Langtidsplan IKT delleveranse Utfordringsbilde, langsiktige målbilder og ambisjonsnivå

Transkript

1 Langtidsplan IKT delleveranse Utfordringsbilde, langsiktige målbilder og ambisjonsnivå Dette er et orienteringsnotat til styret med vekt på historikk, bakgrunn, utfordringsbilde og handlingsrom. Fullstendig langtidsplan vil bli lagt frem for styret i Helse Sør-Øst RHF i november sammen med behandling av økonomisk langtidsplan.. Bakgrunn Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer avhengig av IKT for å nå sine mål i omstilling av helsevesenet. Etter helseforetaksreformen i 2001 satte de fem nye regionale helseforetakene regional IKT-utvikling raskt på dagsorden med ulik tilnærming til samordning mellom helseforetakene, og i alle helseregioner er det siden reformen etablert regionale IKT-enheter som et verktøy for å sikre samordnet utvikling i motsetning til tidligere, der det gjerne var en IKT-enhet per sykehus. Helse Øst RHF satset på å få til variansbegrensning i de virksomhetskritiske løsningene med fellesregionale anskaffelser og rammeavtaler. Helse Sør valgte å samle IKT-miljøene fra helseforetakene inn i Sykehuspartner for å etablere en felles infrastruktur mellom helseforetakene. Ved sammenslåingen av de to regionale foretakene til Helse Sør-Øst RHF ble det lagt en felles samlende strategi for den videre organisering og utvikling av IKT i regionen, og Sykehuspartner ble i 2009 etablert som felles regional IKTleverandør. Styrene og styrelederne i de regionale helseforetakene tok tidlig initiativ til prosjektet Hit & run for å sikre et nasjonalt IKT-fellesskap. Prosjektet med felles styringsgruppe bestående av medlemmer fra hvert RHF samt Sosial og helsedirektoratet anbefalte fem prosjekter: Etablere Nasjonalt Helsenett Etablere løsning for kommunikasjon med primærhelsetjenesten Etablere felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking. Utarbeide og gjennomføre felles strategi for lisenshåndtering og rammeavtaler på enkelte utvalgte områder Alle foretak på nett samarbeid om publikumstjenester. Styringsdokumentene for gjorde det klart at arbeidet skulle videreføres med bakgrunn i at mange av samordningsgevinstene som kan oppnås innen en region, også kan oppnås i et nasjonalt perspektiv. Dette var også en viktig del av begrunnelsen for at Helsedepartementet tok initiativ til å opprette Nasjonal IKT (heretter benevnt NIKT). En av satsningene til RHFene var Norsk Helsenett AS som ble etablert 27. september 2004 som eget selskap eid av de regionale helseforetakene. Disse strukturelle grepene ga mulighet for spesialisthelsetjenesten til å fremme flere viktige bidrag til den nasjonale utvikling. Mangel på nasjonale strukturer i IKT-infrastrukturen har historisk stått som hindringer for den nasjonale utviklingen. Her har spesialisthelsetjenesten gjennom NIKT stått som en sentral bidragsyter til å få på plass nasjonale fellesregistre og kodeverk. Videre er det gjort et betydelig arbeid mot etablering av en felles tjenesteorientert IKT-arkitektur, som vil bli videreført med implementering av internasjonale helsestandarer (HL7). Utarbeidelse og etablering av felles sikkerhetspolicy/ styringssystem for IKT-sikkerhet er også et vesentlig bidrag for de regionale helseforetakene og Norsk Helsenett. 1 av 24

2 Det er videre i regi av NIKT tatt en rekke nasjonale initiativ innen elektronisk samhandling med flere prosjekter som vil bli realisert i løsninger til nytte for hele helsetjenesten (meldingsløft, fødselsmeldinger, kjernejournal med mer). Det er også gjort betydelige bidrag til kunnskapsutviklingen i helsetjenesten gjennom støtte til Helsebibliotek-prosjektet og satsning på kvalitetsregistre. En utredning som skisserer ulike alternative scenarier for utviklingen av Nasjonal IKT fremover ble levert i Målet med utredningsprosjektet var å identifisere alternative målbilder for nasjonal samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten. Med utgangspunkt i dette ble det i 2007 igangsatt, etter initiativ fra Helse og omsorgsdepartementet og de 4 regionale foretakene, et nasjonalt prosjekt for stab og støttefunksjoner i spesialisthelsetjenesten (NPSS). Prosjektet ledes av Helse Sør-Øst og har gjennomført anskaffelsene innen HR/Lønn, økonomi/regnskap, innkjøp/logistikk samt felles oppgjørskontor for gjestepasientoppgjør. Videre har de fire regionale foretakene i fellesskap gjort et betydelig arbeid med å utvikle løsninger for å håndtere syketransport i alle regionene. De regionale helseforetakene har dermed vært helt sentrale aktører i gjennomføring av de tiltak og prosjekter som har preget helsesektoren de siste 8 år, noe som er gjennomført innen de økonomiske rammer som er gitt regionene. Imidlertid vil realisering av de IKT-løft som er ønsket videre som resultat av samfunnsutviklingen innen teknologi og de politiske ambisjoner som kommer frem gjennom samhandlingsreformen med mer, kreve betydelige investeringer. Dette synliggjør behov for en opptrappingsplan for IKT i helsesektoren i tråd med det vi ser i mange andre land i Nord- Europa, herunder ikke minst Sverige og Danmark for å understøtte realiseringen av nasjonal IKT-infrastruktur for samhandling i helsetjenesten. Dette behovet har tidligere vært diskutert i styret i Helse Sør-Øst RHF, som i forbindelse med vedtak i sak omkring innspill til statsbudsjettet for 2010 behandlet dette som et av de tema som skulle meldes inn som behov til Helse og Omsorgsdepartementet i likelydende brev fra alle fire RHF: IKT er en kritisk innsatsfaktor som skal understøtte god kvalitet, sikkerhet, likeverdighet og faglig effektivitet i pasientbehandlingen. Målene for faglig organisering og samhandling stiller store krav til IKT-støtte for kliniske prosesser på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom helseforetak, kommunehelsetjeneste og andre aktører i helsesektoren. Dette krever betydelige teknologiske investeringer og organisatoriske tiltak, og forutsetter vesentlige økte midler i forhold til dagens nivå. I tillegg til en ressursøkning, må det utvikles incentiver for å stimulere til bedre og økt elektronisk samhandling mellom aktørene Styret vedtok å melde problemstillingen inn for eier på nytt i forbindelse med behandlingen av sak omkring innspill statsbudsjettet 2011: For å kunne håndtere behov knyttet til pasientbehandlingen, og nasjonale helsemyndigheters forutsetninger og ambisjonsnivå innen området IKT, medisinsk-teknisk utstyr og nødvendig vedlikehold av bygg og infrastruktur, er det nødvendig med økte økonomiske rammer. En viser også til det pågående omstillingsprogrammet i Helse Sør- Øst som er en krevende oppgave også rent økonomisk. Det er pekt på et betydelig investeringsbehov for å kunne realisere gevinster på lang sikt. Samtidig som behovet for et nasjonalt finansiert IKT-løft er meldt inn til eier, er det også nødvendig for de regionale helseforetakene å sikre robuste planer over flere år for å sikre en helhetlig videre utvikling. Helse Sør-Øst RHF har med bakgrunn i dette besluttet etablert en 2 av 24

