(Foto: Ann-Elin Wang)

Transkript

1 (Foto: Ann-Elin Wang) 8 Velferd 1/2012

2 Rundt mennesker er langtidsmottakere av sosialhjelp. Det skal ingen være, ifølge norsk lov. En sosialklient har ingen rettigheter, sier Bjørn Jønsberg. Velferd 1/2012 9

3 Evig runddans på sosialhjelp Tusener av mennesker lever på sosialhjelp i årevis, til tross for at sosialhjelp etter loven skal være en kortvarig ytelse. Rusavhengige Bjørn Jønsberg (57) har levd på sosialhjelp i 25 år. Jeg skulle hatt uførepensjon, sier han. TEKST: ELISABETH ARNET n FOTO: ANN-ELIN WANG Vi tar en kaffe med Bjørn Jønsberg på en liten kafé i nærheten av Plata i Oslo. Det er kaldt ute, men han går med jakka åpen. Heroinen gir ham følelsen av å være varm likevel. Jeg må hele tiden skrive søknader om sosialhjelp. Det er et mas og uverdig. Ingen skal måtte gå så lenge på sosialhjelp. Hvem kan leve av 5600 kroner måneden? spør Bjørn. Bor på gata Bjørn har søkt Arbeidsavklaringspenger (AAP). Han har søkt uførepensjon. Ingenting faller på plass. Da jeg søkte AAP for et år siden, fikk jeg den først innvilget. Men så ble jeg bedt om å skaffe ny legeerklæring. Som om noe var blitt bedre. Fastlegen min har vikar og vi kommer ikke overens. Bjørn har tre barn og fire barnebarn, men ikke noe sted å bo. Han ser ikke for seg at han kan komme i jobb igjen. Hva ville det bety for deg å få innvilget uførepensjon? Det ville bli lettere å få tak i trygdeleilighet. Jeg har bodd mye på hospits og nå bor jeg ingen steder. Som sosialklient har du ingen rettigheter, sier Bjørn Jønsberg. IKKE ALENE: Bjørn Jønsberg er én av nærmere femti tusen langtidsmottakere av sosialhjelp et tall tilsvarende Bodøs befolkning. Unøyaktig statistikk Nesten femti tusen mennesker mottok sosialhjelp i seks måneder eller mer i Det tilsvarer en by på størrelse med Bodø. Det reelle tallet er antakelig høyere, fordi Statistisk sentralbyrå måler bare innenfor ett kalenderår. Får du sosialhjelp årets siste fem måneder og fortsetter med det neste år i fem måneder, blir du ikke registrert som langtidsmottaker, fordi det er fordelt på to kalenderår. Vi møter daglig rusavhengige som har gått år på sosialhjelp. Det er uverdig. Mange av dem er alvorlig syke, både psykisk og fysisk, men blir ikke utredet skikkelig. Dermed får de ingen diagnose som Nav kan godkjenne for uførepensjon. Rusavhengighet i seg selv kvalifiserer ikke som sykdom, sier Kirsten Frigstad, leder ved 24SJU, et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest utsatte rusavhengige. Tilbudet drives av Kirkens Bymisjon. Mange er bostedsløse Frigstad fortviler over manglende tilbud til denne sårbare gruppen. Mange av de rusavhengige er bostedsløse, hele livet er en kamp for å få tak i stoff. 10 Velferd 1/2012

4 Når tunge rusavhengige søker uføretrygd, blir de ofte avvist med at rusavhengighet ikke er en diagnose, eller de kan bli avvist med at det ikke er prøvd nok rehabilitering. Men hvordan kan de rehabilitere seg når de ikke har noe sted å bo? Og hvordan kan de benytte seg av et offentlig hjelpesystem med begrenset åpningstid? De kan få en henvisning, men klarer ikke å møte til timen de har fått. Dermed blir de strøket av lista og sett på som ikke-motiverte. Men de må ha tett, individuell oppfølging inn i systemet, sier Frigstad. Mangler bo-erfaring Skal man få rusavhengige ut av sosialhjelpkøen, må man aller først sørge for et permanent bo-tilbud. Da først kan man begynne med utredning og kartlegging av muligheter, mener Frigstad. Men mange av dem får da tilbud om kommunal bolig? De får bolig, men mangler erfaring med å bo. De klarer ikke betale husleie, følge husreglene. Dermed stemples de som «uten boevne» og blir flyttet rundt på hybelhus. De hadde trengt tilpassede boliger med individuell oppfølging, i alle fall den første tiden, sier Frigstad. Hva hadde uførepensjon betydd for den enkelte? Det hadde betydd verdighet. En utstrakt hånd. En opplevelse av å bli sett. I stedet får de stadig høre at de må forandre seg før de kan få hjelp. Det er moralsk forkastelig, mener Frigstad. «Studier konkluderer med at gruppa langtidsmottakere av sosialhjelp er sykere enn gruppa uføretrygdete.» Mange har ressurser Frigstad understreker at uførepensjon ikke er løsningen for alle. Mange har mye ressurser å bidra med dersom de får den individuelle hjelpen de trenger. For noen kan løsningen være arbeidsavklaringspenger, mener hun. Sosialhjelp er ment å være en midlertidig hjelp. Burde det vært en tidsbegrensning på hvor lenge man kan gå på sosialhjelp uten å få tilbud om andre ytelser? Ja, det bør være en tidsbegrensning, for eksempel tre år. Men bare hvis vi samtidig gjør det helt klart at det er systemets ansvar å få personen utredet og over på andre ytelser eller FORTVILER: Kirsten Frigstad, leder av 24SJU, møter daglig mennesker som har gått år på sosialhjelp. Mange av dem er alvorlig syke, men har ingen diagnose, sier hun. tiltak, ikke som nå, at rusmisbrukeren faller mellom alle stoler fordi de ikke klarer å tilpasse seg systemet. Hjelperne kan ikke fortsette å si «Du må slutte å være den du er før du kan få hjelp.» Det fører bare til skamfølelse, sier Frigstad. Hvorfor tror du den norske velferdsstaten lar syke mennesker leve på sosialhjelp i tiår, på gata og på hospits? Fordi mange ser på rusavhengighet som selvforskyldt. Fordi de er «for vanskelige». Fordi de er en gruppe mennesker som ikke roper høyt. Både fagforeningene og Nav-ansatte skulle ropt høyere om det uverdige som skjer. Men de får ikke lov, da mister de jobbene sine. Det har jeg sett eksempler på, sier Kirsten Frigstad. Narkomane klager ikke Heidi Horgen, nestleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, mener det største problemet for de rusavhengige er at de ansatte i Nav har for stort arbeidspress. Dermed tas det hasteavgjørelser og det blir mangelfull individuell oppfølging. Narkomane er lett å overse, for de klager ikke, sier Horgen. Hun ser uføretrygd som løsningen for mange av de tyngste rusavhengige, men ser også en fare ved det. Blir du uførepensjonert, slipper du å forholde deg til noen instans lenger. Det er lett å bli helt glemt av systemet og overlatt til seg selv. Også med uføretrygd trenger mange av dem oppfølging og hjelp, sier Horgen. Tiltak kan fungere som avklaring Professor Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det er viktig å få flere sosialhjelpsmottakere med rusproblemer inn VELFERDFAKTA Sosialhjelp Sosialhjelp er hjemlet i lov om sosiale tjenester i Nav og skal være en midlertidig ytelse. Før man kan få tildelt sosialhjelp, må alle andre muligheter til selvforsørgelse være vurdert, også trygderettigheter og sysselsettingstiltak. I 2010 mottok nærmere personer økonomisk sosialhjelp (SSB) En tredel av sosialhjelpsmottakere har rusproblemer (Funksjonsevnestudien blant langtidsmottakere, Høgskolen i Oslo 2006) mottok sosialhjelp i mer enn seks måneder: langtidsmottakere (SSB) Nesten mottok sosialhjelp hele kalenderåret. Mange av dem har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde (SSB) Av dem som var langtidsmottakere i 2004, hadde 13 prosent mottatt sosialhjelp i fem til sju år, 29 prosent i tre til fem år og 48 prosent i ett til tre år (Fafo-rapport 2011:13) Gjennomsnittlig stønadstid i 2010 var 5,2 måneder (SSB) Velferd 1/

5 i kvalifiseringsprogrammet. Han viser til studier som konkluderer med at gruppa langtidsmottakere er sykere enn gruppa uføretrygdete. Erfaringer fra Kristiansund for noen år tilbake viste at de ved å ta tunge rusavhengige inn i tiltak, oppdaget at mange var syke. Mange kom da over på uføretrygd. Tiltak kan fungere som avklaring og føre til diagnostisering, sier Lødemel. Men vil ikke mange Nav-kontorer vegre seg for å ta inn så tunge brukere? Det vil vel ikke gi dem de positive tallene de ønsker å vise fram i forhold til å få folk i arbeid? Det kan man godt tenke seg. På den annen side vil kommunene tjene på en eventuell uføreavklaring. Sosialhjelp er en kommunal utgift, mens det er staten som betaler uføretrygd, sier Lødemel. Mindre styring på pengene Den nye finansieringen av kvalifiseringsprogrammet er Achilles-hælen i dag. Mens staten direktefinansierte deltakere i kvalifiseringsprogrammet de første tre årene, så har man fra og med 2011 gått over til rammefinansiering. Det betyr at staten har mindre styring på hva kommunene bruker pengene til, mener Ivar Lødemel. Tar ikke inn virkeligheten Er ropet om høyere sosialhjelpsatser en avsporing? Er det egentlige problemet at folk går nærmest permanent på en ytelse som skal være midlertidig? Dette er sammensatt. Politikerne svarer som regel at ytelsen er ment å skulle være midlertidig, derfor er det ikke noe poeng i å øke satsene. Det er som om de ikke aksepterer at virkeligheten er annerledes, at uansett gode intensjoner og nye tiltak er det mange som forblir langtidsmottakere. For hadde de tatt innover seg virkeligheten, ville kravet om økte satser fått en annen tyngde. Men staten har vært lite villig til å sette forpliktende regler for nivået på sosialhjelp. Ville ikke et ja til høyere satser være det samme som å godta at folk går lenge på sosialhjelp? Jo, det kan du si. Og dessuten er generelt høyere satser ikke noe godt incentiv for unge, nye sosialhjelpsmottakere til å komme seg videre på egen hånd, sier Lødemel. Vil ha kortvarig men ikke tidsbegrenset sosialhjelp En tidsbegrensning av sosialhjelp strider imot sosialhjelpens prinsipp. Det er å gi opp mennesker, sier statssekretær Gina Lund i Arbeids- og velferdsdepartementet. Da Nav nylig foreslo for departementet å heve sosialhjelpsatsene, satte departementet foten ned, blant annet gjennom å vise til at ytelsen er ment å være kortvarig. Og det skal den fortsette å være, understreker Gina Lund. Virkeligheten er at mange går på sosialhjelp i årevis. Er ikke det nettopp å gi opp mennesker? Det er en utfordring vi erkjenner og gjør noe med. Kvalifiseringsprogrammet er vårt viktigste virkemiddel for å få folk ut av sosialhjelp og over i enten arbeid eller annen ytelse. Alle har dessuten fått en rett til arbeidsavklaring, som innebærer en arbeidsevnevurdering. sier Lund. Hun viser til at årsakene til at folk blir langtidsmottakere av sosialhjelp er mange og sammensatte. Derfor er også svarene sammensatte. Vi må tenke både arbeid, helsehjelp, bolig og rimelig minstesikring. Å skape en god og verdig livssituasjon for den enkelte, handler om å se disse forutsetningene i sammenheng, se hele mennesket. Men mange av langtidsmottakerne er ikke i stand til å hevde sin rett. Hva gjør dere for likevel å nå dem? De frivillige institusjonene gjør en kjempeinnsats med å sluse dem inn i hjelpesystemet, slik at de kan få det de har krav på. Vi er helt avhengig av de frivillige organisasjonene, sier Gina Lund. Syke mennesker med lua i hånda Heller enn å øke sosialhjelpsatsene må vi få folk over på rett ytelse. Syke mennesker skal ikke måtte stå med lua i hånda i årevis, sier Robert Eriksson (Frp), leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Om sosialhjelp bør tidsbegrenses, har ikke Frp tatt noen stilling til ennå. Vi har et representantforslag om å endre reglene for sosialhjelp, som skal opp i komiteen. Der står spørsmål om tidsbegrensning og normerte satser sentralt, sier Eriksson. Høyre imot tidsbegrensning Er du syk, skal du ikke på sosialhjelp, sier Torbjørn Røe Isaksen (H). Han mener det er viktig å sortere ut hvem langtidsmottakerne er og finne den nødvendige oppfølgingen av disse. Røe Isaksen er ikke tilhenger av tidsbegrenset sosialhjelp. Sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet vårt. Vi må ha et sikkerhetsnett som du ikke skal fortjene eller opptjene rettigheter til, sier Røe Isaksen. GINA LUND: Kvalifiseringsprogrammet er vårt viktigste virkemiddel til å få folk ut av sosialhjelp, sier statssekretæren. (Foto: Ilja C. Hendel) 12 Velferd 1/2012