Faste medlemmer: Karen Jorid Uthus Ingebrigt Garberg Ole Morten Balstad

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Formannskapets møterom, Selbu rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Faste medlemmer: Karen Jorid Uthus Ingebrigt Garberg Ole Morten Balstad Ingebjørg Solvang Ingar Lien Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Forsøker å få Siv Uglem til å orientere om Den kulturelle spaserstokken i starten av møtet. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Karen Jorid Uthus leder Karin Brattgjerd Langseth sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold RS 3/17 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sin årsmelding for 2016 PS 18/17 Godkjenning av protokoll fra 24. april 2017 PS 19/17 Referatsaker PS 20/17 Eventuelt Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2017/512 PS 21/17 Finansiering av nye boliger for funksjonshemmede 2016/844 PS 22/17 2.gangs behandling- Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass eller tilsvarende bolig i Selbu kommune PS 23/17 Samarbeidsavtale om demensvennlig samfunn- Selbu kommune PS 24/17 Utarbeidelse av brosjyre for Råd for eldre og funksjonshemmede 2017/ / /1413 2

3 Referatsaker RS 3/17 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sin årsmelding for

4 Fra: Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag[Pasientombudet.Sor-Trondelag@pasientogbrukerombudet.no] Sendt: :38:48 Til: Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Tittel: Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sin årsmeling for 2016 Pasient og brukerombudet i Sør Trøndelag sin årsmelding for 2016 er vedlagt denne mailen. Vi ber dere om at den distribueres til Rådmann Formannskapets medlemmer Komiteer som har ansvar for tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre i kommunen som har ansvar for tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Vi er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Ofte er vårt arbeid inn i enkeltsaker kontaktskapende mellom pasient og helse og omsorgstjenesten og saker kan løses utenom de formelle klageordningene. Ombudene skal også arbeide for en bedre kvalitet på helsetjenestene. Ombudene er uavhengige og står fritt til å uttale seg om forhold som de mener må endres for å gi pasienter og brukere bedre helse og omsorgstjenester. Hvis noen ønsker kontakt med Pasient og brukerombudet i Sør Trøndelag for å få mer informasjon om ordningen, samarbeid om saker eller prosjekter knyttet til vårt mandat i kommunene eller annet type samarbeid må dere gjerne ta kontakt med oss. Vi nås på telefon eller st@pasientogbrukerombudet.no. Med vennlig hilsen Trine Sumstad Wigtil Rådgiver Pasient og brukerombudet i Sør Trøndelag Telefon: (man fre: ) Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011 Trondheim 4

5 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 5

6 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim har Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag sine kontorer. Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering og drift 3. Spesialisthelsetjenesten statistikk 4. Eksempler på saker fra spesialisthelsetjenesten 5. Kommunal helse og omsorgstjeneste - statistikk 6. Eksempler på saker fra den kommunale helse og omsorgstjeneste 7. Vedlegg: Pasient og brukerrettighetsloven kap 8 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 6

7 3 1. Året 2016 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag har vært i drift siden Vårt mandat står beskrevet i lov om pasient og brukerrettighetslov 8-1: Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene For 2016 mottok vi 484 nye saker. I tillegg har vi hatt 25 saker vi har løftet opp på system nivå for å få satt fokus på områder vi mener bør forbedres. Noen eksempler på dette er: BPA- brukerstyrt personlig assistanse, retten til behandling i institusjon for pasienter med personlighetsforstyrrelser og brukermedvirkning når medikament skal velges i LAR. I 2016 har vi også sett i sakene våre at flere pasienter blir gående å vente på behandling etter at man har vært inne til vurdering på sykehusene. Vi vil derfor ta kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få en tilbakemelding på dette og om nødvendig ta kontakt med tilsynsmyndigheten for å få dette vurdert. Viser i den forbindelse til en artikkel i dagens medisin. Kontoret bruker mye ressurser på å betjene enkelt henvendelser. Vår bistand varierer mellom å gi råd og veiledning i rettighetsspørsmål til å bistå mer konkret i saken. Dette kan være å delta i møte med helsevesenet eller å rette en skriftlig henvendelse til helsetjenesten. I mange saker ser vi at vi trenger å få saken vurdert hos tilsynsmyndigheten og da blir saken oversendt dit som en klagesak. Pasienter kan i noen tilfeller ha rett på en pasientskadeerstatning og da bistår vi i denne prosessen. Her er link til NPE : Vårt kontor holder også en del foredrag, kurs og undervisning. Vi får positiv tilbakemelding på at vi har mulighet til å komme ut å informere om helserettigheter. Vi har inntrykk av at svært mange ikke vet hvor de skal gå eller ringe når man har behov for rådgivning og veiledning når det gjelder helsetjenester. Et lite utdrag av disse finner du på side 12 i årsmeldingen. Vi anbefaler alle å gå inn på vår hjemmeside å lese mer om hva vi kan bistå med. Link til denne er : Trondheim Elin Hagerup Pasient og brukerombud i Sør-Trøndelag Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 7

8 4 2. Organisering og drift. Pasient og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter kapittel 8. Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Pasient og brukerombudene er administrativt underlagt Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Pasient og brukerombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig jfr Pasient og brukerrettighetsloven 8-2. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag fylke. a) Arbeidsområde Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. b) Sør-Trøndelag fylke Sør-Trøndelag fylke har 25 kommuner som dekker et areal på kv.km. Sør- Trøndelag har innbyggere. Vi har 3 byer i Sør-Trøndelag, Trondheim, Brekstad og Orkanger. c) Driftsforhold. Kontoret har 4 stillingshjemler. Kontoret har lokaler i sentrum av Trondheim. Adressen er Kjøpmannsgaten 57 i 4 Etg. Budsjett og regnskap de siste 3 år: Budsjett Regnskap Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 8

9 5 Henvendelser til Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Nye saker Spesialisthelsetjenesten- statistikk Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene er utøverleddet ( sørge for -ansvar). Vi har 3 sykehus i Sør-Trøndelag. 1. St.Olavs hospital 2. Røros Sykehus 3. Orkdal Sykehus 4. Private aktører med avtale Tabell 1. Her er et utdrag av ulike typer saker vi får inn. ( flere områder som ikke tas inn i tabell) Sakskategorier Ortopedisk kirurgi Psykisk helsevern for voksne Nevrokirurgi Nevrologi Gastroenterologisk kirurgi Generell gynekologi og urologi Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 9