3 langtidsplan med strategiske føringer for IKT-området, ref vedtakspunkt 4 i styresak ; Styret ber om at det i 2010 med utgangspunkt i plan for strategisk utvikling - Omstillingsprogrammet utvikles en prioritert langtidsplan med strategiske føringer for IKT området for som gir mulighet til forutsigbarhet både i forhold til det regionale foretaket samlet og det enkelte foretak hver for seg med hensyn på kostnader, gevinstområder og gjennomføringsevne. Planen skal understøtte nasjonale myndighets- og eierkrav og avstemmes med øvrige nasjonale prioriteringer. På denne bakgrunn etablerte administrerende direktør et arbeid med målsetting å legge frem en langtidsplan for IKT som er koordinert med økonomisk langtidsplan med tanke på periode og omfang. Prosess En prosjektgruppe nedsatt med tverrfaglig kompetanse fra helseforetakene, Sykehuspartner og det regionale helseforetaket har arbeidet med planen. Helseforetakene ble innledningsvis bedt om å gi innspill til strategiske føringer for arbeidet med langtidsplanen, noe som dannet et viktig utgangspunkt for arbeidet. Hovedstegene i prosessen har vært beskrivelse av utfordringsbildet og kartlegging av nåsituasjon gjennom allerede utførte datainnsamlinger, etablering av IKT-målbilder avledet fra Helse Sør-Øst sin plan for strategisk utvikling, og vurderinger av ulike kombinasjoner av alternative veivalg for å anbefale en videre plan. Prosjektet har hele tiden hatt fokus på god involvering direkte med representanter for helseforetakene og tillitsvalgte, og gjennom dialog i de fellesregionale IKT-fora. Arbeidet har vært fremlagt som temasak i direktørmøtet, og det har vært gjennomført dialogkonferanse med bred deltagelse fra foretaksgruppen. Prosjektgruppen leverte sin rapport i juni. Med prosjektgruppens rapport som kunnskapsgrunnlag, legges denne saken frem for styret for å klarlegge og forankre utfordringsbildet, langsiktige målbilder og ambisjonsnivå før endelig sak fremmes til styret i november sammen med økonomisk langtidsplan. Det har i august vært gjennomført innspillsrunde i foretaksgruppen og blant brukerutvalg og de tillitsvalgte før fremlegg av orienteringssaken til styret. En god del av innspillene er innarbeidet i denne saken, mens andre krever nærmere analyse og vurderinger som ledd i det videre arbeidet med langtidsplanen. Ferdig langtidsplan vil tydeliggjøre ambisjonsnivå og prioriteringer innen de enkelte tjenesteområdene, hvilke områder det vil fokuseres på i hvilke perioder samt når de ulike foretakene blir involvert og berørt av utviklingsplanen samt å utdype hvordan arbeidet med gevinstrealisering skal tilrettelegges og sikres. Målet er å sikre et forutsigbart plangrunnlag som de enkelte Helseforetak og deres styrer sammen med Sykehuspartner kan legge dette til grunn i sin langsiktige planlegging innen virksomhetsutvikling og IKT. Ferdig langtidsplan vil i tillegg tydeliggjøre hvilke reelle kvalitetshevinger pasienter og pårørende vil oppleve som et resultat av IKT-satsingen, herunder hvor man ved anbefalt ambisjonsnivå forventes å være ved utløpet av 2014 i forhold til realisering av de langsiktige målbildene for IKT Utfordringsbildet ehelse i Norge - et økende gap mellom forventninger og realitet 3 av 24

4 Norge som teknologisamfunn - som ligger helt i tet internasjonalt med elektroniske selvangivelser, nettbank, Altinn, mobiltelefoni med mer - gir forventninger som helsesektoren i mindre grad har klart å svare opp de siste 10 årene. Mens sykehusene i Norge til dels har tatt i bruk svært avansert teknologi innen diagnostikk og pasientbehandling (medisinsk teknisk utstyr), har man sammenlignet med andre samfunnssektorer i langt mindre grad investert i moderne informasjonssystemer for å understøtte driften av virksomheten. Således er det heller ikke skapt reell endring og effektivisering av arbeidsprosesser herunder til understøttelse av pasientforløp, brukerinvolvering og helhetlig virksomhetsstyring tilsvarende det man ser i samfunnet rundt oss hos store tjenesteytende virksomheter, særlig innen konkurranseutsatt virksomhet preget av sterk gjennomgående ledelse. Når man i dag sammenligner IKT-systemer i bruk i Norge med hva som er tilgjengelig i markedet utenfor, så kan vi registrere at viktige endringer ennå ikke har nådd norske sykehus. Elektroniske pasientsystemer er i ledende sykehusvirksomheter internasjonalt etablert med mulighet for strukturerte og søkbare journaler, prosesstøtte for kliniske arbeidsprosesser (herunder behandlingslinjer 1 ), effektiv ressursstyring mm. 2 Dette gir helt andre og større muligheter til å utnytte ressursene effektivt og å følge opp kvalitet, forskning og innovasjon. Stortingsmelding nr. 47 om samhandlingsreformen beskriver at organisering av helsetjenestene ikke besvarer pasientenes behov for koordinerte tjenester. Ofte må pasientene selv ivareta den praktiske koordineringen og bidra til informasjonsutvekslingen mellom de ulike delen av helsetjenesten. Resultatet er både mangelfull informasjonsutveksling mellom primær og spesialisthelsetjenesten, unødig ressursbruk til informasjonsinnhenting, unødig prøvetaking og reell fare for at viktig informasjon går tapt i forløpet med betydning for pasientsikkerhet og kvalitet. IKT-utvikling som sikrer god kommunikasjon mellom første og andrelinjetjenesten er en premiss for samhandlingsreformen. Norge har hatt en rask og tidlig adapsjon av journalløsninger hos fastleger og i sykehus, men har ikke greid å etablere gode løsninger for informasjonsutveksling mellom samarbeidende parter og har innen elektronisk samhandling blitt forbigått av land det er naturlig å sammenligne seg med, herunder Sverige og Danmark. Et generelt utviklingstrekk innen helsetjenesteutvikling er at brukerrollen blir sterkere. Pasientene inntar rollen som aktive konsumenter av helsetjenester, og forventer informasjon og tjenester som gjør dem i stand til å mestre egen sykdom og å delta i utviklingen av behandlingsopplegget slik de er vant til fra andre samfunnsområder der elektroniske tjenester har revolusjonert tilgang til tjenester sett fra kundenes side. Det er fra eier sin side et 1 Det er nylig innenfor Cochrane systemet fastslått at bruk av behandlingslinjer i organiseringen av det kliniske arbeidet gir gevinster med øket kvalitet i behandlingen og kortere liggetider. 2 I tillegg til mer velkjente Kaiser Permanente, er Aarhus Universitetssykehus i Danmark, Hospital Universitario Son Dureta i Palma, Mallorca og NHS Greater Glasgow and Clyde Health Board i Skottland eksempler på sykehus som har effektivisert og strømlinjeformet sine prosesser med strukturert- og prosesstøttende elektroniske pasientjournalløsninger. Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (MSKCC) og Mayo Clinic er strålende eksempler på aktiv informasjonsbankvirksomhet som har understøttet klinisk praksis og forskning på eksemplarisk vis med bla systematisk bruk av kliniske datavarehus. 4 av 24

5 sterkt ønske om å styrke pasientens autonomi, og bringe pasientene nærmere inn i beslutningsprosessene der tilgjengelighet til og innsyn i pasientinformasjon blir et hovedgrep. Etablering av løsninger for realisering av reelt digitale sykehus ville kunne styrke behandlingskvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene. Herunder kommer full utbredelse av elektroniske kurveløsninger som sikrer god og effektiv dokumentasjon av biologiske måledata fra medisinsk teknisk utstyr og manuelle målinger. Utviklingen av medisinsk teknisk utstyr har revolusjonert mulighetene både til å bedre diagnostisering og å gi bedre behandling og overvåkning av pasienter. Som et resultat av dette har det vokst frem et sterkt behov for å få lagret og integrert de mange nye elektroniske data og multimedia fra ulikt type utstyr med den elektroniske journalen. Manglende datafangst fra medisinsk teknisk utstyr og integrasjoner mellom spesialistsystemer og felles elektronisk journal i helseforetakene, kan gi mangelfull eller utilfredsstillende dokumentasjon i pasientjournalene og dermed utgjøre en risiko for det kliniske arbeidet. Man går også glipp av muligheter for forskningen ved manglende systematisert datafangst. Norge henger etter i forhold til utviklingen en ser i den vestlige verden for øvrig, med satsning på forskningsinfrastruktur for å få bedre og raskere resultater av forskningen. Skal gapet lukkes må det fokuseres på IKT-støtte for tilgang til nødvendige data, dokumentasjon og gjenfinning av biologisk materiale (biobank), lagring og håndtering av ekstremt store datamengder samt teknologi som legger til rette for strukturert, fleksibel og sikker deling av elektroniske ressurser mellom forskere og forskningsgrupper. Tilrettelegging av kliniske data for forskning med strukturerte data er nødvendig for forskningen og støtter samtidig standardisering og kvalitetssikring i klinikken. Med utgangspunkt i eksemplene over kan vi fastslå at økning av ressursinnsatsen i sykehusene og helsetjenesten for øvrig gjennom de siste 10 år i liten grad har gått med til å endre arbeidsprosessene ved utnyttelse av de nye teknologiske muligheter som mange andre bransjer har gjort. Det har samtidig utviklet seg et gap mellom måten vi utøver vår virksomhet på, og det vi ser hos ledende helseaktører internasjonalt, der vi i økende grad har sakket akterut. Langtidsplanen må derfor ha som mål å bidra til en gradvis lukking av dette gapet. Sammenlignet med helsetjenesten globalt (basert på årlige kartlegging fra Computer Economics) ser vi at Helse Sør-Øst har et lavt nivå for driftskostnader til IKT per ansatt. Sammenlignet med bransjer som er mer modne mht bruk av IKT i kjerneprosesser (for eksempel forsikring og bank/finans), ligger Helse Sør-Øst langt lavere i IKT-forbruk (1/3 1/8 av hva mer teknologi-modne bransjer bruker). Vi ser også fra Gartner groups analyser at 5 av 24

6 Helse Sør-Øst har mindre enn halvparten så mange IKT-ansatte sett i forhold til totalt antall ansatte som er vanlig i sykehus internasjonalt. Den største utfordringen vil i tillegg til finansiering være å hente ut gevinstene ved innføring/oppgradering av teknologien til et ønsket nivå gjennom reell organisasjonsutvikling og gevinstrealisering. Helseforetakene trenger bistand og veiledning ved gjennomføring av gevinstoppfølging, inkludert utarbeidelse og oppfølging av gevinstrealiseringsplaner for implementeringsprosjekter, kontinuerlig oppfølging av klinikken for evaluering av prosedyrer og rutiner for bruk av IKT løsningen (i samarbeid med systemeier), gjennomføring av opplæringsplaner (nyansatte, oppfriskningskurs m.m.). Det er viktig å ikke bare å ha metodiske prosessuelle tilnærminger til arbeidet med gevinstrealisering, men også etablere økonomiske modeller som i større grad vil nødvendiggjøre og forutsette slikt arbeide. Undersøkelser viser at vi må frigjøre ressurser til pasientbehandling for å kunne møte eldrebølgen som kommer. Mao. må ressursene økonomiske og menneskelige - frigjøres for å kunne settes inn til andre formål i overensstemmelse med intensjonene i Samhandlingsreformen. Felles IKT-utvikling og standardisering i Helse Sør-Øst IKT-utviklingen i samfunnet har fra sin begynnelse vært preget av en stor grad av tilfeldig ibrukstakelse av ny teknologi. Etter hvert er det laget planløsninger for hvordan systemer skal bygges, på samme måte som en gjerne lager en arkitekttegning før en bygger hus. På samme måte som tettsteder i Norge i starten ble bygd opp uten noen overordnet plan, men bare vokste opp rundt et veikryss eller en jernbanestasjon har det tradisjonelt innen IKT vært brukt mindre krefter på tenke på hvordan ulike løsninger ( hus ) skal stå og virke i forhold til hverandre og hvordan en skal plassere ulike løsninger inn i og mellom organisasjoners prosesser. Dette har gitt store tilpasningskostnader når systemer nå skal virke sammen. Etter hvert er det innen byplanlegging etablert en praksis for hvordan man sikrer helhetlige løsninger ved hjelp av reguleringsplaner og byplaner med mer. På tilsvarende måte har modenheten innen IKT kommet til at en må ha en etablert IKT arkitekturpraksis, en målarkitektur, en integrasjonsarkitektur osv. Arbeidet med IKT-arkitektur for spesialisthelsetjenesten gjennom nasjonal IKT har resultert i en overordnet reguleringsplan i overensstemmelse med utviklingen i andre bransjer og internasjonale standardiseringsarbeider. Dette vil Helse Sør-Øst bygge på. Dette er et viktig paradigmeskifte som gir større fleksibilitet for fremtidig endring, mindre uønskede leverandørbindinger og bedre muligheter for god samhandling mellom systemløsninger. Tradisjonelt har standardisering innen IKT-området vært oppfattet som valg av samme datasystem og leverandør for alle behov innen enkelte funksjonelle områder - for eksempel radiologi, mens utviklingen nå er fokusert på hvordan en helhetlig fellesregional IKT-løsning skal understøtte virksomhetsområdet i en kontinuerlig evolusjon hvor verktøy endres og byttes ut i takt med ønsker og behov. Helse Sør-Øst bærer i dag med seg historien fra fylkeskommunens tid der hvert sykehus ofte la vekt på å 6 av 24

