Lokal folkehelseplan for. Bydel Alna

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal folkehelseplan for Bydel Alna Mars

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for lokal folkehelseplan for Bydel Alna Lokal folkehelseplan for Bydel Alna Forankring i Oslo kommunes folkehelseplan Avgrensninger mot andre plandokumenter og fagområder Folkehelsepolitikk i utvikling og ny folkehelselov Folkehelsearbeidet i bydelen realiseres gjennom to ulike hovedspor: Frisklivstilbud Hverdagsrehabilitering Perspektiver og påvirkningsfaktorer i folkehelsearbeidet «Alna metoden» empowerment, nettverk og tillit Påvirkningsfaktorer Organisering av folkehelsearbeidet i Bydel Alna Samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører i folkehelsearbeidet Budsjett og finansiering Folkehelse utfordringsbildet i Bydel Alna Statistikkgrunnlag Demografi Aktivitets- og friluftsmuligheter i Bydel Alna Miljø Levekår Utdanning Sysselsetting Fattigdom og inntekt Bolig Levevaner Mars

3 4.6.1 Fysisk aktivitet Kosthold Røyking Alkohol Helseutvikling og sykdomsstatus Tidlig intervensjon vi skal starte med barn og unge Overvekt Psykisk helse hos barn og unge Bydelens utfordringer Mål og strategier Strategi 1: Forankring Strategi 2: Helseovervåking Strategi 3: Kommunikasjon Strategi 4: Satsningsgrupper Barn og unge Utsatte grupper blant den voksne befolkningen Vedlegg 1: Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Bydel Alna, perioden Vedlegg 2: Organisering av folkehelsearbeidet i Bydel Alna Mars

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for lokal folkehelseplan for Bydel Alna Folkehelsearbeid ble en lovfestet plikt for Oslo kommune ved ikrafttredelse av Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet den Fylkeskommunens oppgaver og plikter ble videreført, og kommunene ble tillagt nye oppgaver og plikter ved ikrafttredelse av lov nr. 64 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) den Mye av folkehelsearbeidet som i henhold til loven er lagt til kommunene vil for Oslo i praksis knyttes opp til bydelene. Folkehelseplan for Oslo er en overordnet strategisk plan for folkehelse som gjelder all kommunens aktivitet og alle kommunens virksomheter. Det dreier seg om «helse i alt man gjør», det vil si at konsekvenser av egen aktivitet for folkehelsen skal tas med som en betraktning i beslutninger og i det daglige arbeidet. Videre dreier planen seg om å peke på måter å arbeide på, å fremheve enkelte områder der man mener en ekstra innsats kan gi gode resultater, og å gi overordnede prioriteringer, som i denne planperioden er prioritering av tiltak for barn og unge. For å sikre og ivareta en god folkehelsepolitikk i Oslo skal det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet baseres på fem tversgående prinsipper: 1. Alle innbyggere skal ha mulighet til god helse og et godt liv 2. Kommunen samarbeider på tvers av alle nivåer og forvaltningsområder 3. Innbyggernes helse og livskvalitet er et felles ansvar 4. Kommunen skal være ledende på folkehelsearbeid 5. Folkehelsearbeidet skal bygge på kunnskap og metoder som er erfarings og forskningsbasert Videre sier planen for Oslo at bydelene har et særlig ansvar for helsefremmende og forebyggende innsats overfor personer som er i risiko for å utvikle sykdom. Tjenestetilbudet må utvikles i et samspill mellom generelle befolkningsrettede folkehelsetiltak og målrettede, forebyggende tiltak overfor risikogrupper. Bydel Alna utfører allerede mye godt folkehelsearbeid, både i offentlig og frivillig sektor. I Lokal folkehelseplanen er tiltakene primært rettet mot hele befolkningen, men med et spesielt fokus på utsatte grupper, og da spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn. Resultatet av arbeidet i den forrige perioden resulterte i en rekke vellykkede tiltak presentert som en orienteringssak i bydelsutvalget , BU-sak 36/12. Tiltakene har ført til blant annet tilrettelagt fysisk aktivitet for kvinner, fysisk aktivitet og helseundervisning integrert i norskopplæring, oppstart av en frisklivsreseptordning (trening på resept), utetreningsapparater i Furuset aktivitetspark, årlig Helsedag, og ansettelse av folkehelsekoordinator i 100 prosent fast stilling. Bydel Alna mottok for dette arbeidet, Oslo kommunes folkehelsepris Mars

5 1.2 Lokal folkehelseplan for Bydel Alna Lokal folkehelseplan for Bydel Alna bygger på Oslo kommunes folkehelseplan og de hovedstrategiene og satsningsområdene som ble vedtatt i bystyret , sak 8 12/ Byrådssak 158 av Bydelen ser imidlertid viktigheten av å ha en lokalt tilpasset plan basert på det lokale utfordringsbildet, som skisserer konkrete tiltak i folkehelsearbeidet. De konkrete tiltakene er beskrevet i Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Bydel Alna, perioden (Vedlegg 1). Fokuset i Lokal folkehelseplan for Bydel Alna er å støtte opp under og løfte frem det helsefremmende og forebyggende arbeidet som allerede skjer i bydelen. Planen skal være et verktøy for implementering og videreutvikling av gode folkehelsetiltak. Den skal sikre at samhandling og koordinering på tvers av sektorer og tjenester bidrar til at bydelen etablerer en god og bærekraftig struktur for folkehelsearbeidet Forankring i Oslo kommunes folkehelseplan Planen angir fire hovedstrategier hentet fra Oslo kommunes folkehelseplan , som skal bedre innbyggernes helse og bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår: 1. Forankring en vedvarende strategi for måloppnåelse, forståelse og godt samarbeidsklima. 2. Helseovervåking en vedvarende strategi for å holde oversikt, følge loven, sette inn tiltak og nå fastsatte mål. 3. Kommunikasjon en vedvarende strategi for å oppnå samarbeid, formidle kunnskap og skape forståelse rundt muligheter og utfordringer knyttet til innbyggernes helse og levekår. 4. Satsningsgrupper en vedvarende strategi for å konsentrere innsatsen på flere prioriterte områder i folkehelsearbeidet. Målgruppen for folkehelsearbeidet i Bydel Alna er de samme som i Oslo kommunes folkehelseplan. Tiltakene retter seg derfor mot hele befolkningen, men med et spesielt fokus barn og unge, samt utsatte grupper i hele befolkningen med risiko for å utvikle livsstilssykdommer Avgrensninger mot andre plandokumenter og fagområder Tabell 1. Oversikt over sentrale plandokumenter Lokal folkehelseplan for Bydel Alna supplerer og avgrenser mot. Plandokument: Innhold: Strategisk plan Strategisk plan er en overordnet, helhetlig styringsplan med kobling til hovedmål, økonomi, budsjett og resultatenhetenes årsplaner. I den kommende planperioden er de to hovedsatsingene; 1. forebygging, mestring og ressursmobilisering, hvor folkehelseperspektivet trekkes frem, og 2. innovasjon og teknologi. Mars

6 Smittevernsplan Formålet for Smittevernplan for Bydel Alna er å gjøre bydelen bedre i stand til å ivareta sine forpliktelser ovenfor befolkningen i smittevernarbeidet. Bydelen skal ha oversikt over de smittsomme sykdommer som forekommer, drive opplysningsarbeid, gi informasjon og råd til befolkning og ansatte. Bydelsoverlegen er utpekt til smittevernlege som er ansvarlig for arbeidet. Smittevernplanen skal bidra til å organisere / kvalitetssikre det daglig smittevernarbeidet som utføres i bydelen. Bydel Alnas lokale smittevernplan omtaler de rutiner og prosedyrer for å ivareta det lokale smittevern. Smittevernplanen er pr. mars 2013 under revidering. Beredskapsplan Kommunen/bydelen er pålagt å ha en beredskapsplan for å verne befolkningens liv og helse, og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen ved kriser og katastrofer. Bydelens beredskapsplan beskriver ledelse, oppgaver og ansvar for lokale beredskaps- og krisetiltak i bydelen. Beredskapsplanen er utarbeidet med bakgrunn i bydelens risiko- og sårbarhetsanalyse, som er et verktøy for forebygging og håndtering av uønskede hendelser. Bydelen risiko- og sårbarhetsanalyse samt beredskapsplan er for tiden under revidering i henhold til ny mal i Oslo kommune. Handlingsplan for psykisk helsearbeid Handlingsplanen er en videreføring av foregående planer med forankring i Opptrappingsplan for psykisk helse, , nasjonale mål og hovedprioriteringer, Rundskriv IS-1/2009 fra Helsedirektoratet og Oslo kommunes byrådssak 1112/07. Planen skisserer en rekke satsningsområder og beskriver konkrete tiltak rettet mot utsatte grupper i befolkningen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester pålegger alle bydelene å ha en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Planen skisserer rusmiddelsituasjonen i Bydel Alna og skisserer en rekke primær, sekundær og tertiærforebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen. Kommende handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier, Bydel Alna Handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier beskriver årsaker og virkninger av fattigdom, omfanget i bydelen og gir perspektiver på risikogrupper og viktige innsatsområder for bydelens tjenester. Planen legger til grunn strategier både for å bekjempe fattigdom i barnefamilier i forhold til dagens situasjonsbilde og strategier for å forebygge fremtidig fattigdom i barnefamilier. Handlingsplanen skal bidra med både avbøtende tiltak ovenfor berørte barn, mer målrettet innsats ovenfor utsatte barnefamilier og strukturelle endringsprosesser for en mer helhetlig innsats og samarbeid på tvers av fag og sektorer. Mars

