Møteinnkalling. Eldrerådet. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 12:30

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 7/17 Høringsuttalelse Reguleringsplan Buberget 2015/913 hyttefelt på Oterstranda PS 8/17 Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i 2017/306 Gildeskål kommune PS 9/17 Eldrerådets reglement - drøfting 2017/359 PS 10/17 Møteplan 2. halvår /1819 2

3 Arkivsaknr: 2015/913 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Eldrerådet Høringsuttalelse Reguleringsplan Buberget hyttefelt på Oterstranda Rådmannens forslag til vedtak: Det fremmes ikke forslag til vedtak i denne sak. Vedlegg 1 Høring av reguleringsplanforslag for Buberget hyttefelt planid: Vurdering fare for jord- og flomskred 3 Plankart Risiko-sårbarhetsanalyse - Buberget Hyttefelt Bestemmelser - Buberget Hyttefelt Plankart med avløp 7 Planbeskrivelse - Buberget Hyttefelt Bakgrunn for saken: Vi viser til vedlegg. 3

4 Plan og utvikling Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. «REF» Vår ref. 2015/913 Dato: Saksbehandler: Anders Berget Owrenn Epost: Telefon Høring av reguleringsplanforslag for Buberget hyttefelt planid: I henhold til plan og bygningslovens 12-10, sendes reguleringsplanforslag for Buberget Hyttefelt på Oterstranda ut på høring og offentlig ettersyn. Vedlagt følger plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser samt andre relevante dokumenter for planen. Høringsfrist settes til Med hilsen Anders Berget Owrenn Arealplanlegger Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur. Vedlegg 1 Planbeskrivelse - Buberget Hyttefelt Plankart med avløp 3 Bestemmelser - Buberget Hyttefelt

5 4 Risiko-sårbarhetsanalyse - Buberget Hyttefelt Plankart Vurdering fare for jord- og flomskred 5

6 Vurdering av fare for jord og flomskred Reguleringsplan Buberget Hyttefelt Gildeskål kommune I forbindelse med varsling av oppstart av reguleringsarbeid for Buberget Hyttefelt, mottok vi den et innspill fra NVE hvor de opplyser at deler av planområdet berøres av aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Videre skriver de at det må gjøres en nærmere vurdering av skredfaren før planen vedtas. Til dette arbeidet må det benyttes tilstrekkelig faglig kompetanse. I telefonsamtale med saksbehandler, Anita Andreassen, sa hun at det vil være tilstrekkelig at en slik vurdering ble gjennomført av undertegnede. Ved å overføre det berørte området inn i plankartet, blir situasjonen slik som det fremkommer på kartet til venstre. Det blir ca. 1/3 av planarealet i nord som blir berørt, d.v.s. at aktsomhetsområdet gjelder fem av seks nye tomter. Grunnforhold Ut fra overstående løsmassekart fra NGU, består grunnen av tykk morene. Det som er helt avgjørende for stabiliteten, vil være hvor stor innslag det er av silt og leire. Buberget Hyttefelt Vurdering av fare for jord og flomskred 1 6

7 På bakgrunn av overstående kartet er det laget 3 terrengsnitt. Snitt nr. 1 går gjennom planområdet fra hav til FV452, nr. 2 fra FV til topp av aktsomhetsområde for jord og flomskred, mens nr. 3 viser et snitt langs FV 452. Snittene er basert på 5 m koter. NVE s Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng, setter som et av de kriterier som må være til stede for at det skal kunne oppstå jordskred at fallet må være > 20. Det er ikke tilstrekkelig fall i planområdet til at det skal kunne oppstå jordskred. Gjennomsnittlig fall er ca.11, mens største fallet i snitt er ca. 18,6. Terrenget fra RV452 til toppen av aktsomhetsområdet har et gjennomsnittlig fall på ca. 17 (<20 ). Men mellom kote 7 og 8 er fallet ca. 32,5 og mellom kote 4 og 5 er også fallet over tilnærmet det samme. Buberget Hyttefelt Vurdering av fare for jord og flomskred 2 7