7 gjøre egne selvstendige teknologi-valg uavhengig av nabosykehuset og har i dag et stort mangfold i løsninger fra ulike leverandører med overlappende funksjonalitet i alt omkring 3500 applikasjoner. Til en viss grad er det gjennomført standardisering lokalt ved de enkelte helseforetakene. Den store variasjonen i løsninger påfører Helse Sør-Øst betydelig merkostnader i drift (det må være kompetanse til stede på mange ulike løsninger), i vedlikehold (tilpasning og vedlikehold av mange ulike løsninger for samme formål) - og ikke minst ved utvikling, der det må gjøres store lokale tilpasninger siden sammensetninger av løsninger er så ulik. Også i forhold til leverandørmarkedet er det viktig å kunne oppnå en større konsolidering enn i dag. Det er dermed et klart og prioritert mål å få redusert varians og antall applikasjoner i forhold til nåsituasjonen. For de store virksomhetsomfattende løsningene er imidlertid levetiden for løsningene gjerne år, da både kostnader og ressursinnsats ved utskiftning og innføring er svært krevende. Lov og forskrift om offentlig anskaffelse gir en syklus på anskaffelser minimum hvert fjerde år for rammeavtaler (med mulighet for opsjoner for forlengelse 1-2 år), en avtaleperiode som kan strekkes til 8-10 år ved inngåelse av forpliktende kjøpsavtaler for hele foretaksgruppen. Samtidig vil en utrullingsprosess for regionen typisk vil være 2-3 år. Dersom man skulle ha forsert en standardisering på samme løsning fra samme leverandør for alle de aktuelle områdene, ville det fremtvinge svært høye investeringer sammenholdt med en normal utskiftingstakt av løsninger, herunder svært høye ekstraordinære avskrivninger. Dette innebærer at selv om vi har en klar målsetting om å redusere varians og ulikhet i applikasjonsportefølje, vil et visst overlapp av løsninger ikke være til å unngå. Som stor region må vi dermed innstille oss på at det vil være normalen å forholde seg til flere løsninger i et livsløpsperspektiv. Samtidig som vi søker standardisering, er det viktig å sikre innovasjon innen IKT og underbygge innovasjonsprosessene i virksomheten generelt. Standardisering i applikasjonsporteføljen må i Helse Sør-Øst skje over tid. Første steg, som er påbegynt, er å rydde i lisenser og verktøypakker gjennom etablering av felles avtaler og koordinert versjonering. Parallelt må det ryddes i avtaler og versjoner innen administrative og kliniske systemer som er basert på samme løsning. For det tredje vil det i takt med økonomisk bæreevne og innen prioriterte områder utvikles standardiserte IKT-tjenester gjennom helhetlig arkitektur, gode integrasjoner og aktiv utfasing av utrangerte IKT-løsninger. Om dette skal etableres gjennom forpliktende kjøpsavtaler eller gjennom rammeavtaler vil bli vurdert fra løsning til løsning sett i forhold til hva som gir best økonomisk bæreevne totalt sett. Med reorganisering av IKT-området iht. vedtak fattet av styret i Helse Sør-Øst RHF, med tre spesifikke roller (premissgiver, bestiller og leverandør), har en etablert en organisering som på en lettere måte kan håndtere en samordnet regional utvikling innen IKT-området. Sentralt i omstillingsarbeidet er etableringen av Sykehuspartner IKT som felles drifts- og forvaltningsleverandør for alle 7 av 24

8 helseforetak fra Gjennom dette er ansvaret for en svært heterogen infrastruktur og systemportefølje blitt samlet et sted. Dette vil gjøre det enklere å utvikle mot en mer harmonisert plattform tilrettelagt for etablering av fellestjenester og mer effektiv og standardisert drift og forvaltning. Det er imidlertid økonomisk krevende å gjøre store IKTinfrastruktur-utskiftninger parallelt med store nasjonale utviklingsprosjekter og strukturmessige omstillinger i og mellom helseforetakene som også forutsetter omfattende tilpasninger i IKT-systemer. 8 av 24

9 Nasjonale føringer Eierkrav Samhandling Helse og omsorgsdepartementet har gjennom oppdrag til Helsedirektoratet og de fire regionale helseforetakene tatt en rekke initiativ til nasjonale program for å løse samhandlingsutfordringene mellom de ulike deler av helsetjenesten. Et av de viktigste er det nasjonale programmet Meldingsløftet, som har som mål at all utveksling av informasjon mellom ulike deler av helsetjenesten skal foregå elektronisk iht. Nasjonale standarder. Det er gitt klare myndighetskrav til de regionale helseforetakene om etablering av løsninger. Arbeidet har vært spesielt krevende i Helse Sør-Øst i egenskap av størrelse og heterogenitet i systemer. Helse Sør-Øst har således nasjonalt ikke greid å oppfylle kravene, men arbeidet foreslås sterkt prioritert i 2011 hvor det planlegges å lukke for mye av etterslepet. Arbeidet er utvidet med etablering av programmet eresept for å etablere elektroniske resepter i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med eresept er forsinket, men piloteres nå ved legekontor i Os kommune i Hordaland. I spesialisthelsetjenesten er utfordringene ved innføring betydelige grunnet både kravene som er stilt til identifikasjonsløsninger for leger, behov for å se på samspillet mellom forskrivning av medikamenter internt i sykehusene, og eksternt ut mot apotekene. Det er dialog med eier omkring krav til løsningene som skal etableres. Videre har Helse og Omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å starte et arbeid med felles kjernejournal som skal bli et bærende element i Samhandlingsreformen, samt nylig tildelt dem oppdraget med etablering av en nasjonal helseportal. Allerede i 2004 etablerte de 4 RHF Helsenett AS for å koordinere de regionale helsenettene fra de ulike delene av Norge. Selskapet ble kapitalisert med i alt 60 millioner kroner og har vært en svært vellykket drifts og utviklingsenhet frem til det i 2009 ble overdratt til staten og omdannet til Norsk Helsenett SF. Norsk Helsenett vil utover i planperioden få en sentral rolle i drift og utvikling av felles nasjonal infrastruktur for helsetjenesten, og dermed bli en stadig viktigere leverandør for spesialisthelsetjenesten, ikke minst innen felles nasjonale samhandlingsløsninger. Innføring av disse samhandlingsløsningene vil kreve betydelige ressurser av spesialisthelsetjenesten i årene fremover. Særlig i Helse Sør-Øst vil dette kunne bli komplekst og krevende gitt et svært fragmentert utgangspunkt. Dette er like fullt viktige prosjekter, som vil kunne bety svært mye både for bedret samhandling, kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. Nødnett 9 av 24

10 Nødetatene (Politi, Brann og Helse) har ikke hatt felles kommunikasjonsløsninger. Dette har til tider vært utfordrende i fellesaksjoner ved nødsituasjoner, og Stortinget har derfor besluttet innført felles digitalt Nødnett. Prosjekteier er Justisdepartementet, men Helse og omsorgsdepartementet har ansvar for innføring i helsetjenesten. Prosjektet koordineres av helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF har på vegne av de regionale helseforetakene fått ansvar for innføringsprosjektet for spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er sterkt forsinket grunnet leveranseproblemer fra ekstern leverandør, ikke minst for løsningene til helsetjenesten som er de mest komplekse grunnet knytningen til den akuttmedisinske kjede. Østfold er det første sykehuset i landet som har tatt nytt Nødnett i bruk. Løsningene vil trolig bli rullet ut i hele Helse Sør-Øst i løpet av planperioden i tråd med ibrukstakelse i nødetatene forøvrig. Det er etablert en egen driftorganisasjon for nytt nødnett i helse (HDO) som er organisert under Sykehuset Innlandet HF. Kvalitetsregister De 4 RHFene har gjennom statsbudsjett og oppdragsdokument fra HOD fått et juridisk, økonomisk og driftsmessig ansvar for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helse Nord RHF/ SKDE og Helse Midt-Norge RHF/Hemit har på vegne av alle RHFene fått særskilte oppgaver med hensyn til koordinering og rådgivning ved registeretablering nasjonalt, i tillegg til utvikling av felles elektroniske løsninger for datafangst og rapportering. Felles overordnet styring og samordning utøves gjennom en styringsgruppe som er sammensatt av to representanter fra hvert RHF fagdirektør og en registerkyndig, klinisk fagperson med erfaring fra arbeid med kvalitetsregistre. Folkehelseinstituttet er observatør. Styringsgruppens strategier forankres i AD-møtet. Nasjonalt helseregisterprosjekt har utarbeidet en handlingsplan for bedre utnyttelse, kvalitet og sikker håndtering av data fra både de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene. Målet for arbeidet med de medisinske kvalitetsregistre er gjennom dokumentasjon og evaluering av klinisk virksomhet å bidra til en bedre helsetjeneste for befolkningen. Helse Sør-Øst RHF har fått følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Helse Sør- Øst RHF skal sikre at Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre innenfor kreftområdet samordnes med øvrige nasjonale medisinske kvalitetsregistre, herunder felles tekniske løsninger. Det er besluttet at kvalitetsregistre på kreftområdet skal legges som underliggende registre ved Kreftregisteret, og en anslår at dette vil utgjøre rundt 25 kvalitetsregistre når alle underregistre er på plass. I 2010 har Helse Sør-Øst RHF et særskilt ansvar for ytterligere fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre, utover de to under Kreftregisteret. Det er iverksatt et prosjekt fra Helse Sør-Øst som primært skal dekke Kreftregisterets behov, men samtidig må kunne skaleres til å dekke de øvrige nasjonale kvalitetsregistrene som Helse Sør-Øst RHF har ansvar for. Det er også viktig å tilrettelegge lokale registre og datafangst for forskning og kvalitetsutvikling. Kvalitetsregistre tilrettelagt for forskning vil bidra til en strukturering av pasientinformasjon og kvalitetssikre pasientbehandlingen, samtidig som den vil effektivisere forskningsaktiviteten. Prosjektet skal samkjøres med aktiviteten: Medisinske kvalitetsregistre (tiltak 28) i Nasjonal IKT (NIKT). Omleggingene i Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre til en moderne infrastruktur vil måtte kreve innsats over hele planperioden av 24

11 Øvrige nasjonale registre og kodeverk Det er videre krav fra HOD om å ta i bruk flere sentrale registre og kodeverk, herunder etablering av et sentralt folkeregister tilrettelagt for helsetjenesten gjennom Norsk helsenett. Nye kodeverk blir revidert og krevd implementert i økende mengder (organisasjonskodeverk - OK 2007, adressekodeverk - HER/ FRESH, radiologikodeverk NCRP osv), noe som er særlig utfordrende i Helse Sør-Øst grunnet en svært sammensatt portefølje. Innføring av nye kodeverk er krevende prosjekter som innbærer betydelige investeringer (flere titalls millioner kroner) og tar betydelig tid (ofte 1-2 år) Pasientreiser De regionale helseforetakene har fått ansvar for å utvikle og organisere pasientreiser og håndtere oppgjørsordninger mot pasienter. På basis av dette har de 4 RHF valgt å etablere et felleseiet selskap Pasientreiser ANS. Dette har medført en omfattende virksomhetsutvikling med utvikling av tidsriktige IKT-verktøy som sikrer bestillinger og oppgjør av pasienttransport elektronisk over helsenett. Helse Sør-Øst har på vegne av de regionale helseforetakene et nasjonalt ansvar i å få frem løsningen som er realisert. Det arbeides med videreutvikling av løsningene inn i planperioden Nasjonalt prosjekt for stab og støtte Det ble i 2007 etter initiativ fra Helse og omsorgsdepartementet til de 4 regionale foretakene igangsatt et nasjonalt prosjekt for stab og støttefunksjoner i spesialisthelsetjenesten (NPSS). Prosjektet ledes av Helse Sør-Øst. Prosjektet innstilte på å anskaffe og etablere felles løsninger innenfor områdene HR/Lønn, økonomi/regnskap/innkjøp/logistikk samt etablering av felles oppgjørskontor for gjestepasientoppgjør. Løsningene for HR/lønn vil være ferdig innført med alle deler i Helse Sør-Øst innen første halvår Leverandør for Økonomi/regnskap/ innkjøp/logistikk er nylig valgt, og løsningen vil bli pilotert i Målet er å komme godt i gang med etablering av felles løsninger i Helse Sør-Øst i planperioden Det er stor eieroppmerksomhet på etableringene. Nasjonal IKT Jmf. beskrivelse innledningsvis, er NIKT etablert etter mandat fra HOD som en felles styringsgruppe for IKT for spesialisthelsetjenesten, og har en rådgivende funksjon overfor ledelsen i de regionale helseforetakene. NIKT ledes av Helse Vest RHF med de 4 RHF som eiere. Ambisjonen er å svare opp så mange som mulig av felles utfordringer gjennom nasjonalt samarbeid, slik at arbeid (spesifikasjoner, løsninger og erfaringer) som utvikles i en region kan gjenbrukes av de øvrige og felles aktiviteter er økt vesentlig gjennom de siste par årene. I utkast til strategi for (legges frem for styret i Helse Sør-Øst til behandling høsten 2010) er følgende satsingsområder for samarbeidet blinket ut: 1. Innhold - Kliniske informasjonsprosesser 2. Struktur - Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet 3. Samhandling (i forhold til nasjonale løsninger) 4. Deling av metodikk og erfaring Helse Sør-Øst har som ambisjon å være en aktiv pådriver og bidragsyter i det nasjonale samarbeid innen IKT for spesialisthelsetjenesten, og vil legge føringer fra det nasjonale samarbeidet til grunn for utviklingen i egen region. 11 av 24

