Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland UiA v/rektor Torunn Lauvdal og UiS v/rektor Aslaug Mikkelsen
|
|
- Jacob Aune
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Fra: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland UiA v/rektor Torunn Lauvdal og UiS v/rektor Aslaug Mikkelsen INNSPILL TIL BEDRE FINANSIERING AV UiA og UiS Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) har en felles målsetting om å utvikle seg som nyskapende og innovative universiteter. Universitetene skal kjennetegnes ved et nært samarbeid med samfunns- og næringsliv og for sine bidrag til å øke verdiskapingsevnen i landet, med et særlig fokus på Sørvestlandet. For å styrke kvaliteten og bredden i tilbudet, og for å oppfylle de politiske føringene om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, har UiA og UiS inngått en strategisk samarbeidsavtale om utdanning, undervisning og nye læringsarenaer, forskning, innovasjon og utvikling. På de neste sidene følger et notat om finansiering som skal bidra til å nå ovennevnte utviklingsidé, samt å belyse hvordan UiA og UiS som nye universiteter kan gis økonomiske rammevilkår over statsbudsjettet mer på linje med de gamle universitetene. Notatet er også et innspill til arbeidet med finansieringssystemet. For å oppnå en forskningsandel av bevilgningene på linje med de gamle universitetene, må UiA og UiS til sammen tilføres forskningsmidler på 427 millioner kroner. Den foreslåtte strategien for å styrke finansieringen av UiA og UiS kan oppsummeres slik: Innenfor dagens finansieringsmodell: 1. De nye lærerutdanningene fases inn med økt resultateffekt i undervisningskomponenten 2. Nye stipendiatstillinger fordeles etter veilederkapasitet som hovedkriterium justert for faglige føringer 3. Andel førstestillinger gjeninnføres som ressursindikator i finansieringsmodellen. Indikatoren gjeninnføres ikke i RBO, men innarbeides som del av den strategiske forskningskomponenten Innenfor ny finansieringsmodell: 4. Resultatindikatoren NFR midler bør kritisk vurderes ut fra om den fremmer en mer effektiv ressursbruk i sektoren 5. Det innføres en ny, todelt komponent for formidling og eksternt samvirke Politisk/strategiske begrunnede økninger: Midler for å gi forskerutdanning innarbeides Midler for økt tid til forskning Opptrappingsplan for stipendiater/endring av fordelingsnøkkel Nasjonale oppdrag innen undervisning og forskning: Tilslutning til utviklingsideen om et konsortium av UiA og UiS som Norges innovasjonsuniversitet. Konkrete eksempler på nasjonale oppdrag i dette perspektivet kan være: Senter for fremragende undervisning, forskerskole for profesjonsphd m/stipendiater, forskerskole for næringsphd m/stipendiater, fullfinansiering av masterutdanninger, Senter for innovasjon og Senter for digital læring.
2 1. Bakgrunn Formålet med dette notatet er å belyse hvordan UiA og UiS som nye universiteter kan gis økonomiske rammevilkår over statsbudsjettet mer på linje med de gamle universitetene. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en oversikt over statsbevilgningen for 2009 fordelt på de ulike komponentene i finansieringsmodellen. Grunnlaget for tabell 1 er hentet fra KDs orienteringshefte om statsbudsjettet for 2009 Tabell 1 Universitetenes bevilgning for 2009 fordelt på komponentene i finansieringsmodellen Komponentene i finansieringsmodellen Bevilgning 2009 Forskning 2009 Basis Undervisning Strategisk RBO Total ramme NTNU Mill kr Andel 56,5 % 20,9 % 13,5 % 9,2 % 100 % UMB Mill kr Andel 59,4 % 18,6 % 12,6 % 9,3 % 100 % UiB Mill kr Andel 50,4 % 22,8 % 16,8 % 10,0 % 100 % UiO Mill kr Andel 52,4 % 21,0 % 16,3 % 10,3 % 100 % UiT Mill kr Andel 64,7 % 16,2 % 12,9 % 6,2 % 100 % UiA Mill kr Andel 67,0 % 27,5 % 3,5 % 1,9 % 100 % UiS Mill kr Andel 66,4 % 25,1 % 5,0 % 3,5 % 100 % Sum Mill kr Andel 56,6 % 21,2 % 13,7 % 8,6 % 100 % Tabell 1 viser at UiA og UiS har en vesentlig mindre andel av forskningskomponentene, men til gjengjeld en større basisbevilgning. Størrelsen på basisbevilgningen er imidlertid misvisende fordi UiA/UiS er fullt ut under husleieordningen, mens de gamle universitetene bare betaler husleie for ca ¼ part av sine lokaler. Iflg. DBH. Dette utgjør kvm. Statsbyggs gjennomsnittlige husleie er ca 1300 kr per kvm. Splittes denne i en kapitalandel på 1000 kr og 300 kr til forvaltning/drift/vedlikhold, må de gamle universitetenes basisbevilgninger påplusses med mrd kr for å få kunne foreta en mer reell sammenligning med UiA/UiS. Slik korrigering er foretatt i tabell 2. Tabell 2 Universitetenes bevilgning korrigert for husleieordning Komponentene i KDs finansieringsmodell Bevilgning Korrigert for Forskning 2009 husleieordning Basis Undervisning Strategisk RBO Total ramme NTNU Mill kr Andel 62,3 % 18,1 % 11,6 % 8,0 % 100 % UMB Mill kr Andel 68,3 % 14,5 % 9,9 % 7,3 % 100 % UiB Mill kr Andel 56,3 % 20,1 % 14,8 % 8,8 % 100 % UiO Mill kr Andel 56,9 % 19,0 % 14,8 % 9,4 % 100 % UiT Mill kr Andel 68,1 % 14,6 % 11,6 % 5,6 % 100 % UiA Mill kr Andel 67,0 % 27,5 % 3,5 % 1,9 % 100 % UiS Mill kr Andel 66,4 % 25,1 % 5,0 % 3,5 % 100 % Sum Mill kr Andel 61,1 % 19,0 % 12,2 % 7,7 % 100 % Side 2
3 Med korrigering for husleieordningen øker den andel basisbevilgningen utgjør av totalbevilgningen for de gamle universitetene. Relativ sett er den store skjevheten knyttet til forskningskomponentene hvor de gamle universitetene i snitt henter ut 21.4 pst av sin totale bevilgning, mens UiA/UiS henter ut i snitt 7.0 pst. For UiA/UiS utgjør denne forskjellen til sammen 427 mill kr dvs de to universitetene må samlet tilføres forskningsmidler på 427 mill kr for å oppnå en forskningsandel av bevilgningen på linje med de gamle universitetene. Dette illustrerer skjevheten i dagens bevilgninger. Det kan innvendes at UiA i motsetning til de gamle universitetene og UiS har museum, men selv om en korrigerer for dette blir bildet tilnærmet det samme. Skjevheten i dagens bevilgninger kan også illustreres ved å sammenligne bevilgning per studentekvivalent (produsert 60 studiepoengenheter). Dette er gjort i tabell 3 Tabell 3 Universitetenes bevilgning (husleiekorrigert) per stud.ekv Institusjon Bevilgning Stud.ekv Tildeling per stud.ekv NTNU kr UMB kr UiB kr UiO kr UiT kr UiA kr UiS kr Sum kr Selv om en korrigerer for at de gamle universitetene har kostbare utdanninger innen medisin og odontologi, illustrerer tabellen at skjevheten i ressurstildelingen er betydelig. 2. Ressurser til forskning og forskerutdanninger hovedårsaken til skjevheten Hvis vi holder infrastruktur og vitenskapelig utstyr utenom er de viktigste innsatsfaktorene for forskning knyttet til forskningstid for førstestillinger, drift av forskerutdanningsprogram og antall stipendiater. Finansieringen av disse tre innstatsfaktorene fremgår av tabell 4 Tabell 4 Finansiering av forskning Innsatsfaktor forskning Gamle universiteter UiA/UiS Underdekning Forskerutdanningsprogram Inkl i basisfinansiering Ikke inkludert Ikke beregnet Forskningstid 50 % andel i basis 25 % andel i basis 156 mill kr Stipendiater/Førstestillinger 1/1.3 1/ stipendiater/139 mill kr UiA og UiS har til sammen 18 forskerutdanningsprogrammer. Antallet ved de gamle universitetene er naturlig vesentlig større uten at en kjenner antallet. Uavhengig av driftskostnadene knyttet til de stipendiater som er tatt opp på forskerutdanningsprogrammene påløper en ikke ubetydelig utviklings- og forvaltningskostnad som for UiA/UiS ikke er dekket i basisbevilgningen, mens dette antas å være tilfeller for de gamle universitetene (evnt med unntak for de programmer som er etablert etter 2001). En har ikke funnet grunnlag for å kostnadsberegne denne forskjellen, men vil peke på at dette er en kilde til finansieringsmessig forskjellsbehandling mellom de gamle og nye universitetene. UiA og UiS har til sammen 415 førstestillinger med veilederkompetanse (professorer og 1. amanuenser). En økning av forskningsressurser for disse fra 25 til 50 pst utgjør 104 årsverk. Forutsettes at disse nye årsverk rekrutteres som førstestillinger innebærer dette et totalt rekrutteringsbehov på 208 stillinger. Med en årsverkskostnad på 0,75 mill kr blir dette 156 mill kr Hvis UiA/UiS skal få samme forholdstall mellom veileder og stipendiatstillinger som de gamle universitetene tilsier dette 332 stipendiater, dvs en økning på 174 stipendiater. Med en kostnad på 0,8 mill kr per stipendiat blir dette 139 mill kr. Side 3
4 UiA/UiS har en andel førstestillinger med veilederkompetanse på i underkant av 50 pst, mens de gamle universitetene ligger mellom pst. Det må forventes at andelen førstestillinger med veilederkompetanse ved UiA/UiS vil øke i åra framover, og dette forholdet vil ytterligere øke gapet i tildelte forskningsressurser mellom UiA/UiS og de gamle universitetene. 3. Hvordan kan UiA/UiS få styrket finansiering i dagens finansieringssystem Det er mange muligheter for å styrke finansieringen av UiA/UiS innenfor dagens finansieringsmodell. Av de fire komponentene i finansieringsmodellen er det bare undervisningskomponenten som er institusjonsnøytral. Selv om RBO i likhet med undervisningskomponenten er en resultatmodul, er de valgte resultatkriteriene i denne komponenten ikke nøytrale, tvert imot de honorerer de institusjonene med størst uttelling i strategisk komponent og basiskomponent. 