Tverlandet kommunedelsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 12:00 Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet samfunnshus Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Gjest: Marcus Zweiniger, landskapsarkitekt på Byteknikk, kommer kl til behandlingen av sak om trafikkløsninger på Tverlandet. Info: Leder Knut-Ole Nordlie informerer om pågående saker. Det blir Kulturaften 7.mai. Ildsjelpris for Tverlandet: Vi tar en intern gjennomgang og lager tidsplan for Ildsjelprisen

2 Her er statuttene som ble vedtatt på møtet : STATUTTER ILDSJELPRIS TVERLANDET Tverlandet kommunedelsutvalg ønsker å løfte frem gode bidragsytere på Tverlandet. Dette for å lage en god utvikling av stedet vi bor på og gjøre det trivelig å leve her. Utvalget ønsker med dette å gi oppmerksomhet til personer/grupper som setter i gang ulike former for tiltak som styrker lokalsamfunnet og bygger opp stoltheten ved å bo her, eller som har utviklet spesielle uttrykk som løfter lokalsamfunnet. Ildsjelprisen skal ha en maksimal verdi på kr 5.000,- TKDU beslutter ved hver tildeling om prisen skal være pengegavekort, kunst eller utstyr/effekter. Begrunnelsen for tildelingen må framkomme tydelig. Både i vedtak for tildeling, ved utdeling og på noe lesbart som ildsjelen får. Prisen utdeles årlig på et passende arrangement. Ildsjelprisen utdeles første gang i Ildsjelprisen annonserer på Face book, hjemmeside, plakater og i AN. De som ønsker kan sende inn forslag på kandidater. Innsendte forslag må være begrunnet. Frist for innsending forslag til kandidat: 1.september. Tverlandet kommunedelsutvalg vurderer innsendte og begrunnete forslag og bestemmer hvem som blir årets Ildsjel på Tverlandet. Kommunedelsutvalget kan også på eget initiativ fremme kandidat til prisen. Tverlandet KDU kan bestemme at prisen noen år ikke skal utdeles hvis det f.eks. ikke er økonomi til det eller hvis det ikke er aktuelle kandidater. «Mottageren av ildsjelprisen er han/hun/de som er våken nok til å se mulighetene, aktiv nok til å følge opp ideene, samarbeidsvillig nok til å på seg ansvar og sta nok til å nå de målene som blir satt opp.» 2

3 Saksliste Saksnr PS 17/1 PS 17/2 PS 17/3 PS 17/4 PS 17/5 PS 17/6 RS 17/1 RS 17/2 Innhold Lys ved gangveier sentralt på Tverlandet Innspill fra Tverlandet KDU til: Kommunedelplan, Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Drosje på Tverlandet og buss mot Hopen Utsiktsrydding langs veier i Salten, Innspill fra Tverlandet KDU Trafikkløsninger ved nyskolen på Tverlandet Referatsaker Referatsaker Strategisk næringsplan handlingsplan Bodø, 17. januar 2017 Knut Ole Nordlie tittel Ragnhild Edvardsen utvalgssekretær 3

4 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7616 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/1 Tverlandet kommunedelsutvalg Lys ved gangveier sentralt på Tverlandet Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til vedtak Sammendrag Tverlandet kommunedelsutvalg har fått henvendelse om manglende veilys ved gangveier sentralt på Tverlandet: - Fra Tverlandet skole og oppover Mølnbakken - Fra toppen av Gjerdhaugen og ned mot kirka Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 4

5 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Tverlandet kommunedelsutvalg Innspill fra Tverlandet KDU til: Kommunedelplan, Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse Sammendrag Det er varslet oppstart av arbeid med Helse-, omsorgs- og sosialplan Noe av hensikten med planarbeidet er å tydeliggjøre de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger på helse, omsorgs- og sosialfeltet framover. Frist for innspill til planprogrammet er Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Høringsutkast Kommunedelplan, Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Utrykte vedlegg: 5

6 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene I planstrategi Bodø beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor. For å møte utfordringene innenfor sektoren starter arbeidet med en kommunedelplan for sektoren. Bodø kommune har ikke tidligere laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet. Planaktivitetene i avdelingen har vært knyttet til fagplaner og til kommuneplan og økonomiplan/budsjett. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og være forankret hos politikere, innbyggere, fagmiljøer og brukere. Planen vil være en del av styringssystemet i kommunen slik som vist i skissen over plansystemet. Kommunens plansystem (Planstrategi ) Plan- og bygningslovens prosesskrav for kommuneplanarbeid gjelder for utarbeidelse av kommunedelplan. Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Planprogram skal si noe om: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Grupper som blir spesielt berørt Alternativer som vil bli vurdert Behov for utredning 6

7 Plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Formål med planarbeidet Helse og omsorgsavdelingen (HO) har i perioden fra 2013 gjennomført tiltak besluttet i «Fremtida vårres» del 1 og 2. Det er gjennomført organisatoriske og strukturelle endringer, tatt i bruk velferdsteknologi for å understøtte tjenesteproduksjon og utviklet nye tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og ny lov om Helse og omsorgstjenester som trådte i kraft Utfordringene framover krever ytterligere grep for å sikre at Bodøsamfunnet har gode tjenester til de innbyggerne som trenger det. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan Bodøsamfunnet i fellesskap skal sikre dette, hvordan tjenestene skal utvikles, hva innbyggerne kan forvente av Bodø kommune og hva Bodø kommune forventer av innbyggerne. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og forankres hos innbyggere, fagmiljøer og brukere, politikere og administrasjon. Effektmål En kommunedelplan som er fremtidsrettet og legger grunnlag for en bærekraftig helse-, omsorgs- og sosialtjeneste hvor forebygging, mestring og verdighet vektlegges En kommunedelplan som gir oversikt over utfordringer og grunnlag for dimensjonering av tjenestetilbudene, som viser satsningsområder og trekker 7

