Budsjett-innst. S. nr. 9.

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 9. ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ). Til Stortinget. K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og 13 Miljø. K o m i t e e n fremmer i tillegg forslag om bevilgninger under de kapitler som komiteen har til behandling, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ). 1. RAMMEOMRÅDE 12 - OLJE OG ENERGI Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ). Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 Utgifter i hele kroner 1 Olje- og energidepartementet 1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Tilskudd til PETRAD Tilskudd til Norsk Oljemuseum Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak Tilskudd til investeringer i ledningsnett Energiøkonomisering Spesielle driftsutgifter Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi Produksjonstøtte til vindkraft Energiforskning (jf. kap. 4829) Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak Oljeforsyningsberedskap Driftsutgifter Sikring og oppgradering av drivstoffanlegg

2 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr Kraftforsyningsberedskap Driftsutgifter Tilskudd til sikringstiltak Petroleumsvirksomhet 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) Fjerningsutgifter Investeringer Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen Tilskudd Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) Gebyr- og avgiftsinntekter Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Refusjon av tilsynsutgifter Salg av undersøkelsesmateriale Salg av publikasjoner Ymse inntekter Inntekter barnehage Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) Gebyr- og avgiftsinntekter Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap og 1830) Overføring fra fondet Statsforetak under Olje- og energidepartementet Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft Inntekter fra petroleumsvirksomhet 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) Driftsresultat: Driftsinntekter Driftsutgifter Lete- og feltutviklingsutgifter Avskrivninger Renter Avskrivninger Renter Renter og utbytte m.v Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet Renter, Statnett SF Renter, Statkraft SF Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde ) 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

3 Budsjett-innst. S. nr Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje- og energi Innledning K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 1 ( ). Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kroner, jf. Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 ( ) Hovedprioriteringer i Arbeiderpartiets primære budsjettalternativ Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg som er omtalt i Budsjett-innst. S. I ( ), der utgiftsrammene til rammeområde 12 er 39 mill. kroner større enn det vedtatte forslag. Dette hadde gitt rom for en større satsing på enøk og ledningsnettet enn den vedtatte utgiftsrammen tillater. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at norsk energipolitikk handler om å forvalte en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre sysselsetting og velferd. Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. D i s s e m e d l e m m e r går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at EUs elektrisitetsmarked gradvis åpnes for fri handel og at det skjer store omstillinger. Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, og dette krever omstilling. Refusjonsordningen for dokumentavgiften har vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren og dermed å forberede oss på innføringen av et åpent europeisk kraftmarked. D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot Regjeringens forslag om å fjerne denne refusjonsordningen. D i s s e m e d l e m m e r mener at man i stedet må se på mulighetene for å gjøre om refusjonsordningen til et avgiftsfritak, og vil be Regjeringen foreta en slik vurdering. I påvente av dette har Arbeiderpartiet satt av 60 mill. kroner, slik at avgiftsfritak kan gjennomføres inntil videre (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 ( )). D i s s e m e d l e m m e r mener at olje- og gassforekomstene er våre felles ressurser og at samfunnet må sikre inntekter av utvinningen av disse ressursene gjennom offentlig eierskap og skattesystemet. Desto viktigere er det å sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regjeringen fører i stedet en politikk som gir uforutsigbarhet og vilkårlighet. Økningen i CO 2 -avgiften på sokkelen som Regjeringen fikk flertall for i Revidert nasjonalbudsjett, har ingen miljøpolitisk begrunnelse og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i tillegg å øke selskapsskatten for oljeselskapene samt å senke grensen kraftig for hvilke utbyggingsprosjekter som kan ha forenklet saksbehandling, noe som vil føre til økt tidsbruk, større kostnader og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger. Disse forslagene bidrar til å skape usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen som allerede i utgangspunktet står overfor store utfordringer knyttet til lav oljepris og store kostnadsoverskridelser ved flere utbyggingsprosjekter. Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter og true sysselsettingen i leverandørindustrien. D i s s e m e d - l e m m e r går derfor imot forslagene om å øke selskapsskatten for oljeselskapene og å endre grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer. Når det gjelder Regjeringens foreslåtte økning i elavgiften, går d i s s e m e d l e m m e r imot dette og viser til Arbeiderpartiets omtale i finansinnstillingen Hovedprioriteringer i Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres primære budsjettforslag Olje og energi Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har med tilfredshet merket seg den tydelige miljøpolitiske profilen i Regjeringens forslag til statsbudsjett. En betydelig satsing på enøk-tiltak, fra 193 mill. kroner i 1998 til 270 mill. kroner i Regjeringens forslag til statsbudsjett, viser at Regjeringen tar på alvor målet om at vi skal være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Til tross for at beløpet er redusert i det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, er bevilgningen til posten fortsatt kraftig økt fra 1998, og siden 1997 er bevilgningene til ENØK mer enn fordoblet og de ligger mer enn 40 pst. over regjeringen Jaglands forslag til bevilgning i D i s s e m e d l e m m e r er også godt fornøyd med at Regjeringen gjennom forslaget om økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje, ville stimulere både satsingen på nye, fornybare energikilder og satsingen på enøk-tiltak. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at et stort flertall i Stortinget har avvist dette forslaget, uten at de har fremmet andre forslag som kan bidra til at vi kommer nærmere målet om å være selvforsynt med elektrisk kraft. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at økningen i el-avgiften og innføringen av grunnavgift på mineralolje ikke er med i det justerte budsjettforslag som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil gi subsidiær støtte, og erkjenner at det ikke har vært mulig å få flertall for et budsjett med disse komponentene. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet for selskapene i petroleumssektoren. D i s s e m e d l e m m e r har videre med glede registrert

4 8 Budsjett-innst. S. nr at et stort flertall går inn for å gi fritak for investeringsavgift for distribusjonsnett for naturgass, og for investeringer i solenergitiltak Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsb e r g, mener at våre energiressurser skal utnyttes på en måte som kommer hele befolkningen til gode. D i s s e m e d l e m m e r mener videre at det skal være fri konkurranse mellom energikilder, slik at prismekanismen vil stimulere til forskning på alternative energikilder, og til bedre utnyttelse av de eksisterende. D i s s e m e d l e m m e r mener at utnyttelse av våre nasjonale gassressurser må være en prioritert oppgave, og at utbygging av gasskraftverk i Norge vil være et viktig supplement til våre vannkraftressurser. D i s s e m e d l e m m e r mener også at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet, og at all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass bør utføres av private selskaper. Konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass bør tildeles etter auksjonsprinsippet, og offentlig engasjement bør innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet, kontroll av at regelverket blir fulgt. Oljevernberedskapen må holdes på et forsvarlig nivå, slik at miljøkatastrofer unngås ved uhell. D i s s e m e d l e m m e r hadde sett det som en fordel at Statens eierinteresser i Statoil og andre oljeselskaper ble avviklet. D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens utvinningstempo på sokkelen bør videreføres, og at langsiktighet og forutsigbarhet må være nøkkelord i vår fremtidige oljepolitikk. Oppbyggingen av petroleumsfondet vil være et viktig bidrag for å sikre vår nasjonalformue. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 12, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling. Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. (avvik i parentes). Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 Frp 1999b (1999) Utgifter rammeområde Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 70 Tilskudd til PETRAD ( ) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak ( ) 71 Refusjon av dokumentavgift til kraftverk ( ) 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett ( ) 1825 Energiøkonomisering ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( )

5 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 Frp 1999b (1999) 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi ( ) 73 Produksjonstøtte til vindkraft ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 50 Norges forskningsråd ( ) 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak ( ) Sum utgifter ( ) Inntekter rammeområde 12 Sum inntekter Sum netto ( ) Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at Høyres budsjettforslag sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien og kraftsektoren. Dette er avgjørende for at Norge skal utvikle seg som energinasjon i fremtiden. Høyre fremmer forslag som vil påskynde moderniseringen i kraftbransjen, bidra til billigere strøm og opprettholde norsk sokkels konkurranseevne. D i s s e m e d l e m m e r mener energiressursene i størst mulig grad skal omsettes i frie markeder der statens rolle er begrenset til å fremme tjenlig, reell konkurranse. For å få størst mulig samfunnsmessig nytte av energiressursene fremmer d i s s e m e d l e m m e r forslag om å åpne for privat kapital i de statlige kraftselskapene, Statoil, Statkraft og Statnett. D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens forslag om skatteøkninger på oljeindustrien og forslaget om lavere grense for forenklet myndighetsgodkjenning av petroleumsprosjekter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at lave oljepriser tvinger oljeselskapene til å foreta en strengere prioritering mellom ulike områder de vil investere i. Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser er i en slik situasjon avgjørende for at norsk sokkel skal forbli et attraktivt investeringsområde. Den gjennomførte produksjonsbegrensningen, investeringsutsettelsene, signalene om utsettelse av tildelinger av nye leteområder og økningen i CO 2 -avgiften har slik d i s s e m e d l e m m e r ser det introdusert et politisk usikkerhetsmoment i rammebetingelsene. Regjeringens forslag om en skatteøkning på 500 mill. kroner på oljeindustrien forsterker usikkerheten ytterligere, og er derfor svært uheldig. Forslaget svekker rammebetingelsene og skaper usikkerhet om det fremtidige norske skatteregimet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre går imot Regjeringens forslag om økt el-avgift på 2,5 øre pr. kwh. Forslaget vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Høyre vil verken øke den spesielle skatten på kraftselskaper fra 27 til 32 pst. eller øke naturressursavgiften. D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringens forslag er et brudd på det bare to år gamle forliket om kraftskattereformen, og skaper usikkerhet for bransjens framtidige rammebetingelser. D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens forslag om å ilegge dokumentavgift ved omdanning av kraftselskaper. Regjeringens forslag ville hindret omdanning av kommunale kraftverk til aksjeselskaper og stoppet den viktige omstruktureringen av kraftbransjen. D i s s e m e d l e m m e r understreker at sluttresultatet av Regjeringens forslag blir dyrere strøm for forbrukerne og mindre økonomisk handlefrihet for kommuner som planlegger å selge andeler i kommunale kraftselskaper. D i s s e m e d l e m m e r viser til de store mulighetene som ligger i utvikling og bruk av alternative energikilder og fornybar energi. D i s s e m e d l e m m e r vil stimulere til ENØK, økt bruk av nye energikilder, vannbåren varme, varmepumper og bioenergi og foreslår derfor en økning på 12 pst. til dette formålet. Dette er likevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. D i s s e m e d l e m m e r mener forskning og utvikling av alternativ energi bør kombineres med en vridning av den fossile energibruken i retning av forholdsvis rene fossile brensler som naturgass.

6 10 Budsjett-innst. S. nr D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre sammen med Fremskrittspartiet har inngått forlik med sentrumspartiene når det gjelder rammene for budsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatteog avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer også at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjett og at prioriteringene på de enkelte poster er justert i forhold til dette. Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes). Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 Høyre med tillegg Utgifter rammeområde Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 71 Refusjon av dokumentavgift ( ) 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett ( ) 1825 Energiøkonomisering ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi ( ) 73 Produksjonstøtte til vindkraft ( ) Sum utgifter rammeområde ( ) Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn. Dette medl e m er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert, selv om Regjeringens forslag til bl.a. bortfall av investeringsavgift på miljøalternativene viser en riktig vei. Det vises i denne sammenheng til Kyoto-avtalen som vil tvinge Norge til en mer klimavennlig politikk, men at dette igjen ikke vises i budsjett - verken i forhold til utvinningstempo på norsk sokkel, en offensiv satsing på alternativ fornybar energi eller på forskning og utvikling av mer miljøvennlig teknologi. D e t t e m e d l e m mener det er galt å holde på det høye tempoet som er på norsk sokkel - ikke minst nå når oljeprisene er så lave. Det rette, så vel økonomisk som miljøpolitisk, er å skru ned tempoet, og la større deler av ressursene ligge under havbotnen. Det ville også gjøre det lettere å være på offensiven i forhold til nasjonale forpliktelser i Kyoto-avtalen. D e t t e m e d - l e m mener at Norge må være et foregangsland i oppfølging av Kyoto-avtalen. Til nå har Norge vært en sinke i forhandlingene, og opptrådt på oljeselskapenes premisser. Det kan neppe være tilfredsstillende for et land som har en regjering som framstiller seg som den første miljøregjering. D e t t e m e d l e m viser til Voksenåsen-erklæringen og etterlyser den gjennomgangen av energiloven som er lovet der. Det er en forutsetning for d e t t e m e d - l e m at det, i større grad enn nå, sikres at det er samfunnsmessig kontroll over energi- og naturressursene. D e t t e m e d l e m er kritisk til de gasskraftverkene Hydro har signalisert at de ønsker å bygge, og selv om