12 Langsiktige målbilder for IKT-utvikling i Helse Sør-Øst Administrerende direktør har vedtatt at følgende prinsipper skal være førende for IKTutviklingen i Helse Sør-Øst (fremlagt for styret i ADs orientering i mai 2009): 1. IKT er et verktøy for å støtte virksomheten og medarbeiderne i utøvelse og utvikling av pasientbehandling, forskning, undervisning og pasientopplæring, og skal i tillegg bidra til god styring og ressursutnyttelse 2. IKT skal sikre tilgjengelighet, integritet, konfidensialitet og kvalitet i informasjonen for pasient, pårørende og behandler 3. IKT skal understøtte kunnskapsbaserte behandlingsforløp, og legge til rette for brukermedvirkning og samhandling i helsevesenet 4. IKT-utviklingen skal sikre fleksibilitet for fremtidige endringer, og søke harmonisering på tvers av løsninger. Utviklingen skal bygges på nasjonale og internasjonale standarder og gjøres mest mulig leverandøruavhengig. 5. All IKT-utvikling forutsetter utvikling av organisasjon, kompetanse og arbeidsprosesser for gevinstrealisering til styrking av pasientbehandlingen Med utgangspunkt i nasjonale føringer, målsettinger innen de ulike innsatsområdene i Plan for strategisk utvikling vedtatt av styret i Helse Sør-Øst (omstillingsprogrammet), vedtatte IKT-prinsipper i Helse Sør-Øst samt utfordringsbildet innen IKT skissert innledningsvis, er det i arbeidet med langtidsplan for IKT etablert langsiktige målbilder for IKT Omstillingsprogrammet er delt i 6 innsatsområder og man har valgt å angi målbilder for IKT innen de 6 ulike områdene. De langsiktige målbildene for IKT skal danne utgangspunkt for utviklingen det skal styres mot i planperioden Selv om elementer av de langsiktige målbildene vil være mulig å oppfylle allerede innen første planperiode fra , vil mange av målsettingene realistisk sett kreve lenger tid. Målbildene beskriver dermed den tilstand som en ønsker å være i på et gitt tidspunkt, senest innen 2020, og danner utgangspunkt for de anbefalte utviklingsplaner i dokumentet for første planperiode Langsiktige målbilder IKT pr. innsatsområde Målområde 1; Pasientbehandling For å tilrettelegge for helhetlig pasientforløp har Helse Sør-Øst vært en pådriver for utvikling og implementering av prosesstøttende elektroniske pasient- og journalløsninger, der all nødvendig klinisk informasjon følger pasienten i hele behandlingsforløpet (fra hjem til hjem inkl. prehospitale tjenester) og der helsepersonell får god og effektiv støtte til utøvelse av diagnostikk og pasientbehandling. Journalopplysningene er etablert med en enhetlig og strukturert form. Løsningene støtter også behandlingslinjer på tvers av foretak. 12 av 24

13 Helseforetakene og avtalespesialistene benytter seg av nasjonalt etablerte ehelse-tjenester (herunder meldingsløft, helhetlig tilnærming til eresept, kjernejournal, nødnett, helseportal, løsninger for kvalitetsregister) der Helse Sør-Øst har vært en aktiv bidragsyter i utviklingen. IKT-tjenester er utviklet for å styrke informasjon og opplæringsmateriell til pasienter og pårørende, og løsninger tatt i bruk for å styrke dialog mellom pasienter og spesialisthelsetjenesten. All bruk av papir til dokumentasjon og informasjonsutveksling er slutt. Målområde 2; Forskning Det er etablert en distribuert, felles infrastruktur for forskningsmiljøene som sikrer Helse Sør-Øst grunnlaget for raske vitenskapelige og teknologiske fremskritt, og skaper muligheter for kunnskapsbasert innovasjon og forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Herunder er det etablert foskningsadministrative løsninger, samhandlingsverktøy og effektiv elektronisk samhandling med eksterne forknings- og universitetsmiljøer. For å støtte prioritert forskning har Helse Sør-Øst lagt til rette for samarbeid, gjenbruk av informasjon og forenkling som vil sparer tid, ressurser og kostnader for forskningen. Herunder etablert elektronisk støtte til forkningsdatabaser og kvalitetsregistre. For å bidra til å sikre god kvalitet på forskning har Helse Sør-Øst knyttet fangst, strukturering og tilgjengeliggjøring av kliniske data inn i en helhetlig informasjonsstruktur. Herunder er det etablert en arkitektur for kliniske datavarehus i en helhetlig struktur også opp mot biobanker. Målområde 3; Kunnskapsutvikling og god praksis Strukturert informasjonsforvaltning bidrar til at Helse Sør-Øst gir helsepersonell og beslutningstakere riktig informasjon til riktig tid. Kliniske løsninger gir god prosess-støtte, herunder til realisering av behandlingslinjer og tilrettelegging for helhetlige pasientforløp og effektiv pasientlogistikk. Kliniske resultater måles systematisk og tilgjengeliggjøres for beslutningstagere og helsepersonell, fastleger, pasienter og pårørende for læring og bruk i klinisk praksis. Herunder gis det kontinuerlig og oppdaterte aggregerte opplysninger fra kvalitetsregistrene til bruk for beslutningsstøtte i klinikken. Pasienter har tilgang til egne pasientopplysninger, ut over kjernejournal Klinikere har direkte tilgang til oppdatert evidens-basert kunnskap i sin daglige digitale arbeidsflate slik at denne kunnskapen kan brukes i de 13 av 24

14 løpende daglige beslutninger i forhold til diagnostikk og behandling. Behandlingslinjer og fagprosedyrer er gjort tilgjengelig for fagmiljøer, pasienter og pårørende via internett for å tilrettelegge for maksimal kunnskapsdeling. Målområde 4; Organisering og utvikling av fellestjenester Helse Sør-Øst har innført nasjonale fellesløsninger for stab og støtte og etablert tilhørende fellestjenester i Sykehuspartner. Felles regional porteføljestyring er etablert som et effektivt verktøy for prioritering og styring av utviklingen av ønskede fellestjenester innen akseptert risikobilde og gitte økonomiske rammer. Det er etablert ytterligere nye regionale felletjenester innen IKT. Variansen i systemlandskapet er gjennom dette vesentlig redusert i forhold til tidligere år. Gjennom samlet og helhetlig IKT drift og forvaltning i Sykehuspartner har Helse Sør-Øst oppnådd de reduserte kostnader og den høynede kvalitet på IKT- leveransene, som ble vedtatt av HSØ styre ved etableringen av felles tjenesteleverandør. Driftsmiljøer og leveranseprosesser er i økende grad blitt standardisert. Sykehuspartner distribuerer nasjonale tjenester driftet av Norsk helsenett eller andre regioner, og selv satt i stand til å påta seg tilsvarende nasjonale oppgaver. Det er lagt til rette for fellesregionalt arbeid med standardisering og forvaltning av termer, begreper, kodeverk, definisjoner med mer som understøtter internasjonal, nasjonal og regional samordning. Dette har bidratt til bedre samhandling i sektoren. Målområde 5; Mobilisering av medarbeidere og ledere HSØ har etablert støtteverktøy for systematisk leder- og medarbeideroppfølging i foretaksgruppen Sammenlignbare indikatorer knyttet til HMS, ressursstyring, arbeidsplanlegging og kompetanseutvikling er tilgjengeliggjort for ledere i foretaksgruppen Prosesstøtte til endringsledelse og organisasjonsutvikling inngår som en integrert del av alle større systemimplementeringer 14 av 24

15 Målområde 6; Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring HSØ har sikret god beslutningsstøtte gjennom helhetlig virksomhetsstyring innen alle seks innsatsområdene. Gjennom utvikling og standardisering av IKT løsninger i foretaksgruppen, og effektivisering av tilhørende arbeidsprosesser, er relative driftskostnader vesentlig redusert i forhold til situasjonen i Økonomiske rammer for IKT -investeringer IKT investeringsmidler kan enkelt sagt deles i to; 1. Nødvendige driftsinvesteringsmidler til reanskaffelser samt økt kapasitet for å sikre stabil og sikker drift (nettverk, PCer, økte lagringsbehov etc.) 2. Midler til anskaffelse, utvikling og innføring av applikasjoner/tjenester. Omkring 500 MNOK av sentral investeringsramme til IKT finansieres likviditetsmessig via helseforetakenes tjenestebetaling til Sykehuspartner (betalbare avskrivninger), et nivå som vil utvikle seg i forhold til nivå på avskrivninger innen IKT. Utover dette er det i 2010 sentralt reservert 125 MNOK slik at samlet investeringsramme til IKT er på 625 MNOK. Det er store bindinger i de regionale investeringsmidlene til IKT, særlig gjennom årlige nødvendige driftsinvesteringer, myndighetspålegg og eierkrav. Driftsinvesteringer Det er nødvendig å løpende gjennomføre driftsinvesteringer i teknisk infrastruktur for å skifte slitedeler og tilårskommet utstyr som ikke lenger kan gi rett ytelse i forhold til avtalt SLA med foretakene, i tillegg til å gjennomføre nødvendige kapasitetsutvidelser og oppgraderinger bestilt av foretakene som konsekvens av økte datavolumer (særlig knyttet til lagring av bilder). Dette er beregnet til 300 MNOK for 2011 og med en svak økning videre i planperioden (310 og 320 MNOK). Eier og myndighetskrav Myndighetspålegg og eierprioriterte prosjekter utgjør en sterkt økende andel av porteføljen, der flere prosjekter som lenge har vært på planleggingsstadiet nå står foran realisering. Dette medfører at vi fra 2010 inn i 2011 og årene fremover anslagsvis ser en tredobling av investeringsbehovet knyttet til innføring av nasjonale tjenester og realisering av eier og myndighetskrav. Prosjekt Merknad Nytt Nødnett Avhengig av bevilgninger i nasjonalt prosjekt eresept, medikasjon og Avhengig av avklaringer mtp? kjernejournal Meldingsløft Flere meldinger utvikles fortløpende og øker fortløpende ambisjonsnivå FRESH Avhengig av endringsomfang i ulike applikasjoner 15 av 24

16 Kreftregisteret og kvalitetsregistre Folkeregister og nasjonalt hjelpnummer POLK og BKM Personskaderegistrering Fødesystem med elektronisk fødselsmelding Nye kodeverk herunder radiologikodeverk Diverse rapporteringer, herunder AMIS, elektronisk meldeordning 3.3) Diverse til myndighetspålegg som forventes i tilknytning til Samhandlingsreform med mer registre i 2011 og 2 register i 2012 og ett i Uklart hvilke endingsbehov som genereres i applikasjoner Innføring på SI og Ullevål nødvendig for å kunne oppfylle krav om forsendelse av elektronisk fødselsmelding Innføringskostnader i HSØ, herunder nytt radiologikodeverk utredet av NIKT Usikkerhet mtp på fremtidige myndighetspålegg og eierpålagte prosjekter, men erfaringen er at dette er økende. Sikkerhetsløsninger (PKI, logganalyse med mer), pasientportaler, telemedisinske løsninger som pålegges i tilknytning til samhandlingsreform. Total Alternative investeringsscenarier Med utgangspunkt i midler bundet til løpende driftsinvesteringer og myndighets-/ eierkrav redegjort for over, er det i planperioden årlig anslagsvis bundet omkring 500 MNOK av sentrale investeringsrammer innen IKT før en har startet regionalt prioriterte utviklingsløp, herunder støtte til omstillingsprogrammet. Med dette utgangspunktet kan en se for seg følgende alternative investeringsscenarier: Videreføring av dagens investeringsnivå på 625 MNOK Med de bindinger som ligger i driftsinvesteringer og myndighets-/eierpålegg, samt virksomhetskritisk utvikling som følge av leverandørers avvikling av utrangerte systemer, er det svært begrensede muligheter innen dagens rammer til å gi nødvendig IKT-støtte til regionens strategiske satsninger herunder realisering av omstillingsprogrammets fusjoner og fisjoner. Sykehuspartner vil med en videreføring av dagens investeringsnivå ikke kunne videreutvikles til den tjenesteleverandøren som lå bak etableringen. Dette vil i praksis innebære at fellestjenester ikke lar seg realisere på effektivt vis. Nødvendig videreutvikling av kliniske og administrative løsninger i foretakene vil med dette scenariet i all hovedsak måtte tas over helseforetakenes egne investeringsbudsjetter. Videreføring av dagens investeringsnivå innen IKT er dermed ikke bærekraftig i forhold til å kunne gi nødvendig IKT-støtte til de omstillingsprosessene som er iverksatt. 16 av 24