10 6 Legemiddelassistert rehabilitering(lar) Revmatologi Ambulanse /akuttmottak/amk Barnekirurgi/sykdommer og rehab Øye Øre/nese/hals Her er eksempler på noe av hva de ønsker bistand til i sakene fra tabell 1 i 2016 fra spesialisthelsetjenesten ( et utdrag) Pasientrettighetens bestemmelser Individuell behandlingsfrist Vurdering 2-2 og Valg av sykehus Informasjon/medvirkning/samtykke kap 3/ Andre henvendelsesgrunner : Utskriving/oppfølging Medisinering Diagnoseproblematikk Ventetid Eksempler på saker og problemstillinger fra Spesialisthelsetjenesten. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 10

11 7 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag ønsker med dette å belyse noen av problemstillingene vi jobber med i løpet av et år. I disse sakene er det ofte mange møter med helsetjenesten, og det blir klagesaker både til tilsynsmyndighet og til Norsk pasientskadeerstatning NPE. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag er bekymret over manglende dobbeltkontroller av billeddiagnostikk i spesialisthelsetjenesten. Vi har i flere saker sett at det er flere pasienter som har fått vite at bildene er fine og ingen kreft påvist likevel har kreft. Disse pasienten er alvorlig syke når dette blir påvist da de har gått i lang tid uten behandling og i den tro at de har vært friske. Etter å ha kontaktet spesialisthelsetjenesten får vi vite at det er kun i noen tilfeller det er dobbeltkontroller av bilder ved mistanke om kreft. Vi mener dette er en for stor risiko til at denne praksisen kan fortsette og mener det bør være en form for kontroll av radiologene som på et slikt viktig steg i diagnotisering at også noen andre kontroller dette slik at vi er sikre på at konklusjonen er riktig. Det er rettet henvendelser til spesialisthelsetjenesten, det regionale helseforetaket, helsedirektoratet og helsedepartementet ved helseministeren. Svaret fra alle er at det ikke er planlagt noen endringer på dette området, noe Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag beklager. Noen eks fra pasient sak : Billeddiagnostikk kreft 1.Pasienten klager på manglende oppfølging etter livmorhalskreft noe som har resultert til forsinket diagnostikk av lungekreft. Bilder fra 2014 har blitt sammenlignet med bilder 2016 viser at mulig årsak til lungekreften kan være residiv fra tidligere livmorhalskreft. Vi sendte saken over til Fylkesmannen og NPE. Fylkesmannen konkluderte med brudd på spesialisthelsetjenesteloven 2-2. NPE har ikke kommet med noen avgjørelse ennå.. 2.Pasienten mener at hun er blitt utsatt for forsinket diagnostisering av kreft i bukspyttkjertelen. Hun hadde gått med smerteplager i lengre tid uten at dette ble tatt på alvor. CT- undersøkelse i januar 2015 viste ingen mistenkelige funn, mens ny bildeundersøkelse 5 måneder senere konstaterte kreftsykdommen. Både NPE og Fylkesmannen har kommet frem til at man burde sett og beskrevet svulsten i bukspyttkjertelen på bildene tatt i januar 2015, og videre utredning skulle vært iverksatt. Korrekt diagnose ville da blitt stilt i januar Pasienten fikk i 2016 påvist lungekreft. To år tidligere hadde pasienten hatt en kraftig lungebetennelse som var blitt fulgt opp med røntgenundersøkelser som viste normale funn. Spørsmålet var om bilder tatt i 2014 kunne avslørt lungekreft, og at dette var da kunne dreie seg om forsinket diagnostisering av lungekreft. Saken ble fra vår side send inn til NPE og Fylkesmann. Det foreligger ingen vedtak fra instansene. Behandlingsstedet har uttalt følgende: «Det er mulig at hun hadde lungekreft allerede våren 2014 da hun ble behandlet for lungebetennelse». Link til sak i media på denne problemstillingen: Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 11

12 8 Fristbrudd. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag er bekymret over at man i sakene ser at pasienten ikke har fått behandlingsfrister etter at man har vært inne til vurdering. Dette ser vi i økende grad og vi ønsker å ta opp dette med helsetjenesten. Link til denne problemstillingen finner dere også omtalt her : 1. Eks fra pasientsak: Fristbrudd : Pasienten som er en rettighetspasient tar kontakt fordi hun har vært inne til vurdering på sykehuset, men så skjer det ikke noe mer? Hun har fått et brev hvor det står «Vi har ingen ledig tid nå, men så snart vi har funnet ledig tid, sender vi deg en innkalling med tid og sted for oppmøte» Hun lurer på sine rettigheter og hvor lenge hun må vente? Pasient og brukerombudet mener dette bryter grunnleggende rettigheter pasienten har til informasjon og muligheten til å kunne planlegge og medvirke sin behandling i tillegg til at dette er i strid med lovverket som sier at en pasient skal ha en behandlingsfrist om når pasienten senest skal ha denne rettigheten oppfylt fra spesialisthelsetjenesten. I denne saken vil vi også se på brevene som sendes pasienten i slike saker, da det kan være flere som har fått et slikt brev som i denne saken. Dette er tatt opp med spesialisthelsetjenesten og vil bli fulgt opp i tiden fremover. 2. Eks fra pasientsaker: LAR- Subuxone som 1 valg i behandlingen av rusmiddelavhengige: Mange pasienter har i 2016 tatt kontakt fordi de føler at de ikke har noen innflytelse på medikamentvalget når man er pasienter i LAR. De mener de blir «påtvunget» Subuxone uten at medvirkningen blir tatt på alvor. Pasient og brukerombudet mener pasienter må formidle dette i en klage til helsetjenesten, hvis man føler at man ikke blir hørt i samtaler og i møter om medikamentvalget. Mange ønsker ikke å klage av ulike årsaker. Pasient og brukerombudet har derfor tatt opp dette sammen med flere andre aktører på rusfeltet i møte med helsetjenesten sammen med tilsynsmyndigheten høsten Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 12