7 Budsjett-innst. S. nr mye er uavklart, vil kraftverket være avhengig av fossilt brensel, som vil ta slutt en gang. D e t t e m e d l e m vil satse på å utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. D e t t e m e d l e m vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv må denne overgangen til fornybar energi komme raskt for å unngå uopprettelige skader på klimaet. Vi kan klare å framskynde en slik overgang, hvis det er politisk vilje til dette. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å «vise vei». D e t t e m e d l e m vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ, som nå samler et flertall i komiteen. Sosialistisk Venstreparti følger forslaget opp med en bevilgning som innebærer at det i første omgang bevilges 300 mill. kroner til over statsbudsjettet i 1999, med påfølgende årlige bevilgninger. D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener d e t t e m e d l e m at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det settes av 123 mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg. D e t t e m e d l e m vil vise til forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Stortinget - om å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger etter det såkalte «mobiltelefonprinsippet». Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert imot har det vært basert på vissheten om at kostnadene kan tas inn på telefonregningen. Dette prinsippet kan også brukes for å sette fortgang i enøk-investeringer. Det kan gjøres ved at kunden får finansiering til enøk-tiltak i hjemmet gjennom et statlig enøk-fond. Finansieringen har form som et rentefritt lån som nedbetales over strømregningen. På denne måten vil private husholdninger få råd til å gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil gå i pluss både for kunden og samfunnet. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og de påplussinger som er foretatt på ramme 12, og til Sosialistisk Venstrepartis merknader under de enkelte kapitler. Forslaget holder seg innenfor tildelt ramme. Etter forliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, er budsjettforslaget til Sosialistisk Venstreparti justert og holdt innenfor vedtatte ramme. Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes). Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 SV Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) (+6 000) 21 Spesielle driftsutgifter (+5 000) 70 Tilskudd til PETRAD (+1 000) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) ( ) 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett ( ) 1825 Energiøkonomisering ( ) 61 Tilskudd til enøk-tiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg ( ) 70 Tilskudd til enøk-tiltak i statlige bygg ( ) 71 Tilskudd til enøk-tiltak ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) ( ) 50 Norges forskningsråd ( )

8 12 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 SV 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) ( ) 30 Investeringer ( ) Sum utgifter rammeområde ( ) Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) ( ) 2 Driftsutgifter ( ) 3 Lete- og feltutviklingsutgifter ( ) Sum inntekter rammeområde ( ) Sum netto rammeområde ( ) Oppsummering av partienes prioriteringer innenfor vedtatt ramme Tabell 1 angir partienes standpunkter på kapittelnivå som det fremgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 12 Olje og energi. 90-postene inngår ikke i kapitlene. (Tall i hele tusen) Kap. Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 FrP, KrF, H, Sp og V Ap SV Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) Energiøkonomisering Energiforskning (jf. kap. 4829) Oljeforsyningsberedskap Kraftforsyningsberedskap Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen Sum utgifter rammeområde Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap og 1830) Statsforetak under Olje- og energidepartementet Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) Renter av lån til statsforetak under Oljeog energidepartementet Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde

9 Budsjett-innst. S. nr Avtale om forlik mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier om statsbudsjettet for Avtalen mellom partiene innebærer følgende endringer på rammeområde 12 Olje og energi, i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ), inkludert de endringer som ble gjort i Sentrumspartienes justerte budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I ( ): Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 FrP, KrF, H, Sp og V Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) (-4 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-4 000) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-3 900) 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett ( ) 1825 Energiøkonomisering ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-9 000) 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) (-5 100) 21 Spesielle driftsutgifter (-2 100) 50 Norges forskningsråd (-3 000) Sum utgifter rammeområde ( ) Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) ( ) 24 Driftsresultat: ( ) 2 Driftsutgifter ( ) Sum inntekter rammeområde ( ) Sum netto rammeområde ( ) 1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12 For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ). Kap Olje- og energidepartementet Det foreslås bevilget 111,150 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 5,1 pst. i forhold til Post 01 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt økt med 1,5 mill. kroner.

10 14 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I ( ) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg Statoils siste oppkjøp av aksjer i Saga Petroleum. D i s s e m e d l e m m e r er svært skeptiske til dette, da det truer Sagas uavhengighet, svekker de tre oljemiljøer vi i dag har, og øker offentlig eierskap i oljenæringen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen gjennom Statoils generalforsamling sørger for at ytterligere oppkjøp av Saga-aksjer ikke finner sted. Kap Oljedirektoratet Det foreslås bevilget 307,950 mill. kroner på dette kapitlet for 1999 som er en økning på 3,3 pst. i forhold til Post 21 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt redusert med 4,8 mill. kroner, post 70 redusert med 2,5 mill. kroner. Komiteen har merket seg Oljedirektoratets overordnede målsetting med å legge til rette for høyest mulig verdiskapning og bidra til at petroleumsvirksomheten drives sikkert, at ressursene utnyttes forsvarlig og at miljømessige hensyn ivaretas. K o m i t e e n har videre merket seg Oljedirektoratets resultatmål for 1999, og vil spesielt understreke at det er viktig med oppfølging av aktiviteten i lete-, utbyggings- og driftsfasen på sokkelen for å oppnå mer effektiv ressursforvaltning. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtalen som er inngått mellom disse partiene slik den er beskrevet i pkt F l e r t a l l e t foreslår i tråd med dette at kap bevilges med kroner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartie t slutter seg til den nye foreslåtte bevilgning på kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I ( ), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden. Komiteen sin medlem frå Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er oppteken av at Norge skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast. Det kan i denne samanhengen vere nyttig å vise til at eit selskap over lengre tid hadde rapportert for låge utslepp av CO 2, og slik betalt for lita avgift til statskassa. Ei styrking av m.a. kontrolltiltaka kan slik i første omgang styrke HMS-arbeidet, men kan og i neste omgang gje auka inntekter. D e n n e m e d l e m e n er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplæringsog kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. D e n n e m e d l e m e n meiner dette arbeidet må styrkast og utviklast, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag i budsjettet. D e n n e m e d l e m e n ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske regjeringa no har offisielle samband med landet. D e n n e m e d l e m e n syner til Sosialistisk Venstreparti sine primærstandpunkt i finansinnstillinga, jf. Budsjett-innst. S. I ( ), og foreslår at det vert avsett 2 mill. kroner til styrking av HMS (drift) og 4 mill. kroner i auka tilskot til Petrad, slik at kap bevilges med kroner. Kap Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr). Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 AP, FrP, KrF, H, Sp og V SV 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) (-4 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-4 000) 70 Tilskudd til PETRAD (+6 000) (+2 000) (+4 000)

11 Budsjett-innst. S. nr Kap Oljedirektoratet Det budsjetteres med 93,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 2,5 pst. i forhold til K o m i t e e n har merket seg at det også for 1999 vil være betydelig usikkerhet med hensyn til post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, og er tilfreds med at posten er redusert med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998, da dette er et mer realistisk inntektsanslag. Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Det foreslås bevilget 287,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 46,3 pst. i forhold til Post 01 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt økt med 2,5 mill. kroner, post 30 økt med 9 mill. kroner, post 34 økt med 20 mill. kroner, post 32 Tilskudd til Haldenkanalen økt med 2,5 mill. kroner, post 33 redusert med 2,5 mill. kroner, post 72 redusert med 3 mill. kroner. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber om at det fremlegges en vurdering av behovet for en oppdatering av Samlet plan i forbindelse med fremleggelsen av den bebudede energimeldingen. Det er derfor ikke riktig å bevilge penger til dette formålet nå. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og H ø y r e, viser til Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Formålet med ordningen har vært å bidra til selskapsmessige strukturendringer innen energisektoren. Regjeringens forslag innebærer at 2,5 pst. av selskapenes bokførte verdi må innbetales til statskassen ved sammenslåing og omdannelse av kraftselskaper. Dette flertallet konstaterer at dokumentavgiftens størrelse kan hindre den omstrukturerings- og effektiviseringsprosessen i kraftbransjen som kom med innføringen av det nye kraftregimet. Ytterligere gevinster fra mer effektive enheter og et bedre fungerende kraftmarked vil dermed bli vanskeligere å få realisert. D e t t e f l e r t a l l e t peker videre på at en avvikling av ordningen vil kunne virke konkurransevridende. Selskaper som har kommet langt i omstruktureringsprosessen får med Regjeringens forslag en konkurransefordel i forhold til selskaper som av ulike grunner har kommet kortere i prosessen. Dette flertallet viser til at departementet i budsjettproposisjonen s. 46, jf. St.prp. nr. 1 ( ) Olje- og energidepartementet, skriver: «Dette innebærer at søknader om refusjon fremmet etter ikke vil bli behandlet av departementet.» D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Stortinget har vedtatt en refusjonsordning for 1998 og kan ikke se noen grunn til at ordningen skal avvikles 31. oktober D e t t e f l e r t a l l e t mener at ordningen etter gjeldende retningslinjer skal gjelde frem til 31. desember 1998 og vil fremme forslag i tråd med dette: «Stortinget ber Regjeringen forlenge fristen for søknader om refusjon av dokumentavgift fram til 31. desember 1998.» D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at departementet i budsjettet s. 46 skriver: «Fjerning av ordningen forventes, i hvertfall på kort sikt, å redusere antall omorganiseringer og omdanninger av energiverk til aksjeselskaper på grunn av dokumentavgiftens størrelse.» Dette flertallet mener at det vil være en uheldig utvikling. Omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren har vært en ønsket strukturendring, særlig med tanke på å forberede oss på innføringen av et åpent europeisk kraftmarked. D e t t e f l e r t a l l e t vil derfor be Regjeringen om å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av konsekvensene av å avvikle refusjonsordningen. Det bes lagt særlig vekt på konsekvensene av manglende strukturendringer sett i lys av at EUs elektrisitetsmarked åpnes for konkurranse. Regjeringen bes vurdere om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak. D e t t e f l e r t a l l e t fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om å gi en vurdering av konsekvensene av å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Det bes lagt særlig vekt på konsekvensene av manglende strukturendringer sett i lys av at EUs elektrisitetsmarked åpnes for konkurranse. Det bes vurdert om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t viser til innledende merknad i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ), der Arbeiderpartiet foreslo å omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at partienes alternative budsjett la opp til en videreføring av ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskapene. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at forliket med sentrumspartiene innebærer at refusjonsordningen ikke kan videreføres. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er uheldig å fjerne refusjonsordningen fordi den er et viktig strukturpolitisk tiltak.

12 16 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Regjeringens omtale av forslaget om å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper i St.prp. nr. 1 ( ) og slutter seg til forslaget. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partier og omtale av denne i pkt , og foreslår i tråd med dette at post 21 reduseres med 3,9 mill. kroner, post 72 med 35 mill. kroner, og at kap bevilges med kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I ( ) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår. D i s s e m e d l e m m e r mener at ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftverk er et viktig incitament for omstrukturering innenfor energisektoren, og vil derfor primært videreføre ordningen med et år utover Regjeringens forslag. K o m i t e e n er kjent med at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet og Kulturdepartementet har vært involvert i spørsmålet om etablering av et nasjonalt vassdragssenter. I forbindelse med budsjettproposisjonen for 1998 ba komiteen Olje- og energidepartementet gjøre rede for departementets og NVE's vurderinger og prioriteringer når det gjelder etablering av vassdragssentere. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil be om at en slik redegjørelse tas med i budsjettframlegget for Tilskudd til investeringer i ledningsnett Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partiene og omtale av denne i pkt , og foreslår at kap bevilges med kroner. F l e r t a l l e t viser videre til at departementet har varslet en vurdering av alternativer til dagens ordning med støtte til investeringer i ledningsnettet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t ønsket opprinnelig en større bevilgning til investeringer i ledningsnettet, men vil vise til at flertallets rammeforslag ikke gir rom for dette. Komiteen sin medlem frå Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til det positive at støtta til investeringar i det opprinnelige forslaget fra Regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 ( ), er auka med 15 mill. kroner, men at avtalen med flertallet fjerna hele posten. D e n n e m e d l e m e n viser til at behova på området er store, og at dette er eit viktig tiltak ikkje minst for distrikt med høge overføringstariffar, men sjølvsagt også i spørsmålet om energieffektivitet. D e n n e m e d l e - m e n viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag kor støtta til investeringar i ledningenettet blir styrkt med 45 mill. kroner, og foreslår at kap bevilges med kroner. Kap Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr). Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12 FrP, KrF, H, Sp og V Ap SV 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) ( ) 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter (-3 900) 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak Tilskudd til investeringer i ledningsnett ( ) ( ) (-2 000) (-5 000) (-1 000) 0 ( ) ( ) ( )