8 Fallet langs FV452 er mest interessant i forbindelse med flomskred, hvor en kan ha tilnærmet flytende masser. Da kan massen fra et slik skred ovenfor fylkesveien helt eller delvis bli ledet langs veien, og ikke over veien og inn i planområdet. Vegetasjon (gress, lyng, torv og trær) vil i stor grad virke som en «armering» som forsterker og binder sammen terrengoverflaten og dermed redusere skredfaren, og det gjelder både jord og flomskred. Aktsomhetsområde strekker seg opp til platået ovenfor høgspentlinjen. Området mellom FV452 og dette platået er som bilde viser helt dekket av skog. På de små flatene hvor det ikke er skog, har jordbunnen godt utviklet vegetasjon. Som utdraget av ortofotoet viser, så er det ingen tegn til tidligere skredleier. Dette tyder på at grunnen tåler store nedbørsmengder og snøsmelting. Det er ingen tydelige bekkeleier inn mot planområdet. Et litt større utsnitt av området finnes på siste side, vedlegg 1. Oppsummering: Jordskred Fallforholdene tilsier at det ikke er noen fare for jordskred. Men for området ovenfor FV452 er to partier som har et fall på Hele området har vegetasjon og det meste er dekket av skog. Dette styrker overflaten og reduserer skredfaren. Fylkesveien virker som en buffer i forhold til skred som kommer mot planområdet. Dette vil redusere skadeomfanget i planområdet. Området mellom fylkesveien og toppen av aktsomhetsområdet er ikke stort på areal og høydeforskjellen er bare på 40 høydemeter og lengden langs bakken vil bare være på ca. 135 m. Det vil derfor bli relativt lite fart og kraft i et slikt skred. Det finnes heller ikke noen spor etter tidligere skred i området. Se vedlegg 1. Den delen av aktsomhetsområdet som berører planområdet er i utkanten det samme aktsomhetsområdet, noe som tilsier at faren er mindre her enn midt inne i slik område. Det vil alltid være slik at en tar med litt ekstra for å være på den sikre siden, når hensikten med kartet er å gjøre aktører oppmerksom på mulig fare. Buberget Hyttefelt Vurdering av fare for jord og flomskred 3 8

9 Flomskred Her er det særlig fallforholdene inn til elveleier, dalbunner o.l. som har mest til å si for utløsning av flomskred. Slike plasser vil det kunne være avsatt finstoffer og lett vil «flyte» ved store nedbørmengder. Slike områder er det, så langt jeg kan vurdere det, ikke i eller ovenfor planområdet. Hele området har vegetasjon og det meste er dekket av skog. Dette styrker overflaten og reduserer skredfaren. Som for jordskred, vil fylkesveien virke som en buffer i forhold til skred som kommer mot planområdet. Det at det er 4 5 fell langs fylkesveien, vil kunne føre til at massene «flyter» langs veien og i mindre grad kommer over veien. Dette vil redusere skadeomfanget i planområdet. KONKLUSJON: Ut fra overstående, finner jeg det ikke sannsannsynlig at det vil oppstå jordskred i området, samt lite sannsynlig at det vil oppstå flomskred som kan føre til skade på anleggene inne i planområdet. Meløy, den Meløy Byggeservice Helge J. Hansen Buberget Hyttefelt Vurdering av fare for jord og flomskred 4 9

10 Vedlegg 1 Buberget Hyttefelt Vurdering av fare for jord og flomskred 5 10

11 N= Tegnforklaring FB9 Fritidsbolig 1.7 daa FB10 Fritidsbolig 1.6 daa FB11 Fritidsbolig 1.6 daa f_fb 12 Fritidsbolig Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Uthus/naust/badehus Punktsymboler Bebyggelse som inngår i planen Regulert senterlinje Avkjørsel o_annen veggrunn - grøntareal 0.9 daa f_friområde F4 5.5 daa f_veg V4 0.5 daa 1.6 daa Naust N1 0.9 daa N= Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Annen veggrunn - grøntareal Tomt 15/42 2,4 daa FB 5 Fritidsbolig FB 8 Fritidsbolig 1.4 daa f_parkering P1 0.2 daa 13 Annen banegrunn - grøntareal Parkeringsplasser H140_ o_veg V1 0.7 daa 2.3 daa daa FB6 Fritidsbolig 3.0 daa Nr. 3 - Grønnstruktur Friområde Hensynssoner f_friområde F1 4.4 daa f_friområde F3 0.8 daa Tomt 15/37 2,4 daa FB 3 Fritidsbolig 2.4 daa 15 f_veg V2 1.0 daa Tomt 15/32 2,3 daa FB 4 Fritidsbbolig 4.5 daa 9 Tomt 15/31 2,2 da N= Linjesymbol Frisikt RpGrense RpFormålGrense Regulert tomtegrense RpSikringGrense Byggegrense FB 7 Fritidsbolig f_friområde F2 o_annen veggrunn - grøntareal 1.0 daa 1.5 daa 1.1 daa FB2 Fritidsbolig 5.8 daa Tomt 15/33 og 34 7 Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 33 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1 : 1000 N Høydegrunnlag: NN1954 Tomt 15/46 1,8 daa 5 3 Tomt 15/7 FB1 Fritidsbolig 5.8 daa 1 Tomt 15/6 Gildeskål kommune Områderegulering Buberget Hyttefelt Med tilhørende reguleringsbestemmelser Arealplan-ID: Forslagstiller: Jens A. Arntsen Ø= Ø= f_veg V3 0.4 daa Ø= Ø= N= SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Dato Dato Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Revisjon Revisjon Revisjon Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeid SAKS- NR. DATO Oppstartsmøte PLANEN ER UTARBEIDET AV: Meløy Byggeservice v/helge J. Hansen TEGNNR. DATO SIGN. SIGN. Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato Plansjef 11

12 Reguleringsplan Buberget Hyttefelt, Buberget, 8140 Inndyr RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Prosjektnavn: Reguleringsplan Buberget Hyttefelt Tiltakshaver: Jens A. Arntsen Analyse utført av: Meløy Byggeservice v/helge J. Hansen, 8157 Meløy Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Steinras, steinsprang Jordskred/flomskred Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Mye nedbør Ja Store snømengder Radon Ikke relevant Annet Ja NVE Atlas berøres deler av planområdet av aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Det må gjøres en nærmere vurdering av skredfaren før planen vedtas. Til dette arbeidet må det benyttes tilstrekkelig faglig kompetanse. Deler av området ligger i aktsomhetssone for jord- og flomskred. Gjennomfør vurdering, konklusjon: Ikke fare for ras. Vurdering vedlagt. Vil neppe føre til skader, terreng svakt hellende mot havet. Dessuten består grunnen mest av fjell/stein. Side 1 av 3 12

13 Reguleringsplan Buberget Hyttefelt, Buberget, 8140 Inndyr Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uønsket hendelse Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø ja/nei Vurdering Side 2 av 3 13

14 Reguleringsplan Buberget Hyttefelt, Buberget, 8140 Inndyr Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann - hendelser i luften Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Ikke aktuell Ikke mer enn overalt langs kysten Ikke mer enn overalt ellers på landsbygda Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Flyplass Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning ja/nei Vurdering Konklusjon: Analysen viser at plantiltaket har lav risiko- og sårbarhet. Side 3 av 3 14

15 Reguleringsplan for Buberget Hyttefelt Buberget, 8140 Inndyr GILDESKÅL KOMMUNE Bestemmelser Utarbeidet av: Dato: Planbestemmelser Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 1 av 3 3. april

16 Bestemmelser for reguleringsplan for felt: Buberget Hyttefelt, Buberget, 8140 Inndyr 1 Reguleringsformål Området reguleres til Arealformål (PBL 12-5 nr. 1): Bebyggelse og anlegg: Fritidshus i FB1 FB12 Naust N1 Arealformål (PBL 12-5 nr. 2): Samferdselsanlegg og infrastruktur: Vei V1, FV475 Private interne veier V2- V4 Arealformål (PBL 12-5 nr. 3): Grønnstruktur: Friområder F1 F4 Hensynsoner i reguleringsplaner (PBL 12-6): Frisiktsone 2 Generelle plankrav 2.1. Byggeskikk Ved planlegging og gjennomføring av tiltak i området skal det legges vekt på god arkitektonisk utforming. Det skal også legges vekt på god terrengtilpassing, og å tilstrebe løsninger som bevarer mest mulig av eksisterende vegetasjon Hensyn til kulturminner Dersom det ved tiltak i marka skulle avdekkes mulige kulturminner, må arbeidet straks stanses. Tiltakshaver har ansvar for at myndighetene for kulturminnevern i Nordland Fylkeskommune og Sametinget blir varslet omgående, i samsvar med 4, 5 og 8 i kulturminneloven av 9. juni 2.3. Rekkefølgebestemmelse Adkomstveg til fritidsboliger skal opparbeides før det kan søkes om igangsetting av fritidsboligen og ferdigstilles før det gis ferdigattest. 2.4 Tomter De 2 største bebygde tomtene, FB2 og FB6, kan deles og den ubebygde delen selges. 2.5 Planens yttergrense Planens yttergrense skal følge eksisterende eiendomsgrenser som danner ytterkant for planområdet. 3 Bebyggelse og anlegg 3.1 Byggeområde for hytter m/tilhørende anlegg, FB1 FB12 Tillatt bebygd areal inntil 120 m 2 BRA (inkl. uthus) Det kan ikke bygges kjeller, men hyttene skal plasseres på ringmur eller søyler. Bebyggelsen tillates oppført med maks mønehøyde 5,5 m og maks gesimshøyde 3,5 m. Maks takvinkel settes til 32. Planbestemmelser Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 2 av 3 3. april

17 Møne og gesimshøyde måles i meter over gjennomsnittlig nivå på tilsluttende terreng rundt bygningene. Materialbruk og farger på fasader og tak skal være tilpasset det øvrige bygningsmiljøet i området. For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneplanens 1.1 om utforming og byggeskikk. 3.2 Byggeområde naust, N1 Takvinkelen på naust skal være 25-32, og ha stående kledning. Dette er for å bevare byggetradisjonen av naust i kommunen. Det skal benyttes tradisjonelle naustfarger. Tettbebygde naust tillates ikke, da dette strider mot byggetradisjonene i kommunen. Annet må begrunnes. Naust skal plasseres slik at terrengformasjoner blir mest mulig uberørt.naust tillates ikke innredet til beboelse. Gesimhøyden skal ikke overstige 2,5m over naturlig planert terreng. Den måles i meter over gjennomsnittlig nivå på tilsluttende terreng rundt bygningene. Høyde på grunnmur og søyler skal ikke overskride 1 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Maks størrelse settes til 32 BRA m 2. Det tillates inntil tre vindu. Naustene skal ha samme utførelse, størrelse og farge. For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneplanens 2.1 om utforming og byggeskikk. 4 Samferdselsanlegg og infrastruktur 4.1 Fylkesvei FV475, V1 V1 vil gi adkomst til interne private veier via avkjørsel til V Privat veier, V2 V4 Veiene V2 og V4 gir intern adkomst til bebyggelse i området, med unntak av fritidsboligene i FB1. V4 gir adkomst til bebyggelsen i FB1 via privat vei Mens V3 gir adkomst til bebyggelse i FB1fra eksisterende privat vei som er tilknyttet FV475 fra parkeringsplass ved krysset FV17/FV475. Generelt: Regulert veibredde er 3,5 m med kjørebanebredde 2,5 m. Det skal være en parkeringsplass pr. hytte. Alle veier er felles. Veiene skal bygges etter plantegning. 4.3 Avløp Før ytterligere bygging i planområdet kan starte, må det utarbeides en plan for hvordan avløp fra området skal løses. 5 Grønnstruktur 5.1 Friområder F1 F4 Disse områdene skal være åpne for alle. Men ferdsel i dette området begrenses til gående. Det kan ikke oppføres bygninger, men det kan gjennomføres tiltak som har til formål å gjøre tilgjengeligheten bedre, slik som tynning av kratt, opparbeidelse av enkle stier og utplassering av benker/bord. 6 Hensynssone 6.1 Frisiktsoner mot Fylkesvei FV17 Innretninger og vegetasjon med høyde over 0,5 m tillates ikke i frisiktsonene. Frisikt skal være 100 m fra 4 m inn på stikkvei. Meløy Byggeservice v/helge J. Hansen Planbestemmelser Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 3 av 3 3. april

18 N= SEPTIKTANK MED SLAMAVSKILLER LEDNINGSNETT AVLØP Tegnforklaring FB9 Fritidsbolig 1.7 daa FB10 Fritidsbolig 1.6 daa FB11 Fritidsbolig Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg FB 5 Fritidsbolig Fritidsbebyggelse Punktsymboler Regulert senterlinje Måle og avstandslinje Avkjørsel - både inn og utkjøring 1.6 daa f_fb 12 Fritidsbolig Naust N1 Uthus/naust/badehus o_annen veggrunn - grøntareal 0.9 daa f_friområde F4 5.5 daa f_veg V4 0.5 daa 1.6 daa Naust N1 0.9 daa N= Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur f_veg V4 Veg o_annen veggrunn - grøntareal Annen veggrunn - grøntareal Tomt 15/42 2,4 daa FB 5 Fritidsbolig FB 8 Fritidsbolig 1.4 daa f_parkering P1 0.2 daa 13 f_parkering Parkeringsplasser P Nr. 3 - Grønnstruktur H140_ o_veg V1 0.7 daa 2.3 daa daa FB6 Fritidsbolig 3.0 daa f_friområde Friområde F Hensynssoner Frisikt f_friområde F1 4.4 daa f_friområde F3 0.8 daa Tomt 15/37 2,4 daa FB 3 Fritidsbolig 2.4 daa 15 f_veg V2 1.0 daa Tomt 15/32 2,3 daa FB 4 Fritidsbbolig 4.5 daa 9 Tomt 15/31 2,2 da N= Linjesymbol RpGrense RpFormålGrense Regulert tomtegrense RpSikringGrense Byggegrense Avløpsledning med slamavskiller Bebyggelse som inngår i planen FB 7 Fritidsbolig f_friområde F2 o_annen veggrunn - grøntareal 1.0 daa 1.5 daa 1.1 daa FB2 Fritidsbolig 5.8 daa Tomt 15/33 og 34 7 Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 33 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1 : 1000 N Høydegrunnlag: NN1954 Tomt 15/46 1,8 daa 5 3 Tomt 15/7 FB1 Fritidsbolig 5.8 daa 1 Tomt 15/6 Gildeskål kommune Områderegulering Buberget Hyttefelt Med tilhørende reguleringsbestemmelser Arealplan-ID: Forslagstiller: Jens A. Arntsen Ø= Ø= f_veg V3 0.4 daa Ø= Ø= N= SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Dato Dato Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Revisjon Revisjon Revisjon Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeid SAKS- NR. DATO Oppstartsmøte PLANEN ER UTARBEIDET AV: Meløy Byggeservice v/helge J. Hansen TEGNNR. DATO SIGN. SIGN. Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato Plansjef 18