13 9 3. Saker fra Norsk pasientskadeerstatning- NPE: Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag bistår hvert år i et ganske stort antall saker som går til Norsk pasientskadeerstatning NPE. Ønsker dere å lese mer om denne ordningen og vilkår for erstatning kan man gå inn her å lese: a) Medhold i krav om erstatning etter forsinket diagnotisering av tykktarmskreft. Får erstatningen utbetalt akonto selv om pasienten er terminal. Pasient tar kontakt på grunn av forsinket diagnotisering av tarmkreft. Vi fremmer på vegne av pasienten krav om pasientskadeerstatning, hvor han får medhold. Pasienten er imidlertid terminal og ønsker erstatningen utbetalt i sin helhet så raskt som mulig. NPE fatter imidlertid vedtak om akonto utetalinger selv om han er alvorlig syk. Pasienten får bistand fra advokat som fremmer krav om utbetaling i sin helhet da lovverket nå er endret for nye saker. Da de nye reglene ikke har tilbakevirkende kraft lykkes de ikke med dette, da denne saken er fra før lovendringen. Pasient og brukerombudet mener lovverket burde ha åpnet opp for tilbakevirkende kraft og mener avgjørelsen er svært urimelig for pasienten og hans familie i deres alvorlige situasjon. Les om dette her: b) Vaksinesak : skaper presedens på dette området for andre pasienter. Pasienten ble som så mange andre i 2010 oppfordret til å ta svineinfluensavaksinen, men ble kort tid etter vaksinasjon dårlig med en rekke symptomer, disse eskalerte i omfang og pasienten fikk etterhvert en ME-diagnose. Hun sendte saken til NPE og fikk avslag. Pasient og brukerombudet påklaget dette inn til pasientskadenemnda for pasienten, og får medhold i denne viktige saken. Medholdet er ikke bare viktig i denne konkrete saken, men gir økt rettssikkerhet til andre som opplever pasientskader etter å ha latt seg vaksinere på oppfordring av staten. Saken skaper dermed presedens på dette området. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 13

14 10 4. Kommunale helse -og omsorgstjenester- statistikk Kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller oppholder seg i kommunen. Sakene vi mottar omhandler blant annet: Fastleger Fengselshelsetjeneste, hjemmesykepleie, re/habilitering, legevakt, og psykisk helsearbeid. Vi har i 2016 mottatt 102 saker som omhandler den kommunale helse og omsorgstjenesten. Det blir her presentert et utdrag av hvilke saker vi får inn og hva de gjelder. Kommunale helsetjenester Kommunale helsetjenester Allmennlege Heldøgn boform/institusjon Legevakt Hjemmesykepleie Fysioterapi Helsestasjon/jordmor/skolehelse Psykisk helsearbeid Kommunale omsorgstjenester (et utdrag av våre henvendelser) Kommunale omsorgstjenester BPA Praktisk bistand Avlastning Fengselshelsetjenesten Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 14

15 11 5. Eksempler på saker fra den kommunale helse og omsorgstjeneste. I 2016 mottok kontoret 102 saker fra den kommunale helse og omsorgstjenesten. Av disse er det 50 saker fra allmennlegetjenesten. Det er en økning fra tidligere år. Av klageårsakene går det igjen klager på dårlig tid under konsultasjon, forsinket diagnose og manglende bistand til å bli vurdert i spesialisthelsetjenesten. Se eksempel på noen slike saker under. I tillegg til dette er det noen klager på BPA-Brukerstyrt personlig assistanse og en del saker som omhandler eldre og forholdene ved våre sykehjem. a) Eks fra fastlege sak: feil og forsinket diagnose Pasient tok kontakt med sin fastlege fordi han oppdaget blod i urin. Pasienten var bekymret for at dette kunne være kreft. Fastlege foretar ikke de nødvendige undersøkelser og han henviser heller ikke til spesialisthelsetjeneste. Pasienten fikk til slutt gjennomslag for at henvisning ble sendt og det ble oppdaget prostatakreft med spredning til skjelettet. Fylkeslegen konkluderte med at behandlingen samlet sett hos fastlegen ikke har vært forsvarlig. Saken ligger nå hos Norsk pasientskadeerstatning NPE for vurdering om pasienten har rett til erstatning. b) Eks fra fastlege sak: pasienten kom ikke inn under pakkeforløp til tross for at pasienten hadde brystkreft. Pasienten tok kontakt med vårt kontor da hun ville klage på forsinket behandling, denne gang fra spesialisthelsetjenesten. Fastlegen til pasienten hadde sendt en henvisning til sykehuset hvor han hadde vært tydelig på at pasienten burde raskt inn på sykehuset og at det var ulike symptomer på brystkreft. Pasienten ble til tross for dette ikke satt i pakkeforløpet for kreft som ville sikret pasienten raskt vurdering og behandling. Ved en gjennomgang av dette fikk kontoret vite fra spesialisthelsetjenesten at henvisning fra fastlegen var mangelfull fordi det ikke sto mer tydelig at det er mistanke om brystkreft og heller ikke at pasienten skal i pakkeforløpet. I henvisningen fra fastlege var det imidlertid skrevet mye som tydet på at dette kunne være brystkreft utfra flere beskrivelser. Når pasienten omsider kom inn til vurdering viste det seg at pasienten hadde ondartet brystkreft og er nå omsider under behandling for dette. Dette vil bli gjenstand for en gjennomgang med fastlegene i egnet forum, da det kan virke som at kravet fra spesialisthelsetjenesten i slike henvisninger ikke er godt nok kjent blant fastleger. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 15

16 12 c) Brukerstyrt personlig assistanse /BPA: I 2016 har vi jobbet mye med BPA saker og hatt møter med både kommune og tilsynsmyndigheten for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen og hvordan brukere blir møtt i slike saker. I tillegg til dette har vi bidratt med vår erfaring inn i en kommunes internrevisjon som har BPA som et av områdene de skal undersøke er i tråd med gjeldende lovverk. Utadrettet virksomhet i 2016 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag blir ofte forespurt om å komme å holde foredrag, kurs eller undervisning. Vi tilstreber å delta på alle slike forespørsler som kommer inn under vårt mandat. Et lite utdrag av vår eksterne deltagelse i Undervisning av elever i den videregående skole som går helse og oppvekstfag 2. Foredrag i rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjon 3. Foredrag for rådet for slagrammede 4. Foredrag i eldrerådet STFK 5. Intervju i Profo nytt 6. Deltagelse i BPA film i regi av Uloba. 7. Foredrag hos FFO 8. Foredrag for landsforeningen for pårørende av psykisk syke, 9. Foredrag Lade behandlingssenter, kvinneposten 10. Foredrag landsforeningen for slagrammede 11. Undervisning for pårørendeskole for demens 12. Foredrag for Lade behandlingssenter (manneposten) 13. Foredrag for Kreftforeningen. Vedlagt følger kap 8 i Pasient og brukerrettighetsloven som beskriver pasient og brukerombudsordningen i Norge. Kapittel 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Favoritt 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 16

17 13 Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helseog omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Favoritt 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. Favoritt 8-4. Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. t 8-5. Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. Favoritt 8-6. Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Favoritt 8-7. Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veiledning om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag 17

18 PS 18/17 Godkjenning av protokoll fra 24. april 2017 PS 19/17 Referatsaker PS 20/17 Eventuelt 18

19 Selbu kommune Arkivkode: H41 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 21/ Formannskapet Kommunestyret Råd for eldre og funksjonshemmede 21/ Finansiering av nye boliger for funksjonshemmede Vedlegg: Romprogram 3 D modell Fasader Utomhusplan Rådmannens innstilling 1. Selbu kommunestyre bevilger kr til bygging av nye omsorgsboliger til funksjonshemmede. 2. Investeringen finansieres med kr i statstilskudd og kr i låneopptak. Anbudsutlysing og igangsetting av bygging forutsetter tildeling av investeringstilskudd fra Husbanken. 3. Forutsatte budsjettendringer (driftsreduksjoner HS og FDV-kostnader Bygg & Eiendom) justeres i driftsbudsjettet når boligene er ferdigstilt og tatt i bruk. 4. Rådmannen bes om å reise egen sak om disponeringen av leilighetene som fraflyttes. 19

20 Saksopplysninger Det vises til Kommunestyrets vedtak fra om utredning av bofellesskap for funksjonshemmede i Nestansringen, og samtidig vedtak om at det så snart som mulig skal legges fram en kostnadsskisse og finansiering. Det har siden høsten 2016 pågått en utredning av bofellesskap for brukere som mottar tjenester fra miljøarbeidertjenesten. Innleid konsulentfirma har stått for prosjektledelse. I samarbeid med brukergruppe HS og enhet bygg og eiendom er det nå utarbeidet tegninger for et nytt bygg med 8 leiligheter lokalisert i Nestansringen. Bygget vil i tillegg inneholde fellesareal for brukerne, og base for miljøarbeidertjenesten. Bygget er kostnadsberegnet til kr. Prosjektkostnader knyttet til innleie av konsulent er ikke medregnet i denne summen. Disse er fortløpende belastet HS og skal dekkes av SIO-prosjektmidler. Det er rettet en forespørsel om søknad til Husbanken. Denne er nå til behandling. En anbudsutlysing betinger en bevilgning av investeringstilskudd fra Husbanken. Investeringstilskuddet på et bygg med 8 leiligheter vil være på kr. Dette gir en netto investeringskostnad på kr. Investering og kostnad Brutto investeringsbeløp Sum statstilskudd Netto investeringskostnad Årlig driftsvirkning Finanskostnader pr år FDV Driftskonsekvenser, HS, reduksjon Totale årskostnader Finanskostnader med et lån pålydende kr er kr årlig. I tillegg beregnes FDV kostnader på 500 kr pr. m2. Det beregnes en driftsreduksjon i miljøarbeidertjenesten på kr. Dette er lønnskostnader knyttet til nattevakt (hvilende) i Rødbergveien. Det er vedtatt at Selbu kommune skal leie ut sine boliger til gjengs leie. I følge SSB tabell Predikert månedlig leie, er gjengs leie for en 2 roms bolig 60 m2 i tettsted på Selbu sentrum sin størrelse på 7000 kr. I dag betaler de fleste av disse leietakerne kr pr. mnd. for leie av kommunal bolig. Gjennomsnittlig strømutgift er i dag på 1000 kr. Dette kommer i tillegg til husleie, det samme gjør utgift til internett og kabel-tv. 20

21 En eventuell bostøtte beregnes ut fra personens inntekt. Pr. i dag har ca. halvparten av disse leietakerne bostøtte, mens de andre ikke kvalifiserer til det fordi de har høyere inntekt enn innslagspunktet. Slik dagens regelverk er, endres ikke innslagspunktet for bostøtte selv om husleia blir høyere, heller ikke summen som tildeles. Retten til bostøtte og bostøttens størrelse beregnes hver måned. Bostøtte vil derfor være vanskelig å inkludere i en beregning. De som pr. i dag har bostøtte får fra 800 kr til 2100 kr pr mnd. Vurdering Det nye bofelleskapet er planlagt for å kunne ivareta brukere med stort hjelpebehov eller stort behov for trygghet. Samlokalisering gjør at hvilende nattevakt kan tas ut av bemanningsplan, og beboerne i nytt bofelleskap og eksisterende boliger i Nestansringen kan samlet ivaretas av en nattevakt i aktiv vakt. Dette vurderes som et godt og forsvarlig tilbud. Årskostnad pr husleieplass vil med disse beregningene utgjøre kr. Dette gir en kostnad pr. husleieplass på 7027 kr pr. mnd. En husleie på 6900 kr vil gi et tilnærmet null- regnskap, dvs husleie og driftsreduksjon dekker kostnader knyttet til låneopptak og FDV- kostnader. Hvis strøm, internett og kabel- TV skal inngå i husleie kan husleie settes til 7900 kr pr. mnd. Da vil prisen ligge litt under gjengs leie. Carport vil komme i tillegg for de som har behov for det. Regnskapet med hensyn til oppdekning av utgifter for Selbu kommune betinger at dagens leiligheter fortsatt leies ut eller avhendes. Rådmannen vil legge fram egen sak om dette. 21

22 Y 534 Y 498 Y 168 Y 108 Y 84 Y 27 Y 15 X 0 X 15 X 85 X 108 X 126 X 141 X 156 X Stue Stue Stue Stue Stue Søppelrom EL skap EL skap EL skap EL skap EL skap EL- tavle Teknisk rom Renhold sentral Lager / kopi 3,7 m 2 Medisin Postkasser Benk Tjenestebase Kontor Kontor Bokhylle / romdeler Felles stue og kjøkken 900 Sov 900 Sov 900 Skinne i taket X EL skap EL skap EL skap Stue Stue Stue 27,5 m 2 27,5 m 2 WC HC Gang Garderobe WC Møterom Dusj Teknisk rom Bod TEGN. NR: A20-1 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: TYPE TEGNING: Plan 1. Etasje MÅL: 5,1 m 2 5,1 m 2 5,1 m 2 5,1 m 2 5,1 m 2 Bod 5,1 m 2 5,1 m 2 Y 492 Y 420 Y 342 Y 360 Y 342 Y 264 Y 228 Y 186 Y 132 Y 0 Terasse Terasse Terasse Terasse Terasse Bod Sov Sov Sov Sov Gang Terasse Bad Bad Bad Bad Bad Bod Gang Bod Gang Bod Gang Bod Gang Bod Bod Gang Gang Vindfang Telefon rom Terasse 18,7 m 2 Sov Gang Bod 27,5 m 2 Gang Terasse Sov Bod Vindfang Rullestol bod Bod Bod 5,1 m 2 Bod Bod Bod Bod TEGN. NR: A20-1 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: 2,9 m 2 TYPE TEGNING: Plan 1. Etasje MÅL: 26,0 m 2 2,2 m 2 2,3 m 2 2,5 m 2 5,0 m 2 4,7 m 2 13,4 m 2 6,3 m 2 5,2 m 3,9 m ,9 m 2 Tavle 1,5 m Skap 2m 8,0 m 2 8,0 m 2 19,9 m 2 6,7 m 2 11,6 m 2 129,5 m 2 74,1 m 2 4,0 m 2 3,9 m 2 Bad 8,2 m 2 4,0 m 2 3,9 m 2 Bad 8,2 m 2 27,5 m 2 12,4 m 2 12,4 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 X 84 X168 KORREKSJON: LOKALISERINGSFIGUR: SIGN: DATO: INDEX: 16,4 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 11,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 12,4 m 2 8,2 m 2 11,5 m 2 3,9 m 2 27,5 m 2 4,0 m 2 4,0 m 2 3,9 m 2 Bad 8,2 m 2 12,4 m 2 11,5 m 2 X 0 X 45 X 78 BYGGHERRE: Selbu kommune PROSJEKT: PU boliger Selbu HUS arkitekter AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no KONSULENTER: LARK: #### RIB: #### RIE: #### RIV: #### FASE: TYPE TEGNING: Plan 1. Etasje TEGN. NR: A20-1 OPPDRAG NR: #### #### #### #### TEGN: EKK KONTR: LCKH FORMAT: A3 DATO: MÅL: 1:200 INDEX: 22

23 TEGN. NR: OPPDRAG NR: INDEX: TYPE TEGNING: 3d modell KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: BYGGHERRE: Selbu kommune PROSJEKT: PU boliger Selbu HUS arkitekter AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: KONSULENTER: LARK: #### RIB: #### RIE: #### RIV: #### FASE: #### #### #### #### TEGN: EKK TYPE TEGNING: KONTR: LCKH FORMAT: A4 Terreng er ikke vist med riktig høyde i denne illustrasjonen. Terrenget er vist med riktig høyde i terrengsnitt. 3d modell TEGN. NR: OPPDRAG NR: DATO: MÅL: INDEX: 1:263,002, 1:264,841 23

24 TEGN. NR: A40-1 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: TYPE TEGNING: Fasade Nord og Sør MÅL: TEGN. NR: A40-1 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: TYPE TEGNING: Fasade Nord og Sør MÅL: 1:200 Fasade Nord KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: LOKALISERINGSFIGUR: BYGGHERRE: Selbu kommune PROSJEKT: PU boliger Selbu 1:200 Fasade Sør HUS arkitekter AS NORDRE GT TRONDHEIM TLF e-post: KONSULENTER: LARK: #### RIB: #### RIE: #### RIV: #### FASE: TYPE TEGNING: Fasade Nord og Sør TEGN. NR: A40-1 OPPDRAG NR: #### #### #### #### TEGN: EKK KONTR: LCKH FORMAT: A3 DATO: MÅL: 1:200 INDEX: 24

25 TEGN. NR: A40-2 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: TYPE TEGNING: Fasade Øst og Vest MÅL: TEGN. NR: A40-2 OPPDRAG NR: Prosjektnr. INDEX: TYPE TEGNING: Fasade Øst og Vest MÅL: 1:200 Fasade Øst KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: LOKALISERINGSFIGUR: BYGGHERRE: Selbu kommune PROSJEKT: PU boliger Selbu 1:200 Fasade Vest HUS arkitekter AS NORDRE GT TRONDHEIM TLF e-post: KONSULENTER: LARK: #### RIB: #### RIE: #### RIV: #### FASE: TYPE TEGNING: Fasade Øst og Vest TEGN. NR: A40-2 OPPDRAG NR: #### #### #### #### TEGN: EKK KONTR: LCKH FORMAT: A3 DATO: MÅL: 1:200 INDEX: 25

26 26

27 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/441-8 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 22/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 19/ Formannskapet Kommunestyret 2.gangs behandling- Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Vedlegg: Forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Høringsnotat-kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Høringsliste Høringsuttalelse - Selbu pensjonistforening - Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Rådmannens innstilling Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune godkjennes som fremlagt. Forskriften trer i kraft 1.juli

28 Saksopplysninger For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vedtok Stortinget den 13. juni 2016 lovendringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringen i helse og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide en kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen, kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Lovendringen i pasient- og brukerrettighetsloven innebærer at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier for langtidsplass, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av slikt opphold, har rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste i påvente av ledig plass. Da Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste, må også den kommunale forskriften senest tre i kraft samme dato (1.juli 2017). Helsedirektoratet gjennomfører frem til april 2019 et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO), der Selbu og Stjørdal kommuner deltar. Stjørdal kommune er en av de såkalte A-kommunene i prosjektet. I forsøket prøves det ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene, og forsøket er evaluert. I påvente av statlig forskrift, er kommunene pliktig å vedta egen lokal forskrift. Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal har felles interkommunalt forvaltningskontor. Det er derfor hensiktsmessig at forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er mest mulig lik i disse kommunene. Stjørdal kommune, som er A- kommune i SIO-prosjektet, må forholde seg til de føringer Helsedirektoratet gir i forhold til utarbeidelse av forskriften, og har utarbeidet sin forskrift sammen med de andre A-kommunene i SIO- prosjektet og Helsedirektoratet. Tydal, Selbu og Meråker står mer fritt i sin utforming, og kan i større grad tilpasse forskriften til lokale forhold. På bakgrunn av dette har de tre sistnevnte kommunene samarbeidet i utarbeidelsen av forslag på forskrift. Forskriften skal bidra til å kommunisere og tydeliggjøre kommunens praksis for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Forslaget til forskrift ble lagt ut til høring med frist Det har ikke kommet inn høringsuttalelser og forslaget til forskrift er derfor ikke endret. Vurdering Kommunene har ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester. Dette vil si at tjenestemottakerne også i dag har krav på nødvendige og forsvarlige tjenester, uavhengig om de står på en venteliste eller ikke. Lovendringene tydeliggjør likevel retten på sykehjemsplass eller tilsvarende bolig, og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen. Pasientens og brukerens rett til vedtak, dersom de oppfyller kommunens kriterier og følgende rett til å settes på venteliste, skal gi trygghet for at vedkommende behov er sett og at sykehjemsplass eller bolig med heldøgns omsorg vil bli gitt når slik plass er ledig. Som tidligere skal saksbehandlingen av søknader om sykehjemsplass og tilsvarende bolig, følge forvaltningslovens regler og de særlige bestemmelsene om klage i pasient - og brukerrettighetsloven. Lovendringen er en presisering av innholdet i helse- og omsorgstjenesteloven, hvor 28

29 hovedkriteriet er å gi forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Den er i tråd med den praksisen kommunen har hatt og den tolkningen kommunen har gjort av loven. Det som er nytt er at det opprettes en venteliste og at kriteriene for tildeling gjøres bedre kjent. Tidligere har kommunen enten innvilget langtidsplass, eller avslått og satt inn andre tjenester. I praksis blir det slik som i dag, at de som ikke kan klare seg uten sykehjemsplass får dette, mens de øvrige som fyller kriteriene vil få andre tjenester i påvente av ledig plass. I forskriften fremgår definisjonene av langtidsopphold og venteliste. Langtidsopphold i sykehjem er fortrinnsvis et opphold for eldre over 67 år i kommunen, og vil være forbeholdt pasienter og brukere som mest sannsynlig vil ha behovet livet ut. Forskriften gjelder pasienter og brukere som har krav på helse- og omsorgstjenester i Selbu kommune. Lovendringen sidestiller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester med sykehjem. Selbu kommune har pr. i dag ikke denne type boliger for eldre og den foreslåtte forskriften for Selbu vil derfor inn til videre kun gjelde langtidsopphold i sykehjem. I kriteriene for tildeling av langtidsopphold legger kommunen vekt på en helhetsvurdering av om pasienten eller brukeren skal få vedtak om langtidsopphold i sykehjem. Forskriften gir også regler om tiltak når pasienten eller brukeren likevel ikke får langtidsopphold umiddelbart (venteliste), selv om vedkommende oppfyller kriteriene. Forut for all tildeling av langtidsplass i sykehjem stilles det krav til god utredning og vurdering av andre tiltak som kunne være aktuelle. Hovedregelen er at andre tiltak settes inn først, og at prinsippet om lavest mulig omsorgsnivå brukes. Alle tjenester som gis skal bygge opp under innbyggerens mulighet til å mestre selv, og bidra til å øke eller opprettholde mestring i størst mulig grad. I forarbeidene til lovendringen er det presisert at ventelisten ikke er en køordning, og forskriften tydeliggjør dette. Det vil være den som til enhver tid har det største behovet som skal tildeles langtidsplass når det blir ledig plass. Vurderingen av den enkelte skal være basert på individuelle behov. Forskriften har ikke noen maksimumstid for å stå på venteliste. Personer som kvalifiserer for langtidsopphold i sykehjem, men som blir satt på venteliste får tildelt plass fortløpende ved ledighet selv om det er vanskelig for kommunen å forutsi når dette vil skje. Ventelisten vil administreres av Forvaltningskontoret i Værnesregionen i nært samarbeid med pårørende/verge og de aktuelle tjenestene. For politikere og administrasjon kan innføring av venteliste bidra til bedre oversikt over det faktiske behovet for heldøgnsplasser i kommunen. 29

30 Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Hjemmel: Vedtatt i Selbu kommunestyre xx.xx.xxx med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1 Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten kan ivaretas i ventetiden. 2 Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Selbu kommune, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. 3 Definisjoner I forskriften her menes med a) Langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester uten sluttdato/ikke-tidsbegrenset opphold der pasientens helsetilstand og behov for helse- og omsorgstjenester gjør at det ikke er sannsynlig at vedkommende vil flytte hjem eller få tilbud om lavere nivå av helse- og omsorgstjenester. b) Tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Bolig utformet for å gi samme type helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester med tilsyn og tilkallingstid likt som for sykehjem. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboernes behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. c) Omsorgstrappa: en beskrivelse av tiltak/tilbud rettet mot ulik grad av mestringssvikt. Alle, uansett mestringsnivå: 30

31 Fastlege, legevakt, helseinformasjon, forebyggende hjemmebesøk. Begynnende mestringsvansker: dagtilbud, frisklivssentral, trygghetsalarm, fysioterapi, velferdsteknologi, ergoterapi Etablert funksjonstap, dokumentert i IPLOS, med oppfølgingsbehov: Hjemmesykepleie, praktisk bistand, matombringing, omsorgslønn, støttekontakt, psykisk helsetjeneste. Mer omfattende mestringssvikt og økt hjelpebehov: Dagtilbud, omsorgsbolig, korttidsopphold, avlastning Omfattende og varig mestringssvikt: Langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig d) Venteliste langtidsopphold og tilrettelagt bolig: Kommunens oversikt over de pasienter/brukere som etter søknad har fått vedtak om at de er kvalifisert til langtidsopphold eller tilrettelagt bolig, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ventelisten er ikke et køsystem, og plass på ventelisten gir ikke fortrinnsrett til ledig plass på institusjon. 4 Grunnlag for vurdering og tildeling Selbu kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON)/ beste effektive omsorgsnivå (BEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS og eventuelt andre hensiktsmessige utredningsverktøy. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: Helsetilstand Mentale tilstand Kognitiv funksjon Evne til egenomsorg Boforhold Nettverk og dets omsorgsevne Pasienten skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. 2 31

32 Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandling(er) kun kan gis i sykehjem. Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. Personer med langtkommen demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. 6 Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på forvaltningskontoret. Søknad sendes til forvaltningskontoret, som saksbehandler og vurderer søkerens behov for tjenester. 7 Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av forvaltningskontoret. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 5 prioriteres. Forvaltningskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 8 Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagtilbud, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 9 Saksbehandlingstid Kommunen Forvaltningskontoret skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Det gis 3 32

33 foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt (jf. forvaltningsloven kap.4). 10 Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. 11 Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for forvaltningskontoret som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold, skal forvaltningskontoret uten ugrunnet opphold og senest innen 4 uker, sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage kan forvaltningskontoret bistå. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli

34 Selbu kommune Sak 2017/441-2 / RAGKVA Dok:4829/2017 Høringsnotat Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Selbu kommune sender med dette «Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune» på høring. Forskriften er utarbeidet i tråd med vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vedtok Stortinget den 13. juni 2016 lovendringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringen i helse og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide en kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen, kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Lovendringen i pasient- og brukerrettighetsloven innebærer at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, har rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste i påvente av ledig plass. Da Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste, må også den kommunale forskriften senest tre i kraft samme dato (1.juli 2017). Helsedirektoratet gjennomfører frem til april 2019 et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO), der Selbu og Stjørdal kommuner deltar. Stjørdal kommune er en av de såkalte A-kommunene i prosjektet, og deltar i utarbeidelsen av forskrift for A- kommunene sammen med Helsedirektoratet. I forsøket prøves det ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene, og forsøket er evaluert. I påvente av statlig forskrift, er kommunene pliktig å vedta egen lokal forskrift. Høringsnotatet er tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside, og alle interesserte inviteres til å komme med skriftlige innspill. Oversikt over høringsinstanser ligger som vedlegg. Dersom noen savnes på mottakerlista, ber vi om at høringsnotatet videresendes. Dokument til høring: Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu 34

35 kommune. Høringsinnspill sendes: E-post: Post: Selbu kommune, Gjelbakken 15, 7580 Selbu Høringsfrist: 28.mai 2017 Spørsmål kan rettes til: Selbu kommune v/ Ragnhild Wesche Kvål sektorsjef helse og sosial 35

36 Selbu kommune Sak 2017/441-3 / RAGKVA Dok:4850/2017 Høringsliste- kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune I tillegg til at høringsnotatet er tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside, sendes notatet til disse høringsinstansene: - Selbu pensjonistforening - Fagforbundet i Selbu - Norsk sykepleierforbund i Selbu - Pårørendeforeningen ved Selbu sykehjem - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 36

37 SELBU PENSJONISTFORENING TIL SELBU KOMMUNE Sak 2017/441 RAGKVA dok 4829/2017 ANG HØRINGSUTKAST KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLERTILSVARENDE BOLIG I SELBU KOMMUNE Selbu pensjonistforening har mottatt brevet. I styremøte ble utkastet diskutert. Vi finner at utkastet er greit, men vi ser frem til fortgang i utbygging av sykehjemmet til flere plasser og boliger for eldre. Da vi ser fremover og den eldrebølgen kommer er behovet mye større. Det sammen gjelder hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Ventetiden må ikke bli forlang da behovet nærmerer seg. MVH Selbu pensjonistforening 24,05,2017 Gurina Rolseth Myhr sekr

38 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/127-5 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 23/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 20/ Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtale om demensvennlig samfunn- Selbu kommune Vedlegg: Samarbeidsavtale om demensvennlig samfunn Rådmannens innstilling Selbu kommune inngår samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om et mer demensvennlig samfunn. 38

39 Saksopplysninger Med midler fra TV-aksjonen 2013 driver Nasjonalforeningen for folkehelsen en landsomfattende kampanje for et mer demensvennlig samfunn. Over 70 kommuner har inngått samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om dette, 10 av disse er i Trøndelag. I tillegg er en rekke kommuner i prosess med å vedta deltakelse i kampanjen. Målet med kampanjen er at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra de gruppene i befolkningen som de trenger hjelp fra. Det vil gjøre det mulig for dem å utføre vanlige hverdagsaktiviteter, som for eksempel: Å handle, bruke offentlig transport og kommunisere med offentlige myndigheter. Delta i foreningsliv, være i fysisk aktivitet, bruke kulturaktiviteter som for eksempel bibliotek, kino og konserter. Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker at personell i offentlig og privat servicenæring, som for eksempel bibliotekarer, butikkmedarbeidere, de som jobber på lokale kafeer, taxisjåfører, kirkemedarbeidere og medarbeidere på kommunens servicetorg, skal få opplæring i hvordan de best mulig kan møte mennesker med demens. På landsbasis er det over mennesker som har demens. Over halvparten av disse bor i eget hjem. Mange med demens opplever isolasjon og ensomhet fordi samfunnet rundt ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Data fra Statisk sentralbyrå viser at det i Selbu vil bli en sterk vekst av antall eldre i årene framover. Sannsynligheten for demens øker med økende alder, og på bakgrunn av framtidig alderssammensetning er det beregnet at det i 2040 vil være ca. 120 demente i Selbu, mot ca. 85 i dag. For å bli med i Nasjonalforeningens kampanje må ordfører undertegne en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Når samarbeidsavtalen er signert er neste steg at det settes ned en arbeidsgruppe som skal være pådriver for det videre arbeidet. I første omgang handler dette om å tilby et foredrag til organisasjoner og næringer i kommunen som er av betydning for hverdagslivet til personer med demens. Undervisningsopplegget er på ca.1 time, og det gir kunnskap og informasjon om demens. Alle som deltar på kurs for en liten brosjyre (folder) med rådene som de kan ta med seg. Nasjonalforeningen lager også logo til alle kommuner som deltar i Demensvennlig samfunn-kampanjen. De som deltar på kurs får logoen (sammen med kommunens logo) som et klistremerke som de kan ha opp i butikkvinduet, eller ved kassa, om de ønsker det. Dette signaliserer at de er med og bidrar til å skape et mer demensvennlig samfunn. I arbeidsgruppen tenkes representant fra næringsliv, frivilligsentral, demensteam, lokallag bl.a. Det har vært kontakt med Selbu næringsforum som stiller seg positiv til tiltaket. Vurdering Målsettingen i kampanjen for et mer demensvennlig samfunn er at mennesker med demens skal kunne delta i samfunnet og ha et aktivt liv så lenge som mulig. Felles for mange med demens er at de er fysisk friske når de får en hjernesykdom, slik som f.eks. Alzheimers sykdom. De går fra en tilværelse med selvstendighet og aktivitet til å få økende problemer med å klare seg alene. Mennesker med demens trenger ikke bare gode omsorgstjenester og pleie. De trenger også å få hjelp til å leve selvstendig, være trygge når de er ute, gjør ærender eller går tur. Mange kan trenge en hjelpende hånd når det er vanskelig å orientere seg. Derfor kan alle deler av samfunnet bidra til at flere kan leve best mulig med demens, ikke bare kommunens omsorgstjeneste. I Selbu kommune er det et mål om at flest mulig skal kunne bo lengst mulig hjemme. Et demensvennlig samfunn vil bidra til dette, og til at flere kan ha et aktivt og meningsfullt liv. En 39

