Ute av redet Mange nye studenter lengter hjem

Transkript

1 6. NOVEMBER NOVEMBER 2012 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG Ute av redet Mange nye studenter lengter hjem side 24 Store pengeforskjeller blant linjeforeningene side 8 Hans Olav Lahlum greit å være rar side 30 Søndre side åpner Samfundet for flere side 38

2 2 INNHOLD Ensom i mengden leder Mange kan kjenne seg igjen i historiene som blir fortalt om ensomhet og hjemlengsel i denne utgaven av Under Dusken. Selv om Trondheim har landets beste studentmiljø, faller mange gjennom sprekkene. Problemet er spesielt markert hos de yngste, ferskeste studentene. Historien er enkel: Du er lettet over å være ferdig med videregående. Du er spent på studielivet, og lysten på å bli kjent med en ny by. Ambisjonsnivået er skyhøyt: Du skal få gode karakterer, ha et godt sosialt liv og engasjere deg utenfor studiene. Studietiden skal tross alt være den beste perioden i livet ditt. Fallhøyden er desto større. Fadderperioden slutter brått, og du føler deg helt alene i en ny by. Du oppdager at medstudentene du traff i fadderperioden kun er bekjentskaper, og ikke nære venner. Alt det praktiske ved å bo alene går greit, men det virker likevel veldig fristende å reise hjem til mor. Hele en av tre ferske studenter opplyser at de ofte eller av og til føler seg ensomme, og en av fem av dem sier har betydelige psykiske plager. Der ligger det nok en sammenheng: Mange føler at de ikke blir sett. De er en i mengden på forelesninger, og blir sittende mye hjemme på hybelen. Veien er kort derifra til psykiske plager. Det er ingen enkel oppgave å gjenskape nettverket du har fra hjemstedet ditt. Kommer du direkte fra videregående, har du brukt nesten tjue år av livet ditt på å knytte bånd til familie, venner og bekjente. Det er fåfengt å tror at du kan få den samme tilhørigheten gjennom to uker med fyllefest. Likevel finnes det håp for de ferske studentene. De fleste opplever at de finner seg mer til rette i Trondheim etter hvert. Det finnes tross alt tusenvis av andre som søker etter kontakt, og før eller siden finner de sammen. Samtidig er det viktig å ta initiativ selv: Er det noe nordmenn ikke gjør er det å ringe på døren til ukjente, sier førsteamanuensis Roger Hagen ved Psykologisk institutt på NTNU. Kanskje er det på tide at du banker på noen dører? Hagen forteller at engasjement ved siden av studiene fører til høyere trivsel. Det trenger ikke være store frivillige verv, engasjement i en god samtale kan være nok. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Eksamensstressa? 18 REDAKSJON FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midthaug Torsvik tlf: MARKEDSANSVARLIG Ida Nordahl tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Magnus Christoffersen tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: Les intervjuet med psykologspesialist Arild Rugset. 03 Nyhetskommentar: HiST nybygg 07 Siden sist 08 Toppsak: Et linjeforeningsskille 10 Nyhet: Uvisst for HiST 11 Nyhet: Kikker på studenter 13 Nyhet: Blindsensur på HiST 14 Forskning: Forskning til folket 16 Transit: Mosambik skal medisineres 18 Dagsorden: Når press blir stress 20 Meninger 22 Kronikk 24 Aktualitet: Hjemlengsel 30 Portrettet: Hans Olav Lahlum 34 Småreportasje: Analog film 36 Sidespor: Slipp løs faenskapen 37 Kulturkommentar: Musikk og kjønn 38 Nyhet: Et allment Samfund 40 Nyhet: Norsk film i medvind 41 Nyhet: Publikumssvikt ved TKF 42 Reportasje: Revy med hjerte for Unicef 44 Kulturtegn: Kunstspill i ekspansjon 46 Kulturprofil: Casa Murilo 47 Anmeldelser 50 Kulturkalenderen 51 Kalendernyhet: De andre og Margareth Olin 52 Helse og seksualitet: Kjønnssykdommer Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Bård Jahnsen, Amund Rolfsen, Silje Løvstad Thjømøe, Andrew Mukuria, Bård Jahnsen, Emil Øversveen, Emil Henry Flakk, Ida Lyche, Ida Johanne Jønsberg, Kristian Auran, Line Brox, Maren Kronlund,Silje Vollan og Torunn Otnes. FOTOGRAFER Lars Erlend Leganger, Helene Mariussen, Silje Krager, Adrian Nielsen, Eivind Sandodden Kise, Mads Schwencke, Øyvind Aak, Ida Kristine Holm og Øyvor Karevoll. ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Elisabeth Lian, Joakim Lokna, Synne Marie Sollie, Guro Sunde, Petter Thorsnes Haakon GeddeDahl og Kristin Ødegaard. DATA Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, Mats Svensson, Magnus Kirø, Lars Fosaas, Torgeir Haaland, Inge Edward Halsaunt, Børge Olav Haug, Simen Haugo, Ørjan Helstrøm, Lars Fosaas, Christian Rasmussen, Pavel Arteev, Ørjan Helstrøm og Jørgen Holmefjord. MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, Mari Gjertsen, Kanutte Næss, og Evita Bergstad. KORREKTUR Line Hammeren, Bjørn Grimsmo, Karolina Gjelland Lid, Karoline Aursland, Anders Havdal Tangenes, Krista Lien Indrehus og Markus Tobiassen. JOURNALISTER Guro Grytli Seim, Torun Støbakk, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, Heidi Elisabeth Larsen, Silje Lundehaug, Synne GRAFISKE MEDARBEIDERE Pernille Marie Bjarkøy (Nyhet), Tobias Alvik Hagen (Reportasje), Ingeborg Fjeldberg (Kultur). OMSLAGSILLUSTRASJON Håvard Karlsen Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Ever stop to think... And forget to start again?? Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet Illustrasjon: Mari Synnøve Gjertsen Luftsuppe og venteboller HiST ble igjen frarøvet planene om nybygg på Kalvskinnet. Det kan virke som at Regjeringen vender det døve øret til. Hege Sjøvik Journalist komme ntar Plassmangel har lenge vært et problem ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Sammenliknet med økningen i antall studenter har utbyggingen de siste årene vært minimal. Campusene er spredt rundt i byen, og bærer mange steder preg av å være nedslitte og utdaterte. Høgskolestyret har vedtatt en samlokalisering i aksen Kalvskinnet-Øya-Hesthagen, og teknologibygget er nøkkelprosjektet. Dette skulle være starten på noe nytt, hvor både de faglige og sosiale aspektene skulle styrkes. Dette er sannelig på tide. Dessverre blir det vanskelig da de heller ikke i neste års statsbudsjett fikk penger til det kvadratmeter store bygget som skulle gi studentene en bedre hverdag. At HiST igjen ble oversett skaper usikkerhet rundt skolens framtid. Mens både Oslo og Bergen har fått store summer til utbedring, havner HiST stadig lenger bak i køen. Som Norges nest største høyskole, med over 8000 studenter, er det vanskelig å skjønne hvordan vi stadig kan være usynlige. Regjeringen begrunner avgjørelsen med at HiST allerede har fått bevilgninger til Trondheim økonomiske høgskoles nybygg ved Hesthagen. Rektor Trond Michael Andersen ved HiST tror at den nylig oppblussede debatten om en samlokalisering av HiST og NTNU var grunnen til forbigåelsen. Uansett årsak har teknologibygget blitt et problem som stadig skyves framover, og nå er bristepunktet nådd. Mens omkostningene øker i takt med studentmassen, blir teknologibygget stadig mer en svunnen drøm. Neste år er det ti år siden HiST leverte søknaden om bevilgninger til nybygget, og planene har ligget klare hos Statsbygg en god stund. Byggetillatelsen har også vært klar lenge, så lenge at den går ut førstkommende sommer. Prislappen på byggeprosjektet har i tillegg steget med rundt 400 millioner kroner mens det har stått på vent. Dette kan umulig være lønnsomt for noen av partene. Mens omkostningene øker i takt med studentmassen, blir teknologibygget stadig mer en svunnen drøm. Også det neste året må vi leve med at studenter følger forelesninger fra vindusposter og branntrapper. Problemet rammer også lærerstudentene. Leiekontrakten for lokalene de holder til i på Rotvoll går ut i 2015, og det er ingen mulighet for fornyelse. Det kan virke som at studentene må belage seg på å bli morgendagens helter i et luftslott. I forbindelse med hundreårsmarkeringen for teknologiutdanningene ved HiST arrangeres det en konkurranse hvor studentene inviteres til å komme med forslag om hvordan skolen kan «vekke staten». La oss håpe dette resulterer i mer oppmerksomhet, og at også politikerne får åpnet øynene for hvor viktig dette er. Løpet er dessverre kjørt i denne omgang, men nå kan vi ikke vente lenger. Hvis HiST skal fortsette å konkurrere om de beste studentene, trenger de ressurser. Luftsuppe og venteboller er ikke nok for å skape kloke hoder. 3

4 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Fra 49,- Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! TRONDHEIM Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til 2007 resepsjonen@tannklinikken.net Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 DOVRE OSLO STAVANGER KRISTIANSAND Gratis trådløst internett og strøm ombord Oslo - Dovre Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim Oslo - Kristiansand Stavanger Oslo Sjølyst Lysaker Høvik Drammen Fokserød Torp lufthavn Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Håneskrysset Bjørndalssletta Kristiansand Søgne Mandal Vigeland Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Moi Egersund Vikeså Ålgård Kongeparken Sandnes Stavanger Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass mot Oslo God benplass og justerbare seter Alternative seteløsninger WC og 220 volt For bestilling og ruteinformasjon: Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

5 7 Subsea Production FRAMO ENGINEERING UTGJØR FUNDAMENTET I SCHLUMBERGERS SATSNING INNEN SUBSEA Flere kuttes i stipend siden SIST: Annulleringen er annullert Visste du at Framo Engineering fra Bergen leverer høyteknologiske produkter til det internasjonale oljeog gassmarkedet som er i en klasse for seg?... våre avanserte pumpesystemer opererer på havdyp helt ned til 2500 meter?... Framo Engineering har mer enn 500 høyt kvalifiserte kollegaer som jobber tett på produktene i et tverrfaglig miljø? Ønsker du også å påvirke utviklingen innen olje- og gassindustrien? Vi har alt gjort det og vi vil gjerne ha deg med videre når nye teknologiske grenser skal flyttes. Mange spennende og utfordrende jobber er bare et klikk unna: Studentene som klaget på annulleringen av eksamen i faget systemutvikling i vår har nådd fram, og annulleringen blir annullert. De får nå velge den beste av karakterene, enten den fra i vår eller den de måtte ta opp igjen i høst. Klagen ble behandlet av NTNUs klagenemnd, etter at sivilombudsmannen ble innblandet i saken. Seniorrådgiver Harald Skaar mener reglementet vil bli endret som følge av saken. NTNUs ledelse vil måtte foreta en presisering av koblingen mellom bruken av tidligere gitte eksamensoppgaver og anvendelsen av åpne eksamener. Begge deler er fullt lovlig, men det er altså kombinasjonen som kan utgjøre et problem, sier han til Universitetsavisa. 84 millioner... Lena Andreassen tidligere leder av Norwegian Defence League i et intervju med Morgenbladet. Erik Masdal, som nylig ble valgt til ny Quak-sjef for neste års fadderuke ved HiST, har trukket seg fra vervet. Han forteller at sjefsrollen ble en for stor mental påkjenning. Det var veldig nytt for meg å plutselig være øverste punkt i organisasjonen. Dette utløste en veldig ansvarsfølelse som gnagde inni meg. Jeg kjente at det ble vanskelig å kombinere med å være student, som jeg først og fremst er, sier Masdal til Dusken.no. Studentparlamentet vil gjennomføre et nytt valg til stillingen 15. november. 75 år siden Studentene vasser avgårde. Jeg er ferdig til å holde på hatten når jeg passerer en gutteflokk, og det snurper i nakken min akkurat der hvor jeg venter å få en saftig ball. De stakkars hundene må vasse langt ut i sneen for å nå frem til lyktestolpene sine. Alltid kommer jeg forsent når jeg skal ned på stasjonen og sende hjem skittentøi, for trikken er blitt så lydløs i sneen....stjerner finnes det i de sentrale delene av Melkeveien, etter en ny opptelling gjort av et internasjonalt astronomteam ved hjelp av et kjempebilde. 25 år siden UKA, linjeforeninger og badekarpadling skaper et skikkelig samhold blant studentene. Det er for all del viktig. Men man må også være klar over at det å jobbe med en samfunnssak skaper et minst like bra samhold blant de som arbeider sammen. Jeg kan se mange likhetstrekk mellom radikale islamister og EDL. I Norge, hva skal jeg si? De er små nettroll. Fikk ikke endene til å møtes Lånekassen melder at flere studenter enn før får redusert stipendet sitt fordi de har inntekt over fribeløpet, som ligger på kroner. Studentene kjenner beløpsgrensene, og de fleste som nå får stipendkutt er klare over at de har tjent for mye eller har hatt for høy formue. De som ønsker å jobbe mer enn inntektsgrensa gir rom for, kan velge å gjøre det, konsekvensen er at de får mindre stipend, sier fagdirektør Liv Simonsen i Lånekassen av studenter fikk mindre stipend på grunn av høy inntekt i UD FOR Gir fri tilgang til forskning Regjeringen, med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen, har vedtatt at forskning skal bli tilgjengelig gjennom Open Access-publisering. Leder Øyvind Berdal i Norsk Studentorganisasjon (NSO) er glad for at regjeringen har lyttet til dem. Open Access har vært en viktig prioritering for NSO i mange år og det er fint å se at regjeringen tar grep for å sørge for at offentlig finansiert forskning blir tilgjengelig for alle. Når skattepengene går til å betale for forskningen, må resultatet være noe alle har tilgang til, sier han i en pressemelding. Direktør Arved Hallén i Forskningsrådet forteller også at det kan bli aktuelt og gi øremerkede midler til publisering i Open Access-tidsskrifter. Det er et paradoks at offentlig finansiert forskning ikke er tilgjengelig for alle. Fri tilgang til forskning kan gi mange muligheter, sier han i samme pressemelding. 10 år siden Det er helt klart at dette kunne forveksles med en hjemmelaget bombe, sier Vikhals. Han bekrefter at det blant annet stakk ut ledninger fra gjenstanden. Politiførstebetjenten bekrefter også at tre ansatte ved NTNU ble nevnt ved navn et papir tilknyttet «bomben».

