommunalekulturverkstedene.her er detogsåaktueltå vurdereoppleggsomer nevntunderavsnitta.1, mensomdeteventueltikke er plasstil i Den kulturelleskolesekken.det tassiktepåå vurderedetteslik at eventuelletilbud kan kommeinn fra og medhøsten2013. Del 3: Tilbud ved museene A. Eksisterendetilbud Barnas dag på Fossesholm: FossesholmHerregårdhardesisteårenehattflere dageri løpetav skoleferienderdettilbys ulike aktiviteterfor barn.innholdetvariererfra år til år,menomfatterblantannetdagligdagse gjøremålsombrødbaking,snekringog klesvaskutført medgamlemetoder. Jordbrukets dag på Fossesholm: Detteer et stortfamiliearrangementsomarrangerespåfossesholmhvertår i sistehalvdelav juli i samarbeidmeddelokalelandbruksorganisasjo nene.aktivitetenevarierernoefra år til år, menmåleter å gi et innblikk i detlokalelandbruketbådei nåtidog i et historisk perspektiv.derfor er detbådevisningav modernemaskiner,demonstrasjonav gamle driftsmetoderog serveringav tradisjonsmat.mangeav aktiviteteneleggesoppslik at barna kandelta.

79 B. Tilbud somønskesutviklet Forsvarshistoriskdag på Fossesholm:Kulturkontoret,Fossesholmog HjemmefrontmuseetsVennerharinnledetet samarbeidom å arrangereenårlig familiedag medfokuspåhjemmefrontmuseetog aktiviteterrundtdette.det er aktueltå samarbeidemed Forsvaretog diversefrivillige organisasjoner.det tassiktepåå få i standet slikt arrangement fra og medsommeren2013. Del 4: Tilbud hosfrivillige organisasjoner 1. Eksisterendetilbud Familiedag vedjungercellene Dettehartidligereværtarrangertsomet leddi forberedelsenetil ungdomsskolenes Toleransereiser.En eventuellgjenopptakelseav dettekanseesi sammenhengmeden Forsvarshistoriskdag påfossesholmog videreutviklingenav Hjemmefrontmuseetder.Det kanogsåværenaturlig å sepåmulighetenfor å lage aktiviteterfor barnog ungei forbindelse medholtefjelldagen. 2. Tilbud somønskesutviklet Barnas Historielag : Kulturminnerådetvil ta kontaktmedeiker Historielag og undersøke interessenfor å oppretteet Barnashistorielag,somkanståfor arrangementersomer spesielttilrettelagtfor barn.dettekanfor eksempel væreturertil kulturminneri skogog mark,besøkvedlokale museerog turertil museerog arrangementerutenforeiker. Barnas Turlagkanogsåværeenaktuellsamarbeidspartner i et slikt opplegg. Hokksund,17/ ØvreEiker Kulturminneråd

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mona Lurås Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: Prioritering av søknad om spillemidler for Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 47/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunen har frist til 15.januar 2014 med å sende søknader om spillemidler for 2014 til Buskerud Fylkeskommune. Øvre Eiker Idrettsråd har behandlet prioritering av de innkomne søknadene på sitt ledermøte og har følgende forslag til prioritering. Ordinære anlegg Nr. Søker Anlegg Type Totalkostnad Spillemidler Første søknad 1. Øvre Eiker Kommune Skotselv kunstgressbane Fotball, kunstgress Fiskum IL Hallhytta Dagsturhytte Øvre Eiker Kommune Øvre Eiker Kommune Eiker Kvikk IF Hokksund IL Hokksund IL Nærmiljøanlegg Skotselv Flerbrukshall Hokksund Idrettshall Kunstgressbane 7`er Kunstgressbane 7`er Rehabilitering 11`er kunstgressbane Flerbrukshall Idrettshall Fotball, kunstgress Fotball, kunstgress Fotball, kunstgress Nr. Søker Anlegg Type Totalkostnad Spillemidler Første søknad Øvre Eiker Hokksund Skate- og Kommune ungdomsskole sykkelområde Prioriteringen er gjort under forutsetning av at søknadene og vedleggene blir godkjent. Dersom en søknad ikke godkjennes rykker automatisk de neste søknadene opp på prioriteringslista. 1

100 Rådmannens anbefaling Søknader om spillemidler for 2013 prioriteres i tråd med innstillingen fra Idrettsrådet, som vist i tabellen over. Begrunnelse Søknadene er prioritert og godkjent av Øvre Eiker Idrettsråd. Anleggene er med i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, noe som er en forutsetning for å søke spillemidler. 2