8 opp strategier for prioritering og utvikling av helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i Bodøsamfunnet En planprosess med bred medvirkning og forankring av veivalg politisk, administrativt, faglig og i berørte grupper En plan som viser sammenheng mellom de andre sektorene og Helse-, omsorg og sosialtjenestene. En plan som gir føringer og rammer for temaplaner Resultatmål Et plandokument som er oversiktlig og forståelig og som gir klare veivalg og prioriteringer Planens strategier og prioriteringer tas med i temaplaner og handlingsplan / budsjett Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 er den første kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt i Bodø. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for HO-avdelingens arbeid. Det er særlig hovedmål 2, «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» og satsingsområdene «Frisk befolkning lenge i jobb» som er sentrale. Samtidig er det nødvendig å ha med seg at aktivitetene i øvrige sektorer i kommunen og samfunnsaktivitetene i sin helhet har stor betydning for hvilke oppgaver HOavdelingen må ivareta. Dersom lokalsamfunnet ikke er godt å leve i (det mangler arbeidsplasser, er farlig - med fare for skader og sykdom o.s.v.) kan det medføre økte behov for helse-, omsorg- eller sosialtjenester. Kommuneplanens samfunnsdel vil i løpet av 2017 revideres. Arbeidet pågår parallelt med herværende planarbeid og vil være naturlig å ta hensyn til i prosessene. Nasjonale føringer Samhandlingsreformen trådte i kraft med blant annet ny Helse- og omsorgstjenestelov og Folkehelselov med forskrifter. Samhandlingsreformen er en retningsreform som gjennom ulike virkemidler skal sikre en dreining i samfunnets håndtering av folkehelsearbeid, helseutfordringer og tjenester til innbyggerne. Regjeringen har fremmet flere meldinger til Stortinget som påvirker utviklingen av helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferdsordningene framover. Bruk av 8

9 teknologi er sentralt i utviklingen og det er etablert et eget e-helsedirektorat for å koordinere utvikling av digitale tjenester og bruken av teknologi både for å kvalitetssikre, effektivisere og utvikle nye tjenesteformer. NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet (Meld.st ), Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld.st.26 ( ) og Nasjonalhelse- og sykehusplan (Meld.st.11 ( ) med oppfølgende temaplaner er blant de sentrale meldingene som følges opp i lov- og forskriftsendringer og regjeringens budsjettforslag og som legger føringer for utvikling av tjenestetilbudene i kommunen. Planprosessen oppstart planprogram og melding oppstart bystyret des 2016 høring planprogram 6 uker beslutning planprogram mars 2017 prosess kunnskapsinnhenting medvirkningsprosesser - kafedialoger strategier utarbeides utkast til plan høring planutkast 6 uker sluttbehandling endelig plandokument beslutning mai 2018 Organisering Organisering av planarbeidet tenkes slik: Kommunaldirektør i HO er eier av prosjektet. Rådmannens ledergruppe (RLG) er styringsgruppe for prosjektet. Helse, omsorgs og sosialkomiteen orienteres i hvert møte om status i planprosessen og gis mulighet til innspill til prosessen. Oppvekst og kulturkomiteen orienteres fortløpende og vil ha mulighet til innspill om ønsket. 9

10 Prosjektet ledes fra HO-avdelingen og representanter fra avdelingen, samarbeidsparter, ansatte og andre involveres i prosjektgruppe og arbeidsgrupper gjennom prosessen. Medvirkning og involvering er et mål for prosessen og det inviteres bredt til deltakelse i referansegruppe. Opplegg for medvirkning Helse, omsorgs og sosialtjenestene berører alle innbyggere i ulike faser i livet. De som er brukere av tjenestene kan være i en utsatt og sårbar situasjon. Det er viktig å legge til rette for at alle stemmer kan høres. Medvirkning tenkes gjennomført slik: Høring av planprogram 6 uker Presentasjon av kunnskapsgrunnlag og utfordringer i egen organisasjon og hos aktuelle aktører/etter invitasjon Verksteder / kafedialoger hvor relevante aktører inviteres Referansegruppe inviteres til møter for innspill / dialogmøter Bruk av hjemmesiden til presentasjon og mulighet for å gi innspill Høring av planforslag 6 uker Grupper som blir spesielt berørt Planlegging av helse, omsorgs og sosialtjenestene i fremtiden berører hele samfunnet, ikke bare de som vil være brukere av tjenestene og deres pårørende. Samtidig er det grupper i samfunnet som er spesielt sårbare og som er avhengig av velfungerende tjenester for å ha et verdig liv. Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede og Ruspolitis råd vil være viktige dialogpartnere i denne prosessen. Behov for utredning Gjennom prosjektene «Framtida vårres» 1 og 2 har hhv BDO og KS Konsulenter analysert helse og omsorgsavdelingens tjenestetilbud og organisering. Disse analysene har vært noe av grunnlaget for de endringsprosesser som er gjennomført og under implementering. Det planlegges ingen ny ekstern analyse i forkant av planarbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bodøsamfunnet (Oversiktsdokumentet Folkehelse) som ble ferdigstilt våren 2016 viser utfordringer som vil påvirke utviklingen av behov for helse-, omsorgs- og sosialtjenester i fremtiden. Noen av tiltakene må Helse og omsorgsavdelingens tiltak håndtere, andre vil aktører i andre sektorer og deler av samfunnet måtte ta tak i. Forslag til fokusområder Som svar på samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsavdelingen holdt fram «Ny virkelighet- ny velferd» som overbyggende beskrivelse av de endringer som er startet og som må fortsette. Dette innebærer blant annet å møte innbyggeren på en ny møte gjennom å støtte opp under den enkeltes 10

