FRAMTIDENS BYGDER DEL 1. Et samarbeid mellom:

Transkript

1 FRAMTIDENS BYGDER DEL 1 Et samarbeid mellom:

2 FRAMTIDENS BYGDER DEL Dersom Norge skal nå sine målsettinger om kutt i klimagassutslippene må også bygdene blir mer klimasmarte. KLIMASMART Framtidens bygder er et nasjon og moderniseringsdepartemen lokale kompetansen innen bær verdiskaping for å skape attrak Regjeringen støtter opp om. Gjennom bolystsatsingen fikk en rekke nasjona og lokale utviklingsprosjekter støtte. Et av de nende prosjektene har vært Framtidens bygd viser at stedets utforming og hvordan det le for en bærekraftig livsstil har blitt viktigere n vurdere om et sted er attraktivt og aktuelt som sted. Interessen for å delta i prosjektet har der blant norske kommuner. Gjennom Framtidens bygder er det etablert e arbeid mellom norske distriktskommuner og går i bresjen når det gjelder bærekraftig stedsu er fokus på kunnskapsoverføring mellom kom de som er med som piloter, men også andre

3 Det er et sterkt behov for økt kunnskap, kapasitet og ressurser for å få etablert og gjennomført klimasmart bygdeutvikling Samarbeidspartnerne i Framtidens bygder: Fra venstre Alf Waage, Norske arkitekters landsforbund, Ingvild Kilen Rørholt, Zero og Aasmund Bunkholt, Trefokus. Foto: NAL BYGDA HAR K I de senere årene har det vært klimavennlige, mens småstede Det var i ferd med å feste seg e klimavennlig. Men om man leve kunne være vel så gode. Norske arkitekters landsforbund (NAL) samme og TreFokus tok derfor initiativ til å starte bygder i Framtidens bygder utvikler pil som skal bidra til å økt kunnskap og få fram på hvordan klimavennlig stedsutvikling kan gj mer attraktive. Programmet bistår kommunene med gjenn plan- og utviklingsprosesser og byggeprosjekte nå smarte klimaløsninger tilbys prosjekt rådgiving, verktøy for klimagassregnskap, virkning og kvalitetsoppfølging samt assista delse med arkitektkonkurranser. I tillegg bistå bygder med kommunikasjonsarbeid og utvik verk. Det blir lagt vekt på at kommunene metoder og kompetanse som både de, og andr kan ha glede av ut over prosjektperioden. Det er en målsetting å utvikle energieffektive b eller andre miljøvennlige materialer og ta i b fornybar energi og fossilfrie energiløsning utvikles mer konsentrerte bygdesentrum med plasser og et godt gang- og sykkelsystem sam til å benytte fossilfrie drivstoff. ALF WAAGE prosjektleder Framtidens bygder Norske arkitekters landsforbund INGVILD Zero

4 Jørn Cruickshank Husøy på Senja. Foto: Trond Sandnes, Folkebladet. STED OG STR PLANLEGGIN JØRN CRUICKSHANK Agderforskning/Universitetet i Agder Hva folk driver med i bygde-norge og hva dominerende kulturen og stedets identitet er fremst resultat av planlegging. Ingen planl tungindustrien skulle gjennomsyre Odda-kult Sykkylven skulle bli ei møbelbygd. De norske u vokst fram i et samspill mellom de naturlige fo stedet og markedets etterspørsel etter fisk, tankskip, stressless eller skiheiser. Likevel re den millionen mennesker som i dag bor i spred på mange måter «vinnerne», de bor på ste stabilt lokalt eller regionalt arbeidsmarked. Fo at antall inn byggere i spredtbygde strøk har s utover 2000-tallet og forventes å øke framove for avlive myten om at bygda er i ferd med å Dette handler mye om norsk distriktspolitik 1970-tallet har jobbet for å «bevare hovedtr setningsmønsteret». Men minst like viktig e evnen til å skape muligheter for å kunne bo og Slik forandret Odda seg fra en bonde- og tur industristed på begynnelsen av 1900-tallet, Lurøy nedgangen i kystfisket på 1960-tallet t eventyret Nova Sea. På samme måte ble ut

5 FRAMTIDENS BYGDER FLAKSTAD MOSJØEN NORDDAL HARESTUA RAKKESTAD IVELAND

6 FYLKE: Nordland Antall innbyggere i kommunen: ca Prosjektansvarlig: Kurt Atle Hansen, Flakstad kommune Les mer om Flakstad på framtidensbygder.no «I Flakstad vil vi at helårsturisme skal gå hånd i hånd med fiske og andre næringer. Vi har enorme ressurser i havet, lyset, naturen og menneskene» Kurt Atle Hansen Ramberg i Flakstad. Foto: Kurt Atle Hansen Ramberg i Flakstad. Foto: Kurt Atle Hansen Havnen i Fredvang i Flakstad. Foto: Kurt Atle Hansen FLAKSTAD FRAMTIDENS Fiskeværene har gjennom histo til kystfisket. Men rekruttering små fiskerikommunene daler f ved hornene og begynt å se på tilpasse seg et samfunn i endri næringsutvikling i lokalsamfun I FLAKSTAD har havet alltid satt premissene man lever og hvordan man bor. Lofoten er utover landets grenser for sitt kystfiske og si tradisjonsrike fiskevær. Men dette er i ferd Rekrutteringen til kystfisket er lav og mangel bomiljøer i tilknytning til havna gjør at fiske lenger yrer av liv slik de engang gjorde. Me andel av befolkningen som tidligere har av havet, er det ikke til å unngå at det lille sam lever nedgangen på kroppen. Men i Flakstad til ta grep. Omfattende grep som bryter med som har røtter helt tilbake til steinalderen. Og for at det kommer til å innebære en stor prosess og mange motforestillinger på veien Ved å transformere og utvikle fiskerihavne viktige motorer i en bærekraftig lokalsamfun har de skapt seg en ny fremtidsvisjon for Flak tidens fiskevær vil man kunne oppleve mil nyskapende fiskeri virksomhet i kombinasjon former, turisme og handel. Som eneste pilo del 1, fortsetter Flakstad med inn i Framtidens

7 FYLKE: Nordland Antall innbyggere i kommunen: ca Prosjektansvarlig: Wibeke Johansen, Vefsn kommune LES MER OM MOSJØEN PÅ framtidensbygder.no Mulighetsstudiet Mosjøen sentrum Illustrasjon: Atelier Oslo Mosjøen. Foto: Helgeland Arbeiderblad. MOSJØEN KJERNESENT Som en hjertestarter i revitalis er det gamle samvirkelaget utp en mer klimavennlig byutviklin reguleringsplan som vektlegge I MOSJØEN var en vitalisering av kvartalene et naturlig startpunkt. Utviklingsprosessen i gang med den åpne arkitektkonkurransen i Arkitektfirmaet Atelier Oslo vant ko med prosjektet «Mosjøen Et levedyktig sent grepene var å vende torget 90 grader. Dette gj gata, med det eldste trehusområdet nord for kan bli en naturlig del av det moderne sentru Med private planer om nybygging i ett kvart masjon av flere bygårder til et kvartalssenter o av Domusbygget, så kommunen en gylden a å sette klimavennlig byutvikling på agendaen I etterkant av vitaliseringsprosjektet har kom vedtatt en områderegulering for torget med gende kvartaler basert på noen av ideene fra sen. Miljøkravene som stilles her er på et nivå ofte i norske kommuner. Hele området ble vu ett med tanke på utvikling av bærekraftig mat energiløsninger. Det stilles krav om at alle n være på passivhusnivå og at tre skal benyttes materiale. Som et ledd i kommunens sykkelb det anlagt en sykkeltrasé gjennom området o mange nye sykkelparkeringer.

8 FYLKE: Møre og Romsdal Antall innbyggere i kommunen: ca Prosjektansvarlig: Magne Bergseth, Møre og Romsdal Arkitektforening Les mer om Norddal på framtidensbygder.no Bygda Norddal. Foto: NAL Den gamle prestegården. Foto: Ingvild Hansen Nystad Konkurranseutkastet Verdsarvbustaden Dalsbygda. Arkitekt: Tuvalu Arkitekter + ATSITE urban planning & landscape design. NORDDAL NEI TAKK TIL Innbyggerne i Norddal vil at ste liksom-by. De ønsker å bygge v de er en del av og det unike sam alltid har vært en forutsetning DA UNESCO i 2005 besluttet å innskrive de fjordlandskap på listen over verdens kultu arvsteder, var det blant annet med utgangspu naturen har formet livet på stedet. Og tilsvaren menneskene på sin side har tilpasset seg og lært seg å utnytte ressursene i pakt m Det var dette verdisettet som som var utga da Møre og Romsdal Arkitektforening, i sam lokale aktører, i 2012 gikk sammen om å utlyse konkurranse med tittelen Verdsarvbustaden. Prosjektet hadde som ambisjon å legge til utvikling som ikke innebar en urbanisering av i stedet tok utgangspunkt i stedets egenart. opp til en bærekraftig livsstil, skulle Verdsa representere et alternativ til livet i byen. I sted inn i en spiral av økt forbruk, skulle livet leve premisser i pakt med naturen. Av de 18 søk team ble valgt ut til å delta. Teamet Tuvalu AT-SITE og ART tok i vinnerprosjektet Verdsar utgangspunkt i en nytolkning av klyngetun der boligene formes og tilpasses landskap etter modulprinsipper og med tre som hove Boligprosjektet blir nå videreført som et under satsningen Grønn bygd. I mellomtiden

9 FYLKE: Aust-Agder Antall innbyggere i kommunen: ca Prosjektansvarlig: Egil Mølland, Iveland kommune Les mer om Iveland på framtidensbygder.no Birketveit i Iveland. Foto: Egil Mølland, Iveland kommune Ved å samle boliger, butikker og offentlige funksjoner på ett sted har innbyggerne i Iveland fått et nytt samlingspunkt. Konkurranseutkastet «Åkle», Ola Roald Arkitekter IVELAND LANDSBYKON På Iveland har man snudd kom begynt å se på hvordan man ka I den forbindelse har ideen om Kan bygdas tradisjoner og sted mer klimavennlig stedsutviklin åkleteppet; en bit av gangen. PÅ IVELAND, som i mange andre små norske har folk alltid bosatt seg der det var plass. O det vært nok av. Jordbruk og gruvedrift har gj ne formet stedets bosettingsmønster. Store av sjeldne mineraler og krystaller har gjort I som selve mineralkommunen. Med spredt og få samlende funksjoner, ble det utfordre i ambisjonen om en mer klimavennlig st i kommunen. For hva gjør man egentlig når a så stor at man må kjøre bil uansett hvilket ære I stedet for å fortsette tradisjonen med å bygg elig mark etter behov, tok kommunen en be å bryte med tidligere planleggingsstrategier fortetting av eksisterende bebyggelse. I 2008 ble det utlyst en arkitektkonkurranse s svar på hvordan det fremtidige kommunesent kunne se ut. Arkitektkontoret Ola Roald Ark med prosjektet «Åkle» hvor den bærende ide me og planlegge senteret etter et såkalt land med tre som hovedmateriale. Ved å samle bol og offentlige funksjoner på ett sted har i i Iveland fått et nytt samlingspunkt. Og mest av alt ved åpningen i september 2014 var st moderne kafé endelig en realitet.

10 ANTALL FYLKE: Oppland INNBYGGERE I KOMMUNEN: ca. Antall 1300 innbyggere i kommunen: 2100 PROSJEKTANSVARLIG: Prosjektansvarlig: Egil Vibeke Mølland, Buraas Iveland Dyrnes, kommune Regionrådet for Hadeland Les mer om Iveland på Les mer om Harestua på framtidensbygder.no Harestua sett fra luften. Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Togstasjonen på Harestua. Foto: Regionrådet for Hadeland HARESTUA FRA SAG TIL S På Harestua skal en tidligere s til et bærekraftig sentrum med EN KORT TOGTUR utenfor Oslo er en ny byde å reise seg. Med nærhet til skogen har sagb vært Harestuas viktigste næring. Midt i den e boligbebyggelsen, på det som engang va sag- og høvleriet, er det nå planer om å b sentrum. På tomta er allerede den nye t bygget. Med tanke på at nesten halvparten bor her pendler inn til Oslo daglig, er dette start for etableringen av et nytt sentrum. D rette for en funksjonsmiks av næringsbygg, bygg og boliger. Lunner Almenning har lange tradisjoner som s i kommunen. Som grunneier i området har de sjoner om at Sagtomta skal være et hakk fo kommer til klimavennlig sentrumsutvikling i I tett samarbeid med Lunner kommune har d en stedsveileder for området med miljøamb blant annet innebefatter passivhusstandard bygg. Og mye tre. Naturligvis. Slik det må bl skogeier tar rollen som utbygger med sikte på ny, fremtidsrettet bydel hvor miljøambisjone bærebjelken i prosjektet.

11 FYLKE: Østfold Antall innbyggere i kommunen: ca Prosjektansvarlig: Bernt-Henrik Hansen, Rakkestad kommune Les mer om Rakkestad på framtidensbygder.no Rakkestad sentrum. Foto: Rakkestad kommune «Et langsiktig mål er å bruke kloakkenergi for å produsere sjømat i byene» Trond Storebakken Kornåker i Rakkestad. Foto: Rakkestad kommune Varmesentral på Rudskogen som bruker halm som brensel. Foto: Jan Tore Gjøby, Enmira RAKKESTAD ENERGIBYGD For å slå to fluer i ett smekk, h framtidens krav om klimavenn og næringsutvikling med en bæ en viktig ressurs. I RAKKESTAD tenkes det så det knaker om dag På klima. På landbasert fiskeoppdrett. Hvo av Østfolds største landbrukskommuner u naturressurser i møtet med klimautfordringene skape nye arbeidsplasser og en attraktiv ste Svaret er så enkelt som det er overrasken lokale landbruket bli fremtidens energileve å utnytte restavfall fra landbruket i form a Rakkestad utviklet en varmesentral basert bio energi som blant annet skal forsyne den med varme. Etter hvert skal hele sentrum va fornybar energi. Når eget behov er dekket, ha ambisjoner om å bli energileverandør utove grensen. Men det stopper ikke med halm. Gjennom «Energibygda» har kommunen også tatt initi blere alternative energiløsninger og spre e rundt allerede igangsatte tiltak. Det være se av fjernvarmenett for sentrumsområdet, u solenergi og vindkraft til strømproduksjon ell av ladestasjoner for elbil. I tillegg har komm fokus på bruk av tre i alle nye byggeprosjekt skuddet på stammen er utbygging av et forsk i samarbeid med Norges miljø- og biovit universitet (NMBU) for landbasert fiskeoppd

12 NYE PILOTER FLAKSTAD BREKSTAD FOSNAVÅG KVITESEID ENGESLAND FRAMTIDENS BYGDER DEL 2 Del 2 ble startet opp i januar 2014 og varer ut Fire nye piloter er tatt opp i programmet: Kystbyen Brekstad, Bærekraftig ny bydel i Fosnavåg, Kviteseidbyen og Engeslandtunet. I tillegg blir Flakstad med videre fra del 1. Følg med på framtidensbygder.no FLAKSTAD, FLAKSTAD KOMMUNE Neste fase i utviklingen og gjennomføringen av prosjektet Framtidens fiskevær. Foto: Herøy kommune BÆREKRAFTIG NY BYDEL I FOSNAVÅG, HERØY KOMMUNE Ny klimavennlig bydel i tilknytning til sentrums kjernen. ENGESLANDTUNET, BIRKENES KOMMUNE Dugnadsbasert revitalisering av sentrum med sikte på lokal næringsutvikling og stedegen, fremtidsrettet arkitektur. Illustrasjon: Dyrvik arkitekter/atsite/architectopia.