101 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Solberg Økland Saksmappe: 2011/ /2013 Arkiv: 140 Strategisk Næringsplan forslag til budsjett for Saksordfører: Helge Chr. Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 48/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret bevilget i 2010 (PS 178/10) kr 6 mill. til arbeidet med å gjennomføre næringsplanen. I PS 10/13 ble rammene for inneværende års budsjett lagt, i tråd med prioriteringer fastsatt i PS 186/11, 2/12, 21/12 og 96/12, og i Økonomiplan , jfr. satsingsområder og årlige mål Rammen for 2013 er på kr I tråd med disse føringene har landbruksnæringene, kulturnæringene og handels- og sentrumsnæringene hatt høy prioritet i Så langt viser regnskapene et forbruk som fordeler seg slik: : kr : kr (prognose) : kr Til dette er følgende å bemerke: Fylkesmannen i Buskerud har etter søknad tildelt kr til utvikling av nye næringer i landbruket, dvs. til gjennomføring av forprosjekt Gårdsbutikk i Hokksund. Pengene er foreløpig ikke inntektsført, slik at prognosen over bygger på at kommunen så langt har egenfinansiert forprosjektet. Buskerud Fylkeskommune har etter søknad bevilget kr til Forbilde 2015 Sans og kr til kompetansehevende tiltak. Av disse er kr inntektsført så langt i I Økonomiplan foreslår rådmannen å videreføre prioriteringene av tiltak for landbruksnæringene, kulturnæringene og handels- og sentrumsnæringene i Hokksund. I tillegg foreslår rådmannen å prioritere opp arbeidet med å øke attraktiviteten og aktiviteten på eksisterende næringsarealer utenfor Hokksund sentrum. Det legges i den forbindelse opp til et tett samarbeid med grunneiere og de næringsdrivende med utgangspunkt i gjennomført kartlegging av næringsarealer i inneværende år. Rådmannen foreslår å videreføre tiltak for gründere og etablerere, bl.a. stipend-ordningen, samt yrkes- og utdanningsmesse for 10.klasse og VG1-elevene ved Eiker videregående skole, som arrangeres første gang 28. januar Rådmannens forslag til prioriteringer for 2014 ble drøftet i styremøte i Øvre Eiker Næringsråd, 24. oktober Møtet ga sin tilslutning til forslaget. 1

102 Det vises for øvrig til vedlegg og opplistingen av sentrale aktiviteter i høyre kolonne, som i all hovedsak foreslås videreført. De foreslåtte summene er å forstå som forslag til samlet bevilgning til det enkelte innsatsområdet vist i venstre kolonne. Der det ikke er foreslått å avsette penger til det enkelte innsatsområde innebærer dette at aktivitetene knyttes til posten prosjektadministrasjon og/eller ordinær drift. Samlet sett foreslår rådmannen å avsette kr til arbeidet med gjennomføring av næringsplanen i Når det gjelder landbruksnæringene vil rådmannen som tidligere varslet komme tilbake med en egen sak om finansiering av videre næringsstimulerende tiltak knyttet til oppgjøret etter Eiker Mølle & Kornlager AL. Oppgjøret er på 1,4 mill. kr. Denne saken vil være forankret i drøftinger med faglagene. I 2015 går arbeidet med å gjennomføre næringsplanen inn i sitt avsluttende år, og rådmannen vil komme tilbake med forslag til bruk av gjenværende prosjektmidler i forbindelse med neste rullering av økonomiplanen. Vedlegg 1 Strategisk Næringsplan - forslag til budsjett for 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det avsettes kr til arbeidet med å gjennomføre næringsplanen i 2014, i tråd med saksfremlegget og vedlagte budsjett. Begrunnelse Budsjettet er egnet til å videreføre prioriterte og allerede igangsatte aktiviteter i tråd med næringsplanen gjennom hele I tillegg åpner budsjett for å videreføre enkeltaktiviteter også i

103 Innsatsområde Forbruk Budsjett 2013 Prognose 2013 Budsjett 2014 Ramme 2015 Sentrale aktiviteter Næringsarealer Kartlegging av næringsarealer Grunneierprosesser Plasskrevende næringer Se innsatsområde næringsarealer Kommunal Service Attraktivitetsanalyse Kommunale Innkjøp Kurs for næringslivet i off. anskaffelser Kurs for kommunens innkjøpere Landbruk Nettverk for nye bønder Forbruk 2013 ekskl. kr til forprosjekt gårdsbutikk fra Fylkesmannen i Buskerud Fadderordning for nye bønder (korn) Mentorordning tilleggsnæringer Forprosjekt gårdsbutikk Yrkeskunnskap & Utdanning Jobbmesse for 10.klasse/VG1 Kulturnæringer - Forbilde Sans Detaljkartlegging av kulturnæringer Forbruk 2013 ekskl. kr til Sans-prosjektet fra Buskerud Fylkeskommune Oppgjør etter Eiker Mølle & Kornlager AL - eget næringsfond for landbruksnæringen Kompetanseheving Utvikling av møteplasser Forbilde 2015-Sans Handels- & Sentrumsnæringene Handel i Hokksund 2015 Vestfossen, sentrumsnæringene Offentlig virksomhet Helsenæringer Kartlegging helsenæringene Utvikling av strategier Kommunikasjon & Omdømme Etablererstipend Kontorfellesskap for etablerere Næringsseminar SUM uten prosjektadministrasjon Prosjektadministrasjon Prosjektledelse og andre adm. kostn. SUM med prosjektadministrasjon

104 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 0010/0004 Gbnr. 10/4 m. fl. Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen, Vinsvold, 3300 Hokksund. Saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 49/13 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger. Thor Åge Sevlejordet med adresse: Ingeniør Rybergs gate 99, 3027 Drammen søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Vinsvold gbnr. 10/4, 32/15 og 11/24. Eiendommen ligger midt i mellom Horne og Røkkeberg. Eier og selger er Inger Marie Nedberg. Landbrukseiendommen er på totalt 150 dekar hvorav 91 dekar er fulldyrka, 45 dekar er produktiv skog og 12 dekar annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, sidebygning, driftsbygning og redskapshus. I søknaden opplyses det at alle bygningene er av teknisk god standard. Kjøpesummen er 6,55 millioner. Søker har tenkt å tilflytte eiendommen og vil drive med hest, høner, muligens geiter og grasproduksjon. Det opplyses i søknaden at besteforeldrene til kjøper har gård, og at han har hjulpet til med gårdsdriften der. Vedlagt søknaden en landbrukstakst v/takstmann Konrad Langeland: Dyrka jord(91 da. a. kr ) kr Skog kr Driftsbygning/redskapshus Kr Sidebygning Kr Våningshus Kr Bostedsverdi, tillegg for Kr fin beliggenhet Sum Kr Driftsbygningen leies i dag ut til en som driver et dyrehotell. Årlig leieinntekt er kr Leiekontrakten gjelder til 2017 med mulighet til en forlengelse. Sidebygningen leies ut med en årlig leieinntekt på kr Jorda leies også ut. Det er ikke oppgitt noen leiesum for jorda. Til sammen er det årlige leieinntekter på over kr Regelverk Konsesjonsloven. 1. (lovens formål) 1

105 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering Søker, Thor Åge Sevlejordet, vil bosette seg på landbrukseiendommen og drive den. På denne måten ivaretar han bo- og driveplikten. Han anses også skikket til å drive eiendommen. Eiendommen er befart, og rådmannen kan bekrefte at beskrivelsen av bygningene i søknaden er korrekt. Den tekniske tilstanden er god. Videre er rådmannen enig i verdivurderingen av eiendommen som er gjort i taksten. Kjøpesummen på kr ligger litt under landbrukstaksten. Rådmannen finner derfor at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. De øvrige hensynene bak konsesjonsloven jf. 9 nr 2-5 anses ivaretatt forutsatt vilkår om ordinær boplikt og konsesjon kan derfor anbefales. Vedlegg 1 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gbnr 10/4, 32/15 og 11/24, Vindsvoldveien, Hokksund 2 Kart Vinsvold Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Landbrukstakst og salgsprospekt. Kopi av leiekontrakter(bolig og driftsbygning) Rådmannens anbefaling Tor Åge Sevlejordet innvilges konsesjon for erverv av landbrukseiendommen, gbnr. 10/4, 32/15, og 11/24 i Øvre Eiker. Vilkår: Tor Åge Sevlejordet må tilflytte eiendommen innen et år etter at konsesjon er gitt og bo der i 5 år. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 9 og 11. Begrunnelse Hensynene bak konsesjonsloven anses ivaretatt. 2

106