11 ressurser for mestring (hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, individuell jobbstøtte). Hjemmebaserte tjenester er ett sentralt utviklingsområde og virkemiddel her. Befolkningsutvikling, endret sykdomsbilde og bærekraft Konsekvenser av demografisk utvikling Endret sykdomsbilde, endrede behov Rekrutteringsutfordringene Kompetansebehovet Ny virkelighet ny velferd Forebygging/ rehabilitering/mestring Velferdsteknologi Frivillighetsarbeidet Samarbeidet med pårørende Samhandling innen tjenesteområdene og mellom kommunen og spesialisthelsetjenestene Boliger, institusjoner, arealer for tjenester og aktivitet Behov for nye boformer/ bygg o Boliggjøring o Arealer for tjenester og nye arbeidsformer Arealer for samskaping og nyutvikling o Videre utvikling av dagsentertilbudet Demensvennlig byutvikling 11

12 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7616 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Tverlandet kommunedelsutvalg Drosje på Tverlandet og buss mot Hopen Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse Sammendrag Tverlandet kommunedelsutvalg har fått henvendelse der det bes om at utvalget tar opp: - Drosje på Tverlandet - Eventuell bussrute inn mot Hopen Saksopplysninger Gjeldende status med drosje på Tverlandet er forespurt om til Jonny Sandmo i Bodø Taxi. Sånn som dette er det i dag: Folk bestiller drosje fra byen, men slipper å betale for turen fra byen og til Tverlandet + retur. De betaler bare for turen som drosja kjører dem, kanskje internt på Tverlandet. Tverlandet har sånn sett tilgang på 55 Taxier som om de skulle vært stasjonert på Tverlandet. Hvis noen ønsker å starte med Taxi på Tverlandet er det mest sannsynlig ikke noe som hindrer dem i det. Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: 12

13 Ingen 13

14 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7868 V75 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/4 Tverlandet kommunedelsutvalg Utsiktsrydding langs veier i Salten, Innspill fra Tverlandet KDU Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse Sammendrag Salten Regionråd har invitert kommunene i Salten til å delta i et ryddeprosjekt langs veier i Salten. Dette gjelder både riksvei, fylkesvei og kommunale veier. Hvilke strekninger bør utsiktsryddes i forhold til kulturlandskap, bebyggelse/bygd, fjorder, vassdrag m.m.? Næring- og etableringsseksjonen i Bodø kommune vil uttale seg i saken og i tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til å si sin mening. Regionrådet ønsker svar på disse to spørsmål: 1. Har kommunen interesse av å delta i et slikt prosjekt? 2. Hvilke strekninger ønsker kommunen å prioritere? Legg med kart med lengdeangivelse. Hva mener Tverlandet kommunedelsutvalg om dette? 14

15 Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Brev til kommunene i Salten fra Salten Regionråd Saksframlegg fra Salten Regionråd Utrykte vedlegg: Ingen. 15

16 Kommunene i Salten Bodø; 29. november 2016 Ryddeprosjekt i Salten Salten Regionråd har vedtatt oppstart av et ryddeprosjekt for å bedre utsikten langs jernbane, veier, elver, vassdrag og fjorder slik at Salten kan fremstå som en attraktiv region i reiselivssammenheng. Salten Regionråd har i møte den 18. november 2016 fattet følgende vedtak under SR-sak 58/16: «Regionrådet ber sekretariatet ha en dialog med kommunene i Salten slik at kommunene kan prioritere de behov den enkelte kommune har i forhold til utsiktsrydding langs jernbane, veier, elver, vassdrag og fjorder. Status i kommunene legges frem i februar.» Vedlagt følger saksfemlegget til regionrådet, idet vi ber om følgende tilbakemelding fra kommunene innen 24. januar 2017: 1. Har kommunen interesse av å delta i et slikt prosjekt? 2. Hvilke strekninger ønsker kommunen å prioritere? Legg med kart med lengdeangivelse. Med bakgrunn i det materialet vi får inn vil regionrådet i sitt møte i februar 2017 ta stilling til om det skal jobbes videre med prosjektet med tanke på finansiering og gjennomføring. Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart. Hilsen Salten Regionråd Kjersti Bye Pedersen (sign) Sekretariatsleder Heidi Robertsen (sign) Prosjektkoordinator Vedlegg : SR-sak 58/16 Ryddeprosjekt i Salten (Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur) Arkiv : SR/2016 Dokument : br til komm - rydding i salten Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradet@salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø 16

17 Salten Regionråd Saksframlegg Møte november 2016 Side: 1 av 3 SR-SAK 58/16 RYDDEPROSJEKT I SALTEN Innledning Regionrådet gjorde følgende enstemmige vedtak i SR-sak 49/16 b): Regionrådet ber Arbeidsutvalget om at det arbeides med å få til et prosjekt i regionen som har fokus på rydding langs jernbane, veier, elver og vassdrag, og fjorder i hele Salten. Bakgrunn Saken ble tatt opp i Regionrådet av ordfører i Saltdal med følgende begrunnelse: Saltdal kommune ønsker å sette i gang et ryddeprosjekt som skal bidra til å vise fram regionen bedre. Det har vært foretatt rydding langs vei og jernbane i flere kommuner i Salten i mange år, gjennom et samarbeid mellom kommunene i Indre Salten, grunneiere, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Nordland fylkeskommune. For mange år siden var Statens Vegvesen opptatt av at ryddingen også skulle sette fokus på utsiktsrydding, slik at turister fikk se landskapet. Det foregår også i dag rydding langs vei og jernbane, men ryddingen er begrenset i hovedsak til viltrydding for å hindre viltpåkjørsler. De økonomiske rammene er også redusert og det er ikke det nødvendige fokus på å åpne landskapet for turister og reisende. Saltdal kommune får stadige henvendelser om at en ikke ser bebyggelsen en kjører gjennom, heller ikke elv og vassdrag, fjell og fjorder. Det er derfor et ønske at kommunene gjennom regionrådet setter fokus på dette og samarbeider for å få til et prosjekt i regionen. Salten ønsker å fremstå som en attraktiv region i reiselivssammenheng, og da må er det behov for å gjøre noen grep for at de reisende får en opplevelse ved å se vår vakre natur. Beskrivelse av ulike virkemiddelordninger Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet har fastsatt forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap. "Tilskotet vil bidra til å synleggjere verdiane i landbrukets kulturlandskap både for turistar og andre som ferdast i områda", seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Ordningen ble etablert i jordbruksoppgjøret 2015, da avtalepartene ble enige om å etablere en ordning for rydding av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkt av særlig verdifull karakter sett fra landbrukets og reiselivsnæringens side. For 2016 er det satt av 20 millioner kroner til ordningen, som gjelder utsiktsrydding i de tre fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Arkiv: docx Utskriftsdato: Sign: kbp 17

18 SR-sak 58/16 Side: 2 av 3 Rådgiver i dept. opplyser at det ikke er planlagt noen videreføring av denne ordningen til å gjelde for flere fylker. Fylkesmannen i Nordland Landbruks- og reindriftsdirektør Monica Iveland har opplyst om at de ikke har noen ordninger som fanger opp dette formålet, og har dermed ikke noe å bidra med. Statens Vegvesen Statens vegvesen har på forespørsel svart følgende ved brev : I forbindelse med et prosjekt i Salten med fokus på rydding langs vei, jernbane, elver etc. for å bedre sikten / utsikten, etterspørres hvorvidt Statens vegvesen kan bidra i denne sammenheng. Statens vegvesen har et ansvar for siktrydding langs riks- og fylkesveger. Det gjennomføres skogrydding og kantslått innenfor vegenes sikkerhetssoner. Vårt ansvar og fokus dreier seg imidlertid hovedsakelig om trafikksikkerhet og sikt langs vegene, og i mindre grad om rydding av estetiske hensyn. Skoging utenfor vår eiendomsgrense medfører også at man må inngå avtaler med de berørte grunneiere. Unntaksvis kan vi vurdere å bidra i enkelttilfeller, dersom man ser at noe ekstra skoging tatt samtidig som vår ordinære rydding kan ha god effekt. Dette er noe vi må vurdere i hvert enkelt tilfelle etter konkret forespørsel. Kommunene i Salten Kommunene i Salten har siden år 2000 hatt et samarbeid med Statens Vegvesen vedrørende rydding langs veg for å unngå elgkollisjoner. Bodø kommune, næringsseksjonen har på vegne av kommunene søkt Statens Vegvesen om tilskudd. I år deltar Saltdal, Sørfold, Fauske, Bodø og Steigen, og har mottatt kr i tilskudd. Kommunenes landbrukskontor er i kontakt med grunneierne langs vegen som skal ryddes, og inngår avtaler med dem for rydding av areal som ligger utenfor Statens Vegvesens eiendomsgrense. Kommunene inngår også avtale med firma som foretar ryddingen. Vurdering: Regionrådet har bedt om at det igangsettes et prosjekt som har fokus på rydding langs jernbane, veier, elver og vassdrag, og fjorder i hele Salten, slik at Salten kan fremstå som en attraktiv region i reiselivssammenheng. Sekretariatet har i den forbindelse undersøkt om det finnes virkemiddelordninger tilgjengelig til dette formålet, og det viser seg at det ikke eksisterer søkbare midler ut over det Statens Vegvesen bidrar med til siktrydding i forhold til vilt. De midlene som fylkene på Vestlandet fikk i år fra Landbruks- og matdepartementet kom inn som en del av jordbruksoppgjøret i Tilskuddsordningen vil i følge departementet ikke bli videreført til andre fylker. Da må det i så fall jobbes politisk for å få dette til. Arkiv: docx Utskriftsdato: Sign: kbp 18

19 SR-sak 58/16 Side: 3 av 3 Dersom Arbeidsutvalget og Regionrådet ønsker at det skal jobbes videre med prosjektet, bør det i første omgang gjøres ei kartlegging for å synliggjøre hvilke behov den enkelte kommune har i forhold til rydding. Deretter må det tas stilling til finansiering av et eventuelt prosjekt som har til hensikt å øke fokuset på rydding langs jernbane, veie, elver, vassdrag og fjorder slik at Salten skal fremstå som en attraktiv region i reiselivssammenheng. Bodø kommune ved næringsavdelingen har på vegne av kommunene søkt Statens Vegvesen om tilskudd. I år deltar Saltdal, Sørfold, Fauske, Bodø og Steigen, og har mottatt kr i tilskudd. Kommunenes landbrukskontor er i kontakt med grunneierne langs vegen som skal ryddes, og inngår avtaler med dem for rydding av areal som ligger utenfor Statens Vegvesens eiendomsgrense. Det foreslås at sekretariatet i Salten Regionråd går i dialog med kommunene for ei kartlegging for å synliggjøre hvilke behov den enkelte kommune har i forhold til rydding. På bakgrunn av denne kartleggingen tar man en beslutning om man skal gå videre med prosjektet eller ikke. Arbeidsutvalgets behandling Arbeidsutvalget behandlet saken i møte 4. november 2016 under AU-sak 64/16, og legger den frem for Regionrådet med følgende Forslag til vedtak: Regionrådet ber sekretariatet ha en dialog med kommunene i Salten slik at kommunene kan prioritere de behov den enkelte kommune har i forhold til utsiktsrydding langs jernbane, veier, elver, vassdrag og fjorder. Det legges fram en ny sak til Regionrådet i løpet av første halvår i Bodø, den Kjersti Bye Pedersen sekretariatsleder Heidi Robertsen prosjektkoordinator Arkiv: docx Utskriftsdato: Sign: kbp 19

20 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7616 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/5 Tverlandet kommunedelsutvalg Trafikkløsninger ved nyskolen på Tverlandet Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse. Sammendrag Trafikksituasjonen på Engmark, Tverlandet, ble tatt opp i PS 16/36 og følgende vedtak ble gjort: «Det må jobbes for trafikksikre løsninger fra Langoddveien til Engmark. Spesielt de myke trafikantene må tas hensyn til i trafikkbildet på denne strekningen. Foreldregruppa i Engmark barnehage har meldt om store trafikkutfordringer og dette er en hastesak. Det er stor ferdsel i dette området og trafikken vil øke kraftig de nærmeste årene. Trafikksituasjonen i anleggsperioden med bygging av ny skole på Tverlandet tas opp med prosjektleder på den nye skolen.» Vedtaket ble sendt til: - Prosjektleder Sissel Olga Pettersen - Faglig Trafikkforum Bodø v/ Leif Håkestad - Trygg Trafikk v/tore Jeremiassen. TKDU ble invitert til møte 20.desember i Faglig Trafikkforum Bodø der saken ble diskutert. Varamedlem Agnar Nikolaisen og utvalgssekretæren møtte i møtet. Videre var det 3.januar befaring på Engmark Tverlandet rundt trafikkforholdene. På befaringen deltok prosjektleder Sissel Olga Pettersen, 4 representanter fra Faglig Trafikkforum, leder i TKDU Knut Ole Nordlie, vara Agnar Nikolaisen og utvalgssekretæren. 20

21 Saksopplysninger Følgende spørsmål er sendt til Leif Håkestad som er leder i Faglig Trafikkforum Bodø: «Er det lurt å legge opp til en alternativ rute for myke trafikanter i anleggsperioden?» Håkestad har dette svaret: «Generelt må myke trafikanter sikres på best mulig måte i anleggsperioden. Da vil det ofte være nødvendig å separere trafikken. Vi har sett tragiske eksempler på at eks. skoleelever er blitt påkjørt av anleggsmaskiner, som har store blindsoner. Dette synet må formidles til anleggsledelsen, som må iverksette nødvendige tiltak.» Trafikkproblemene i området Engmark-Tverlandet er innenfor disse områdene: - Området rundt lyskryss ved Engmark barnehage - Trafikksituasjonen for myke trafikanter i anleggsperioden når nyskolen skal bygges. Dette er nært forestående. - Dropsoner ved ny skole på Tverlandet Landskapsarkitekt på Teknisk avdeling, Marcus Zweiniger, kommer til møtet i Tverlandet kommunedelsutvalg 19.januar. Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 21

22 PS 17/6 Referatsaker RS 17/1 Referatsaker 22

23 Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Tverlandet kommunedelsutvalg Strategisk næringsplan handlingsplan Saken legges fram som referatsak. Sammendrag Utkast til handlingsplan for strategisk næringsplan behandles i PNM-komiteen og i Bodø bystyre Planen rulleres i løpet av siste kvartal TKDU har i PS 16/29 gitt innspill til Strategisk næringsplan. Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Strategisk næringsplan handlingsplan Handlingsplan SNP Utrykte vedlegg: Ingen 23

24 Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret Strategisk næringsplan handlingsplan Rådmannens forslag til innstilling Det vedlagte utkast til handlingsplan for strategisk næringsplan godkjennes. Planen rulleres i løpet av siste kvartal Sammendrag Handlingsplanen til Strategisk næringsplan skal bidra til gjennomføringen av strategisk næringsplan og at mål og hensikt med planen blir oppfylt. Strategisk næringsplan for perioden , ble vedtatt i bystyret 7.desember 2016, PS 16/201. Vedlagte utkast til handlingsplan skal bidra til og legge til rette for positiv utvikling i næringslivet generelt. Det mest tydelige vekstpotensialet ligger i kunnskapsarbeidsplasser, utvikling i marin sektor samt reiselivs-/opplevelsesnæringene, herunder kultur og ringvirkninger fra landbruket. Satsinger/tiltak vedtatt i SNP gjengis i egen kolonne og gir føringer i det kontinuerlige utviklingsarbeidet og legger grunnlag for prioriteringer i perioden. Områder som har spesiell fokus i 2017/2018 settes opp i egen kolonne. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø bystyre vedtok den 8. desember 2016 strategisk næringsplan (SNP) for perioden I tilknytning til SNP utarbeides handlingsplan som gjelder for hele perioden, men rulleres hvert år i planperioden. Handlingsplanen beskrives hva som har fokus/skal gjennomføres de nærmeste to år. Planen, som følger som trykt vedlegg, beskriver satsinger i hele planperioden, samt fokusområder for 2017/18. Handlingsplan har et 2-årlig fokus og vil rulleres årlig. Dette vil gjøres i samarbeid med arbeidsgruppen for strategisk næringsplan. Fokus ved den årlige rulleringen vil være evaluering, herunder vurdering av samskapingsaktiviteter og -effekter. Dette resulterer så i ny handlingsplan for ny 2-årsperiode. Handlingsplanen skal bidra til og legge til rette for positiv utvikling i næringslivet generelt og skape nye arbeidsplasser. Det mest tydelige vekstpotensialet ligger i kunnskapsarbeidsplasser, utvikling i marin sektor samt reiselivs-/opplevelsesnæringene, herunder kultur og ringvirkninger fra landbruket. Det er en suksessfaktor at Bodø kommune, næringslivet (BRUS/BnF), Nord Universitet og andre utviklingsaktører samarbeider om felles mål for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. 24

25 Satsinger/tiltak vedtatt i SNP gjengis i egen kolonne og gir føringer i det kontinuerlige utviklingsarbeidet samt legger grunnlag for prioriteringer i perioden. Konkrete fokusområder som følges spesielt opp i 2017/2018 settes opp i egen kolonne. Ansvarlig avdeling i Bodø kommune settes opp i egen kolonne, ansvarlig avdeling vil da i sterkt samarbeid med utviklingsaktører i Bodøsamfunnet jobbe frem resultater og mål for satsingen. Andre opplysninger/uttalelser Innspill som kom i forbindelse med prosessen rundt strategisk næringsplan er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan. Ved politisk behandling i komite/bystyre ble det gjort vedtak som også er tatt med ved utarbeidelse av handlingsplanen. Vurderinger Handlingsplanen skal bidra til og legge til rette for positiv utvikling i næringslivet generelt. Det mest tydelige vekstpotensialet ligger i kunnskapsarbeidsplasser, utvikling i marin sektor samt reiselivs-/opplevelsesnæringene, herunder kultur og ringvirkninger fra landbruket. Prioriterte fokusområder i 2017 er ført opp i egen kolonne. Satsinger/tiltak vedtatt i SNP gjengis i egen kolonne og gir føringer i det kontinuerlige utviklingsarbeidet i hele perioden. Gjennomføringen av handlingsplanen må skje i et nært samarbeid med næringslivet generelt, ulike kunnskap-/kompetansemiljø, hele den kommunale organisasjon og andre som er naturlig å involvere i realisering av ulike tiltak som beskrives. Mange av satsingene er videreføringer, mens andre er nye initiativ som er kommet gjennom arbeidet med strategisk næringsplan. I den grad det det er behov for ny kommunal finansiering så må dette skje gjennom politiske saker (og vedtak). DA-pilarene Motor i Nord, Opplevelsesbasert verdiskaping, og Kunnskapsbasert verdiskaping forventes å være viktig i forbindelse med gjennomføring av ulike satsinger i handlingsplanen. Konklusjon og anbefaling Handlingsplan for strategisk næringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i beskrevne satsinger i SNP og innspill i forbindelse med utarbeidelse og behandling av planen. Det vedlagte utkast til handlingsplan anbefales vedtatt. Det anbefales videre at planen rulleres i løpet av siste kvartal Saksbehandler: Kyrre Didriksen Heidi Thommesen, næringssjef Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan-SNP Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen utviklingsdirektør 25

26 Utrykte vedlegg: Ingen 26

27 Handlingsplan til Strategisk Næringsplan Om strategisk næringsplan Strategisk næringsplan som ble vedtatt i Bodø bystyre den 8. desember 2016 omhandler følgende elementer, - Visjon, mål og satsingsområder - Hovedmål - Satsingsområder med strategiske grep Handlingsplanen beskriver satsinger i hele planperioden iht. vedtatt strategisk næringsplan, samt fokusområder for 2017/2018, basert på fire satsingsområder med strategiske grep. Gjennomføringen av handlingsplanen må skje i et nært samarbeid med næringslivet generelt, ulike kunnskap-/kompetansemiljø, hele den kommunale organisasjon og andre som er naturlig å involvere i realisering av ulike tiltak som beskrives. Fra strategisk næringsplan Visjon: Samskaping for smart og grønn næringsutvikling Hovedmål: Bærekraftig vekst og smart verdiskaping oppnås gjennom samskaping mellom næringsliv, FoU, befolkning og offentlig sektor. Bodø skal være drivkraft for næringsutvikling lokalt og regionalt og posisjonere seg nasjonalt og internasjonalt Bærekraftig vekst med vekst i antall arbeidsplasser iht. befolkningsveksten Smart verdiskaping: Fremtidsrettet, bærekraftig og målbar verdiskaping basert på innovasjon, kompetanse og internasjonalt fokus. Overordnet satsingsområde er smarte og grønne satsingsområder med tilhørende satsinger: Bodø som magnet Kunnskap og verdiskaping Posisjonering og nettverk Næringsoffensiv by og region Prioriteringer i handlingsplanen Handlingsplanen skal bidra til og legge til rette for positiv utvikling i næringslivet generelt og skape nye arbeidsplasser. Det mest tydelige vekstpotensialet ligger i kunnskapsarbeidsplasser, utvikling i marin sektor samt reiselivs-/opplevelsesnæringene, herunder kultur og ringvirkninger fra landbruket. Det er en suksessfaktor at Bodø kommune, næringslivet (BRUS/BnF), Nord Universitet og andre utviklingsaktører samarbeider om felles mål for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Satsinger/tiltak vedtatt i SNP gjengis i egen kolonne og gir føringer i det kontinuerlige utviklingsarbeidet samt legger grunnlag for prioriteringer i perioden. Konkrete fokusområder som følges spesielt opp i 2017/2018 settes opp i egen kolonne. Ansvarlig avdeling i Bodø kommune settes opp i egen kolonne, ansvarlig avdeling vil da i sterkt samarbeid med utviklingsaktører i Bodøsamfunnet jobbe frem resultater og mål for satsingen. Handlingsplan har et 2-årlig fokus og vil rulleres årlig. Dette vil gjøres i samarbeid med arbeidsgruppen for strategisk næringsplan. Fokus ved den årlige rulleringen vil være evaluering, herunder vurdering av samskapingsaktiviteter og effekter. Dette resulterer så i ny handlingsplan for ny 2-årsperiode. 1 27

