Utvikling av etologiske velferdsindikatorer hos mjølkeku

Transkript

1 Utvikling av etologiske velferdsindikatorer hos mjølkeku Agnethe-Irén Sandem og Bjarne O. Braastad Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Boks Ås. Introduksjon En er ennå ikke blitt enig om en generell definisjon på dyrevelferd. Allikevel er Brooms definisjon fra 1986 antakelig den mest brukte: Et dyrs velferd er dets tilstand i forhold til dets evne til å hanskes med sitt miljø. Senere hevdet Dawkins (1990) at dyrets subjektive, ubehagelige følelser i forbindelse med risiko for tap av liv og reproduksjon burde være det vesentlige i en velferdsvurdering. Broom (1991) mente en ikke bare kunne legge dyrets subjektive følelser til grunn, mens Duncan (1996) derimot hevdet at dyrets følelser eller emosjoner var det eneste som burde telle, og at en eventuell reduksjon i biologiske funksjoner skulle komme i annen rekke i vurderingen av velferd hos dyr. Alle organismer har visse grunnleggende behov, og vil reagere negativt i form av emosjonelle reaksjoner eller tegn på frustrasjon dersom disse behovene ikke blir tilfredsstilt. Vi antar også at dyr reagerer positivt når disse behovene blir tilfredsstilt. Man er enige om at atferd som en respons på et gitt stimuli påvirkes av subjektive følelser eller emosjoner som et resultat av en viss aktivitet i sentralnervesystemet. Det har i den siste tiden blitt satt søkelys på velferden til produksjonsdyr, og en antar at konsumentenes krav til mer informasjon og sikring av disse dyras velferd vil øke i nærmeste fremtid. Prosjektet Validering av etologiske velferdsindikatorer i storfeholdet ble startet i Prosjektets hovedmål er å etablere et sett av vitenskapelig validerte etologiske velferdsindikatorer for storfeholdet, som kan benyttes av husdyrbønder, veterinærer og andre som ledd i den etiske kvalitetssikringen av husdyrproduksjonen. Vi ønsker å se nærmere på sammenhengen mellom ulike atferdmessige velferdsindikatorer hos storfe, samt sammenhengen mellom atferdstrekk, helse og produksjon hos disse dyra. Enkelte atferdsegenskaper gir en mer direkte informasjon enn andre om for eksempel frustrasjoner, frykt eller positiv miljøtilpasning. Ved å gjennomføre grundige observasjoner og atferdstester av enkeltdyr m.h.p. aktuelle velferdsindikatorer ønsker vi å etablere en innsikt i hvordan en kan bedømme individets velferdsnivå.

2 Det første delforsøket i prosjektet ble utført for å skaffe en oversikt over det atferdsspekteret NRF-kyr viser, både i båsfjøs og løsdrift, frekvensen av atferder som antas å fortelle noe om dyras velferd og relevante sider ved innredning og røkt. Målet med det andre delforsøket er å finne atferdstrekk hos mjølkeku som kan sies å reflektere kuas subjektive følelser, og dermed også velferdsnivå. Positive responser blir sammenlignet med kuas uttrykk for frustrasjon. Materiale og metoder Delforsøk 1 I delforsøk 1 ble 10 tilfeldige gårder i Oslo og Akershus med en besetning på minst 10 dyr besøkt. 5 av gårdene var båsfjøs, mens de andre 5 hadde løsdrift. På hver går ble 10 tilfeldige dyr valgt ut og observert i til sammen 3 timer. Disse timene var fordelt på to dager og spredt fra kl til kl , med en halvtimes totalobservasjon hver gang. Informasjon om innredning og rutiner på hver gård ble også samlet inn. I tillegg ble hver enkelt ku s helsehistorie hentet inn fra Husdyrkontrollen. Delforsøk 2 I delforsøk 2 blir 24 kyr tilvennet å bli fôret fra en trekasse i 2 dager før observasjoner starter. Alle dyra er av rasen NRF og står oppstallet i et tradisjonelt båsfjøs ved Senter for Husdyrforsøk, NLH. Den 3. dagen blir dyra sultet i 8 timer før de ca. kl blir introdusert for én av to typer stimuli; 12 av kuene blir tilbudt mat fra trekassen, som et positivt stimulus, mens kassen til de 12 andre blir dekket til av en pleksiglass plate slik at de ikke når maten. Platen er gjennomsiktig og har små hull, slik at kua både kan se og lukte fôret uten å få tak i det. Observasjonene starter umiddelbart etter at henholdsvis positivt og negativt stimulus er blitt introdusert, og varer i 6 minutter. Atferdstrekk som blir registrert i delforsøk 2. De ulike atferdstrekkene som blir registrert er øyebevegelser, ørestilling, stereotypier og vokalisering. Det antas at tilbaketrekking av øyelokket, slik at mer av det hvite i øyet kommer til syne, er et tegn på frykt eller annen type stress reaksjon. I en slik situasjon bør dyret være i stand til å se best mulig slik at potensielle farer oppdages, og utskillelse av adrenalin fører blant annet til at pupillene forstørres. Når kua spiser, tygger drøv eller hviler er øynene ofte

3 lukket eller halvt lukkede. Dyret er avslappet; det trenger ikke så godt syn som i en stress-situasjon. Ørestilling er vist å være involvert i sosial atferd, og ved å legge ørene flatt bakover inntar dyret en underdanig rolle. Bevegelsen er også forbundet med smerte eller ubehag. Denne indikatoren bør i midlertidig bli brukt med forsiktighet p.g.a. vanskeligheter med å utelate bevegelser som skyldes oppfattelse av lyd bakfra. Storfe viser ulike former for stereotyp atferd. Eksempler er tungerulling og biting- og slikking på inventar (Sambraus, 1985; Wiepkema et al., 1987). Wiepkema (1987) presenterer en hypotese om at ulike stereotypier reflekterer ulike aspekter av stress som et dyr kan utsettes for mer eller mindre samtidig. Dyr med stereotypier har ofte liknende bakgrunn; de har blitt utsatt for langvarige frustrerende stimuli. Flere etologer regner stereotypier som indikatorer på dårlig velferd (Neuschulz, 1982; Broom og Potter 1984), selv om det antas at dyr oppnår en selvnarkotiserende effekt som følge av at endogene opioider blir frigjort når stereotypier utføres i tidlige stadier. Senere blir stereotypiene styrt av læringsmekanismer. Tidligere forsøk med storfe og gris har indikert at vokalisering kan indikere stress (Warris et al., 1994). De fant at lydnivået på vokalisering og skrik fra gris på kommersielle slakterianlegg var positivt relatert til økning i blodlaktat og CPK. I 1990 studerte Dunn storfe som ble behandlet på ulike måter på slakterianlegg. Dyr som ble lagt på ryggen hadde signifikant høyere kortisolinnhold i blodet, og vokaliserte mer sammenlignet med dyr som fikk stå på bena. Det var også en høyere andel av dyra som ble vendt opp ned som vokaliserte i forhold til de som ikke ble lagt på ryggen (Dunn, 1990). Resultater Resultater fra delforsøk 1 Det er forskjell på atferdsrepertoar i de to ulike oppstallingssystemene. Kyr i løsdrift viser et bredere spekter av atferder, og skifter oftere mellom atferder. Båsdyrenes begrensede mulighet for sosiale interaksjoner og utføring av andre naturlige atferder som for eksempel forflytting mellom spisested og liggested er naturlige grunner til dette, og må tas hensyn til i en videre utarbeiding av velferdsindikatorer. Dyr i båsfjøs ligger oftere og i større deler av tiden, sannsynligvis i mangel på andre ting å finne på. Dyr med ubegrenset fôrtilgang åt oftere og i lengre tid, noe som tyder på at storfe har behov for lang etetid selv om det ernæringsmessige behovet er dekket. Allikevel ble atferds-

4 forstyrrelser, som stereotypier, sjelden registrert hos dyr med begrenset fôrtilgang. Vokalisering ble observert flest ganger hos kyr på bås. Kuas tidligere sykdomshistorie virket ikke inn på nåværende atferd. Resultater fra delforsøk 2 Forsøk 2 pågår ennå. Resultater vil foreligge i februar-mars Referanser Broom, D.M. og Potter, M.J., Factors affecting the occurence of stereotypies in stallhoused dry sows. I: Unshelm, J., van Putten, G., og Zeeb, K. (Eds.) Proceedings of the International Congress on Applied Animals at Kiel, KTBL, Darmstadt, Broom, D.M., Indicators of poor welfare. British Veterinary Journal 142, Broom, D.M., Assessing welfare and suffering. Behavioural Processes 25, Dawkins, M.S., From an animal s point of view: Motivation, fitness and animal welfare. Behavioural and Brain Sciences 13, Duncan, I.J.H., Animal welfare defined in terms of feelings. Acta Agriculturae Scandinavian Section A, Animal Science Supplements 27, Dunn, C.S., Stress reactions of cattle undergoing ritual slaughter using 2 methods of restraint. Veterinary Record 126, Neuschulz, N., Verhaltensbiologische Untersuchungen in der Rinderproduktion under besonderer Berücksichtigung haltungsbedingter Verhaltensanomalien. Arch. Tierz Sambraus, H.H., Mouth-based anomalous syndroms. I: Fraser, A.F.(Ed.) Ethology of farm animals. Elsevier, Amsterdam, Warris, P.D., Brown, S.N., Adams, S.J.M. og Corlett, I.K., Relationships between subjective and objective assessments of stress at slaughter and meat quality in pigs. Meat Science 38,

5 Wiepkema, P.R., Van Hellemond, K.K., Roessingh, P. og Romberg, H., Behaviour and abdomasal damage in individual veal calves. Applied Animal Behaviour Science 18, Wiepkema, P.R., Behaviour aspects of stress. I: Wiepkema, P.R. og van Adrichem, P.W.M. (Eds.) Biology of stress in farm animals: An Integrative Approach. Martinus Nijhoff, Dordrecht,