LANGTIDSPLAN MED STRATEGISKE FØRINGER FOR IKT OMRÅDET V 0.91

Transkript

1 LANGTIDSPLAN MED STRATEGISKE FØRINGER FOR IKT OMRÅDET V 0.91 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato 1 av 58

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn Prosess Utfordringsbildet Felles IKT-utvikling og standardisering i Helse Sør-Øst Nasjonale føringer Eierkrav Nasjonal IKT Utfordringsbilde per sykehusområde Prinsipper for IKT-utvikling i Helse Sør-Øst Langsiktige målbilder IKT pr. innsatsområde Realisering av fellestjenester Organisering og forvaltning Styrt utvikling av felles tjenester; innovasjon og utvikling Realisering Leverandørstyring Informasjonssikkerhet i alle tjenester Finansiering, tjenesteprising og levetidskostnader Arkitektur Gevinstrealisering Prioritering av satsningsområder frem til Økonomiske rammer for IKT -investeringer Tjenesteutvikling Driftsinvesteringer Eier og myndighetskrav Alternative scenarioer Benchmarking Anbefalt investeringsramme frem til Prioriterte aktiviteter frem til Kliniske applikasjoner Administrative systemer Infrastruktur Infobank Samhandling Oppsummering og videre prosess i Forventede resultater ved utgangen av Forventede aktiviteter og resultater i Handlingsplaner Programorganisering Risikovurderinger Vedlegg 1: Beskrivelse av nå-situasjonen for IKT-områdene... 1 Vedlegg 2: Sammenligning av investering i Helse Sør-Øst med øvrige virksomheter... 1 Vedlegg 3: Detaljert aktivitetsplan per helseforetak i av 58

3 1 SAMMENDRAG Langtidsplan IKT vil være et sentralt verktøy for å sikre gjennomføring av prioriterte IKT-løsninger for understøttelse av virksomhetenes drift og regional omstilling. Planens perspektiv er avstemt med økonomisk langtidsplan og vil bli rullert hvert år for også å kunne understøtte budsjettprosessene. I det videre arbeid vil det tilrettelegges for utvikling av koordinerte lokale langtidsplaner for IKT innen det enkelte sykehusområde som adresserer lokale utfordringer og behov. Langtidsplan IKT og de lokale områdeplanene skal være samordnet og bygge på hverandre. Langtidsplan IKT er retningsgivende i den forstand at summen av aktivitetene skal understøtte målområdene for Helse Sør-Øst i 2020 gjennom definerte satsningsområder frem til Figuren under viser utleding fra målområde til prioritert aktivitet med tilhørende gevinst. I hovedsak skal alle prioriterte aktiviteter innen satsningsområdene oppnå gevinster for pasient, medarbeider, helseforetak, region og nasjonalt samt understøtte nasjonale løp og myndighetskrav. Det er i planperioden lagt vekt på følgende ambisjoner innen satsningsområdene og i forhold til målområde 2020 for Helse Sør-Øst RHF: 1. Pasientbehandling: a. Felles klinisk informasjonsgrunnlag i nye sykehusområder skal sluttføres. b. For å styrke pasientsikkerhet skal det fokuseres på elektronisk samhandling og prosesstøtte innen kliniske applikasjoner. Pågående prosjekter skal prioriteres og sikres innført iht vedtatt plan; medikasjon, klinisk arbeidsflate, fødesystem, kurve inkludert MTU integrasjon m.v. Systemene skal bidra til kvalitetshevning i pasientbehandlingen, økt pasientsikkerhet samt effektive arbeidsprosesser. c. Prosjekt nytt sykehus Østfold (PNØ) vil fra 2012 bidra til å danne felles tjenester i regionen for øvrig ved at disse skal utvikles innenfor en regional helhetstenkning. Grunnlaget for dette vil avklares i d. Det skal legges en strategi for hvordan videre utvikling av pasientsystemer skal organiseres i regionen mtp utprøving av innovasjon og nytenkning innen ulike områder. 2. Forskning a. Det skal etableres en regional strategi for infobank løsninger for å sikre forskningsmiljøene bedre effektivitet og i større grad understøtte forskning av høy kvalitet. I tillegg skal dette bidra til å gi helseforetakene god oversikt og kontroll over forsknings- og virksomhetsprosesser. 3 av 58

4 b. Det skal innføres forskningsadministrative løsninger som presenterer informasjon fra flere datakilder. I tillegg skal det innføres nytt ledelsesinformasjonssystem med kobling mot styringsparametere og balansert målstyring 3. Kunnskapsutvikling og god praksis a. For understøttelse av gode pasientforløp skal det legges vekt på samhandling internt i og mellom helseforetak, med primær- og kommunehelsetjenesten, og med pasienten. Formålet er å bidra til realisering av meldingsløftet, eresept, kjernejournal, nødnett, hjemmebehandling, mobile løsninger, min journal m.v. b. Det skal utvikles og startes innføring av kliniske løsninger som gir god prosess- og beslutningsstøtte, herunder løsninger for måling av kliniske resultater, understøttelse av behandlingslinjer, helseportal og helsebibliotek, kvalitetsregistre og klinisk arbeidsflate. c. Det skal legges til rette for infobank løsninger med strukturert datafangst som gir beslutningsstøtte til de kliniske arbeidsprosessene samt sikrere informasjonsdeling med øvrige interessenter. 4. Organisering og utvikling av fellestjenester a. Plattformen (infrastruktur) skal utvikles med særskilt fokus på en tjenesteorientert arkitektur med tilstrekkelig sikkerhet, strukturert standardisering og konsolidering med basis i anerkjente teknologier og produkter. b. Formålet er å bidra til at Sykehuspartner (SP) som felles IKT tjenesteleverandør for helseforetakene i Helse Sør-Øst, skal ha mulighet til å etablere en IKT- plattform egnet for utrulling av fellestjenester med tilstrekkelig sikkerhet og tilgjengelighet. Samtidig skal det vektlegges en optimal effektiv drift av IKT tjenestene til foretakene. c. Eksisterende tiltak videreføres i 2011 spesielt med hensyn på omstilling av sykehuspartner samt innføre administrative applikasjoner hvis formål er å standardisere administrative arbeidsprosesser, termer, begreper m.m. Herunder kommer innføring av nasjonale økonomi/logistikkløsninger (AdmLØ) og etablering av tilhørende fellestjenester i Sykehuspartner for prioriterte foretak. 5. Mobilisering av medarbeidere og ledere a. Innføring av AdmHR-RAPS (ressurs og arbeidsplansystemer) skal sluttføres i alle helseforetak, og gevinstrealisering av AdmHR-prosjektet skal sikres. b. Det skal innføres verktøy for medarbeideroppfølging og systematiske arbeidsmiljømåling og oppfølging. Verktøy for kompetansestyring og støtteverktøy for endringsledelse og organisasjonsutvikling skal prøves ut. 6. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring a. Det skal legges vekt på innføring av administrative applikasjonene, herunder AdmLØ, sak/arkiv m.v, og ledelsesinformasjonssystemer som skal bidra til god styring og kontroll i alle beslutningsprosesser, god virksomhetsstyring og kostnadseffektiv administrasjon, herunder i. Innføring av Adm LØ i prioriterte foretak ii. Etablering og innføring av Ledelsesinformasjonssystem (LIS) og datavarehus iii. Prosjekt- og porteføljestyring inkludert støtteverktøy mot aktuelle porteføljer Det vil fortsatt være mange utfordringer som ikke lar seg løse innen planens omfang og som må adresseres utover planperioden. Herunder kan særlig nevnes f eks gjennomgående innføring av strukturerte prosessorienterte journaler, kliniske beslutningsstøttesystemer, standardisert infrastruktur - herunder telefoniløsninger, telemedisinske løsninger, kliniske datavarehus også utover anvendt til Biobank, 4 av 58

5 ytterligere tiltak med forskningsinfrastruktur, klinisk elæring, videre arbeid med variansbegrensning og standardisering av tjenester, støtteverktøy for systematisk kompetansestyring med mer. Fremskritt for pasienter og medarbeidere Selv om man ikke vil være i mål i planperioden i forhold til langtidsmålene frem mot 2020, vil det allikevel kunne være realisert betydelige fremskritt som vil merkes av både pasienter, ledere og ansatte. Pasientene vil oppleve et helsevesen som samhandler bedre med understøttelse av elektronisk informasjonsflyt internt og mellom tjenestene. Bedre pasientsikkerhet blir understøttet av IKT-utviklingen gjennom sikrere informasjonshåndtering med elektroniske kurveløsninger, elektronisk medikasjonsløsninger med mer. Ledere vil oppleve bedre tilgang til styringsinformasjon og forskere vil kunne nyttegjøre seg mer og bedre kliniske kvalitetsdata egnet for forskning. Ansatte vil få et bedre arbeidsmiljø gjennom bedre IKTløsninger for intern og ekstern samhandling med andre medarbeidere i helsetjenesten. Harmonisering av planer i regionen Hva som ansees som det mest akutte IKT-investeringsbehovet sett fra et virksomhetsperspektiv, vil kunne variere fra helseforetak til helseforetak. Felles prioritert utvikling innen begrensede rammer innebærer at de behov som foretaksgruppen totalt sett vurderer som viktigst, er de som får tildelt midler. I den grad en lokal prioritering innebærer avrop på regionale rammeavtaler før etablering av fellestjeneste på området er realiserbart, forutsettes det at dette gjennomføres ihht eventuelle fellesregionale føringer for utvikling på det aktuelle tjenesteområdet samt at avropet tilrettelegges slik at senere etablering av fellestjeneste ikke vesentlig kompliseres eller fordyres. Det skal utarbeides handlingsplaner for det enkelte sykehusområdet, inklusiv prosjekt nytt sykehus Østfold, som er harmonisert med langtidsplan IKT og som rulleres årlig for å sikre gjensidig helhet og at langtidsplanen svarer opp prioriterte behov i foretakene på en god måte. Formålet er å sikre at planverket er godt forankret i de respektive foretakene, med tilhørende konsekvenser. Økonomiske rammer for langtidsplan IKT Det anbefales at det tas utgangspunkt i en moderat ramme i 2011 med gradvis oppbygging mot en noe høyere ramme utover i planperioden. Det anbefales å starte med et veikart som sikrer realisering av prioriterte samhandlingstiltak og nødvendig oppfyllelse av myndighets-/eierkrav, strengt nødvendig videreutvikling av Sykehuspartner og plattformen, forsiktig videreutvikling innen NPSS programmet og således sterkest fokus på kliniske løsninger i helseforetakene. Med dette starter en ut med å bidra sterkest til omstillingene i helseforetakene og understøttelse av økt kvalitet i pasientbehandlingen, men med en gradvis dreining av fokus mot å sikre omstilling i nasjonale tjenester og omstillingen i Sykehuspartner. På den måten vil en kunne sikre en utvikling som støtter opp under kvalitetsforbedring i klinikken med mindre feilmedisinering, lavere medikamentforbruk, mer effektive behandlingsprosesser, bedre samhandling med hele helsetjenesten, bedre styrings- og forskningsdata og fullstendig digital journaldokumentasjon med mindre papirflyt. 5 av 58

6 2 BAKGRUNN Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer avhengig av IKT for å nå sine mål i omstilling av helsevesenet. Etter helseforetaksreformen i 2001 satte de fem nye regionale helseforetakene regional IKT-utvikling raskt på dagsorden med ulik tilnærming til samordning mellom helseforetakene, og i alle helseregioner er det siden reformen etablert regionale IKT-enheter som et verktøy for å sikre samordnet utvikling i motsetning til tidligere, der det gjerne var en IKT-enhet per sykehus. Helse Øst RHF satset på å få til variansbegrensning i de virksomhetskritiske løsningene med fellesregionale anskaffelser og rammeavtaler. Helse Sør valgte å samle IKT-miljøene fra helseforetakene inn i Sykehuspartner for å etablere en felles infrastruktur mellom helseforetakene. Ved sammenslåingen av de to regionale foretakene til Helse Sør-Øst RHF ble det lagt en felles samlende strategi for den videre organisering og utvikling av IKT i regionen, og Sykehuspartner ble i 2009 etablert som felles regional IKT-leverandør. Styrene og styrelederne i de regionale helseforetakene tok tidlig initiativ til prosjektet Hit & run for å sikre et nasjonalt IKT-fellesskap. Prosjektet med felles styringsgruppe bestående av medlemmer fra hvert RHF samt Sosial og helsedirektoratet anbefalte fem prosjekter: Etablere Nasjonalt Helsenett Etablere løsning for kommunikasjon med primærhelsetjenesten Etablere felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking. Utarbeide og gjennomføre felles strategi for lisenshåndtering og rammeavtaler på enkelte utvalgte områder Alle foretak på nett samarbeid om publikumstjenester. Styringsdokumentene for gjorde det klart at arbeidet skulle videreføres med bakgrunn i at mange av samordningsgevinstene som kan oppnås innen en region, også kan oppnås i et nasjonalt perspektiv. Dette var også en viktig del av begrunnelsen for at Helsedepartementet tok initiativ til å opprette Nasjonal IKT. En av satsningene til RHFene var Norsk Helsenett AS som ble etablert 27. september 2004 som eget selskap eid av de regionale helseforetakene. Disse strukturelle grepene ga mulighet for spesialisthelsetjenesten til å fremme flere viktige bidrag til den nasjonale utvikling. Mangel på nasjonale strukturer i IKT-infrastrukturen har historisk stått som hindringer for den nasjonale utviklingen. Her har spesialisthelsetjenesten gjennom Nasjonal IKT stått som en sentral bidragsyter til å få på plass nasjonale fellesregistre og kodeverk. Det er definert en nasjonal målarkitektur, som skal legges til grunn ved implementering av nasjonale felles tjenester med basis i internasjonale helsestandarer. Utarbeidelse og etablering av felles sikkerhetspolicy/ styringssystem for IKT-sikkerhet er også et vesentlig bidrag for de regionale helseforetakene og Norsk Helsenett. Det er videre i regi av Nasjonal IKT tatt en rekke nasjonale initiativ innen elektronisk samhandling med flere prosjekter som vil bli realisert i løsninger til nytte for hele helsetjenesten (meldingsløft, fødselsmeldinger, kjernejournal med mer). Det er også gjort betydelige bidrag til kunnskapsutviklingen i helsetjenesten gjennom støtte til Helsebibliotek-prosjektet og satsning på kvalitetsregistre. En utredning som skisserer ulike alternative scenarier for utviklingen av Nasjonal IKT fremover ble levert i Målet med utredningsprosjektet var å identifisere alternative målbilder for nasjonal samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten. Med utgangspunkt i dette ble det i 2007 igangsatt, etter initiativ fra Helse og omsorgsdepartementet og de 4 regionale foretakene, et nasjonalt prosjekt for stab og støttefunksjoner i spesialisthelsetjenesten (NPSS). Prosjektet ledes av Helse Sør-Øst og har gjennomført anskaffelsene innen HR/Lønn, økonomi/regnskap, innkjøp/logistikk samt felles oppgjørskontor for gjestepasientoppgjør. Videre har de fire regionale foretakene i fellesskap gjort et betydelig arbeid med å utvikle løsninger for å håndtere syketransport i alle regionene. 6 av 58

7 De regionale helseforetakene har dermed vært helt sentrale aktører i gjennomføring av de tiltak og prosjekter som har preget helsesektoren de siste 8 år, noe som er gjennomført innen de økonomiske rammer som er gitt regionene. Imidlertid vil realisering av de IKT-løft som er ønsket videre som resultat av samfunnsutviklingen innen teknologi, og de politiske ambisjoner som kommer frem gjennom samhandlingsreformen med mer, kreve betydelige investeringer. Dette synliggjør behov for en opptrappingsplan for IKT i helsesektoren i tråd med det vi ser i mange andre land i Nord-Europa, herunder ikke minst Sverige og Danmark for å understøtte realiseringen av nasjonal IKT-infrastruktur for samhandling i helsetjenesten. Dette behovet har tidligere vært diskutert i styret i Helse Sør-Øst RHF, som i forbindelse med vedtak i sak omkring innspill til statsbudsjettet for 2010 behandlet dette som et av de tema som skulle meldes inn som behov til Helse og Omsorgsdepartementet i likelydende brev fra alle fire RHF: IKT er en kritisk innsatsfaktor som skal understøtte god kvalitet, sikkerhet, likeverdighet og faglig effektivitet i pasientbehandlingen. Målene for faglig organisering og samhandling stiller store krav til IKT-støtte for kliniske prosesser på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom helseforetak, kommunehelsetjeneste og andre aktører i helsesektoren. Dette krever betydelige teknologiske investeringer og organisatoriske tiltak, og forutsetter vesentlige økte midler i forhold til dagens nivå. I tillegg til en ressursøkning, må det utvikles incentiver for å stimulere til bedre og økt elektronisk samhandling mellom aktørene Styret vedtok å melde problemstillingen inn for eier på nytt i forbindelse med behandlingen av sak omkring innspill statsbudsjettet 2011: For å kunne håndtere behov knyttet til pasientbehandlingen, og nasjonale helsemyndigheters forutsetninger og ambisjonsnivå innen området IKT, medisinsk-teknisk utstyr og nødvendig vedlikehold av bygg og infrastruktur, er det nødvendig med økte økonomiske rammer. En viser også til det pågående omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst som er en krevende oppgave også rent økonomisk. Det er pekt på et betydelig investeringsbehov for å kunne realisere gevinster på lang sikt. Samtidig som behovet for et nasjonalt finansiert IKT-løft er meldt inn til eier, er det også nødvendig for de regionale helseforetakene å sikre robuste planer over flere år for å sikre en helhetlig videre utvikling. Helse Sør-Øst RHF har med bakgrunn i dette besluttet etablert en langtidsplan med strategiske føringer for IKT-området, ref vedtakspunkt 4 i styresak ; Styret ber om at det i 2010 med utgangspunkt i plan for strategisk utvikling - Omstillingsprogrammet utvikles en prioritert langtidsplan med strategiske føringer for IKT området for som gir mulighet til forutsigbarhet både i forhold til det regionale foretaket samlet og det enkelte foretak hver for seg med hensyn på kostnader, gevinstområder og gjennomføringsevne. Planen skal understøtte nasjonale myndighets- og eierkrav og avstemmes med øvrige nasjonale prioriteringer. På denne bakgrunn etablerte administrerende direktør et arbeid med målsetting å legge frem en langtidsplan for IKT som er koordinert med økonomisk langtidsplan med tanke på periode og omfang. 7 av 58

8 3 PROSESS En prosjektgruppe nedsatt med tverrfaglig kompetanse fra helseforetakene, Sykehuspartner og det regionale helseforetaket har arbeidet med underlag til planen i første halvår Helseforetakene ble innledningsvis bedt om å gi innspill til strategiske føringer for arbeidet med langtidsplanen, noe som dannet et viktig utgangspunkt for forarbeidet. Det var god involvering mot foretakene og aktuelle regionale arena i perioden. Prosjektgruppen leverte sin rapport i juni. Med prosjektgruppens rapport som kunnskapsgrunnlag ble det laget en spisset sak for å klarlegge og forankre utfordringsbildet, langsiktige målbilder og ambisjonsnivå Saken var i august på innspillsrunde i foretaksgruppen, blant brukerutvalg og de tillitsvalgte før fremlegg av orienteringssaken til styret. En god del av innspillene ble innarbeidet i saken.. Innspill fra styrets behandling av delleveransen samt momenter fra innspillsrunden som krevde mer bearbeiding, har dannet grunnlag for videre utarbeidelse av styresak med vedlagt utkast til Langtidsplan IKT. Saken vil så langt det er mulig tydeliggjøre ambisjonsnivå og prioriteringer innen de enkelte tjenesteområdene, hvilke områder det vil fokuseres på i hvilke perioder samt når de ulike foretakene blir involvert og berørt av utviklingsplanen samt å utdype hvordan arbeidet med gevinstrealisering skal tilrettelegges og sikres. Målet er å sikre økt forutsigbart plangrunnlag som de enkelte Helseforetak og deres styrer sammen med Sykehuspartner kan legge til grunn i sin langsiktige planlegging innen virksomhetsutvikling og IKT. Utkastet til langtidsplan vil parallelt med foreløpig diskusjon i styret være på ny innspillsrunde i foretaksgruppen, brukerutvalg, tillitsvalgte mfl. Endelig Langtidsplan IKT fremmes for styret til behandling i desember etter innarbeiding av innspill. Med utgangspunkt i vedtatt Langtidsplan IKT, legges det opp til videre arbeid med egne IKT-områdeplaner for det enkelte sykehusområdet for å sikre helhetlig forankring av planverket mot lokale utfordringer og behov. 8 av 58

9 4 UTFORDRINGSBILDET ehelse i Norge - et økende gap mellom forventninger og realitet Norge som teknologisamfunn - som ligger helt i tet internasjonalt med elektroniske selvangivelser, nettbank, Altinn, mobiltelefoni med mer - gir forventninger som helsesektoren i mindre grad har klart å svare opp de siste 10 årene. Mens sykehusene i Norge til dels har tatt i bruk svært avansert teknologi innen diagnostikk og pasientbehandling (medisinsk teknisk utstyr), har man sammenlignet med andre samfunnssektorer i langt mindre grad investert i moderne informasjonssystemer for å understøtte driften av virksomheten. Således er det heller ikke skapt reell endring og effektivisering av arbeidsprosesser herunder til understøttelse av pasientforløp, brukerinvolvering og helhetlig virksomhetsstyring tilsvarende det man ser i samfunnet rundt oss hos store tjenesteytende virksomheter, særlig innen konkurranseutsatt virksomhet preget av sterk gjennomgående ledelse. Når man i dag sammenligner IKT-systemer i bruk i Norge med hva som er tilgjengelig i markedet utenfor, så kan vi registrere at viktige endringer ennå ikke har nådd norske sykehus. Elektroniske pasientsystemer er i ledende sykehusvirksomheter internasjonalt etablert med mulighet for strukturerte og søkbare journaler, prosesstøtte for kliniske arbeidsprosesser (herunder behandlingslinjer 1 ), effektiv ressursstyring mm. 2 Dette gir helt andre og større muligheter til å utnytte ressursene effektivt og å følge opp kvalitet, forskning og innovasjon. Stortingsmelding nr. 47 om samhandlingsreformen beskriver at organisering av helsetjenestene ikke besvarer pasientenes behov for koordinerte tjenester. Ofte må pasientene selv ivareta den praktiske koordineringen og bidra til informasjonsutvekslingen mellom de ulike delen av helsetjenesten. Resultatet er både mangelfull informasjonsutveksling mellom primær og spesialisthelsetjenesten, unødig ressursbruk til informasjonsinnhenting, unødig prøvetaking og reell fare for at viktig informasjon går tapt i forløpet med betydning for pasientsikkerhet og kvalitet. IKT-utvikling som sikrer god kommunikasjon mellom første og andrelinjetjenesten er en premiss for samhandlingsreformen. Norge har hatt en rask og tidlig adapsjon av journalløsninger hos fastleger og i sykehus, men har ikke greid å etablere gode løsninger for informasjonsutveksling mellom samarbeidende parter og har innen elektronisk samhandling blitt forbigått av land det er naturlig å sammenligne seg med, herunder Sverige og Danmark. Et generelt utviklingstrekk innen helsetjenesteutvikling er at brukerrollen blir sterkere. Pasientene inntar rollen som aktive konsumenter av helsetjenester, og forventer informasjon og tjenester som gjør dem i stand til å mestre egen sykdom og å delta i utviklingen av behandlingsopplegget slik de er vant til fra andre samfunnsområder der elektroniske tjenester har revolusjonert tilgang til tjenester sett fra kundenes side. Det er fra eier sin side et sterkt ønske om å styrke pasientens autonomi, og bringe pasientene 1 Det er nylig innenfor Cochrane systemet fastslått at bruk av behandlingslinjer i organiseringen av det kliniske arbeidet gir gevinster med øket kvalitet i behandlingen og kortere liggetider. 2 I tillegg til mer velkjente Kaiser Permanente, er Aarhus Universitetssykehus i Danmark, Hospital Universitario Son Dureta i Palma, Mallorca og NHS Greater Glasgow and Clyde Health Board i Skottland eksempler på sykehus som har effektivisert og strømlinjeformet sine prosesser med strukturert- og prosesstøttende elektroniske pasientjournalløsninger. Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (MSKCC) og Mayo Clinic er strålende eksempler på aktiv informasjonsbankvirksomhet som har understøttet klinisk praksis og forskning på eksemplarisk vis med bla systematisk bruk av kliniske datavarehus. 9 av 58

10 nærmere inn i beslutningsprosessene der tilgjengelighet til og innsyn i pasientinformasjon blir et hovedgrep. Etablering av løsninger for realisering av reelt digitale sykehus ville kunne styrke behandlingskvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene. Herunder kommer full utbredelse av elektroniske kurveløsninger. Anestesi, operasjon og intensivkurve skal sikre god og effektiv dokumentasjon av fysiologiske måledata fra medisinsk teknisk utstyr og manuelle målinger. Kurveløsningen vil også gi dokumentasjon på pasientens behandlingsforløp knyttet til historiske og løpende forordninger. En kurveløsning for en sengeavdeling skal ivareta elektronisk dokumentasjon tilknyttet den kliniske behandlingen av en pasient. Løsningen skal være integrert i arbeidsprosesser for forordning og administrering av medikamenter. Det er en forventning om at medisinsk tekniske løsninger (MTU) og IKT løsninger skal integreres i en langt større grad en hva som gjøres i dag. Utviklingen av medisinsk teknisk utstyr har revolusjonert mulighetene både til å bedre diagnostisering og å gi bedre behandling og overvåkning av pasienter. Manglende datafangst fra medisinsk teknisk utstyr og integrasjoner mellom spesialistsystemer og felles elektronisk journal i helseforetakene, kan gi mangelfull eller utilfredsstillende dokumentasjon i pasientjournalene og dermed utgjøre en risiko for det kliniske arbeidet. Man går også glipp av muligheter for forskningen ved manglende systematisert datafangst. Som et resultat av dette har det vokst frem et sterkt behov for en felles strategi for lagring av elektronisk data og multimedia fra ulikt medisinsk teknisk utstyr. Strategien bør også avklare prinsipper for hva som er lagringsverdig samt hvordan dette skal presenteres i EPJ eller via annen datafangst. Norge er i forhold til en del andre land og sykehus ikke i tet når det gjelder forskningsinfrastruktur, for å få bedre og raskere resultater av forskningen. Skal gapet lukkes må det fokuseres på IKT-støtte for tilgang til nødvendige data, dokumentasjon og gjenfinning av biologisk materiale (biobank), lagring og håndtering av ekstremt store datamengder samt teknologi som legger til rette for strukturert, fleksibel og sikker deling av elektroniske ressurser mellom forskere og forskningsgrupper. Tilrettelegging av kliniske data for forskning med strukturerte data er nødvendig for forskningen og støtter samtidig standardisering og kvalitetssikring i klinikken. 10 av 58