28 Satsingsområde: Næringsoffensiv by og region Mål: Smart og grønn infrastruktur og kommunale tjenester som gjør at Bodø og regionen er naturlig førstevalg for etablering, samt utvikling av eksisterende næringer STRATEGISKE GREP Kommunikasjonog logistikknutepunkt VEDTATT SNP FOKUSOMRÅDER 2017 /2018 ANSVAR/ GJENNOMFØRING Styrke Bodø som logistikknutepunkt/hub for person- og varetransport Arbeide for Nord-Norge linja/kystveien/togsatsing for /Bodø havn (fly, tog, båt, bil) effektivisering av både person- og godstransport Jobbe for omlegging av transport fra vei til bane og sjø Stimulere til smarte og grønne logistikk- og samferdselsløsninger Arbeide for smarte og grønne løsninger for transport og omlasting mellom vei, bane, sjø og luft (effektiv transport HUB i Bodø) TA Bodø havn Effektive pendlerløsninger i Salten Re-initiere arbeidet med strategisk satsing for luftfart over Bodø havn. Fortsette arbeidet med å øke flyfrakt over Bodø lufthavn Infrastruktur Videreutvikle fjernvarmeanlegget (Keiseren) Arbeide for god mobil- og bredbåndsdekning i hele kommunen ADM/IKT - Grønn varetransport i bysentrum Bypakke Bodø TA- Kraftforedlende (Kraftkrevende) næringsliv benytter lokal Legge til rette for smarte og attraktive næringsareal TA - -Eiendom overskuddskraft Hovedplan skogsveier / Oppskriving til tømmertransport TA - OK Tilrettelegging for og videreutvikling av digital infrastruktur for hele kommunen (fiber, datasenter) Fortsatt lav arbeidsgiveravgift og videreføring av DA Bodø Bidra og stimulere til prosjekter som støtter opp om DA-pilarene TA -OK Kommunen som aktiv tilrettelegger Effektiv og høy serviceevne i kommunale tjenester Helhetlig plan for nærings- og landbruksareal som sikrer utvikling av areal på land og sjø Bruk av ny teknologi for smart offentlig forvaltning, tjenester og informasjon Utviklingsorientert planarbeid. samskapende, åpne og informative planprosesser Aktiv bidragsyter i fylkesplanprosesser Offentlig innkjøpstjeneste som legger til rette for innovasjon og nyetableringer, og bygger på lokalt næringsliv Økt samarbeid for næringsutvikling over kommunegrensene 2 Bodø som transport- og logistikknutepunkt (HUB) Følge opp tiltak i strategisk næringsplan havbruk for Salten Miljø-/ energiplan /Alternativ energi Samordnet innkjøp i Salten - utvikle lokal leverandørkompetanse for å levere offentlige anbud Hydrogen som energibærer Landbruksnæringene - Plan for arealbehov/jordvern/ beitebruk - Viltforvaltning/ hjorteviltforvaltning Utarbeide næringsplan mineraler for Salten Utarbeide/iverksette næringsplan reiseliv for Salten Etablere felles destinasjonsselskap for Bodø/ Salten -TA-Bodø Havn - TA - TA Innkjøp/ 28

29 Satsingsområde: Bodø som magnet Mål: Et attraktivt møtested for tilreisende og innbyggere STRATEGISKE GREP Møtested VEDTATT I SNP FOKUSOMRÅDER 2017/2018 ANSVAR/ GJENNOMFØRING Etablere klynger og nettverksarenaer for samskaping Videreutvikle frokostmøtet Innsikt og legge til rette for flere Videreutvikling av handel som største næring Sentrumsutviklingsprosjektet møteplasser mellom næringsliv, kompetansemiljøer, kommune og frivillig sektor Tydelig og synlig konferanseby Tilrettelegge for arrangement i Bodø OK TA Sentrumsutviklingsprosjektet TA - OK - Etablere solid grunnlag for sentrumsorganisasjon - Legge grunnlag for et aktivt handels- og kultursentrum Utarbeide plan for Visuell kunst OK Vertskapsbyen Helhetsopplevelse Aktiv og synlig turistinformasjon Etablere et åpent og digitalt vertskap Videre utvikling av Visit Bodø og masterplan for reiselivet Tilrettelagte innfartsårer og byrom for besøkende Vertskap for virksomheter som er interessert i å etablere seg i Bodø og regionen God tilrettelegging og helhetlige opplevelser tilpasset besøkende, forretningsreisende, besøk, turister m.fl Bransjeoverskridende samarbeid for økt tilbud til besøkende Landbruk, kultur, reiseliv, teknologi, handel, FoU m.fl. Regionen (by og land) som opplevelsesarena Smart destinasjonsutvikling i Salten Kompetanseutvikling i opplevelsesnæringen Utvikle vertskapskompetansen hos hele Bodøsamfunnet herunder også smart bruk av kommunens digitale flater, Visit Bodø og Bodø i Vinden Tilrettelegging/forutsigbarhet for handelsnæringene (reisemønster/transportbehov/arealbehov) Ivareta og videreutvikle status som Norges mest attraktive by Utvikle opplevelsesbasert tilbud - Stormen og Bodø Spectrum - Bodø Kulturpark o Jektefartmuseum Bodøgård - Nordlandsmuseet Legge til rette for Sykkel i by og natur Utvikle Visit Bodø som destinasjonsselskap i Salten og kompetanseutvikling i opplevelsesnæringen Kulturbasert næringsutvikling - kulturfond Utvikling av Geitvågenområdet og andre friluftsområder for opplevelser Viktige arrangement: Landsleir speidere, Barents Summer Games etc. OK - ADM TA - TA OK OK TA OK OK - TA -Eiendom OK 3 29