19 Reguleringsplan for Buberget Hyttefelt Buberget, 8140 Inndyr GILDESKÅL KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 30. april 2017 Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 1 av april

20 Reguleringsplan Buberget Hyttefelt, Buberget, 8140 Inndyr INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Beskrivelse av planområdet 3. Eierforhold 4. Planstatus 5. Planprosess 6. Beskrivelse av planforslag 7. Konsekvenser 8. Kommentert liste over innkomne uttalelser side side side side side side side side Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 2 av april

21 1. BAKGRUNN 1.1. OPPDRAGSGIVER Reguleringsplanen fremmes av Jens A. Arntsen 1.2. KONSULENT Konsulent for planarbeidet har vært Meløy Byggeservice v/helge J. Hansen Telefon: Mobil: E-post: 1.3. BAKGRUNN/FORMÅL Hensikten med planen er å regulere planområdet til områder for fritidsboliger, naust, veier, parkering, friområder PLANOPPSTART Jens A. Arntsen igangsatte planprosessen BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1. BELIGGENHET Planområdet ligger ved Oterstranda ca. 11 km (i luftlinje) sørvest for Inndyr sentrum. PLANOMRÅDE Oversikt som viser planområdets beliggenhet Planområdet dekker et areal på ca. 51da Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 3 av april

22 2.2. NATURGRUNNLAG OG LANDSKAP Området ligger i hovedsak skrånende mot og med utsikt utover Sørfjorden. Det er variert vegetasjon. Området ligger åpent til for vind fra øst. Området har bra med sol i sommerhalvåret BEBYGGELSE Innen området er det 8 tomter med eksisterende fritidsboliger, uthus og naust KULTURMINNER Det er ikke påvist kulturminner innenfor området INFRASTRUKTUR Veier: Adkomst via privat vei fra fylkesvei 17. Innen området er det adkomst via private veier og stier. Vann og avløp: Vannforsyning fra egen kum Avløp må etableres i privat regi. Plan for avløp er tegnet inn på eget kart og er levert som gen sosi-fil. Strøm: Strømforsyning inn i området bør etableres i sammenheng med veier/vann/kloakk. Alle kostnader med ny strømforsyning må bæres av hyttebygger. 3. EIERFORHOLD 3.1. PLANOMRÅDE Arealet omfatter eiendommen 15/3 og i reguleringsområdet inngår også eiendommene gnr. 15 og bnr. 6, 7, 16, 31, 32, 33, 34, 37, 42 og 46. For øvrig grenser området et hytteområde i sør, mot FV475 i vest, gnr. 15 bnr. 11 i nord og mot havet i øst. 4. PLANSTATUS 4.1. LNF SONE I gjeldende kommuneplan for Gildeskål, er dette området avsatt til fritidsbebyggelse. 5. PLANPROSESS 5.1. PLANTYPE Reguleringsplanen fremmes som detaljregulering 5.2. STØY Området er ikke utsatt for trafikkstøy av noen betydning. Forøvrig ingen lokale støykilder VURDERING AV BEBYGGBARHET Grunnen i området består av fjell/stein og grunn myr. Det er derfor god byggegrunn, og derfor ikke behov for grunnundersøkelser, før bygging kan starte. Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 4 av april

23 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAG Illustrasjon av planforslag alt 1. Nedkopiert AVGRENSING OG AREAL Forslag til reguleringsplan har følgende arealfordeling vist i tabellen nedenfor (jf. Plankart) iflg. Alt. 1: Områder: Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse B1 B12 Naust N1 Sum denne kategori: Samferdsel og teknisk infrastruktur Veier V1 Veg V2 V3 Parkeringsplass P1 Annen veggrunn - grøntareal Sum denne kategori: Grønnstruktur Friområde F1 F4 Sum denne kategori: Areal 33,2 daa 0,9 daa 34,01 daa 0,7 daa 1,8 daa 0,2 daa 1,9 daa 4,6 daa 11,8 daa 11,8 daa Totalt alle kategorier: 50,5 daa Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 5 av april

24 6.2. PLANLAGT BEBYGGELSE M.M. Arealformål (PBL 12-5 nr. 1): Bebyggelse og anlegg Planen har 12 bygge- og anleggsområder, FB1 FB12 for fritidshus. Områdene FB1 FB6 er eksisterende fritidsbebyggelse, mens FB7 FB12 er avsatt til ny fritidsbebyggelse. Plan en åpner også for at eksisterende de 2 største bebygde tomtene, FB2 og FB6, kan deles og den ubebygde delen selges. Slik kan det bli ytterligere to tomter. Se 2.4 i bestemmelsene. Videre legges det opp til 1 bygge- og anleggsområder, N1, med plass til 4 naust. Det er et eksisterende naust i området. Arealformål (PBL 12-5 nr. 2): Samferdselsanlegg og infrastruktur Offentlig vei, V1 omfatter del av FV475 Privat veier, V2 V3(internt) gir adkomst fra FV475 inn i planområdet og internt mellom tomtene. Mens V3 har adkomst fra eksisterende privat vei som er tilknyttet FV475 fra parkeringsplass ved krysset FV17/FV475. Annen veggrunn grøntareal, utgjør området mellom FV475 og øvrig del av plan området. Arealformål (PBL 12-5 nr. 3): Grønnstruktur Det legges opp til 11 friområder, F1 F4. De skal være til bruk av allmennheten til rekreasjon og opphold. Områdene skal også kunne benyttes som aktivitets/ fritidsområder for barn og ungdom. Vegetasjonen beholdes mest mulig, men det kan etableres naturstier og plasseres ut benker etc. 7. BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN. (RUNDSKRIV T.2/08) 7.1. GENERELT Det avsettes gjennom friområdene relativt store og trafikksikre arealer til lek, rekreasjon og uteopphold TRAFIKKFORHOLD Planområdet får trafikken via interne veier. Det vil ikke være noe gjennomgangstrafikk 7.3. BARNS MEDVIRKNING Barn har ikke deltatt i planprosessen, med unntak av at oppstartsvarsel også ble sendt til Barns representant i plansaker. 8. KONSEKVENUTREDNING/KONSEKVENSER 8.1. KONSEKVENSUTREDNING Ikke aktuelt, reguleringsplanen er helt i tråd med gjeldende kommunedelplan for Oterstranda GENERELLE KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENSER IFHT OVERORDNEDE PLANER Planforslaget helt i tråd med kommuneplanen. KONSEKVENSER FOR NATUR OG MILJØ Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 6 av april

25 Ved at hyttene plasseres lavt i terrenget, vil en søke å redusere skjemmende inngrep i naturen. KONSEKVENSER FOR JORD OG SKOGBRUKSAREALER Ikke noe av dette arealet er egnet for bruk til jord- eller skogbruk. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER Utbygging av området vil kunne føre til en svak økning i trafikken i området. ØKNOMISKE KONSEKVENSER Ingen kjente. JURIDISKE KONSEKVENSER Ingen kjente. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE Planen inneholder 11 da med friområder, samt at det er lett tilgang til omkringliggende utmark som gir gode muligheter for friluftsliv. Dette vil sikre barn og ungdom muligheter for lek og friluftsaktivitet. KONSEKVENSER FOR FUNKSJONSHEMMEDE Veier og stier vil likevel medføre at området blir tilgjengelig for alle. 9. KOMENTERT LISTE OVER INNKOMMNE UTTALELSER Det var ved fristens utløp mottatt følgende tilbakemeldinger med merknader/innspill til planarbeidet. 1. Sametinget: Sametinget sendte først, den , et innspill hvor de skrev at det kunne være ukjente, fredete samiske kulturminner i området. Sametinget måtte derfor befare området før de kunne komme med en endelig uttalelse. Videre sa de at tiltaket kan ikke begynne før vi hadde levert denne uttalelsen. Så kom de, den , med et inn innspill, hvor de sier at de På grunn av opplysninger som har fremkommet, frafaller Sametinget det tidligere kravet på befaring i denne saken. Videre uttaler de at: Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, j f. lov 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) 8 annet ledd. Kommentar: Innspillende tas til etterretning og det siste avsnittet tas inn i bestemmelsene for planen. 2. Nordland Fylkeskommune I overordnet plan (vedtatt 2016) er området avsatt til fritidsbebyggelse. Planområdet ligger i sin helhet innenfor dette planformålet. Planfaglig innspill I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at det tas hensyn til disse i planarbeidet. Vi viser her spesielt til kap. 8.5 Kystsonen, pkt. f, som sier: Dersom kommunen vil legge til rette for bruk i 100-metersbeltet/den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, høy estetisk og arkitektonisk kvalitet og allmennhetens tilgang og ferdsel. Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 7 av april

26 Kommentar: Det er for de nye område for fritidsbebyggelse (B7 B12) er minste avstand strandlinja 45 m. For de eksisterende områdene (B1 B6) er det vanskelig å gjøre noe i denne sammenheng etter som det allerede er bebyggelse så nært som ca. 8 m fra strandlinja. Ved bebyggelse i de nye feltene skal det i minst mulig grad forta bearbeidelse av terrenget, og bygningen skal legges lavt i terrenget og det skal ikke benyttes skarpe farger på bygningene. I kap. 8.5, pkt. i heter det: Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse skal også behovet for naust og flytebrygge vurderes, og evt. synliggjøres i plan. Lokalisering bør planlegges i sammenheng med eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Det framgår ikke av oppstartsmeldingen om det er tenkt plassert naust eller flytebrygger i tilknytning til hyttefeltet. Fylkeskommunen ber derfor om at det avklares om naustfeltet N 13 i kommuneplanens arealdel er vurdert i denne sammenheng. Kommentar: Det er tatt inn et lite område (N1) for naust i planen. Der er det allerede et naust og der er mulig å bygge 3 naust til. Når det gjelder naustfeltet N 13 i kommuneplanens arealdel, så er det utenfor planområdet. På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROS-analyser Kommentar: Dette er tatt hensyn til i planen og inntatt i ROS-analysen. Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. Kommentar: Nye bygninger vil gjennom søknad om tiltak måtte tilfredsstille krav i TEK10 m/veiledning. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at de funksjonshemmedes interesser må ivaretas. Kommentar: Dette er tatt hensyn til forhold til infrastruktur, bygningsmessige forhold må hensynstas av den enkelte eier ved søknad om tiltak. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Kommentar: Dette er blir gjort gjennom høringene. Det vises til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf naturmangfoldloven Kommentarer: Planlegger er ikke kjent med forhold som skulle stride mot Naturmangfoldloven Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 8 av april

27 Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Vi har etter forskrift omrammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 21 ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Det utarbeides nå en forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. Vi anbefaler forøvrig både konsulenter og kommuner om å ta i bruk Planskjema for Nordland som er utarbeidet i samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Skjemaet anbefales brukt ved oppstart og oversending av arealplaner til regionale myndigheter. Sehttp:// (høyremeny) og Kommentar: Planlegger tar dette til etterretning i den grad det angår mitt arbeid. Kulturminnefaglig innspill Vi har sjekket oppstartsmeldingen mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er planene ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. Vi har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger. Innspillet gjelder ikke samiske kulturminner; det vises til egen vurdering fra Sametinget. Kommentar: Innspillet er registrert. 3. Statens Vegvesen Region Nord Vi har følgende innspill til planvarslet: Vårt anliggende i denne saken vil være tilknytning til Fv Det bør kun være en avkjørsel til planområdet Planområdet må utvides slik at hele avkjørselen, areal som omfattes av frisiktlinjerog soner ligger innenfor plankartet. Planavgrensning mot fylkesveg skal gå i senterlinjen i fylkesveien For dimensjonering av adkomst viser vi til våre håndbøker N100 og V121. Dimensjonerende kjøretøy velges ut fra veiens funksjon og trafikkmengde, geometriske krav, både horisontalt og vertikalt må oppfylles. Byggegrensen mot fv. 475 bør være minimum 20 meter. Kommentar: Samtlige innspill vil bli fulgt. 4. Tromsø Museum Universitetsmuseet Museet har ingen spesielle innspill. De vurderer sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann som liten og har derfor ingen merknader til planforslaget og tiltaket. 5. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE opplyser om at det i henhold til NVE Atlas ( berøres deler av planområdet av aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Slik som vist på bildet nedenfor. Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 9 av april

28 Det må gjøres en nærmere vurdering av skredfaren før planen vedtas. Til dette arbeidet må det benyttes tilstrekkelig faglig kompetanse. Fremgangsmåte for en slik skredfarevurdering er beskrevet i NVEs veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng som finnes på våre nettsider. Kommentar: Slik som skredfaren fremkommer hos NVE, vil det kunne berøre følgende nye felt for fritidsbebyggelse FB 8 FB12, N1, veier og parkeringsplass. Undertegnede har gjort en vurdering i forståelse med saksbehandleren hos NVE. Konklusjonen ble at jeg ikke finner det sannsannsynlig at det vil oppstå jordskred i området, samt lite sannsynlig at det vil oppstå flomskred som kan føre til skade på anleggene inne i planområdet. Hele rapporten følger vedlagt. Meløy Byggeservice v/helge J. Hansen Planbeskrivelse Buberget Hyttefelt, 8140 Inndyr Side 10 av april

29 Arkivsaknr: 2017/306 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune vedtas. Vedlegg 1 Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 2 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt 3 Høringsnotat om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 4 Særutskrift Eldrerådets uttalelse til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 5 Høring sykehjem 29

30 Bakgrunn for saken: 13. juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester - kriterier og ventelister. Endringene som er gjort i helse og omsorgstjenesteloven og pasient og brukerrettighetslovene er: Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Ny 2-1 a andre ledd pasient- og brukerrettighetsloven i er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de kan tre i kraft 1. juli For å oppfylle kravet om utarbeidelse av kommunal forskrift med kriterier har ledere innen pleie og omsorg i samarbeid med andre Saltenkommuner og med veiledning fra RO (ressurssenter for omstilling i kommunene) utarbeidet forslag til forskrift. Høringsnotat med lovendring og forslag til forskrift tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune ble lagt ut på høring i perioden Vurdering: Rett til sykehjemsplass er allerede hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3.2 a første ledd. «Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester» I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Det nye er at de som oppfyller kommunens kriterier, men kan greie seg hjemme eller i tilrettelagt bolig med forsvarlig hjelp, skal ha et vedtak om at de har rett til sykehjemsplass og settes på venteliste. Hensikten er å gi en bedre oversikt over det reelle behovet samt ventetid for sykehjemsplass i kommunen. Forslag til forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål er utarbeidet med ut fra lovendring og har vært ute på bred høring. Ved fristens utløp er det kommet inn to høringsuttalelser, en fra Arnøy lokalutvalg som ikke hadde noen innvendinger til forslag. Den andre uttalelsen er fra eldrerådet. Eldrerådet har ingen merknader og mente at administrasjonen har gjort en god og grundig jobb. 30

31 Konklusjon: Det fremkom ingen merknader til endring i forbindelse med høringen og forslag til forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål legges uendret frem til politisk behandling. 31

32 Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune. Hjemmel: Vedtatt i Gildeskål kommunestyre ( ) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriften skal sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. Forskriften skal forholde seg til forsvarlighetsprinsippet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Gildeskål kommune, og som har behov for langtidsopphold i sykehjem der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Gildeskål kommunes tilbud om plass i omsorgsbolig og bofellesskap med heldøgns bemanning omfattes ikke av denne forskriften. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Gildeskål kommune bruker beste effektive omsorgsnivå (BEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem, dette inkluderer utredning og vurderingsopphold på korttidsopphold. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kommunens eget kartleggingsverktøy, samt kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. 32

33 Ved vurdering tas det hensyn til søkers: a) Bistandsbehov/evne til egenomsorg b) Fysiske og psykiske helsetilstand c) Ressurser d) Nettverk og bistand fra pårørende e) Boforhold / geografi f) Endrede helsetilstand (Kognitive svikt, fall tendens, ernæringsproblematikk, o.a.) g) Mulighet for bistand gjennom eventuelle andre hjelpetiltak 4. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer som etter 3 i denne forskriften er vurdert til å ha omfattende behov for oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, og hvor sykehjem vurderes å være eneste forsvarlige tilbud. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: a. Omfattende behov for helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre tjenester har vært forsøkt eller vurdert, uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. b. Behov for tett oppfølging av medisinsk behandling utover det som er mulig å tilby i hjemmet. c. Omfattende hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i institusjon. 5. Endring av helsetilstand og hjelpebehov. Ved endring av helsetilstand og hjelpebehov, kan pasienter skrives ut fra langtidsplass, når dette vurderes som faglig forsvarlig. 6. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på Gildeskål Bo- og servicesenter/saksbehandler. Søknad med nødvendig dokumentasjon sendes til Tildelingsmøtet/saksbehandler, som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 33

34 7. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Tildelingsmøtet/saksbehandler. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Tildelingsmøtet/saksbehandler har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 8. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Personer som mottar hovedomsorg fra sine pårørende, kan få vurdert tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes. 9. Egenbetaling Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Tildelingsmøtet/saksbehandler i Gildeskål kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Tildelingsmøtet/saksbehandler sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage, veileder saksbehandler/leder for tildelingsmøtet. 10 Ikrafttreden Forskrift trer i kraft 1. juli

35 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

36 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2 36

37 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3 37

38 Pleie og omsorg Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. «REF» Vår ref. 2017/306 Dato: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Epost: Telefon Høringsnotat om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 1. Bakgrunn for høringsnotatet I juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester, kriterier og ventelister. Pasient eller bruker som oppfyller kriterier for tildeling av langtidsopphold eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, første ledd. Rettigheten er knyttet til helse- og omsorgsfaglig vurdering av hvilke tilbud som kan sikre pasient eller bruker nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Endring i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2-a innebærer en plikt til at kommunene utarbeider en forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene er oppfylt, og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som ville være best tjent med et slikt opphold, men hvor det er forsvarlig at vedkommende bor hjemme i påvente av et opphold, og hvordan kommunen skal følge opp i ventetiden (Jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 a). Hensikten med forskriften er å bidra til forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Formålet til regjeringen er: 38