3.1 Økt basisbevilgning De nye universitetene er i uh-loven likebehandlet med de gamle universitetene som bl.a innebærer et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad. Mens de gamle universiteter har fått finansiert sin forskerutdanning i basis, er ikke dette tilfellet for de nye universiteter. På tilsvarende måte som UiS i etterkant fikk en styrking av basis for opprettelse av TTO på linje med de gamle universitetene, vil det være rimelig å styrke basis ved UiA/UiS for forvaltning av forskerutdanningsprogram. Økt basistildeling kan også gis med andre begrunnelser hjemlet i uh-lovens 1.4 for særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder og/eller for å dekke nasjonale fellesoppgaver. I realiteten har departementet tilnærmet full frihet til å tildele øremerkede tildelinger i basisbevilgning uten å komme i konflikt med finansieringsmodellen. 3.2 Økt strategisk forskningsbevilgning Denne komponenten er tiltenkt å gi strategisk begrunnede tildelinger for å øke forskningsaktiviteten ved institusjonene. I hovedsak er komponenten benyttet til å tildele stipendiatstillinger og vitenskaplig utstyr. Departementet har i liten grad benyttet denne komponenten strategisk, i stedet har nye stipendiatstillinger blitt fordelt hvor andel av resultatmodul (RBO) har vært det viktigste fordelingskriteriet. Siden andel av resultatmodul åpenbart igjen påvirkes av den strategiske komponenten blir det en dobbel Matteusfordeling hvor den eneste åpenbare strategiske begrunnelsen synes å være å forsterke konsentrasjonen av forskningsressurser til de gamle universitetene. Det vil være godt i samsvar med intensjonen bak den strategiske forskningskomponenten å ta denne i bruk strategisk gjennom å tilføre UiA/UiS økte forskningsressurser (tid til forskning) og nye stipendiatstillinger. Slik sett er det ingen finansieringsmodellmessig forhold som tilsier at ikke hele skjevheten i tabell 4 kan rettes opp i denne finansieringskomponenten. Snarere tvert imot. 3.3 Økt resultatbasert forskningstildeling (RBO) I utgangspunktet er denne komponenten fullt ut resultatfordelt. Slik sett stiller alle institusjoner likt. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at kriteriene er skreddersydd de gamle universiteter ved at dr.gradskandidater, publiseringspoeng, dr.gradskandidater, EU og NFR tildeling er resultatkriterier uten noen korrigering for tilgjengelig ressursinnsats (Matteus). De endringer i kriteriesettet som blitt gjort siden 2001 ved at antall førstestillinger, som ble vektet 40 pst, ble tatt ut er til UiA/UiS ulempe (ut fra en økende andel førstestillinger her, mens andelen er tilnærmet konstant ved de gamle universitetene). UiA/UiS vil få økt tildeling i RBO gjennom økt basis/strategiske bevilgninger, utover dette bør en se kritisk på kriteriesettet som del av ny finansieringsmodell. 4. Hvordan kan UiA/UiS sin skjevfordeling rettes i ny finansieringsmodell Innføring av en ny finansieringsmodell er en gyllen anledning til å gi UiA/UiS en bedre og mer rettferdig finansiering. Dette kan i prinsippet gjøres på to måter, enten som følge av en teknisk endring/rekomponering av en eller flere av finansieringskomponentene som slår ut i UiA/UiS favør eller gjennom å tilføre UiA/UiS særskilte midler som del av omleggingen. Når det gjelder endring/rekomponering av finansieringsmodellen bør disse ha en selvstendig begrunnelse og kan vanskelig begrunnes ut fra om en enkel institusjon vil tjene eller tape. De er således ikke gitt at de foreslåtte endringer er til UiA/UiS fordel. Side 4
5 4.1 Forslag til endring/rekomponering av finansieringskomponentene Rekomponering av basisbevilgning Basisbevilgningen er i dag en ren historisk betinget bevilgning som ikke kan forklares basert på de kostnadselementer som uh-sektoren har. Denne bevilgningen kan rekomponeres slik at denne er bygd opp av elementer (kostnadsbærere) som lar seg forklare. Eksempler på slike kostnadsbærere vil være infrastrukturkostnader med student/ansatt/fagområde som normeringsindikator, forskerutdanning og en normering av institusjonenes undervisning/forskningsressurser med studieprogram/fagområde og antall studenter/ansatte som kostnadsbærere. Forløpige signaler fra KD tyder på at en rekomponering av basis ikke er aktuelt. Med mindre en slik rekomponering smøres med betydelig friske midler i en overgangsperiode vil det bli betydelig politisk og administrativt støy som nok departementet ikke ønsker å bli målskive for. Dette er beklagelig, for en slik rekomponering vil kunne gi grunnlag for en vesentlig bedre ressursbruk i sektoren enn en videreføring av dagens modell hvor alle definerer seg om tapere Rekomponering av undervisningskomponenten I likhet med for basiskomponenten ansees det lite aktuelt med en rekomponering av undervisningskomponenten. Selv om det fra enkelte hold hevdes at deres studieprogram bør oppgraderes til en høyere kostnadsklasse er dette primært en institusjonsintern problemstilling. Hvis en likevel skal trekke fram et studieprogramområde som i dag synes underkompensert i undervisningskomponenten vil en peke på lærerutdanningen. Når det i tillegg varsles at denne utdanningen både skal differensieres mer og kvaliteten skal økes så vil dette generere ytterligere merkostnader. Forslag 1. De nye lærerutdanningene fases inn med økt resultateffekt i undervisningskomponenten Rekomponering av strategisk forskningskomponent I utgangspunktet er denne komponenten strategisk, men i realiteten synes modellen å ha fungert som en ekstra resultatmodul ved at nye stipendiatstillinger er blitt fordelt etter andel av resultatmodulen, noe som tilgodeser de gamle universitetene. Det samme er tilfellet for midler til vitenskaplig utstyr. I stedet for å benytte resultatmodulen vil et bedre alternativ være å tildele nye stipendiatstillinger etter veilederkapasitet med eventuelle føringer på prioriterte fagområder. Forslag 2. Nye stipendiatstillinger fordeles etter veilederkapasitet som hovedkriterium justert for faglige føringer. I tillegg foreslås at andel førstestillinger innarbeides i strategisk forskningskomponent, se forslag 3 nedenfor Rekomponering av resultatbasert forskningstildeling (RBO) Som nevnt har denne komponenten blitt rekomponert ved at andel førstestillinger, som var vektet 40 pst i 2002, er tatt ut. Dette kan begrunnes med at komponenten bør være resultatbasert og ikke knyttet til innsatsfaktor/kostnadsbærere. Det er likevel uheldig at ikke en så viktig innsats- og kvalitetsindikator som førstestillinger gir uttelling i finansieringssystemet. Det må være en viktig målsetting for sektoren å opprettholde den store andelen førstestillinger (gamle universitetene) og for de nye universitetene/høgskolene å øke denne andelen. Ut fra dette bør denne indikatoren gjeninnføres i finansieringsmodellen. Siden dette er en strategisk innsatsfaktor og ikke en resultatindikator foreslås denne komponenten bør flyttet til den strategisk forskningskomponenten. Forslag 3. Andel førstestillinger gjeninnføres som ressursindikator i finansieringsmodellen. Indikatoren gjeninnføres ikke i RBO, men innarbeides som del av den strategiske forskningskomponenten. I dag inngår oppdragsinntekter fra NFR som et sentralt element i RBO. Oppdragsmidler fra NFR gir i motsetning til EU tilnærmet fullfinansiering og det er allerede meget sterke insentiver til å søke disse midlene. Med en åpenbar skjevfordeling av midler fra NFR og med den store ressursbruken som går med å skrive gode søknader som dessverre ikke er midler til å imøtekomme kan det stilles store spørsmålstegn om denne resultatindikatoren bør inngå i RBO. Mens NFR er utsolgt er situasjonen for EU finansiering annerledes, her bør uh-sektoren øke sin finansieringsandel og indikatoren forsvarer ut fra dette ( og at det kreves en betydelig egenandel) sin plass i RBO. Side 5
6 Forslag 4. Resultatindikatoren NFR midler bør kritisk vurderes ut fra om den fremmer en mer effektiv ressursbruk i sektoren Ny formidlings- og samvirkekomponent Både i Stjernø-utvalget og i høringsrunden er det blitt sterkt påpekt at formidling, regionalt samvirke og innovasjon bør gi uttelling i finansieringsmodellen. Slik modellen er i dag blir det et for ensidig fokus på forskning ut fra formidling og regional samvirke ikke gir noen uttelling. Tidligere var alle eksterne inntekter en del av RBO, men dette ble tatt ut med unntak for midler fra NFR og EU. Denne indikatoren bør gjeninnføres som del av en ny formidlings- og samvirkekomponent. I tillegg bør også formidlingsaktivitet, som populærvitenskaplige artikler, foredrag kronikker med mer registreres i en formidlingsindikator. UiA har erfaring for slik intern registreringsmodell og mener det er fullt ut mulig å utarbeide en formidlingspubliseringsmodul. Forslag 5. Det innføres en ny komponent for formidling og ekstern samvirke i finansieringsmodellen. Komponenten er todelt, en formidlingspubliseringsdel og en modul basert på andel ekstern finansiering virksomhet med unntak for de inntekter som inngår i RBO. 4.2 Politisk/strategisk begrunnede økninger i finansieringen av UiA/UiS De synes klart at hovedlinjene i nåværende finansieringsmodell med en inndeling i basiskomponent, en strategisk forskningskomponent og to resultatkomponenter for hhv undervisning og forskning blir stående fast. I tillegg forventes at finansieringsmodellen suppleres med en resultatkomponent for formidling og/eller innovasjon/ekstern/samvirke. I tillegg kan/bør både vektingen mellom de ulike komponentene og indikatorene innen de enkelte komponenter bli endret. Med denne bakgrunn står det fast at heller ikke en revisjon av finansieringsmodellen vil vanskeliggjøre at UiA/UiS kan få styrket sin finansiering som beskrevet i punkt 3 ovenfor, dvs en økning av basisbevilgning og en økning i strategisk forskningskomponent. En slik opptrapping vil ha som hovedbegrunnelse likebehandling med de gamle universitetene og kan knyttes til ulike formål, eksempelvis: Midler for å gi forskerutdanning innarbeides Midler for økt tid til forskning Opptrappingsplan for stipendiater/endring av fordelingsnøkkel Nasjonale oppdrag innen undervisning og forskning. Nærmere om nasjonale oppdrag innen undervisning og forskning: UiA og UiS har en felles målsetting om å utvikle seg som nyskapende og innovative universiteter. Universitetene skal kjennetegnes ved et nært samarbeid med samfunns- og næringsliv og for sine bidrag til å øke verdiskapingsevnen i landet, med særlig fokus på Sørvestlandet. Med utgangspunkt i denne utviklingsidé og politiske føringer om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon vil de to institusjonene danne et konsortium og posisjonere seg som Norges innovasjonsuniversitet. UiA og UiS har derfor inngått en strategisk samarbeidsavtale om utdanning, undervisning og nye læringsarenaer, forskning, innovasjon og utvikling. Nasjonale oppdrag kan i dette perspektivet enten tilføres de to institusjonene som samarbeidsprosjekter eller at slike fordeles mellom de to universitetene. Eksempler på nasjonale oppdrag kan være: - Senter for fremragende undervisning - Forskerskole for profesjonsphd m/stipendiater - Forskerskole for næringsphd m/stipendiater - Fullfinansiering av nye masterutdanninger - Senter for innovasjon - Senter for digital læring Side 6
RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan
RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan Viserektor for utdanning Universitetet i Bergen 1 Det er fire kriterier som blir brukt for beregning av resultatbaserte overføringer (RBO)
DetaljerFinansieringsmodeller
Finansieringsmodeller 1. Kunnskapsdepartementet har siden 2003 brukt en delvis incentivbasert modell til å fordele budsjettmidlene til institusjonene i Universitets- og høyskolesektoren (UHR) a) sentrale
DetaljerBudsjettfordeling ved HiST
Budsjettfordeling ved HiST Avdelingsstyret AFT 28. mars 2008 Elementer i KDs modell Utdannings- Komponenten (ca 25%) Insentiv Forskningskomponenten (ca 15%) Strategi Basis- Komponenten (ca 60%) Avlagte
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 43/214 Møtenr. 7 Møtedato: 27. oktober 214 Notatdato: 22. oktober 214 Arkivsaksnr.:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Fra HF Økonomisk ramme for IAKH 2017 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 21.-22. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 2017 og årsplan for treårsperioden
DetaljerForskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.:D-1 Møtenr. 5/217 Møtedato: 23.1.17 Notatdato: 16.1.17 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GROSA/JANUN
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 5 Møtedato: 9.1.214 Notatdato: 1.1.214 Saksbehandler: DRN/IR Budsjett 215: Rammer og føringer
DetaljerBudsjett og Målstruktur. Styreseminar
Budsjett og Målstruktur Styreseminar 24.08.2011 Økonomisk hovedtall 2011(beløp i mill kroner) Beløp 2011 Midler tildelt fra KD 646 Tilskudd/overføringer fra andre 230 Salgs- og leieinntekter 50 Andre driftsinntekter
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 58/215 Møtenr. 9 Møtedato: 12. oktober 215 Notatdato: 6. oktober 215 Arkivsaksnr.: 215/2353
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerSatsing på MNT-fag. Hvordan følges de politiske føringene opp ved universiteter og høgskoler? NIFU rapport 33/2014
NIFU rapport 33/2014 Det nasjonale fakultetsmøte for realfag NFmR og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, Arkeologisk museum Stavanger 5 november 2014 Agnete Vabø Satsing på MNT-fag Hvordan følges
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 6/2015 Møtedato: 08.10.2015 Notatdato: 30.09.2015 Saksbehandler: JSC Økonomisk ramme for
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: S 1/7/15 Møtenr.: 7/215 Møtedato: 9. november 215 Notatdato: 2. november 215 Arkivsaksnr.:
DetaljerBUDSJETTARBEID OG RAMMER FOR 2015 VED IMK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Styret i IMK Sak nr: 34/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 07.10.2014 Notatdato: 01.10.2014 Sakstype: Orienteringssak
DetaljerStatsbudsjett, budsjettfordeling og planer 2016
Statsbudsjett, budsjettfordeling og planer 2016 ALM/PVO 15. oktober 2015 Avdeling for Økonomi- og virksomhetsstyring Universitetet i Stavanger uis.no 22.12.2015 Statsbudsjettet 2016 - sektoren Nominell
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Økonomisk ramme for IAKH 216 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 23. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 216 og årsplan for treårsperioden 216-18.
DetaljerPrinsipper for endringer i instituttenes Basis
Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-Sak 2 Møtenr. Møtedato: 15.1.214 Notatdato: 8.1.214 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: DRN/IR/KR
DetaljerTildeling fra HF 2018
Tildeling fra HF 218 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok den 2. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 218 og årsplan for treårsperioden 218-2. I følge dette vil tildelingen til HF bli på 611 millioner
DetaljerRevidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015
Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: Møtenr. Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: DRN Økonomisk ramme for ILOS
DetaljerForskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom
Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning
DetaljerØKONOMISK RAMME FOR IMK 2018
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Sak nr: 39/2017 Fra: Administrasjonsleder Aina Nessøe Møtedato: 31.10.2017 Sakstype: Orienteringssak Notatdato: 25.10.2017
DetaljerNTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T
NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.2007 ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Overordnet prinsipp for budsjettfordeling og inntektsfordelingsmodellen
Detaljer1. Oversikt over dagens IFM
NTNU O-sak 12/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.06.2008 /IBM Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Inntektsfordelingsmodellen N O T A T Formål: Formålet med notatet er å gi et overblikk
DetaljerFinansieringssystem Handlingsrom
Finansieringssystem Handlingsrom Ragnar Øygard Instituttleder Handelshøyskolen Presentasjon for US 2.april 2014 Rammen Bevilget over statsbudsjettet til NMBU i 2014: Kr 1 038 000 000 + bevilgning til byggeprosjektene
DetaljerFinansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerStatsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017
Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017 Regionale økonomiseminarer oktober 2016 Universiteter og høyskoler 2,6 pst. realvekst Mill. kr 5-årig lærerutdanning 150 Fagskolene
DetaljerUiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012
Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtedato: 29.09.2011 Notatdato: 20.09.11 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: HMJE/NC/IR Økonomisk ramme
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: Møtenr. Møtedato: 1.1.213 Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: DRN Økonomisk ramme
DetaljerBudsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.
Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2
DetaljerSak til Fakultetsstyret
Sak til Fakultetsstyret Til: Det medisinske fakultets styre Sakstittel: Fordeling 2020 Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Gaute Frøisland Arkivsaksnummer: 2019/xxxx Møtedato: 11. juni 2019 Innledning
DetaljerBudsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø. Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga
Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga Hovedpunkter: Sentral budsjettfordelingsmodell (fra KD -> Institusjonene) Intern budsjettfordelingsmodell (viderefordeling
DetaljerForholdet mellom utdanning, forskning, formidling og andre deler av samfunnsoppdraget. Hvordan balansere ulike hensyn internt ved en institusjon?
Forholdet mellom utdanning, forskning, formidling og andre deler av samfunnsoppdraget Hvordan balansere ulike hensyn internt ved en institusjon? Dialogkonferanse Gardermoen 16. september 2014 Assisterende
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sak: D-sak 1 Møtenr.: 7/217 Møtedato: 19. oktober 217 Notatdato: 12. oktober 217 Saksbehandler: JC/KMH Økonomisk
DetaljerInstitutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-2 Møtenr. 5/214 Møtedato: 2.1.214 Notatdato:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 69/216 Møtenr. 8/216 Møtedato: 1. oktober 216 Notatdato: 26. september 216 Arkivsaksnr.:
DetaljerUiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren
UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Møtenr.: 6/2011 Møtedato: 18.10.2011 Notatdato: 6.10.2011 Arkivsaksnr.:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 52/2014 Møtenr. 8/2014 Møtedato: 17. november 2014 Notatdato: 7. november 2014 Arkivsaksnr.:
DetaljerBudsjettmodellens virkemåte
Til: Det medisinske fakultetsstyre og instituttledelsen Fra: Dekanus Saksbehandler: Mette Groseth Langballe Oslo, 25. april 2013 Budsjettmodellens virkemåte Budsjettmodellen Budsjettfordelingsmodellen
DetaljerRealistiske mål og påtrengende krav for UMB
Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Forhold styret ikke kan gjøre noe med: Eierstruktur og overordnede rammevilkår Frihetsgrader for disponering av ressurser lik for universitetene Konkurransearenaene
DetaljerInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Møtedato: 3. november 2014 Sakstype: Diskusjonssak Notat: 24. oktober 2014
DetaljerFS Helsefak orienteringssak
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/6137 SHO037 Dato: 30.09.2013 FS Helsefak orienteringssak Til: Fakultetsstyret Møtedato: 9. oktober 2013 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerForsknings insentiver
Systembeskrivelse NMBUs budsjettmodell Budsjettmodellen ble vedtatt av Fellesstyret i mai 2013 og skal ha virkning fra og med budsjettåret 2015. Modellen er en mekanisme for å fordeles midler til instituttene
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Risikovurdering av handlingsplan April 2009
RISIKOVURDERING AV HANDLINGSPLAN DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 2009-2011 UNDER ARBEID! Hovedstrategi: UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Sikre sammenheng mellom studentopptak og antall ansatte for å videreutvikle
DetaljerNTNU O-sak 3/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /EBS/IBM Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 3/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 15.02.2010 /EBS/IBM Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Inntektsfordelingsmodellen (IFM) N O T A T 1. Innledning Hensikten med saken er å gi
DetaljerHøringsuttalelse ekspertutvalgets rapport finansiering for kvalitet, mangfold og samspill
Kunnskapsdepartementet Dato: 09.02.2015 Deres ref.: 15/162 Vår ref.: 15/00179 Besøksadresse: Gimlemoen 25A, Kristiansand Direkte tlf: Saksbehandler: Kjetil Hellang Kjetil.hellang@uia.no Høringsuttalelse
DetaljerBudsjettmodellen bakgrunn, hovedtrekk og intenderte virkninger. 20. februar 2013 økonomidirektør Hans Chr. Sundby
Budsjettmodellen bakgrunn, hovedtrekk og intenderte virkninger 20. februar 2013 økonomidirektør Hans Chr. Sundby KDs finansieringssystem NOU 2000: 14 «Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning
DetaljerArkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2012 Budsjettprosess 2012 I det
DetaljerFORSLAG TIL NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL HØRING
Senter for kvinne- og kjønnsforskning U-Vett Det kunstfaglige fakultet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetsbiblioteket Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 2 Møtenr.: 6/2017 Møtedato: 24. oktober 2017 Notatdato: 12. oktober
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 1 Møtenr.: 6/2016 Møtedato: 18. oktober 2016 Notatdato: 7. oktober
DetaljerÅrskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen
Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå
DetaljerFinansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe
25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte
DetaljerFordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Fordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Finansieringsmodellen ved SV SV mottar midler fra UiO fordelt etter UiOs finansieringsmodell. Universitetsstyret vedtar fakultetenes planrammer
DetaljerKD sin finansieringsmodell
KD sin finansieringsmodell Fleire av hovudprinsippa i HVL sin budsjettfordelingsmodell legg til grunn ei tett kopling mot KD sin finansieringsmodell. Nedanfor er eit samandrag av korleis midlar blir fordelt
DetaljerFør vi begynner å se på tabeller og grafer vil vi forklare ord og utrykk som er viktige å forstå for å skjønne helheten.
Opplæring i økonomi av nye styremedlemmer Dette notatet vil prøve å gi en innføring i økonomi ved UiO og da spesielt ved IAKH. Vi vil gå gjennom langtidsbudsjettet for basisvirksomheten til IAKH 212-217,
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Fra HF, 03.11.2016 Økonomisk ramme for IAKH 2017 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 21-22. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 2017 og årsplan for
DetaljerFordelings- og budsjettmodellen ved Det humanistiske fakultet
Fordelings- og budsjettmodellen ved Det humanistiske fakultet Utfyllende informasjon: UiOs fordelingsmodell http://www.uio.no/for- ansatte/arbeidsstotte/okonomi/fordeling/int ern- finansieringsmodell/
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-3 Møtenr. 5/215 Møtedato: 26.1.215 Notatdato: 19.1.215 Arkivsaksnr.: 215/145 Saksbehandler:
DetaljerHøring rapport om finansiering av universiteter og høgskoler
1 av 6 Deres referanse Vår dato Vår referanse 15/162 09.02.2015 15/00186-2 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høring rapport om finansiering av universiteter og høgskoler Det vises til
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 80/2017 Møtenr. 11/2017 Møtedato: 4. desember 2017 Notatdato: 24. november 2017
DetaljerFire alternative modellsimuleringer er vedlagt styresaken, modell A-D. Arbeidet vil bli presentert for styret.
Fakultetsnotat Til: Det medisinske fakultetsstyret Med.fak.sak: 2008/6438 Saksbehandler: Runi Sommerstad Oslo, 15. juni 2009 FORSLAG TIL NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL Prinsippene i den foreslåtte budsjettfordelingsmodellen
DetaljerLangtidsbudsjett DMF. Fakultetsråd 29. mai 2008
1 Langtidsbudsjett 2009-2012 DMF Fakultetsråd 29. mai 2008 2 Hvordan jobbe frem budsjettet? Hvorfor? Bl.a. Oppnå strategi og sikre forsvarlig drift Krav overfor NTNU til levering av budsjett i oktober
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 39/214 Møtenr. 5/214 Møtedato: 9.1.214 Notatdato: 26.9.214 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo IFIKKs budsjett 217 trinn 1 Notatet til dette møtet er første trinn i budsjettprosessen: Det angir det vi vet om de økonomiske rammene og resultatene på det
DetaljerNTNU Trondheim S-sak 54/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet GL, TTV Arkiv: NOTAT
NTNU Trondheim S-sak 54/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24.10.11 GL, TTV Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Statsbudsjettet for 2013 - budsjettforslag for 2013 og forslag til satsinger
DetaljerInstitutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sak nr.: 52/2014 Møtedato: 25. november 2014 Notatdato: 17. november 2014 Sakstype: Diskusjonssak
DetaljerFordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: 73/2017 Møtenr. 10/2017 Møtedato: 13. november 2017 Notatdato: 1. november 2017
DetaljerUS 106/10 Orientering om forslag til statsbudsjett 2011 og prognose fram til 2014
Universitetet i Stavanger Styret US 106/10 Orientering om forslag til statsbudsjett 2011 og prognose fram til 2014 ephortesak 2010/3387 Møtedag: 28.10.10 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-1 Møtenr.: 6/216 Møtedato: 24.1.16 Notatdato: 17.1.16 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerUtviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014
NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) UNDERLAGSNOTAT 2 Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014 Dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler (UHsektoren) ble innført i 2002, som ett av flere
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerArkivkode: Fakultetsstyresak: 35 Saksnr.: 2010/4656 Møte: 5. mai 2010
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 35 Saksnr.: 2010/4656 Møte: 5. mai 2010 BUDSJETTPRIORITERINGER 2011 Budsjettprosessen Fakultetsledelsen
DetaljerInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D 1/6/16 Møtenr.: 6/216 Møtedato: 1. oktober
DetaljerFør vi begynner å se på tabeller og grafer vil vi forklare ord og utrykk som er viktige å forstå for å skjønne helheten.
Opplæring i økonomi av nye styremedlemmer Dette notatet vil prøve å gi en innføring i økonomi ved UiO og da spesielt ved IFIKK. Vi vil gå gjennom langtidsbudsjettet for basisvirksomheten til IFIKK 212-217,
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret IMV Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 31/2013 Møtenr. 7/2013 Møtedato: 11.11.2013 Notatdato: 31.10.2013 Saksbehandler:
DetaljerNPHs politiske plattform 2010-2012
NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler
DetaljerResultater. Oppdatert AMF
Resultater Oppdatert 18.3.14 AMF 3 2,5 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere pr studieplass 2 1,5 1 HiOA UiS UiA UiN St.høgskoler,5 21 211 212 213 13 HiOA: Produksjon av studiepoengenheter (SPE) 128 126
DetaljerUiS og statsbudsjettet 2017
UiS og statsbudsjettet 2017 Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes, fagleder virksomhetsstyring Martin Tjelta og dekan Øystein Lund Bø Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2016 Skuffelse: Ingen
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: O-sak Møtesaksnr.: O-2 Møtenr. 4/214 Møtedato: 19. september Notatdato: 4. september Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Saksnr.: 5/6/2012 Møtedato: 22.10.12 Notatdato: 15.10.12 Saksbehandler: DRN/JANUN Økonomisk ramme
DetaljerInnledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen
Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi
DetaljerInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Saksnr.: 33/14 Fra: Instituttleder Møtedato: 1. desember 2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: 27.
DetaljerNærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon
Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-Sak 2 Møtenr. Møtedato: 13.11.2013 Notatdato: 5.11.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerFremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.
Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid
DetaljerOVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN SAMT RISIKOVURDERING
UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til Universitetsdirektøren v/anne Selnes Fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Dato 30. april 2009 OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN 2009-2011
DetaljerØKONOMISK RAMME FOR IMK 2013
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 40/2012 Fra: Instituttleder Espen Ytreberg Møtedato: 6.11.2012 Sakstype: Diskusjonssak Notat: Maren
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 21/12 Møtenr. Møtedato: 12.12.2012 Notatdato: 5.12.2012 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerKomponenten Særskilte kostnader/samfunnsoppdrag består av universitetssykehustilskuddet og øremerket tildeling til Regionaletiske komiteer.
FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: FAKULTETSSTYRET Saksbehandler: Mette Groseth Langballe Sakstype (O/D): D Vedlegg: Instituttenes kommentarer og innspill Møtedato: 21. juni 2016 Sakstittel: Revisjon
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-6 Møtenr. 6/2014 Møtedato: 08-12-2014 Notatdato: 01-12-2014 Arkivsaksnr.: 2014/8689
DetaljerNy målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,
US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 6/2014 Møtedato: 13.11.2014 Notatdato: 05.11.2014 Saksbehandler: TN/JC Budsjett 2015: LTB
DetaljerFør vi begynner å se på tabeller og grafer vil vi forklare ord og utrykk som er viktige å forstå for å skjønne helheten.
Opplæring i økonomi av nye styremedlemmer Dette notatet vil prøve å gi en innføring i økonomi ved UiO og da spesielt ved IFIKK. Vi vil gå gjennom langtidsbudsjettet for basisvirksomheten til IFIKK 212-217,
Detaljer