Budsjett-innst. S. nr. 9

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 9 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13)

2

3 Budsjett-innst. S. nr. 9 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13)

4

5 INNHOLD 1. Rammeområde 12 - (Olje og energi)... 5 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi Innledning Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer Fremskrittspartiets hovedprioriteringer Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde Kap Olje- og energidepartementet Kap Olje- og energidepartementet Kap Oljedirektoratet Kap Oljedirektoratet Kap Petoro AS Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Kap NVE Anlegg Kap NVE Anlegg Kap Konsesjonsavgiftsfondet Kap Forskning Kap Miljøvennlig gassteknologi Kap Miljøvennlig gassteknologi Kap Internasjonalisering Kap Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Kap Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Kap Statnett SF Kap Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet Rammeområde 13 (Miljø) Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø Innledning Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer Fremskrittspartiets hovedprioriteringer Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde Kap Miljøverndepartementet Kap Miljøverndepartementet Kap Miljøvernforskning og miljøovervåkning Kap Miljøvernforskning og miljøovervåkning Kap Vilt- og fisketiltak Kap Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond Kap Statens naturoppsyn Kap Statens naturoppsyn... 35

6 Kap Direktoratet for naturforvaltning Kap Direktoratet for naturforvaltning Kap Riksantikvaren Kap Riksantikvaren Kap Norsk kulturminnefond Kap Norsk kulturminnefond Kap Statens forurensningstilsyn Kap Statens forurensningstilsyn Kap Produktregisteret Kap Miljøvennlig skipsfart Kap Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk Kap Statens kartverk Kap Norsk Polarinstitutt Kap Norsk Polarinstitutt Kap Svalbard miljøvernfond Kap Svalbard miljøvernfond Kap Statens miljøfond, renteinntekter Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 54

7 Budsjett-innst. S. nr. 9 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Oljeog energidepartementet og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13) Til Stortinget 1. RAMMEOMRÅDE 12 - (OLJE OG ENERGI) Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet Kap. Post Formål St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 Utgifter i hele kroner Olje- og energidepartementet 1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres Tilskudd til Norsk Oljemuseum Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Petoro AS Administrasjon Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

8 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr Omlegging av energibruk og energiproduksjon Spesielle driftsutgifter, kan overføres Naturgass, kan overføres Forskning (jf. kap. 4829) Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres Norges forskningsråd Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831) Spesielle driftsutgifter, kan overføres Overføring til Gassnova Internasjonalisering Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres Petroleumsvirksomheten 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) Investeringer Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond Statens forretningsdrift 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) Driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Renter av statens kapital Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800) Ymse inntekter Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) Gebyr- og avgiftsinntekter Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Refusjon av tilsynsutgifter Inntekter barnehage Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) Gebyr- og avgiftsinntekter Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap og 1830) Overføring fra fondet Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831) Fondsavkastning Statnett SF Garantiprovisjon Inntekter fra petroleumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) Driftsresultat:

9 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 1 Driftsinntekter Driftsutgifter Lete- og feltutviklingsutgifter Avskrivninger Renter av statens kapital Avskrivninger Renter av statens kapital Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv NVE Anlegg (jf. kap. 2490) Salg av utstyr mv Renter og utbytte mv Renter av lån til Statnett SF Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde KOMITEENS PRIORITERINGER FOR RAMMEOMRÅDE 12 OLJE OG ENERGI 2.1 Innledning Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 3 ( ). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ) Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Bort e n M o e, vil understreke at Norge er en energinasjon. Vi har stor vannkraftproduksjon. Vi har rikelig tilgang på olje og gass. Vi har mange bedrifter og arbeidsplasser knyttet til produksjon og foredling av norske energiressurser. Vi har store muligheter for å utvikle nye lønnsomme bedrifter basert på utnyttelse av norske energiressurser. F l e r t a l l e t vil slå fast at Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. F l e r t a l l e t vil framheve at tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskapning og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at mange former for energiproduksjon medfører miljøproblemer. F l e r t a l l e t vil derfor understreke at Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket. F l e r t a l l e t vil slå fast at tiden for de nye store vannkraftutbygginger er over. Derfor må framtidas økte energibehov i større grad dekkes på andre måter. F l e r t a l l e t vil framheve behovet for en tryggere og bedre energiforsyning og Regjeringen vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Liberalisering av energimarkedet og konsekvensene av dette gjør at det er behov for en helhetlig gjennomgang av energiloven. F l e r t a l l e t vil understreke at norsk kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. F l e r t a l l e t vil understreke at Norge har store varmeressurser. For å utnytte disse må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten. Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet enn el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg. F l e r t a l l e t vil framheve at innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands

10 8 Budsjett-innst. S. nr til industri-, energi- og transportformål. F l e r t a l l e t vil understreke at Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. F l e r t a l l e t vil vise til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker. F l e r t a l l e t har registrert at Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskalaanlegg for CO 2 -fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning av CO 2 skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO 2 - fjerning ved disse. F l e r t a l l e t vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO 2, og CO 2 kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen. F l e r t a l l e t vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Det må være lønnsomt å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. En prioritet i petroleumsvirksomheten skal være å få mest mulig petroleum ut av hvert felt. F l e r t a l l e t vil understreke at petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. F l e r t a l l e t vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland. F l e r t a l l e t vil understreke at en offensiv nordområdestrategi vil gi Norge et bedre utgangspunkt for å engasjere Russland, USA og EU i et sterkere samarbeid om blant annet sjøsikkerhet og oljevernberedskap Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer Hovedmålet for komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen G u n n a r K v a s s h e i m, er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r vil legge til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r vil sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskapning og industriell utvikling i Norge. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer en økt internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg en særlig interesse til økonomiske muligheter på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i området, både på norsk og russisk side. Dette reiser både muligheter og utfordringer. D i s s e m e d l e m m e r støtter tilnærmingen fra Bondevik II -regjeringen, om å ha en overordnet og helhetlig strategi for nordområdene. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet skal legges frem våren 2006, hvor hensyn til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet. Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forskningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. D i s s e m e d l e m - m e r støtter regjeringen Bondevik IIs økte satsing på petroleumsforskning med forslag om å øke bevilgningene fra i underkant av 300 mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i Denne satsingen vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg regjeringen Bondevik IIs ambisjonsnivå om en økning i bevilgningene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner i løpet av denne stortingsperioden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at fra 2001 til 2005 har regjeringen Bondevik II økt sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra 2006 startes en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett, og støtter dette. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass ble lagt frem i 2002, og at en melding om innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier mv. ble lagt frem høsten D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene for 2006 til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø. En stor del av økningen i klimagassutslippene i verden stammer fra energiproduksjon. D i s s e m e d l e m - m e r vil derfor arbeide for at ny kraftproduksjon i Norge kommer fra fornybare energikilder og gasskraftverk med CO 2 -håndtering. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II la frem en egen strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO 2 -håndte-

11 Budsjett-innst. S. nr ring. Under regjeringen Bondevik II er bevilgningene til forskning og utvikling av teknologier for CO 2 -håndtering økt med mer enn 150 mill. kroner, og det er opprettet et fond på 2 mrd. kroner for å finansiere denne satsingen. Foretaket Gassnova, som ble stiftet i januar 2005, skal koordinere forskning og utvikling av teknologier for CO 2 -rensing. Gjennom behandlingen av et nasjonalt kvotesystem for CO 2 -utslipp i perioden (Ot.prp. nr.13 ( )) ble det bestemt at gasskraftverk skal inn under det nasjonale kvotesystemet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet til arbeidet med forsyningssikkerheten gjennom økt miljøvennlig energiproduksjon. Resultatmålet for Enova er økt fra 10 TWh til 12 TWh årlig miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen D i s s e m e d l e m m e r støtter tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon, blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig gasskraft og infrastruktur for gass. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning ble det på hele 1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag blir økt i 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I ( ) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsumjusteringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger d i s s e m e d l e m m e r å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den rammen som nå er vedtatt på område Fremskrittspartiets hovedprioriteringer artiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og K e t i l S o l v i k - O l s e n, konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. D i s s e m e d l e m m e r vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. D i s s e m e d l e m - m e r mener dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger. D i s s e m e d l e m m e r registrerer samtidig de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer, vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. D i s s e m e d l e m m e r vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen. D i s s e m e d l e m m e r vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. D i s s e m e d l e m m e r mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken. D i s s e m e d l e m m e r mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utvikling og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. D i s s e m e d - l e m m e r tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til noen "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde akti-

12 10 Budsjett-innst. S. nr vitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. D i s s e m e d l e m m e r vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad. Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. D i s s e m e d l e m m e r mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner d i s s e m e d - l e m m e r det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn d i s s e m e d l e m m e r s bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har d i s s e m e d - l e m m e r derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Kap. Post Merknad Endring Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse Denne posten som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter er for høy. Departementet må i større grad bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår Driften av "Norsk Oljemuseum" bør gjøres mindre avhengig av statlig støtte, og finansieringsformen bør søkes endret over tid Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere bevilgning Det foreslås en reduksjon, og forutsettes at det gjennomføres effektiviseringstiltak Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser Det forutsettes at dette ikke går utover programmet for økt sikkerhet mot leirskred Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere Inntil det er foretatt en grundig gjennomgang av nettariffsystemet, så støtter Fremskrittspartiet dagens ordning med utjevning av nettariffer. Ordningen bør ligge på 40 mill. kroner Regjeringen legger opp til et for høyt ambisjonsnivå. Bevilgningen reduseres med 8 mill. kroner Det er et enormt potensial for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass. Det er derfor viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Viser for øvrig til tidligere Dok:8 forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen Se begrunnelsen for kap post Fremskrittspartiet ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Fremskrittspartiet ønsker å opprette et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter Se begrunnelsen for kap post

13 Budsjett-innst. S. nr KOMITEENS MERKNADER TIL DE ENKELTE BUDSJETTKAPITLER UNDER RAMMEOMRÅDE 12 For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ). Kap Olje- og energidepartementet Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 ( ) å bevilge 153,700 mill. kroner på dette kapitlet for Dette er en reduksjon på 16,2 pst. i forhold til Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 156,803. mill. kroner for K o m i t e e n viser til at den foreslåtte reduksjonen i St.prp. nr. 1 under dette kapitlet for 2006 først og fremst har sammenheng med at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten fra og med 2006 foreslås flyttet til programkategori Teknologi og internasjonalisering. K o m i t e e n viser til at siste del av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet blir innbetalt i K o m i t e e n viser videre til at det for 2006 budsjetteres med mill. kroner i inntekter fra salg av oljeberedskapsprodukter, og at salget har sammenheng med omlegging av modellen for lagring av oljeberedskapsprodukter. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 153,803 mill. kroner over kap Olje- og energidepartementet. Dette er en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter d i s s e m e d l e m m e r seg til Regjeringens forslag. Kap Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr) Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 A, SV og Sp H, KrF og V 1800 Olje- og energidepartementet (-3 000) 1 Driftsutgifter (-3 000) 21 Spesielle driftsutgifter Beredskapslagre for drivstoff Tilskudd til Norsk Oljemuseum Kap Olje- og energidepartementet Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 at det budsjetteres med mill. kroner på dette kapitlet for Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 at det budsjetteres med mill. kroner. Kap Oljedirektoratet Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 215,540 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 227,667 mill. kroner for Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) fra Regjeringen og forslaget til bevilgning under kap. 1810, og slutter seg til dette. F l e r t a l l e t mener Oljedirektoratet (OD) innehar en sentral rolle i forvaltningen av våre felles olje- og gassressurser. OD innehar også en viktig rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål. F l e r t a l l e t vil også understreke at Oljedirektoratet skal hjelpe til med at Norge blir et foregangsland i miljøspørsmål. F l e r t a l l e t støtter de målsettinger som Regjeringen trekker opp vedrørende ODs fremtidige virkeområde. Særskilt viktig er det å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de samfunnsmessige verdier blir størst mulig. F l e r t a l l e t mener dette kun kan skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning. F l e r t a l l e t mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning. OD, i samspill med flere ulike faginstanser, vil inneha en sentral rolle i dette arbeidet. F l e r t a l l e t vil også peke på de viktige oppgaver OD har knyttet til det internasjonale arbeidet innenfor sektoren. Dette gjør seg gjeldende på flere områder, bl.a. promotering av norsk kontinentalsokkel, rådgiving ovenfor OED knyttet til oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler, muligheter for overføring av kunnskap og miljøstandarder knyttet til internasjonal virksomhet m.m. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti o g V e n s t r e er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og ODs rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål. OD er en sentral aktør og rådgiver, særlig

14 12 Budsjett-innst. S. nr innenfor spørsmål som gjelder ressursforvaltning, og som medvirker til en helhetlig oppfølging av de rammer som settes for utvikling og forvaltning av olje- og gassaktiviteter på norsk sokkel. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til de målsettinger som er trukket opp for OD, og vil bl.a. peke på målsettingen om å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning. D i s s e m e d l e m m e r understreker de betydelige oppgaver OD nå står foran på flere viktige og krevende områder, herunder oversikt over petroleumsressurser, CO 2 -problematikken, ivaretakelse av miljøutfordringer og de spesielle utfordringer økt petroleumsaktivitet i Norskehavet og Barentshavet innebærer. D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke den svært viktige oppgaven OD har med å promotere den norske kontinentalsokkelen, et arbeid som etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning må ha høy prioritet. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg ODs utfordrende oppgave med å assistere OED vedrørende oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler. Det samme gjelder ODs engasjement og muligheter for kunnskapsoverføring i forbindelse med bistandsarbeid. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 225,667 mill. kroner over kap Oljedirektoratet. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter d i s s e m e d l e m m e r seg til Regjeringens forslag. a r t i e t ønsker at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning, og ikke la politiske ønsker om CO2- injeksjon være styrende for arbeidet på området. D i s s e m e d l e m m e r mener at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på kost-/nytteberegninger. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sitt primære budsjett. Kap Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr) Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 A, SV og Sp H, KrF og V 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) (-2 000) 1 Driftsutgifter (-2 000) 21 Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Kap Oljedirektoratet Det budsjetteres med 51,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til Kap Petoro AS Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 380,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,5 pst. i forhold til Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 425,084 mill. kroner for Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner på ny post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag, og viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for kap Norges vassdrags- og energidirektorat, justert for de endringer som følger av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen ikke er vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene. a r t i e t viser til sitt primære budsjett. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpart i e t, viser til at det nå er 15 år siden dagens energilovgivning ble vedtatt, og spørsmålet om en evaluering av loven har vært tatt opp av komiteen tidligere - senest i Innst. S. nr. 213 ( ).

15 Budsjett-innst. S. nr F l e r t a l l e t viser til regjeringserklæringen hvor det heter at: "Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven, der blant annet lovens betydning for kraftbalanse, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon." F l e r t a l l e t imøteser en sak som følge av evalueringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen, som legger til grunn at det skal arbeides for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Dette flertallet viser videre til regjeringserklæringen, som slår fast at Regjeringen vil opprettholde dagens hjemfallsordning på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Likeledes vil Regjeringen legge til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital. Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen lar Statkraft beholde sine eierandeler i Trondheim Energiverk (TEV). Dette flertallet viser til at det er viktig med gode industrielle løsninger i kraftsektoren. Statkrafts allianse med regionale aktører som TEV medvirker til spredning av kompetanse og innovasjon. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at myndighetene i de nordiske landene arbeider systematisk for å redusere flaskehalser i overføringsnettet mellom de nordiske land blant annet for å bedre regionens forsyningssikkerhet. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e merker seg at Regjeringen har valgt å overprøve Konkurransetilsynets pålegg til Statkraft om å selge seg ut av Trondheim Energiverk for å sikre konkurransen i kraftmarkedet i Midt-Norge og Nord- Norge også i perioder hvor det på grunn av en anstrengt forsyningssituasjon kan oppstå flaskehalser i kraftnettet, og dermed lavest mulig priser til forbrukerne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at i Midt-Norge er konkurranseforholdene slik at etterspørselen til tider er så høy at overføringsnettet ikke kan frakte tilstrekkelig med kraft ut eller inn av området. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at Regjeringen har valgt å sette hensynet til Statkrafts posisjon i kraftmarkedet foran hensynet til strømkundene. Det kan etter d i s s e m e d l e m m e r s mening føre til en vesentlig begrensning i konkurransen og dermed økte strømpriser for strømkundene i Midt-Norge og Nord-Norge. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at vannkraft fortsatt i mange år fremover vil være den dominerende energikilden i Norge. 99 pst. av landets strømproduksjon er basert på vannkraft. Vår store avhengighet av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor overordnet viktig at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig fokus fremover. D i s s e m e d l e m m e r foreslår: "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år." D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå at rammebetingelsene for bygging av småkraftverk må forbedres vesentlig, blant annet gjennom forenklinger i konsesjonsbehandlingen og innlemming i et eventuelt femtidig sertifikatsystem. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å tilrettelegge i best mulig grad for en økt utnyttelse av det gjenværende vannkraftpotensial. Men økt utnyttelse av vannkraftressursene er ikke alene tilstrekkelig i et langsiktig perspektiv. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har fremmet forslag om endringer i energiloven for å få et klarere funksjonelt skille mellom kraftnæringens monopolvirksomhet (nettvirksomheten) og den konkurranseutsatte delen (produksjon og omsetning av elektrisk kraft). Dette lovendringsforslaget er sendt på høring, og d i s s e m e d l e m m e r imøteser Regjeringens lovproposisjon om endringer i energiloven på dette området. D i s s e m e d l e m m e r vil ha en aktiv konkurransepolitikk innen kraftmarkedet, og de foreslåtte endringsforslag fra regjeringen Bondevik II vil bedre konkurranseforholdene i kraftmarkedet gjennom et funksjonelt skille, som vil begrense mulighetene til kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet. a r t i e t vil peke på at Norge er verdens 6. største produsent av vannkraft. Men selv i et normalår er landet helt avhengig av å importere strøm. 15 år med mangel på energipolitikk har generert et bekymringsfullt nasjonalt kraftunderskudd. Mens forbruket av strøm har økt betydelig siden 1990, har det i samme tidsrom nesten ikke blitt bygget nye vannkraftverk for å øke vannkraftproduksjonen. I 1990 var den samlede installerte kapasitet MW, mens den bare var økt med 4,5 pst. til MW i I samme tidsrom var den gjennomsnittlige veksten i forbruket rundt 1,6 pst. pr. år. Ubalansen mellom økningene i kraftkonsumet og kapasitetsøkning har vært betydelig de siste10-15 årene. Den nasjonale kraftbalansen er nå blitt urovekkende stram, og forsyningssituasjonen vil bli svært alvorlig i et tørrår. Situasjonen i 2002/03 var i så måte et tankevekkende forvarsel med skyhøye strømpriser som resultat. Avhengig av nedbørsituasjonen kan den norske produksjonskapasiteten variere med mellom 20 og

16 14 Budsjett-innst. S. nr pst. fra år til år. I ett tørrår kan det forventes en produksjon på ned mot 90 TWh. I forhold til et normalforbruk på rundt 125 TWh representerer dette et formidabelt kraftunderskudd som det ikke er kapasitet til å dekke opp gjennom import. Resultatet kan bli strømrasjonering og utkoblinger i deler av landet. En alvorlig krisesituasjon kan inntreffe innen få år dersom det ikke handles. D i s s e m e d l e m m e r mener av disse grunner at Norge må øke innsatsen for å sette landet i stand til å dekke sitt eget kraftbehov selv i et tørrår. D i s s e m e d l e m m e r viser til at både NVE og Statnett ved flere anledninger har advart mot den stadig økende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av kraft i Norge. Til tross for mange advarsler så har dette ikke ført til at Regjeringen og stortingsflertallet har ført en mer aktiv energipolitikk. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det haster med en langt mer aktiv og offensiv nasjonal energipolitikk. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at ressurskartleggingen til NVE viser at det fortsatt er potensial for utbygging av mer vannkraft i Norge. Ifølge NVE er det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet pr. 1. januar 2005 beregnet til 205 TWh. Av dette er 118,9 TWh utbygget og 44,2 TWh er vernet. Gjenværende utbyggbart potensial er hele 41,9 TWh, herav ca. 23,8 TWh for mikro-, mini-, og småkraftverk. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor også arbeide for en ambisiøs satsing på bygging av et tilstrekkelig antall gasskraftverk i Norge. Innenlandsk kraftproduksjon basert på gass er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn en miljøvennlig måte å utnytte deler av landets enorme gassressurser på. På samme måte som med strømnettet, må staten sikre finansiering av nødvendig hovedinfrastruktur for gassdistribusjon i større skala, slik at gassen blir mest mulig tilgjengelig for norsk industri i ulike deler av landet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er gitt konsesjon for 4 gasskraftprosjekter i Norge, og at det ytterligere er søkt konsesjon for 4 gasskraft- og gassrørledningsprosjekter. I tillegg er det meldt konsesjonssøknad for gasskraftverk i Grenland. Dersom alle disse gasskraftprosjektene realiseres ifølge de foreliggende planer, så vil disse 8 gasskraftverkene kunne gi en kapasitetsøkning på totalt inntil 32 TWh. En slik kraftmengde tilvarer kraftproduksjon fra over 50 "Altakraftverk". D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kårstø gasskraftverk vil få en årlig produksjonskapasitet på 3,5 TWh. Til sammenlikning er den gjennomsnittlige produksjonskapasiteten til Norges største vannkraftstasjon Kvilldal omtrent 2.2 TWh. En slik sammenlikning tydeliggjør gasskraftverkenes store potensial for økt kraftproduksjon. Kårstøs forbruk av gass tilsvarer bare rundt en halv prosent av den totale norske gassproduksjonen. Dette forhold illustrerer klart de enorme uutnyttede mulighetene norsk gass representerer når det gjelder kapasitetsøkning i den innenlandske kraftproduksjonen. D i s s e m e d l e m m e r vil av disse grunner ha en betydelig satsing på norsk energipolitikk med sikte på å tilrettelegge for økt vannkraftproduksjon samt tilrettelegge for en langt bedre innenlandsk utnyttelse av landets gassressurser til kraftproduksjon. D i s s e m e d l e m m e r foreslår: "Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen." "Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette drift og vedlikehold av nettet." "Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk." Hjemfall Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet o g V e n s t r e, viser til at regjeringen Bondevik II i 2003 oppnevnte et utvalg som skulle utrede og vurdere den fremtidige ordningen for hjemfall av vannkraftverk. Hjemfallsutvalget la frem sin innstilling i november F l e r t a l l e t mener at man i det videre arbeidet med hjemfallsretten må beholde tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre etterkommere. F l e r t a l l e t vil opprettholde hjemfallsretten som et viktig virkemiddel i energipolitikken. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. D i s s e m e d l e m m e r imøteser en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners, fylkeskommuners

17 Budsjett-innst. S. nr og statens eie, men at også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte. Kraftbalanse K o m i t e e n peker på at Norge i et normalår har underskudd på kraft. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet o g V e n s t r e, mener energiforsyningen må være sikker, og at den må fremskaffes på en effektiv og miljøvennlig måte. F l e r t a l l e t mener vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for en helhetlig verdikjede for CO 2 -håndtering. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til sine innledende merknader, og viser til at Regjeringen vil øke innsatsen på flere områder for å bedre Norges kraftbalanse. Dette flertallet viser til at Norge har et stort potensial for å bedre kraftbalansen ved å utnytte miljøvennlige energikilder. I den forbindelse er d e t t e f l e r t a l - l e t svært fornøyd med at Regjeringen vil øke Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi, samtidig som det legges til rette for å utnytte det potensial som ligger i opprustningen av eksisterende vannkraftverk og i byggingen av små-, mini- og mikrokraftverk. Dette flertallet ser det som naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen av energiloven og hjemfallssaken utformes en nasjonal eierstrategi. Denne strategien skal blant annet ha som mål å skape et mest mulig robust og varig offentlig eierskap, kommunalt, regionalt og statlig. D e t t e f l e r t a l l e t ber Regjeringen vurdere å fremme, med jevne mellomrom, en egen stortingsmelding som tar for seg energisituasjonen. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e har merket seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet at den vil øke innsatsen på flere måter for å bedre Norges kraftbalanse. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at olje- og energiministeren også i media har signalisert at han mener at Norge igjen bør ha balanse mellom import og eksport evt. elektrisk kraft i et år med normale nedbørog temperaturforhold. D i s s e m e d l e m m e r støtter denne intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan styrke kraftbalansen i nevneverdig grad. Disse medlemmer har merket seg at samtidig som regjeringserklæringen sier at man vil styrke kraftbalansen, så varsler regjeringserklæringen også at Regjeringen vil stille krav om CO 2 -håndtering ved bygging av gasskraftverk i Norge uten at man vil forplikte seg til at staten skal betale merutgiftene ved slik CO 2 -håndtering. Videre har d i s s e m e d l e m m e r merket seg at regjeringserklæringen setter spørsmålstegn ved om småkraftverk skal være en del av et fremtidig grønt sertifikatmarked. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer. D i s s e m e d l e m m e r merket seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skal etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skal intensivere arbeidet med energisparing, og at den skal få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjeringspartiene mener at det er enorme muligheter på alle disse områdene, og imøteser tiltakene som vil følge opp dette fremover. a r t i e t o g H ø y r e har merket seg at Regjeringen også vil begrense bygging av småkraftverk ved at fylkeskommunene skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Dette er tiltak som etter d i s s e m e d l e m m e r s mening kan svekke kraftbalansen. a r t i e t viser til at energiforbruket har økt betydelig mer enn utbyggingen av ny kapasitet de siste 15 årene. Mangel på investeringer i ny kapasitet har skapt en svært bekymringsfull situasjon vedrørende kraftbalansen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at vannkraft står for rundt 99 pst. av landets strømproduksjon. Norges ensidige avhengighet av vannkraft gjør landets energiforsyning svært sårbar for nedbørsvikt. Mens det ble produsert 143 TWh i år 2000, sank produksjonen til 107 TWh i I ett tørrår må det påregnes at produksjonskapasiteten kan synke helt ned til 90 TWh. Målt mot et normalforbruk på rundt 125 TWh vil et tørrår bety et betydelig innenlandsk kraftunderskudd, spesielt om tørråret sammenfaller med en påfølgende svært kald vinter. Når det samtidig blir lagt til grunn at det maksimalt vil kunne importeres rundt 15 TWh, blir bildet svært urovekkende.