11 Med utgangspunkt i eksemplene over kan vi fastslå at økning av ressursinnsatsen i sykehusene og helsetjenesten for øvrig gjennom de siste 10 år i liten grad har gått med til å endre arbeidsprosessene ved utnyttelse av de nye teknologiske muligheter som mange andre bransjer har gjort. Det har samtidig utviklet seg et gap mellom måten vi utøver vår virksomhet på, og det vi ser hos ledende helseaktører internasjonalt, der vi i økende grad har sakket akterut. Langtidsplanen må derfor ha som mål å bidra til en gradvis lukking av dette gapet. Sammenlignet med helsetjenesten globalt (basert på årlige kartlegging fra Computer Economics) ser vi at Helse Sør-Øst har et lavt nivå for driftskostnader til IKT per ansatt. Sammenlignet med bransjer som er mer modne mht bruk av IKT i kjerneprosesser (for eksempel forsikring og bank/finans), ligger Helse Sør- Øst langt lavere i IKT-forbruk (1/3 1/8 av hva mer teknologi-modne bransjer bruker). Vi ser også fra Gartner groups analyser at Helse Sør-Øst har mindre enn halvparten så mange IKT-ansatte sett i forhold til totalt antall ansatte, enn hva som er vanlig i sykehus internasjonalt. Den største utfordringen vil i tillegg til finansiering være helseforetakenes evne til å hente ut gevinstene ved innføring/oppgradering av teknologien til et ønsket nivå gjennom reell organisasjonsutvikling og gevinstrealisering. Helseforetakene trenger bistand og veiledning ved gjennomføring av gevinstoppfølging, inkludert utarbeidelse og oppfølging av gevinstrealiseringsplaner for implementeringsprosjekter, kontinuerlig oppfølging av klinikken for evaluering av prosedyrer og rutiner for bruk av IKT løsningen (i samarbeid med systemeier), gjennomføring av opplæringsplaner (nyansatte, oppfriskningskurs m.m.). Det er viktig å ikke bare å ha metodiske prosessuelle tilnærminger til arbeidet med gevinstrealisering, men også etablere økonomiske modeller som i større grad vil nødvendiggjøre og forutsette slikt arbeide. Undersøkelser viser at vi må frigjøre ressurser til pasientbehandling for å kunne møte eldrebølgen som kommer. Mao. må ressursene økonomiske og menneskelige - frigjøres for å kunne settes inn til andre formål i overensstemmelse med intensjonene i Samhandlingsreformen. 11 av 58

12 5 FELLES IKT-UTVIKLING OG STANDARDISERING I HELSE SØR-ØST IKT-utviklingen i samfunnet har fra sin begynnelse vært preget av en stor grad av tilfeldig ibrukstakelse av ny teknologi. Etter hvert er det laget planløsninger for hvordan systemer skal bygges, på samme måte som en gjerne lager en arkitekttegning før en bygger hus. På samme måte som tettsteder i Norge i starten ble bygd opp uten noen overordnet plan, men bare vokste opp rundt et veikryss eller en jernbanestasjon har det tradisjonelt innen IKT vært brukt mindre krefter på tenke på hvordan ulike løsninger ( hus ) skal stå og virke i forhold til hverandre og hvordan en skal plassere ulike løsninger inn i og mellom organisasjoners prosesser. Dette har gitt store tilpasningskostnader når systemer nå skal virke sammen. Etter hvert er det innen byplanlegging etablert en praksis for hvordan man sikrer helhetlige løsninger ved hjelp av reguleringsplaner og byplaner med mer. På tilsvarende måte har modenheten innen IKT kommet til at en må ha en etablert IKT arkitekturpraksis, en målarkitektur, en integrasjonsarkitektur osv. Arbeidet med IKT-arkitektur for spesialisthelsetjenesten gjennom nasjonal IKT har resultert i en overordnet reguleringsplan i overensstemmelse med utviklingen i andre bransjer og internasjonale standardiseringsarbeider. Dette vil Helse Sør-Øst bygge på. Dette er et viktig paradigmeskifte som gir større fleksibilitet for fremtidig endring, mindre uønskede leverandørbindinger og bedre muligheter for god samhandling mellom systemløsninger. Tradisjonelt har standardisering innen IKT-området vært oppfattet som valg av samme datasystem og leverandør for alle behov innen enkelte funksjonelle områder - for eksempel radiologi, mens utviklingen nå er fokusert på hvordan en helhetlig fellesregional IKT-løsning skal understøtte virksomhetsområdet i en kontinuerlig evolusjon hvor verktøy endres og byttes ut i takt med ønsker og behov. Standarder i livsløp perspektiv Helse Sør-Øst bærer i dag med seg historien fra fylkeskommunens tid der hvert sykehus ofte la vekt på å gjøre egne selvstendige teknologi-valg uavhengig av nabosykehuset og har i dag et stort mangfold i løsninger fra ulike leverandører med overlappende funksjonalitet i alt omkring 3500 applikasjoner. Til en viss grad er det gjennomført standardisering lokalt ved de enkelte helseforetakene. Stor organisasjon Korte rammeavtaleperioder Begrense likviditet Mye av tiden vil det være to standarder som må fungere sammen Den store variasjonen i løsninger påfører Helse Sør-Øst betydelig merkostnader i drift (det må være kompetanse til stede på mange ulike løsninger), i vedlikehold (tilpasning og vedlikehold av mange ulike løsninger for samme formål) - og ikke minst ved utvikling, der det må gjøres store lokale tilpasninger siden sammensetninger av løsninger er så ulik. Også i forhold til leverandørmarkedet er det viktig å kunne oppnå en større konsolidering enn i dag. Det er dermed et klart og prioritert mål å få redusert varians og antall applikasjoner i forhold til nåsituasjonen. For de store virksomhetsomfattende løsningene er imidlertid levetiden for løsningene gjerne år, da både kostnader og ressursinnsats ved utskiftning og innføring er svært krevende. I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser kan rammeavtaler ha en varighet på inntil 4 år. Tildelingsavtaler under lovlig inngåtte rammeavtaler kan imidlertid tildeles slik at de gis varighet utover rammeavtalens løpetid. Tildelingsavtaler om løpende ytelser som f eks support- og vedlikeholdsavtaler kan dessuten gis varighet utover 4 år. Av hensynet til anskaffelseslovens grunnleggende krav til konkurranse bør varighet av slike avtaler i utgangspunktet ikke overstige 6-8 år. En utrullingsprosess for regionen vil typisk vare 2-3 år. Dersom man skulle ha forsert en standardisering på samme løsning fra samme leverandør for alle de Antall HF Ramme avtale D Tid Ramme avtale C Ramme avtale B 12 av 58

13 aktuelle områdene, ville det fremtvinge svært høye investeringer sammenholdt med en normal utskiftingstakt av løsninger, herunder svært høye ekstraordinære avskrivninger. Dette innebærer at selv om vi har en klar målsetting om å redusere varians og ulikhet i applikasjonsportefølje, vil et visst overlapp av løsninger ikke være til å unngå. Som stor region må vi dermed innstille oss på at det vil være normalen å forholde seg til flere løsninger i et livsløpsperspektiv. Samtidig som vi søker standardisering, er det viktig å sikre innovasjon innen IKT og underbygge innovasjonsprosessene i virksomheten generelt. Standardisering i applikasjonsporteføljen må i Helse Sør-Øst skje over tid. Første steg, som er påbegynt, er å rydde i lisenser og verktøypakker gjennom etablering av felles avtaler og koordinert versjonering. Parallelt må det ryddes i avtaler og versjoner innen administrative og kliniske systemer som er basert på samme løsning. For det tredje vil det i takt med økonomisk bæreevne og innen prioriterte områder utvikles standardiserte IKT-tjenester gjennom helhetlig arkitektur, gode integrasjoner og aktiv utfasing av utrangerte IKT-løsninger. Om dette skal etableres gjennom forpliktende kjøpsavtaler eller gjennom rammeavtaler vil bli vurdert fra løsning til løsning sett i forhold til hva som gir best økonomisk bæreevne totalt sett. Med reorganisering av IKT-området iht. vedtak fattet av styret i Helse Sør-Øst RHF, med tre spesifikke roller (premissgiver, bestiller og leverandør), har en etablert en organisering som på en lettere måte kan håndtere en samordnet regional utvikling innen IKT-området. Sentralt i omstillingsarbeidet er etableringen av Sykehuspartner IKT som felles drifts- og forvaltnings-leverandør for alle helseforetak fra Gjennom dette er ansvaret for en svært heterogen infrastruktur og systemportefølje blitt samlet et sted. Dette vil gjøre det enklere å utvikle mot en mer harmonisert plattform tilrettelagt for etablering av fellestjenester og mer effektiv og standardisert drift og forvaltning. Det er imidlertid økonomisk krevende å gjøre store IKT-infrastruktur-utskiftninger parallelt med store nasjonale utviklingsprosjekter og strukturmessige omstillinger i og mellom helseforetakene som også forutsetter omfattende tilpasninger i IKT-systemer. 13 av 58

14 6 NASJONALE FØRINGER 6.1 Eierkrav Samhandling Helse og omsorgsdepartementet har gjennom oppdrag til Helsedirektoratet og de fire regionale helseforetakene tatt en rekke initiativ til nasjonale program for å løse samhandlingsutfordringene mellom de ulike deler av helsetjenesten. Et av de viktigste er det nasjonale programmet Meldingsløftet, som har som mål at all utveksling av informasjon mellom ulike deler av helsetjenesten skal foregå elektronisk iht. Nasjonale standarder. Det er gitt klare myndighetskrav til de regionale helseforetakene om etablering av løsninger. Arbeidet har vært spesielt krevende i Helse Sør-Øst i egenskap av størrelse og heterogenitet i systemer. Helse Sør-Øst har således nasjonalt ikke greid å oppfylle kravene, men arbeidet foreslås sterkt prioritert i 2011 hvor det planlegges å lukke for mye av etterslepet. Arbeidet er utvidet med etablering av programmet eresept for å etablere elektroniske resepter i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med eresept er forsinket, men piloteres nå ved legekontor i Os kommune i Hordaland. I spesialisthelsetjenesten er utfordringene ved innføring betydelige grunnet både kravene som er stilt til identifikasjonsløsninger for leger, behov for å se på samspillet mellom forskrivning av medikamenter internt i sykehusene, og eksternt ut mot apotekene. Det er dialog med eier omkring krav til løsningene som skal etableres. Videre har Helse og Omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å starte et arbeid med felles kjernejournal som skal bli et bærende element i Samhandlingsreformen, samt nylig tildelt dem oppdraget med etablering av en nasjonal helseportal. Allerede i 2004 etablerte de 4 RHF Helsenett AS for å koordinere de regionale helsenettene fra de ulike delene av Norge. Selskapet ble kapitalisert med i alt 60 millioner kroner og har vært en svært vellykket drifts og utviklingsenhet frem til det i 2009 ble overdratt til staten og omdannet til Norsk Helsenett SF. Norsk Helsenett vil utover i planperioden få en sentral rolle i drift og utvikling av felles nasjonal infrastruktur for helsetjenesten, og dermed bli en stadig viktigere leverandør for spesialisthelsetjenesten, ikke minst innen felles nasjonale samhandlingsløsninger. Innføring av disse samhandlingsløsningene vil kreve betydelige ressurser av spesialisthelsetjenesten i årene fremover. Særlig i Helse Sør-Øst vil dette kunne bli komplekst og krevende gitt et svært fragmentert utgangspunkt. Dette er like fullt viktige prosjekter, som vil kunne bety svært mye både for bedret samhandling, kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. 14 av 58