6 N 8 9 Toppsak Et linjeforeningskille kommentar Mens de fleste linjeforeningene på Gløshaugen arrangerer fadderuka uten støtte, er foreningene på Dragvoll avhengige av økonomisk hjelp. Den største bidragsyteren til fadderuka på Dragvoll skal imidlertid legges ned. Linjeforeninger Tekst: FOTO: Johannes Jakobsen ud@underdusken.no Øyvor Karevoll Fadderutvalget Dragvoll fordelte i år ut kroner til linjeforeningene til bruk på fadderuka. Det har nå blitt bestemt at utvalget, som er et organ under Studenttinget, gradvis skal legges ned. Nedleggelsen bekymrer økonomisjef Fredrik D. Nøstvik i De Folkevalgte, linjeforeningen for statsvitenskap. Det er bra at linjeforeningene på Dragvoll blir tatt seriøst ved at de i større grad blir involvert og gjort ansvarlig for fadderuken. Men det er kanskje en viss fare for at mindre linjeforeninger ikke har muligheten til å arrangere en hel fadderuke på egenhånd, sier han. Gradvis nedlegging Den nylig avgåtte lederen Filip Carey for Fadderutvalget Dragvoll forteller at denne ordningen ble opprettet for å ta i mot de nye studentene i fraværet av velfungerende linjeforeninger. Meningen er at Fadderutvalget gradvis skal avvikles, i takt med at linjeforeningene blir bedre organisert, slik at de én dag kan ta hele ansvaret for fadderuka selv, sier han. Han mener at det ikke har vært et tilsvarende behov for en slik ordning på Gløshaugen. Linjeforeningene der er så godt organiserte at de, uten særlig store vanskeligheter, kan utføre denne jobben selv, sier Carey. Nøstvik mener at det burde være en ordning på plass før Fadderutvalget legges ned. Fadderuka er kanskje det viktigste arangementet i løpet av skoleåret. Det er veldig viktig at alle får en god mottagelse når de begynner på universitetet, også på et lite studium, sier han. For lite kontinuitet Studentrepresentant Michael Johansen i NTNU-styret mener det er flere årsaker til at det er så store forskjeller mellom linjeforeningene på Dragvoll og Gløshaugen. Den tidligere lederen IKKE SVART-HVITT: Miljø- og læringsansvarlig Camilla Rikardsen Solheim ved Studenttinget og studentrepresentant Michael Johansen i NTNU-styret er engasjert i linjeforeningsdebatten. Emil Henry Flakk Påtroppande ansvarleg redaktør ved linjeforeningen for informatikk, Online, mener det er vanskelig å få til god kontinuitet i linjeforeningene på Dragvoll. Dette kommer av at det her er en mengde årsstudium. På Gløshaugen består for det meste linjene av lengre studier. Det gjør at det blir en kunnskapsoverføring i mye høyere grad, sier han. Johansen forteller at private bedrifter betaler gode penger for å få presentere seg for studentene. Dette er det linjeforeningene som arrangerer. Her har foreningene på Gløshaugen en fordel, fordi de har mye større mulighet til å få inn bedriftspresentasjoner, sier Johansen. Smågnient Næringslivet skaper skiller Mens bedrifter nesten står i kø for å få presentere seg på Gløshaugen, er situasjonen på Dragvoll ganske annerledes. Nøstvik forteller at det ofte er linjeforeningene som må betale utgiftene forbundet med slike presentasjoner. Vi har ikke problemer med å få bedrifter og offentlige etater til å holde presentasjoner for oss. Men det er vi som leier rommet og kjøper inn kaffe og boller, mens de holder foredraget. På nåværende tidspunkt er vi ikke i en posisjon til å stille noen krav til de som kommer, sier Nøstvik. Leder Anja Graff Nesse i Foreningen for studentene ved industriell økonomi og teknologiledelse mener Gløshaugen er i en heldig posisjon med tanke på næringslivets store interesse. I mange år har det vært for få sivilingeniører i Norge, og etterspørselen etter uteksaminerte studenter fra NTNU har holdt seg høy. Dermed har det vært mulig for oss å få til mange bedriftspresentasjoner og andre liknende arrangementer, sier Nesse. Studentene betaler Nøstvik i De Folkevalgte forteller at økonomien deres er god, men at budsjettet deres er mye mindre enn linjeforeningene på Gløshaugen. Mens Gløshaugenstudentene kan lene seg på inntektene fra bedriftspresentasjonene, må studentene på Dragvoll ta en større del av regningen. Hovedsaklig baseres økonomien vår på inntekter fra sosiale arrangementer og medlemsavgifter, men vi jobber med å få sponsorer. Vi skal søke støtte fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) våren Instituttet støtter nesten utelukkende faglige arrangementer som vi ikke tjener penger på, sier han. Må lære å søke støtte Miljø- og læringsansvarlig Camilla På nåværende tidspunkt er vi ikke i en posisjon til å stille noen krav til de som kommer. Fredrik D. Nøstvik Økonomisjef i De Folkevalgte Rikardsen Solheim i Studenttinget, mener det i stor grad er linjeforeningenes ansvar å sørge for at de får midler. Dette har foreningene på Dragvoll vært for dårlige til. De må bli bevisste på dette, fordi det kan bedre økonomien deres betraktelig. Det finnes en rekke måter å få inn penger på. Man kan søke støtte fra SiT, Studenttinget, institutter og fakulteter, og dersom foreningen er registrert i Brønnøysundregisteret er det mulig å få penger tilbake på trykkekostnader ved NTNU-trykk, sier hun. Ikke svart-hvitt Studentrepresentant Michael Johansen påpeker at det er store økonomiske forskjeller internt både på Dragvoll og Gløshaugen, men på et generelt plan er økonomien mer stabil på Gløshaugen. Han skryter likevel av jobben linjeforeningene på Dragvoll har gjort de siste årene. Jeg registrerer en positiv utvikling blant linjeforeningene på Dragvoll. Flere av foreningene har på kort tid vokst seg relativt store. De beveger seg altså i riktig retning, sier han. UD Det er lett å vera etterpåklok. Linjeforeiningane på Dragvoll kom seint i gang med kampen om ressursar og oppbygging av praktiske rutinar. Dette er venta når linjeforeiningane er såpass unge som dei er. No skal dei stillast til rette og ordne alt sjølv. Dei kan ikkje rekne med forsvarstalar frå linjeforeiningane på Gløshaugen, som alt har meir enn nok å gjera med alle bedriftpresentasjonane og festkveldane sine. Kravet om sjølvfinansiering av fadderveka kom brått på. Det er ugreitt å tru at dei mindre linjeforeiningane på Dragvoll kan omstille seg så fort. Utan fadderveka ryk dessutan ein stor del av rekrutteringsgrunnlaget deira. Rett nok kan ein pervers logikk føreslå at til dømes dei europeiske språkfaga bør inn i linjeforeininga til Europastudiar, men det blir truleg like kaotisk og abstrakt som EU-prosjektet sjølv. Det verkar som om båten er utan både ror og mål. Visst er det interesse frå næringslivet, men dette er ikkje noko ein bør overdrive. Langt viktigare er Camilla Solheims poeng om at linjeforeiningane på Dragvoll veit lite om støtteordningane som finst for studentorganisasjonar generelt. Dei kan nemleg ikkje vente pengar frå institutta sine, som allereie er underfinansierte. Problemet ligg såleis ikkje nødvendigvis hjå studentane, men hjå institutta og budsjetta deira. Linjeforeiningane på Dragvoll har nemleg vore særs aktive dei siste åra, som studentrepresentant Michael Johansen påpeikar. Det blir derimot få artigheiter når ein berre får pengar til faglege arrangement. Syntakstre og sosiolingvistikk er dårleg erstatning for øl og nachos, som er det linjeforeiningane treng.

7 10 N 11 NYHET Uvisst for HiST MIN STUDIETID Manglende bevilgninger gjør at nesten 3000 HiST-studenter kan stå uten campus i Erna Solberg Mellomfag i fagkretsene sosiologi og sammenliknende politikk. Hovedfag i sosialøkonomi, begge på UiB. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg var innstilt på en samfunnsfaglig kombinasjon. Sammenlignende politikk og sosialøkonomi tok jeg for å skape en helhet. Hva er ditt beste studieminne? Jeg likte hele studenttilværelsen. Det var gøy å lære noe helt nytt, og å jobbe med fag som var interessante. I tillegg så likte jeg å ha ansvar for egen læring, både på godt og vondt. Hva er ditt verste studieminne? NYBYGG Tekst: FOTO: Kyrre Sandve Ryeng kyrryen@underdusken.no Silje Krager Leiekontrakten til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) går ut på campus Rotvoll våren Lærerstudentene, som etter planen skulle flyttes til Kalvskinnet da det nye teknologibygget ville være klart, står da uten campus. Nybygget har stått i byggekøen til Statsbygg i nesten ti år, men støtten fra Kunnskapsdepartementet (KD) kom ikke i år heller. Leder Gina Helstad for Studentparlamentet ved HiST er oppgitt over situasjonen. Det er ganske banalt at man ikke får bevilget midler til dette i et land som hevder at satsing på utdanning er noe av det viktigste vi gjør for framtiden, sier hun. Svekket kvalitet Helstad forteller om en kaotisk situasjon for studentene på Rotvoll. I ytterste konsekvens kan usikkerheten gå ut over kvaliteten på lærerutdanningen. Det er ille når man ikke vet hvor man skal være i framtiden. Det vil ikke bare svekke studentenes tillit til HiST, men det kan også påvirke motivasjonen til foreleserne og administrasjonen, forklarer hun. Helstad er tydelig på at dette ikke er HiSTs feil, og at ansvaret ligger hos KD, som ikke har bevilget midlene de har lovet. Hun forklarer at teknobygget på HiST er det prosjektet Statsbygg har utsatt lengst. Planene har vært klare siden 2003, men ettersom det er staten som eier tomten, er Statsbygg de eneste som har lov til å bygge der, sier hun. Landsstyrerepresentant Line Rømma i Pedagogstudentene påpeker at denne usikkerheten skader HiST. Det tar selvfølgelig vekk noe av motivasjonen til oss alle. Hvordan skal man motivere seg når man ikke vet om man blir værende på campusen i ett år, to år eller enda lenger, spør hun. Trangt om plassen Antall studenter øker for hvert år, men plassen blir ikke større. Helstad forteller at om lag halvparten av HiSTs studenter etter planen skulle flyttes som følge av teknobygget. HiST må ikke finne på å ta opp flere studenter nå, det har de ikke plass til. Samtidig har samfunnet behov for flere lærere, sier hun. Det vil mangle flere tusen lærere om noen år, og Rømma vil anbefale studiet til tross for usikkerheten rundt teknobygget. Mitt råd er at nye studenter må være tålmodige, og ikke la dagens situasjon påvirke motivasjonen deres i for stor grad, sier hun. Alt eller ingenting Helstad viser til at både lokale og sentrale politikere har støttet byggeprosjektet i en årrekke. Hun sier de ikke vil gi seg før teknologibygget er på plass. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sagt at hun ikke tør å komme til Trondheim før denne saken er avklart, så vi får bare vente spent på hennes neste visitt, sier Helstad. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen forteller at et nytt teknologibygg har en høy prioritet på regjeringens nybyggliste. Jeg er godt kjent med situasjonen ved HiST. Vårt prioriterte mål er å få på plass en startbevilgning, slik at det ikke blir nødvendig med en midlertidig løsning. Prosjektleder Tormod Bekken ved campusavdelingen ved HiST håper høyskolen får startbevilgninger når statsbudsjettet skal vedtas på Stortinget i desember. De prøver å påvirke politikere og byråkrater så langt det er mulig. Dersom vi ikke får startbevilgninger, må vi prøve å forhandle fram en korttidsavtale med den nye eieren på Rotvoll. Det er en dårlig løsning, som vi egentlig ikke ønsker å vurdere, sier han. Bekken påpeker at han håper lærerstudentene ikke vil merke noe til disse problemene, men at det vil dukke opp noen mørke skyer dersom HiST ikke får startbevilgninger. Et slikt utfall kan bli dyrt, ettersom leien blir dyrere jo kortere man leier. Samtidig kan vi ikke være sikker på at vi faktisk får leie der etter at kontrakten har gått ut, sier han. UD Kikker på studenter Flere studenter har opplevd ubehagelige kikkere på Moholt studentby. SiT melder at de bruker ekstra ressurser på å få bukt med problemet. SIKKERHET Tekst: FOTO: Torun Støbakk Marie Sigstad ud@underdusken.no César Mondragón vaktmannskap her i 14 dager. Det er bra at de tar det på alvor, det skal de ha ros for, sier Lerhol. Etter dette har de ikke opplevd noen liknende hendelser. Bruker ekstra ressurser Masterstudent Torstein Lerhol bor i Frode Rinnans vei på Moholt og har opplevd problemet med en kikker på nært hold i høst. Det begynte med at assistenten til søsteren min så en person utenfor vinduet hennes midt på natten. Hun ble veldig redd av hendelsen, sier han. Lerhol bor rett ved siden av søsteren, og to dager senere forteller han at de sannsynligvis så den samme mannen, etter å ha hørt mistenkelige lyder utenfor vinduet. Lerhol sier de kontaktet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) for hjelp. SiT sendte ut en patrulje med en gang, og de hadde et forsterket Boligdirektør Terje Bostad i SiT har ingen oversikt over hvor mange bekymringstelefoner de mottar fra studenter som har blitt utsatt for kikkere, men ifølge ham skjer det ikke så ofte. SiT får fra tid til annen melding om episoder med kikkere på Moholt. Slik har det vært i flere år, men det er ikke noe stort problem, sier han. Bare et fåtall av henvendelsene er konkrete nok til at SiT kan gjøre noe med det. Så langt er høstens tilfelle den eneste episoden som har ført til at de har økt vaktholdet rundt studentbyen på Moholt. Når slike episoder gjør at studenter føler seg utrygge, setter vi inn flere vakter for å forsøke å få bukt med problemet, sier Bostad. Tiltaket førte til konkrete resultater. Kikkeren ble lokalisert av sikkerhetsvakter etter kort tid, og ble politianmeldt. Han forteller at SiT fra før av har en fast avtale med Securitas om et generelt vakthold rundt studentbyen, men at de bruker flere penger på slike hendelser. Anslagsvis kan den spesifikke hendelsen i høst ha kostet rundt til kroner, sier han. Egenerfaring Bostad bor selv på Moholt, og skjønner at episoder som den i høst kan få studenter til å føle seg utrygge. Han har også opplevd å bli utsatt for kikkere. Episoden skjedde da han hadde vennebesøk for noen år siden. Vi så en person som sto og stirret på oss gjennom vinduet. Jeg og en annen mann løp raskt ut, men da var personen borte, forteller Bostad. UD Mitt første år på sosiologi hadde vi nattforelesninger klokken Og det var regn og mørkt hver morgen, i tillegg til at vi hadde en foreleser som stengte dørene for de som kom for sent. Det var også iblant vanskelig å kombinere det å være politisk aktiv og studenttilværelsen. Hvordan var du som student? Jeg gjorde mye ved siden av. Jeg var nok ikke den mest strukturerte, og det ble nok mye nilesing. Jeg var også politisk aktiv, blant annet var jeg leder av Unge Høyre i Bergen en stund og etter et avbrekk i to år ble jeg studentrepresentant i Det Akademiske Kollegium. Har du noen råd til dagens studenter? Forsøk å gjøre det alle sier, men få klarer, nemlig å jobbe strukturert og jevnt igjennom hele semesteret. Samtidig er det viktig å gjøre noe annet ved siden av. Jeg tror det er fremtiden; å kunne vise til at du har gjort noe annet enn å studere. Av Ida Annie Lyche Foto: Stortingsarkivet