7 Planer knyttet til Groruddalssatsingen, bydelens planer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og miljørettet helsevern er også viktige deler av planleggingen for bedre helse i befolkningen. Dette dreier seg imidlertid om områder der man må ha egne planer rettet mot de spesifikke utfordringer i det aktuelle ansvarsområdet. Lokal folkehelseplan for Bydel Alna skal ikke forsøke å regulere disse områdene, men skal bidra til at folkehelsen som overordnet begrep får en sentral plass i de enkelte tjenestenes egen planlegging. Se vedlegg 3: oversikt over tjenestenes årsplaner for utfyllende informasjon over hvordan folkehelseperspektivet skal innarbeide i tjenester og planer i Denne oversikten vil oppdateres årlig, og brukes i arbeidet opp mot tjenestene. 2 Folkehelsepolitikk i utvikling og ny folkehelselov I lov nr. 64 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), defineres folkehelsearbeid som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Videre sier loven at; Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og redusere sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn 1 Med ny folkehelselov tas det et nytt grep for å sikre befolkningens helse og samfunnets bærekraftige utvikling. Oslo kommune og herunder bydelene, pålegges gjennom loven å jobbe aktivt for; Utjevning av sosiale helseforskjeller Styrke faktorer som virker positivt på helsen Beskytte mot faktorer som virker negativt på helsen Videre skal det være et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt. Arbeidet med det tverrsektorielle folkehelsearbeidet skal ivaretas gjennom en tverrdepartemental folkehelsestrategi som regjeringen skal legge frem i løpet av våren Folkehelsearbeidet i bydelen realiseres gjennom to ulike hovedspor: 1. Helsefremmende og forebyggende helsetjenester Alle helse- og omsorgstjenester er viktige forebyggingsarenaer og bidrar inn i det lokale tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid deles gjerne inn i helsefremming og sykdomsforebygging. Helsefremming omtales ofte som det offensive, proaktive arbeidet, som innebærer å skape et godt grunnlag for befolkningens helse, mens sykdomsforebygging kan forstås som en mer defensiv tilnærming, som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsats langs de to aksene utfylle og overlappe hverandre. de fleste helsefremmende tiltak vil også ha en 1 Lov nr. 64 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Mars

8 sykdomsforebyggende effekt og det meste som gjøres av sykdomsforebygging har potensial for å styrke og fremme helsen 3. St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen 2 og de nye helselovene (Folkehelseloven 1 og Helse- og omsorgstjenesteloven 3 ) som trådte i kraft , peker på den forventede vekst i behov for helsetjenester, og at dagens helsetjenester preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen trekker frem tre hovedutfordringer for helse - og omsorgstjenesten: Pasientens behov for koordinerende tjenester dekkes ikke godt nok. Det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom. Den demografiske utviklingen og endringene i sykdomsbilde vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Kommunen og herunder bydelene får gjennom samhandlingsreformen og de nye helselovene en ny rolle og større ansvar for forebygging og tidlig innsats i sykdomsforløpet. I følge Helse og omsorgstjenesteloven har kommunen og herunder bydelene plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester Frisklivstilbud Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver lokale Frisklivssentraler/tilbud som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentraler er ikke lovpålagt, men kan bidra til å oppfylle lovkrav om iverksettelse av nødvendige folkehelsetiltak når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og alkoholvaner (jf.folkehelseloven 7) 1. Videre kan frisklivssentraler være et effektivt tilbud til personer som for eksempel står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av muskel- og skjelettsykdom eller psykiske plager, som står i fare for å utvikle type 2-diabetes, eller som har store utfordringer knyttet til overvekt. Frisklivssentraler/tilbud kan også være aktuelt for personer i et behandlings- eller rehabiliteringsforløp Hverdagsrehabilitering Bydel Alna er i ferd med å gjennomføre et taktskifte innenfor pleie og omsorgssektoren der fokus i tjenesten blir å sette flere brukere i stand til å mestre dagliglivets oppgaver selv fremfor å motta passiviserende omsorgstjenester. Dette krever holdningsendringer og endrede tjenester fra bydelen, samt at brukerne justerer forventningene om hva omsorg innebærer. I stedet for å tenke at bydelens kjerneoppgave er å kompensere for funksjonstap for brukere som søker tjenester, blir det viktigere å se etter hva brukeren selv kan gjøre og delta i, før man 2 St. meld.nr 47 ( ), Samhandlingsreformen rett behandling til rett tid. Helse og omsorgsdepartementet; Tilgjengelig fra: 3 Lov nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse og omsorgstjenesteloven). 4 Meld. St. 16 ( ). Nasjonal helse og omsorgsplan ( ). Mars

9 bestemmer hvilke tjenester som skal ytes. Dette kalles hverdagsrehabilitering. Det er klare paralleller til filosofien bak forebyggende folkehelsearbeid. Noen tilbud, som seniorsentre, kan dekke målsettinger innenfor både hverdagshabilitering og folkehelsearbeidet. Det antas at taktskiftet vil kunne bety økt brukertilfredshet og selvhjulpenhet hos målgruppen som hverdagshabilitering passer for, og reduksjon i praktiske tjenester og kostnader. Hverdagsrehabilitering skal i første omgang tilbys til seniorer som ikke tidligere har tjenester fra bydelen eller har tjenester i beskjeden grad, og som har et rehabiliteringspotensial og motivasjon for egenmestring. Det antas at ca. 1/3 av nye brukerne har et slikt potensial. 2. Folkehelsearbeid i alle samfunnssektorer Det er nå bred støtte for at folkehelsepolitikken skal ta utgangspunkt i mange faktorer som påvirker helsen. Dette perspektivet bygger på en erkjennelse av at helse ikke primært skapes i helsesektoren, men på en rekke arenaer og livsområder som på ulike måter har betydning for folks helse. Politiske valg og beslutninger som i utgangspunktet ikke har helse som mål kan derfor ha store helsemessige konsekvenser 1. Som en konsekvens av folkehelseloven har bydelen fått ansvaret for å sikre befolkningens helse og samfunnets bærekraftige utvikling. Loven omtaler nettopp utjevning, bærekraftig utvikling, medvirkning, føre var og helse i alt vi gjør som grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet. Prinsippene har ligget til grunn for nasjonale føringer for folkehelse i mange år, men får med nedtegnelse i ny lov et tydeligere innhold. Bydelen får ansvar for at hensyn til helse tas inn og sikres i ulike planprosesser. Hver enkelt tjeneste skal se sin virksomhet i tråd med ny lov og definere hvordan de kan bidra til en bedre tilrettelegging for innbyggernes helse og hverdag. Slik vi har lært å ha et miljøperspektiv i arbeidet som gjøres, skal det nå legges til rette for et perspektiv hvor utjevning av sosial ulikhet i helse og innbyggernes helse ivaretas i all planlegging. Det er altså viktig å merke seg at med samhandlingsreformen og nytt lovverk, blir helsesektorens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, nå fordelt på hele kommunen, herunder bydelene, og i alle samfunnssektorer. Fig regelen (Wildavsky 1997) fra NOU 1998:18, Det er bruk for alle 5 5 Folkehelseforeningen, Sunne kommuner, Folkehelse på tvers. Mars

10 10 90 regelen viser tydelig hvor mye folkehelsearbeid skiller seg fra annet helsearbeid, og lyder: Bare 10 prosent av folks helseproblemer kan helsetjenesten selv gjøre noe med. De resterende 90 prosent må løses utenfor helsetjenesten. 5. Eksempekvis er full barnehagedekning et av de viktigste grepene som er tatt for å utjevne sosiale forskjeller innen helse. 2.2 Perspektiver og påvirkningsfaktorer i folkehelsearbeidet «Alna metoden» empowerment, nettverk og tillit Å jobbe med folkehelse er blant annet å jobbe med holdninger som skal bidra til endring i helseatferd. Norske myndigheter har lang tradisjon for å drive informasjons- og opplysningsarbeid for å påvirke helseadferd i befolkningen generelt. Tiltakene spenner fra lovgivning som virker atferdsregulerende (eksempelvis røykeloven), via praktiske tiltak for å endre vaner direkte (eksempelvis frukt- og grønttilbud i skolene), opplysningskampanjer (plakater og informasjonskampanjer på offentlige steder) til indirekte påvirkning gjennom offentlig debatt og media (eksempelvis om lavkarbodiett). Vi vet imidlertid at folks vilje og evne til å ta i mot informasjon, i stor grad avhenger av hvilken tillit og tiltro man har til den som leverer budskapet. Det gjelder ikke minst i forhold som oppleves som en privatsak slik som levevaner. En måte å sikre tilliten på, er å samarbeide med organisasjoner eller enkeltpersoner med gode relasjoner til de miljøer og befolkningsgrupper man vil kommunisere med. Bruk av rollemodeller, oppsøkende virksomhet eller linkarbeidere er alle eksempler på denne filosofien. Bevissthet om brukermedvirkning når tiltak skal utformes, og løpende dialog med målgruppene, er også viktig for å sikre at tiltakene treffer. Bydel Alna har erfaring fra flere slike metoder gjennom mange år. Fokus på empowerment blir også viktig. Empowerment handler i denne konteksten om å sette folk i stand til å ta kontroll over egen helse og påvirkningsfaktorene for helse, og å mestre sin egen livssituasjon. På den ene siden handler empowerment om å styrke egenskaper ved enkeltmennesket. Men det handler også om å påvirke strukturelle forhold og livsbetingelser som individet må forholde seg til, samt å legge til rette for at mennesker skal kunne delta i prosesser som har betydning for å kunne ta kontroll over eget liv og helse. Lokalt organisasjons- og foreningsliv spiller også en sentral rolle i forebyggende helsearbeid. Disse kan sette folkehelse på dagsorden og skreddersy informasjon og tiltak ut fra en målgruppekunnskap som offentlige myndigheter sjelden har. I bydeler som Alna, med sitt store mangfold i hverdagsliv, tilknytning til storsamfunnet og verdiorienteringer i befolkningen, er det ekstra viktig å bruke mange innfallsvinkler i forebyggende arbeid Påvirkningsfaktorer Det enkelte menneskets helse blir påvirket av og utvikles i de omgivelsene der det lever sitt liv. De siste årene har det vært økende forståelse av at folkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i ulike påvirkningsfaktorer for helse, også omtalt som helsedeterminanter. Dette gjenspeiles i folkehelseloven som i 5 pålegger kommunen, og herunder bydelene å holde oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Mars

11 En rekke positive og negative påvirkningsfaktorer skal avdekkes for å skape et fullverdig bilde av individets og befolkningens helse. Forhold som utdanning, arbeid, bolig, tilgang til tjenester, ren luft, tilgjengelig natur, idretts- og aktivitetsanlegg og sykkelveier vil være avgjørende faktorer. Det er viktig å synliggjøre at tiltak som ikke nødvendigvis kobles direkte til helse, kan ha store helsemessige konsekvenser for mange og for enkeltpersoner. Figur 2. Påvirkningsfaktorer for helse 6. Figur 2 gir et helhetlig bilde av hvilke påvirkningsfaktorer som kan ha en innvirkning på helsen. Kjernen i figuren er enkeltmennesket. Her ligger de påvirkningsfaktorer som i stor grad er uforanderlige, som alder, kjønn og gitte biologiske eller fysiske egenskaper. Individuelle livsfaktorer betegner adferd som for eksempel fysisk aktivitet, kosthold og røyking. De sosiale nettverkene omfatter samspill mellom enkeltmennesker og mellom enkeltmennesker og deres nærmiljø. Her kan alt fra menigheter til lesesirkler, og lavterskeltilbud som seniorsenter, ungdomsklubber m.m. spille en rolle. Menneskers evne til å ivareta egen helse bestemmes i stor grad av faktorer som for eksempel utdanning, arbeid, helsetjenester og boligforhold. I tillegg er det en rekke samfunnsmessige forhold som generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser som også har innvirkning på folkehelsen. 6 Helseetaten, Oslo kommune, Folkehelseplan for Oslo Mars

12 3 Organisering av folkehelsearbeidet i Bydel Alna Med utgangspunkt i folkehelseloven skal folkehelsearbeidet i Bydel Alna systematiseres, forankres og formidles på en god måte. Bare på denne måten kan bydelen følge utviklingen av arbeidet og effekten det har på innbyggernes helse. Folkehelsearbeidet koordineres av bydelens folkehelsekoordinator i samarbeid med Alna folkehelseforum, en tverrfaglig sammensatt gruppe med representanter fra ulike tjenester i bydelen, og arbeidsutvalg folkehelse i bydelsadministrasjonen, bestående av; bydelsoverlegen, helse- og miljøkonsulenten og fagkonsulent i avdeling Helse og mestring. Folkehelsekoordinator er direkte underlagt avdelingsdirektør for avdeling Innovasjon og områdeutvikling og har som oppgave å: Rullere og følge opp bydelens lokale folkehelseplan. Arbeide med de til enhver tid nedfelte satsninger. Være en ressurs for bydelens tjenester ved implementering av folkehelseperspektivet i tjenestenes overordnede planer og daglige virksomhet. Utvikle et systematisk tverrfaglig forebyggende og helsefremmende arbeid i bydelen med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og helseopplysning. Ha oversikt over, samt søke og rapportere på eksterne prosjektmidler. Sekretær i Alna Folkehelseforum og Idrettens samarbeidsutvalg (ISU). Folkehelsekoordinator fungerer i tillegg som folkehelsekontakt i bydelen og kommuniserer jevnlig med folkehelseenheten i Helseetaten som er den faglige premissleverandør i folkehelsearbeidet i Oslo. Det vil i kommende planperiode legges stor vekt på samarbeid på tvers av virksomheter og bydeler, og folkehelsekoordinator vil delta i flere ressursgrupper på tvers av bydeler og gjennom Helseetaten. Alna Folkehelseforum skal først og fremst være rådgivende i folkehelserelaterte spørsmål som omhandler bydelens egne tjenester. Forumet skal inspirere til, og være idébank for nye aktiviteter, bidra til erfarings- og kunnskapsutveksling, sikre at folkehelseperspektivet tas med i planarbeidet til de ulike tjenestestedene og rullere lokal folkehelseplan. Forumet skal være minst mulig byråkratisk med kort vei fra ide til handling. Forumet utvides fra med flere tjenester for å sikre et bredere nedslagsfelt og et tverrfaglig samarbeid (jf. Handlingsplan, strategi 1, pkt. 3). Forumet ledes av bydelsoverlegen og medlemmene i forumet fungerer som folkehelsekontakter i tjenestene de representerer. De skal sørge for at folkehelseperspektivet tas med i planarbeidet og medvirke til en god dialog og kommunikasjon mellom tjenestene om folkehelse. Ressursgruppe barn og unge Det ble høsten 2012 opprettet en tverrfaglig ressursgruppe i forbindelse med at barn og unge er en viktig satsningsgruppe de kommende årene (Jf. Handlingsplan, strategi 4, pkt. 1). Gruppen ledes av resultatenhetsleder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og vil jobbe med konkrete tiltak rettet mot barn og unge i bydelen og med et spesielt fokus på utsatte grupper. Tiltakene vil beskrives ytterligere i årlige planer for folkehelsearbeidet i bydelen, og i årsplanen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehagene, ungdomsklubbene, fagsenteret for barn og unge og barnevernet. Mars

13 Se vedlegg 2 for figur over organisering av folkehelsearbeidet i Bydel Alna 3.1 Samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører i folkehelsearbeidet Samhandlingsreformen og de nye helselovene legger klare føringer på at bydelen må satse mer målrettet og gjennomgående på forebyggende arbeid, samt intensivere helsefremmende og forebyggende tiltak. Bydelen som tjenesteprodusent utfordres til stadig å utvikle nye løsninger og samarbeidsformer for å klare å imøtekomme disse kravene. Kapittel 2.2. beskriver betydningen av å jobbe utradisjonelt og via sosiale nettverk for å nå frem til målgruppene med forebygging og helsefremmende tiltak. At mennesker inngår i sosiale nettverk er helsefremmende i seg selv. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner er sentralt om vi skal lykkes i folkehelsearbeidet. Organisasjonene kan spille en aktiv rolle mht: - Opplysning og informasjonsarbeid, som kurs, foredrag etc. - Gjennomføring av helsefremmende tilbud, som trening. - Medvirkning ved utforming av bydelens planer og strategier. Bydel Alna har et rikt organisasjonsliv innen alt fra idrett og bomiljøer, til kultur og tro- og livssyn. Det finnes mye aktivitet og foreningsliv med utspring i både den etnisk norske befolkningen og i andre etniske grupperinger. Bydelen har allerede mange treffpunkter med organisasjonslivet. Gjennom frivilligmidler og prosjektmidler kan bydelen støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av organisasjonene. Frivillige organisasjoner spiller i dag en viktig rolle i folkehelsearbeidet ved at det gir egenverdi for den enkelte å engasjere seg frivillig, og i kraft av de tilbudene og tjenestene som organisasjonene produserer for lokalbefolkningen. Ettersom organisasjonenes størrelse, ressurser og hovedmål varierer, vil deres kapasitet når det gjelder folkehelsearbeid også variere. Det er imidlertid ingen tvil om at det ligger et stort potensial i at bydelen samarbeider med frivillige organisasjoner når folkehelsearbeidet skal planlegges og gjennomføres. Samlet vil man kunne nå bredere ut og oppnå bedre totale resultater. Prinsippene for samarbeid med frivillige sektor er i hovedsak de samme som for det tverrsektorielle samarbeidet. Viktige virkemidler er blant annet partnerskapsavtaler og dialogarenaer som idrettens samarbeidsutvalg (ISU), Helsedag, aktivitetsdager og «åpent ideforum for folkehelse» (Jf. Handlingsplan, strategi 3). Idretts- og friluftsorganisasjoner har organisering og tilrettelegging av fysisk aktivitet som sin hovedoppgave. Lokale idrettslag er viktige bidragsytere i det forebyggende helsearbeidet, gjennom den organiserte idretten, trimgrupper for voksne og åpen idrettshall m.m. Gjennom styrking og videreutvikling av lagenes primæraktiviteter kan det legges til rette for at enda flere enn i dag stimuleres til å drive fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Det er imidlertid viktig å understreke at lokale idrettslag i all hovedsak drives med frivillig innsats. En viktig forutsetning for samarbeid er oversikt over eksisterende aktiviteter og tilbud. Det vises til strategi 3, pkt. 2 i Handlingsplanen (Vedlegg 1). Mars

14 3.2 Budsjett og finansiering Nasjonal helse- og omsorgsplan omtaler økning i kommunenes frie inntekter til styring av det forebyggende helsearbeidet og statlige tilskuddsmidler som en stimulering til kommunene for å etablere tilbud til personer som har økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner og psykiske lidelser. Bydelens frisklivstilbud har fått støtte til etablering og videreutvikling fra Helsedirektoratet (Samhandlingsmidler) i 2011 og 2012, og er forespeilet støtte ytterligere ett år. Fra 2014 ser det imidlertid ut som om bydelen må drifte tilbudet innenfor egne rammer hvis det skal videreføres. Folkehelsearbeidet er utviklet i nær tilknytning til Groruddalssatsingen og svært mange av tiltakene, samt folkehelsekoordinatorstillingen finansieres i 2013 av midler fra Helsedirektoratet gjennom Groruddalssatsingen, programområde 4. Bydelens budsjett 2013 forutsetter at de fleste folkehelsetiltak og stillingsressurser får ekstern finansiering. Bydelen vil imidlertid se på muligheten for å implementere tiltak i ordinær drift, for å sikre bærekraft i folkehelsearbeidet i årene som kommer. For å synliggjøre betydningen av ekstern finansiering av bydelens folkehelsetiltak, og beløpene det er snakk om, er budsjettet for 2012 og 2013 tatt med som et eksempel. Endelig budsjett/finansiering for 2013 er p.t. ikke avklart. Tabell 2. Budsjett 2012 og foreløpig budsjett 2013 for folkehelseprosjektet og frisklivsreseptordningen, pr. mars Budsjett 2012 Tilskuddsordning: Innvilget: Brukt til: Folkehelsemidler GDS PG 4 (Helsedirektoratet) Frisklivssentralmidler (Helse- og omsorgsdepartementet) - Friskliv oppstart ,- Folkehelsekoordinatorstilling, kvinnetreningsgrupper, trening og helseopplysning i norskopplæring, helsedag, støtte til ballbinge i Lindeberglia ,- (overført fra 2011) Frisklivsreseptordningen (se ovenfor) Tilskudd til Samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre m.m., kap. 761, post 67 (Helsedirektoratet) - Friskliv utvikling ,- ( ,- overført fra 2011) Frisklivsreseptordningen : 2 frisklivsveiledere i hver sin 60% stilling, utstyr, leie av sal, kostholdskurs Totalt: ,- Budsjett 2013 Folkehelsemidler GDS PG 4 (Helsedirektoratet) ,- Se tiltak i Handlingsplanen (Vedlegg 1) Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet) Søknad sendt inn : ,- Friskliv ung Mars

15 Tilskudd til Samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre m.m., kap. 761, post 67 (Helsedirektoratet) - Friskliv utvikling Frist for søknad april 2013 Frisklivsreseptordningen : 2 frisklivsveiledere i hver sin 60% stilling, utstyr, leie av sal, kostholdskurs Totalt per mars 2013: ,- 4 Folkehelse utfordringsbildet i Bydel Alna 4.1 Statistikkgrunnlag Utfordringsbildet i Bydel Alna er sammensatt. Bydelen skal til en hver tid ha kunnskap om innbyggernes helsetilstand og levekår og sette inn tiltak med utgangspunkt i folkehelseloven. En forutsetning for å møte utfordringene er tilgangen til relevant og oppdatert data. Det finnes i dag flere databaser som Fylkesbarometeret, Kommunehelsa statistikkbank og Folkehelseprofilene, med oversikt over helsetilstand og risikofaktorer for sykdom. Utfordringen er at de fleste data vi har pr. januar 2013 forekommer på kommunenivå og skjuler dermed forskjeller mellom bydeler og innenfor bydeler, og dermed viktige helsenyanser i befolkningen av betydning for folkehelsearbeidet i Oslo. Oslo kommune ved Helseetaten har utviklet databasen Oslohelsa som et supplement til Fylkesbarometeret og Kommunehelsa statistikkbank, og har i dag enkelte statistikker på bydelsnivå. Folkehelseinstituttet jobber per januar 2013 også med å utvikle Folkehelseprofiler på bydelsnivå for hjelpe til med å kartlegge helse (både fysisk og psykisk) og trivsel i egen bydel. Dette vil være til stor hjelp i arbeidet med å få en fullstendig oversikt over helsetilstanden og utfordringsbildet i Bydel Alna (se Handlingsplan, strategi 2, pkt. 1). 4.2 Demografi Bydel Alna har innbyggere (per ) 7 og er den største bydelen i Groruddalen, både etter areal og folketall, og den fjerde største bydelen i Oslo. Bydelen består av syv delbydeler; Ellingsrud, Furuset, Lindeberg, Trosterud, Tveita, Haugerud (med Hellerudtoppen) og Teisen (med Fjellhus og Ulven). Ni av ti innbyggere i Bydel Alna er norske statsborgere, men har røtter i 148 forskjellige land 8. Per utgjør innvandrerbefolkningen 47,3 prosent, dvs. når vi legger sammen innvandrere (de som har innvandret i egen levetid) og norskfødte med innvandrerforeldre (etterkommere) 9. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er store forskjeller mellom delbydelene når det gjelder andelen med innvandrerbakgrunn, fra Hellerudtoppen med 10, 4 7 Statistisk årbok for Oslo Aalandslid, Vebjørn (2009), Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistisk Sentralbyrå rapport 2009/22. Tilgjengelig fra 9 SSB Tilgjengelig fra: Mars

16 prosent til Furuset med 58, 9 prosent 10. De største innvandrergruppene har røtter i Pakistan (21,7%), Asia ellers (7,9%), land i tidl. Jugoslavia (7,9%), Tyrkia (7,2%), Afrika nord for Sahara (5,7%), Sri Lanka (5,3%), Irak (4,4%), Polen (4,2%), Iran (4,1%), Somalia (4%), Vietnam (3,8%) 10. Ser man på barnebefolkningen er andelen med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 0 til 19 år 57, 3 prosent 7. I 2011/2012 var ca. 70 prosent av barn i kommunale skoler i Bydel Alna registrert som minoritetspråkelige elever (et omdiskutert begrep, men brukes av utdanningsetaten). Her varierte andelen fra 43 prosent på Bakås skole til 96 prosent på Gran skole 7. Dette betyr store dimensjoner på minoritetsfolkehelse arbeidet, og ikke minst så gir det store utfordringer blant innvandrede barnefamilier hvor informasjon og motivasjon er viktig, men kan være svært arbeidskrevende. Befolkningsvekst Til tross for at det fødes flere barn i bydelen sammenlignet med gjennomsnittet i Oslo, betegnes befolkningsvekst i Bydel Alna som moderat. Fra 2011 til 2012 økte Alnas befolkning med 1,6 prosent (tilsvarende 761 personer). Motsvarende tall for Oslo kommune totalt var 2,3 prosent 10. I følge befolkningsframskrivingen for Bydel Alna vil en se en stor økning i gruppen 6-19 år med til sammen 603 flere barn/unge i skolealder fram mot Størst vekst er imidlertid forventet i aldersgruppen år, med en økning på 20 prosent som utgjør 696 personer. Det er også grunn til å merke seg at i kommende periode vil bydelen oppleve en betydelig økning i antall eldre innvandrere 10. Ulike forventninger til hva det vil si å bli gammel, samt språkutfordringer, vil kreve nytenkning i alle tjenester som retter seg mot eldre. 4.3 Aktivitets- og friluftsmuligheter i Bydel Alna Bydel Alna har nærhet til turløyper i skogen, grønne parker og idrettsanlegg. To undersøkelser blant de som bor på Furuset viser at de gode natur- og friluftsmuligheter er kvalitetene som verdsettes mest i området 11. I publikumsundersøkelsen som gjelder for hele bydelen oppgir 79 prosent av befolkningen at de er fornøyde med natur- og friluftsmulighetene i nærmiljøet og 59 prosent er fornøyde med parker og uteområder 12. Østmarka er lett tilgjengelig fra store deler av bydelen og gjennom Groruddalssatsingen er det blitt tursti langs Alnaelva. Det er planer om en langstrakt park fra Østmarka via Furuset og Gransdalen til Alnaelva, og om en grønn tverrforbindelse (turvei og parker) fra Lindeberg til Røtvet. Gjennom medvirkningsprosesser knyttet til ny områderegulering for Furuset har det kommet fram at beboerne setter pris på at biler og myke trafikkanter har hver sine traseer på Furuset. Innspillene fra befolkningen er tatt med videre i høringsutkastet og gang- og 10 Oslostatistikken tall og fakta om Oslo. Hentet fra: 11 Apeland, Furusets omdømme blant beboere og personer utenfor Furuset, 2010 og Oslo kommunes publikumsundersøkelse i 2010 Bydel Alna. Tilgjengelig fra: kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings- %20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/Publikumsundersokels er/pu2010-alna.pdf Mars

17 sykkelveinettet er planlagt videreutviklet for å gjøre det enda mer attraktivt å gå og sykle 13. Verdensparken i Gransdalen på Furuset er under bygging og første del av parken, parkourhinderløypa, åpnes i mai Hele parken blir på størrelse med Rådhusplassen med benker, griller og turveier. Furuset aktivitetspark er en nyskapende idrettspark med vekt på lek og maksimale bevegelsesmuligheter for barn og unge i alle aldersgrupper. Parken har utendørs styrketreningsapparater for de som vil trene under åpen himmel i sommerhalvåret, og kunstisbane som store og små kan bruke om vinteren. Om vinteren er også Jerikobakken på Lindeberg populær for barn og ungdom. Skolene i området benytter seg av skibakken og over 800 personer har sesongkort. Det er også lagt til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv andre steder i bydelen. På Ellingsrud er det stor fleridrettshall, Haugerud har stor idrettspark med idrettshall, fotballbane, tennisbane, skaterampe m.m. På Tveita og Skjønnhaug er det parsellhager og Teisen har fått flotte opparbeidede parkområder. Bydelens mange idrettslag og idrettens samarbeidsutvalg ønsker imidlertid enda flere idrettsanlegg velkommen. Det er også stort behov for opprustning av mange av de etablerte hallene og anleggene. Nye idretter som cricket og landhockey står uten anlegg, og med kun en svømmehall i bydelen, er det ikke lett å drive en aktiv svømmeklubb. 4.4 Miljø Bydelen domineres i dalbunnen av industri og lager, forretningsdrift og samferdselsårer. Boligbebyggelsen ligger hovedsakelig i de høyereliggende områdene i dalsiden, opp mot markagrensen, bortsett fra boligområdene på Teisen, Fjellhus, Alnabru, Lindeberglia og Furuset. Boligområdet på Tveita som ligger med utsikt mot dalbunnen / Smalvollveien er utsatt for støy fra industri. Bydelen har mottatt mange klager på industristøy og saken følges opp av Fylkesmannen og bydelen. Bydel Alna har som de øvrige bydelene i Groruddalen store utfordringer når det gjelder miljøbelastninger i form av støy- og luftforurensning fra trafikk. Dette gjelder særlig dalbunnen og boligområdene nær E6 og riksveiene, så som Teisen, Ulven, Fjellhus, Alnabru og Lindeberglia. De fysiske/miljømessige variablene i bydelen preges således av stor biltrafikkintensitet (Djupdalsveien, Strømsveien, Ring 3, Ytre Ringvei, mv.) og stor andel reiser med bil til/fra bydelen, og personskadeulykker. De to vestlige delbydelene, Teisen og Tveita, har større biltrafikkintensitet og er mer utsatt for trafikkstøy og personskadeulykker på veiene enn resten av bydelen. Delbydelen Teisen har både den høyeste biltrafikkintensiteten og den største andelen av befolkningen utsatt for trafikkstøy i Groruddalen. Blant de andre delbydelene har alle unntatt Hellerudtoppen en biltrafikkintensitet over bygjennomsnittet, likeledes har 13 Furuset områderegulering høringsutkast, Mars

18 Trosterud en forekomst av personskadeulykker over bygjennomsnittet Levekår Levekår måles langs mange dimensjoner. Vanlige levekårsparametere er utdanning, sysselsetting, inntekt, bolig og helse. Man vet fra forskning at noen levekår henger sammen for eksempel at lav utdanning øker sannsynligheten for dårlig helse. I likhet med de andre bydelene i Groruddalen skårer Bydel Alna lavt på levekårsindeksen Utdanning Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning (27%)sammenlignet med Oslo for øvrig (14%) 10. UKE regner med at den reelle andelen med/uten grunnskole er høyere siden det i Bydel Alna bor mange innvandrere med ukjent utdanningsnivå. Store forskjeller innad i bydelen. Delbydelen Hellerudtoppen har minst andel med lav utdanning. Slår man sammen grunnskole og ingen/uoppgitt utdanning, har i overkant halvparten av bosatte på Furuset kun grunnskole eller ingen utdanning 16. Bydelens egne beregninger tilsier at det er et betydelig antall analfabeter og funksjonelle analfabeter i bydelen, særlig blant kvinner anslått til ca Bortvalg av og frafall fra videregående skole er et problem, og særlig blant gutter. Det anslås at ca. 600 ungdommer under 24 år står utenfor skole, det etablerte arbeidsmarkedet, eller annen sysselsetting Sysselsetting Bydel Alnas befolkning skårer dårligere enn Oslo-snittet, med 63,5 prosent 10. Andelen sysselsatte blant ikke-vestlige innvandrere er større enn Oslo-snittet, mens den blant innbyggere uten innvandringsbakgrunn er lavere enn oslosnittet. Fordelt på kjønn er sysselsettingen for menn 67 prosent og 59,5 prosent for kvinner 10. Det er en sterk undersysselsetting blant kvinner i enkelte landgrupper. For nyere flyktningegrupper ligger sysselsettingen så lavt som 25 prosent. Men også blant landgrupper dominert av familiegjenforente til etablerte arbeidsinnvandrerfamilier er sysselsettingsfrekvensen lav blant kvinner Oslostatistikken, notatserie nr 3, Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Handlingsprogram for Oslo Sør. 15 Fafo-rapport 2008:27. Nadim, M. Levekår i Groruddalen. 16 Intern rapport for Områdeløftet Furuset, Groruddalssatsingen. Fakta om Furuset 2012; med småbarnsfamilier i sentrum. 17 BU-sak , 2011: Grunnlag for bydelens strategi for å fremme norskferdigheter blant voksne. 18 IMDi-rapport Hjemmeværende innvandrerkvinner en undersøkelse i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Mars

19 En høy andel ungdom er registrert i NAV uten sysselsetting og med ulik grad av hjelpebehov. Per januar 2012 er i overkant 450 ungdommer under 24 år registrert i NAV Fattigdom og inntekt I Bydel Alna lever rundt 19,3 prosent av barn i alderen 0-17 år i familier med vedvarende lav inntekt i følge EUs målemetoder. Dette utgjør så mye som 2034 barn. Det er bare Gamle Oslo som har flere fattige barn enn Bydel Alna i antall ,7 prosent av bydelens fattige barn bor i storbarnsfamilier, dvs i familier med fire barn eller flere 20. Ser man på husholdninger med barn så er det flere barnefamilier i Bydel Alna som har lavinntekt enn for Oslo-snittet 7. Det er ingen store forskjeller i inntekt mellom innvandrere og ikke-innvandrere 7. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) anslår at ca. 38 prosent av bydelens befolkning har inntekt under kroner 21. Bydelen ligger omtrent på oslo-snittet i andel sosialhjelpsmottakere. 5,9 prosent av befolkningen i 2011 var berørt av sosialhjelp, mot 5,6 i Oslo 7, Bolig Ca.81 prosent av innbyggere eier sin egen bolig. Dette er en høyere andel enn Oslosnittet på 71 prosent 22. Bydelen ligger på Oslo-snittet i andelen mottakere av bostøtte. 7,5 prosent av husstandene fikk bostøtte i 2011, mot 7,6 prosent i Oslo 22. I utsatte boområder er det mye som tyder på at det er en sammenheng mellom eieform, grad av oppkjøp av bolig for utleie, og opphoping av levekårsutfordringer. 4.6 Levevaner De fire viktigste underliggende risikofaktorene for kronisk sykdom og for tidlig død er usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakk og alkohol. En eliminering av levevaner knyttet til disse risikofaktorene er estimert til å kunne redusere for tidlig død med 80 prosent for hjerte- /karsykdommer og type 2-diabetes og prosent for kreft 23, 24. Norge har forpliktet seg til 19 Tall fra NAV Alna Nadim og Nilsen, Barnefattigdom i Norge omfang, utvikling og geografisk variasjon 21 Statistikknotat i Groruddalssatsingen, Boligsosial plan for Bydel Alna Tilgjengelig fra: /Politiske%20saker%20-%20protokoller/2007/Boligsosial%20handlingsplan%20-%20hoveddel%5B1%5D.pdf 23 WHO Global status report on noncommunicable diseases, Tilgjengelig fra: 24 Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler. Mars

20 å bidra til WHOs målsetting om 25 prosent reduksjon av for tidlige dødsfall som følge av de nevnte livsstilssykdommene, innen år Fysisk aktivitet I følge rapporten; Fysisk aktivitet blant befolkningen i Oslo kommune tilfredsstiller majoriteten av 9-årige gutter og jenter i Oslo kommune anbefalingene om 60 minutter moderat aktivitet daglig 26. For de eldre deltakerne i studien er imidlertid resultatene mer bekymringsfullt. Kun 59 prosent av 15 år gamle jenter og 69 prosent av 15 år gamle gutter tilfredstilte fysisk aktivitetsanbefalningene 26. I den voksne befolkningen er tallene enda lavere og kun 27 prosent av kvinner og 22 prosent av menn bosatt i Oslo tilfredstilte anbefalningene for voksne om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig 26. Blant 9- og 15- åringene ble det ikke funnet forskjell i gjennomsnittelig aktivitetsnivå og andel som tilfredstilte anbefalningene for fysisk aktivitet når man sammenlignet deltakere i Oslo øst og Oslo vest. Dette gjaldt også for den voksne delen av befolkningen 26. Andre tall viser imidlertid at det er flere i østlige enn i vestlige bydeler som ikke mosjonerer og som sitter mye stille i fritiden, rundt 30 prosent av menn i øst mot rundt 20 prosent i vest. Blant kvinner i samme aldersklasse (40-45 år) er de tilsvarende tallene ca. 25 og 15 prosent 27. Det er flere som mosjonerer og færre som sitter mye stille blant de som har høyskoleeller universitetsutdanning enn hos de som har kortere utdanning 27. Blant innvandrere fra Asia og Afrika rapporterer en av to at de er «inaktive». Menn fra samme landområder er mer aktive enn kvinner, mens det er motsatt hos ikkeinnvandrere Kosthold Det finnes ikke i dag statistikk for Oslo kommune når det gjelder kosthold, men i følge Helsedirektoratet så er det en stor andel av befolkningen i Norge som ikke følger kostrådene. Vi antar at forholdene under er relevant for Alnas befolkning også: o Fra et helsemessig synspunkt inneholder kostholdet i Norge for mye mettet fett, sukker og salt, og for lite av matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk Prop.1s. ( ). Proposisjon til stortinget (forslag til stortinget). Tilgjengelig fra: 26 Kolle, El m.fl Fysisk aktivitet blant befolkningen i Oslo kommune. Data fra de to nasjonale kartleggingsundersøkelsene Fysisk aktivitet blant norske barn og Kan Folkehelseinstituttet, Fysisk aktivitet faktaark med statistikk. 28 Helsedirektoratet, rapport 2012: Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk. Tilgjengelig fra: Mars

21 4.6.3 Røyking o I følge Helsedirektoratet er de største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover å doble forbruket av frukt og grønnsaker, redusere inntaket av mettet fett og salt, samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge 28. Røyking er den levevanen som har størst betydning for folkehelsa på nasjonalt nivå. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen 29. Blant voksne er det fortsatt en høy andel som røyker, særlig i grupper med kortere utdanning og lav inntekt i Oslo er 17 % av voksne i alderen år dagligrøykere 29. Hos eldre ser man at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer 29. Ny statistikk viser at Bydel Alna har en mye høyere forekomst av lungekreft sammenlignet med vestlige bydeler. Faktisk hadde bydelen flest tilfeller av lungekreft blant kvinner i perioden i hele Oslo. Dette er høyere forekomst av lungekreft enn i Vest-Agder, som har høyeste forekomst i landet. Også blant menn kommer bydelen dårlig ut sammenlignet med vestlige bydeler Alkohol Bydel Alna er den bydelen i Oslo der ungdom drikker minst 31. Imidlertid viser rapporter fra bydelens fritidssektor, feltteam og politiet at det røykes mye hasj blant ungdom i bydelen. Detaljert informasjon om rusmiddelsituasjonen i Bydel Alna er beskrevet i Ruspolitisk handlingsplan Bydel Alna Tall fra booppfølgingstjenesten i 2011 viser at over 30 av brukerne har utfordringer i forbindelse med rus. Booppfølgerne rapporterer at disse personene har svært dårlig helse og ikke klarer seg på egenhånd. De mener det er et stort behov for tiltak rettet mot denne målgruppen. 4.7 Helseutvikling og sykdomsstatus Oslo kommune har innbyggere med en gjennomsnittlig helsetilstand blant de beste i landet, men også med personer med den dårligste helsetilstanden på landsbasis. Helsetilstanden og forventet levealder i Oslo varierer og det er store forskjeller mellom og innad i bydeler i Oslo, og det er et tydelig skille mellom øst og vest. Det er et klart mønster som avdekker sosial ulikhet i helse og levekår mellom bydelene, noe som kan eksemplifiseres gjennom tall på dødelighet og tannhelse 6. Forventet levealder er ca. 3 år lavere for menn fra Bydel Alna sammenlignet med menn fra vestlige bydeler 32. Beboerne i Groruddalen og Alna har markert dårligere helse enn befolkningen generelt i Oslo, både ut i fra tall fra offentlig statistikk og slik befolkningen selv vurderer sin helse 15. På Furuset og Trosterud lever rundt en fjerdedel av barna med minst en forelder med dårlig helse og Tveita og Teisen utmerker seg med de 29 Nasjonalt folkehelseinstitutt (2010), Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2. Tilgjengelig fra 30 Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune. Oslospeilet, nr. 3, oktober årgang NOVA- notat nr. 7/12, Øya, T. Ung i Oslo Oslohelsa statistikkbank, Tilgjengelig fra: Mars

22 høyeste andelene barn som vokser opp med en enslig forelder med dårlig helse 15. Bydel Alna bruker 45,3 prosent av budsjettet til pleie og omsorgsformål i Dette er 4,3 prosent mer enn den kriteriedelte budsjettrammen for bydelen, noe som tilsier at bydelen har større utfordringer på pleie og omsorgsfeltet enn oslo-snittet. Oslo har landets dårligste tannhelse blant 5-åringer 34. Undersøkelser i Oslo viser at femåringer med innvandrerbakgrunn har to til tre ganger flere hull i tennene enn barn uten innvandrerbakgrunn. Sosial ulikhet i tannhelse, fordeler seg i befolkningen tilsvarende sosial ulikhet i helse. Hull i tennene er en indikator på mer enn selve tannhelsen og kan si noe om eksempelvis kosthold, økonomi eller sykdom. Hull i tennene sammenfaller følgelig ofte med helse og levekår for øvrig 6. Alle bydelene i Groruddalen, inkludert Bydel Alna, har en høyere andel innbyggere med redusert funksjonsevne enn snittet for Oslo. Det er verdt å merke seg at det er flere personer med dårlig helse i alle befolkningsgrupper, både hos personer med og uten innvandrerbakgrunn 15. Helseundersøkelser i Oslo viser: Ikke-smittsomme sykdommer som kreft, type 2-diabetes, hjerte-karsykdommer og luftveissykdommer utgjør nesten 3/4 av alle årlige dødsfall i Oslo 33. Dødelighet av hjerte-karsykdommer er vesentlig høyere i østlige enn i vestlige bydeler i Oslo 31. Undersøkelser fra SSB og Folkehelseinstituttet viser at innvandrerbefolkningen i Oslo er overrepresentert både i forekomst og risiko for visse livsstilssykdommer. For eksempel er innvandrere fra Pakistan, Tyrkia, Iran og Sri-Lanka betydelig overrepresentert med type 2-diabetes, og så mange som 90 prosent av innvandrerkvinner fra Pakistan er i risikogruppen. Vitamin D-mangel (Mangler kunnskap om dette, men bydelens helsesøstre, jordmødre og fastleger rapporterer at dette er et økende problem) Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere etter landbakgrunn: I noen innvandrergrupper er det høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer, og innvandrere fra enkelte land har økt risiko for overvekt, fedme, svangerskapsdiabetes og type 2-diabetes 15. Noen innvandrergrupper har et sunnere kosthold, og færre bruker tobakk eller rusmidler enn befolkningen generelt. I andre grupper kan det forholde seg omvendt, for eksempel at flere kvinner enn gjennomsnittet røyker. Kvinner fra noen innvandrergrupper er mer plaget av muskel- og skjelettlidelser enn det mennene er, men mennene har høyere forekomst av hjerteinfarkt og hjerneslag. 33 Årsberetning Bydel Alna Tilgjengelig fra: Bydel%20Alna/%C3%85rsberetning%20for%20Bydel%20Alna% pdf 34 Folkehelseinstituttet. Folkehelseprofil for Oslo Tilgjengelig fra: Mars

23 I tillegg kan migrasjon generelt øke risikoen for psykiske plager, særlig angst og depresjon i forbindelse med opplevde traumer etter overgrep, krig, flukt og naturkatastrofer. 4.8 Tidlig intervensjon vi skal starte med barn og unge Fysisk aktivitet og sunt kosthold i barne- og ungdomsårene kan bidra til å forebygge mange av de kjente ikke-smittsomme sykdommene som vår moderne livsstil kan føre med seg. Det foreligger nasjonale faglige retningslinjer og kunnskapsbaserte metoder for å fremme fysisk aktivitet, helsefremmende kosthold og god tannhelse 35. Tiltak kan derfor igangsettes, samtidig som effekten må måles gjennom helseovervåking i tråd med folkehelseloven 1. Det er ønskelig å sikre barn og unge gode og likeverdige mattilbud og fysisk aktivitet i barnehager, skoler og aktivitetsskoler. Målet må være at problemer og bekymringer for et barn og unge skal løses på lavest mulig nivå, og i størst mulig grad i samarbeid med barn/unge og foreldre. Vektøkning brukes ofte som indikator på redusert fysisk aktivitet og et usunt kosthold. Når det gjelder forebygging og behandling av overvekt er det viktig å trekke inn også andre faktorer, som psykososiale forhold og økonomi Overvekt Tall hentet fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten skoleåret 2011/2012 i forbindelse med implementering av nasjonale, faglige retningslinjer for veiing og måling i og 8. klasse, viser at andelen overvektige (KMI iso-kmi 25) ligger på 17,2 prosent sør i bydelen og 19,1 prosent nord i bydelen (se tabell 3). Bydelen vil gjennom denne målingen kunne følge systematisk opp barn og unges vekt og høyde de kommende årene. I diskusjonen rundt overvekt blant barn, refereres det i ulike sammenhenger til tall som viser en større andel overvektige enn resultatene fra helsestasjons- og skolehelsetjenestens screening skoleåret 2011/2012. Forvirringen skyldes at Folkehelseplanen for Oslo bruker tall fra 2004, hvor 29,9 prosent av bydelens 3. og 7. klassinger var overvektige, og med det toppet statistikken over antallet overvektige barn i Oslo 6. Det kan derfor se ut som om det har vært en reduksjon i antall overvektige barn i Bydel Alna de siste 7 årene. Det er imidlertid viktig å merke seg at resultatene fra skoleåret 2011/2012 ikke er sammenlignet med andre bydeler, og det kan derfor hende at bydelen fremdeles topper statistikken over antall overvektige i Oslo. Tabell 3. Resultat fra screening av vekt i skoleåret 2011/2012 blant 1, 3 og 8 klasse Klassetrinn Sør i bydelen / Overvekt % Fedme % Sum Nord i bydelen (KMI iso-kmi 25) (KMI iso-kmi 30) 1 Sør (236 elever) 7,6 4,2 11,8 Nord (189 elever) 13,7 4,7 18,4 3 Sør (257 elever) 12 10,8 22,8 Nord (146 elever) 17,8 6,1 23,9 8 Sør (117 elever) 7,6 7,6 15,2 Nord (187 elever) 10,1 5,8 15,9 Samlet resultat Sør (610 elever) 9,5 7,7 17,7 Nord (522 elever) 13,6 5,5 19,1 35 Helsedirektoratet, Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. Mars

24 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten møter alle bydelens barn og unge mellom 0 og 20 år. De er dermed en sentral arena for forebygging og tidlig innsats, og en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Tjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse, herunder medisinsk behov og sosiale forhold. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov, noe som forutsetter samarbeid med barn, foresatte, barnehage og skole. Skolehelsetjenesten er en støtte for barn og ungdom i en sårbar fase, og innebærer blant annet å ha et helhetlig blikk og kompetanse på helse, oppvekst og livskvalitet. Skolehelsetjenesten er mer enn et lavterskeltilbud. Helsesøstre forebygger helseproblemer og helseforskjeller når de fanger opp barn og unge som sliter. Skal vi satse på mer forebygging må vi satse mer på skolehelsetjenesten, mer på riktig ernæring og fysisk aktivitet Psykisk helse hos barn og unge Psykiske vansker er et utbredt helseproblem blant barn og unge i dag. I følge Folkehelseplan for Oslo viser undersøkelser fra Folkehelseinstituttet at mellom prosent av barn og unge har så store psykiske plager at det går ut over deres forhold til familie, venner og skole. Tilsvarende tall for sosialt utsatte bydeler i Oslo er prosent. Unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha mer emosjonelle problemer enn sine etnisk norske jevnaldrende gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole 6. Fylkesbarometeret viser at Oslo ligger 34 prosent over landsgjennomsnittet for selvmord blant kvinner 6. Resultater fra NOVA undersøkelsen Ung i Oslo 2006 viste at rundt 20 prosent av ungdom i ytre og indre øst var plaget av selvmordstanker «sist uke» 6. Selvskading er et økende problem, spesielt blant jenter. Selvskading, selvmord og selvmordsforsøk representerer store lidelser og omkostninger både for den enkelte, dennes nettverk og samfunnet for øvrig. Kompleksiteten og omfanget gjør at det er behov for en systematisk samlet innsats på mange nivåer i det selvmordsforebyggende arbeidet og i behandlingen av unge som driver med selvskading. De siste tre årene er det satset betydelig på kompetansetiltak for å forebygge selvmord og selvskading, dette bør fortsette, og videreutvikles. Det er viktig at innsatser som kan forebygge selvskading og selvmord er inkludert i bydelens handlingsplaner 6. Det forebyggende perspektivet er spesielt viktig i psykisk helsearbeid med barn og ungdom og presiseres ytterlige i Handlingsplan for psykisk helsearbeid i bydel Alna og planer som omfatter helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fagsenteret for barn og unge. 4.9 Bydelens utfordringer Lokal folkehelseplan for Bydel Alna setter fokus på behov for helsefremmende og forebyggende strategier for å møte bydelens nåværende og fremtidige utfordringer: Økende andel personer med type 2-diabetes, hjerte-karsykdom, kreft, vitamin D- mangel, luftveissykdommer og andre helselidelser og plager som krever hjelp fra offentlige tjenester Stor andel barn og voksne med overvektsproblemer Høy andel barn hvor minst en forelder har dårlig helse Mars

25 Relativt mange personer med lav utdanning Stor andel barn som lever i fattige familier Mange personer med begrenset norskkunnskap som gir utfordringer knyttet til helseopplysning og kommunikasjon Relativ høy andel personer med rusproblemer og psykiske lidelser Stor miljøbelastning i form av støy- og luftforurensning fra trafikk i enkelte delbydeler Konkrete tiltak knyttet opp mot utfordringsbildet er beskrevet i handlingsplanen (vedlegg 1), strategi 4. Mars

26 5 Mål og strategier Bydel Alna har valgt å videreføre flere av de samme innsatsområdene fra den forrige planperioden for å sikre kontinuitet og langsiktighet i arbeidet. I tillegg vil barn og unge bli en viktig satsningsgruppe, da barn og unge er valgt ut som den viktigste satsningsgruppen for Oslo kommune sentralt (Jf. Folkehelseplan for Oslo ). Strategiene er de samme som for Oslos overordnede folkehelseplan. Tiltakene under hvert innsatsområde presenteres i Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Bydel Alna, perioden (vedlegg 1). 5.1 Strategi 1: Forankring - en vedvarende strategi for måloppnåelse, forståelse og godt samarbeidsklima. Mål: 1. Innen utgangen av 2016 skal folkehelse være innarbeidet i ordinær drift. 2. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid har økt i planperioden. 5.2 Strategi 2: Helseovervåking en vedvarende strategi for å holde oversikt, følge loven, sette inn tiltak og nå fastsatte mål. Mål: 1. Ha en oppdatert, kunnskaps- og erfaringsbasert forståelse av hvem befolkningen og brukerne er. 2. Ha oversikt over helsetilstanden i bydelen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på helsen. 3. Overvåke trekk ved utviklingen som skaper eller opprettholder forskjeller i helse. 5.3 Strategi 3: Kommunikasjon en vedvarende strategi for å oppnå samarbeid, formidle kunnskap og skape forståelse rundt muligheter og utfordringer knyttet til innbyggernes helse og levekår. Mål: 1. Den enkelte innbygger og allmennheten skal få økt kunnskap og forståelse om hva man kan gjøre for å fremme sin egen helse og trivsel. 2. Bydelen skal bruke frivillige organisasjoner og sosiale nettverk aktivt i informasjonsog opplysningsarbeid. 3. Bydelen skal utvikle samarbeidsavtaler med statlige og offentlige instanser og partnerskapsavtaler med frivillige lag og organisasjoner og næringslivet. 4. Informasjon om lavterskeltilbud og frisklivstilbudet skal være lett tilgjengelig for brukere og for bydelens egne tjenester. Mars

27 5.4 Strategi 4: Satsningsgrupper en vedvarende strategi for å konsentrere innsatsen på flere prioriterte områder i folkehelsearbeidet. I perioden er barn og unge og utsatte grupper i hele befolkningen med fare for å utvikle livsstilssykdom, prioritert som satsningsgrupper Barn og unge Mål: 1. Redusere helseforskjeller blant bydelens barn og unge. 2. Tilrettelegge for at alle barn og unge i bydelen har gode arenaer for fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet. 3. Økt tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med fokus på å utvikle forebyggende og helsefremmende tilbud/tiltak Utsatte grupper blant den voksne befolkningen Mål: 1. Økt tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med fokus på kunnskapsbaserte målrettede tiltak. 2. Stimulere til sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå blant voksne og eldre. 3. Bidra til å redusere antallet forekomster av lungekreft, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Mars

28 Vedlegg 1: Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Bydel Alna, perioden Strategier og strategiske mål er hentet fra Oslo kommunes folkehelseplan Strategi 1: Forankring - en vedvarende strategi for måloppnåelse, forståelse og godt samarbeidsklima Mål: 1. Innen utgangen av 2016 skal folkehelse være innarbeidet i ordinær drift. 2. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid har økt i planperioden. Tiltak Periode for gjennomføring Økonomi Ansvarlig 1. Styringsdokumenter Innarbeide folkehelseperspektivet i overordnede styringsdokumenter og strategiske verktøy. 2013: Lage oversikt over aktuelle overordnede styringsdokumenter og strategiske verktøy hvor folkehelseperspektivet bør innarbeides. Innarbeide folkehelseperspektivet i eksisterende dokumenter som strategisk plan, årsplaner m.fl. 2. Tjenester Lage plan for samarbeidet i planperioden. Det skal samarbeides med minimum to tjenester hvert år. Samarbeide med bydelens tjenester om å konkretisere hva folkehelseperspektivet innebærer i deres tjeneste og hvordan det kan integreres i det ordinære arbeidet. Vurdere og gjennomføre tiltak eller opplæring i tjenestene. Tjenester i 2013: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barnehagene. Løpende Innen Desember hvert år, for kommende år Løpende Innen Ordinære budsjetter GDS PG 4 GDS - PG 4 og ordinære budsjetter Folkehelsekoordinator i samarbeid med bydelsoverlegen, bydelsdirektør og ledergruppa Som over Folkehelsekoordinator Resultatenhetsledere i samarbeid med folkehelsekoordinator FRISKLIV: Utrede muligheten for å implementere frisklivstilbudet i ordinær drift (se strategi 4, punkt 1). Innen Ordinære budsjetter og statlige midler Avdeling Helse og mestring i samarbeid med avdeling Innovasjon og områdeutvikling Mars

29 3. Alna Folkehelseforum videreføres Forumet videreutvikles mht sammensetning og arbeidsform for å understøtte folkehelseplanen. Innen Ordinære budsjetter Bydelsoverlegen i samarbeid med folkehelsekoordinator Mars

30 Strategi 2: Helseovervåking en vedvarende strategi for å holde oversikt, følge loven, sette inn tiltak og nå fastsatte mål. Mål: 4. Ha en oppdatert, kunnskaps- og erfaringsbasert forståelse av hvem befolkningen og brukerne er. 5. Ha oversikt over helsetilstanden i bydelen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på helsen. 6. Overvåke trekk ved utviklingen som skaper eller opprettholder forskjeller i helse. Tiltak 1. Folkehelseprofil for Bydel Alna Periode for gjennomføring Økonomi Ansvarlig Helseetaten skal lage faktaark/folkehelseprofil om helsetilstanden i befolkningen i bydelene basert på foreliggende statistikk og kunnskap. Folkehelsekoordinator og bydelsoverlegen er samarbeidspartner lokalt. Planlagt ferdig i Forsinket Helseetaten Helseetaten 2. Forskning, kunnskapsutvikling og formidling og videreformidling av kunnskap Ha en åpen og positiv holdning til samarbeid med kunnskapsmiljøer for å utvikle ny kunnskap om folkehelseutfordringer i bydelen. Bidra overfor tjenestene med kunnskap om folkehelse og levevaner i bydelens befolkning som grunnlag for planlegging og prioritering av tilbud. Løpende Løpende Ordinære budsjetter og GDS PG 4 Bydelsoverlegen i samarbeid med folkehelsekoordinator Etterspørre helsedata hos sentrale myndigheter i kommune og stat. 3. Styrke kunnskap om overvekt hos barn Løpende Innhente statistikk fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i forbindelse med veiing og måling av barn og unge i og 8. klasse. - Statistikken systematiseres på delbydelsnivå og skolenivå. - Bruke kunnskap som grunnlag for planlegging og tiltak. Statistikk innhentes regelmessig i perioden Ordinære budsjetter Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Mars

31 Strategi 3: Kommunikasjon en vedvarende strategi for å oppnå samarbeid, formidle kunnskap og skape forståelse rundt muligheter og utfordringer knyttet til innbyggernes helse og levekår. Mål: 5. Den enkelte innbygger og allmennheten skal få økt kunnskap og forståelse om hva man kan gjøre for å fremme egen helse og trivsel. 6. Bydelen skal bruke frivillige organisasjoner og sosiale nettverk aktivt i informasjons- og opplysningsarbeid. 7. Bydelen skal utvikle samarbeidsavtaler med statlige og offentlige instanser og partnerskapsavtaler med frivillige lag og organisasjoner og næringslivet. 8. Informasjon om lavterskeltilbud og frisklivstilbudet skal være lett tilgjengelig for brukere og for bydelens egne tjenester. Tiltak 1. Årlig helsedag/aktivitetsdag i bydelen Periode for gjennomføring Økonomi Ansvarlig Arrangement hvert år i forbindelse med Verdens aktivitetsdag den10 mai. - Arrangementet skal være et samarbeid mellom bydelen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. Årlig arrangement GDS - PG 4 Bydelsoverlegen og folkehelsekoordinator Avklare forutsetningene for at en frivillig organisasjon kan ta ansvar for å avvikle helsedagen i fremtiden. Avklares innen Som over 2. Brukervennlig nettside Holde oppdatert og videreutvikleoversikt over bydelens frisklivstilbud og folkehelsetiltak innen fysisk aktivitet og kosthold. Det lages koblinger fra nettsiden til seniorsentre og andre av bydelens lavterskeltilbud som er spesielt viktige for folkehelsen. Løpende Innen Ordinære budsjetter Web-ansvarlig i bydelen i samarbeid med folkehelsekoordinator Informasjon om organisert idretts- og trimtilbud til barn, voksne og eldre i Bydel Alna gjøres tilgjengelig. Innen Praksisstudenter i samarbeid med ISU og folkehelsekoordinator Informasjon om muligheter og tilrettelegging for uorganisert fysisk aktivitet gjøres tilgjengelig, eks. gratis utstyrsutlån, ballsletter etc. Innen Mars

32 3. Åpent Ideforum for folkehelse Åpent møte med innbyggere, idrettslag, ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner og interesseorganisasjoner om aktuelle og relevante saker i lokalmiljøene. Minimum 1 gang/år. Første møte høst 2013 GDS PG 4 Bydelsoverlegen i samarbeid med folkehelsekoordinator, relevante tjenester og samarbeidspartnere utenfor bydelen - Bruke innspill fra ideforum i rullering av folkehelseplanen. Folkehelsekoordinator 4. Utvikle nettverksmodellen i kommunikasjonsstrategi, holdningsarbeid og helseopplysning Kartlegge treffpunkter mellom bydel, befolkning og organisasjonslivet og identifisere ressurspersoner og samarbeidspartnere. - Bruke metodekunnskap fra Groruddalssatsingen og prosjekt Mangfold er hverdagen i folkehelsearbeidet. Innen GDS PG 4, ordinære budsjetter Folkehelsekoordinator i samarbeid med utvalgte tjenester og GDS Mars

33 Strategi 4: Satsningsgrupper en vedvarende strategi for å konsentrere innsatsen på flere prioriterte områder i folkehelsearbeidet. I perioden er barn og unge og utsatte grupper i hele befolkningen med fare for å utvikle livsstilssykdom, prioritert som satsningsgrupper. Barn og unge Mål: 4. Redusere helseforskjeller blant bydelens barn og unge. 5. Tilrettelegge for at alle barn og unge i bydelen har gode arenaer for fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet. 6. Økt tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med fokus på å utvikle forebyggende og helsefremmende tilbud/tiltak. Tiltak 1. Tverrfaglig ressursgruppe for barn og unge Periode for gjennomføring Økonomi Ansvarlig Etablere tverrfaglig ressursgruppe som vil jobbe med konkrete tiltak rettet mot barn og unge i bydelen og med et spesielt fokus på utsatte grupper. I 2013 skal det fokusere på forebygging av overvekt og jobbe spesielt med tiltak innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barnehagene jf. strategi 1, tiltak Vurdere å integrere tilbud til barn og unge inn i bydelens frisklivstilbud. Vinter 2012/2013 GDS - PG 4 og Ordinære budsjetter Ressultatenhetsleder helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2. Fagseminar barn og unge med fokus på Folkehelse I 2013 vil det årlige fagseminaret for hele barnefeltet i bydelen, ha folkehelse som tema. - Konkrete folkehelsetiltak vil diskuteres og vurderes implementert i tjenestene. Fokus på tverrfaglig samarbeid. Februar 2013 Ordinære budsjetter Avdeling oppvekst og lokalsamfunn 3. Treningskontaktordning Utrede mulighetene for å innføre treningskontaktordningen i regi av Oslo idrettskrets (OIK) som del av bydelens støttekontaktordning. Innen Avdeling oppvekst og lokalsamfunn i samarbeid med bestillerkontoret og folkehelsekoordinator Mars

34 4. Åpne tilbud og muligheter Tjenester som arbeider med barn og unge gjøres kjent med lavterskeltilbud og åpne tilbud/muligheter som egner seg spesielt godt å fremme folkehelse blant barn og deres familier. Løpende GDS PG 4 og ordinære budsjetter Folkehelsekoordinator Utsatte grupper i den voksne befolkningen Mål: 4. Økt tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med fokus på kunnskapsbaserte, målrettede tiltak. 5. Stimulere til sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå blant voksne og eldre. 6. Bidra til å redusere forekomsten av lungekreft, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Tiltak 1. Videreføre bydelens frisklivstilbud Det arbeides med å etablere frisklivsreseptordningen som egen helsetjeneste innenfor bydelens ordinære budsjetter (se i sammenheng men strategi 1, punkt 1). Periode for gjennomføring Innen Økonomi Ordinære budsjetter og statlige midler? Ansvarlig Avdeling Helse og mestring i samarbeid med avdeling Innovasjon og områdeutvikling Inntil videre driftes ordningen med et moderat ambisjonsnivå gjennom eksterne prosjektmidler og vil tilby; helsesamtale, gruppebasert trening, kostholdsveiledning/kurs, røykesluttveiledning/kurs og diabetesmestringskurs. - Friskliv flyttes til Furuset (Jerikoveien 95) i løpet av januar Vurdere flytting som ett ledd i samlokalisering med andre tjenester. - Ta i bruk nye nasjonale, faglige retningslinjer: - Nye retningslinjer for frisklivssentraler (revidert veileder for frisklivssentraler, Helsedirektoratet, 2012) - Faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme blant voksne 2013 Samhandlingsmidler (Hdir), GDS PG 4 Folkehelsekoordinator Mars

35 2. Trening og helseundervisning i bydelens norsk- og kvalifiseringstilbud Gi tilbud til kvinnelige deltakere på tekstilverkstedet i Gransdalen 29 (videreføring). Gi tilbud til deltakere i NAV-tiltak i Gransdalen Folkehelse i utsatte områder Løpende Vurdere oppstart i august 2013 GDS PG 4 Enhet for bolig, kvalifisering og nærmiljø og NAV Alna i samarbeid med folkehelsekoordinator Folkehelseperspektivet tas med i programplanene for bydelens områdeløft og årlige handlingsplaner. For 2013 er det Furuset og Lindeberg. Løpende GDS - PG 3 Seksjon miljø- og områdeutvikling Vurdere å sette opp flere utetreningsapparater og aktivitetsløyper i parker og/eller ved borettslag, skoler og barnehager under forutsetning av ekstern finansiering. Ha fokus på arrangementer og aktiviteter som fremmer fysisk aktivitet eksempelvis Kom deg ut - dagen, Vinterfestival i Jerikobakken og tilbud om sykkel, ski eller svømmekurs m.m. Løpende Løpende GDS PG 3 og 4 og andre eksterne midler Seksjon miljø- og områdeutvikling i samarbeid med folkehelsekoordinator 4. Lavterskeltrening Videreføre tilbud om vanngym og styrketrening i sal for kvinner på Furuset. Løpende GDS - PG 4 Folkehelsekoordinator Vurdere å starte opp lavterskel-treningsgrupper andre steder i bydelen fra 2014 Avklare om andre kan drive gruppene etter Innen Innen Stimulere frivillige organisasjoner til å starte opp med mosjonsgrupper (Mulige samarbeidspartnere er DNT (de er allerede aktive i bydelen), Oslo idrettskrets ved 60+ og Aktiv på dagtid, LHL, Diabetesforbundet, lokale idrettslag m.fl.) Tjenester som arbeider med utsatte grupper blant voksne og eldre gjøres kjent med lavterskeltilbud og åpne tilbud som egner seg spesielt godt for å fremme folkehelse blant målgruppene, f.eks. tilbud som styrker sosiale nettverk. Jf strategi 3, punkt 2 Brukervennlig nettside. Løpende Løpende Mars

36 5. Tiltak for gravide Videreformidle resultater fra STORK prosjektet til bydelens helsestasjonstjeneste og fastleger, slik at kunnskap om feltet oppdateres og praksis kan endres dersom nødvendig. Inngå samarbeid med STORK bydelene - Vurdere å sette i gang tiltak i bydelen til gravide kvinner Innen og løpende Innen GDS - PG 4 Ordinære budsjetter Helsestasjonstjenesten i samarbeid med folkehelsekoordinator, bydelsoverlegen og fastlegene 6. Eldre og seniorer Inngå samarbeid med Helseetaten om pilotprosjektet Fellesmåltid på seniorsenter et samarbeid mellom seniorsenter og hjemmetjenesten. Bydelen skal gjennom prosjektet: - Utprøve fellesmåltid - Opprette arbeidsgruppe - Bistå inn i ressursgruppe hos Helseetaten Tilby seniortrim på seniorsentrene: - Fallforebyggende grupper og generelle styrketreningsgrupper tilpasset målgruppen Februar oktober 2013 Løpende Større samarbeids- og samlokaliseringsprosjekter hvor folkehelse har en sentral rolle: 7. Samlokalisere helse- og frisklivstilbud på Furuset Helseetaten Ordinære budsjetter Helseetaten i samarbeid med, avdeling Oppvekst og lokalsamfunn v/furuset seniorsenter og avdeling Helse og mestring v/hjemmetjenesten Ergo- og fysioterapitjenesten forstudie/mulighetsstudie om samlokalisering av helse- og frisklivstilbud på Furuset GDS - PG 3 Områdeløft Furuset, i samarbeid med helsetjenester og friskliv i bydelen. Mars

37 Vedlegg 2: Organisering av folkehelsearbeidet i Bydel Alna Mars