30 Satsingsområde: Kunnskap og verdiskaping Mål: Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av forskning, utvikling og innovasjon for smart næringsutvikling STRATEGISKE GREP Samskaping mellom universitet, forskningsmiljø, næringsliv og kommune Entreprenørskap Forskning, utvikling og innovasjon VEDTATT I SNP FOKUSOMRÅDER 2017/2018 ANSVAR/ GJENNOMFØRING Etablere møtearenaer og skapende utviklingsmiljø Koble forskning til lokalt utviklingsarbeid og næringsliv Oppnå felles mål for by- og næringsutvikling mellom miljøene Bruke kompetansen til ansatte i forsknings- og utviklingsmiljøene iht. Styrke Samarbeid mellom Bodø kommune, Nord Universitet, næringsliv, forskning- og utviklingsaktører og - OK næringslivets behov samfunnsliv. Kunnskapssenter for landbruk og matproduksjon TA OK Etablere Bodø/Salten som synlig nærings- og kunnskapssenter i Norge Videreutvikling av næringsnettverket i Salten innen marin forskning-, kompetanse- og næringsutvikling Bygge gründerkultur som tiltrekker seg og skaper etablerere Nyskaping både i eksisterende og nye virksomheter Stimulere til økning i etableringer basert på bransjer og områder som har fortrinn både i by og bygd Stimulere til bransjesamarbeid for innovasjon (og ideskaping) Entreprenørskapsforskning og universitetsstudier nyttiggjøres til verdiskaping Utvikle effektive systemer for tilrettelegging fra idé til kommersialisering Etablere investeringsfond med solid grunnfinansiering Etablere innovasjonssenter som tiltrekker seg utviklingsmiljøer Etablere kommunalt innovasjonsutvalg med høyt ambisjonsnivå Arbeide for at Nord tar en ledende rolle og posisjon som Norges «blå universitet» Beholde og tiltrekke oss kompetanse Utnytte potensiale i effektivisering i offentlig sektor som virkemiddel for næringsutvikling Landbrukets rolle og utvikling i samhandling med bymiljø Sirkulærøkonomi som virkemiddel for forretningsutvikling Kommunal havbruksstrategi, mineralstrategi og reiselivsstrategi i Salten Transport og logistikk 4 Utvikle og tilby møteplasser, kurs og arrangement som stimulerer til økt forretningsutvikling fra idé til etablering og vekst. (Gnist grunderuke årlig). Videreutvikle førstelinjetjeneste for gründere, herunder både med rådgivning, coworkingspace, gründerfond og digitale informasjonsløsninger Etablererkurset Start Opp Salten videreutvikles Ringvirkningsprogram (nye og utvidede næringsaktiviteter) for landbruket Utarbeide Smart City strategi for Bodø Arbeide for åpen bylab/kreativt miljø/makerspace/coworkingspace Etablere innovasjonsutvalg innovasjon i offentlig og privat sektor Ny By Ny flyplass, vedtak i NTP og videre planlegging og forberede gjennomføring Videreutvikling av MIND- sentret Arbeide for økt tilbud av realfag- og teknologiutdanning i Bodø og regionen Arbeide for styrking av regionale kapitalfond som Salten Invest Arbeide for økt samspill næringsliv/grunnskole Delta i forskningsprosjektet om marint avfall TA OK TA Eiendom - Øk OK - OK OK- 30

31 Satsingsområde: Posisjonering og nettverk Mål: Tiltrekke og etablere nasjonale og internasjonale bedrifter og organisasjoner i Bodø og Nordland STRATEGISKE GREP Omdømmebygging Akkvisisjonsarbeid Internasjonal by VEDTATT SNP FOKUSOMRÅDER 2017/2018 ANSVAR/ GJENNOMFØRING Målrettet rekruttering av arbeidskraft, videreutvikling av Bodø i Vinden Bodø i Vinden videreutvikling for ytterligere rekruttering til Sterkt fokus på sikkerhet og beredskap regionen og synliggjøre arbeidsplasser Europeisk Smart City Europeisk kulturhovedstad Nasjonalt/internasjonal markedsføring av Bodø og regionen som reisemål samarbeid med Visit Bodø. -OK Framsnakke og profilere Bodøs næringslivs- og utviklingsmiljø med Styrke Bodø som vekstmotor i Nord gjennom DApilaren «motor i -OK fokus på alle miljøer og hele geografien nord» Åpenhet, imøtekommenhet, informasjon, deling og synlige satsingsområder Europeisk kulturhovedstad søknadsprosess OK - Smart kommune med smarte fremtidsorienterte løsninger og åpen dialog Kulturstrategiplan OK m/innbyggere og næringsliv Konferanser både nasjonale og internasjonale til Bodø Videreutvikle Bodø som attraktiv by Samarbeide om å oppnå etablering av landsdekkende arbeidsplasser Tiltrekke seg bedrifter og etablering av utviklingsaktører i utvikling av ny by - ny flyplass Aktiv deltakende i nasjonale nettverk Være naturlig samarbeidspartner for næringsutvikling på nordkalotten Ny by - ny flyplass og Smart City som internasjonal «lab» for utvikling av fremtidsrettede smarte og grønne løsninger Nasjonal og internasjonal posisjon innen kultur, marine områder, luftfart, petroleum, sikkerhet og beredskap, arktisk landbruk, teknologi og miljø. Eksportorientert næringsutvikling Internasjonalt studie- og forskningssted Styrke og utvikle internasjonale nettverk og samarbeidspartnere Engelsk i flere kanaler Aktiv deltakelse i internasjonale, nasjonale og lokale nettverk for samskaping Strukturert samarbeid med næringsliv (BRUS/BnF), NORD universitet og andre utviklingsaktører for koordinert og samordnet arbeid med akkvisisjon/etablering av flere arbeidsplasser innen private, statlige og andre offentlige virksomheter Rekruttering sårbar kompetanse Økt samarbeid/prosjekter med Nordområdesenteret og andre aktører vedr. nordområdesatsinger Tilflytting - Inkludering/mangfoldskoordinator - Nyttiggjøre kompetanse fra tilflyttere Legge til rette for utvikling av sjømatnæringen, videreforedling lokalt og internasjonal eksport. Arbeide for kommunal nettportal på flere språk -OK OK- - OK ADM/Kommunikasj 5 31