8 13 STÅR PÅ KRAVENE: Martin Fredheim vil ikke gi seg før Studentparlamentet har fått gjennomslag for sine krav. Blind optimisme Studentparlamentet ved HiST håper å få innført blindsensur ved eksamensklager slik det er ved NTNU. Oslostudentene vil følge Trondheims eksempel. EKSAMEN Tekst: FOTO: Egil Lillehaug Anette Morvik Robberstad Blindsensur vil si at når en student klager på en eksamenskarakter får ikke den nye sensoren tilgang til forrige vurdering. Ved NTNU er dette allerede i bruk. Slik det er ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i dag, med klagesensur basert på forvaltningsloven, får de vite både hva orginal karakter var og hvem som satte den. Nestleder Martin Fredheim i Studentparlamentet ved HiST er lite positiv til dagens ordning, og er overbevist om at blindsensur er riktig vei å gå. Den nye sensoren skal ikke bli påvirket av den forrige vurderingen. Dette er viktig for å sikre objektiv vurdering ved klage på eksamen, sier han. Endrer reglene I disse dager jobbes det med å revidere «Forskrift om studier og eksamen» ved HiST. Det innebærer at dagens regler kan endres. De viktigste kampsakene for Studentparlamentet er klare. Viktige saker for oss er blindsensur, en mer lettlest forskrift og at vi ikke mister noen av de rettighetene vi har i dag, sier Fredheim. Han er tydelig på at dette er en prinsippiell sak. Undersøkelser viser at man oftere får endret karakteren sin ved blindsensur, og dessuten blir den oftere satt ned. At studentene vil ha blindsensur viser at det handler om rettferdighet, sier han. Byggingeniørstudent Alexander Mosbakk ved HiST er enig i hva som er viktig ved en klage. Selv om karakteren ved blindsensur både går opp og ned, er det viktigste at det blir en objektiv nyvurdering, sier han. Oslo ser til Trondheim Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de fortsatt ordningen med forvaltningsrettig sensur. Det håper leder Morten Bakke Kristoffersen i Studentparlamentet ved UiO å få gjort noe med. Blindsensur skal vurderes i løpet av skoleåret. Dette vil vi ha fordi det er en mer rettferdig nyvurdering enn det vi har i dag. Hvis HiST får blindsensur er det enda et argument for oss, sier han. Selv om noen professorer er motstandere av ordningen, er Bakke positiv. De mener at dette er jeopardy for studentenes karakterer. Jeg har imidlertid stor tro på at dette er en god løsning, sier han. HiST har troen Fredheim er klar på at denne overgangen er positiv. Blindsensur er i tiden. Det er flere og flere som legger om fra det gamle systemet, som oppleves uhensiktsmessig for høyere utdanning. Vi vil ha en objektiv vurdering, sier han. Han mener at sjansene for å få blindsensur ved HiST er gode. Jeg håper vi får gjennomslag for kravet vårt om blindsensur. Det vil føre til mindre papirarbeid for de ansatte, så her er det fordeler for alle, sier han. Leder Ingeborg Kamsvåg i arbeidsgruppa som jobber med å revidere forskriften ved HiST, er positiv. Vi har ikke hørt mange motargumenter, så det virker ikke som om de ansatte er imot blindsensur. Dette er ikke noe som vil føre til vesentlige endringer for dem, sier hun. Må synliggjøre innholdet Et av problemene med dagens forskrift er at den ikke er veldig leservennlig, og få studenter setter seg derfor inn i hva den faktisk sier. Det vil Fredheim at skal forbedres. Studenter har ikke alltid den akademiske erfaringen til å lese et slikt dokument. Derfor er det viktig å gjøre den mer forståelig. Dersom studentene får bedre tilgang på det som står i forskriften, vil de nok engasjere seg mer. Dette handler om våre rettigheter i studiehverdagen, sier han. Leder Ingeborg Kamsvåg i arbeidsgruppa er enig i at dette er viktig. Slik forskriften er i dag er den uoversiktlig og omtaler samme tema flere ganger på forskjellige steder. Å rydde i den vil være bra for både studenter og ansatte, sier hun. UD

9 N FORSKNING KITCHEN Aorta/LundLund 14 Forskning til folket Ønsket om å bygge bro mellom samfunnsvitenskapen og folket har resultert i et nytt nett-tidsskrift fra Trondheim. Utladet Oppladet LANSERINGSFEST: Tirsdag 30. oktober ble det nettbaserte tidsskriftet lansert på Dragvoll. FORSKNING Tekst: FOTO: Fredrik Schjefstad fresch@underdusken.no Adrian Nielsen Forskning publiseres ofte med et veldig akademisk språk og er lite tilgjengelig for allmennheten. Forskningsmiljøet er lukket og som regel forbeholdt forskere og eksperter, sier postdoktor i statsvitenskap Tor Georg Jakobsen ved NTNU. Sammen med høyskolelektor i samfunnsfag Joachim Vogt Isaksen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag vil han gjøre samfunnsvitenskapelig forskning enklere og mer tilgjengelig for folk flest på den engelskspråklige nettsiden Popularsocialscience.com. Vil gjøre forskning spiselig Dette er egentlig et hobbyprosjekt, men vi har fått såpass god respons og interesse at vi har tro på at dette er noe vi kan bygge videre på, forteller Jakobsen. De to fikk ideen i sommer. Bakgrunnen var at det ikke fantes noen reelle alternativer utover abonnementsbaserte tidsskrifter, der faglig tunge uttrykk og sjargonger dominerer. Vi ønsker å gjøre forskning lett leselig, sier Vogt Isaksen. Med slagordet «bridging the gap» skal de kombinere fagfeltene statsvitenskap, sosiologi, psykologi og historie. Det finnes ikke mange publikasjoner med denne fagkombinasjonen. Vi ønsker at dette skal bli en møteplass knyttet til fagfeltene og gi dem et bredere perspektiv, forteller Vogt Isaksen. Apolitisk og objektiv Nettsiden er basert på dugnad, men redaktørene er opptatt av at siden skal opprettholde en god og objektiv faglig standard. Kommentarer og artikler i massemedia er gjerne politisk eller kommersielt farget. Det er mange som kaller seg eksperter i VG og i andre aviser, sier Vogt Isaksen. Det finnes en leder og kronikker på nettsiden, men de er klare på at siden i hovedsak har en forskningsagenda. Vogt Isaksen forteller at de likevel har satt av plass til morsomme faktasaker relatert til sosio-psykologi. Det blir også litt lettere underholdning om øl og whiskey, samt småsaker om ting som studie- og taleteknikk, sier han. Oppfordrer studenter til å bidra Redaktørene trodde først at nettsiden ville bli en tumleplass kun for akademikere, men etter opprettelsen av siden har de fått mye oppmerksomhet av studenter. Gode oppgaver blir gjemt bort. Vi ønsker at dette kan være en side der blant annet en god faglig masteroppgave kan redigeres til en artikkel og bli lest av alle med interesse for samfunnsvitenskap, og hvor man kan kommentere under hver artikkel, sier Jakobsen. De oppfordrer både akademikere og studenter til å bidra. Nettsiden har hele elleve spesialister og professorer fra de relevante fagfeltene som skal være med på kvalitetssikringen. Du trenger ingen akademisk tittel for å komme med tekstbidrag, men kvaliteten er viktig, sier Vogt Isaksen. Jakobsen mener at masterstudenter med rett veiledning kan ha store muligheter for publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Jeg er overrasket av nivået til masterstudentene i statsvitenskap. De viser et stort engasjement og er veldig oppvakte, forteller han. Brukervennlig For å gjøre nettsiden tilgjengelig på mobil har de fått god hjelp av skotske Mark Poulsen fra Blissio som er moderator for nettsiden. Trafikken vil avgjøre om det blir aktuelt med en applikasjon, sier Poulsen. Jakobsen forteller at nettsiden allerede har treff fra hele verden. Folk fra land som India og Kina, til Tyskland og Brasil har vært innom siden. Nettsiden er bevisst gjort engelskspråklig for at den skal bli mer tilgjengelig, sier han. UD Nå har vi strømuttak ved alle setene om bord. Studenter reiser for halv pris. Gjelder ungdom t.o.m. 20 år og studenter fra 21 t.o.m. 31 år, mot fremvisning av gyldig legitimasjon.

10 N TRANSIT Mosambik skal medisineres Medisinstudentene arrangerer i høst sin tolvte innsamlingsaksjon, og sammen med Unicef vil de bidra til en hiv-fri generasjon i Mosambik. BISTAND Tekst: FOTO: Verden Rundt 1. LEK OG MEDISIN: Barn som leker ved en helsestasjon på landsbygda i Chibuto. MedHum var på besøk ved helsestasjonen, hvor det foregår undersøkelser, medisinering og opplæring 2. AKSJON MOT HIVSMITTE: Leder Arani Mahendran i MedHum Trondheim forteller at årets aksjon har valgt å fokusere på å redusere hivsmitte i Mosambik sammen med Unicef. 1 Guro Grytli Seim guroseim@underdusken.no Trygve Sølberg Ellingsen Øyvind Aak 2 Medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum) har i år valgt å gjøre noe med den stadige økningen av hivsmittede, der fokus på smitte fra mor til barn vil stå i særlig fokus. I dag smittes over tusen barn daglig, og av disse dør halvparten før de fyller to år. Med enkle grep vil vi senke disse tallene betraktelig. De innsamlede midlene vil gi videreutdanning til helsearbeidere, opprette mødregrupper for hivsmittede, samt ruste opp helsestasjoner på landsbygda i Mosambik, sier leder Arani Mahendran i MedHum Trondheim. MedHum ble arrangert for første gang i 1991 og har siden den gang samlet inn 14 millioner kroner. Midlene har gått til primærhelse og forebyggende medisin i forskjellige deler av verden, deriblant Zimbabwe, Sierra Lione og Nepal. Enkelte prosjekter har gitt raske resultater, som da tilfellene av guineaorm i Sudan gikk ned fra til i løpet av ett år etter gjennomført aksjon. MedHum har siden oppstarten vært en fakta om: Mosambik Rangert på 184. plass av 187 land i FNs Human Development Index Nesten halvparten av befolkningen er under 15 år. Forventet levealder er 51 år. 60 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Elleve prosent av befolkningen mellom 15 til 49 år lever med hiv, som tilsvarer 2,6 millioner mennesker. Kilder: Globalis og Human Development Reports underorganisasjon av Norsk medisinstudentforening (NMF), som spiller en viktig rolle for kontinuiteten til aksjonen. Alle medlemmer av NMF kan stemme på prosjektet de vil støtte, og denne gangen falt valget på Unicef og deres prosjekter i Mosambik, sier Mahendran. Utfordringer for samarbeidspartner Unicef er årets samarbeidspartner, og for åtte år siden startet de programmet for å bremse hivspredningen fra mor til barn sammen med myndighetene i Mosambik. Nylig ble det kjent at Norge kutter i støtten til Unicef på grunn av manglende resultatrapportering. Generalsekretær Bernt G. Apeland i Unicef Norge sier det er viktig med slike innspill. Norge tar på seg rollen som en kritisk venn, og dette vil være med på å forbedre oss. Unicef vil alltid ha et forbedringspotensiale, og vi må være villige til å jobbe for en mer effektiv bruk av midlene, sier han. Forsker Øyvind Eggen ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener Unicef, som mange av FN-organisasjonene, er for sterkt knyttet opp mot tusenårsmålene. Unicef fokuserer i stor grad på prosjekter som gir raske resultater i stedet for langsiktige løsninger. Det er lurt å fokusere på grunnutdanning av leger og sykepleiere, men i stedet fokuserer Unicef på rask kursing av helsearbeidere, som er en mer midlertidig løsning. Unicef har et sterkt press på seg til å vise konkret framgang når tusenårsmålene skal gjennomgås i 2015, og dette påvirker arbeidet deres, sier han. Sammenliknet med andre FN-organisasjoner forteller Eggen at Unicef har en effektiv pengebruk. I prosjektet med MedHum vil 83 av 100 kroner gå direkte til arbeidet med å forhindre hivsmitte-overføring fra mor til barn i Mosambik. Så problematikken med egne øyne Mosambik er et av de mest vanskeligstilte landene i verden, og halvparten av de 22 millioner innbyggerne er under 15 år. En av årsakene til den unge befolkningen er hiv og aids, en problematikk som norske studenter sjelden har møtt selv. Sammen med fire andre fra MedHum dro derfor Mahendran til Mosambik for å besøke prosjektet. Det var sterkt å se hvor mye tabu det er knyttet til hiv i Mosambik. Det var ikke en gang vanlig å si ordet «hiv» på sykehuset. Jeg husker spesielt godt besøket til et feltsykehus med et eget rom med bare hivsmittede kvinner. Det var sterkt å plutselig stå ansikt til ansikt med sykdommen, sier hun. Bamser og bøsser Mahendran forteller at de har gjennomført en rekke aktiviteter i forbindelse med aksjonen i Trondheim, med blant annet bamsesykehus, bøssebæring, Samfundsmøte og revy. Et av hovedmålene med aksjonen er å spre kunnskap og informasjon. Vi er godt fornøyd med gjennomføringen, men vi hadde håpet på flere bøssebærere. Det er så mye å engasjere seg i for studenter i Trondheim, og det kan være noe av grunnen til at det ofte er vanskelig å få nok frivillige, sier Mahendran. Pengene har rent inn helt siden aksjonen fikk kroner i julegave fra NTNU og Digernes i fjor. Nå er i tillegg revyen spilt, bøssene tømt og bamsene har fått plaster, men fortsatt er det mulig å bidra. Helt fram til desember kan man donere penger til aksjonen. Vi er sikre på at det er mulig å skape en hiv-fri generasjon, men da trenger vi hjelp fra studentene. Ved å gi 50 kroner av studielånet til MedHum, kan syv kvinner i Mosambik få muligheten til å ta en hivtest, sier Mahendran. UD for Erasmus-programmet som lar studenter fra til sammen 33 ulike EU-land dra på utveksling, er truet på grunn av budsjettkutt. Ifølge University World News bestemte EUs ministerråd i juli at det skulle kuttes nærmere 14,5 milliarder kroner i støtten til det populære programmet. Tilhengere av Erasmus har reagert kraftig, og det har den siste tiden vært ytret sterke ønsker om å reversere budsjettkuttet. Delegater fra Ministerrådet og Europaparlamentet vil avslutte forhandlingene om Erasmusprogrammets framtid i midten av november. Ny utdanningslov Burundi i Brasil investerer utdanning i Burundi jobber med å bygge opp høyere utdanning i landet etter den tolv år lange borgerkrigen som ble avsluttet i 2005, melder University World News. Krigen førte til at store deler av landets forskere og akademikere flyktet fra landet. Arbeidet med en ny utdanningslov er nå i gang, og det er planer om å etablere et teknologifond allerede neste år. Prosessen er i gang og vi har stor framgang. Målet er å bygge en sterkere forskningskultur som kan bidra til landets utvikling, sa minister for høyere utdanning, Julien Nimuboana på Innovation Africa Summit i Cape Town i oktober. Aksjon for tolvte gang N Usikker framtid Erasmus kroner går til det internasjonale kontoret for å følge opp prosjektene og innhente data kroner går til samarbeidet mellom MedHum og UNICEF Norge, og administrasjon kroner direkte til arbeidet med å forhindre hivsmitte-overføring. Grafikk: César Mondragón Brasils myndigheter har den siste tiden gjort store investeringer i høyere utdanning, skriver Inside Higher Education. Stipendet «Science Without Borders» vil sende opp til brasilianske studenter til utlandet innen Det er lagt opp til gjensidig utveksling, og særlig USA har et sterkt ønske om å sende studenter til Brasil. President Barack Obama satt i 2011 et mål om å øke antall studenter til Brasil, men språkproblemer blir sett på som et stort hinder for å nå dette målet.