13 Budsjett-innst. S. nr Kap Energiøkonomisering Det foreslås bevilget 270,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 40,2 pst. i forhold til K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at det ligger et langt større potensiale i en økt satsing på energieffektivitet og ny fornybar alternativ energi. I denne sammenheng vil f l e r t a l l e t peke på at enøk-politikken er sentral i klimasammenheng, når det gjelder utslipp av klimagasser som er omfattet av Kyoto-avtalen. En ytterligere satsing på energieffektivitet og ny alternativ fornybar energi vil gi reduserte utslipp. F l e r t a l l e t vil også peke på viktigheten av mer effektiv bruk av fossile brensler, og at opprusting av eksisterende vannkraftsystemer, utbedringer i overføringsnettet og energisparetiltak hos sluttbruker kan gi store miljøgevinster. En satsing på nye fornybare energikilder vil gjøre Norge mindre sårbart f.eks. i år med lite nedbør. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, støtter målet om at forbruk av elektrisitet i Norge skal dekkes av fornybare energikilder og bruk av ny teknologi. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kraftbalansen mot år K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det må legges til rette for et mer fleksibelt energisystem gjennom økt bruk av andre fornybare energikilder enn elektrisitet til oppvarmingsformål. F l e r t a l l e t mener dette vil bidra til å begrense elektrisitetsforbruket. K o m i t e e n er positive til innenlandsk bruk av gass, spesielt når gass erstatter fyringsolje og oljebasert drivstoff, og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 ( ) om bruk av naturgass i Norge og Innst. S. nr. 149 ( ). K o m i t e e n mener det er et stort uutnyttet potensial når det gjelder innenlandsk bruk av gass. K o m i t e e n er positiv til det arbeidet som pågår for å øke tilgjengeligheten og støtter utbyggingen av infrastruktur i Haugesund-området, Bergensområdet og på Tjeldbergodden. K o m i t e e n støtter også arbeidet knyttet til utbyggingen av Naturgassveien. K o m i t e e n vil vise til at det er satt av 6 mill. kroner til ulike gassprosjekter. Komiteens medlemmer fra Høyre vil spesielt fremheve de konkrete planene om å realisere Norges første Naturgasspark på Tjeldbergodden. D i s s e m e d l e m m e r frykter imidlertid at de midlene som er satt av til gassprosjekter, 6 mill. kroner, vil være for lite for å kunne realisere fornuftige prosjekter. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt , og foreslår i tråd med dette en reduksjon på kap post 21 på 9 mill. kroner og post 72 på 13 mill. kroner. F l e r t a l l e t foreslår i tråd med dette at kap bevilges med kroner. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil fremheve at dette fortsatt er en økning på over 55 mill. kroner fra 1998, og mer enn en dobling siden Medlemene i komiteen frå Arbeidarpart i e t vil vise til Budsjett-innst. S. I ( ) der Arbeiderpartiet hadde ei større ramme for ramme 12- området, som ville gitt meir til enøk enn avtalepartnarane sitt opplegg. Sjølv innanfor den nye ramma som er langt strammare enn det Arbeiderpartiet la opp til, finn d e s s e m e d l e m e n e det rett å auka dette kapitlet med 4 mill. kroner i høve til det nye forslaget, slik at kap vert løyvd med kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I ( ) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår. D i s s e m e d l e m m e r mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder, og at Regjeringens enorme satsning på post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, er klart konkurransehemmende. På bakgrunn av dette går d i s s e m e d l e m - m e r primært også imot bevilgningen på post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge også i fremtiden i hovedsak skal dekke det innenlandske kraftbehovet gjennom fornybare energikilder. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid understreke at dette ikke må være til hinder for en fornuftig innenlandsk bruk av norsk gasskraft. D i s s e m e d - l e m m e r viser videre til Norsk Hydros planer om et hydrogenkraftverk med separasjon og injisering av CO 2. Dersom dette prosjektet realiseres vil det tradisjonelle skillet mellom fornybar og ikke-fornybar energi i form av gasskraft, miste mye av sin miljømessige betydning. Dermed vil også en viktig premiss i målet om at kraftbehovet skal dekkes av fornybare energikilder svekkes. D i s s e m e d l e m m e r støtter en offensiv satsing på enøk og bruk av nye energikilder. I Høyres alternative statsbudsjett økes bevilgningene med 12 pst. sammenlignet med inneværende år. Dette er allikevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. D i s s e m e d l e m m e r vil særlig understreke potensialet knyt-

14 18 Budsjett-innst. S. nr tet til varmepumper, naturgass, fjernvarme og bioenergi. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet omkring energi- og miljøprosjektet rundt Sarpefossen har vært debattert i Stortinget. F l e r t a l l e t er positive til prosjektet og har merket seg at prosjektet er bebudet støtte gjennom en bevilgning på 11 mill. kroner fra NVE. Dette bør være tilstrekkelig for å realisere prosjektet. F l e r t a l l e t mener videre det vil være politisk vanskelig å gå inn og overprøve en inngått kraftavtale. F l e r t a l l e t mener at spørsmål knyttet til en langsiktig kraftavtale må vurderes i forbindelse med et nytt industrikraftregime. F l e r t a l l e t vil vise til interpellasjonen i Stortinget om dette prosjektet, 20. oktober 1998, der statsråden bekrefter at departementet vil bidra til å få realisert miljøprosjektet rundt Sarpefossen. F l e r t a l l e t er positiv til dette. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er kjent med et positivt energi- og miljøprosjekt rundt Sarpefossen, men har forstått at tildelt bevilgning på 11 mill. kroner fra NVE ikke kommer til anvendelse fordi en sliter med en dårlig kraftleveranseavtale med Statkraft. D e t t e m e d l e m er opptatt av at prosjektet blir realisert, og ber om at eventuelle hindringer blir ryddet til side i løpet av budsjettperioden. D e t t e m e d l e m vil peke på at den generelle støtteordningen for enøk-tiltak i privat regi ble avviklet for noen år siden. D e t t e m e d l e m er enig i at støtteordningen slik den var utformet kunne bidra til at en støttet tiltak som ville blitt gjennomført uansett. Dersom slike støtteordninger skal virke effektivt og samle støtte i befolkningen, er det viktig at en unngår mange gratispassasjerer. Det er imidlertid uheldig at en nå er uten noen form for statlig støtteordning på dette området. Det betyr at en rekke kostnadseffektive miljøtiltak ikke blir gjennomført. D e t t e m e d l e m vil derfor be om at Regjeringen utformer nye låneordninger og tilskuddsordninger til enøk-tiltak i privat regi, som utformes slik at de stimulerer enøk-tiltak som i dag ikke gjennomføres. Dette behøver ikke nødvendigvis være tiltak som koster det offentlige penger. I mange tilfeller vil det være mulig å utforme støtteordninger som fungerer slik at bygningstekniske forbedringer og andre enøk-tiltak betales over en strømregning som er redusert som et resultat av de samme enøk-tiltakene. D e t t e m e d l e m mener at byggeforskriftene som sist ble forbedret 1. januar 1997, bør gjennomgås på ny, f.eks. kan koeffisientene som brukes til utregning av energirammen oppgraderes. Dessuten bør plan- og bygningsloven justeres på noen områder for å sikre energieffektivitet, men også at fornybare energikilder velges. D e t t e m e d l e m er også enig i at det er nødvendig å øke avgiften på fyringsolje, nettopp for å fase inn mer miljøvennlige alternativer. Videre mener d e t t e m e d l e m at det må unngås at bygg baseres på fossile løsninger, når f.eks. varmepumpeløsninger er realiserbare. D e t t e m e d l e m viser til at Storebrand ønsket å basere sitt nye bygg i Vika i Oslo på varmepumper, men siden det fantes et oljebasert fjernvarmenett, ble de gjennom 66 A i plan- og bygningsloven pålagt å bruke dette. D e t t e m e d l e m er kritisk til den måten Statoil har opptrådt som aktør i forhold til de fornybare energikildene. Statoil, som ikke selv produserer strøm, har gått ut i markedet og underbydd samtlige aktører uten å gjøre rede for hvilken type som selges, eller hvor den kommer fra. Denne prisdumpingen bidrar selvsagt til å svekke en satsing på alternativ fornybar energi, men vil jo, i det minste på kort sikt, også bidra til et dårligere resultat for selskapet. D e t t e m e d l e m vil påpeke at Statoil bør gå tungt inn i markedet for å få til en satsing på alternativ fornybar energi, og ikke bidra til å gjøre denne satsingen vanskeligere. D e t t e m e d l e m viser til at i flere land skjer det nå et betydelig arbeid med å etablere merking og normer for energibruk i ulike produkter som husholdningsapparater og i f.eks. byggforskrifter. Dette arbeidet bør føre til at en så raskt som mulig etablerer minimumsstandarder som gjør det mulig å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet. D e t t e m e d l e m mener at Norge skal være et foregangsland på dette området og ikke alltid avvente andre lands normer og standarder før vi innfører strengere regler her. Dersom en regner med at andre land vil innføre strengere regler i fremtiden, kan det ofte være en fordel å ligge i forkant av regelutviklingen slik at næringslivet får ligget i forkant rent teknologisk. På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven, byggeforskriftene og aktuelle retningslinjer med sikte på å øke energieffektiviteten og sikre økt bruk av alternative fornybare energibærere.» «Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger over nettleien.» «Stortinget ber Regjeringen innføre et merkesystem som viser energibruk i alle husholdningsprodukter og etablere minimumsstandarder som vil bidra til å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet.» D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, og foreslår å øke kap Energiøkonomisering med 159 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner.