Faste medlemmer: Olaug Dyrdal Oddvar Georg Raaen Kolbjørn Uthus Tore Dyrdal Sissel Pettersen Uthus Håkon Myhre Aftret Oddveig Martine Rotvold

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtested: Selbu Helsesenter Dato: Tidspunkt: 19:00 Faste medlemmer: Olaug Dyrdal Oddvar Georg Raaen Kolbjørn Uthus Tore Dyrdal Sissel Pettersen Uthus Håkon Myhre Aftret Oddveig Martine Rotvold Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Kolbjørn Uthus leder Gerd Fuglem sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 16/17 Godkjenning av protokoll fra møte PS 17/17 Referatsaker Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 18/17 Salg og skjenkekontroll /25 RS 19/17 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sin årsmelding for /512 RS 20/17 Kvartalsrapportering 1/ /345 RS 21/17 Referatsak Værnesregionen Politisk Nemnd PS 18/17 Tertialrapport pr /674 PS 19/17 2. gangs behandling - Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass eller tilsvarende bolig i Selbu kommune PS 20/17 Samarbeidsavtale om demensvennlig samfunn - Selbu kommune 2017/ /127 PS 21/17 Finansiering av nye boliger for funksjonshemmede 2016/844 2

3 PS 16/17 Godkjenning av protokoll fra møte PS 17/17 Referatsaker 3

4 Fra: Myrvang Sendt: :58:10 Til: Langseth Karin Brattgjerd Tittel: Salg og skjenkekontroll God dag. Da ligger det rapporter fra helgens salgs og skjenkekontroller klar for lesing. Det ble avdekket et avvik på Selbusjøen Hotell og Gjestegård som omfatter reklameforbudet. Se vedlagte bilder og tilleggsrapport i kontrollsys. Legger ved en link om reklameforbud. nov 2015.pdf Foruten avviket på Selbusjøen Hotell og Gjestegård kan vi melde om ryddige forhold jmfr. alkoholloven på kontrollerte salgs og skjenkesteder. Om du har noen spørsmål er det bare å ta kontakt. Ha en fin dag. Trond Myrvang Områdeleder Securitas AS Anton Grevskotts veg 2, 7493 Trondheim Mobiltelefon: Sentralbord: trond.myrvang@securitas.no Vi tilbyr alt av sikkerhet for din bedrift. Les mer på: Disclaimer:The contents of this message (including any attachments hereto) are confidential to and for the use of the recipient to whom it is addressed only. If you receive this transmission in error, please notify the sender of this immediately and delete the message from your system. Any distribution, reproduction or use of this message by someone other than recipient is not authorized and may be unlawful. 4

5 TILLEGGSRAPPORT Skjenkested: Selbusjøen Hotell og Gjestegård Side: 1 av 1 Adresse: Selbu Dato: Styrer: Arild Øien AK/avd.: 2409 Stedfortreder: Helen Guldseth Kontrollør: 37874/37864 Ansvarshavende: Helen Guldseth Fra/til kl.: 16:25/17:20 TILLEGG TIL BEFARINGSRAPPORT V/KONTROLL AV SKJENKEBEVILLING: 13. Er reklameforbudet overholdt? jf. alkoholloven 9-1 og 9-2 Side 1 av 1 Vår referanse/ Thomas Wannebo Abton Grevskottsvei Trondheim Kontrollør og ankom skjenkestedet klokken 16:25. Det ble tatt en rask runde i lokalet. Kontrollørene satte seg ned i restauranten og spiste middag. Klokken 16:55 gikk kontrollørene til baren, og observerte at til høyre i barhyllen bak disken stod det plassert Franziskaner Weissbier, Sommersby pærecider og Dahls Pils sammen med et utvalg alkoholfrie drikker. Disse drikkene var ifølge styrer Arild Øien ikke tiltenkt servering, men for å vise frem et utvalg varer. Dette ble ansett som et brudd på alkohollovens 9-2 og tilhørende 14-1 og 14-2 i alkoholforskriften. Tilfellet ble dokumentert med bilder (vedlagt digital rapport). Arild Øien var først tilstede da observasjonene ble gjennomgått, men sa seg uenig i at dette var et brudd på reklameforbudet. Han informerte om at han ikke kom til å fjerne de påståtte bruddene. Arild Øien forlot så baren, og kontrollørene ferdigstilte rapporten med stedfortreder Helen Guldseth i resepsjonen. Kontrollør og forlot skjenkestedet klokken 17:20. Securitas AS Anton Grevskottsvei Trondheim Norway Visiting address / Besøksadresse Anton Grevskottsvei 2 Basert på overnevnte observasjoner har kontrollørene vurdert situasjonen(e) som i strid med alkoholloven, og derfor skrevet denne tilleggsrapporten. Kommunen må selv vurdere om dette er klare brudd på alkoholloven, og således avvik i.h.t. loven. Telephone / Telefon Facsimile / Telefax info@securitas.no Bank No NO Corp. ID no / Org.nr

6 Fra: Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag[Pasientombudet.Sor-Trondelag@pasientogbrukerombudet.no] Sendt: :38:48 Til: Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Tittel: Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sin årsmeling for 2016 Pasient og brukerombudet i Sør Trøndelag sin årsmelding for 2016 er vedlagt denne mailen. Vi ber dere om at den distribueres til Rådmann Formannskapets medlemmer Komiteer som har ansvar for tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre i kommunen som har ansvar for tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Vi er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Ofte er vårt arbeid inn i enkeltsaker kontaktskapende mellom pasient og helse og omsorgstjenesten og saker kan løses utenom de formelle klageordningene. Ombudene skal også arbeide for en bedre kvalitet på helsetjenestene. Ombudene er uavhengige og står fritt til å uttale seg om forhold som de mener må endres for å gi pasienter og brukere bedre helse og omsorgstjenester. Hvis noen ønsker kontakt med Pasient og brukerombudet i Sør Trøndelag for å få mer informasjon om ordningen, samarbeid om saker eller prosjekter knyttet til vårt mandat i kommunene eller annet type samarbeid må dere gjerne ta kontakt med oss. Vi nås på telefon eller st@pasientogbrukerombudet.no. Med vennlig hilsen Trine Sumstad Wigtil Rådgiver Pasient og brukerombudet i Sør Trøndelag Telefon: (man fre: ) Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011 Trondheim 6

7 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 7

8 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim har Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sine kontorer. Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering og drift 3. Spesialisthelsetjenesten statistikk 4. Eksempler på saker fra spesialisthelsetjenesten 5. Kommunal helse og omsorgstjeneste - statistikk 6. Eksempler på saker fra den kommunale helse og omsorgstjeneste 7. Vedlegg: Pasient og brukerrettighetsloven kap 8 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 8

9 3 1. Året 2016 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag har vært i drift siden Vårt mandat står beskrevet i lov om pasient og brukerrettighetslov 8-1: Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene For 2016 mottok vi 484 nye saker. I tillegg har vi hatt 25 saker vi har løftet opp på system nivå for å få satt fokus på områder vi mener bør forbedres. Noen eksempler på dette er: BPA- brukerstyrt personlig assistanse, retten til behandling i institusjon for pasienter med personlighetsforstyrrelser og brukermedvirkning når medikament skal velges i LAR. I 2016 har vi også sett i sakene våre at flere pasienter blir gående å vente på behandling etter at man har vært inne til vurdering på sykehusene. Vi vil derfor ta kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få en tilbakemelding på dette og om nødvendig ta kontakt med tilsynsmyndigheten for å få dette vurdert. Viser i den forbindelse til en artikkel i dagens medisin. Kontoret bruker mye ressurser på å betjene enkelt henvendelser. Vår bistand varierer mellom å gi råd og veiledning i rettighetsspørsmål til å bistå mer konkret i saken. Dette kan være å delta i møte med helsevesenet eller å rette en skriftlig henvendelse til helsetjenesten. I mange saker ser vi at vi trenger å få saken vurdert hos tilsynsmyndigheten og da blir saken oversendt dit som en klagesak. Pasienter kan i noen tilfeller ha rett på en pasientskadeerstatning og da bistår vi i denne prosessen. Her er link til NPE : Vårt kontor holder også en del foredrag, kurs og undervisning. Vi får positiv tilbakemelding på at vi har mulighet til å komme ut å informere om helserettigheter. Vi har inntrykk av at svært mange ikke vet hvor de skal gå eller ringe når man har behov for rådgivning og veiledning når det gjelder helsetjenester. Et lite utdrag av disse finner du på side 12 i årsmeldingen. Vi anbefaler alle å gå inn på vår hjemmeside å lese mer om hva vi kan bistå med. Link til denne er : Trondheim Elin Hagerup Pasient og brukerombud i Sør-Trøndelag Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 9

10 4 2. Organisering og drift. Pasient og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter kapittel 8. Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Pasient og brukerombudene er administrativt underlagt Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Pasient og brukerombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig jfr Pasient og brukerrettighetsloven 8-2. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag fylke. a) Arbeidsområde Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. b) Sør-Trøndelag fylke Sør-Trøndelag fylke har 25 kommuner som dekker et areal på kv.km. Sør- Trøndelag har innbyggere. Vi har 3 byer i Sør-Trøndelag, Trondheim, Brekstad og Orkanger. c) Driftsforhold. Kontoret har 4 stillingshjemler. Kontoret har lokaler i sentrum av Trondheim. Adressen er Kjøpmannsgaten 57 i 4 Etg. Budsjett og regnskap de siste 3 år: Budsjett Regnskap Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 10

11 5 Henvendelser til Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Nye saker Spesialisthelsetjenesten- statistikk Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene er utøverleddet ( sørge for -ansvar). Vi har 3 sykehus i Sør-Trøndelag. 1. St.Olavs hospital 2. Røros Sykehus 3. Orkdal Sykehus 4. Private aktører med avtale Tabell 1. Her er et utdrag av ulike typer saker vi får inn. ( flere områder som ikke tas inn i tabell) Sakskategorier Ortopedisk kirurgi Psykisk helsevern for voksne Nevrokirurgi Nevrologi Gastroenterologisk kirurgi Generell gynekologi og urologi Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 11

12 6 Legemiddelassistert rehabilitering(lar) Revmatologi Ambulanse /akuttmottak/amk Barnekirurgi/sykdommer og rehab Øye Øre/nese/hals Her er eksempler på noe av hva de ønsker bistand til i sakene fra tabell 1 i 2016 fra spesialisthelsetjenesten ( et utdrag) Pasientrettighetens bestemmelser Individuell behandlingsfrist Vurdering 2-2 og Valg av sykehus Informasjon/medvirkning/samtykke kap 3/ Andre henvendelsesgrunner : Utskriving/oppfølging Medisinering Diagnoseproblematikk Ventetid Eksempler på saker og problemstillinger fra Spesialisthelsetjenesten. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 12

13 7 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag ønsker med dette å belyse noen av problemstillingene vi jobber med i løpet av et år. I disse sakene er det ofte mange møter med helsetjenesten, og det blir klagesaker både til tilsynsmyndighet og til Norsk pasientskadeerstatning NPE. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag er bekymret over manglende dobbeltkontroller av billeddiagnostikk i spesialisthelsetjenesten. Vi har i flere saker sett at det er flere pasienter som har fått vite at bildene er fine og ingen kreft påvist likevel har kreft. Disse pasienten er alvorlig syke når dette blir påvist da de har gått i lang tid uten behandling og i den tro at de har vært friske. Etter å ha kontaktet spesialisthelsetjenesten får vi vite at det er kun i noen tilfeller det er dobbeltkontroller av bilder ved mistanke om kreft. Vi mener dette er en for stor risiko til at denne praksisen kan fortsette og mener det bør være en form for kontroll av radiologene som på et slikt viktig steg i diagnotisering at også noen andre kontroller dette slik at vi er sikre på at konklusjonen er riktig. Det er rettet henvendelser til spesialisthelsetjenesten, det regionale helseforetaket, helsedirektoratet og helsedepartementet ved helseministeren. Svaret fra alle er at det ikke er planlagt noen endringer på dette området, noe Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag beklager. Noen eks fra pasient sak : Billeddiagnostikk kreft 1.Pasienten klager på manglende oppfølging etter livmorhalskreft noe som har resultert til forsinket diagnostikk av lungekreft. Bilder fra 2014 har blitt sammenlignet med bilder 2016 viser at mulig årsak til lungekreften kan være residiv fra tidligere livmorhalskreft. Vi sendte saken over til Fylkesmannen og NPE. Fylkesmannen konkluderte med brudd på spesialisthelsetjenesteloven 2-2. NPE har ikke kommet med noen avgjørelse ennå.. 2.Pasienten mener at hun er blitt utsatt for forsinket diagnostisering av kreft i bukspyttkjertelen. Hun hadde gått med smerteplager i lengre tid uten at dette ble tatt på alvor. CT- undersøkelse i januar 2015 viste ingen mistenkelige funn, mens ny bildeundersøkelse 5 måneder senere konstaterte kreftsykdommen. Både NPE og Fylkesmannen har kommet frem til at man burde sett og beskrevet svulsten i bukspyttkjertelen på bildene tatt i januar 2015, og videre utredning skulle vært iverksatt. Korrekt diagnose ville da blitt stilt i januar Pasienten fikk i 2016 påvist lungekreft. To år tidligere hadde pasienten hatt en kraftig lungebetennelse som var blitt fulgt opp med røntgenundersøkelser som viste normale funn. Spørsmålet var om bilder tatt i 2014 kunne avslørt lungekreft, og at dette var da kunne dreie seg om forsinket diagnostisering av lungekreft. Saken ble fra vår side send inn til NPE og Fylkesmann. Det foreligger ingen vedtak fra instansene. Behandlingsstedet har uttalt følgende: «Det er mulig at hun hadde lungekreft allerede våren 2014 da hun ble behandlet for lungebetennelse». Link til sak i media på denne problemstillingen: Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 13

14 8 Fristbrudd. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag er bekymret over at man i sakene ser at pasienten ikke har fått behandlingsfrister etter at man har vært inne til vurdering. Dette ser vi i økende grad og vi ønsker å ta opp dette med helsetjenesten. Link til denne problemstillingen finner dere også omtalt her : 1. Eks fra pasientsak: Fristbrudd : Pasienten som er en rettighetspasient tar kontakt fordi hun har vært inne til vurdering på sykehuset, men så skjer det ikke noe mer? Hun har fått et brev hvor det står «Vi har ingen ledig tid nå, men så snart vi har funnet ledig tid, sender vi deg en innkalling med tid og sted for oppmøte» Hun lurer på sine rettigheter og hvor lenge hun må vente? Pasient og brukerombudet mener dette bryter grunnleggende rettigheter pasienten har til informasjon og muligheten til å kunne planlegge og medvirke sin behandling i tillegg til at dette er i strid med lovverket som sier at en pasient skal ha en behandlingsfrist om når pasienten senest skal ha denne rettigheten oppfylt fra spesialisthelsetjenesten. I denne saken vil vi også se på brevene som sendes pasienten i slike saker, da det kan være flere som har fått et slikt brev som i denne saken. Dette er tatt opp med spesialisthelsetjenesten og vil bli fulgt opp i tiden fremover. 2. Eks fra pasientsaker: LAR- Subuxone som 1 valg i behandlingen av rusmiddelavhengige: Mange pasienter har i 2016 tatt kontakt fordi de føler at de ikke har noen innflytelse på medikamentvalget når man er pasienter i LAR. De mener de blir «påtvunget» Subuxone uten at medvirkningen blir tatt på alvor. Pasient og brukerombudet mener pasienter må formidle dette i en klage til helsetjenesten, hvis man føler at man ikke blir hørt i samtaler og i møter om medikamentvalget. Mange ønsker ikke å klage av ulike årsaker. Pasient og brukerombudet har derfor tatt opp dette sammen med flere andre aktører på rusfeltet i møte med helsetjenesten sammen med tilsynsmyndigheten høsten Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 14

15 9 3. Saker fra Norsk pasientskadeerstatning- NPE: Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag bistår hvert år i et ganske stort antall saker som går til Norsk pasientskadeerstatning NPE. Ønsker dere å lese mer om denne ordningen og vilkår for erstatning kan man gå inn her å lese: a) Medhold i krav om erstatning etter forsinket diagnotisering av tykktarmskreft. Får erstatningen utbetalt akonto selv om pasienten er terminal. Pasient tar kontakt på grunn av forsinket diagnotisering av tarmkreft. Vi fremmer på vegne av pasienten krav om pasientskadeerstatning, hvor han får medhold. Pasienten er imidlertid terminal og ønsker erstatningen utbetalt i sin helhet så raskt som mulig. NPE fatter imidlertid vedtak om akonto utetalinger selv om han er alvorlig syk. Pasienten får bistand fra advokat som fremmer krav om utbetaling i sin helhet da lovverket nå er endret for nye saker. Da de nye reglene ikke har tilbakevirkende kraft lykkes de ikke med dette, da denne saken er fra før lovendringen. Pasient og brukerombudet mener lovverket burde ha åpnet opp for tilbakevirkende kraft og mener avgjørelsen er svært urimelig for pasienten og hans familie i deres alvorlige situasjon. Les om dette her: b) Vaksinesak : skaper presedens på dette området for andre pasienter. Pasienten ble som så mange andre i 2010 oppfordret til å ta svineinfluensavaksinen, men ble kort tid etter vaksinasjon dårlig med en rekke symptomer, disse eskalerte i omfang og pasienten fikk etterhvert en ME-diagnose. Hun sendte saken til NPE og fikk avslag. Pasient og brukerombudet påklaget dette inn til pasientskadenemnda for pasienten, og får medhold i denne viktige saken. Medholdet er ikke bare viktig i denne konkrete saken, men gir økt rettssikkerhet til andre som opplever pasientskader etter å ha latt seg vaksinere på oppfordring av staten. Saken skaper dermed presedens på dette området. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 15

16 10 4. Kommunale helse -og omsorgstjenester- statistikk Kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller oppholder seg i kommunen. Sakene vi mottar omhandler blant annet: Fastleger Fengselshelsetjeneste, hjemmesykepleie, re/habilitering, legevakt, og psykisk helsearbeid. Vi har i 2016 mottatt 102 saker som omhandler den kommunale helse og omsorgstjenesten. Det blir her presentert et utdrag av hvilke saker vi får inn og hva de gjelder. Kommunale helsetjenester Kommunale helsetjenester Allmennlege Heldøgn boform/institusjon Legevakt Hjemmesykepleie Fysioterapi Helsestasjon/jordmor/skolehelse Psykisk helsearbeid Kommunale omsorgstjenester (et utdrag av våre henvendelser) Kommunale omsorgstjenester BPA Praktisk bistand Avlastning Fengselshelsetjenesten Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 16

17 11 5. Eksempler på saker fra den kommunale helse og omsorgstjeneste. I 2016 mottok kontoret 102 saker fra den kommunale helse og omsorgstjenesten. Av disse er det 50 saker fra allmennlegetjenesten. Det er en økning fra tidligere år. Av klageårsakene går det igjen klager på dårlig tid under konsultasjon, forsinket diagnose og manglende bistand til å bli vurdert i spesialisthelsetjenesten. Se eksempel på noen slike saker under. I tillegg til dette er det noen klager på BPA-Brukerstyrt personlig assistanse og en del saker som omhandler eldre og forholdene ved våre sykehjem. a) Eks fra fastlege sak: feil og forsinket diagnose Pasient tok kontakt med sin fastlege fordi han oppdaget blod i urin. Pasienten var bekymret for at dette kunne være kreft. Fastlege foretar ikke de nødvendige undersøkelser og han henviser heller ikke til spesialisthelsetjeneste. Pasienten fikk til slutt gjennomslag for at henvisning ble sendt og det ble oppdaget prostatakreft med spredning til skjelettet. Fylkeslegen konkluderte med at behandlingen samlet sett hos fastlegen ikke har vært forsvarlig. Saken ligger nå hos Norsk pasientskadeerstatning NPE for vurdering om pasienten har rett til erstatning. b) Eks fra fastlege sak: pasienten kom ikke inn under pakkeforløp til tross for at pasienten hadde brystkreft. Pasienten tok kontakt med vårt kontor da hun ville klage på forsinket behandling, denne gang fra spesialisthelsetjenesten. Fastlegen til pasienten hadde sendt en henvisning til sykehuset hvor han hadde vært tydelig på at pasienten burde raskt inn på sykehuset og at det var ulike symptomer på brystkreft. Pasienten ble til tross for dette ikke satt i pakkeforløpet for kreft som ville sikret pasienten raskt vurdering og behandling. Ved en gjennomgang av dette fikk kontoret vite fra spesialisthelsetjenesten at henvisning fra fastlegen var mangelfull fordi det ikke sto mer tydelig at det er mistanke om brystkreft og heller ikke at pasienten skal i pakkeforløpet. I henvisningen fra fastlege var det imidlertid skrevet mye som tydet på at dette kunne være brystkreft utfra flere beskrivelser. Når pasienten omsider kom inn til vurdering viste det seg at pasienten hadde ondartet brystkreft og er nå omsider under behandling for dette. Dette vil bli gjenstand for en gjennomgang med fastlegene i egnet forum, da det kan virke som at kravet fra spesialisthelsetjenesten i slike henvisninger ikke er godt nok kjent blant fastleger. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 17

18 12 c) Brukerstyrt personlig assistanse /BPA: I 2016 har vi jobbet mye med BPA saker og hatt møter med både kommune og tilsynsmyndigheten for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen og hvordan brukere blir møtt i slike saker. I tillegg til dette har vi bidratt med vår erfaring inn i en kommunes internrevisjon som har BPA som et av områdene de skal undersøke er i tråd med gjeldende lovverk. Utadrettet virksomhet i 2016 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag blir ofte forespurt om å komme å holde foredrag, kurs eller undervisning. Vi tilstreber å delta på alle slike forespørsler som kommer inn under vårt mandat. Et lite utdrag av vår eksterne deltagelse i Undervisning av elever i den videregående skole som går helse og oppvekstfag 2. Foredrag i rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjon 3. Foredrag for rådet for slagrammede 4. Foredrag i eldrerådet STFK 5. Intervju i Profo nytt 6. Deltagelse i BPA film i regi av Uloba. 7. Foredrag hos FFO 8. Foredrag for landsforeningen for pårørende av psykisk syke, 9. Foredrag Lade behandlingssenter, kvinneposten 10. Foredrag landsforeningen for slagrammede 11. Undervisning for pårørendeskole for demens 12. Foredrag for Lade behandlingssenter (manneposten) 13. Foredrag for Kreftforeningen. Vedlagt følger kap 8 i Pasient og brukerrettighetsloven som beskriver pasient og brukerombudsordningen i Norge. Kapittel 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Favoritt 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 18

19 13 Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helseog omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Favoritt 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. Favoritt 8-4. Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. t 8-5. Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. Favoritt 8-6. Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Favoritt 8-7. Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veiledning om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 19

20 Ig VÆRNESREGIONEN -Frahordtilhell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Pb 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Pb 2600, 7734 STEINKJER Værnesregionen barneverntjeneste Unntatt offentlighet Offentleglova 13 Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 3814/ 2017 Hilde Draxen Kvartalsrapportering 1.kvartal 2017 Værnesregionen barneverntjeneste for kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Stjørdal og Frosta. Meldinger Tydal Selbu Meråker Stjørdal Frosta Antall innkomne meldinger Antall gjennomgåtte meldinger Antall henlagte meldinger siste kvartal Antall fristoversittelser meldinger Undersøkelser Tydal Selbu Meråker Stjørdal Frosta Antall avslutta undersøkelser Antall henlagte undersøkelser Antall fristoversittelser undersøkelser Antall undersøkelser med beslutning om utvidet frist Postadresse: Besøksadresse: e-post: Telefon: pb 133, Stjørdal Rådhus bamevemtienestenvamesreoionen.no Telefaks: 7500 STJØRDAL Kontonr.: Org.nr.:

21 Familieråd Tydal Selbu Meråker Stjørdal Frosta Antall gjennomførte familieråd Eventuelt andre relevante opplysninger: Barnevernleder med fast ansettelse fra Utlysning av div stillinger i uke 5 er nå tildelt og besatt. Ny teamleder for mottak- og undersøkelsesteam er ansatt fom Hovedfokus for tjenesten videre er fortsatt å bedre internkontroll og kvalitetssikring, samt bedre skriftlig faglighet og få en rød tråd i sakene fra melding til evt vedtak. Vedlegg: Samlerapport kvartalsrapportering Skjema pr klient Vedleggene sendes kun til aktuell Fylkesmann. Med hilsen Lene Vibeke Rønning«sign» Hilde Draxen «sign» Barnevernleder Systemansvarlig Familia Dette brevet er godkjent elektronisk i Værnesregionen Barneverntjeneste og har derfor ingen signatur. Kopi: Rådmennene i Selbu, Tydal, Meråker, Stjørdal og Frosta kommune Runar Asp, Samhandlingsleder i Værnesregionen 21

22 RS 21/17 Referatsak Værnesregionen Politisk Nemnd 22

23 Selbu kommune Arkivkode: 210 Arkivsaksnr: 2017/674-1 Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 18/ Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg for samfunnsutvikling Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport pr Vedlegg: Tertialrapport pr Vedtaksoppfølging FSK pr Vedtaksoppfølging KS Rådmannens innstilling Selbu kommunes tertialrapport pr tas til etterretning 23

24 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skal skje i form av to rapporter og en samlet rapportering ved årets slutt. For 2017 vil dette si en tertialrapport pr og pr samt årsmelding Rapporten skal omfatte en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler rapporten for egen sektor før formannskapets behandling. 24

25 Selbu kommune Tertialrapport pr SELBU KOMMUNE

26 Selbu Kommune Tertialrapport Innholdsfortegnelse 1 Samlet oversikt Drift Investeringer Personal Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Tilleggsbevilgninger Aksjer og andeler Finans Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Rådmannens vurdering Prognose Sentral økonomi Restanser Konsesjonskraft Momsrefusjon Innkjøp Rammeområde 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner Regnskap pr Rådmannens vurdering...10 Side 2 26

27 Selbu Kommune Tertialrapport Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 3 Kirke og livssynsorganisasjoner Regnskap pr Rådmannens vurdering Rammeområde 4 Værnesregionen Regnskap pr Rådmannens vurdering Rammeområde 5 Oppvekst Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 6 Helse og sosial Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 7 Næring Regnskap pr Regnskap bruk av næringsfond pr Rådmannens vurdering Rammeområde 8 Kultur Regnskap pr Rådmannens vurdering Rammeområde 9 Bygg- og Eiendomsservice Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 10 VAR Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 11 Tekniske tjenester Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 12 Fellesformål Regnskap pr Side 3 27

28 Selbu Kommune Tertialrapport Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Investeringsregnskapet Bevilgningsoversikt MVA-refusjon bevilgninger Oversikt kommentarer pr investeringsobjekt: Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt...23 Side 4 28

29 Selbu Kommune Tertialrapport Samlet oversikt I henhold til oppsatt plan skal tertialrapporten pr behandles i formannskapet 13. Juni 2017 og i kommunestyret 26.juni Regnskapet pr er avsluttet Dette betyr at det kan være fakturaer som gjelder 1.tertial som ennå ikke er bokført. 1.1 Drift Driftsregnskapet pr viser totalt et mindreforbruk på kr i forhold til periodisert revidert budsjett for alle rammeområder, fordelt slik: Regnskap Budsjett Avvik Rammeområde POLITISK NIVÅ, KONTROLL OG REVISJON RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER KIRKE VÆRNESREGIONEN OPPVEKST HS NÆRING KULTUR BYGG- OG EIENDOMSSERVICE VAR TEKNISKE TJENESTER FELLESFORMÅL Sum alle rammeområder Noe av mindreforbruket skyldes trolig at regnskapet er avsluttet forholdsvis kort tid etter og at det foreligger ikke bokførte fakturaer for 1.tertial som føres i 2.tertial, anslagsvis på kr pr Mindreforbruk eksl VAR pr er kr Detaljerte forklaringer ligger i rapporten for hvert rammeområde. 1.2 Investeringer Pr er det totalt utgiftsført brutto kr 10,31 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Av dette er kr mva-refusjon - dvs utgiftsførte netto investeringer kr 9,97 mill. 1.3 Personal Sammenlignet sykefraværsprosent 1., 2. og 3. tertial og 1. tertial 2016 Sektor/seksjon 1/2015 2/2015 3/2015 1/2016 2/2016 3/2016 1/2017 Sentraladministrasjonen 4,8 2,9 0,1 2,1 4,5 7,4 5,9 Oppvekst 7,2 7,2 6,4 6,0 5,3 8,8 9,9 Helse- og sosial 11,3 9,7 7,5 9,1 9,6 9,5 12,0 Samfunnsutvikling 10,3 8,8 6,6 7,4 9,7 9,7 10,6 Total % 9,2 8,3 6,5 7,3 7,7 9,1 10,7 Mer detaljerte rapporter legges fram for arbeidsmiljøutvalget. Side 5 29

30 Selbu Kommune Tertialrapport Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue For 2017 er det budsjettert med skatt på inntekt og formue på kr 96,7 mill. Pr er skatteinngangen på kr 30,5 mill. Dette er kr 3,36 mill under periodisert budsjett Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr 14,5 mill i eiendomsskatt for Pr dato er det utskrevet kr ,30 i eiendomsskatt for verk og bruk for Det er mottatt en klage i Rammetilskudd Det er budsjettert med rammetilskudd på kr 134,01 mill (inkl. skjønnsmidler) og inntektsutjevnende tilskudd på kr 16,6 mill i Selbu kommune er deltaker i det såkalte SIO-prosjektet (forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester). Som en del av dette prosjektet øremerkes en del av rammetilskuddet for at det skal være mulig å kontrollere at ressursene brukes i henhold til forutsetningene i prosjektet. Prosjektet medfører også at sektor HS blir tilført et inntektspåslag i tillegg til normal ramme. Tilskuddsposten og inntektspåslaget vil bli justert inn i budsjettet senere i år. Pr ser tallene ut som følger: tall i mill-kr Pr B-2017 Rammetilskudd/Skjønnstilskudd 15,3 38,7 Inntektsutjevnende tilskudd 0,8 16,6 Tilskudd SIO-prosjektet (øremerket) 47,6 95,2 Sum 63,7 150, Utbytte fra aksjeselskaper Det er budsjettert med kr 7 mill i utbytte fra aksjeselskaper i Det er pr ikke mottatt utbytte i Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt kr 4,5 mill til lønnsøkninger og kr til generelle tilleggsbevilgninger. Side 6 30

31 Selbu Kommune Tertialrapport Det er pr ikke registret justeringer ift disse postene Aksjer og andeler Selbu kommune har pr ikke solgt eller kjøpt aksjer i Finans Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Selbu Kommune har inngått hovedbankavtale med Selbu Sparebank for perioden 2017 til 2020, med ensidig opsjon for kommunen på forlengelse i perioden 1 år Plassering av likvide midler Ved utgangen av 1.tertial 2017 er alle likvide midler, med unntak av kassabeholdning, plassert i Selbu Sparebank, med følgende betingelser: Netto innskudd mot basis i % - Nibor 3 mnd +0,40% Netto innskudd med binding +32dager margin mot basis - Nibor 3 mnd +0,60% Ingen midler er plassert i pengemarkedsfond eller rentebærende verdipapirer Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 317,2 mill. Pr hadde Selbu kommune følgende låneportefølje: I januar 2017 ble det tatt opp et lån på kr i Kommunalbanken. Kr ble tatt opp til dekning av nye investeringer. Kr av låneopptaket gjaldt refinansiering av tidligere sertifikatlån i Danske Bank og kr dekket refinansiering av tidligere lån i KLP. Selbu har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk på kr og til Årsøya Fritidspark AS på kr Rådmannens vurdering Kommunens finansreglement er utdatert og under revidering. Det tas sikte på å få fremmet nytt reglement til behandling i løpet av året Rådmannen vurderer forvaltningen av ledige midler som tilfredsstillende ift siste gyldige reglement. Selbu Kommune har til enhver tid likviditet nok (inkl trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser, og likvide midler er plassert i bank slik at man sikrer en rimelig avkastning og samt stabile og lave netto finansieringskostnader 1.6 Prognose Sentral økonomi For 2017 er det budsjettert med kr 6,0 mill i utbytte fra Selbu Energiverk. Skatteinngangen ligger så langt noe under budsjett, men antas å komme ut på budsjettert nivå. Side 7 31

32 Selbu Kommune Tertialrapport Netto gevinst av kjøp/salg av konsesjonskraft er i 2017 budsjettert med kr 3,6 mill. Som følge av sterkt redusert spotpris på strøm i kombinasjon med økende priser på kjøp av kraften fra Statkraft har denne nettoinntekten blitt kraftig redusert de senere år. Pr er det regnskapsført en netto inntekt på kun kr på kjøp/salg konsesjonskraft. Dette skyldes at det mangler inntektsføring av salg i april. 1.7 Restanser Konsesjonskraft Selbu kommune har i lang tid forhandlet med Statkraft AS om innkjøpsprisen på konsesjonskraft. Som følge av dette har Selbu kommune tilbakeholdt betaling av konsesjonskraft på til sammen kr i påvente av at Statkraft legger fram underliggende beregninger på konsesjonskraftprisen. Det er nå kommet til enighet om innkjøpsprisen. Sett over tid har Selbu kommune fått en viss «gevinst» av forhandlingene. Dersom advokatutgifter tas i betraktning vurderes resultatet å være en nullsum Momsrefusjon I 2014 foretok Skatteetaten en stikkprøvekontroll vedrørende refusjon av moms for terminen mars/april Det viste seg at Selbu kommune ikke har godt nok dokumentasjonsunderlag for krav om momsrefusjon. Pr dato foreligger det dermed et krav fra Skatteetaten om reduksjon av kr av momsrefusjonen for årene Selbu kommune har våren 2015 oversendt klage på vedtaket og oversendt den dokumentasjonen det har vært mulig å framskaffe. Dersom klagen ikke fører fram må beløpet på kr føres til utgift. Så langt er intet svar på klagen mottatt fra Skatteetaten på tross av flere purringer. 1.8 Innkjøp Selbu Kommune deltar aktivt i innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen. Selbu Kommune er tilsluttet flere innkjøpsavtaler som er inngått gjennom innkjøpssamarbeidet. AU i Værnesregionen har for 2017 prioritert en rekke områder for anbud som skal gjennomføres fortløpende, herunder rammeavtaler for flere typer håndverkstjenester. Side 8 32

33 Selbu Kommune Tertialrapport Rammeområde 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Politikk 110 Politiske organer og tiltak Ole Morten Balstad 2.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett POLITISK NIVÅ, KONTROLL OG REVISJON POLITISKE ORGAN OG TILTAK Rådmannens vurdering Mindreforbruket knyttes i hovedsak på poster for tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse, samt arbeidsgiveravgift knyttet disse. I tillegg er det en rekke poster med mindreforbruk ift periodisert budsjett. Det er god budsjettkontroll på området 2.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Erfaringsmessig vil mindreforbruket på området utjevne seg over året. Møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste har største utbetalinger i andre halvår. Kostnader knyttet til valg er periodisert jevnt utover året, men regnskapsføres i hovedsak på høsten. Det er god budsjettkontroll på området, ingen tiltak anses som nødvendig. 3 Rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Rådmann 100 Rådmann Stig Roald Amundsen Økonomi Personal 120 Seksjon økonomi 121 Seksjon IT 170 Seksjon lønn og personal 171 Tillitsvalgte/verneombud Kolbjørn Ballo Anita Røset Servicetorg 130 Servicetorget Gerd Fuglem Frivillighetssentralen 180 Frivillighetssentralen Karin Galaaen 3.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER RÅDMANN SEKSJON ØKONOMI SEKSJON IT Side 9 33

34 Selbu Kommune Tertialrapport SERVICETORGET SEKSJON PERSONAL OG ORGANISASJON TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD FRIVILLIGSENTRALEN Rådmannens vurdering Det er mindreforbruk/iht budsjett på de fleste ansvarsområdene knyttet til rammeområdet. Ansvar 121 IT har et lite merforbruk som i hovedsak skyldes kjøp av PC som skal faktureres ut. Ansvar 130 Servicetorget har et merforbruk på kr. Dette er i hovedsak knyttet til porto og merforbruket skyldes feil periodisering i budsjett Posten antas å utjevnes over året. Mindreforbruket på ansvar 100 Rådmann og ansvar 120 Seksjon Økonomi knyttes i hovedsak til refusjon sykepenger samt mindreforbruk på en rekke poster. Mindreforbruket på ansvar 170 skyldes ubrukte midler til velferdstiltak og at disse ikke er fordelt på ansvarene ennå. Mindreforbruket knyttet til ansvar 180 Frivillighetssentralen knyttes i sin helhet til periodisering av ekstrabevilgning i budsjettbehandling Dette vil utjevne seg utover året når planlagte tiltak settes i gang. 3.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Mindreforbruket pr antas å utjevnes utover året. Det er god budsjettdisiplin på rammeområdet. Det er mange poster med noe mindreforbruk på alle ansvar og det kontroll på poster med merforbruk. Fortsatt fokus på periodisering og riktig kontering ift budsjett. 4 Rammeområde 3 Kirke og livssynsorganisasjoner Rammeområdet består av kun et ansvar hvor det ytes et tilskudd til kirken og livssynsorganisasjoner. 4.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett KIRKE KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Rådmannens vurdering Driftstilskudd til kirke er utbetalt. Andre tilskudd betales ut på høsten. 5 Rammeområde 4 Værnesregionen Rammeområdet består av følgende områder det kjøp av tjenester av gjennom Værnesregionsamarbeidet. 5.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Side 10 34

35 Selbu Kommune Tertialrapport Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett VÆRNESREGIONEN VR - SEKRETRIAT VR - INNKJØP VR - LØNN REGNSKAP VR - SKATTEOPPKREVEREN VR - IT VR - PPT VR - DMS VR - FORVALTNINGSKONTOR VR - BARNEVERN VR - LEGEVAKT VR - SAMHANDLING VR - NAV VR - SAMFUNNSMEDISINSK ENHET Rådmannens vurdering Faktureres pr tertial, første gang i mai Mottatte avdrag på lån NAV regnskapsføres direkte. 6 Rammeområde 5 Oppvekst Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Sektorsjef 200 Sektorsjef 201 Konsulent fritid og SLT 202 Skoleskyss 203 Flyktningetjenesten 204 Voksenopplæring 210 Konsulent grunnskole 211 Dragsten grunnskoletilbud Geir Håvard Mebust Selbustrand skole 212 Selbustrand skole Eirin Wik Bell skole 214 Bell skole Kristin Balstad Øverbygda skole 215 Øverbygda skole Gunn Heidi Dyrdal Selbu ungdomsskole 218 Selbu ungdomsskole Nils Kjøsnes Selbu folkebibliotek 240 Selbu folkebibliotek Øddbjørg Øiberg Dragsten barnehage 271 Dragsten barnehage Vigdis Warmdal Tømra og Innbygda 272 Tømra og Innbygda barnehage Beate Skogmo barnehage Øverbygda barnehage 277 Øverbygda barnehage Cathrine Fuglem Kvellohaugen barnehage 278 Kvellohaugen barnehage Cathrine Fuglem PMTO 280 PMTO foreldreveiledning Geir Håvard Mebust Selbu kulturskole 290 Selbu kulturskole Frode Fredriksen Side 11 35

36 Selbu Kommune Tertialrapport Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett OPPVEKST SEKTORSJEF OPPVEKST KONSULENT FRITID OG SLT SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN SELBU VOKSENOPPLÆRING KONSULENT GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD SELBUSTRAND SKOLE BELL SKOLE ØVERBYGDA SKOLE SELBU UNGDOMSSKOLE SELBU FOLKEBIBLIOTEK DRAGSTEN BARNEHAGE TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER ØVERBYGDA BARNEHAGE KVELLOHAUGEN BARNEHAGE PMTO SELBU KULTURSKOLE Rådmannens vurdering Det er et mindreforbruk på sektoren på kr pr Det er god økonomisk styring på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de har god kontroll. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Det er økt ressurs i barnehagene for å kunne ta inn alle barn ved nytt barnehageår i august. En må se det an i løpet av året om dette lar seg løse innenfor sektorens budsjett. Regjeringen har økt de øremerkede midler til styrking av lærerressurser til tidlig innsats for 1.-4.trinn fra ,- til ,-. Det medfører et mindreforbruk på skolene pr Midlene brukes til å utvide stillinger til ansatte eller til nyansettelser. Et merforbruk på Kvellohaugen barnehage skyldes merutgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp og ekstra støtte til flyktningebarn. Et merforbruk på Selbu ungdomsskole skyldes periodisering knyttet til ekskursjon med Hvite Busser 2017 og utlegg i forbindelse med denne. I tillegg venter skolen på en refusjon knyttet til videreutdanning for en lærer. Et mindreforbruk på skoleskyss skyldes fakturering som ikke samsvarer med periodisering. Det er ca 1,8 millioner i mindreforbruk i forbindelse med ansvar 203 Flyktningetjenesten. Det skyldes blant annet periodisering av tilskudd. Utgiftene er også lavere enn budsjettert da vi ikke har bosatt Side 12 36

37 Selbu Kommune Tertialrapport noen flyktninger så langt i 2017 og derav ikke utbetalt introduksjonsstønad. Den første personen ankommer i juni Et mindreforbruk på voksenopplæringen skyldes større norsktilskudd enn budsjettert, samt periodisering. 6.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det er viktig med en god økonomisk styring på sektoren. Det vil hvert år komme uforutsette utgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og ved spesialundervisning i skolene. Mange ansatte i barnehagene tar videreutdanning og vil føre til bedre kompetanse til å videreutvikle et allerede godt barnehagetilbud. Ny rammeplan for barnehagen skal innføres fra Det blir viktig å sette inne gode tiltak på 1.-4.trinn som samsvarer med intensjonen til stortingsmelding 21 «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen». De første elevene har nå fått utdelt nettbrett som en del av satsingen «Nettbrett i Selbuskolen». Vi ønsker å være i førersetet når det gjelder teknologi i undervisningen. Resten av elevene skal få nettbrett i starten av Satsingen medfører både tid- og økonomiske ressurser, men også en effektivisering på mange områder. Planleggingen av ny Selbu ungdomsskole vil også kreve tid og ressurser i tiden som kommer. Det vil være viktig å få til en finansieringsmodell som ikke går ut over den daglige driften av skolene i dag og årene som kommer. Det planlegges å kjøpe tjenester fra Selbu videregående skole for voksenopplæringen. Selv om det i denne omgang ikke blir gjennomført en virksomhetsoverdragelse vil det bli et tett samarbeid og kjøp av tjenester som undervisning, rådgivning, kontortjenester, administrasjon og ledelse. Det er fortsatt kommunen som er ansvarlig for at flyktninger og innvandrere får det tilbudet de har krav på etter introduksjonsloven og det er viktig med et tett samarbeid rundt hver enkelt deltaker. Avtale om kjøp av tjenester vil i første omgang vare skoleåret Vi arbeider for å utvikle voksenopplæringen best mulig og vil fortsette med å gjennomføre grunnskoletilbud i løpet av et skoleår. 7 Rammeområde 6 Helse og sosial Enhet Ansvar Ansv. leder Sektorsjef 300 Sektoradministrasjon HS Ragnhild Wesche Kvål Helse/Lege/rehab Hjemmetjenesten 2 Selbu sykehjem 311 Helsestasjonsvirksomhet 312 Lege- og psykiatritjenesten 314 Medisinsk rehabilitering 330 Fellesutgifter/inntekter hj.tj. 353 Kjøkken 323 Aktivitet og arbeidstilbud 340 Nestansringen 341 Rødbergveien 342 Vi3 350 Sykehjemsinntekter/utgifter 351 BRA-avdelingen Robert Michael Mulelid Heidi Bente Stokke Håvard Stavrum Larsen Side 13 37

38 Selbu Kommune Tertialrapport Langtidsavdelingen 354 Enhet for demente 360 Nattpatrulje Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten 1 Kristin Østbyhaug 7.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett HS SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL GAVEMIDLER HS HELSESTASJONSVIRKSOMHET LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD FELLESUTGIFTER/INNTEKTER 330 HJEMMETJENESTEN HJEMMETJENESTEN MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET ETG. SYKEHJEMMET KJØKKENAVDELINGEN ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG Rådmannens vurdering Rammeområde helse og sosial har et foreløpig samlet mindreforbruk på kr. Generelt sees større samsvar mellom regnskap og budsjett på lønn enn tidligere år. Dette er positivt. Ansvar 300 Sektoradministrasjon har et merforbruk på kr. Dette skyldes kjøp av konsulentbistand i forbindelse med prosjektering av nye boliger for funksjonshemmede. Dette var det ikke budsjettert med, men det brukes av avsatte SIO- midler fra Beløpet til konsulentbistand i forbindelse med dette bygget vil øke, og det vil være nødvendig med en budsjettjustering. Ansvar 312 Lege- og psykiatritjenesten har et foreløpig mindreforbruk, men det er inngått avtale med legene om godtgjøring for beredskap på dagtid (i henhold til SFS 2305: sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening). Dette vil gi en samlet utgift for året på kr som det ikke var budsjettert med. Beløpet inneholder en etterbetaling/ kompensasjon for Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten har et lite mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette på tross av at det har vært leid inn ergoterapeut i 20% stilling ekstra for å frigjøre tid til hverdagsrehabiliteringsprosjektet. Mindreforbruket skyldes økt inntekt på grunn av endring av Side 14 38

39 Selbu Kommune Tertialrapport egenandelsordning og refusjon fra Helfo. Ordningen innebærer større inntekt i forbindelse med behandling utført av kommunalt ansatte fysioterapeuter. Dette var det ikke budsjettert med, og mindreforbruket vil øke gjennom året. Ansvar 353 Kjøkkenavdelingen har et merforbruk på kr. Dette skyldes forhold som svikt i inntekt på matsalg og større utgift til inventar og utstyr enn budsjettert. Utviklingen siste måned er bedre og for året som helhet forventes et bedre resultat. Ansvar 330 Fellesutgifter/ inntekter hjemmetjenesten har et mindreforbruk som skyldes større leieinntekter enn budsjettert. Ansvar 331 Hjemmetjenesten har et foreløpig mindreforbruk som fordeler seg på en rekke lønnsposter. Dette kan endres i løpet av året. Ansvar 340, 341 og 342 Miljøarbeidertjenesten har et samlet merforbruk på kr. Dette skyldes i sin helhet feil i periodisering av øremerkede statstilskudd, og i realiteten ligger tjenesten foreløpig noe under budsjett. Ansvar 350, 351, 352, 354 og 360 Sykehjem og nattpatrulje har et samlet mindreforbruk på kr. Dette skyldes økt brukerbetaling og foreløpig mindreforbruk på lønnsposter. På lønn forventes en utjamning i tråd med budsjett. Det er ikke budsjettert med bruk av vikarbyrå, noe som vil bli nødvendig i forbindelse med avvikling av ferie. Samlet sykefravær i rammeområdet i første tertial er 12 % mot 9, 1 % i samme periode i Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det er lagt ned mye arbeid i forbindelse med budsjett i beregning av ulempelønn og vikarlønn, og det ser nå ut til at beregningene for 2017 er bedre enn foregående år. Ulempelønn er tariff-festet lønn som gis ved arbeid på kveld/ natt og helg og høytidsdager, og det finnes ingen enkel formel for beregning av dette på systemnivå. Ved sykdom utløser for eksempel både den syke og vikaren ulempelønn. Det er en viss usikkerhet knyttet til regnskapet så tidlig på året. Erfaringsmessig gir utbetaling av lønn og vikarutgifter i forbindelse med ferieavviklinga store utslag. Det forventes derfor at mindreforbruk på lønn vil jevnes ut gjennom året. For å minske behovet for bruk av vikarbyrå er det i år tilbudt et ekstra tillegg pr. time til de ansatte som ønsker jobbe ekstra i sommer, når de ikke selv avvikler ferie. Interessen for ekstra vakter har vært forholdsvis liten. Det må også i år gjøres en budsjettjustering i henhold til deltakelsen i SIO- prosjektet. Gjennom SIOprosjektet får kommunen ekstra midler som er øremerket omsorg, og som må brukes innenfor en viss periode. Det brukes av disse midlene til prosjektering av boliger. På grunn av flere års innkjøpsstopp er det fortsatt stort behov for innkjøp og utskifting av diverse utstyr og materiell, spesielt gjelder dette nødvendig IT- utstyr som gir mer hensiktsmessig drift. Det vil også bli brukt av disse midlene til det der det er nødvendig. Sykefraværet har økt og dette er en uheldig utvikling som kommer på tross av god sykefraværsoppfølging. Hvis det høye fraværet fortsetter må det foretas en grundigere analyse av Side 15 39

40 Selbu Kommune Tertialrapport fraværet, f.eks. hvilke aldersgrupper og årsaker, og om det kan være andre aktuelle tiltak enn de som i dag gjøres. 8 Rammeområde 7 Næring Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Plan, Areal og Teknikk 620 Næring Ove Mogård 623 Næringsfond 8.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett NÆRING NÆRING (410) NÆRINGSFOND Regnskap bruk av næringsfond pr Regnskap Budsjett Avvik Kommentar pr NÆRINGSFOND Inntekter for øvrig BO I SELBU, MARKEDSFØRING/OMDØMMEBYGGING RDA-MIDLER SØKNADSBASERTE PROSJEKTMIDLER NÆRINGSFOND UTVIKLING AV ÅRSØYA GRUNNTILSKUDD SNF STILLINGSRESSURS NÆRINGSFOND OMDØMMEBYGGING OG REISELIVSUTVIKLING - SELBU VEKST (2017) SKOGSBILVEGER (2017) INTERKOMMUNALT NÆRINGSF MED TYDAL (2017) Bortfalt som post fra STFK 8014 KULTURUTVIKLING - SELBU VEKST (2017) Disponert pd ADMINISTRATIVE LØPENDE TILTAK - SELBU VEKST (2017) SAMARBEID SKOLE - NÆRNGSLIV (2017) Posteringer uten tilsvarende budsjettposter skyldes i sin helhet utbetalinger gjort mot vedtak fattet i Rådmannens vurdering Næringsfond er ikke en resultatpost i driftsregnskapet. Tjenesteområde Næring viser aktivitet i tråd med budsjett. Avtale med Selbu Vekst AS om tjenestekjøp innen området ble effektuert fra 1. mars. 9 Rammeområde 8 Kultur Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Plan, Areal og Teknikk 622 Kultur Ove Mogård 9.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Side 16 40

41 Selbu Kommune Tertialrapport Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett KULTUR KULTUR (430) Rådmannens vurdering Mindreforbruk innen området skyldes at tilskuddsmidler både til idrett og kultur ikke er utbetalt søker. Midlene er disponert, og vil få resultatvirkning i neste tertial. I tillegg er det avsatt i budsjettet noe lønnsmidler til arrangementskoordinator. Dette er ikke effektuert. Det er inngått avtale om tjenestekjøp av denne ressursen med Selbu Vekst AS. 10 Rammeområde 9 Bygg- og Eiendomsservice Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Enhet Bygg og Eiendom 640 Bygg 641 Renhold 642 Boligforvaltning 611 Prosjektledelse Marius Sørensen 10.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett BYGG- OG EIENDOMSSERVICE PROSJEKTLEDELSE BYGG (440) RENHOLD BOLIGFORVALTNING (446) Rådmannens vurdering Regnskapsrapport pr viser et underforbruk på kr ,- på rammeområdet. Det er ansvar 640 Bygg som har underforbruket, resterende ansvar er i balanse. Underforbruket forklares med underforbruk på forsikringer, noe som skyldes at forsikringsavtalene ble reforhandlet etter at budsjett for 2017 var lagt og underforbruk på kjøp av material og tjenester. Erfaringsmessig vet man at det er et etterslep på fakturering for vedlikehold som er utført av underleverandører og det utføres en større del av vedlikehold på sommerhalvåret. Fortsatt et for høyt sykefravær på renholdsiden, noe som medfører en del ekstra utgifter til vikarer. Boligforvaltningen utfører en del arbeidsoppgaver for Flyktningetjenesten noe som reduserer lønnskostnaden på ansvaret. Totalt sett er det god kontroll på økonomien på rammeområdet. Side 17 41

42 Selbu Kommune Tertialrapport Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Løpende oppfølging av planlagt vedlikehold og kostnader. Fokus på å reforhandle faste avtaler for service og vedlikehold på tekniske anlegg. Det må vurderes fra bygg til bygg hvilke oppgraderinger som kan tas på driftsbudsjettet og hva som krever egne investeringsbudsjetter. 11 Rammeområde 10 VAR Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Plan, Areal og Teknikk 632 Seksjon Vann 633 Seksjon Avløp Ove Mogård 11.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett VAR SEKSJON VANN (460) SEKSJON AVLØP (470) Rådmannens vurdering Begge selvkostområdene, både Vann og Avløp, har et mindreforbruk i forhold til budsjettet i 1.tertial. Inntektene på disse områdene kommer 2 ganger i året (2. og 3. tertial). 1.tertial er en periode med lav aktivitet innen dette området. Aktiviteten består stort sett av rene driftsoppgaver, mens tyngre vedlikehold o.l. først kommer i 2. og 3. tertial Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Ingen endringer ut over budsjettert aktivitet. 12 Rammeområde 11 Tekniske tjenester Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Plan, Areal og Teknikk 600 Overordnet samfunnsutvikling 610 Brann og feiervesen 621 Landbruk 630 Plan, Bygg og Oppmåling 631 Veier, Plasser og Gater Ove Mogård 12.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett TEKNISKE TJENESTER FELLES PLAN AREAL TEKNISK (400) BRANN OG FEIERVESEN (450) Side 18 42

43 Selbu Kommune Tertialrapport LANDBRUK (420) PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425) VEIER, PLASSER OG GATER (445) Rådmannens vurdering Tjenestene innenfor rammeområdet viser et merforbruk i 1.tertial på totalt 370. De vesentlige avvikene finner vi hos Brann- og Feiervesenet, der økte utgifter til beredskapsvakt er fremtredende post. Kart- og oppmåling viser lavere gebyrinntekter enn det som er periodisert i budsjettet. Det har vært liten oppmålingsaktivitet i de første 4 månedene. Tjenesteområdet kommunale veier viser godt samsvar med budsjett, på tross av en vinter med veldig vekslende vær, og dermed stort behov for brøyting/strøing. Resultatene fra tjenesteområdene for øvrig viser godt samsvar med budsjettet for perioden Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rekvisisjonsmengden for oppmålingsarbeider pt. tilsier at avviket innen dette tjenesteområdet vil avta utover i 2. tertial. Det kan forventes noe økning i kostnadsbildet for kommunale veier, etter hvert som vintervedlikeholdet blir endelig avregnet i starten av 2. tertial. Ingen spesielle tiltak. 13 Rammeområde 12 Fellesformål Dette rammeområdet representerer en del felleskostnader som tidligere er budsjettert på ansvar 820 Sentral økonomi. Disse kostnadene er nå flyttet til nytt ansvar 821 Fellesutgifter og utgjør rammeområde 12 Fellesformål. Rådmannens vurdering 13.1 Regnskap pr Alle tall i 1000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett FELLESFORMÅL FELLESFORMÅL Rådmannens vurdering Området er opprettet i 2017 og ansvaret må ses i sammenheng med 820. Totalt er det pr dato et lite merforbruk som kan knyttes til manglende budsjett på forsikringer, konto 1370 kjøp av tjenester fra private og konto 1197 andre avgifter, lisenser og gebyrer. Manglende budsjett på enkeltkontoer tilskrives endring av ansvar, disse utgiftene er ført på ansvar 820 tidligere og kan være litt vanskelige å identifisere i en budsjettprosess. Manglende budsjett på enkeltkontoer utlignes i stor grad av kontoer med mindreforbruk. Side 19 43

44 Selbu Kommune Tertialrapport Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det er tett oppfølging på området og «ryddes» aktivt i budsjett og regnskap for å få et riktig budsjett med tanke på konto, periodisering, konto og tjeneste. 14 Investeringsregnskapet 14.1 Bevilgningsoversikt Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 13 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra budsjett 2016 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 14 objekter for ikke fullførte tiltak. Videre er følgende tiltak bevilget av Kommunestyret i løpet av året: Dato Sak Tiltak Bevilgning 27/2 Kst 6/17 Nytt vent.anlegg Sentralbanen /1 Fsk 4/17 Tilleggsbevilgning Mølnå bru SUM Dette gir følgende totale bevilgninger pr : Vedtatte investeringer øplan Overført fra Bevilget i løpet av året SUM Bevilgningene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Bruk av næringsfond til kapitalformål (objekt 7607 Veiskilt og objekt 7608 Bredbånd) Bruk av kapitalfond (objekt 7602 Egenkapital KLP Anleggsbidrag (objekt 7102 Botn Dyrdalslia boligfelt) SUM MVA-refusjon bevilgninger Beløp ovenfor er oppgitt uten mva-andelen som refunderes. Beregnet mva som refunderes for alle bevilgningene er kr Oversikt kommentarer pr investeringsobjekt: Pr 30/ er det totalt utgiftsført netto kr 9,97 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Status og avvik på de enkelte prosjekter er vist og kommentert nedenfor. Side 20 44

45 Selbu Kommune Tertialrapport Side 21 45

46 Selbu Kommune Tertialrapport Side 22 46

47 Selbu Kommune Tertialrapport Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt En komplet liste over vedtak pr fra Formannskap og Kommunestyret er lagt ved som vedlegg til tertialrapporten. Hver rammeområdeansvarlig har i tillegg kommentert status på de vesentligste oppfølgingssakene slik: Vedtaks dato HUOPP 13/16 Oppfølging av politiske vedtak Saksnr Vedtak Status Utvidet åpningstid ved Tømra barnehage 1. Åpningstiden ved Tømra barnehage utvides til fra Tiltaket skal evalueres høsten HU OPP 28/ HUOPP PS 3/ KS 12/17 Feriestengte barnehager Sikringsskyssbestemmelser for Selbu kommune Utredning ny Selbu ungdomsskole Selbu kommune går tilbake til at Kvellohaugen, Øverbygda, Tømra og Innbygda barnehager har feriestengt i to uker i stedet for tre uker fra og med sommeren Vedtaket skal evalueres på nytt, basert på erfaringer fra bruken av tilbudet sommeren Forslag til nytt reglement vedtas, og iverksettes f.o.m. skoleåret 2017/ Reglementet evalueres jevnlig 1. Kommunestyret tar orientering om arbeidet med ny ungdomsskole til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen i videre planlegging legge til grunn at det skal bygges ny ungdomsskole med plass til 150 elever, 25 m svømmebasseng, gymsal og amfi som egen enhet uten kulturskole. 3. Det bør også etterstrebes samarbeidsløsninger om tjenester med de øvrige skolene i Bellområdet der dette er aktuelt. 4. Kommunestyret ber rådmannen legge til grunn at den nye ungdomsskolen i hovedsak skal bygges i tre og i samsvar med strenge miljøkrav. Bygget bør tilknyttes det eksisterende flisfyringsanlegget. Dette må vurderes på nytt dersom det skulle vise seg å Side 23 47

48 Selbu Kommune Tertialrapport FS 30/17 Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune: Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune godkjennes som fremlagt, og legges ut til offentlig høring i seks uker KS 18/17 Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial: Selbu kommune vil arbeide kontinuerlig med utvikling og tilpasning av aktivitetstilbudet for brukerne innen sektor HS. I 2017 vil det arbeides spesielt med: 1. Utvikling av tilbudet til hjemmeboende demente. 2. Utarbeidelse av årsplan for aktivitetene ved Selbu sykehjem. Det tas kontakt med sektor oppvekst med mål om å få til et tettere og mer strukturert samarbeid, som kan inngå som en del av denne planen. 3. Tiltak for å legge til rette for at flere hjemmeboende eldre vil benytte seg av allerede eksisterende tilbud. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å arbeide for videreutvikling av arbeidstilbud for funksjonshemmede og andre brukergrupper, dette medføre en stor kostnadsøkning. 5. Før kommunestyre fatter investeringsbeslutning for ungdomsskolen må prosjektet innarbeides i en revidert økonomiplan. De budsjettmessige konsekvenser av en så stor investering må klarlegges både i forhold til framtidige driftsbudsjett og muligheter til å realisere andre nødvendige investeringer. I økonomiplan må det avklares hvordan økte kapitalkostnader kan dekkes. Hvilke muligheter er det innenfor oppvekstetatens budsjettramme og hva må dekkes av den øvrige driftsramme. Forslag til forskrift er til høring. Den skal behandles politisk i juni. 1. Arbeid med utvikling av tilbudet til hjemmeboende demente er startet. Sak om demensvennlig samfunn vil komme til politisk behandling i juni. Utvidelse av dagaktivitetstilbudet planlegges til høsten. 2. Arbeid med årsplan startes når nødvendige ansettelser er gjort. 3. Arbeidet med dette planlegges startet til høsten og må sees i samarbeid med arbeidet med tilbud til hjemmeboende demente. 4. Ny avtale med Selbu-Trykk om kjøp av vaskeritjenester er utarbeidet. Dette sikrer opprettholdelse av en del arbeidsplasser for denne gruppen. Det planlegges oppstart av arbeid med utredning og videreutvikling av tilbudet til høsten. Målet er at dette kan innarbeides i budsjettforslaget for Side 24 48

49 Selbu Kommune Tertialrapport gjerne i samarbeid med partnere som f. eks vekstbedrifter. Kostnadene ved et slikt tilbud må innarbeides i kommende års budsjettforslag for Selbu kommune KS 19/17 Boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede: Arbeidet med utredning av bofelleskap for funksjonshemmede i Nestansringen videreføres i henhold til foreløpig plan. Så snart som mulig legges det fram en sak med kostnadsskisse og finansiering. Prosjekteringskostnader inntil nytt vedtak finansieres av avsatte midler i SIO-prosjektet HUSU Vurdering av framtidig eierskap 99/16 for kommunale veger FS 14/17 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel PLAN 28/16 1.gangs behandling, Reguleringsplan Selbu sentrum KS 64/13 Salg av fabrikkbygg SIFA 3. gangs behandling Søknad om tilskudd til bygging av boliger er til behandling hos Husbanken. Sak om finansiering vil bli lagt fram for politisk behandling i juni. Under utarbeidelse. Forberedes til møte i juni Planarbeidet tas videre mot utkast til KPsamfunnsdel. 2.gangs behandling utsatt på grunn av nye innspill til konkrete arealer. Fremmes til sluttbehandling i KS, juni 2017 SIFA har varslet at de ikke ønsker å kjøpe bygget, det vurderes andre løsninger. VEDLEGG VEDTAKSOPPFØLGING FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Side 25 49

50 Vedtaksoppfølging ephorte Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 1 - Formannskapet, Vedtaksdato: / Tilleggsfinansiering - Oppgradering av Mølnå bru Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FS 1 Tilleggsfinansiering - Oppgradering av Mølnå bru Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: Sekretær lager og melder opp saken som referatsak til kommunestyrets møte /132-1 Planprogram kommuneplanens samfunnsdel år Selbu kommune Adm. enhet: PAT - Plan, Areal og teknikk Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FS 1 Planprogram kommuneplanens samfunnsdel år Selbu kommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Under behandling PAT - Plan, Areal og teknikk Merknad: 2011/ Innspill fra Selbu kommune til KS Debatthefte 2017 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FS 1 Innspill fra Selbu kommune til KS Debatthefte 2017 Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: Vedtak oversendes KS før behandling i kommunestyret pga tidsfrist 2017/441-1 Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Adm. enhet: PER - Seksjon personal Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FS 1 Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Under behandling SHS - Sektor helse og sosial Merknad: Saksansvarlig: OVEMOG - Ove Mogård Saksansvarlig: TORHAG - Tormod Hagerup Saksansvarlig: ANIROS1 - Anita Røset Saksansvarlig: RAGKVA - Ragnhild Wesche Kvål 2015/ Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FS 1 Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2017/171-1 Framdrift og status investeringsprosjekter - pr febr Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FS 1 Framdrift og status investeringsprosjekter - pr febr Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: Adm. enhet: SOV - Sektor oppvekst Adm. enhet: ØKO - Seksjon økonomi Saksansvarlig: GEIMEB - Geir Håvard Mebust Saksansvarlig: KOLBAL - Kolbjørn Ballo 50

51 Vedtaksoppfølging ephorte Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 2 - Kommunestyret, Vedtaksdato: /898-4 Overføring av investeringsmidler til nytt ventilasjonsanlegg i garderobebygg Sentralbanen Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Overføring av investeringsmidler til nytt ventilasjonsanlegg i garderobebygg Sentralbanen Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Ferdig/Iverksa tt BYEI - Bygg og eiendom Merknad: Saken ble godkjent i KS / gangs behandling - reguleringsplan Samstad Nordre ved Sørungen, gbnr. 138/1 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 2.gangs behandling - reguleringsplan Samstad Nordre ved Sørungen, gbnr. 138/1 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Under behandling PAT - Plan, Areal og teknikk Merknad: Saksansvarlig: MARSOR - Marius Sørensen Saksansvarlig: TORHAG - Tormod Hagerup 2011/ Innspill fra Selbu kommune til KS Debatthefte 2017 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 2 Innspill fra Selbu kommune til KS Debatthefte 2017 Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: Sendt per e-post til KS 2014/707-4 Revidert handlingsplan for seniorpolitikk Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Revidert handlingsplan for seniorpolitikk Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2014/ Byggeregnskap opparbeidelse av Dragsten Boligfelt Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Byggeregnskap opparbeidelse av Dragsten Boligfelt Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: Adm. enhet: PER - Seksjon personal Adm. enhet: PER - Seksjon personal Adm. enhet: PRO - Prosjektledelse Saksansvarlig: ANIROS1 - Anita Røset Saksansvarlig: TORBOR - Toralf Borseth Saksansvarlig: ANNBJO - Annar Bjørnbeth 2015/ Byggeregnskap. Videreføring sanering kloakk Nesta-Hårstadbakkene Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Byggeregnskap. Videreføring sanering kloakk Nesta-Hårstadbakkene Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Under behandling PRO - Prosjektledelse Merknad: Saksansvarlig: ANNBJO - Annar Bjørnbeth 2013/16-37 Samarbeidsavtale mellom Selbu kommune og Selbu Vekst AS Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Samarbeidsavtale mellom Selbu kommune og Selbu Vekst AS Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: samarbeidsavtalen ble godkjent av kommunestyret Adm. enhet: RÅD - Rådmann Saksansvarlig: STIAMU1 - Stig Roald Amundsen

52 2017/145-1 Tjenestebeskrivelser i helse og omsorg Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Tjenestebeskrivelser i helse og omsorg Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: Tjenestebeskrivelser tatt i bruk fra /267-1 Selbu kommune- sertifisering som livsglede sykehjem Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Selbu kommune- sertifisering som livsglede sykehjem Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2017/227-1 Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2016/ Boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2017/283-2 Plan for forvaltningsrevisjon Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Plan for forvaltningsrevisjon Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: Adm. enhet: SHS - Sektor helse og sosial Adm. enhet: SHS - Sektor helse og sosial Adm. enhet: SHS - Sektor helse og sosial Adm. enhet: SHS - Sektor helse og sosial Adm. enhet: SIA - Servicetorget Saksansvarlig: RAGKVA - Ragnhild Wesche Kvål Saksansvarlig: ANNCAR - Anne Carlsen Saksansvarlig: RAGKVA - Ragnhild Wesche Kvål Saksansvarlig: RAGKVA - Ragnhild Wesche Kvål Saksansvarlig: GERFUG - Gerd Fuglem 2016/ Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat - kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek) Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat - kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek) Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Ferdig/Iverksa tt SIA - Servicetorget GERFUG - Gerd Fuglem Merknad: Brev sendt konsek og valgte representanter 2017/415-2 Nytt revisjonsselskap Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 2 Nytt revisjonsselskap Status: Ferdig/Iverksa tt Frist: Iverksatt: Merknad: Gjelder valget. Brev til valgt represenant og vararepresentant 2017/215-3 Virksomhetsoverdragelse Selbu voksenopplæring og kjøp av tjenester fra Selbu videregående skole Adm. enhet: SIA - Servicetorget Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Virksomhetsoverdragelse Selbu voksenopplæring og kjøp av tjenester fra Selbu videregående skole Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Under behandling SOV - Sektor oppvekst Merknad: Saksansvarlig: GERFUG - Gerd Fuglem Saksansvarlig: GEIMEB - Geir Håvard Mebust 52

53 2016/ Sikringsskyssbestemmelser Selbu kommune Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Sikringsskyssbestemmelser Selbu kommune Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2016/857-9 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - mobbing i grunnskolen Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - mobbing i grunnskolen Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2015/ Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: 2017/415-2 Nytt revisjonsselskap Utvalg: Nr: Vedtakstittel: KS 1 Nytt revisjonsselskap Status: Under behandling Frist: Iverksatt: Merknad: Adm. enhet: SOV - Sektor oppvekst Adm. enhet: SOV - Sektor oppvekst Adm. enhet: SOV - Sektor oppvekst Adm. enhet: ØKO - Seksjon økonomi Saksansvarlig: ELISKR - Elin Skrødal Saksansvarlig: GEIMEB - Geir Håvard Mebust Saksansvarlig: GEIMEB - Geir Håvard Mebust Saksansvarlig: ANNSTO7 - Anne Grete Bakken Stokmo 53

54 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/441-8 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 19/ Formannskapet Kommunestyret 2.gangs behandling- Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Vedlegg: Forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Høringsnotat-kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Høringsliste Rådmannens innstilling Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune godkjennes som fremlagt. Forskriften trer i kraft 1.juli

55 Saksopplysninger For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vedtok Stortinget den 13. juni 2016 lovendringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringen i helse og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide en kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen, kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Lovendringen i pasient- og brukerrettighetsloven innebærer at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier for langtidsplass, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av slikt opphold, har rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste i påvente av ledig plass. Da Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste, må også den kommunale forskriften senest tre i kraft samme dato (1.juli 2017). Helsedirektoratet gjennomfører frem til april 2019 et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO), der Selbu og Stjørdal kommuner deltar. Stjørdal kommune er en av de såkalte A-kommunene i prosjektet. I forsøket prøves det ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene, og forsøket er evaluert. I påvente av statlig forskrift, er kommunene pliktig å vedta egen lokal forskrift. Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal har felles interkommunalt forvaltningskontor. Det er derfor hensiktsmessig at forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er mest mulig lik i disse kommunene. Stjørdal kommune, som er A- kommune i SIO-prosjektet, må forholde seg til de føringer Helsedirektoratet gir i forhold til utarbeidelse av forskriften, og har utarbeidet sin forskrift sammen med de andre A-kommunene i SIO- prosjektet og Helsedirektoratet. Tydal, Selbu og Meråker står mer fritt i sin utforming, og kan i større grad tilpasse forskriften til lokale forhold. På bakgrunn av dette har de tre sistnevnte kommunene samarbeidet i utarbeidelsen av forslag på forskrift. Forskriften skal bidra til å kommunisere og tydeliggjøre kommunens praksis for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Forslaget til forskrift ble lagt ut til høring med frist Det har ikke kommet inn høringsuttalelser og forslaget til forskrift er derfor ikke endret. Vurdering Kommunene har ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester. Dette vil si at tjenestemottakerne også i dag har krav på nødvendige og forsvarlige tjenester, uavhengig om de står på en venteliste eller ikke. Lovendringene tydeliggjør likevel retten på sykehjemsplass eller tilsvarende bolig, og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen. Pasientens og brukerens rett til vedtak, dersom de oppfyller kommunens kriterier og følgende rett til å settes på venteliste, skal gi trygghet for at vedkommende behov er sett og at sykehjemsplass eller bolig med heldøgns omsorg vil bli gitt når slik plass er ledig. Som tidligere skal saksbehandlingen av søknader om sykehjemsplass og tilsvarende bolig, følge forvaltningslovens regler og de særlige bestemmelsene om klage i pasient - og brukerrettighetsloven. Lovendringen er en presisering av innholdet i helse- og omsorgstjenesteloven, hvor 55

56 hovedkriteriet er å gi forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Den er i tråd med den praksisen kommunen har hatt og den tolkningen kommunen har gjort av loven. Det som er nytt er at det opprettes en venteliste og at kriteriene for tildeling gjøres bedre kjent. Tidligere har kommunen enten innvilget langtidsplass, eller avslått og satt inn andre tjenester. I praksis blir det slik som i dag, at de som ikke kan klare seg uten sykehjemsplass får dette, mens de øvrige som fyller kriteriene vil få andre tjenester i påvente av ledig plass. I forskriften fremgår definisjonene av langtidsopphold og venteliste. Langtidsopphold i sykehjem er fortrinnsvis et opphold for eldre over 67 år i kommunen, og vil være forbeholdt pasienter og brukere som mest sannsynlig vil ha behovet livet ut. Forskriften gjelder pasienter og brukere som har krav på helse- og omsorgstjenester i Selbu kommune. Lovendringen sidestiller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester med sykehjem. Selbu kommune har pr. i dag ikke denne type boliger for eldre og den foreslåtte forskriften for Selbu vil derfor inn til videre kun gjelde langtidsopphold i sykehjem. I kriteriene for tildeling av langtidsopphold legger kommunen vekt på en helhetsvurdering av om pasienten eller brukeren skal få vedtak om langtidsopphold i sykehjem. Forskriften gir også regler om tiltak når pasienten eller brukeren likevel ikke får langtidsopphold umiddelbart (venteliste), selv om vedkommende oppfyller kriteriene. Forut for all tildeling av langtidsplass i sykehjem stilles det krav til god utredning og vurdering av andre tiltak som kunne være aktuelle. Hovedregelen er at andre tiltak settes inn først, og at prinsippet om lavest mulig omsorgsnivå brukes. Alle tjenester som gis skal bygge opp under innbyggerens mulighet til å mestre selv, og bidra til å øke eller opprettholde mestring i størst mulig grad. I forarbeidene til lovendringen er det presisert at ventelisten ikke er en køordning, og forskriften tydeliggjør dette. Det vil være den som til enhver tid har det største behovet som skal tildeles langtidsplass når det blir ledig plass. Vurderingen av den enkelte skal være basert på individuelle behov. Forskriften har ikke noen maksimumstid for å stå på venteliste. Personer som kvalifiserer for langtidsopphold i sykehjem, men som blir satt på venteliste får tildelt plass fortløpende ved ledighet selv om det er vanskelig for kommunen å forutsi når dette vil skje. Ventelisten vil administreres av Forvaltningskontoret i Værnesregionen i nært samarbeid med pårørende/verge og de aktuelle tjenestene. For politikere og administrasjon kan innføring av venteliste bidra til bedre oversikt over det faktiske behovet for heldøgnsplasser i kommunen. 56

57 Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Hjemmel: Vedtatt i Selbu kommunestyre xx.xx.xxx med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1 Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten kan ivaretas i ventetiden. 2 Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Selbu kommune, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. 3 Definisjoner I forskriften her menes med a) Langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester uten sluttdato/ikke-tidsbegrenset opphold der pasientens helsetilstand og behov for helse- og omsorgstjenester gjør at det ikke er sannsynlig at vedkommende vil flytte hjem eller få tilbud om lavere nivå av helse- og omsorgstjenester. b) Tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Bolig utformet for å gi samme type helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester med tilsyn og tilkallingstid likt som for sykehjem. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboernes behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. c) Omsorgstrappa: en beskrivelse av tiltak/tilbud rettet mot ulik grad av mestringssvikt. Alle, uansett mestringsnivå: 57

58 Fastlege, legevakt, helseinformasjon, forebyggende hjemmebesøk. Begynnende mestringsvansker: dagtilbud, frisklivssentral, trygghetsalarm, fysioterapi, velferdsteknologi, ergoterapi Etablert funksjonstap, dokumentert i IPLOS, med oppfølgingsbehov: Hjemmesykepleie, praktisk bistand, matombringing, omsorgslønn, støttekontakt, psykisk helsetjeneste. Mer omfattende mestringssvikt og økt hjelpebehov: Dagtilbud, omsorgsbolig, korttidsopphold, avlastning Omfattende og varig mestringssvikt: Langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig d) Venteliste langtidsopphold og tilrettelagt bolig: Kommunens oversikt over de pasienter/brukere som etter søknad har fått vedtak om at de er kvalifisert til langtidsopphold eller tilrettelagt bolig, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ventelisten er ikke et køsystem, og plass på ventelisten gir ikke fortrinnsrett til ledig plass på institusjon. 4 Grunnlag for vurdering og tildeling Selbu kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON)/ beste effektive omsorgsnivå (BEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS og eventuelt andre hensiktsmessige utredningsverktøy. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: Helsetilstand Mentale tilstand Kognitiv funksjon Evne til egenomsorg Boforhold Nettverk og dets omsorgsevne Pasienten skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. 2 58

59 Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandling(er) kun kan gis i sykehjem. Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. Personer med langtkommen demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. 6 Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på forvaltningskontoret. Søknad sendes til forvaltningskontoret, som saksbehandler og vurderer søkerens behov for tjenester. 7 Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av forvaltningskontoret. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 5 prioriteres. Forvaltningskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 8 Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagtilbud, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 9 Saksbehandlingstid Kommunen Forvaltningskontoret skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Det gis 3 59

60 foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt (jf. forvaltningsloven kap.4). 10 Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. 11 Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for forvaltningskontoret som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold, skal forvaltningskontoret uten ugrunnet opphold og senest innen 4 uker, sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage kan forvaltningskontoret bistå. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli

61 Selbu kommune Sak 2017/441-2 / RAGKVA Dok:4829/2017 Høringsnotat Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Selbu kommune sender med dette «Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune» på høring. Forskriften er utarbeidet i tråd med vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vedtok Stortinget den 13. juni 2016 lovendringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringen i helse og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide en kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen, kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Lovendringen i pasient- og brukerrettighetsloven innebærer at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, har rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste i påvente av ledig plass. Da Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste, må også den kommunale forskriften senest tre i kraft samme dato (1.juli 2017). Helsedirektoratet gjennomfører frem til april 2019 et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO), der Selbu og Stjørdal kommuner deltar. Stjørdal kommune er en av de såkalte A-kommunene i prosjektet, og deltar i utarbeidelsen av forskrift for A- kommunene sammen med Helsedirektoratet. I forsøket prøves det ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene, og forsøket er evaluert. I påvente av statlig forskrift, er kommunene pliktig å vedta egen lokal forskrift. Høringsnotatet er tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside, og alle interesserte inviteres til å komme med skriftlige innspill. Oversikt over høringsinstanser ligger som vedlegg. Dersom noen savnes på mottakerlista, ber vi om at høringsnotatet videresendes. Dokument til høring: Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu 61

62 kommune. Høringsinnspill sendes: E-post: Post: Selbu kommune, Gjelbakken 15, 7580 Selbu Høringsfrist: 28.mai 2017 Spørsmål kan rettes til: Selbu kommune v/ Ragnhild Wesche Kvål sektorsjef helse og sosial 62

63 Selbu kommune Sak 2017/441-3 / RAGKVA Dok:4850/2017 Høringsliste- kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune I tillegg til at høringsnotatet er tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside, sendes notatet til disse høringsinstansene: - Selbu pensjonistforening - Fagforbundet i Selbu - Norsk sykepleierforbund i Selbu - Pårørendeforeningen ved Selbu sykehjem - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 63

64 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/127-5 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 20/ Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtale om demensvennlig samfunn- Selbu kommune Vedlegg: Samarbeidsavtale om demensvennlig samfunn Rådmannens innstilling Selbu kommune inngår samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om et mer demensvennlig samfunn. 64

65 Saksopplysninger Med midler fra TV-aksjonen 2013 driver Nasjonalforeningen for folkehelsen en landsomfattende kampanje for et mer demensvennlig samfunn. Over 70 kommuner har inngått samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om dette, 10 av disse er i Trøndelag. I tillegg er en rekke kommuner i prosess med å vedta deltakelse i kampanjen. Målet med kampanjen er at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra de gruppene i befolkningen som de trenger hjelp fra. Det vil gjøre det mulig for dem å utføre vanlige hverdagsaktiviteter, som for eksempel: Å handle, bruke offentlig transport og kommunisere med offentlige myndigheter. Delta i foreningsliv, være i fysisk aktivitet, bruke kulturaktiviteter som for eksempel bibliotek, kino og konserter. Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker at personell i offentlig og privat servicenæring, som for eksempel bibliotekarer, butikkmedarbeidere, de som jobber på lokale kafeer, taxisjåfører, kirkemedarbeidere og medarbeidere på kommunens servicetorg, skal få opplæring i hvordan de best mulig kan møte mennesker med demens. På landsbasis er det over mennesker som har demens. Over halvparten av disse bor i eget hjem. Mange med demens opplever isolasjon og ensomhet fordi samfunnet rundt ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Data fra Statisk sentralbyrå viser at det i Selbu vil bli en sterk vekst av antall eldre i årene framover. Sannsynligheten for demens øker med økende alder, og på bakgrunn av framtidig alderssammensetning er det beregnet at det i 2040 vil være ca. 120 demente i Selbu, mot ca. 85 i dag. For å bli med i Nasjonalforeningens kampanje må ordfører undertegne en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Når samarbeidsavtalen er signert er neste steg at det settes ned en arbeidsgruppe som skal være pådriver for det videre arbeidet. I første omgang handler dette om å tilby et foredrag til organisasjoner og næringer i kommunen som er av betydning for hverdagslivet til personer med demens. Undervisningsopplegget er på ca.1 time, og det gir kunnskap og informasjon om demens. Alle som deltar på kurs for en liten brosjyre (folder) med rådene som de kan ta med seg. Nasjonalforeningen lager også logo til alle kommuner som deltar i Demensvennlig samfunn-kampanjen. De som deltar på kurs får logoen (sammen med kommunens logo) som et klistremerke som de kan ha opp i butikkvinduet, eller ved kassa, om de ønsker det. Dette signaliserer at de er med og bidrar til å skape et mer demensvennlig samfunn. I arbeidsgruppen tenkes representant fra næringsliv, frivilligsentral, demensteam, lokallag bl.a. Det har vært kontakt med Selbu næringsforum som stiller seg positiv til tiltaket. Vurdering Målsettingen i kampanjen for et mer demensvennlig samfunn er at mennesker med demens skal kunne delta i samfunnet og ha et aktivt liv så lenge som mulig. Felles for mange med demens er at de er fysisk friske når de får en hjernesykdom, slik som f.eks. Alzheimers sykdom. De går fra en tilværelse med selvstendighet og aktivitet til å få økende problemer med å klare seg alene. Mennesker med demens trenger ikke bare gode omsorgstjenester og pleie. De trenger også å få hjelp til å leve selvstendig, være trygge når de er ute, gjør ærender eller går tur. Mange kan trenge en hjelpende hånd når det er vanskelig å orientere seg. Derfor kan alle deler av samfunnet bidra til at flere kan leve best mulig med demens, ikke bare kommunens omsorgstjeneste. I Selbu kommune er det et mål om at flest mulig skal kunne bo lengst mulig hjemme. Et demensvennlig samfunn vil bidra til dette, og til at flere kan ha et aktivt og meningsfullt liv. En 65

66 samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen vurderes som et tiltak som vil bidra til å støtte opp om dette målet. I tillegg vil kommunen gjennom denne kampanjen være en del av de gode eksemplene, noe som vil bygge opp under kommunens positive omdømme. Sektor helse og sosial vurderer i tillegg å inngå samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen om aktivitetsvenn demens, som er et annet satsningsområde innen demens som foreningen har. Dette tiltaket innebærer rekruttering og kursing av frivillige som kan tenke seg å være aktivitetsvenn for en dement. Dette kurset går over 6 timer og i Selbu ønskes det at kurset kan tilbys også til personer som pr. i dag utfører frivillig innsats overfor eldre og demente. Her må det også settes ned en arbeidsgruppe, men den kan i hovedsak bestå av de samme representantene som i arbeidsgruppa for demensvennlig samfunn. Demensteamet vil få en viktig rolle i undervisning både når det gjelder demensvennlig samfunn og i forbindelse med aktivitetsvenn demens. Demensteamet har også deltatt i vurdering av ordningene og om de var aktuelle for Selbu. Ingen av disse to tiltakene påregnes å få særlig økonomiske konsekvenser. Utgift blir hovedsakelig knyttet til personalressurs i forbindelse med kurs og eventuelle vikarutgifter som følge av det. Både arbeid for et mer demensvennlig og aktivitetsvenn demens er tiltak som støtter opp under og styrker det arbeidet som i dag gjøres for demente. De er også i tråd med vedtatt Demensplan for Selbu kommune

67 Samarbeidsavtale om et mer demensvennlig samfunn Avtalen inngås mellom Selbu kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen Bakgrunn Over mennesker i Norge har demens og over halvparten bor i sine egne hjem. Mange med demens opplever isolasjon og ensomhet, fordi samfunnet rundt ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. De vil ha muligheter til å være mer aktive og selvhjulpne med ganske enkle tiltak i nærmiljøet. I årene som kommer vil stadig flere få demens, og det er behov for å skape et mer demensvennlig samfunn. Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å legge til rette for at Selbu kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende. Partenes bidrag i samarbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen for folkehelsen skal sørge for at det blir utarbeidet og produsert relevant undervisningsmateriell og distribuere det til kommunen. Nasjonalforeningen for folkehelsen bistår kommunen med mediestrategi og mediearbeid i arbeidet for et mer demensvennlig samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelsen bistår kommunen med profileringsmateriell, kommunikasjonstiltak og mobilisering i arbeidet med demensvennlig samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelsen har ansvaret for å lage en nasjonal kampanjeplan. Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar med kunnskap og informasjon om demens, om kommunikasjon med personer med demens og om hvordan ulike yrkesgrupper og andre kan bidra. 67

68 Selbu kommune Kommunen forplikter seg til formålet med avtalen, som er å bidra til at mennesker med demens opplever å være inkludert og involvert i lokalmiljøet, og ha mulighet til å delta i nødvendige hverdagsaktiviteter Kommunen etablerer en arbeidsgruppe som får ansvaret for å utarbeide lokale planer for tiltak, med utgangspunkt i lokale behov og undervisningsmateriell som kommunen får fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kommunen skal inkludere personer med demens og deres pårørende i den lokale arbeidsgruppen. Det vil bidra til å gi planen større legitimitet, og sørge for at fokuset rettes mot områder som er viktige for dem det gjelder lokalt. Andre anbefalte deltakere i arbeidsgruppen er representanter for handelsstanden, transportnæringen, kommunens helseog omsorgstjeneste m.fl. Arbeidsgruppen skal kartlegge nøkkelorganisasjoner og næringer i lokalsamfunnet som er av betydning for hverdagslivet til personer med demens, slik at disse kan inkluderes i opplæringen. Kommunen og arbeidsgruppen skal gjøre den lokale innsatsen kjent, blant annet ved å holde Nasjonalforeningen for folkehelsen informert om arbeidet, slik at begge parter kan bidra til å synliggjøre resultatene. Kommunen tilpasser nasjonale kampanjer til lokale forhold i den utstrekning det passer med lokale satsingsområder og planer. Kampanjen har en egen logo, som kan brukes på kommunens nettsider og i tilknytning til butikker, servicetorg og andre som har gjennomført opplæring og deltar i kampanjen. Vedtak om å delta i Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje for et mer demensvennlig samfunn forankres i kommuneledelsen. Vedtak fattet (instans/nivå/dato/saksnr.) Denne avtalen er undertegnet i to eksemplarer. Hver part beholder ett eksemplar. Signatur:... Signatur:... Sted og dato:... Sted og dato:... Ordfører Selbu kommune Generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen 68

69 Selbu kommune Arkivkode: H41 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 21/ Formannskapet Kommunestyret Råd for eldre og funksjonshemmede Finansiering av nye boliger for funksjonshemmede Vedlegg: Romprogram 3 D modell Fasader Utomhusplan Rådmannens innstilling 1. Selbu kommunestyre bevilger kr til bygging av nye omsorgsboliger til funksjonshemmede. 2. Investeringen finansieres med kr i statstilskudd og kr i låneopptak. Anbudsutlysing og igangsetting av bygging forutsetter tildeling av investeringstilskudd fra Husbanken. 3. Forutsatte budsjettendringer (driftsreduksjoner HS og FDV-kostnader Bygg & Eiendom) justeres i driftsbudsjettet når boligene er ferdigstilt og tatt i bruk. 4. Rådmannen bes om å reise egen sak om disponeringen av leilighetene som fraflyttes. 69

70 Saksopplysninger Det vises til Kommunestyrets vedtak fra om utredning av bofellesskap for funksjonshemmede i Nestansringen, og samtidig vedtak om at det så snart som mulig skal legges fram en kostnadsskisse og finansiering. Det har siden høsten 2016 pågått en utredning av bofellesskap for brukere som mottar tjenester fra miljøarbeidertjenesten. Innleid konsulentfirma har stått for prosjektledelse. I samarbeid med brukergruppe HS og enhet bygg og eiendom er det nå utarbeidet tegninger for et nytt bygg med 8 leiligheter lokalisert i Nestansringen. Bygget vil i tillegg inneholde fellesareal for brukerne, og base for miljøarbeidertjenesten. Bygget er kostnadsberegnet til kr. Prosjektkostnader knyttet til innleie av konsulent er ikke medregnet i denne summen. Disse er fortløpende belastet HS og skal dekkes av SIO-prosjektmidler. Det er rettet en forespørsel om søknad til Husbanken. Denne er nå til behandling. En anbudsutlysing betinger en bevilgning av investeringstilskudd fra Husbanken. Investeringstilskuddet på et bygg med 8 leiligheter vil være på kr. Dette gir en netto investeringskostnad på kr. Investering og kostnad Brutto investeringsbeløp Sum statstilskudd Netto investeringskostnad Årlig driftsvirkning Finanskostnader pr år FDV Driftskonsekvenser, HS, reduksjon Totale årskostnader Finanskostnader med et lån pålydende kr er kr årlig. I tillegg beregnes FDV kostnader på 500 kr pr. m2. Det beregnes en driftsreduksjon i miljøarbeidertjenesten på kr. Dette er lønnskostnader knyttet til nattevakt (hvilende) i Rødbergveien. Det er vedtatt at Selbu kommune skal leie ut sine boliger til gjengs leie. I følge SSB tabell Predikert månedlig leie, er gjengs leie for en 2 roms bolig 60 m2 i tettsted på Selbu sentrum sin størrelse på 7000 kr. I dag betaler de fleste av disse leietakerne kr pr. mnd. for leie av kommunal bolig. Gjennomsnittlig strømutgift er i dag på 1000 kr. Dette kommer i tillegg til husleie, det samme gjør utgift til internett og kabel-tv. 70

71 En eventuell bostøtte beregnes ut fra personens inntekt. Pr. i dag har ca. halvparten av disse leietakerne bostøtte, mens de andre ikke kvalifiserer til det fordi de har høyere inntekt enn innslagspunktet. Slik dagens regelverk er, endres ikke innslagspunktet for bostøtte selv om husleia blir høyere, heller ikke summen som tildeles. Retten til bostøtte og bostøttens størrelse beregnes hver måned. Bostøtte vil derfor være vanskelig å inkludere i en beregning. De som pr. i dag har bostøtte får fra 800 kr til 2100 kr pr mnd. Vurdering Det nye bofelleskapet er planlagt for å kunne ivareta brukere med stort hjelpebehov eller stort behov for trygghet. Samlokalisering gjør at hvilende nattevakt kan tas ut av bemanningsplan, og beboerne i nytt bofelleskap og eksisterende boliger i Nestansringen kan samlet ivaretas av en nattevakt i aktiv vakt. Dette vurderes som et godt og forsvarlig tilbud. Årskostnad pr husleieplass vil med disse beregningene utgjøre kr. Dette gir en kostnad pr. husleieplass på 7027 kr pr. mnd. En husleie på 6900 kr vil gi et tilnærmet null- regnskap, dvs husleie og driftsreduksjon dekker kostnader knyttet til låneopptak og FDV- kostnader. Hvis strøm, internett og kabel- TV skal inngå i husleie kan husleie settes til 7900 kr pr. mnd. Da vil prisen ligge litt under gjengs leie. Carport vil komme i tillegg for de som har behov for det. Regnskapet med hensyn til oppdekning av utgifter for Selbu kommune betinger at dagens leiligheter fortsatt leies ut eller avhendes. Rådmannen vil legge fram egen sak om dette. 71

72 Y 534 Y 498 Y 168 Y 108 Y 84 Y 27 Y 15 X 0 X 15 X 85 X 108 X 126 X 141 X 156 X Stue Stue Stue Stue Stue Søppelrom EL skap EL skap EL skap EL skap EL skap EL- tavle Teknisk rom Renhold sentral Lager / kopi 3,7 m 2 Medisin Postkasser Benk Tjenestebase Kontor Kontor Bokhylle / romdeler Felles stue og kjøkken 900 Sov 900 Sov 900 Skinne i taket X EL skap EL skap EL skap Stue Stue Stue 27,5 m 2 27,5 m 2 WC HC Gang Garderobe WC Møterom Dusj Teknisk rom Bod TEGN. NR: A20-1 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: TYPE TEGNING: Plan 1. Etasje MÅL: 5,1 m 2 5,1 m 2 5,1 m 2 5,1 m 2 5,1 m 2 Bod 5,1 m 2 5,1 m 2 Y 492 Y 420 Y 342 Y 360 Y 342 Y 264 Y 228 Y 186 Y 132 Y 0 Terasse Terasse Terasse Terasse Terasse Bod Sov Sov Sov Sov Gang Terasse Bad Bad Bad Bad Bad Bod Gang Bod Gang Bod Gang Bod Gang Bod Bod Gang Gang Vindfang Telefon rom Terasse 18,7 m 2 Sov Gang Bod 27,5 m 2 Gang Terasse Sov Bod Vindfang Rullestol bod Bod Bod 5,1 m 2 Bod Bod Bod Bod TEGN. NR: A20-1 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: 2,9 m 2 TYPE TEGNING: Plan 1. Etasje MÅL: 26,0 m 2 2,2 m 2 2,3 m 2 2,5 m 2 5,0 m 2 4,7 m 2 13,4 m 2 6,3 m 2 5,2 m 3,9 m ,9 m 2 Tavle 1,5 m Skap 2m 8,0 m 2 8,0 m 2 19,9 m 2 6,7 m 2 11,6 m 2 129,5 m 2 74,1 m 2 4,0 m 2 3,9 m 2 Bad 8,2 m 2 4,0 m 2 3,9 m 2 Bad 8,2 m 2 27,5 m 2 12,4 m 2 12,4 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 X 84 X168 KORREKSJON: LOKALISERINGSFIGUR: SIGN: DATO: INDEX: 16,4 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 11,5 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 4,0 m 2 3,9 m 2 Bad 8,2 m 2 12,4 m 2 11,5 m 2 X 0 X 45 X 78 BYGGHERRE: Selbu kommune PROSJEKT: PU boliger Selbu HUS arkitekter AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no KONSULENTER: LARK: #### RIB: #### RIE: #### RIV: #### FASE: TYPE TEGNING: Plan 1. Etasje TEGN. NR: A20-1 OPPDRAG NR: #### #### #### #### TEGN: EKK KONTR: LCKH FORMAT: A3 DATO: MÅL: 1:200 INDEX: 72

73 TEGN. NR: OPPDRAG NR: INDEX: TYPE TEGNING: 3d modell KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: BYGGHERRE: Selbu kommune PROSJEKT: PU boliger Selbu HUS arkitekter AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: KONSULENTER: LARK: #### RIB: #### RIE: #### RIV: #### FASE: #### #### #### #### TEGN: EKK TYPE TEGNING: KONTR: LCKH FORMAT: A4 Terreng er ikke vist med riktig høyde i denne illustrasjonen. Terrenget er vist med riktig høyde i terrengsnitt. 3d modell TEGN. NR: OPPDRAG NR: DATO: MÅL: INDEX: 1:263,002, 1:264,841 73