11 18 N 19 DagsOrden Når press blir stress Overbelastende stress har nærmest blitt en folkesykdom blant studenter, og stressmestringskurs øker i popularitet. Hvilke grep kan studenter ta for å senke stressnivået? Tekst: Heidi Elisabeth Larsen Illustrasjon: Allan Ohr Intervju med Arild Rugset Psykologspesialist ved SiT Psykososial Helsetjeneste. Ifølge en undersøkelse opplever hele sju av ti studenter stressymptomer hver eneste dag. Hva skyldes dette? Det er mange faktorer som spiller inn her. Det virker som at ting skjer i et større tempo nå enn før, siden vi lever i et mer komplisert og «teknifisert» samfunn. Studenter har ofte mange baller i luften samtidig, noe som fort kan bli for mye. I tillegg til å prestere godt i studiene, skal man gjerne ha tid til å være frivillig engasjert, trene regelmessig, være en god kjæreste og sosialisere seg ofte. På grunn av dårlig økonomi skaffer også mange studenter seg deltidsjobb, og man får dermed ikke prioritert studiene slik man kanskje helst skulle ønsket. For høye forventninger til seg selv og følelsen av at tiden ikke strekker til, oppleves ofte som svært stressende for de fleste av oss. Hva vil du si er en god balanse mellom studier og fritid for å unngå overbelastende stress? Å finne en god balanse kan være vanskelig, og det finnes ingen enkel oppskrift. Man må jobbe med seg selv for å finne egne grenser, og det er viktig å ikke ta på seg for mye ansvar. Hvis man føler at fritidsaktivitetene er mer mas enn kos, er dette et dårlig tegn. Gjør ting du brenner for og som du mener er verdt å bruke tiden din på. En deltidsjobb trenger nødvendigvis ikke å være kjedelig eller sløsing av tid. Klarer man for eksempel å skaffe seg en jobb som er noe relevant for studiene, vil man oppleve et langt større utbytte av deltidsjobben enn kun penger. Er studenter mer utsatt for stress enn andre? Mye tyder på det, ja. Overgangen fra videregående skole til høyskole og universitet er stor, og kan for mange oppleves som vanskelig. Nye situasjoner øker risikoen for stress, og studenter som har flyttet hjemmefra til en ny og ukjent by er derfor særlig utsatt for stress. Som student står man plutselig på egne ben, uten den samme oppfølgingen fra lærere og foreldre som tidligere. Man er nødt til å være selvstendig og disiplinert, noe ikke alle takler like bra. Mange studenter har også store forventninger om at studietiden skal bli den beste tiden i livet deres, og stresser derfor ekstra mye med å finne seg til rette og med å skaffe seg nye venner. Ikke minst er man som student utsatt for mye press med tanke på skolearbeid og eksamen, og mange bekymrer seg for framtiden. Dette øker stressnivået kraftig. Det sies at litt stress er sunt for kroppen, men at det finnes en grense for hvor mye stress man kan tåle. Hva er de tidligste tegnene på at man har krysset denne grensen? Som regel vil man merke forandringer i kroppen dersom man stresser for mye. Ofte føles det ut som at man Sett av tid til å gjøre ingenting, slik at kroppen og hodet får koblet ordentlig av. aldri får slappet ordentlig av, fordi man alltid tenker på noe som burde vært gjort. Tidlige tegn kan være konsentrasjon og hukommelsesproblemer, redusert studiekapasitet, hodepine, magevondt, samt psykiske og sosiale vansker. Enkelte strever med å ta vare på seg selv og mister strukturen i hverdagen. Mange kan også oppleve å sove lenge uten at de føler seg helt uthvilte, og blir dermed gående rundt å føle seg trøtte, slitne og gretne store deler av dagen. Hvilke reaksjoner kan kroppen få som en følge av stress? Stress utløser en rekke kroppslige reaksjoner som berører de fleste deler av kroppen. Dette er en naturlig mobilisering for å takle utfordringer man står overfor, og er noe vi tåler godt. Er vi mobilisert over lang tid, kan det imidlertid true vår helse og velvære. Hvis man stresser for mye over lengre tid og presser seg selv for hardt, vil kroppen til slutt si stopp. Da kan det hende at man mister energi og motivasjon til det man holder på med, og daglige beslutninger blir plutselig et ork. For mange blir stresset så belastende at man går inn i en dyp depresjon og føler seg totalt utbrent. I verste fall er man nødt til å ta lengre pauser fra studier og jobb. Stressmestring er et talent i seg selv. Hva er dine beste råd til studenter for å takle stress? Det er viktig å ta vare på seg selv og lytte til kroppen sin når man kjenner at det blir for mye. Sett av tid til å gjøre ingenting, slik at kroppen og hodet får koblet ordentlig av. Alle har godt av litt alenetid, hvor man kan kjenne etter hvordan man har det og tenke over hva som er viktig for en. Mange studenter har veldig høye forventninger og krav til seg selv, og selv om det er viktig å sette seg mål her i livet, er det også ekstremt viktig at man ikke presser seg selv for hardt. God nok søvn, et variert og sunt kosthold, og rikelig med mosjon og frisk luft er alle gode tiltak som gjør kroppen bedre rustet mot stressende perioder. Eksamensperioden nærmer seg med stormskritt, noe som betyr enda fler bekymringer for allerede stressede studenter. Hva vil du anbefale studenter for å unngå unødvendig stress opp mot eksamen? Disponer tiden din godt og planlegg hvordan du skal forberede deg til eksamen. Som student er det viktig å etablere seg gode arbeidsvaner tidlig og det er lurt å lese pensum jevnt og trutt gjennom semesteret, slik at man unngår skippertak rett før eksamen. Det også viktig at man setter seg realistiske mål og ikke har for store krav til seg selv. Gjør ditt beste og ikke sammenlikn deg selv med andre. I stedet for å bekymre deg over hvor mye pensum klassekameratene dine har lest, burde du heller fokusere på din egen innsats. Nok søvn og ordentlige måltider er også viktige for prestasjonen, så ta vare på kroppen din og ikke slit deg helt ut. UD

12 20 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Uvitenhet er lykke FRIST: ONSDAG 14. NOVEMBER So after two years of campaigning, and after four years as president, you know me by now. Barack Obama (1961-) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken Kva gjorde me på førelesing før me fekk Spiser falaffel og smågodt og danser rundt på Samfundets kjeller med en malekost i hånden. Livet som infogengis er Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Den digitale studenten STUDIEHVERDAG John Christer Rusti Leder Trondheim Liberale Studenter NTNU har en lang og stolt fortid, men om framtiden skal være like lys så må vi henge med i utviklingen. Det trengs et løft for en mer digital studiehverdag. Vi trenger et omfattende prosjekt med digitalisering på alle fronter. Andre universiteter jobber allerede med dette og som teknologiuniversitet bør NTNU ligge i tet på slike løsninger. Et slikt prosjekt bør omfatte blant annet eksamen på pc, digital pensumlitteratur og en mer integrert nettplattform. Den nye Innsida var et steg i riktig retning, men det er ikke nødvendig å splitte opp Innsida, It s learning og Studweb. Digitalt pensum kan vi få til ved at ledelsen legger press på foreleserne til å velge digitalt pensum. Økt bruk av digitale pensumbøker vil være bra for både miljøet og studentene. Digitale kompendiumer er allerede på vei, heldigvis, og dette må vi få fortgang i og sørge for at gjelder for alle fag. Det trådløse nettet på NTNU er på ingen måte godt nok, verken med tanke på dekning eller fart. Dette er helt grunnleggende infrastruktur som bør fungere mye bedre enn det gjør i dag. Denne digitaliseringen av studiehverdagen er ikke bare av praktiske grunner, men det bør også være en del av NTNUs profil som et grønt universitet. Målet bør være et tilnærmet papirfritt universitet der både studentene og administrasjonen gjør sitt for å sette NTNU på kartet som et moderne, grønt og digitalt universitet. Etter to måneder på #Gløshaugener jeg lettere sjokkert over å se jenter igjen på Når jeg er ferdig som Rektor skal Kunstindustrimuseet stille ut alle de 800 grå dressene Når man må ha i ørepropper på stilleavdelingen på biblioteket, da må man ha det jævlig stille rundt seg Trondheim! Kråkesølvs favoritt! Takk skal dere Hva gjør 8 studenter fra#dragvollpå #pskonf12 Joda, de prøver å etterligne livet på #Gløshaugen og lager høytalere av MILJØ Trine Harbæk 1. talsperson for Grønn Ungdom Sør-Trøndelag Det er skremmende, er det ikke? Det ekstreme været, et karbonregnskap som ikke går opp, is som smelter og arter som daglig blir utryddet? Og stort det er altfor stort. Noen dager forsøker man å gjøre litt. Velge den økologiske melka til fordel for den man pleier, selv om man ikke er helt sikker på om den faktisk er bedre for miljøet eller ikke. Sorterer søppel gjør man jo også, men noen har fortalt at det uansett havner på samme sted, så hvilken forskjell utgjør det egentlig? Og dessuten er det så mange andre som ikke gjør det, så alt i alt betyr det vel ikke så mye. Jeg skulle gjerne hatt en egen kompostbinge i hagen, kjøpt utelukkende økologiske Fairtrade-varer og syklet hvor enn jeg skal. Men jeg har ikke ork, har ikke råd, har ikke tid. Hvorfor er det slik? Jeg vet jo at det må en endring til. Jeg vet jo at vi bruker flere ressurser enn vi har, og at jeg er en av de som bruker så mye mer enn det jeg egentlig trenger. Men det er behagelig jeg liker det. Jeg liker å kjøpe ting, jeg liker å spise kjøtt, kjøre bil og å spare penger ved å kjøpe det aller billigste, som nesten aldri er miljøvennlig, for å få råd til å kjøpe enda flere ting. Og nå når uværet stormer rundt oss og det virker som om det ikke blir tatt på alvor, får jeg litt dårlig samvittighet, men ikke nok til å gjøre noe med det, egentlig, for det rammer ikke meg direkte. Så hender det at jeg tenker: «Hva skal til for at jeg skal leve et grønnere liv? Er det egne oppofringer som skal til eller finnes det andre muligheter?». Jo, det finnes muligheter. Hadde de miljøvennlige produktene vært billigere, eller like billige som andre, da hadde jeg helt klart valg dem. Hadde det vært lagt til rette for at jeg skulle sykle dit jeg skal på en trygg og god måte jeg hadde syklet. Om fokuset på å ha det nyeste og beste hadde forsvunnet jeg hadde ikke følt behovet for å kjøpe det. «Konsum framstilles som meningsfylt, uten rom for tvil. Det blir terapeutisk. Når det ikke er nok meningsfylde i dagen, tar man en shoppingtur og føler seg glad for en stund,» sa Arne Næss. Disse holdningene er menneskeskapte, og kan også endres av mennesker. Dette er grunnen til at jeg begynte å engasjere meg i politikk og Miljøpartiet De Grønne. Ikke fordi jeg vil ta fra noen muligheten til å ødelegge jorda for oss mennesker go ahead men fordi jeg ønsker å gi folk en reell sjanse til å ikke gjøre det. Så hvorfor ikke SV eller Venstre som også påstås å være miljøpartier? Ganske enkelt: Partier som ser på miljø som en isolert sak, vil aldri kunne ta det helt på alvor. Miljø er noe overordnet. Man kan ikke snakke økonomi uten å involvere ressursbruk, man kan ikke snakke helse uten å ta hensyn til miljøet vi lever i. Det hjelper lite å ha den beste skolepolitikken når miljøet svikter. Miljøpartiet De Grønne har reelle sjanser til stortingsplass i Vi har gjort en forskjell i bystyret i Trondheim, vi kan gjøre det samme på Stortinget bare vi får muligheten. Et norsk haveventyr? HAVRESSURSER Ingvild Ketilsdotter Øverland Mina Martine Frey WWF MidtNorge Som gammel hav- og kystnasjon er vi i Norge heldige forvaltere av tre store og ressursrike havområder. Her finnes Norges to hovedressurser; olje og fisk. Havet er stort, men ikke ubegrenset. Flere av Norges politikere har tro på at Norge skal oppleve et nytt haveventyr. I rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050» blir det anslått en seksdobling av den norske sjømatsproduksjonen i løpet av et par tiår. Dette betyr at den fornybare sjømatsnæringen kan overta som Norges hovednæring i Men hvis vi skal satse på å ha sjømatproduksjon som hovednæring i framtiden, kan ikke dagens oljeproduksjon ødelegge dette grunnlaget. Vi kommer til et punkt der vi må velge hva som er viktigst: olje eller fisk. Regjeringen har gått ut med et forslag om å utvide dagens TFO-ordning (tildeling av forhåndsdefinerte områder), et slags «smutthull» for å utvide oljeproduksjonen. WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Greenpeace og Bellona har gått sammen om en kritisk høringsuttalelse til dette forslaget. Ordningen står i strid med Stortingets vedtak om at de norske havområdene skal forvaltes etter en bærekraftig og helhetlig økosystembasert modell. I tillegg er det stadig vekk spørsmål om konsekvensutredninger i havområdene. En konsekvensutredning gir kunnskap om områdene, men er også ofte første skritt på vei mot mer oljeboring. Alt dette tyder på at den norske regjeringen har valgt olje som favoritten. Hva blir konsekvensene av denne utviklingen? Norge sitter på verdens største torske- og sildebestand, unike kaldtvannskorallrev, viktige tareskoger, samt et stort biologisk mangfold inkludert enorme sjøfuglkolonier og truede arter. Fiskerinæringen er vår viktigste fornybare ressurs i havet. Hva med å satse på haveventyret, og ha en bærekraftig fiskenæring som hovedressurs? De eneste som smiler skikkelig i dag er utvekslingsstudentene. Endelig fikk de det de kom for. #ntnu Registrerer at brannvesenet synes dragvoll kan reddes med én brannmann og én brannbil. Var redd jentene på Gløshaugen hadde begynt å mobilisere seg for å ta over men er vist bare sånn sy buksa

13 22 M KRONIKK Behov for endring? Kronikkforfatter Eivind Rindal mener studenpolitikere må være mer enn bare gode tillitsvalgte. STUDENTPOLITIKK Eivind Rindal Masterstudent i statsvitenskap, og kandidat til Studenttinget på SVTfakultetet Er tre år egentlig lang tid? Dette er spørsmålet jeg stiller meg. Det er tre år siden jeg sluttet som fylkessekretær i AUF og satset på studentpolitikk. Da var jeg den radikale outsideren som skulle forandre studentdemokratiet. På de siste møtene i Studenttinget og Velferdstinget står det for meg at jeg har gått fra å være outsider og rebell til å bli kontinuitetsbæreren i studentdemokratiet, men fortsatt målbærer jeg en kritisk røst. Erfaringene og perspektivene ervervet gjennom de siste tre årene har garantert bidratt til å forme meg. Enten det er spørsmål om skolepenger for internasjonale studenter eller framtiden til Norges beste studentidrettstilbud som står på agendaen, så har jeg hevet min stemme og sagt min mening. Gjennom disse årene er det mye som har forandret seg, men én ting har jeg med meg, nemlig vissheten om at engasjement ikke kommer av seg selv. I tillegg til det faktum at det vi diskuterer ikke bare er teoretiske spørsmål, men noe som angår vår studiehverdag. For meg er det en av de tingene som gjør at jeg ønsker å fortsette. Jeg ønsker å stå for en politikk som mine medstudenter kan leve med, uten å vike fra mine prinsipper. Det store spørsmålet er mer enn noe annet: Hva skal egentlig en studentpolitiker være? Svaret er mer enn bare en god tillitsvalgt. Å delta i studentdemokratiet på NTNU er som å representere befolkningen i en middels stor kommune. Med tre fulltids og tre deltidspolitikere og 25 «folkevalgte» representanter, er det grunnlag for å trekke slike sammenligninger. Nå råder ikke Studenttinget alene over slike ressurser og det ansvaret en kommune sitter med, men det er likevel et ansvar som ligger der. Et ansvar for å sikre studiehverdagen til studenter. Studietida er da vi formes som mennesker, våre karrierer begynner å ta form, vi tilnærmer oss hva vi skal drive med kanskje resten av livet. Det er i denne kritiske perioden hvor 25 studenter skal fatte avgjørelser på vegne av deg. Avgjørelser som blir registrert og lyttet til av politikere, rektorat og andre styret på NTNU. Med så mange politiske spørsmål kommer vi ikke unna ideologi og det at den enkelte kandidat faktisk vurderer meget ulikt rundt ulike spørsmål, spørsmål de færreste av kandidatene må svare på før de blir valgt. Å være studentpolitikker på NTNU er også å være politiker, samtidig er en fortsatt tillitsvalgt. Samspillet mellom studentene og studentpolitikerne må bli bedre. Det var min politikk da jeg i fjor forsøkte å bli valgt til leder for Studenttinget. I studentpolitikken snakker vi ofte om synlighet, men det som sjeldent diskuteres er hvordan vekke Illustrasjon: Anette Morvik Robberstad engasjement, og hvordan kommunisere at vi er noe mer enn et kverulerende elevråd. Problemet ligger ikke i manglende synlighet, men i «synligheten» og måten kommunikasjonen går. Et eksempel er at mange av sakene i studentpolitikken aldri diskuteres utenfor en liten krets med mennesker før de blir lagt fram i Studenttinget eller Velferdstinget. Selv har jeg tatt tak i noen saker og løftet debatten i media og på talerstolen på Samfundet. I enkelte saker har jeg utrettet en forskjell. For meg er dette å kunne vite at engasjement kan gjøre en forskjell, som har gjort at jeg fortsatt holder ut med lange og tidvis uinspirerende møter. Changes are possible, cast your vote today!

14 24 Reportasje 25 Alene hjemme Ikke alle finner seg til rette i Norges beste studentby. For noen blir overgangen til voksenlivet hemmet av hjemlengsel. TEKST: Aksel Borgen og Synne Lerhol FOTO: Silje Krager og Eivind Sandodden Kise

15 26 R AKTUALITET 27 På forelesning forsvinner han i mengden av hundrevis av medstudenter. Hjemmefra er jeg vant til å ha venner å ringe når jeg kjeder meg. Jeg er egentlig ikke en sånn type som bruker masse tid på tv og spill, men de siste ukene har jeg sett ferdig tre serier og spilt litt for mye FIFA, sier Dara og smiler. UVANT. Det er jo litt ironisk å tenke på at det sannsynligvis sitter massevis av folk som meg rundt omkring og bare venter på å bli kjent, sier fysikkstudent Dara Goldar. DET ER AUGUST. Sommeren er på sitt fineste. 19 år gamle Dara Goldar sitter forventningsfull på bussen opp til Trondheim. Fram til nå har han aldri bodd borte fra mor og lillebror. Det lengste han noen gang har flyttet er hundre meter i samme gate på Holmlia i Oslo. Nå har han tatt med flyttelasset til en by han ikke har vært i før og ikke kan noe om, og som skal bli hans hjem de neste årene. Ingen av vennene fra Oslo blir med opp. Bortsett fra huseieren er det ingen som venter på Dara i Trondheim. Jeg kom til hybelen første kvelden og la meg for å sove. Da jeg våknet neste morgen slo det meg at jeg faktisk var helt alene i en ukjent by. Kjøleskapet var tomt, badet manglet dorull og jeg ante ikke hvor jeg kunne få tak i det. Fysikkstudenten bor i en sokkelleilighet på Nardo. Noen måneder senere har snøen lagt seg tykk utenfor de store vinduene. Nå vet han hvor butikken ligger, men kaller fortsatt ikke Trondheim hjemme. Det er bare et halvt år siden han var russ, enda kortere siden han tok eksamen, fikk vitnemål og kunne føle på gleden av å være ferdig med 13 års obligatorisk skolegang. Jeg var så lettet over å være ferdig med videregående at jeg nesten glemte at jeg skulle flytte til høsten. Da jeg begynte å tenke over det noen uker Før jeg dro til Trondheim tenkte jeg «Faen, jeg kjenner jo ingen i den byen». DARA GOLDAR Fysikkstudent ved NTNU før jeg skulle dra, merket jeg at jeg fikk hjemlengsel uten engang å ha flyttet. UTEN SIKKERHETSNETT. Det er opplest og vedtatt at studietiden skal bli «den beste tiden i ditt liv». Nå er du fri til å gjøre akkurat som du vil og nyte hvert sekund, i det som ofte omtales som Norges beste studentby. Men ikke alle sider av studenttilværelsen passer inn i Instagram-idealet. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2010 oppgir 22 prosent av studentene at følelsesmessige problemer har påvirket gjennomføringen av studiet. I Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Levekår blant studenter» fra samme år sier hver femte ferske student at de har betydelige psykiske plager. Én av tre ferske studenter oppgir også at de ofte eller av og til føler seg ensomme. Den første tiden i en ny by kan være en utfordrende periode. For mange blir hjemlengsel et stort problem. Det er langt ifra sånn at jeg griner meg i søvn hver kveld. Men av og til savner jeg Oslo. Det kan jo være tøft å være helt fersk student, og jeg tror ganske mange nye føler det som meg, forteller Dara. For Dara er det mye nytt og ukjent på en gang. Det er ikke bare Oslo, familien og vennene jeg savner, men det å noe å ha noe rundt meg som jeg er vant til. Jeg er ikke vant til universitetet og måten man lærer på her, og jeg er ikke vant til å bo alene. Den største forandringen er fraværet av gode venner. På Holmlia møter jeg alltid kjente på bussen eller på butikken. Den siste uken før jeg dro til Trondheim tenkte jeg «Faen, jeg kjenner jo ingen i den byen». Men å få seg venner er ikke en type ting som står på «to do-listen» sammen med adresseendring og eksamensoppmelding. Jeg regnet vel med at det kom til å gå av seg selv, sier Dara. HØYE FORVENTNINGER. Sosionom Lisen Lie ved Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) psykososiale helsetjeneste forteller at de får inn mange studenter med angst og depresjoner. Mange er veldig stressede de forventer at de skal greie alt. Den store overgangen til tilværelsen som selvstendig student med ansvar for studier, økonomi og sosialt nettverk kan bli overraskende tung for noen, og de kjenner på hjemlengselen. De fleste gleder seg til den nye friheten som følger med å flytte hjemmefra, men for mange oppleves det som altfor tidlig. Når man begynner på høyere utdanning og flytter hjemmefra, er det mange store valg som skal tas. Da kommer utfordringene brått på, sier Lie. Hun mener at det store presset kan være vanskeligst å takle for de yngre studentene. Mange av dem som kommer rett fra videregående er ambisiøse studenter som er vant til å være flinkest i klassen. De vil kanskje ikke innrømme at de har valgt feil, eller begynt for tidlig. I tillegg til det faglige presset, har mange nye studenter høye forventninger til den sosiale delen av studenttilværelsen. SHoT-undersøkelsen viser at studentene i Trondheim har høyest grad av tilfredshet med sin studieby i Norge. Trondheim har et godt rykte som studentby. Når man ikke fikser studentlivet her, er det noen som kan tenke «Er det meg det er noe galt med?». Dette kan være vanskelig for mange, sier Lie. Hun tror hjemlengsel ofte har sammenheng med stress eller press for å lykkes, og at studenter som opplever dette kan være utsatt for depresjon. Noen studenter er ikke klar over at de er deprimerte. Symptomene er ofte at man føler seg nedstemt, at man isolerer seg stadig mer, og at man har søvn-, appetitt- og konsentrasjonsproblemer, sier hun. Lie oppfordrer studenter som kjenner seg igjen i disse symptomene til å ta kontakt tidlig. Be om hjelp. Alle har perioder de trenger støtte og noen å prate med. Det er helt naturlig, sier hun. I SiT har de gode rutiner for å hjelpe studenter med å takle depresjon. Det er sjelden at de studentene som tar kontakt med oss dropper ut. De som oppsøker hjelp får ofte god støtte, sier Lie. UVENTET HJEMLENGSEL. Lektorstudent Marthe Tronrud ved NTNU (19) begynte rett på studiene etter videregående. For henne ble hjemlengselen overveldende. De vonde følelsene kommer særlig når jeg sitter alene på kvelden. Når alle har gått og lagt seg, begynner jeg å kjenne på det at jeg savner familie og venner hjemme. Marthe merket særlig at overgangen til selvstendige studier var frustrerende. Jeg har alltid vært skoleflink. Nå sliter jeg med å forstå mye av stoffet, og å få tiden til å strekke til, sier hun. Hun hadde gledet seg til å flytte til Trondheim. HJEM, KJÆRE HJEM. Det eneste som ventet på Dara Goldar i Trondheim var huseieren. Lappen viste at jeg hadde kommet til rett sted, sier han. Forventningene var høye, og avstanden mellom Trondheim og hjemme var ikke noe hun tenkte mye på. Jeg ville ikke til Oslo, og var ganske sikker på at jeg hadde valgt riktig. Jeg tenkte ikke så mye på avstanden før jeg kom opp. Den første bilturen opp fra Østfold var kjempelang, og det var da det slo meg, forteller Marthe. Selv om hun ble bevisst på avstanden allerede da, begynte hjemlengselen for alvor å melde seg da fadderuken var over, og det sosiale livet begynte å roe seg. Det var opplegg hver eneste dag og en fantastisk faddergruppe som fant på mye bra sammen. Etter at fadderuka var over, fikk jeg tid til å begynne å kjenne på hjemlengselen, forteller hun. Hun merker at savnet påvirker hverdagen hennes i stor grad. Av og til har jeg bare ikke lyst til noe som helst. For eksempel gidder jeg ikke alltid å lage meg frokost, og spiser smågodt i stedet. Jeg vil ikke vaske opp, jeg vil ikke rydde rommet det ser ut som en krigssone der inne akkurat nå. Det går opp og ned, forteller hun.

16 28 AKTUALITET 29 R FLYTTET HJEMMEFRA. For Dara Goldar er det ikke det praktiske ved å flytte hjemmefra som er utfordringen. TRENGER TRYGGHET. I et hjørne av Dragvollkolossen har førsteamanuensis Roger Hagen ved Psykologisk institutt kontor. Trønderen har selv studert i andre byer, og kjenner følelsen av å komme alene til et ukjent sted. Når du flytter hjemmefra for første gang flytter du fra noen som tar vare på deg, og som forteller deg at det går bra når du er litt nedfor. Å flytte hjemmefra er et overgangsrite fra ungdom til voksen som man kjenner på kroppen mye mer enn konfirmasjonen. Hjemlengsel er vel en følelse alle har hatt, sier Hagen. Ifølge ham handler hjemlengsel mest om at man savner tryggheten og de kjente vanene man forbinder med hjemstedet. Hagen tror man må knekke noen koder som ny studerende. Man forlater trygge rammer og må stå på egne ben. Man må etablere seg på nytt et helt ukjent sted og takle omformingen fra en rolle til en annen. Alt i alt er det en stressende livshendelse. Man kan bli nedstemt av å ikke leve opp til kravene i studielivet, og da kan tankene fly hjemover. Depresjon har dessuten en tendens til å komme fram når man er alene og er «tvunget» til å få nye venner. INVESTER I DEN NYE BYEN. Hagen mener at de som flytter hjem igjen ofte mangler en tilhørighet til den nye byen. Studenter sier ofte at det første året er verst. Hjemlengsel er nok en følelse som forsvinner etter hvert som man får nye røtter på stedet man har flyttet til. Det er viktig å skape en tilhørighet til det stedet man flytter, gjøre byen til sin egen. Det er som å sette penger i banken. Jo mer du setter inn og investerer i byen, jo høyere avkastning får du igjen i form av gleder og opplevelser, sier han. To av tre studenter som dropper ut, gjør det i løpet av første semester. For noen blir hjemlengselen så stor at de flytter hjem igjen. Hagen tror ikke det nødvendigvis hjelper. Alvorlig hjemlengsel kommer sjelden alene, og kan ofte være en del av flere psykologiske problemer. Dessuten er det ikke sikkert hjemme alltid er så flott som vi kan huske det. Vår selektive hukommelse forskjønner de gode minnene fra hjemstedet, og man kan få et nostalgisk forhold til det, forteller han. Sosionom Lie mener derimot det kan være lurt å ombestemme seg. Dersom man føler at man har valgt feil, eller ikke er moden for å studere, er det ingen skam å snu. Man må kunne prøve seg fram, sier hun. Det er mange grep studenter som lengter hjem kan ta for å gjøre hverdagen litt lettere. Dra hjem noen helger i løpet av semesteret. Det er verken pinglete, eller flaut, men kan gi noe å se fram mot. Studenter med hjemlengsel bør unne seg det, sier hun. SAMVÆR ER TERAPI. Til tross for hjemlengselen, har ikke førsteårsstudent Marthe vurdert å avbryte studiene. Selv om det har vært tøft veldig mange ganger, har ikke det vært noe alternativ for meg, fordi jeg vet det er lektor jeg vil bli, sier hun. Det å snakke med andre om problemene er det som hjelper Marthe mest. Jeg har veldig gode romkamerater, som jeg snakker mye med, og som jeg finner på ting med. Jeg gidder ikke alltid lage meg frokost, og spiser smågodt i stedet. MARTHE TRONRUD Lektorstudent ved NTNU De har nesten blitt en liten familie her. Det hadde kanskje vært verre hvis jeg bodde helt alene, sier hun. Hagen ved Psykologisk institutt bekrefter at den viktigste kuren mot hjemlengsel er å skape relasjoner og utenomfaglige aktiviteter. Det er lett å bli trist av å bare sitte med nesen begravd i bøkene. Engasjerer man seg ved siden av studiene fører det til høyere trivsel og et bedre studentliv. Engasjement kan være så mye, det må ikke være Samfundet eller studentpolitikken, bare man er engasjert i sitt eget liv og kommer seg litt ut, sier han. Aktiviteter ved siden av studiene er en bra mulighet til å utvide nettverket. De som har best psykisk helse er de som scorer høyt på personlige egenskaper, som for eksempel å skape relasjoner. Venner kommer ikke av seg selv, og ofte må man ut av sin egen komfortsone og tørre å havne i det som kan føles som ubehagelige situasjoner for å bli kjent med andre. Det nytter ikke å sitte og vente på at noen ringer på døren. Er det noe nordmenn ikke gjør, er det å ringe på døren til ukjente, sier Hagen. Han forteller om viktigheten av den dagligdagse kontakten med andre mennesker. Å bare sitte og «prat skit» er det viktigste av alt, sier Hagen. FLERE ER I SAMME SITUASJON. Dara Goldar tror han har funnet oppskriften for å trives bedre i byen. Jeg har jo innsett at man må jobbe mye mer for å få venner enn jeg måtte på videregående. Det gikk vel et lys opp for meg for noen uker siden da jeg skjønte at jeg selv må ta initiativ til å bli kjent i byen og skaffe et nettverk, sier Dara. Han hadde trodd at nye vennskap skulle gå lekende lett i en stor studentby som Trondheim. Det er litt ironisk å tenke på at det sannsynligvis sitter massevis av folk som meg rundt omkring og bare venter på å bli kjent. Nå har han blitt med på B-laget til NTNUI fotball og søkt opptak i UKA, og er optimistisk med tanke på framtiden. Men noen lengsler må han fortsette å leve med. Jeg savner en ordentlig kebab. Det har jeg faktisk tenkt på, hvis studiene går til helvete kan jeg åpne en skikkelig kebabsjappe her. UD LENGTER HJEM. Når alle har gått og lagt seg, begynner jeg å kjenne på det at jeg savner familie og venner hjemme, sier lektorstudent Marthe Tronrud.

17 30 R PORTRETT 31 Lahlums nye ansikt Hans Olav Lahlum har byttet ut de historiske bøkene med krimromaner. Men det er bare fordi plottene stadig detter ned i hodet hans. TEKST: Silje Løvstad Thjømøe FOTO: Lars Erlend Leganger R HVEM ER: Hans Olav Lahlum Født i Mo i Rana 12. september Flyttet til Gjøvik i 1989, hvor han fremdeles bor. Skrev hovedfagsoppgave i historie ved Universitetet i Oslo i Han er grandnevø av dobbeltspionen og motstandskvinnen Dagmar Lahlum. Har vært aktiv sjakkspiller, og politiker i SV i en årrekke. Ga denne uka ut sin fjerde krimroman. Jeg oppfatter ikke meg selv som en genial person, men jeg har ekstremt stor skriveog lesekapasitet. Det er tre år siden Hans Olav Lahlum holdt et foredrag for en gjeng historiestudenter på Dragvoll som lurte på hva de skulle gjøre med utdannelsen sin. Den da 36 år gamle forfatteren snakket om å lykkes som historiker, og at med den rette planen, kunne de fleste som satt i det rommet få til det samme som han. Lahlums biografi om arbeiderpartikjempen Haakon Lie var rett rundt hjørnet, og media hadde ennå ikke fattet stor interesse for hans person. Tre år senere kjenner hele Norge ham som USA-valgekspert, krimforfatter, historiker og deltager i parodiserien Parasite Motel. Og han som datt av stolen under en direktesendt Haakon Lie-debatt på NRK. EKSTREM SKRIBENT. Vi sitter på restaurant, om et par timer skal han holde foredrag om noe han kan inn og ut: de amerikanske presidentene. Jeg spør om vi skal stoppe intervjuet for å bestemme oss for mat. Det er overhodet ikke nødvendig. Han kan hele menyen utenat. Jeg har en del ekstreme egenskaper som gjør at jeg kan jobbe meget effektivt og tilegne meg mye kunnskap på kort tid. Det har vært viktig for å nå dit jeg er i dag, sier Lahlum. Han skrev en 300 siders krimroman på under en måned, uten da å bli avbrutt av foredrag, tv-opptredener, reisedager og debatter han ellers fyller dagene med. Jeg brukte vel omtrent 25 effektive skrivedager på De fem fyrstikkene (den siste krimromanen som ble lansert 5. november, journ.anm.), sier Lahlum mens han stirrer på menyen han holder i hånda. Han er først og fremst historiker, men når plottet til en hel krimroman klekkes ut på togturen mellom Gjøvik og Oslo, er det vanskelig å la være å skrive den. Jeg kan skrive veldig fort hvis det er et tema jeg har fått tenkt litt rundt. Da kan det bli ganske heftige arbeidsdager. Hva er heftige arbeidsdager? Haakon Lie-biografien er på rundt 800 sider, og den brukte jeg rundt 90 effektive skrivedager på. Jeg tror man kan skrive en ganske god historisk bok raskt og uten å ha noe fantasi. Historien ligger jo der allerede. Lahlum kikker opp for første gang under intervjuet. Han snakker for det meste med øynene igjen, eller mens han gnir seg i panna. Ikke ler han så mye som på tv. Men så skal han ikke gjøre faget sitt morsomt for resten av Norge akkurat nå. Dette er Hans Olav Lahlum helt privat, og da snakkes det seriøst om hans største mål: å kunne leve av å skrive bøker. Det er altså ikke tilfeldig, men nøye planlagt, at Lahlum er forfatter. Hovedfagsoppgaven Viktige personskifter i Det Norske Arbeiderparti : Fra Gerhardsens lukkede oligarki til Brattelis åpne organisasjonsdemokrati, fra Universitetet i Oslo i 2002, var hele tiden ment å bli en bok. Det ble den også, og sammen med bøker om amerikanske presidenter, Oscar Torp og Haakon Lie har den gjort ham til en anerkjent forfatter. Men det er likevel krimromanene om den unge førstebetjenten K2 og hans funksjonshemmede rådgiver Patricia som har sørget for personlig rekordopplag. Den første romanen Menneskefluene fra 2010 solgte alene bøker. I SIN EGEN VERDEN. Lahlum presiserer at kjendisstatusen ikke er noe som har kommet naturlig. Jeg er på ingen måter født til å være en offentlig

18 32 R PORTRETT I KJENT STIL. Lahlum gjør seg klar til kveldens foredrag om amerikanske presidenter fra «Woodrow Wilson til Barack Obama» på Skedsmo folkebibliotek. GUMMIANSIKT. Lahlum synes det er greit å være litt annerledes, og trives i rollen som media har gitt ham. problemer med er de som vil snakke til meg uten at de har noe å si. En typisk melding kan være: «Hei, hva gjør du i dag? Jeg baker brød». Så ler han sin spesielle latter. Den er kort og rar, men smitter. Har du fått noen «stalkere» da? Ja, det har jeg. Det er enkelte personer jeg hører mer fra enn jeg ønsker, og jeg er blitt vekket av noen telefoner om natta. Også er det noen som dukker opp på ulike steder relativt ofte. Er det den ubehagelige delen av å være en kjent person? Ja. Man har aldri fri. Andre mennesker kan gjøre ting på byen som jeg aldri kan. Folk kan komme opp til meg og si de mest ubehagelige ting, mens jeg ikke har noen muligheter for slikt. Da sprer det seg på Twitter med en gang, og så blir det oppslag i pressen. IKKE KJÆRESTE. Har du fått noen frierier etter at du var med på Live Nelvik sitt program Dama til? Ja, jeg har nok det. Han drar litt på det. Jeg har fått noen henvendelser fra det motsatte kjønn, men takker stort sett pent nei. Men man vet jo aldri, jeg har kommet i kontakt med noen interessante venner via Facebook for eksempel. Men jeg har ikke innledet noe forhold på den måten, og jeg tror at de henvendelsene jeg har fått på den måten, var det like godt at jeg takket nei til. Jeg er på ingen måter født til å være en offentlig kjent person. HANS OLAV LAHLUM Har du gjort et bevisst valg i å ikke ha kjæreste? Nja. Jeg har bare ikke hatt et sterkt behov for å være i et forhold. Det er nok sannsynlig at jeg kommer til å ha kjæreste igjen, men det tar jeg som det kommer. Hans Olav Lahlum kan umulig ha tid til kjæreste uansett. Denne uka har for eksempel mye av tiden gått med til å promotere den fjerde krimromanen som nettopp kom ut. Jeg må få presisere at dette er en historisk krimroman, med historiske hendelser og personer. Det er alle bøkene om kriminalbetjenten K2. Og jeg skal gå tilbake til å skrive historiske bøker etter hvert, dette er kun en fase. UD kjent person. Det er ingen i min familie som er det i nevneverdig grad. Leselysten derimot har alltid ligget latent, noe som for øvrig kan forklare de 4000 bøkene han har hjemme. Jeg har arvet en del. Min far har hatt uvanen å kjøpe alle bøker som er på tilbud, så det har lagret seg opp en del uleste bøker, sier han med en annerledes tone i stemmen. Man behøver ikke å ha lest mye om Hans Olav Lahlum før man kommer over historien om en mørk barndom fra en liten bygd i Nordland. Familieforholdene nevner han ikke hvis han ikke må. Stemmer det at du bor i samme hus som faren din? Lahlums blikk blir om mulig enda mer avvikende og setningene blir ikke lengre enn de må være. Ja det vil si, jeg bor i min avdøde farfars gamle hus på Gjøvik, som for så vidt er gedigent. Min far bor i første etasje og har en verden for seg der. Jeg bor i andre etasje og har en verden for meg der. Så dere spiser ikke middag sammen hver dag? Nei, vi spiser ikke sammen. Han tar en kort pause, før han poengterer. Vi spiser faktisk aldri middag sammen. Jeg har et helt greit forhold til alle i familien, men er bevisst på å leve mitt eget liv. Men treffer du ham? Jaja, men det er rent praktisk, vi er jo i samme hus. 14 GANGER NEI. Hans Olav Lahlum, et skilsmissebarn med en problematisk oppvekst, med fortid som en usosial student og med et delvis distansert forhold til resten av familien. Han gir nå ukentlig biter av seg selv i intervjuer til hele det norske folk. Det kan umulig være nødvendig å bruke tre år på å skrive en doktorgrad. Jeg ser for meg ett år med intensivt arbeid. HANS OLAV LAHLUM Et sted på veien ble det greit å være litt rar og nerd. Jeg tror folk oppfatter meg som annerledes. Men det har blitt en økende positiv vurdering i samfunnet av det å være seg selv og ikke være redd for å skille seg ut. Jeg er ikke ubekvem med å være en offentlig person. Med sin nerdete fremtoning, klossete bevegelser og gummiansikt er han blitt kjærlig omfavnet av media. Når han ikke blir hentet inn som ekspertkommentator på alle mulige temaer, får han forespørsler om å stille opp i ulike tv-innspillinger. Fire retters middag har han sagt nei til 14 ganger. Jeg ble senest forsøkt mobilisert til en tv-sending på vei hit som jeg sa nei til. Jeg sa under tvil ja til Parasite Motel og Dama til. Førstnevnte har vært en morsom affære, men jeg ville ikke stilt opp om det var helt ukjente personer som skulle være med. Jeg har ikke noe imot å bli stilt i samme klasse med samfunnsdebattanter og kulturkommentatorer, men jeg er nok i det øvre sjiktet av hva utdanning gjelder. Han prater korrekt, hever hodet. En grad av stolthet skimtes bakom brilleglassene. Jeg har for øvrig planer om å ta en doktorgrad, men har ingen konkrete planer om når. Jeg står midt i flere bokprosjekter som får prioritet her og nå. Han tar en kort pause og setter øynene i meg. Men det kan umulig være nødvendig å bruke tre år på å skrive en doktorgrad. Jeg ser for meg ett år med intensivt arbeid, trolig knyttet opp mot et av de historiske bokprosjektene mine. Lahlum skyter fra hofta nå. Lett å være ovenpå når man er en av Norges mestselgende forfattere. Lahlum penser samtalen inn på forfatterskapet og de kommende bøkene. Han er mer interessert i å snakke om dette enn sine tv-opptredner. I Parasite Motel spiller du mot Iselin Michelsen, kjent for å være den minst intelligente deltageren på serien dere parodierer. Hvordan opplevde du henne? Iselin er en helt annen type enn oss. Men hun spiller jo en annen rolle og skiller seg derfor ut. Jeg har ikke noe problem med å snakke med Iselin, men du må snakke med henne om andre ting enn med de andre. ALDRI FRI. I takt med at populariteten har steget, har også forespørslene om å bli en del av de rundt 5000 «vennene» Lahlum allerede har på Facebook tatt av. Han legger ut minst tre oppdateringer daglig på sosiale medier, der han forteller om folk han møter, foredrag han skal holde, boklanseringer, politiske ytringer og nyheter han måtte ha en mening om. Det er veldig hyggelig at folk har lyst til å følge med på livet mitt, og jeg har valgt å være ganske åpen på Facebook. Jeg forsøker å svare på spørsmål også fra ukjente så langt tiden tillater. Det eneste jeg har Kongsberg Oil & Gas Technologies A global supplier of subsea EPC/SURF projects. Innovative and value adding products, technologies and services.

19 34 R SMÅREPORTASJE 35 Filmvinyl Å oppleve analoge filmvisninger er avleggs i disse digitale tider. Men ikke om du drar til Trondheims koseligste og kaldeste kinosal. TEKST: Lisa Enes FOTO: Eivind Sandodden Kise FOLKEKJÆR ANNERLEDESHET. Det diskuteres hyppig om kvaliteten på digital film er dårligere enn analog. Øfsti mener det først og fremst er et spørsmål om smak, som i krigen mellom digital lyd versus vinyllyd. Teknologien kan ingen stoppe, men Øfsti håper det fortsatt i fremtiden vil være rom for analoge filmklubber. Det er noe med celluloid film. Det er så stabilt. Det vil være en trist dag om det i fremtiden ikke vil være mulig å finne 35 mm filmaparater i Trondheim. Nostalgikeren forklarer at det virkelig positive med digitaliseringen er at grensene for hva du kan sette opp på kino er mye mindre. Studenfilmer kan for eksempel i dag vises på Trondheim Kino. Dette kan føre til en større nysgjerrighet for lokalt innhold. Aberet med digitaliseringen er at det vil bli vanskelig å få vist filmer fra andre land som ikke er digitalisert, som for eksempel India. Men de fleste kinoer vil nok beholde de analoge prosjektorene, og det jobbes i dag med å digitalisere gammel film. HELDIG PLASSERT. Tilbake i studentlabyrinten kan Trygve Bærland fortelle at også de er i ferd med å digitalisere seg. Men utstyret er dyrt og krever sparing. Det er stadig flere filmklubber som går over til kun digitale visninger. Utvalget på 35 mm blir stadig mindre og mange av rullene er veldig slitte. Får vi digital fremviser, får vi flere filmer å velge mellom, forteller han. Men begge filmentusiastene er enige om at det har sin sjarm å vise analogt. Problemet med lyd under visningene gjør at en oppgradering likevel frister for den lille filmklubben. Både Sola og Bærland er enige i at publikum kommer til å merke en forskjell. Og at oppgraderingen utelukkende vil være positiv. Filmklubbens agenda er å vise fet film. Det er først og fremst en klubb for folk som er glade i film eller for folk som har lyst til å bli det, forteller Bærland. Filmklubben har også spesialarrangementer som stumfilmkonserter og filmmaraton. Kommer det publikum på visningene? Det er veldig varierende. Da vi hadde Star Warsmaraton som åpningsarrangement var det ganske mange publikumere. Når vi viser litt smalere film er det mange færre betalende, forteller han. Om digitaliseringen finner sted vil det likevel være mulighet for å både vise analogt og digitalt. Den gamle analoge maskinen forblir på Samfundet, lover han. For å se film i Storsalen må du være medlem av Filmklubben. Hvis du ofrer en halvliter på ukesbudsjettet får klubben enda et navn på medlemslisten som sendes årlig til Norsk Filmklubbforbund. Vi får støtte per medlem under 25 år. Sånn sett er vi heldige fordi vi er på Samfundet og har så mange studenter som medlemmer, forteller han. FILM I ALL SIN NAKENHET. Som medlem i Studentersamfundet Filmklubb er man automatisk medlem i alle andre filmklubber i landet. Bærland tror klubben er blant de største filmklubbforbundene i landet med rundt 600 medlemmer. Vi kan nok takke oppsetningen av Rocky Horror Picture Show for dette, forteller han. Siden 1987 har studenter blitt lokket til Storsalen for å beskue den uhyre dårlige kultfilmen. For å delta på det populære arrangementet der publikum er interaktive med både skjerm og amatørskuespillere, må man være medklem i klubben. Den unge maskinisten retter en finger mot noen remser med avkuttede filmrullbiter som henger på veggen. Dette er biter av filmer som har vært vanskelige, sier hun og ler. Denne søndagen var det kun bildet som ble litt for kort. Men den engasjerte maskinisten MacGyveriserte problemet med en liten tapebit. Nede i Storsalen informerer et KU-medlem om søndagens film og at serveringen i Edgar er åpen. Selvsagt intet drikkepress. En lettet filmklubbsjef og en fornøyd maskinist setter seg tilbake i den lille sofaen på maskinrommet for nok en gang å nyte mørkets opplevelser. UD SØNDAGSKOS: Storsalen på Samfundet er ett av de siste stedene i Norge hvor det vises utelukkende analog kinofilm. - Nå må jeg bare følge med litt her, roper filmklubbsjef Trygve Bærland over en høy og monoton dur. Lydkilden er en rull 35 mm film som ligger på en trepult og spinnes hurtig rundt og over på en filmrull. 35mm-film er det vanligste filmformatet for både stillfotografi og spillefilmer. Formatet er relativt uforandret fra den gangen det ble introdusert i 1889 av Thomas Edison. I ett av de mange rommene som utgjør labyrinten Studentersamfundet, finner man en stor grå analog kinomaskin med tilnavnet Bogart. Den peker ut mot en luke der man kan spionere ned i sofagrupper fylt med benkede par i husets Storsal. Det er søndag og filmvisning. Hver uke gjør medlemmer av gjengene Kulturutvalget, Videokomiteen og Forsterkerkomiteen det mulig for deg å nyte levende bilder på et stort lerret. Kulturutvalget startet filmklubben en gang på 70-tallet. Det er vi som bestemmer hvilke filmer vi vil sette opp, Videokomiteen hjelper å få på plass bildet, og Forsterkerkomiteen tar seg av lyd, forteller Bærland. EKSKLUSIVT GAMMELDAGSE. Studentersamfundets Filmklubb er så godt som den eneste filmklubben i landet som utelukkende viser analog film. På 1880-tallet var fotokameraet så velutviklet at det tillot at enkelte komponerte bilder kunne fanges opp og lagres på ett enkelt hjul. Dette førte raskt til en utvikling av filmprosjektoren som lot det skinne lys gjennom den behandlede filmen og forstørre disse «flytende bildene» på en skjerm for et stort publikum. Disse hjulene er nå kjent som «kinofilmen». Inntil for få år siden var 35 mm filmprosjektorer allstedsnærværende i landets kinosaler, og det eneste formatet for visning av levende bilder. Så skjedde det en dag at bransjeorganisasjonen Film og Kino ga ut en befaling om at alle norske kinoer skulle digitaliseres. Etter kort tid ble deres ønsker innfridd, og i dag viser hele nasjonens popcornluktende visningsrom film ved hjelp av et lite tastetrykk. Bak filmklubbsjefen pakker maskinist Torunn Sola ut fem store filmruller. Hun forteller engasjert om jobben i sitt frivillige verv. Nå pakker jeg opp en 35 mm filmrull som er den første av fem akter. Det er plass til fire akter på hver rull. Først spiller jeg over tre akter på en filmrull, og to akter på den siste. Vi kan bare vise én filmrull av gangen, så det blir en liten pause i visningen når jeg må bytte filmrull, forteller hun. Sola har vært i Videokomiteen i snart halvannet år, men det er først nå hun mestrer maskinistjobben ordentlig. Det krever nemlig litt øvelse å mestre den eldrende Bogart. Jeg synes det kjekkeste er å holde på med filmruller, og jeg viser derfor film så ofte jeg kan, sier hun. Bærland nikker bekreftende når maskinisten nevner at også Studentersamfundet Filmklubb opplever tekniske problemer. Derfor har de alltid en backup i DVD-format. Som regel er det maskinen, lyden eller gamle filmruller som skaper problemer. Filmen kan falle av, knekke eller begynne å brenne, forteller Sola. FORTSATT GØY PÅ LANDET. Vart ska du? Brorsan! Vart ska du? Dit, där de inte visar halva filmer. Stockholm! Sitatet fra den svenske filmklassikeren Smala Sussie poengterer et velkjent problem under den analoge kinovisningens levealder. I mindre byer og bygder gjorde den tungvinne transporten av analog film at filmer kunne vært sluppet på video før de ble å se på det store lerretet. I et annet mørkt rom, på Dragvolls Kafé Sito, sitter tidligere masterstudent og filmviter Marius Øfsti. Han har skrevet masteroppgave om digitalisering av norske kinoer. Øfsti mener at analoge visninger fortsatt er best, men at det også er mye spennende utvikling på den digitale fronten. Den største fordelen med digitaliseringen er at det blir lettere å vise filmer i distriktene. Dette fører til at kommunale kinoer i mindre byer ikke trengte å legges ned. Av økonomiske årsaker har digitaliseringen av film måttet finne sted. Å diskutere om film bør vises analogt eller digitalt vil være som å være for eller mot internett, forteller han. AVANSERT MASKINERI: Tekniske utfordringer gjør at det frister med en digitalisering også på Samfundet.

20 Slipp løs faenskapen Du er et sykt, forstyrra svin. Men det går greit, det er vi alle. TEKST: Eivind Digranes ILLUSTRASJON: Evita Lill Bergstad Jeg sitter i kantina og spiser min daglige havregrøt. Den samme gjørma jeg har spist hver dag de siste fire årene. Så forutsigbart. Plutselig hører jeg en stemme hviske noe som ikke burde hviskes. Jeg kaster det raskt fra meg. Brått er stemmen tilbake, denne gangen høyere. Nei, sa jeg jo. Røsten blir høyere og høyere. Jeg nekter. Enda høyere. Det er ikke rett! «GJØR DET!», skriker den. Det er umulig, jeg klarer ikke motstå lengre. Jeg tar en stor skje med grøt, sikter godt, og kaster den grå smørja rett i trynet på personen ved nabobordet. Åh, så deilig. Etterpå reiser jeg meg, oppsøker nærmeste stakkar med et stappfullt matbrett, og flipper det opp i trynet hans. Idet jeg forlater lokalet, planter jeg foten midt på ryggen til personen foran meg, og dytter ham ned trappa. DU KAN IKKE NEKTE FOR DET. Det er en følelse vi alle har kjent på. Et ukontrollert beist som kommer fra innsiden. Det er suget du kjenner når du får lyst til å klaske på flesket til folk med pelikanhake. Det er stemmen som oppfordrer deg til å kaste din nyfødte nevø utfor balkongen i fjerde etasje. Jeg snakker om de utenkelige tankene. De som alle tenker, men frykter at ingen andre tenker. De impulsene en hel oppvekst full av belærende regelryttere har kuet oss til å undertrykke. SOSIALE NORMER. SAMFUNNETS VIKTIGSTE GRUNNSTEIN. Det moderne menneskets søken etter å systematisere og kategorisere, har ført til en ekstrem overflod av disse såkalte nødvendige samfunnsstrukturene. Normer er som et filter som blokkerer ut alt som «noen» har bestemt at ikke er lov å si. Ikke lov å tenke. Vi skal alltid være så forbanna ordentlige. Vi har blitt kjedelige. Grå. Forutsigbare. Jeg vil mye heller leve i en verden hvor folk blir oppfordra til å kaste uskyldige småbarn utfor balkonger. OM DU FRYKTER DINE EGNE TANKER, TRENGER DU IKKE FORTVILE. Nå støtter også forskningen ditt syke, forstyrrede sinn. Ifølge psykiatere er det fullstendig normalt å ha ta nker man ikke «burde» ha. Faktisk er det nettopp et tegn på psykose å ikke ha slike tanker. Begrunnelsen er visstnok at om man har et bevisst forhold til hva man ikke burde gjøre, er det mindre sannsynlighet for at man faktisk gjør ord om til handling. Logikken lenge leve. TILBAKE I MIN FORSTYRREDE LILLE BOBLE GÅR JEG NEDOVER GATA. Mens jeg venter på at det røde lyset skal gli over i et grønt, ser jeg en gammel dame stå ved siden av meg. Hun har krum rygg, trestokk, og rekker knappe 150 centimeter over bakkenivå. Herre min gud, så gammel hun er. Så skrøpelig at jeg faktisk blir litt provosert. Stemmen er tilbake, og denne gang lar jeg mine impulser få sin vilje. Jeg tar et godt byks, og gruser den lille rosinklumpen rett i asfaltbakken. #denfølelsen. Mens fruen ligger nede tar jeg godt tak i de store hudfoldene hun har i ansiktet og rister dem fram og tilbake. Jeg forteller henne at det burde da ikke lov å være så rynkete. Tenke seg til. Det går jo tross alt på respekt for andre mennesker.

21 Kultur 37 Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss Det naturlige skillet Hvorfor er musikken fritatt for biologiske forskjeller? kommentar Amund Rolfsen Kulturjournalist Tidligere denne måneden uttalte Erik Honoré at «kvinnelige artister totalt har utkonkurrert sine mannlige kolleger på kvalitet, integritet og internasjonal relevans», til nettstedet Ballade.no. Dette resulterte i sterke reaksjoner fra Charlotte Myrbråten og Oda Faremo Lindholm. I en kronikk på NRK Ytring skrev de at det ikke er noe sensasjonelt i det å være kvinne, og problematiserer bruken av begrepet kvinnelig artist. Samtidig skrev artist Sandra Kolstad at «det at kvinner lager én form for musikk og menn en annen, er en skremmende avleggs tanke». Sistnevnte vil ta kjønn bort fra analysen av musikk, men hvorfor skal vi ikke kunne diskutere de opplagte kjønnsforskjellene? Troen på kjønn som en utelukkende sosial konstruksjon bør revurderes. Også innenfor musikken. Problemet med den klassiske likestillingsdebatten er ikke intensjonene om like rettigheter og lik behandling av kvinner og menn. Ei heller å fjerne tanken om at kvinner skal synge og menn skal spille gitar, trommer, bass eller andre «herreinstrument». For det er riktig som Myrbråten og Faremo Lindholm sier, at det ikke er noe sensasjonelt i det å være kvinne. Det ikke er virker inn her og. Persepsjonen av musikk kan ikke oppsiktsvekkende at kvinner spiller instrument. derfor også være forskjellig, og er en faktor som kan Og det er ikke slik at kun sterke kvinner klarer seg knyttes i opp mot det å spille et instrument. musikkbransjen. Problemet ligger i det å ikke akseptere forskjellene som allerede eksisterer, og at forskjellene kan være med på å gi særpreg. tanke på musikk ligger likevel i stemmen. Dette er Den mest opplagte biologiske forskjellen med bare en liten del av kunstformen, men den er til gjengjeld den viktigste hvis man ser på populærmusikken. Ofte er den største drivkraften i enhver likestillingsdebatt det at en kvinne blir forbannet fordi en mann Vokalforskjellene burde dyrkes framfor å utslettes. nekter henne å gjøre noe fordi hun er kvinne. Graden Hvilke kvaliteter har for eksempel en kvinnestemme framfor en mannsstemme, og i hvilke sammenhenger kan de hver for seg fungere bedre enn den andre? Det hadde vært noe helt annet å høre Susanne Sundfør De generelle biologiske forskjellene synge Leonard Cohens «I m Your Man». På samme måte hadde det vært annerledes å høre Cohen synge mellom menn og kvinner kan påvirke Sundførs «White Foxes». Dette er et aspekt ingen tar hvordan instrumentet spilles høyde for, og politisk korrekthet forbyr oss å dyrke forskjellen. Det er ofte slik at artistene som selv synger mener av mestring er uavhengig av kjønn, og det er et faktum likestillingen ikke har kommet langt nok. At «kvinnelig» Om og «mannlig» artist er utdaterte begreper. Skal at kvinner mestrer det meste like godt som menn. enn på en annen måte. Ta for eksempel det å spille vi et med det også oppheve skillene i andre kulturformer, instrument. For å gå utenfor det politisk korrekte eller kan samfunnet generelt? La Cate Blanchett spille de generelle biologiske forskjellene mellom menn Conan og the Barbarian, og gi våre barn kjønnsløse navn? kvinner påvirke hvordan instrumentet spilles. Statistisk Debatten blir dermed ikke om likestillingen i seg selv. sett er en kvinne fysisk svakere enn en mann. I tillegg Det blir en debatt om at enkelte kvinner ikke ønsker strides de lærde om hvor mye biologi som ligger i å det bli omtalt som kvinne. Men det er da ikke noe galt psykologiske skillet, men det er vanskelig å tro at i det å være kvinne.

22 K 38 TOPPSAK 39 Samfundet for alle Søndre side-prosjektet gjør Samfundet tilgjengelig for handikappede. Det gjør Trondheim mer attraktiv som studieby, mener Norges Handikapforbund. kommentar Samfundet Tekst: FOTO: Erland Årstøl Fotogjengen (foto.samfundet.no) Søndre side, det lenge planlagte trappetårnet som skal gjøre Samfundet mer handikaptilgjengelig, ble åpnet lørdag 27. oktober. Det er stas å kunne klippe snoren på et prosjekt Samfundet har jobbet så lenge med, sier leder Linn Christin Haugen. Tilbygget, som inkluderer trappetårn og heis, gjør alle de offentlige områdene på Samfundet tilgjengelig for rullestolbrukere, med unntak av Knaus. Tidligere har handikappede vært nødt til å bruke en vareinngang for å komme seg inn på huset, og flere områder har vært helt utilgjengelige. Nå kan rullestolbrukere klare seg på egenhånd, og er ikke lenger avhengige av å ha med seg en vakt som åpner dørene, forteller en fornøyd Haugen. Uvanlig tilrettelegging Ideen til Søndre Side-prosjektet kom fra en henvendelse fra salen på et Samfundsmøte i Et medlem kom opp på talerstolen og oppfordret Samfundet til å bli mer tilgjengelig for alle studenter, sier Haugen. Sentralstyremedlem Kirsti Stenersen i Norges Handikapforbund var med under åpningen av Søndre side, og er svært fornøyd med prosjektet. Hun forteller at det er et sjeldent syn at tilrettelegging for handikappede kommer på eget initiativ. Vanligvis må det politisk eller organisatorisk press til. At studentene tar grep på eget initiativ er helt fantastisk, sier hun. Ifølge Stenersen gjør et nytt lovverk at alle nye bygg som er «rettet mot allmenheten» skal være tilgjengelige for funksjonshemmede Gamle bygg skal også oppgraderes til denne standarden. Fristen for oppgradering av gamle bygg er satt til 2025, for de fleste bygg skjer det nok lite før den tid, sier Stenersen. Et tilgjengelig Trondheim Stenersen mener Samfundet nå vil gjøre Trondheim til en mer attraktiv by for handikappede studenter. Du skal ikke se bort fra at flere med funksjonsnedsettelse søker seg til Trondheim på grunn av dette. Det sosiale miljøet er en viktig del av det å være student, sier hun. Sammen med flere handikaptilgjengelige hybler, ser hun positivt på Trondheims utvikling som studieby. I framtiden blir det nok lettere for handikappede å velge studie- retning og sted utfra egne interesser og ønsker, og ikke bare på bakgrunn av hva som er tilgjengelig for dem, sier Stenersen. Kostbart prosjekt Siden 2009 har forskjellige løsninger vært vurdert for å løse tilgjengelighetsproblematikken. Leder Dag Herrem i Finansstyret forteller at nesten alle midlene til prosjektet kommer fra Samfundets egen lomme. Prisen er på rundt 12 millioner kroner, og bare kroner av disse kommer fra eksterne kilder. Herrem er overrasket over at Samfundet ikke har fått mer støtte til prosjektet. Med tanke på hvor godt prosjektet er, har vi fått lite penger, sier Herrem. Han forteller at det har vært en lang og utfordrende prosess å få ferdigstilt Søndre side. Huset er så komplisert at det er vanskelig å få gjort det mer tilgjengelig uten å gjøre store grep, sier han. Forandrer bruken Søndre side som ny dagliginngang kan gi utfordringer for noen av lokalene på huset. Søndre side skal nå brukes som den nye dagliginngangen på Samfundet, mens baksida nesten utelukkende skal brukes som personalinngang. Samfundetleder Linn Haugen tror at den nye inngangen vil føre til endring i hvilke lokaler som brukes. Jeg tror vi vil se en økning i antall besøkende på Strossa og Bodegaen. Disse har hittil vært lite tilgjengelige både for rullestolbrukere og andre, sier hun. At den nye dagliginngangen ligger på søndre side av huset kan få negative konsekvenser for lokalene som ligger på den nordlige siden av Samfundet. Det er en fare for at lokalene på nordre side vil bli mindre brukt. Samtidig er disse lokalene godt kjent fra før av, og vil nok fortsette å være i bruk av den grunn, sier Haugen. Leder Dag Herrem i Finansstyret forteller at ikke alle er like fornøyd med den nye dagliginngangen. Daglighallen er ikke veldig fornøyd med at vi stenger bakdøra, ettersom de blir liggende litt i bakevja. Det er en av grunnene til at vi har Daglighallen som UKEprosjekt. Vi vil gjøre det til et mer komplett sted, sier Herrem. UD Kristoffer Myklebust Svendsen Påtroppende kulturredaktør Kjærkommen nyhet Det røde runde husets nye tilskudd Søndre Side er en gledelig nyhet for oss alle. At nybygget tilrettelegger for handikappede er utelukkende positivt. Student- Trondheims storstue er på ingen måter den enkleste plassen å orientere seg i, noe de fleste av oss har erfart når vi har vandret gjennom gangene på nattestid. Det nye trappekomplekset gjør det svært mye enklere å finne fram til lokalene på Samfundet. Det er en selvfølge at Samfundet også er tilgjengelig for funksjonshemmede, og dette er et eksempel til etterfølgelse for resten av byens kulturscener og utesteder. Svært mange uteplasser i Trondheim er enda ikke godt nok tilrettelagt, og det er positivt at Studentersamfundet går i spissen for en så god sak. I en by som har et så bredt kulturtilbud som Trondheim, er det likevel en lang vei å gå før man får like muligheter til å benytte seg av det. Det er et ideal, også for næringslivet, at kulturtilbudet skal være innen rekkevidde for alle, uavhengig av status og fysiske forutsetninger. Det offentliges oppgave har i mange år vært utjevning av forskjeller, men næringslivet har også et samfunnsansvar for å sørge for en lykkeligere hverdag for alle. Kulturtilbud gir et rikere liv, og i Under Dusken for noen utgaver siden satte vi søkelyset på kulturtilbudets forhold til lykke. Forskning viser at konsum av kultur gir en økt lykkefølelse. Med dette i bakhodet må tilgjengelige konsertscener, teaterlokaler og gallerier anses som et velferdsspørsmål. Alle tiltak som gir økt livskvalitet bør tas på alvor. Måtte Samfundets eksempel kopieres av alle lokaler i Trondheim.

23 40 K KULTURNYHET 41 Ferdig med tenårene MIN Anbefaling Norsk film har opplevd en positiv utvikling de siste årene, takket være én kulturminister, én skole og progressiv satsing. Kim Aasli Markedsførings- og bookingansvarlig for Blæst. Bookingansvarlig for Pstereo og Byscenen. Hva er ditt bidrag til kulturlivet i Trondheim? Booking av artister i ti år. Jeg vil åpne øynene til folk, få dem til å se utenfor sitt vanlige domene. Å presentere fremadstormende artister som jeg vet er gode og å utvide horisonten til trøndere. Stenger dørene: Trondhjems kunstforening har nå et prøveprosjekt hvor de holder stengt på lørdager, og har lengre åpningstider på torsdager. Ukulturell lørdag Trondhjems kunstforening sliter med få besøkende. Det er kanskje ikke nok mennesker i Trondheim til å opprettholde tilbudet, sier gallerimedarbeider Ida Grøttum hos Trondheim Kunstforening. KUNST Tekst: FOTO: Silje Vollan silvoll@underdusken.no Adrian Nielsen Trondhjems Kunstforening (TKF) ble opprettet allerede i 1845 og er en av Norges eldste kunstinstitusjoner. Foreningen er med sine tusen medlemmer også blant de største kunstforeningene i landet. TKF opplever likevel at de har for lavt besøkstall til å kunne holde åpent alle dager. Som et prøveprosjekt holder de nå stengt på lørdager, og har istedet lengre åpningstid på torsdager. Vi har fått mange forespørsler fra publikum om lengre åpningstid på ukedagene, og vi håper å kunne nå ut til flere gjennom utvidet åpningstid på torsdager, forteller Grøttum som har bakgrunn fra masterstudier i kunsthistorie ved NTNU. Direktør Pontus Kyander hos Trondheim Kunstmuseum(TKM) forteller at de, i motsetning til TKF, opplever at helgedagene har høyest besøkstall. TKM holder også åpent helt til klokken ni på onsdager for å nå ut til flere. Det har har vært en suksess med forlenget åpningstid på onsdager, sier Kyander. Historiske bånd Historisk sett har Trondhjems Kunstforening hatt nære bånd til Trondheim Kunstmuseum. Da Trondheim Kunstmuseum ble opprettet som egen stiftelse i 1997, ble både lokalet og kunstsamlingen gitt dem i gave av TKF. Samtidig fikk Kunstforeningen sine nåværende lokaler, som gave fra Trondheim Kommune. Det er en gave med forpliktelser. Den gamle bispeboligen er et verneverdig bygg som TKF har ansvar for å vedlikeholde, forteller Grøttum. Trondhjems Kunstforening har begrensede midler. De får kroner årlig i støtte fra kommunen. Det er ifølge Grøttum langt lavere enn det andre kunst- og kulturinstitusjoner mottar. Utover dette har de inntekter fra medlemskontingent, kunstsalg og leieinntekter fra kafeen Ni muser. Den pressede økonomiske situasjonen gir foreningen flere begrensninger, men inngangsbillett til utstillingene er ikke en aktuell løsning, sier Grøttum. Positiv til konkurranse Et søk i telefonkatalogen gir omtrent 100 treff på gallerivirksomhet i Trondheim. Grøttum opplever likevel ikke at det er negativt med mange aktører innen gallerivirksomhet i Trondheim. Man gjør ofte flere galleribesøk når man er igang. Det blir naturlig å gå fra sted til sted for å få flere inntrykk, sier Grøttum. Hun forteller at TKF tidligere har opplevd positiv økning i besøkstallene når for eksempel TKM åpner nye utstillinger. Grøttum tror en større konkurrent for galleriene er oppfatningen om at man må kle og te seg på en bestemt måte når man er på galleri. Det er høy terskel for å gå på utstilling. Denne oppfatningen vil vi til livs. Man trenger verken å pynte seg eller å føle seg tvunget til å stå lenge og kontemplere ved hvert bilde. Tenker ungt Som del av kunstforeningens arbeid, er de i gang med prosjekter for å nå ut til unge. Vi arbeider allerede med barnehager og skoler slik at man fra tidlig alder kan lære å ta i bruk galleriene, sier Grøttum. Kunstrelaterte foredrag og møtekvelder er også på tegnebrettet. Vi ønsker å være et samlingspunkt for kulturstudenter, geografisk sett er vi jo et midtpunkt mellom de ulike utdanningstedene. Samtidig som vi er en arena der man naturlig kan møte andre kunstinteresserte, sier hun. UD Positive: Det ser lyst ut for norsk film, skal vi tro regissør Sara Johnsen og produsent Turid Øversveen Filmbransjen Tekst: FOTO: Ida Lyche idalych@underdusken.no Ida Kristine Holm Siden 2005 har norsk film hatt en positiv og stabil vekst. Opprettelsen av filmskolen i Lillehammer 1997 og en bevisst satsing for å styrke produksjonen siden 2000 er to av årsakene. Regissør Sara Johnsen forteller: Det er ikke til å stikke under stol at også mye ble gjort da Trond Giske var kulturminister. Det ga tro til bransjen. Johnsen er aktuell med «Uskyld» og var en del av det første kullet som gikk ut fra Filmskolen. Det lages også flere filmer nå enn det blir gjort før på grunn av Filmskolen, sier hun. Filmskolen Turid Øversveen, produsent og grunnlegger av produsentselskapet 4 1/2, kan fortelle at det er en mer selvsikker filmbransje i Norge i dag. Når en norsk film gjør det bra, smitter det, sier hun. Øversveen synes det er en katastrofe at Filmskolen ikke ble etablert før i Det kommer mange talenter ut av den og det bidrar enormt til bransjen med bedre kompetanse på alle nivåer. Avdelingsdirektør Stine Helgeland i NFI synes Filmskolen spesielt har bidratt til å knytte relasjoner mellom regissører og produsenter. Slike relasjoner har ført til kreative samarbeid i alle ledd, sier hun. Tøffere konkurranse Samtidig som teknologien har gjort det enklere å lage film, har det blitt vanskeligere å vinne i kampen om midler, forteller Øversveen. Før var det mulig å komme med bare et manuskript og en regissør. Nå må du helst ha markedsføringsideer og utkast til reklameplakater klare før du søker. Øversveen har vært i bransjen siden Hun forteller at man må prøve og feile på veien, og så lage noe fint innimellom. Det er også et poeng at når det lages såpass få norske filmer i forhold til utenlandske, er det veldig tydelig når noen ikke gjør det så bra, sier hun. Mannsdominert bransje Stine Helgeland fra NFI påpeker at filmindustrien fortsatt er mannsdominert. Det er en satsningsbransje, og man finner ofte flere menn i jobber der det er mer risiko. Helgeland forteller ar det var vanlig at det ble laget såkalte guttefilmer uten tilskudd fra NFI tidligere. Gründeryrker er i seg selv mer dominert av menn. NFI har et mål om 40 prosent kvinneandel i bransjen, men Helgeland innrømmer at de ikke er helt der ennå. Vi jobber med mentorordninger og et tett samarbeid mellom NFI og Filmskolen. Jeg tror damene kommer. Hver fjerde kinobillett Det politiske målet er at hver fjerde kinobillett skal være til norsk film. Helgeland mener det er oppnåelig, men er litt usikker på filmåret I år er det vi kaller et mellomår. På grunn av finanskrisen har mye nødvendig internasjonal finansiering falt bort. Derimot har jeg tro på de kommende filmene i år, jeg tror de kan trekke dette året opp, sier hun. UD Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? Om vi enes om et nytt utendørs konsertsted, hadde det gjort mye. Marinen er for liten og ikke minst sårbar for den slags produksjoner som det trønderske publikum nå går og drømmer om. Hva er din beste konsertopplevelse? Jeg har sett vanvittig mye gode band, men Pearl Jam og Faith No More på Kalvøya i 1993 er to av de beste. I tillegg til White Stripes og Queens of the Stone Age på Rockefeller i M83 i Montreal i 2011 var også helt magisk! Hva hører du på om dagen og hvorfor? Metz. Jeg så dem på College Music Journal i New York for noen uker siden. Det var en trio med helt sinnsykt energinivå, catchy og hardt. Jeg hører også på The Avett Brothers. De har flott flerstemt vokal og bruk av tradisjonelle folkinstrumenter som blant annet banjo. Har du noen alternative kulturopplevelser å anbefale? Simone Felice Brothers skal spille på Moskus 14.november, det nye utestedet startet opp av de som holdt til på Credo før. Det anbefales å sjekke ut! Den 7. desember spiller Tribute to Rock, som er en årlig begivenhet på Blæst. Her samles kremen av Trondheimsartistene til en fuktig helkveld. Av Ida Annie Lyche

24 42 43 K Kulturreportasje Raus revy Om du tror medisinstudentene bare sitter på skolebenken, må du tro om igjen. 150 involverte medisinstudenter utfordret fordommene forrige uke da de spilte sin selvproduserte revy «Uten filmtriks» til inntekt for Unicef. Komisk og uhøytidelig framstiller de tilværelsen som ferdigutdannet lege i et liv fylt av utroskap. Andre sketsjer viser hvordan de må leve opp til ryktet som helter i en hektisk hverdag. Sketsjer om luksustilværelsen til kommunalt ansatte, trønderværet og rollen til Kong Harald sprer latterbomber utover salen. Noen studenter roper med etter de har fått i seg noen halvliter med øl, mens andre er sjokkerte og lattermilde etter at studentene presenterer noen komisk drøye innslag med dans og sang om blant annet sperm og menstruasjon. Dette er ikke nok, roper en irritert mann på scenen mens han i hånden vrir en tilsynelatende blodig tampong som tilhører sin mannlige kollega. Sketsjen handler om ekstrem likestilling hvor en mann må dø for å opprettholde balansen mellom kvinner og menn. To timer i kreative medisinstudenters selskap går fort, og publikum virker blide og fornøyde når de etter endt forestilling vender nesen hjemover. Andre går smilende mot sentrum for å fortsette festen etter det humoristiske vorspielet. Arbeidet med forestillingene er basert på frivillighet og har utvilsomt tatt mye tid for de involverte. Skuespillerne Rikke Bendixen og Sandra Larssen synes likevel dette har vært vel anvendt tid. Det har vært kjekt å gjøre noe annet enn hva vi er vant til, sier Rikke, og Sandra nikker bekreftende. De tar det særdeles rolig med tanke på at de snart skal ha nok en forestilling, men så fort skolen nevnes, holder de hendene for ørene. Nei, ikke si det engang. Jeg får angstanfall bare av å tenke på det, sier Rikke. Hun tar en pause og puster inn. Realiteten kommer til å slå oss i trynet på mandag, fortsetter hun. Hysj! responderer Sandra. Men helt ærlig, jeg lover at det har vært verdt det, sier de nærmest i kor. UD REVY Tekst: FOTO: Line Brox broxline@underdusken.no Mads Oftedal Schwencke I et trangt lokale i Verkstedhallen gjør medisinstudentene seg klare til forestilling. Hælene til pynta skuespillere resonnerer i veggene idet de klikker mot gulvet. Med sminke i hendene står skuespillerne i kø for å komme seg fram til speilene. Har jeg fortalt at de ringte Securitas fra poliklinikken der vi øvde før, eller, sier en av skuespillerne som har fått påsminket noen ekstra rynker i pannen. De som jobbet der trodde romfolk hadde kommet seg inn, og ringte Securitas for å få dem fjernet, men så viste det seg jo at det bare var kostymene våre, sier han og latteren sprer seg. En noe stresset inspisient informerer kort at oppvarmingen er i gang og løper videre ut av lokalet. Hoppende og ivrige begynner de engasjerte medisinstudentene å lage lyder i ulike toneleier, for å forberede seg til kveldens første forestilling. Fullsatt og fengende Allerede en time før revystart, strømmer publikum til lokalene utenfor. For å komme seg inn til salen blir de ført gjennom en korridor dekorert med filmeffekter. Først må man igjennom klesskapet fra filmen Narnia, som fører publikum videre inn i filmens verden. Setene i salen fylles raskt opp av revyglade mennesker i alle aldre. En eldre kvinne slår hendene taktfast idet revyens band spiller opp med den gamle slageren «Fly me to the moon»: Åh, denne husker jeg, sier hun, og mimrer fra sine dager som student. Når klokken nærmer seg slaget seks, skifter bandet takt og spiller opp den velkjente kjenningsmelodien til filmselskapet Universal Studios. Bak sceneteppet kan man skimte hoppende, begeistrede skuespillere til de entrer scenen. Revyen er i gang. Selvironi og likestilling Han er så kjekk, så deilig! Jentene slynger seg om de to mennene som har vært på lavkarbodiett, idet skuespillere utkledd som smørpakker og pølser fyller scenekanten, mens de vrikker seg rundt og synger om dietten som dominerte tabloidoverskriftene tidligere i år. Narrativene preges av gode doser satire som usjenert spiller på selvironi.

25 44 K Kulturtegn 45 Med spillet som pensel og hjernen som lerret Spill har fått større innpass i samtidskulturen, men det strides fortsatt om hvilke spill som kan regnes som kunst. Spill Tekst: ILLUS: Ida Johanne Jønsberg idajons@underdusken.no Simen August Askeland Flower gir sterke visuelle inntrykk og får en til å tenke mer over de store spørsmålene, sier hun. Letizia Jaccheri ved Teknologisk institutt har prøvd Flower, et spill som utspiller seg i vakre 3D-landskaper. Spillet er kanskje noe av det nærmeste man kommer et rent kunstspill hvor det legges mest vekt på det visuelle. Slike kunstspill fokuserer ikke bare på bruk av gamle stilarter, men også på utvikling av nye. Jaccheri opplever at mange ikke ser forbindelsen mellom kunst og teknologi. Mange tenker seg kunst som et bilde i et galleri, og ikke som et resultat av datateknologi, men mye stamtidskunst baserer seg på teknologiske hjelpemidler, sier hun. Spillet Limbo skiller seg ut i en annen retning gjennom sin bruk av minimalistiske silhuetter i svarthvitt. Jaccheri mener prosessen bak spillet er en minst like viktig del av kunstbegrepet som det ferdige resultatet. Mange er ikke klar over arbeidet som ligger bak spillet Limbo. Det ble til i en konkurransesammenheng, og det har vært med på å sette sitt preg på uttrykket, selv om den som spiller spillet ikke er klar over det, sier hun. Spill på utstilling Kunstspill er en svært vid sjanger, hvor fokuset varierer mellom det visuelle og handling. De seneste årene har spillarenaen eksplodert, og hvem som helst kan lage spill. Mulighetene som skapes av nyere teknologi, utfordrer hvordan vi ser spill som fenomen. Det er vanskelig å trekke en klar grense for hva som er kunst, men mange av spillene har til felles at de gjerne fokuserer mer på det visuelle eller forsøker å formidle et dypere budskap, forklarer professor Letizia Jaccheri ved Teknologisk institutt ved NTNU. Spillet Owlboy fra D-pad Studios er et av spillene som har havnet på galleri. Vi fikk faktisk gjennomført en utstilling basert på spillet vårt i Bergen, sier programmerer Jo-Remi Madsen. Flørt med fortiden Jaccheri ser at studenter som utvikler spill, i større grad bruker et gammeldags design, gjerne med 70- og 80-talls grafikk og tilsvarende musikk. Dette er noe som også er tatt i bruk av D-pad Studios i spillet Owlboy, forteller programmerer Jo-Remi Madsen. Istedenfor å bruke den nyeste teknologien, har vi valgt å kjøre et uttrykk basert på eldre spill som bruker 80-talls pikselgrafikk og 2D. Madsen forteller at grafikken skal lages med eldre teknologi som tegneprogrammet Paint. Selv om nyere teknologi gir mange ulike muligheter, mener Madsen det er viktig at de gamle ikke blir glemt. Det ligger en verdi i å bruke en stil vi kjenner igjen fra vår egen barndom, sier han. Kan eksistere sammen Selv om vi har all verdens muligheter med ny teknologi, mener Madsen det gamle aldri vil gå av moten. Vår visuelt ansvarlige har alltid sammenlignet det vi gjør med forholdet mellom fotografiet og maleriet. Selv om vi har fotografier, så eksisterer det fortsatt malerier. Fotografiet kan ikke erstatte uttrykket i maleriet, sier Madsen. PR-ansvarlig Jørgen Svennevik Notland for Norwegian Game Adwards er enig med Madsen, men forteller at han vektlegger spillets handling framfor det visuelle. Ulike stilarter framkaller ulike uttrykk, grafikken i eldre spill blir ikke den samme i nyere 3D-spill, men jeg synes det viktigste kunstaspektet er måten spillet legger opp til at spilleren skal være interaktiv, sier Notland. UD