17 Ambisiøst nivå med rask økning til investeringsnivå for IKT representativt for informasjonstunge virksomheter, med investeringsrom på 1,5-2 mrd årlig Det vil ikke være mulig innen regionens økonomiske rammer (herunder i forhold til behov for investeringer i nytt Østfold-sykehus og nødvendige eiendomstilpasninger som konsekvens av hovedstadsprosessen) å gjøre en voldsom ekspensjon i investeringsbudsjettene for å nå et modenhetsnivå tilsvarende informasjonstunge bransjer som ligger langt fremme teknologisk. Et slikt nivå vil ikke kunne nås med nåværende økonomiske rammebetingelser for virksomheten. Det vil kreve betydelig utvidede tilskudd fra myndighetene til et nasjonalt IKT-løft der også spesialisthelsetjenesten tilgodeses. En slik rask økning vil heller ikke være tilrådelig. Det er nødvendig å etablere en bærekraftig utvikling og gjøre en vekst over tid for å modne både helseforetakene og regionale funksjoner, samt utvikle ressurser og kompetanse i forhold til å sikre gjennomføring av flere store IKTendringer samtidig med ønsket gevinstrealisering. Sykehuspartner har også begrensninger, når det gjelder evnen til å ta inn nye løsninger i drift og forvaltning. De er fortsatt i en krevende omstilling som legger begrensninger på deres bidrag i regionalt endringsarbeid. Anbefalt investeringsramme gradvis økning til moderat investeringsnivå Det anbefales at man gjør en stegvis økning i investeringsrammene i planperioden opp til et moderat men bærekraftig nivå på MNOK fra En økning til et investeringsnivå på 800 MNOK for 2011 og med en videre gradvis opptrapping i perioden til et moderat investeringsnivå i IKT på MNOK fom. 2013, er realiserbart i forhold til rammene tegnet opp for økonomisk langtidsplan, samtidig som det vil sikre fortsatt forsvarlig understøttelse av de regionalt besluttede omstillinger. Det vil allikevel fortsatt være krevende prioriteringer, men en vil kunne understøtte kontinuitet i sentrale igangsatte omstillingsprosesser og sikre videre fremdrift i allerede oppstartede prosjekter. 17 av 24

18 Ambisjonsnivå og prioriteringer Som tidligere redegjort for vil omkring 500 MNOK årlig i planperioden gå med til å sikre løpende driftsinvesteringer samt prioriterte eier- og myndighetskrav. Innen de anbefalte investeringsrammene innebærer det at hhv. 300 MNOK (2011), 400 MNOK (2012) og 500 MNOK (2013, 2014) vil være disponerbart for øvrige regionale prioriteringer innen IKT. Prioriteringskriterier Med utgangspunkt i prioriteringskriterier for IKT vedtatt i styret i sak i tilknytning til behandling av prioritert prosjektportefølje for 2010, samt erfaringene gjort i 2010, har Strategisk IKT-forum innstilt følgende justerte prioriteringskriterier for IKT ved inngangen til planperioden som utgangspunkt for busjettprioriteringer 2011: 3 a) Nødvendig for sikker og stabil drift i pasientbehandlingen Opprettholde eksiterende tjenester iht SLA Understøtte nødvendig vekst i volum b) Understøttelse av myndighetskrav og høyt prioriterte eierkrav Lovkrav Forskriftsbestemmelser Høyt prioriterte eierkrav knyttet til samhandlingsreformen c) Virksomhetskritisk konsekvens av strategisk plan/omstillingsprogrammet Omstilling i forbindelse med etablering av sykehusområder Omstilling i forbindelse med etablering av fellestjenester d) Understøttelse av øvrige eierkrav Bestillinger i oppdragsdokument og foretaksprotokoll, med mer. e) Gevinster i forhold til økonomi og økt kvalitet i kjernevirksomheten (pasientbehandling, forskning, utdanning, pasientopplæring). Lavthengende frukt Økonomiske gevinsthypoteser Kvalitetsmessige gevinsthypoteser f) Understøttelse til HSØ strategiske mål for øvrig De seks innsatsområdene Prioriteringer Nødvendig for sikker og stabil drift i pasientbehandlingen: I tillegg til de løpende driftsinvesteringene, vil en først og fremst måtte prioritere utskiftninger av tilårskomne virksomhetskritiske applikasjoner som er nødvendig for å holde i gang 3 Den vesentligste endringen er at høyt prioriterte eierkrav i tilknytning til samhandlingsreformen er gitt høyere prioritet samt at pålagte oppgaver er tatt med knyttet til kjernevirksomheten i punkt e). 18 av 24

19 kjerneaktiviteter i sykehusene. Herunder er det løsninger som må byttes ut for at leverandør har meldt at system opphører (f. eks. laboratorieløsning i Sykehuset Østfold HF, BUP-data i nær alle HF i HSØ, stråleterapiløsning på Radiumhospitalet). Virksomhetskritisk konsekvens av strategisk plan/omstillingsprogrammet Dette gjelder eksempelvis forhold der helseforetak er fusjonert og må gå over til fellesløsning innen helseforetaket for å kunne oppfylle journalforskrifter mtp helhetlig journal i helseforetaket og målsetting om å slå sammen avdelinger innen samme funksjonsområde i foretaket, samt virksomhetskritiske tilpasninger for realisering av felles tjenesteleverandør IKT i Sykehuspartner og omstillingsprogrammet innen fellestjenester. Innføring av felles administrative løsninger i nyfusjonerte helseforetak er svært viktig for å sikre styrbarheten i foretakene. Det vil fortsatt være behov for innsats på dette området i 2011 og Understøttelse av myndighets- og eierkrav Se tidligere redegjørelse. Det er varslet at det i tilknytning til det nyetablerte ehelse-rådet vil jobbes aktivt med en prioritering av eier og myndighetskrav, men allerede nå viser signaler fra politiske myndigheter at realisering av Meldingsløft, eresept og Kjernejournal står meget høyt på prioriteringslisten, i tillegg til utrulling av Nødnett. Herunder kommer også innføringen av nasjonale administrative løsninger NPSS LØ (økonomi og logistikk system) i foretaksgruppen. Gevinster i forhold til økonomi og økt kvalitet i kjernevirksomheten (pasientbehandling, forskning, utdanning, pasientopplæring). Her bør spesielt trekkes frem at det er nødvendig å prioritere en videreutvikling og bedring av kvaliteten i kliniske løsninger med tanke på pasientsikkerhet, forsvarlighet og rask pasientbehandling og reduksjon av medisinske feil. Herunder tilrettelegge for helhetlige og kunnskapsbaserte forløp gjennom innføring av applikasjoner med innebygget prosess-støtte (eksempelvis klinisk arbeidsflate), starte arbeidet med å utbedre ufordringene knyttet til ufullstendige elektroniske pasientjournaler grunnet manglende kurveløsninger, medikasjonsløsninger og integrasjoner med medisinsk teknisk utstyr og spesialistsystemer. Understøttelse til HSØ strategiske mål for øvrig Herunder kommer IKT-støtte til aspekter ved de langsiktige målbildene innen IKT som ikke er trukket frem spesielt i tilknytning til øvrige prioriteringskriterier. I tillegg kan spesielt nevnes at det vil være behov for intensivert IKT-satsning ved Sykehuset Østfold i forkant av innflytting i nytt sykehus. IKT-løsninger skal etableres i organisasjonen før innflytting. Balansering og skjønn Det vil gjennom prioriteringsprosessen allikevel være nødvendig å balansere mellom de ulike hensynene og ulike målområder, herunder fokus på administrative løsninger og satsning på infrastrukturutbygging på den ene side, samt fokus på kliniske løsninger og forskningstøtte på den andre siden. Situasjonen i regionen preges av behov for å sikre klinisk informasjonsunderlag i de nye sykehusområdene og innen helseforetakene i forhold til fusjoner, fisjoner og endrede 19 av 24