40 samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen vurderes som et tiltak som vil bidra til å støtte opp om dette målet. I tillegg vil kommunen gjennom denne kampanjen være en del av de gode eksemplene, noe som vil bygge opp under kommunens positive omdømme. Sektor helse og sosial vurderer i tillegg å inngå samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen om aktivitetsvenn demens, som er et annet satsningsområde innen demens som foreningen har. Dette tiltaket innebærer rekruttering og kursing av frivillige som kan tenke seg å være aktivitetsvenn for en dement. Dette kurset går over 6 timer og i Selbu ønskes det at kurset kan tilbys også til personer som pr. i dag utfører frivillig innsats overfor eldre og demente. Her må det også settes ned en arbeidsgruppe, men den kan i hovedsak bestå av de samme representantene som i arbeidsgruppa for demensvennlig samfunn. Demensteamet vil få en viktig rolle i undervisning både når det gjelder demensvennlig samfunn og i forbindelse med aktivitetsvenn demens. Demensteamet har også deltatt i vurdering av ordningene og om de var aktuelle for Selbu. Ingen av disse to tiltakene påregnes å få særlig økonomiske konsekvenser. Utgift blir hovedsakelig knyttet til personalressurs i forbindelse med kurs og eventuelle vikarutgifter som følge av det. Både arbeid for et mer demensvennlig og aktivitetsvenn demens er tiltak som støtter opp under og styrker det arbeidet som i dag gjøres for demente. De er også i tråd med vedtatt Demensplan for Selbu kommune

41 Samarbeidsavtale om et mer demensvennlig samfunn Avtalen inngås mellom Selbu kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen Bakgrunn Over mennesker i Norge har demens og over halvparten bor i sine egne hjem. Mange med demens opplever isolasjon og ensomhet, fordi samfunnet rundt ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. De vil ha muligheter til å være mer aktive og selvhjulpne med ganske enkle tiltak i nærmiljøet. I årene som kommer vil stadig flere få demens, og det er behov for å skape et mer demensvennlig samfunn. Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å legge til rette for at Selbu kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende. Partenes bidrag i samarbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen for folkehelsen skal sørge for at det blir utarbeidet og produsert relevant undervisningsmateriell og distribuere det til kommunen. Nasjonalforeningen for folkehelsen bistår kommunen med mediestrategi og mediearbeid i arbeidet for et mer demensvennlig samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelsen bistår kommunen med profileringsmateriell, kommunikasjonstiltak og mobilisering i arbeidet med demensvennlig samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelsen har ansvaret for å lage en nasjonal kampanjeplan. Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar med kunnskap og informasjon om demens, om kommunikasjon med personer med demens og om hvordan ulike yrkesgrupper og andre kan bidra. 41

42 Selbu kommune Kommunen forplikter seg til formålet med avtalen, som er å bidra til at mennesker med demens opplever å være inkludert og involvert i lokalmiljøet, og ha mulighet til å delta i nødvendige hverdagsaktiviteter Kommunen etablerer en arbeidsgruppe som får ansvaret for å utarbeide lokale planer for tiltak, med utgangspunkt i lokale behov og undervisningsmateriell som kommunen får fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kommunen skal inkludere personer med demens og deres pårørende i den lokale arbeidsgruppen. Det vil bidra til å gi planen større legitimitet, og sørge for at fokuset rettes mot områder som er viktige for dem det gjelder lokalt. Andre anbefalte deltakere i arbeidsgruppen er representanter for handelsstanden, transportnæringen, kommunens helseog omsorgstjeneste m.fl. Arbeidsgruppen skal kartlegge nøkkelorganisasjoner og næringer i lokalsamfunnet som er av betydning for hverdagslivet til personer med demens, slik at disse kan inkluderes i opplæringen. Kommunen og arbeidsgruppen skal gjøre den lokale innsatsen kjent, blant annet ved å holde Nasjonalforeningen for folkehelsen informert om arbeidet, slik at begge parter kan bidra til å synliggjøre resultatene. Kommunen tilpasser nasjonale kampanjer til lokale forhold i den utstrekning det passer med lokale satsingsområder og planer. Kampanjen har en egen logo, som kan brukes på kommunens nettsider og i tilknytning til butikker, servicetorg og andre som har gjennomført opplæring og deltar i kampanjen. Vedtak om å delta i Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje for et mer demensvennlig samfunn forankres i kommuneledelsen. Vedtak fattet (instans/nivå/dato/saksnr.) Denne avtalen er undertegnet i to eksemplarer. Hver part beholder ett eksemplar. Signatur:... Signatur:... Sted og dato:... Sted og dato:... Ordfører Selbu kommune Generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen 42

43 Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Karin Brattgjerd Langseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 24/ Utarbeidelse av brosjyre for Råd for eldre og funksjonshemmede Vedlegg: Råd for eldre og funksjonshemmede Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. 43

44 Saksopplysninger Det har vært diskutert om rådet skulle ha hatt en egen brosjyre som gir informasjon om hva rådet er og hva vi gjør. Det legges ved et forslag som rådet tar stilling til, og som endres etter ønske. Kom gjerne med forslag om ting som vi bør ha med. 44

45 Møter / sekretariat Rådet holder møter etter oppsatt plan. Leder innkaller til møter. Møte kan også holdes om to av rådets medlemmer mener det er riktig å holde møte. Ordfører og rådmann har møte- og uttalerett. Andre kan innkalles om rådet finner det ønskelig eller nødvendig for saksbehandlingen Møtene er som hovedregel åpne. Møtet kunngjøres på vanlig måte. Medlemmene i rådet er undergitt taushetsplikt i hht bestemmelsene i forvaltningsloven. Rådmannen oppnevner tilstrekkelig og tilpasset sekretariat for rådet (jfr Eldrerådsloven 4 og 8). Sekretariatet legges til rådmannens stab, da rådets arbeid er sektorovergripende. Medlemmer Leder: Karen Jorid Uthus Medlemmer: Ole Morten Balstad Ingebrigt Garberg nestleder Ingar Lien Handicapforbundet Ingebjørg Solvang Varamedlemmer: Ola Engan Sverre Balstad Sigrid Dyrdal Gunn Marit Dyrdal Selbu kommune Råd for eldre og funksjonshemmede Kontaktinformasjon Sekretær Karin Brattgjerd Langseth Epost: postmottak@selbu.kommune.no Telefon: Foto: Debbie Spets 45