BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås."

Transkript

1 Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av en dr. scient avhandling (Heringstad, 1999), som består av 5 publikasjoner (Heringstad et al., 1999a, 1999b, 1999c, 1999d, 1999e). Hovedmålet med dette arbeidet var å beregne genetisk trend for klinisk mastitt i NRF populasjonen. Bakgrunnen var at det fantes tilgjengelige helsekortdata i kukontrollen fra og med 1978, som representerer et unikt datamateriale for genetiske studier av mastitt. NRF var den første populasjonen som inkluderte mastitt i avlsarbeidet, og med data fra kukontrollen var det nå mulig å beregne effekten av avl for et bredt avlsmål. For å nå hovedmålet var det nødvendig å tilrettelegge datamaterialet for genetiske analyser, validere den statistiske modellen og å estimere (ko)varians komponenter. I tillegg ble det gjort analyser av ulike måter å definere egenskapen mastitt på. Materiale og metoder Data Analysene er basert på data fra Husdyrkontrollen registrert i tidsrommet Datamaterialet besto av første laktasjons NRF kyr, som var døtre til okser med første avkomsgransking i perioden Totalt ble 1,2 millioner kyr, 2043 okser og besetning år klasser inkludert i analysen. Gjennomsnittlig mastittfrekvens var 17 % og frekvensen økte gradvis fra 1978 til Mastitt ble definert som en enten-eller egenskap basert på om kua hadde registrert minst ett tilfelle av veterinær behandlet klinisk mastitt (helsekortopplysning) i perioden fra 15 dager før til 120 dager etter første kalving. I den bivariate analysen av klinisk mastitt og mjølkeavdrått ble mjølkeavdrått definert som 305 dagers laktasjonsavdrått i kg protein. I analysen av ulike måter å definere egenskapen mastitt på ble det brukt to mastitt variable. Dette var klinisk mastitt (CM) og klinisk mastitt+utrangeringsårsak (CMCR), definert som enten eller egenskaper i periodene fra 15 dager før kalving til henholdsvis, kalving, 30, 60, 90, 120, 150, 180 og 210 dager etter kalving. I CMCR datasettene ble kyr som var utrangert med mastitt som utrangeringsårsak i løpet av den aktuelle perioden definert som sjuke selv om de ikke hadde blitt behandlet for klinisk mastitt.

2 Modell Mastittdataene ble analysert med en lineær farmodell med besetning år, alder ved første kalving og kalvingsmåned som faste effekter og far som tilfeldig effekt. I den bivariate analysen ble en tilsvarende modell, som i tillegg hadde en fast effekt av tomperiode (dager fra kalving til drektig), brukt for 305 dagers laktasjonsavdrått (kg protein). REML (ko)varians komponenter ble estimert med programmet VCE (Neumaier og Groeneveld, 1998). Programmet PEST (Groeneveld og Kovac, 1990) ble brukt til å estimere avlsverdier. Resultater og diskusjon Validering av modell Modell valideringen, basert på en metode beskrevet av Boichard et al. (1995), viste at besetning år effekter bør defineres som faste effekter i modellen som brukes for å analysere dette materialet. Resultatet er også tatt i bruk i avkomsgranskingen til NRF, hvor en har inkludert en fast effekt som kan fange opp miljømessige endringer over tid i den nye modellen for mastitt (Svendsen, 2000). Arvegrad og genetisk korrelasjon For mastitt definert som en binær egenskap og analysert med lineær farmodell, ble arvegraden estimert til 0,035. Å inkludere eller ekskludere døtre etter avkomsgranska okser hadde liten effekt på størrelsen av arvegraden. Arvegradsestimatene var også tilnærmet like i univariate analyser og bivariate analyser av mastitt og proteinmengde. Begge disse resultatene indikerer at varianskomponent estimatene ikke var påvirket av seleksjon for andre egenskaper i avlsmålet. Den estimerte genetiske korrelasjonen mellom mastitt og mjølkeavdrått (kg protein) var 0,25. Dette betyr at seleksjon for økt mjølkeavdrått vil medføre økt mastittfrekvens, hvis mastitt blir ignorert i avlsarbeidet. Genetisk trend Seminokser født i perioden viste et uendret genetisk nivå for klinisk mastitt, til tross for en betydelig genetisk framgang for mjølkeavdrått i den samme perioden (+0,96 kg protein pr år). Dette skyldes at det i NRFs avlsarbeid har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til klinisk mastitt i avlsdyrutvalget til å motvirke forverringen i mastitt som kan forventes som en følge av seleksjon for økt mjølkeavdrått. Seleksjonsdifferanse for oksefedre er en indikator på framtidig genetisk trend. Oksefedre født etter 1983, som ble selektert på grunnlag av et avlsmål med en stadig økende vekt på mastitt i forhold til mjølk, viste økende seleksjonsdifferanse i ønsket retning. Dette indikerer at en med dagens vektlegging kan forvente genetisk framgang for mastitt i NRF populasjonen.

3 Effekt av ulike definisjoner av egenskapen mastitt Når en utvidet perioden som en hentet mastitt informasjonen fra, fra 30 til 210 dager av første laktasjon, økte arvegraden for mastitt fra 0,033 til 0,042. Resultatene viser at registrering av klinisk mastitt fra 15 dager før første kalving til 30 dager etter kalving resulterer i en binær mastittegenskap med en arvegrad på 0,03. Dette betyr at det er mulig å måle mastitt til bruk i avlsarbeidet ved å registrere klinisk mastitt i en kort periode rundt første kalving, noe som kan være et alternativ i populasjoner som i dag ikke registrerer klinisk mastitt. Å inkludere utrangeringsårsak ga veldig lite tilleggsinformasjon i dette materialet. Konklusjoner Denne avhandlingen dokumenterer effekten av 20 års avlsarbeid for et bredt avlsmål og viser at genetisk framgang for mjølk er mulig uten å forverre genetisk nivå for mastitt, til tross for uønsket genetisk korrelasjon mellom mjølk og mastitt. Med dagens vektlegging av mastitt og mjølk i NRF, hvor en også har et avlsopplegg som er designa for å inkludere egenskaper med lav arvegrad, kan en forvente genetisk forbedring for mastitt. Videre planer Frisk ku Storfeavl og dyrehelse vil også være et prioritert forskningsområde i de nærmeste årene gjennom et nytt prosjekt; Frisk ku, som er et 4 årig Strategisk Universitets Program, finansiert av Norges Forskningsråd. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NLH og NVH, hvor hovedmålet er å utnytte kukontrolldata som et redskap for å forbedre mjølkekuas helse, både genetisk og miljømessig. Forbedra statistiske metoder for analyse av helsedata er ett av del-prosjektene. Så langt har mastitt vært definert som en binær egenskap og analysert med en lineær farmodell. Dette var naturlig som en første analyse av det norske datamaterialet og som en basis for videre forskning, men utnytter ikke fullt ut all informasjonen som finnes i datamaterialet. Bruk av threshold modeller som, i motsetning til lineær modeller, tar hensyn til at mastittdata er binære (Gianola og Foulley, 1983) og testdag modeller for binær respons (Rekaya et al., 1998) som håndterer gjentatte behandlinger og tar hensyn til tidsaspektet (behandligstidpunkt) er eksempler på alternative metoder for analyse av helsedata som kan utnytte mer av informasjonen som finnes i data, og dermed kan bidra til mer effektiv seleksjon for egenskapen.

4 Referanser Boichard, D., Bonaiti, B., Barbat, A. og Mattalia, S., Three methods to validate the estimation of genetic trend for dairy cattle. J. Dairy Sci. 78: Gianola, D. og Foulley, J.L., Sire evaluation for ordered categorical data with a threshold model. Genet. Sel. Evol., 15: Groeneveld, E. og Kovac, M., A generalised computing procedure for setting up and solving mixed linear models. J. Dairy Sci. 73: Heringstad, B., A genetic study of clinical mastitis in the Norwegian Cattle population. Norges Landbrukshøgskole. Dr. Scient. Theses 1999: s. Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999a. Selection for mastitis resistance in dairy cattle - A review with focus on the situation in the Nordic countries. Livest. Prod. Sci. (in press) Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999b. Clinical mastitis in Norwegian Cattle: Frequency, variance components and genetic correlation with protein yield. J. Dairy Sci. 82: Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999c. Short communication: Validation of estimates of genetic trend in the Norwegian Cattle population. J. Dairy Sci. 82: Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999d. Selection responses for clinical mastitis in the Norwegian Cattle population. Acta Agric. Scand. (accepted) Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999e. Variance components of clinical mastitis in dairy cattle - effects of trait definition and culling. Livest. Prod. Sci. (submitted) Neumaier, A. og Groeneveld, E., Restricted maximum likelihood of covariances in sparse linear models. Genet. Sel. Evol. 30: Rekaya, R., Rodriguez-Zas, S.L., Gianola, D. og Shook, G.E., Test-day models for longitudinal binary responses: an application to mastitis in Holsteins. Paper, 49th Annual Meeting of EAAP, Warsaw, Poland, August

5 Svendsen, M., Nye avlsindekser mot sykdom i NRF-populasjonen. Husdyrforsøksmøtet, NLH, februar.

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Genetiske studier av mastitt

Genetiske studier av mastitt Genetiske studier av mastitt SIGBJØRN LIEN 1, AYMAN SABRY 1, LUIS GOMEZ-RAYA 2, DAG INGE VÅGE 1, INGRID OLSAKER 3, GUNNAR KLEMETSDAL 1, BJØRG HERINGSTAD 1, JOHN RUANE 4, KNUT RØNNINGEN 2 OG HELGE KLUNGLAND

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Forord. Forord. Tilslutt vil jeg takk forloveden min, Jon Åge Skansen, som har holdt ut med meg i disse fem årene, tiltross for lang reiseavstand.

Forord. Forord. Tilslutt vil jeg takk forloveden min, Jon Åge Skansen, som har holdt ut med meg i disse fem årene, tiltross for lang reiseavstand. Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i norsk rødt fe (nrf). Genetic correlations between gestation length and calving traits in norwegian red (nrf). Hege Hopen Amundal

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Da data-alderen kom til fjøset

Da data-alderen kom til fjøset Da data-alderen kom til fjøset Av Ola Syrstad Fjøskontrollen: Registrering - regnskapsføring rådgiving I mer enn hundre år har fjøskontrollen vært et viktig tiltak til fremme av fedrifta i landet. Avdråttsoppgavene

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Klassisk ANOVA/ lineær modell Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin

Detaljer

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II Anvendt medisinsk statistikk, vår 009 Repeterte målinger, del II Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin 1. amanuensis, Enhet for anvendt klinisk forskning (med bidrag fra Harald

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM

Detaljer

Effekt av innavl på produksjon, fruktbarhet og celletall i Norsk Rødt Fe (NRF). Kristine Hov Martinsen

Effekt av innavl på produksjon, fruktbarhet og celletall i Norsk Rødt Fe (NRF). Kristine Hov Martinsen Effekt av innavl på produksjon, fruktbarhet og celletall i Norsk Rødt Fe (NRF). Effect of inbreeding on production, fertility and somatic cell count in Norwegian Red Cattle (NRF). Kristine Hov Martinsen

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Sårskader i løsdriftsfjøs

Sårskader i løsdriftsfjøs Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon

Detaljer

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011.

Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Oppgave 1 (a) Angi tetthet/punktsannsynlighet for eksponensielle klasser med og uten sprednings(dispersjons)ledd. Nevn alle fordelingsklassene du kjenner som kan

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Takk til medstudenter Lina og Marit, og til Anne Guro Larsgaard i Geno for korrekturlesing av oppgaven.

Takk til medstudenter Lina og Marit, og til Anne Guro Larsgaard i Geno for korrekturlesing av oppgaven. Forord Tiden går fort, om mulig fortere jo eldre man blir. Fem år på NMBU (UMB da jeg startet) er allerede tilbakelagt! Tusen takk for fem fine og lærerike år, til alle medstudenter og forelesere. Storfe,

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Datakvalitet. Torunn Varmdal 2017

Datakvalitet. Torunn Varmdal 2017 Datakvalitet Torunn Varmdal 2017 Krav til nasjonale registre: Stadium 3: «kan redegjøre for registerets datakvalitet» Stadium 4: «kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom valideringsanalyser» 2

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall

Detaljer

Bruk av utrangeringsinformasjon for undersøkelse av risikofaktorer og arvegrad for mastitt hos Norsk Kvit Sau (NKS)

Bruk av utrangeringsinformasjon for undersøkelse av risikofaktorer og arvegrad for mastitt hos Norsk Kvit Sau (NKS) Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Bruk av utrangeringsinformasjon for undersøkelse av risikofaktorer og arvegrad for mastitt hos Norsk Kvit Sau (NKS) Use of Culling

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Bærekraftig avl av de norske hesterasene

Bærekraftig avl av de norske hesterasene Bærekraftig avl av de norske hesterasene Stine Samsonstuen HFA 320 - Hesteavl 02.01.2014 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Nasjonale hesteraser og det praktiske avlsarbeidet...4 Seleksjonstrinn...4 Utfordringer

Detaljer

Forslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer

Forslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer Masteroppgave 2017 Fakultet for biovitenskap 60 stp Forslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer Possible new measures of temperament in Norwegian Red in data

Detaljer

Genomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe. Genomic breeding values of beef production traits in Norwegian Red

Genomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe. Genomic breeding values of beef production traits in Norwegian Red Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Genomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe Genomic breeding values of beef production traits in Norwegian

Detaljer

Forelesning 8 STK3100/4100

Forelesning 8 STK3100/4100 Forelesning STK300/400 Plan for forelesning: 0. oktober 0 Geir Storvik. Lineære blandede modeller. Eksempler - data og modeller 3. lme 4. Indusert korrelasjonsstruktur. Marginale modeller. Estimering -

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi : Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte

Detaljer

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe GEIR NÆSS 1 OG KNUT EGIL BØE 2 1 Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bakgrunn Mange studier har fokusert på byggekostnader

Detaljer

Sekvensering av storfegenomet hvordan og hvorfor?

Sekvensering av storfegenomet hvordan og hvorfor? Sekvensering av storfegenomet hvordan og hvorfor? SIGBJØRN LIEN Senter for Integrert Genetikk (CIGENE) og Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Norges Landbrukshøgskole Innledning Den siste tids

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Forord. NMBU, Ås, Marit S. Wetlesen

Forord. NMBU, Ås, Marit S. Wetlesen Forord Fem begivenhetsrike år som student i husdyrvitenskap på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet har nå gått, og jeg vil med dette takke for et spennende studie. Da jeg begynte på studiet var

Detaljer

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås

Detaljer

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt

Detaljer

Forskningsprosjektet. Repeterte målinger på én time. Eksempel 1. Eksempel 2. Eksempel

Forskningsprosjektet. Repeterte målinger på én time. Eksempel 1. Eksempel 2. Eksempel Forskningsprosjektet Repeterte målinger på én time Kathrine Frey Frøslie Statistiker Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, OUS Rikshospitalet. Eksempel 1 Eksempel 2 Eksperimentelt design RCT med

Detaljer

EKSAMEN I TMA4240 Statistikk

EKSAMEN I TMA4240 Statistikk Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Henning Omre (909 37848) Mette Langaas (988 47649) EKSAMEN I TMA4240 Statistikk 18.

Detaljer

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap Masteroppgave 30 stp. 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Abstract... 2 Forord...

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper

Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper NSG - Norsk Sau og Geit Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper Forfatter Liv Sølverød, TINE BA, Friskere Geiter, Helsetjenesten for geit Sammendrag Ved bruk av TINE Geitkontrollens

Detaljer