15 Nødnett Nødetatene (Politi, Brann og Helse) har ikke hatt felles kommunikasjonsløsninger. Dette har til tider vært utfordrende i fellesaksjoner ved nødsituasjoner, og Stortinget har derfor besluttet innført felles digitalt Nødnett. Prosjekteier er Justisdepartementet, men Helse og omsorgsdepartementet har ansvar for innføring i helsetjenesten. Prosjektet koordineres av helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF har på vegne av de regionale helseforetakene fått ansvar for innføringsprosjektet for spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er sterkt forsinket grunnet leveranseproblemer fra ekstern leverandør, ikke minst for løsningene til helsetjenesten som er de mest komplekse grunnet knytningen til den akuttmedisinske kjede. Østfold er det første sykehuset i landet som har tatt nytt Nødnett i bruk. Løsningene vil trolig bli rullet ut i hele Helse Sør-Øst i løpet av planperioden i tråd med ibrukstakelse i nødetatene forøvrig. Det er etablert en egen driftorganisasjon for nytt nødnett i helse (HDO) som p.t. er organisert under Sykehuset Innlandet HF. Kvalitetsregister De 4 RHFene har gjennom statsbudsjett og oppdragsdokument fra HOD fått et juridisk, økonomisk og driftsmessig ansvar for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helse Nord RHF/ SKDE og Helse Midt-Norge RHF/Hemit har på vegne av alle RHFene fått særskilte oppgaver med hensyn til koordinering og rådgivning ved registeretablering nasjonalt, i tillegg til utvikling av felles elektroniske løsninger for datafangst og rapportering. Felles overordnet styring og samordning utøves gjennom en styringsgruppe som er sammensatt av to representanter fra hvert RHF fagdirektør og en registerkyndig, klinisk fagperson med erfaring fra arbeid med kvalitetsregistre. Folkehelseinstituttet er observatør. Styringsgruppens strategier forankres i ADmøtet. Nasjonalt helseregisterprosjekt har utarbeidet en handlingsplan for bedre utnyttelse, kvalitet og sikker håndtering av data fra både de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene. Målet for arbeidet med de medisinske kvalitetsregistre er gjennom dokumentasjon og evaluering av klinisk virksomhet å bidra til en bedre helsetjeneste for befolkningen. Helse Sør-Øst RHF har fått følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Helse Sør-Øst RHF skal sikre at Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre innenfor kreftområdet samordnes med øvrige nasjonale medisinske kvalitetsregistre, herunder felles tekniske løsninger. Det er besluttet at kvalitetsregistre på kreftområdet skal legges som underliggende registre ved Kreftregisteret, og en anslår at dette vil utgjøre rundt 25 kvalitetsregistre når alle underregistre er på plass. I 2010 har Helse Sør-Øst RHF et særskilt ansvar for ytterligere fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre, utover de to under Kreftregisteret. Det er iverksatt et prosjekt fra Helse Sør-Øst som primært skal dekke Kreftregisterets behov, men samtidig må kunne skaleres til å dekke de øvrige nasjonale kvalitetsregistrene som Helse Sør-Øst RHF har ansvar for. Det er også viktig å tilrettelegge lokale registre og datafangst for forskning og kvalitetsutvikling. Kvalitetsregistre tilrettelagt for forskning vil bidra til en strukturering av pasientinformasjon og kvalitetssikre pasientbehandlingen, samtidig som den vil effektivisere forskningsaktiviteten. Prosjektet skal samkjøres med aktiviteten: Medisinske kvalitetsregistre (tiltak 28) i Nasjonal IKT. Omleggingene i Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre til en moderne infrastruktur vil måtte kreve innsats over hele planperioden Øvrige nasjonale registre og kodeverk Det er videre krav fra HOD om å ta i bruk flere sentrale registre og kodeverk, herunder etablering av et sentralt folkeregister tilrettelagt for helsetjenesten gjennom Norsk helsenett. Nye kodeverk blir revidert og krevd implementert i økende mengder (organisasjonskodeverk - OK 2007, adressekodeverk - HER/ FRESH, radiologikodeverk NCRP osv), noe som er særlig utfordrende i Helse Sør-Øst grunnet en svært sammensatt portefølje. Innføring av nye kodeverk er krevende prosjekter som innbærer betydelige investeringer (flere titalls millioner kroner) og tar betydelig tid (ofte 1-2 år) 15 av 58

16 Pasientreiser De regionale helseforetakene har fått ansvar for å utvikle og organisere pasientreiser og håndtere oppgjørsordninger mot pasienter. På basis av dette har de 4 RHF valgt å etablere et felleseiet selskap Pasientreiser ANS. Dette har medført en omfattende virksomhetsutvikling med utvikling av tidsriktige IKTverktøy som sikrer bestillinger og oppgjør av pasienttransport elektronisk over helsenett. Helse Sør-Øst RHF har på vegne av de regionale helseforetakene et nasjonalt ansvar i å få frem løsningene som er realisert. Det arbeides med videreutvikling av løsningene inn i planperioden Nasjonalt prosjekt for stab og støtte Det ble i 2007 etter initiativ fra Helse og omsorgsdepartementet til de 4 regionale foretakene igangsatt et nasjonalt prosjekt for stab og støttefunksjoner i spesialisthelsetjenesten (NPSS). Prosjektet ledes av Helse Sør-Øst. Prosjektet innstilte på å anskaffe og etablere felles løsninger innenfor områdene HR/Lønn, økonomi/regnskap/innkjøp/logistikk, samt etablering av felles oppgjørskontor for gjestepasientoppgjør. Målet er å komme godt i gang med etablering av felles løsninger i Helse Sør-Øst i planperioden Det er stor eieroppmerksomhet på etableringene. 6.2 Nasjonal IKT Jmf. beskrivelse innledningsvis, er Nasjonal IKT etablert etter mandat fra HOD som en felles styringsgruppe for IKT for spesialisthelsetjenesten, og har en rådgivende funksjon overfor ledelsen i de regionale helseforetakene. Nasjonal IKT ledes av Helse Vest RHF med de 4 RHF som eiere. Ambisjonen er å svare opp så mange som mulig av felles utfordringer gjennom nasjonalt samarbeid, slik at arbeid (spesifikasjoner, løsninger og erfaringer) som utvikles i en region kan gjenbrukes av de øvrige og felles aktiviteter er økt vesentlig gjennom de siste par årene. I utkast til strategi for (legges frem for styret i Helse Sør-Øst til behandling høsten 2010) er følgende satsingsområder for samarbeidet blinket ut: 1. Innhold - Kliniske informasjonsprosesser 2. Struktur - Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet 3. Samhandling (i forhold til nasjonale løsninger) 4. Deling av metodikk og erfaring Helse Sør-Øst har som ambisjon å være en aktiv pådriver og bidragsyter i det nasjonale samarbeid innen IKT for spesialisthelsetjenesten, og vil legge føringer fra det nasjonale samarbeidet til grunn for utviklingen i egen region. 16 av 58

17 7 UTFORDRINGSBILDE PER SYKEHUSOMRÅDE I tillegg til utfordringsbilde felles for sektoren, har det enkelte helseforetak mer spesifikke utviklingsbehov. En overordnet beskrivelse av utfordringene per sykehus er som følger: Sørlandet Sykehus Sørlandet sykehus har gjennom de siste to årene innført ny plattform/infrastruktur og oppgradert til ny versjon av PAS/EPJ-system (DIPS), og har behov for å disse betydelige løftene godt stabilisert. I tillegg har sykehuset behov for å få bytte ut/oppgradere løsning inne BUP, Intensiv Kurve, Sak/Arkiv, Føde og arbeidsplan. Sørlandet sykehus er samtidig i prosess med å innføre ny funksjonalitet for Beslutningsstyrt tilgang i DIPS. Telemark/Vestfold Telemark sliter med en utdatert plattform/infrastruktur, som må byttes ut. Også PAS/EPJ-systemene er foreldede og mangler adekvat leverandørstøtte. I tillegg må løsninger for BUP-data, Intensiv Kurve, Føde og arbeidsplan byttes ut/erstattes. Psykiatrien i Vestfold Har egenutviklet PAS/EPJ spesialtilpasset psykiatri (voksenpsykiatri, BUP, samt Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB - rus)) som må hensiktsmessighetsvurderes mtp langsiktighet og sårbarhet. Sykehuset i Vestold Sykehuset i Vestfold har i etterkant av PAS/EPJ utskifting og overgang til elektronisk journal hatt store ytelsesutfordringer. Nødvendige tiltak med å bytte halve PC-parken og oppgradere til Windows7 ser ut til å gi resultater. SiV har i tillegg til å få stabilisert ny og forbedret arbeidsflyt, behov for en videreutvikling av PAS/EPJ løsningen. Kysthospitalet som ble fusjonert med Sykehuset i Vestfold er ikke er på samme IKT plattform som øvrige klinikker i SiV. Kysthospitalet fremstår derfor som eksterne i SiV organisasjonen med separate IKT løsninger inntil de er over på samme plattform. Vestre Viken Har i 2010 investert betydelig gjennom innføring av felles teknisk plattform, felles PAS/EPJ-løsninger, felles økonomisystem og sak/arkiv. Disse må stabiliseres og gevinstrealiseres. Fusjonsprosessen har imidlertid gitt behov for å få konsolidert systemer utover dette for å få full effekt av integrasjonen, slik at helseforetaket har behov for nye løsninger innen Føde, Kurve, Lab, RIS/PACS, arbeidsplan med mer. Oslo universitetssykehus Det har vært behov for større grad av konsolidering av IKT-løsninger enn det man så for seg ved inngangen til fusjonen, spesielt med referanse til RIS/PACS og Lab. OUS må få ferdigstilt konsolidering av infrastruktur/plattform og sentrale kliniske løsninger (Klinisk arbeidsflate, PAS-system, EPJ-system) for å kunne integrere klinikker. For fullt utbytte av fusjonen må imidlertid også øvrige applikasjoner konsolideres, særlig innen Føde, Kurve, Lab, RIS/PACS, Arbeidsplan. Det er samtidig et behov på administrativ side, med faktura/logistikk som det fremste. AHUS Har gjennom nytt sykehus investert betydelig i ny teknologi herunder nye løsninger. Har i det videre store behov for å få ferdigstilt medikasjonstjeneste internt, og for å få oppgradert sitt fødesystem. Samtidig har Ahus behov for systemskifte og konvertering av BUP. Østfold Har stort behov for oppgradering av sin IKT-plattform. Trenger i tillegg oppgradering på de fleste administrative løsninger og er i 2010 planlagt å få innført lønns/personalløsninger, porteføljestyringsløsninger og sak/arkiv. I 2011 vil sykehuset være pilot på logistikk/økonomiløsninger i regionen. Den særlig store utfordringen er imidlertid frem mot bygging av nytt Østfoldsykehus der 17 av 58

18 investeringene vil fokuseres mot tjenester som skal flyttes inn i det nye sykehuset som skal være konsolidert innen Sykehuset Innlandet Innlandet har et meget stort behov for en større oppgradering/skifte av sin IKT infrastruktur/plattform da det er svært krevende å holde stabil drift i dagens situasjon, herunder vanskelig og utfordrende å få innført nye IKT løsninger - og tjenester. IKT plattformen er å anse som utdatert i forhold til dagens- og kommende behov. Dagens IKT plattform har også svakheter ift sikkerhet og fleksibilitet bla begrenset funksjonalitet for internett tilgang. Særlig prioriterte prosjekter fra Sykehuset Innlandet er nytt Fødesystem, erstatning av BUP-data og oppgradering av PACS/RIS-plattformen men også en rekke andre systemer trenger oppgradering. Sunnaas Plattform/infrastruktur må oppgraderes. Satsningen på Telemedisin videreføres og infrastruktur moderniseres fortløpende. Orientering mot og kommunikasjon med pasient videreutvikles. Utvikling av nivået på brukerne gjennom nettverksmodell videreutvikles. Foreldet sak/arkiv-system som må oppgraderes for å oppfylle gjeldende krav samt stabilisere tjeneste.. 18 av 58

19 8 PRINSIPPER FOR IKT-UTVIKLING I HELSE SØR-ØST Administrerende direktør har vedtatt at følgende prinsipper skal være førende for IKT-utviklingen i Helse Sør-Øst (fremlagt for styret i ADs orientering i mai 2009): 1. IKT er et verktøy for å støtte virksomheten og medarbeiderne i utøvelse og utvikling av pasientbehandling, forskning, undervisning og pasientopplæring, og skal i tillegg bidra til god styring og ressursutnyttelse 2. IKT skal sikre tilgjengelighet, integritet, konfidensialitet og kvalitet i informasjonen for pasient, pårørende og behandler 3. IKT skal understøtte kunnskapsbaserte behandlingsforløp, og legge til rette for brukermedvirkning og samhandling i helsevesenet 4. IKT-utviklingen skal sikre fleksibilitet for fremtidige endringer, og søke harmonisering på tvers av løsninger. Utviklingen skal bygges på nasjonale og internasjonale standarder og gjøres mest mulig leverandøruavhengig. 5. All IKT-utvikling forutsetter utvikling av organisasjon, kompetanse og arbeidsprosesser for gevinstrealisering til styrking av pasientbehandlingen Med utgangspunkt i nasjonale føringer, målsettinger innen de ulike innsatsområdene i Plan for strategisk utvikling vedtatt av styret i Helse Sør-Øst (omstillingsprogrammet), vedtatte IKT-prinsipper i Helse Sør-Øst samt utfordringsbildet innen IKT skissert innledningsvis, er det i arbeidet med langtidsplan for IKT etablert langsiktige målbilder for IKT Omstillingsprogrammet er delt i 6 satsningsområder og man har valgt å angi målbilder for IKT innen de 6 ulike områdene. De langsiktige målbildene for IKT skal danne utgangspunkt for utviklingen det skal styres mot i planperioden Selv om elementer av de langsiktige målbildene vil være mulig å oppfylle allerede innen første planperiode fra , vil mange av målsettingene realistisk sett kreve lenger tid. Målbildene beskriver dermed den tilstand som en ønsker å være i på et gitt tidspunkt, senest innen 2020, og danner utgangspunkt for de anbefalte utviklingsplaner i dokumentet for første planperiode av 58

20 9 LANGSIKTIGE MÅLBILDER IKT PR. INNSATSOMRÅDE Helse Sør-Øst har angitt virksomhetsmål innen seks hovedområder: Pasientbehandling Forskning Kunnskapsutvikling og god praksis Organisering og utvikling av felles tjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Det er for hvert av virksomhetsmålene utarbeidet målbilder frem til 2020 som illustrerer et ambisjonsnivå for utvikling av tjenester samt standardisering og konsolidering innen IKT. Hvert IKT-initiativ er gruppert i ulike satsningsområder for å sikre rett fokus og prioritering slik at man kan sikre leveransene. Aktiviteten for 2014 er avledet fra de definerte satsningsområdene innenfor perioden. For å realisere målbildene er det viktig å styre innsatsen innen IKT på de definerte satsningsområdene. Satsningsområdene beskriver hovedretning i regionen for å understøtte de respektive målområdene i Helse Sør-Øst RHF. Disse er kategorisert i fem overordnede områder som er logiske sammensatt ut fra IKT-arkitektur og ressursmessige hensyn som følger: 20 av 58