13 PILOTPROSJEKTER DEL 1 FLAKSTAD Flakstad kommune Prosjektansvarlig: Kurt Atle Hansen, Flakstad kommune Telefon: Epost: Kurt.Atle.Hansen@flakstad.kommune.no MOSJØEN Vefsn kommune Prosjektansvarlig: Wibeke Johansen, Vefsn kommune Telefon: Epost: wibeke.johansen@vefsn.kommune.no NORDDAL Norddal kommune Prosjektansvarlig: Magne Bergseth Møre og Romsdal Arkitektforening Telefon: Epost: magne@arkibe.no IVELAND Iveland kommune Prosjektansvarlig: Egil Mølland, Iveland kommune Telefon: Epost: egil.molland@iveland.kommune.no HARESTUA Lunner kommune Prosjektansvarlig: Vibeke Buraas Dyrnes, Regionrådet for Hadeland Telefon: Epost: vibeke.buraas.dyrnes@gran.kommune.no RAKKESTAD Rakkestad kommune Prosjektansvarlig: Bernt-Henrik Hansen, Rakkestad kommune Telefon: Epost: bernt-henrik.hansen@rakkestad.kommune.no PILOTPROSJEKTER DEL 2 FLAKSTAD Flakstad kommune Prosjektansvarlig: Kurt Atle Hansen, Flakstad kommune Telefon: Epost: Kurt.Atle.Hansen@flakstad.kommune.no BREKSTAD Ørland kommune Prosjektansvarlig: Heidi Fossland, Ørland kommune Telefon: Epost: Heidi.Fossland@orland.kommune.no FOSNAVÅG Herøy kommune Prosjektansvarlig: Jarl Martin Møller, Herøy kommune Telefon: Epost: jarl.martin.moller@heroy.kommune.no KVITESEID Kviteseid kommune Prosjektansvarlig: Elisabeth Lid, Kviteseid kommune Telefon: Epost: elisabeth.lid@kviteseid.kommune.no ENGESLAND Birkenes kommune Prosjektansvarlig: Trond Eirik Jaabæk, prosjektleder for Engeslandstunet Telefon: Epost: tejaabaek@gmail.com KONTAKT FRAMTIDENS BYGDER Dersom du har spørsmål kan du kontakte de enkelte bygdene eller en av samarbeidspartn i Framtidens bygders prosjektgruppe.

14 ZERO Zero Emission Resource Organisation (ZERO), er en uavhengig, non-profit miljøstiftelse, som utelukkende jobber for å utvikle og fremme nullutslippsløsninger i kampen mot klimaendringene. Vår tilnærming er vitenskapelig fundert og vi etterstreber konstruktive løsninger som fremmer dialog mellom alle parter. Ingen kan lengre se bort fra utfordringen klimagassutslipp og klimaendringer representerer. Enten man jobber innen finans, industri, privat næringsliv, offentlig sektor, forskning, eller er folkevalgt vil svært mange av oss måtte fatte beslutninger for å redusere klimagassutslipp i løpet av de nærmeste årene. Dette gir store utfordringer, og enorme muligheter. Derfor er ZERO med i framtidens bygder. For å inspirere til og gi faglig kunnskap om smarte klimaløsninger i framtidens bygder, med hovedvekt på energi og transport. zero.no TREFOKUS Trefokus er et nasjonalt informasjonsselskap. Vi skal dekke behovet for god og riktig treinformasjon både hos profesjonelle aktører innen bygg og planlegging og hos forbrukere. Hos oss skal du få faktakunnskap, gode brukseksempler, veiledning og nøytral produktinformasjon. Vi selger ingen produkter. Trefokus eies av skogbruk og treindustri i Norge. Vi er nett verksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner. Vi jobber for å øke bruken av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt og riktig alternativ. trefokus.no NORSKE ARKITEKTERS LANDSFORBUND Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagidee medlemsorganisasjon for over 4000 arkitekter i Norge Vi arbeider for å fremme god arkitektur og stedsutvikling og utvikler forbildeprosjekter innen miljø og bærekraft me våre samarbeidspartnere. Vårt mål er å øke miljøkompe tansen og tverrfagligheten blant arkitekter, planlegger og øvrige aktører i byggesektoren. arkitektur.no

15 framtidensbygder.no Støttet av: